slenskt textasafn

Stofnun rna Magnssonar slenskum frum

Tilvitnun efni Textasafns
207 or fundin textum 1-41 af 41

Raa essari su eftir:  Ormynd   Undanfarandi ori   Eftirfarandi ori   Textaskr (sjlfgefi)
art manna fyrir. eir hfu fram ml sn og stefna Oddi til  alingis  fyrir a er hann hafi lti bera f  dm a lgum. Verur ar ekki f (band)
Belgskakadrpa. rur lt  haf snemma sumars og kom t um  alingi   Gufrs. Hann rei egar til ings og var mnnum dtt um a v a h (bjarnar)
 eftir til Bjarnar vi sex tigu manna og stefndi honum til  alingis  um nreising og vsu. Enn rddu a vinir eirra a eir mundu heima s (bjarnar)
 eir mundu heima sttast heldur en fra svo ljtt ml til  alingis . Bjrn vill a eigi og koma til ings og sttust ar  mli og hlaut  (bjarnar)
? Mig minnir a hann lsti til fjr  hendur yur  sumar   alingi  og mun svo tla a gera  hendur yur stelaf a r finni eigi fyrr en (bjarnar)
g hugist n vera mundu sakslli. Bjrn svarar fyrir eim   alingi  og kva r n me rttu ganga og satt mla og kvast eigi vilja synja  (bjarnar)
n vi mlinu af Arngeiri karli og ba eir a um vori til  alingis , orsteinn og sgrmur og vinir Bjarnar. En er sgrmur fr  brott um  (bjarnar)
sagt me stuttum orum og skjtu mli,  var hn  enn ei  alingis  dau. Lt  greifinn kasta henni  myrkvastofu. En um nttina hafi h (dorot)
fr Helgi Droplaugarson  Geirlfseyri og stefndi ri til  alingis , kallai hann leynt hafa saunum jflaunum og stoli nytinni. San f (droplaug)
il ings skggangssk eirri. Helgi Droplaugarson hafi til  alingis  bi legorsskina. N fara hvortveggi ml til alingis og til dms. S (droplaug)
til alingis bi legorsskina. N fara hvortveggi ml til  alingis  og til dms. San bau Helgi sbjarnarson til varna.  gekk Helgi Dro (droplaug)
 Helga og Droplaugu um fjrr vi Hallstein og bj ml til  alingis . Ml Helga Droplaugarsonar uru vinsl og vildu engvir honum veita nem (droplaug)
Geitisson og Ketill irandason. En er menn fru heiman til  alingis   tk Droplaug vru  er au Hallsteinn hfu tt og fr til skips   (droplaug)
hann var ungur, og var maur nmgjarn. a var eitt sumar   alingi , a Einar gekk til bar Egils Skalla-Grmssonar, og tkust eir a oru (egils)
eldast mjg. a var eitthvert sumar, er orsteinn rei til  alingis , en Egill sat  heima; en ur orsteinn fri heiman, stilltu au sge (egils)
ir menn voru skrir  slandi og kristni var  lg tekin   alingi  og flutti Snorri goi mest vi Vestfiringa a vi kristni vri teki. O (eyrbygg)
l ntti orsteinn Gslason fyrir Snorra goa um sumari   alingi . a sama haust rei Snorri goi suur til Borgarfjarar og tk af lfi  (eyrbygg)
llum sttmlum v a hann vildi eigi a essi ml kmu til  alingis  v a  var eigi sst enn  vg orsteins Gslasonar. ttist hann  (eyrbygg)
 orsteins Gslasonar. ttist hann  rnu eiga a svara   alingi  a eigi vri essi ml a kra. Um essi tindi ll saman, vg orstein (eyrbygg)
snessingi sem hann hafi anga til boi. En um sumari   alingi  var sst  vg orsteins Gslasonar og Gunnars sonar hans. Rust  til (eyrbygg)
a Gnpi a sem eftir var vetrarins. Og um sumari eftir   alingi  er tala um ml eirra og tti mnnum ekki ann veg mega fram fara a  (finnboga)
ils draum sinn. "Eg ttist vera," sagi hann, " slandi   alingi  og tti mr sem vi sgrmur toguum eina hnk og allur lur horfi   (floam)
i norrnn maur s er Inglfur ht. Skipi var mjg bi a  alingi  en eim gaf eigi veur  brott.  er menn voru rinir r hrai til in (fostb)
 eins. Segja menn og a orgsl hafi svo sagt a Lgbergi   alingi  er hann var spurur a veturtaksmnnum snum hvort eir mundu eigi rskv (fostb)
g voru lg til Kjalarnessings v a  var enn eigi sett  alingi . San voru mlin lagin  ger og komu miklar btur fyrir vgin en orbj (grettir)
 San var komi  me eim grium og lgu eir mlin til  alingis . Veittu eir Kaldbeklingum roddur goi og Mifjarar-Skeggi og margir (grettir)
r hann til og nefndi votta a benjum og stefndi mlinu til  alingis  v a eim sndist  lg er mli hafi til bori  rum fjrungi.  (grettir)
rigerur dttir rar fr Hfa. eir fjlmenntu mjg til  alingis  og hldu mlum fram me miklu kappi. Riu eir smundur og orvaldur no (grettir)
urinn. orgils frtti a eir orsteinn fjlmenntu mjg til  alingis  og stu  Ljrskgum. v frestai hann heiman a ra a hann vildi a (grettir)
ngs hvert sumar. Hann tti hesta ga. a var eitt sumar   alingi  a rhallur gekk til bar Skafta lgmanns roddssonar. Skafti var man (grettir)
s Gumundarsonar og var eirra son Eyjlfur er veginn var   alingi . Hann var fair Orms kapilns orlks biskups. Grettir rei norur til V (grettir)
sem  segir," segir Skafti. Skildu eir svo tali.  essu  alingi  kri roddur drpustfur um vg orbjarnar xnamegins v a hann haf (grettir)
r reikna  var a viku munur er Grettir var sekur ger   alingi  en hitt var egar eftir ingi. Skafti mlti: "a grunai mig a yur  (grettir)
um taka en  mtti hann varla einn saman vera. 57. kafli   alingi  frtti rir r Gari drp ris rauskeggs. ttist hann n sj a eigi (grettir)
 a sem ekki kemur vi essa sgu. 77. kafli etta sumar   alingi  tluu frndur Grettis mart um sekt hans og tti sumum sem hann hefi  (grettir)
g gildur." Illugi svarar: "Svo fremi veistu a sem ti er  alingi   sumar hverjir tlgir vera. En ei muntu n kerling fstra n dma e (grettir)
ir sagi a skjtur vri vegur me eim a eir skyldu ba  alingis  og hafa a er lgmanni sndist rttast. Skildu eir me v a ar st (grettir)
i me sr hfu Grettis v a hann tlai a hafa a til  alingis . Rei hann n heim og tti unglega  horfast v a flestir allir hf (grettir)
 a mlum me frndum Grettis. 84. kafli N riu menn til  alingis  og uru frri liveislumenn nguls en hann tlai v a mli mltist  (grettir)
i Halldr hvort eir skyldu hafa hfu Grettis me sr til  alingis . ngull lst a tla a hafa. "a er rlegt," segir Halldr, "v a (grettir)
g grafa niur  sandfu eina. Er a kllu Grettisfa.   alingi  var fjlmennt og bar ngull fram ml sn og hrsai mjg verkum snum a (grettir)
 var hann heima ann vetur me fur snum. Og um sumari   alingi  fundust eir frndur, Skafti lgmaur og Skld-Hrafn.  mlti Hrafn: " (gunnl)
 ba Helgu. Ei kom Gunnlaugur t a sumri. Og anna sumar   alingi  fluttu eir Skafti bnori kaflega, kvu  orstein lausan allra ml (gunnl)
r Helgu hinnar vnu a veturnttum og var eg hj  sumar   alingi  er a rst." Gunnlaugur svarar ngu.  var vafiur fturinn og  lii (gunnl)
nga a  skalt n heyra.  baust mr hmgngu  sumar   alingi  og tti r s ekki reynd vera. N vil eg r bja a vi frum bir (gunnl)
aut sra srgammr enn  ramma. Og um sumari anna eftir   alingi  mlti Illugi svarti til nundar a Lgbergi: "Hverju viltu bta mr son  (gunnl)
l til fjr ris og hugist svo a,  a algjafta vri til  alingis , a  mundi af ganga fimm stakkar. Og eftir etta ganga eir inn. Blun (haensna)
ur fengur mun af ganga  a f nu llu s inni gefi til  alingis  og vil eg a kaupa." rir svarar: "Hva skal eg  hafa annan vetur e (haensna)
 Blund-Ketil v a einn tma er vi Tungu-Oddur deildum   alingi  um rlsgjld er dmdust  hendur honum og fr eg a heimta  forasillu (haensna)
ninn og mlti: "ess strengi eg heit," sagi hann, "a ur  alingi  er ti  sumar skal eg hafa fullsekta Arngrm goa ea sjlfdmi ella." (haensna)
fram og mlti: "ess strengi eg heit," sagi hann, "a ur  alingi  er ti  sumar skal eg hafa stt til tlegar orvald Oddsson ea hafa s (haensna)
 af Oddi en rr uru mjg srir. rur snr n mlinu til  alingis . eir ra n heim vestur og ykir mnnum mjg hallast hafa metor vest (haensna)
r  haf og kom skipi snu  Skagafjr  Kolbeinsrs eftir  alingi . Bru eir ar farm af skipinu og settu upp. San fkk Hallfreur mann  (hallfr2)
jrgu og um heimanfylgju Signjar. Hann stefndi mlunum til  alingis  og rei heim san og var n ftt fjlrara en um ml eirra Grmkels  (hardar)
heiman til Breiablstaar stefnufr og stefndi mlunum til  alingis , fr heim san. En er Hrur spuri etta sendi hann Helga suur til I (hardar)
kt sna kva hann vsu: Gera r geymir strra gullhringa   alingi  sa enn a vsu elds fgi tlgan um hyski heiar orska og, hjrrunna,  (hardar)
r heitir n Svnasandur, fru san t  Hlm. 30. kafli Um  alingi  um sumari fru eir Hlmverjar inn til Dgurarness. eir fru Sldaman (hardar)
l ntti orsteinn Gslason fyrir Snorra goa um sumari   alingi  segir Eyrbyggja saga, cap. 38). Hrjta  margar vsur r flokki Borgfir (heidarv)
r hann fr vi so bi og fer vestur lei sna. N lur a  alingi . Strimaur einn var um veturinn  Reyarfiri  Austfjrum. Nafn hans  (heidarv)
tu nlega  hverju hsi. Enginn vegur gengur  etta ml   alingi . N vita menn glggt hva r Gesti er ori fyrst  br. Var v ei sa (heidarv)
ki innan hras. Lur n veturinn eftirkomandi og fram a  alingi  og ba eir til eftirmlin Borgfiringar og voru eigi eir aldaua (segi (heidarv)
agan) er fylgdu a eim mlum. Eru n essi ml uppi hf   alingi  (1013, en eftir Eyrbyggja sgu 1009). Voru a margir er tja vildu Klep (heidarv)
kjamti  Vidal. Hann var fstri Bara. N lur fram a  alingi  sumari eftir. Um lei Bari rur  ing (1016) finnur hann rarin fs (heidarv)
an) rur hnum a bija Hrek bta fyrir sonu sna  nsta  alingi  og  hann fi engar btur megi hann eigi lta sr leiast ef hann vilji (heidarv)
r Eyjafiri. Konan var  tt vi Kleppjrn. Maurinn var   alingi  og var hnum konan fstnu. Skyldi brullaupi standa um hausti hlfum m (heidarv)
ga silfurs vegna og hvtur  skor. En er silfri kom fram   alingi   ru menn a af a f smia til og skra silfri. San var ger af f (heimskringla)
r eirra Gissurar og Hjalta a eir komu til slands fyrir  alingi  og fru til ings og  v ingi var kristni  lg tekin  slandi og a (heimskringla)
ylgja honum allir svo a varla ora ofureflismenn a koma   alingi  eirra ef eigi lofa bndur og lgmaur. En ar allt er lgin skilur   (heimskringla)
l slands kirkjuvi og var s kirkja ger  ingvelli ar er  alingi  er. Hann sendi me klukku mikla  er enn er ar. a var  eftir er s (heimskringla)
grum til ess er hann tk Eyrar  slandi og fr egar til  alingis  og kom ar er menn voru a Lgbergi, gekk egar til Lgbergs. En er men (heimskringla)
 er hinn helgi lafur konungur sendi vi til, er sett var   alingi . vlk minni hafa menn hinga Haralds konungs og mrg nnur  strgjfu (heimskringla)
i.  nsta sumri geri orgrmur Hrafn sekan skgarmann   alingi . Kaupskip var bi  Hrtafiri til hafs, er etta gerist, er ttu norr (hrafn_g)
hr  heimi." Hrafn fr t um sumari og kom til slands um  alingi . Var  egar fr fram skna hans. San fr hann utan og mir hans. G (hrafn_g)
au er san voru kllu lfljtslg. En er hann kom t var  alingi  sett og hfu allir menn san ein lg hr fyrir landi. En lg au voru  (hredu)
, a me essum orum og ingmrkum helguu langfegar hans  alingi  alla vi. Gunnar ht son Laga-lfljts. Hann tti ru dttur Helga hins (hredu)
 ll til meferar Skeggja  Mifjr og fru ml essi til  alingis  og uru Austmennirnir allir sekir um hrossastuld. En Hrmundur og synir (hromund)
stbrir hans, s er kannai sland allt a ri hans ur  alingi  vri tt. En honum fkk hver maur pening til  landi hr en hann gaf f (islendingabok)
ening til  landi hr en hann gaf f a san til hofa. 3.  Alingi  var sett a ri lfljts og allra landsmanna ar er n er, en ur var  (islendingabok)
Land a var san allsherjarf en a lgu landsmenn til  alingis  neyslu. Af v er ar almenning a via til alingis  skgum og  hei (islendingabok)
nn til alingis neyslu. Af v er ar almenning a via til  alingis   skgum og  heium hagi til hrossahafnar. a sagi lfhinn oss. Sv (islendingabok)
s  Dlum r lii rar gellis. En san fru sakarnar til  alingis  og brust eir ar  enn.  fllu menn r lii Odds enda var sekur  (islendingabok)
lt hi nsta sumar ur  lgum a menn skyldu svo koma til  alingis  er tu vikur vru af sumri en anga til komu viku fyrr. En eir fru  (islendingabok)
ku fyrr. En eir fru egar inn til meginlands og san til  alingis  og gtu a Hjalta a hann var eftir  Laugardali me tlfta mann af v (islendingabok)
ann hafi ur sekur ori fjrbaugsmaur hi nsta sumar   alingi  of gog. En a var til ess haft a hann kva a Lgbergi kviling en (islendingabok)
 var Gissur biskup ingfr af stt.  sendi hann or til  alingis  vinum snum og hfingjum a bija skyldi orlk Runlfsson orleiksson (islendingabok)
nn sr sta banna. ar skyldi smml skja og au ein til  alingis  leggja er ar yru eigi stt ea strst vru. au orgrmur og Arnds g (kjalnes)
a skrautlegust. Mr bjst heiman me mta drengi r a ra  alingis  til, en vandlega vildi mean skora gulls honum skyrtu sauma. t gekk (kotludraumur)
rra son var orsteinn, er ing lt setja  Kjalarnesi, ur  alingi  var sett. Son orsteins var orkell mni lgsgumaur, er einn heiinna  (landnama)
 eir Helga, og stefndi Mifjarar-Skeggi eim um stuld til  alingis . En eir Hrmundur skyldu gta hras og hfu virki gott  Brekku. Aus (landnama)
Gumundarsonar, og var eirra son Eyjlfur, er veginn var   alingi , fair Orms, kapalns orlks byskups. Annar son Auunar skkuls var Eys (landnama)
orvalds  si. aan hafi Hjalti mgur hans reiskjta til  alingis  og eir tlf,  er hann var t kominn me kristni, en engi treystist a (landnama)
er barist vi Sigur, son Ljts lngubaks,  xarrhlma   alingi . Um a orti Helgi etta: Band's  hgri hendi, hlautk sr af T bru, l (landnama)
gur maur og engi hetja. Hann ba Gurnar svfursdttur   alingi   er hn var fimmtn vetra gmul. v mli var eigi fjarri teki en   (laxdal)
lkynngi og lt vara skggang. Hann stefndi skum eim til  alingis  og fr til skips eftir a.  komu eir Hallbjrn og Stgandi heim er  (laxdal)
Eyjlfs hins halta. eirra son var Eyjlfur er veginn var   alingi . Annar son sgeirs ht orvaldur. Hans dttir var Dalla er tti sleifur (laxdal)
ga ar stefnur og tal vi frndur sna. San fara eir til  alingis  og tldu tr fyrir mnnum, bi langt erindi og snjallt, og tku  all (laxdal)
n ar. 83. kafli - Viurtal Gumundar og Bolla Um sumari   alingi  fundust eir Bolli og Gumundur hinn rki og tluu margt.  mlti Gum (laxdal)
 n sem tekst til vi  sem um er a eiga ef eir koma til  alingis . ar munu eir fram koma  a eigi komi eir hr fram ea hafi eigi ti (ljosvetn)
i hfir a. Leitum heldur um sttir. En ef etta kemur til  alingis  munu eigur yrar upp ganga hr til. Megi r  eigi haldast  rum k (ljosvetn)
nn svarai Bjarna Brodd-Helgasyni frnda mnum um sumari   alingi ." orsteinn kvast sj a vrn var  mlinu "en  mun  ykja me kapp (ljosvetn)
tefndi Gumundi um rangan mlatilbna og stefndu bir til  alingis  um sumari. Fjlmenntu eir  mjg hvorirtveggju. Var ar Bjarni Brodd (ljosvetn)
ann eiga vera sekjan fjrbaugsmann og stefndi v mli til  alingis . rir svarar: "Eigi kanntu n hfi nu um ganginn." Gumundur kva  (ljosvetn)
venja eirra brra, Gumundar og Einars,  er eir voru   alingi  a eir gengu til ta bir saman og stu sunnan undir kirkju. St flo (ljosvetn)
l Laugalands og r sr hj. Rei hann eftir um sumari til  alingis . Og svo var hann  Vlaingi og hldu eir Einar saman flokkum snum.  (ljosvetn)
irur fturinn svo a hann gekk haltur. Og er menn riu til  alingis   bau hann engar sttir. En svo var honum fturinn stirur a hann m (ljosvetn)
 2. kafli a var einu hverju sinni a eir brur riu til  alingis , Hskuldur og Hrtur. ar var fjlmenni miki.  rddi Hskuldur vi H (njala)
rai engu.  mlti hann vi hana: "Til hvers reist  til  alingis  ef  vilt eigi svara mr ea segja mr trna inn ea ykir r eigi  (njala)
 fjrreium snum og lsti yfir v a hann mundi eigi til  alingis  ra. Unnur talai ftt um. Hrtur fr  er hann var til ess binn. 7 (njala)
vi engan mann um sitt ml. Anna sumar eftir rei hann til  alingis  og Hskuldur brir hans me honum og fjlmenntu mjg. En er hann kom  (njala)
i honum a vel hafi duga ri. 24. kafli Gunnar rei til  alingis . eir Hrtur og Hskuldur riu og til ings og fjlmenntu mjg. Gunnar  (njala)
komu t snemma sumars og tku Arnarbliss og var a fyrir  alingi . Rei Gunnar egar heim fr skipi en fkk menn til a ryja skipi og f (njala)
 la stundir ar til er stefnudagar komu hinir sustu til  alingis . Otkell kvaddi brur sna og Skammkel a ra til Hlarenda stefnufr (njala)
ars mikill, kva eim a illa duga mundu. Ra menn n til  alingis  a vanda. Eru n hvorirtveggju  ingi. Njll kvaddi sr hljs og spyr (njala)
orr og vildi engi selja sitt goor. Lur n sumari til  Alingis . etta sumar voru ingdeildir miklar. Geri  margur sem vant var a f (njala)
ltils tti a koma er engi kmi snu mli fram  a til  alingis  vri stefnt "og viljum vr heldur," segja eir, "heimta vort ml me od (njala)
a er tla fyrir a tra essi skuli vi gangast  mun   alingi  vi gangast og munu ar  vera allir hfingjar r hverju hrai." "Flu (njala)
hans og Kra. San kvaddi hann heiman vettvangsba nu til  alingis . Eftir a rei hann heim. Hann fann nr aldrei Njlssonu en  var sty (njala)
mur skrauti son orkels hins fagra. Flosi ba hann ra til  alingis  me sr en hann jtai ferinni og mlti til Flosa: "Oftar hefir  gla (njala)
nn sem  gerir vi inn fur. Hefir  og ltt rii til  alingis  ea starfa  ingdeildum og mun r kringra a hafa ljsverk a bi  (njala)
nn hvti og Hjalti Skeggjason varveiti f etta til annars  alingis . Segir mr svo hugur um a eigi muni langt la ur til muni urfa a  (njala)
num og a a eg mun veita honum slkt er eg m og ra til  alingis  me honum. Mun hann og vita a a vr brur erum ailar um eftirmli (njala)
 spuri hvert hann skyldi fara. Hann kvast fara skyldu til  alingis . "Hva skalt  ar gera?" sagi eg. Hann svarai: "Fyrst skal eg ryja (njala)
 morguninn vakti Flosi til vi Srla a hann mundi ra til  Alingis  me honum og bau honum f til. "Eigi veit eg a," segir Srli, "mean (njala)
" eir tluu ar margt um. La n stundir allt framan til  alingis . rhallur sgrmsson tk ftarmein svo miki a fturinn fyrir ofan k (njala)
svarar: "a var vandi minn herra a eg fr hvert sumar til  alingis   voru landi og nam eg svo sguna er Halldr Snorrason sagi." Konungur (sogufr)
im fyrir huga fyrir vg Hneitis. orgils br ml etta til  alingis . Haflii br og ml til  hendur lafi Hildissyni. Hann var  me org (sturl)
aflii a votta a eigi s hri huli og br etta ml til  alingis  ef nokku skortir ur  fulla sekt Ketils. orgils br og ml til um v (sturl)
me eim Sturlu og Einari. Of vori eftir voru ml bin til  alingis  og riu hvorirtveggju til alingis og hldu fram mlunum og var enn sem (sturl)
 eftir voru ml bin til alingis og riu hvorirtveggju til  alingis  og hldu fram mlunum og var enn sem fyrr a vinir eirra gengu  milli (sturl)
 vi mli eftir Tanna og stti orgeir til sektar fullrar   alingi  og sndist Sturlu eigi a verja a ml og var orgeir sekur skgarmau (sturl)
sndur  slku mikill smi. Og of sumari er menn komu til  alingis   var a sttur Jn Loftsson essum mlum. Hann var allmikill vin eir (sturl)
r hfingja a auka eigi vandri  hrainu og lta ba  alingis  og fru hvorirtveggju til ings of sumari |s93 og voru ttar stefnur a (sturl)
 riu menn brott af eim fundi og fru mlin of sumari til  alingis . Lt Pll  sanna misdaua eirra ris og orlaugar  inginu a lgu (sturl)
ar var kalla grjtflaugarsumar.  var barist  lgrttu   alingi  og var mart manna srt. ar fll Halldr prestur Snorrason og ar var  (sturl)
ur hennar. nnur misseri eftir var veginn Helgi Skaftason   alingi  fyrir a er hann brenndi kaupskip fyrir Pli austmanni er kallaur var  (sturl)
ttugu vetur. |k91|s117 etta sumar fr Gumundur Arason til  alingis  og aan suur  Nes, til Magnss mundasonar og orfinns er san var  (sturl)
rur til Eyjafjarar a heimboum og um Flatey og noran a  alingi  og rei til ings. Og af ingi buu honum heim margir Sunnlendingar og A (sturl)
 vi Reykjamenn en verkar Finns og Hmundar voru bnir til  alingis . Hgni prestur hinn augi bj  B. Hann var tengdamaur Lundarmanna og (sturl)
ttu frndur Ketils hann a mlum og bj hann ml essi til  alingis . Var um essi ml alltrtt v a mnnum tti a hin mesta njung e (sturl)
 ba v a honum var fi handsala. Biskup var heima um  alingi  en eir Kolbeinn og Sigurur skja ingi og samneyta menn |s217 eim en (sturl)
enn sna. eir deildu og um hvalml nokkur og fru a til  alingis  og var hvortveggi hinn mesti fulltingsmaur sns mls. tti a  sann (sturl)
afelli og var illa me eim rarni. rur lt ba ml til  alingis  og uru eir bir sekir orbergur og Gumundur. Sveinbjrn vann ei a (sturl)
 skgarmaur. Eftir etta fjlmenntu mjg hvorirtveggju til  alingis . Snorri lt gera b  upp fr Lgbergi er hann kallai |s254 Grlu. S (sturl)
vatssyni allungt og sat heima um ingi. Lei svo fram til  alingis . |s301 Snorri rei til ings eftir vanda snum me fjlmenni. rur kv (sturl)
n: |k211|s302 Sumar etta er n var fr sagt kom noran til  alingis  Gumundur biskup me rj tigu manna og tk Snorri vi honum um ingi  (sturl)
 hendur Brandi. |k212|s304 a sumar eftir rei Snorri til  alingis  eftir vanda en eir riu ekki til ings rur og Sturla. Og hafi r (sturl)
r vera a eiga hlut a hrasdeildum en lst mundu ra til  alingis  og veita eim ar slkt er eim llum vri smd a. Eftir a ra eir (sturl)
mari. rkja hafi  ey skipabna mikinn. En er lei a  alingi  lt hann bera fng sn ll  skip og fr t eftir safiri me alla sna (sturl)
ann lifi og a leiddi hann til grafar. Um sumari eftir   alingi  bar Gissur hernaarsakir  alla  menn er veri hfu  Apavatnsfr. Ge (sturl)
ann fr  til Saurbjar og stefndi Jni orbjarnarsyni til  alingis  um a a hann hefi dmt lg  orskafjararingi og stefndi til rofs (sturl)
irum mnnum eim er ar hfu veri. essi ml br hann til  alingis  og rur heim eftir a. N lur fram a ingi. Draga eir n li sama (sturl)
g Sturla son hans. Tkust eir  hendur fyrir kirkjudurum   alingi . Var ar vi Sigvarur biskup og Brandur bti Jnsson og Sighvatur Bv (sturl)
v fr Hallvarur eigi anga. Var  essu mli skoti til  alingis  og drgu allir hinir strstu menn  Vestfjrum saman strflokka er lei (sturl)
Sturla son hans og tkust eir  hendur fyrir kirkjudurum   alingi . Var ar vi Sigvarur biskup og Brandur bti og nr allur ingheimur.  (sturl)
ksknir. En eir er me sknir fru buu svo bin mlin til  alingis  er eigi mtti a lgum skja  voringi og sleit vi a inginu.  bj (sturl)
a  voringi og sleit vi a inginu.  bjuggust menn til  alingis , og fr hvorgi orvarur n nundur og fr Einar Hallsson me goor n (sturl)
gi sknaring heita. tti honum ar vera strdeilur sem   alingum . |s133 Hfingjar hugu gott til a taka eftirml of Hrafn. Gumundur v (sturl)
g upp var Gissur biskup eigi ingfr.  sendi hann or til  alingis  vinum snum a bija skyldi orlk Runlfsson brur Halls  Haukadal a (sturl)
n hafi gerst ber  liveislu vi Hrafn. Um sumari eftir   alingi  hljp Haukur til orvalds og hj milli hera honum en orvaldur var ekk (sturl)
 eftir riu eir Hrafn og orvaldur me fjlmenni miklu til  alingis .  ingi voru knj ml eirra og voru  fyrstu ll vitni borin  hag H (sturl)
valtkunni hfu veri. Um sumari eftir rei orvaldur til  alingis  me fjlmenni. a sumar fr Hrafn eigi til ings. Sturla Brarson fr (sturl)
ar sknu orvalds sem rur vildi vera lta. Anna sumar   alingi  lauk rur upp gjrinni. S var sektargjr rar Sturlusonar  hnd  (sturl)
ntta. |k360|s551 a var eitt sumar er Ormur Jnsson var   alingi  a verk laust  hnd honum. Hann lt senda  b eftir Helga lkni er bj (sturl)
i framan til pska. En gri stu milli allra manna fram um  alingi . Og var s stt stofnu a tlf manna dmur skyldi  llum mlum, eirra (sturl)
 orgilsi jafnstti og vera   kirkju fr skrdegi og til  alingis . Blasusmessu riu eir biskup og bti upp til Gilsbakka og aan rei (sturl)
latti hann ess mjg og bau honum me sr a vera fram til  alingis . orgils akkar honum bllega bo sitt "en  vil eg vestur ra. Vil  (sturl)
est allra hrasmanna. orgils sendi Eyjlf orvarsson til  alingis  me goor. Hann skyldi og nefna dma fyrir Reykhyltingagoor og Jkla (sturl)
i eirra: "Vil eg hvergi af hrai ra." etta sumar fyrir  alingi  drgu eir Hrafn og Eyjlfur flokka saman og fru suur til Borgarfjara (sturl)
tt. orgarur kom t til slands  ann tma er menn voru   alingi . orleifur jarlaskld var  ingi. a var einn dag a orleifur gekk fr (th_jarl)
a r. En essi gu mun r kunnigur ger  essu sama ri   alingi  v a fyrir vst rur  til ings  sumar. N ef  drkar me hreinu (th_knapp)
lafs konungs sem Gumundur fair hans. En er menn bast til  alingis   lt rarinn taka hfui og kva  skyldu hafa a me sr og sna (th_ofsa)
 salta hfui orgeirs um veturinn en flutt a san til  alingis  um sumari eftir. Vi essi tindi var konungur kaflega reiur og m (th_ofsa)
s og vari fingurgulli og rei101san fm nttum san til  alingis  og var snd ar llum ingheimi alheil og lsti essi jartein Karl bt (thorl)
 slka hluti veitir fyrir jn sinn orlk biskup. <K 41>   alingi  essu hinu sama lt Pll biskup ra upp a bn manna jarteinir hins sl (thorl)
a  r manna a bija Bjrn biskup til a gera vgslur   alingi  og lt hann a bn manna og var  vgur til prests orlkur og margir  (thorl)
 vri til biskups kosinn eftir hann. Fr Klngur biskup til  alingis   og stti a vini sna a maur yri rinn til utanferar og voru  (thorl)
r og voru  lagar stefnur til. 132 a sama sumar fr til  alingis  svo sem sendur af gui orlkur bti fyrir r sakir er honum tti na (thorl)
. Hann langai til ngra dgra. Hann kvddi ngum mjg nema  alingi  og imbrudgum. Af v alingi a honum tti margur maur ar vera vill (thorl)
. Hann kvddi ngum mjg nema alingi og imbrudgum. Af v  alingi  a honum tti margur maur ar vera villur vega um sn mlaferli, s e (thorl)
lur vondra manna. <K 17> orlk biskup dreymdi ann draum   alingi  a hann ttist ganga fr kirkju ar  inginu heim til bar sinnar og  (thorl)
hann sj kirkjuna fyrir. Ormur prestur fr ess erindis til  alingis  um sumari eftir vegna Brands biskups a segja hverjar jarteinir hfu  (thorl)
 sendi Brandur biskup Orm prest me rum klerkum snum til  alingis  og lt bera fram brf sn Pli biskupi og rum hfingjum og var ar  (thorl)
up lt hi fyrsta sinn upp lesa jarteinir orlks biskups   alingi  fkk blindur maur sn en daufur maur heyrn er  voru vistaddir. 176  (thorl)
i hann au og bannsetti ar nst. Biskup gekk og sjlfur   alingi  til Lgbergs og lsti v a hann sagi  sundur eim hjskap sem veri  (thorl)
a. 4. kafli En er Ormur var tvtugur a aldri rei hann til  alingis  sem oftar.  var ingi fjlmennt. rlfur Sklmsson var kominn  in (th_orms)
i geri fair inn svo  er hann missti Ljts sonar sns   alingi .  mlti hann allt vgilega og var a  mannraun en etta engi." N  (thorst_s)
 or gus. eir komu vestur  Hvamm  Breiafjarardlum um  alingi . rarinn bndi var eigi heima en Frigerur hsfreyja, dttir rar fr (th_vidfo)
 en hn st svo a ekki var a gert. 6. kafli Eitt sumar   alingi  taldi orvaldur Kornsson tr eftir bn biskups opinberlega fyrir llum (th_vidfo)
kjamts og dvldust ar um sumari.  v sama sumri eftir  alingi  sfnuu nokkurir heinir hfingjar lii svo a eir hfu tv hundru m (th_vidfo)
 er san voru kllu lfljtslg. En er hann kom t  var  alingi  sett og hfu allir menn ein lg san hr  landi. a var upphaf hinna (uxafots)
og hlmgngur. 5. kafli Gumundur tk vi mlinu og br til  alingis  og fjlmennti mjg.  var leita um sttir af vinum Ljts. Hann var fj (valla)
eftir snu hugboi og bj egar ml til  hendur ttari til  alingis  um fjrr vi sig og brur sinn. Og er menn komu til ings var leita (vatnsdae)
n vi taka  sumar  ingi." Um vori bj orgils mli til  alingis . Vatnsdlir fjlmenntu mjg og svo hvorirtveggju. orgils rei til ing (vatnsdae)
inn en Hnrur lt lklega vi sttinni og bj mli til  alingis . orfinnur bau stt og fbtur en Hnrur kvast eigi vilja nema sekt (vatnsdae)
ring vor." En me eggjun  bj rarinn risson ml til  alingis   hendur Glmi um vg Sigmundar en Glmur bj ml til  hendur orkatli (vigaglum)
nn fll  hans eign og grf Sigmund upp. San fru ml til  alingis  vi svo bi og stti Glmur  frndur sna a liveislu, Gissur hvta (vigaglum)
g er Oddbjrg r sgunni. 13. kafli a gerist eitt sumar   alingi  a  Fangabrekku gengust menn a sveitum, Norlendingar og Vestfiringar (vigaglum)
a." rarinn svarar: "hglegt lst mr mli a flytja til  alingis  vi frndaafla Glms." orvarur segir: "ar kann eg r til leggja. St (vigaglum)
r til mls a taka sem fr var horfi." San ra eir til  alingis  Esphlingar me Einari og margir vinir eirra er eim hfu heiti liv (vigaglum)
g fylgja." 26. kafli N br Einar til vgsmli af nju til  alingis  og fjlmenna hvorirtveggju. En ur Glmur rii heiman dreymdi hann a  (vigaglum)
i um illmli a sem hann hafi vi Hls um sauatkuna til  alingis . Engir menn uru til a svara fyrir Eystein og n vera r mlalyktir  (vigaskut)
nn  barnfstur a honum. Steingrmur fer n me mli til  alingis  og lauk v svo a Hnefur var sekur um sauatkuna. Hri ht maur. H (vigaskut)
 a var tveim vetrum sar en a er n var fr sagt eftir  alingi  um sumari a Steingrmur kvaddi Hrafn verkstjra til selgerar og kva  (vigaskut)
n, a hann gfi honum nokku r til ess a koma Sktu til  alingis  og ttist orgeir eiga a sj ar til furhefnda vi Sktu. roddur  (vigaskut)
 borinn og kom Helgi mlinu fram. Og bau Geitir mlinu til  alingis  og eyddi Brodd-Helgi  enn mli og mest af liveislu Gumundar hins r (vopn)
la skyldi gera svo miki  ... Gumundar Eyjlfssonar til  alingis . Mltar voru  fyrstu a fyrirmun greinir r a Tjrvi hinn mikli skyl (vopn)
ardag og ar aldrei eiga hrasvrt san. N fara eir til  alingis  og semur Gumundur stt eirra. Gerir hann fyrir drp Brodd-Helga hundr (vopn)

207 or fundin textum 1-41 af 41

Raa essari su eftir:  Ormynd   Undanfarandi ori   Eftirfarandi ori   Textaskr (sjlfgefi)