Texti      



SLENSK HMILUBK

FORNAR STLRUR




Fgnuur verur essa heims s hstur, er gur maur fagnar engla tilkvomu
dauastundu sinni.







[jnusta kennimanna]

Menn eir, er bera kennimannanfn og vgslur yfir lrum mnnum, eir eru skyldir a
jna Gui skapera snum llum htum me tvinnri jnustu. eirri annarri a veita
tagjr heyrn yur slka sem til hverrar htar er gjr bkum og reka svo erindi
yvart vi Gu a halda fyr yur bnum eim, er til eru settar.

En s jnasta nnur er oss boin vi Gu helgum tum, a vr skulum hans erindi
reka vi yur og kynna yur miskunn alla, er hann hefir oss veitt bur snum og
hrvist sinni og psl og upprisu af daua og eirri skipun margfaldri, er eim jarteinum
fylgdi. ttim vr og a kynna yur boor hans, hve hann vill, a vr skipim voru athfi,
ess er vr megim farslu nta oss, er Kristur sjlfur hefir oss til boi.

N a vr sim mjg vanbnir til hvorrar, sem vr fremjum, gusjnustu, eirra er n
hefi eg til tndar, verur a hvoru yur a allra ausnst, hve mjg vr erum
vanbnir vi v, er vr skulum Gui jna tungu og mllsku, er r kunnu
jamt skilja og um a mla sem vr. urfum vr fyr v of ann hlut einkum mest yvarrar
vorkunnar og ess, a r fri au or leiis, er vr vildum mla til urftar llum oss,
a r finni v sanna mlstai, a eigi s llu mlinu orfimlega fari ea
skrulega. Vitum vr ess von ofvalt, er vr mlum fyr mjg mrgum mnnum, a eir
munu r or heyra flestir, er bi munu betur bnir a viti og a mli en vr
sim.

N ef r vili a hvoru taka vi kenningu hugekklega og ltilltlega, tt eigi s me
forkunnarorum framfr, mun Gu, Drottinn vor, vi yur drst vira, ef r ekkist
vel hans or og erindi, tt eigi s me snilld mikilli fram tlka.



Assumptio sancte Marie

[Uppnumning heilagrar Maru]

In helga mr, Mara, mir Drottins vors, var ins besta kyns, komin fr Abraham og r
kyni Davs konungs. Inir nnustu frndur hennar vru rttltir og hfu miki kraftaln
af Gui, en lti auraln af heimi.

En egar er Mara kunni gs greinir og ills, lagi hn egar st vi Gu, svo a hn
var vallt Gus jnustu, anna tveggja bnum ea hn hugi a spmannabkum
ea var nekkveru gu verki. Fyrst kvenna ht hn v heiti Gui a halda hreinlfi, og
nam hn eigi a af annarra dmum n kenningum, heldur glkti hn a eftir Gus
englum.

Hafa megu gir menn hreinlfi a, er Mara hafi, ur hn bri Krist. En er hennar
hreinlfi drlegra en annarra, v a meiri vegur er a sna in bestu dmi en eftir a
glkja. En san er hn bar Drottin vorn, var allt lf hennar helgara en menn megi eftir
glkja ea fr segja. En af v a hn tkst meira hendur Gui a jna en boor vri
til ea dmi, lt Gu hana framar gum n verkum en ara helga menn. ll g
verk, au er arir menn gera vi liu Gus, au gjri Mara vi sjlfan Drottin. Arir
menn gefa hungruum fslu, en yrstum drykk, en Mara fddi Drottin vorn sjlfan
brjsti sr og af snu erfii. Arir menn kla , er kalnir eru, en Mara klddi son
Gus holdi snu og reifum og klum. Arir menn vitja eirra, er myrkvastofum eru ea
veita eim miskunn, er fyrdmdir eru af ofrki vondra manna. En Mara fli
undan ofrki Herdes me Drottin vorn til Egiptalands. En mean Drottinn vor var essa
heims, fylgdi Mara honum og nam a honum alla speki og gsku, svo sem maur
m of nema ea vita, og framar miklu en hver annarra heilagra manna.

En a Gu veitti henni essa hluti, virti hn sig ltils og var ess a ltilltari
vallt sem Gu veitti henni meiri dr.

eir menn eru og mikils virtir af Gui, er pningar taka af vondum mnnum fyr hans
sakar, en hefir Mara essa dr framar en arir, v a arir helgir menn tku
pningar lkami sna, en nd Maru var pnd, er hn s augum snum pning
Drottins vors. En a of markar a glkindum, hve sr henni myndi vera s sn a sj

einkason sinn pndan, ann er hn hafi getinn af helgum anda, og hn vissi hann hafa
allan gudm me eim lkam, er hann tk af hennar holdi, ars rum mnnum fellur
nr, tt lti s mein gjrt barni eirra, v er af syndum er geti og sjlfum hefir ltils
gs kost. En eim mun unni Mara meiri st og helgari snum syni sem hennar sonur
var helgari en arir. a m og sj, hve miklu heldur hn myndi vilja taka sjlf allar
pningar sinn lkam, heldur en sj son sinn pndan, ar er hn unni honum miklu meira
en sjlfri sr. v er hennar pning meiri og helgari en annarra manna, a ndu hennar
var srara vi daua Drottins en engi maur megi kenna lkam snum.

Eftir pning Drottins vors og upprisu, fylgdi hn postulum Gus, og varveitti hag
hennar allra mest Jan postuli, systursonur hennar, svo sem Drottinn bau honum, er
hann hkk krossinum, a hann skyldi henni fylgja sem sinni mur. Mean hn var
essum heimi, var hn eim stum, er Kristur var borinn ea pndur ea hann st
til himna ea fr ar milli, a henni skyldi aldregi fyrnast strmerki Drottins vors. En
a er eigi sagt, a hn geri jarteinir lfi snu, v a allt lf hennar var jarteinum
ra, af v a vondir menn gera jarteinir stundum sem gir. En ekki var ess lfi
Maru, er vondir of hafi, en margt helgara en gir of ni.

En er ein hennar jartein helgari og ri en allar jarteinir heilagra, s er hn bar Drottin
vorn, ann er allar jarteinir og alla miskunn veitir helgum mnnum. Og a allt, er Gu
hefir oss veitt miskunnar hingakomu sonar sns, hfum vr a allt af henni hloti,
v a hn gjrist ver a bera ann, er oss leysti me snu bli fr helvtis kvlum.
Ea hva of jafni rum mnnum vi hana, ar er hn hefir svo miklu meiri nvistu hafa
vi gudminn sjlfan en arir menn, eir er nu framast, er su Drottin ea heyru or
hans ea vru fruneyti hans og ttu mat vi hann ea svefn. En Mara ni v framar,
a hn hafi hann nu mnuur sr kvii, og tk hann af hennar holdi allt lkamlegt eli.

N svo sem allir hlutir uru a helgum dmum, eir er Drottni rum vru nlgstir, sem
etan, er hann var lagur, er hann var barn, ea kli ea margir hlutir arir, m af
slku marka, hve heilg sj mr er, er alla vi hafi Gui jna og var glkari Gus
englum en mnnum atfer sinni, ur hn bri Drottin vorn, og ni svo mikilli
samvistu vi Gu, a hn hafi hann luktan lkama snum. En ar er vr erum jarlegir a
atfer vorri, megum vr hug rum eigi nr of koma himneskum hlutum, nema vr
takim dmi af jarlegum hlutum, a vr megim i andlega skilja. En au dmi of tekur
til essa: er sl skn gler heii, er gleri lsist og hitnar af slunni, en geisli s,
er skn gegnum gleri, hefir lsi og hita af slunni, en lkneski af glerinu. Slin merkir
gudm, en gleri ina helgu Maru, en geislinn Drottin vorn Iesum Christum. er sl
skn gleri, er hn jafnbjrt sem ur, og tekst ekki af lsi hennar. Svo var og
gudmurinn heill og skaddur llum krafti himnum, tt hann tki manndm
sig hr jru. En gleri er hreint og gagnstt, svo a gegnum a m sj sem ekki
s fyrir bi sl og anna. Svo m og lta himneskt lf atfer Maru, er svo hreinan hug
hafi vallt til Gus, a engi var lkamleg mun holdi hennar, svo a hn kenndi
aldregi munarinnar heldur en lreft, er a sundur er skori.

v mtti hn maklega son geta af helgum anda, a hn var eim mun llum hreinlfri en
arir menn sem gler er hreinna og gagnsrra en anna smi. En Drottinn tti a taka
lkam me eirri meyju, er svo vri hreinlf sem lkneski verur me eim lit og geisla,
sem gegnum skn. tt gull og silfur s slskini, er engi geisli gegnum a,
v a a er eigi gagnstt. Svo sem margar konur hfu drlega atfer sem gull og
silfur eru gjrsemar, voru af v eigi verar a bera Drottin, a r hfu eigi hreinlfi sem
sankta Mara, svo sem eigi m geisli skna gegnum a smi, er eigi er gagnstt,
tt a s fagurt lits og gott a reyna. gu gleri er bi gulls litur og silfurs og allir
inir fegurstu litir. Svo var og atfer Maru allir inir drlegstu kraftar, svo a hn hafi eigi
hreinlfi aeins nema og alla gsku, er menn vissu dmi til, og eim mun hvern
ggerning framar en arir menn sem allir litir eru bjartari glerinu slskini en hvar
annars staar.

Gler a, er hvtt er aeins, jarteinir engla Gus, v a a er allra hreinst og skrst, svo
sem gir englar eru svo helgir og hreinir, a eir hafa ngum hlut sitt eli saurga. Ef
sl skn hvtt gler, er geisli gegnum og eigi lkneski me eim geisla, v a gleri
er me einum lit og me ngu lkneski. Svo hafa og Gus englar glking
gudmsbirtinnar eli snu. En mtti eigi manndm taka af eirra eli, ar er eir
hafa eigi lkami, svo sem eigi er lkneski geislanum, ef eigi er af glerinu. Svo hafi Mara
hreinlfi slkt sem englar og alla manndr a aukahlut. v mtti hn maklega vera mir
Gus, a hn hafi hreinlfi sem Gus englar og mannlegt eli, svo a
gudmurinn mtti taka af hennar holdi manndminn, svo sem hann hafi skapa fyr
ndveru, a maur skyldi fr manni getast.

En geislinn skn gegnum gleri og hefir bi birti slskins og lkneski af glerinu. Svo
hefir og Drottinn vor, Jess Kristur, bi gudm af Gui, en manndm af Maru. En alla
gsku sna varveitti Mara me ltillti, svo a henni grandai aldregi ofmetnuur, og
kvast hn hafa ltilltis sns a v mest noti, er Gu veitti henni svo mikla dr. En
mean hn var essum heimi, skipti hn sr lti af flestu og var hlj ofvalt og
hgvr og hafi hug sr Gus dr og jarteinir, en geri a eitt a uppburum, er
nausynjum stti. En vi andlt hennar vru staddir allir postular, v a hn andaist
fyrr en eir skiptist til landa.

a finnst oft sgum heilagra manna, a englar Gus vitrast andlti eirra me ljsi,
ea eir, er hj standa, kenna himneskan ilm ea heyra fagran sng. En ef Drottinn
Jess Kristur veitir oft slka dr andlti rla sinna, megum vr a glkindum
marka, hversu mikla dr hann myndi sna andlti mur sinnar, er drottning er
omnium sanctorum.

Ea ella hefi hann eigi haldin au lg, er hann bau hverjum manni, a gfga fur sinn
og mur. Af v skulum vr tra, a Drottinn Jess Kristur fr gegn nd mur sinnar
me allri himna dr og gum ilm, og var sn andlti hennar og heyr ll s dr, er
menn mttu standast a sj ea heyra.

En alls lkamur hennar fannst eigi, hyggja margir, a hn hafi upp veri numin bi
me nd og lkama. En lkamur hennar var grafinn dal eim, er heitir Vallis Jsafat, og
var ar gjr san kirkja drleg henni til vegs. En n er ar tm fundin grfin. En nd
hennar var upp hafin yfir ll engla fylki, og lta henni allir englar og allir helgir menn.

Jeronimus prestur segir skrt, a hn andaist og var grafin, en hann segir eigi
vst, hvort heldur var, a hn tk upprisu lkams sns litlu eftir andlt sitt, ea Gu fal
lkam hennar, a syndgir menn megi eigi sj.

Ht uppnumningar mur Gus veitir mikinn fgnu englum himni og mnnum
jru. Ef Drottinn sagi fgnu vera englum himni yfir einum manni, eim er irast
synda sinna, m sj a glkindum, hversu mikill fgnuur eim myndi vera, er
anga kom drottning eirra og mir Drottins eirra. jru er mnnum skylt a fagna
dr hennar, v a hn vill hjlpa llum eim, er hana drka, og m hn llum hjlpa,
eim er hn vill. En s drkar rttlega Gus mur, er lf sitt myndir eftir hennar atfer,
svo a hann metur son hennar til allra ggerninga sinna og ltur hans st banna sr
munir rangar.

N rddum vr nakkva of heilagleik Maru, a yur mtti skiljast, hversu miklu hn er
helgari en arir helgir menn. En svo sem vr trum, a hn er llum helgari, svo skulum
vr og v tra, a hn s llum vorkunnltari og betri bna, v a allt huggi er af
Gui, og eru eir hugabestir, er honum eru glkastir.

Af v skulum vr hana kalla til rnaarors fyrst allra heilagra manna og hrddir of
a vera, a eigi muni hn oss v betri heits en arir sem vr urfum hennar meir.
Verur a v, a eigi yki hn betri heits en arir helgir menn vi sttum ea rum
lkamlegum meinum, en a svo reynist, er vst hverju heiti vi hana, a hn mun
anna tveggja a veita, er hn er bein ea anna nausynlegra ella. En hva s af
meiri rkt vi oss en a veita oss betra en vr kunnim bija? v a vr bijum oft, a
eir hlutir hverfi fr oss, er vr vrim sst n a hafa, en viljum eigi ess bija, er vr
ttim mesta rf a geta. v skal a upphaf bna vorra, a Gu gefi oss a vit, a
vr megim skilja, hve miklu meira eru verir andlegir hlutir en lkamlegir og betra a
iggja himneska speki en jarleg aufi og meiri rf heilagrar star vi Gu og
menn en vegsemdar af mnnum.

Svo sem Dominus sndi of sjlfan sig, a hann var essa heims svo sem volair menn
og var hlinn mur sinni og fstra og vann a lngum degi, er au kvddu hann,
ea a rum, og kvast eigi til kominn ess heim enna a lta sr jna, heldur
a jna sjlfur rum, - n, hver eirra, er hans sporgngumaur vill gerast, taki fyrst
allra hluta a hafna llum hlutum, eim er til eftirlfis eru essum heimi, en san a
vera nmgjarn a Gus lgum og gur kenninga vi sr frari menn og leita a fremja
a allt verkum, er hann kennir rum me orum. En ef svo m vera, hefir hann
last i sta ln af Gui, a er meira er vert en lkamlegar jarteinir, v a hver hefir
allt ri, er gs er verur af Gui.

Dominus bar vitni sjlfur guspalli of etta, er hann taldi fyr mnnum, en kona
nekkver heyri ml hans. "Sll er s kviur er ig bar og a brjst, er sst." En
hann svarai: "Hv in sur eru eir slir, er heyra or Gus og varveita au san."
essi or munu svo ykja horfa sem arir hafi heyrt or Gus og varveitt heldur en in
helga Mara, er bar Drottin og hafi sr brjsti. En ef rtt er greint, er etta einkum
mlt of sankta Maru. Og skal srhvort greina, verleik hennar og laun verleiksins,
hver s s manna, er jafnframarla hafi n a heyra or Gus, ar er Gabrel bar henni
a eyrum i helgasta erindi, og heyri au or, er hirarnir sgu, og svo a, er
austurvegskonungarnir mltu.

En allt etta varveitti hn hug sr. En er Drottinn vor tk a kenna kenningar, fylgdi
hn honum og heyri lfskenningar r hans munni. En allt a, er hn heyri, skildi hn
betur en arir og var minngari a eftir og gjri betri lok a efna.

Fyr etta var verleikur hennar. En slk laun tk hn a mti, sem n mun eg
segja: Hn bar Drottin enna heim og er n drottning himins og jarar og llum helgum
mnnum helgari. En essi or Drottins, er hann mlti guspjalli, skulum vr svo skilja,
a hann hafi svo ljslega mlt: tt r megi a skilja, a s mr er sl, er mig bar
og fddi sr brjsti, skulum vr eigi minna vira atfer hennar ga, er hn vildi
vita Gus or og halda au san.

Kostum vr ess n, gir brur, a glkjast inni helgu Maru gri atfer og heilagri
nmgirni, ltillti, st vi Gu og menn, hfsemi og llum gum hlutum, eim er
hn gjri. En hver eirra, er svo gjrir, mun last rnaaror hennar vi Drottin vorn og
fullting vi allri freistni fjandans essum heimi og samvistu hennar eftir andlt
himinrkis dr me Gui og helgum mnnum.

En Drottinn vor sjlfur mun a rnu vera me oss, ef hann sr gfsi vora, og efla oss
til alls ins ga, svo a hver ggerningur vor mun betur lkast en vr hafim upp hafi og
vaxa verleikur vor vi Gu dag fr degi, mean vr erum essa heims, en ru lfi veita
oss meiri dr en vr kunnim n bija. S inn sami Jess Kristur, er me feur og
helgum anda lifir og rkir per omnia secula seculorum.


Nativitas sancti Johannis baptiste

[Fing heilags Jhannesar skrara. Jnsmessu]

Svo segir Lkas evangelista, a dgum Herodis konungs var biskup s, er Sakaras
ht, en kona hans ht Elsabet. Hn var komin fr Aron, brur Moises. au vru rttlt
bi fyr Gui og geru eftir hans boorum, svo a engi fann a eim. Ekki ttu au
barna, v a Elsabet var byrja.

En er kom a hleyti Sakaras a fremja biskupsembtti, fer hann til templum
Domini a bera ar reykelsi. En arir menn stu bnum ti, mean hann bar
reykelsi. sr hann engil Gus til hgri handar, en tti mikill fylgdi sn engilsins.
Engillinn kvaddi hann: "Eigi skaltu ast, Sakaras, v a heyr er bn n. Munu i
Elsabet son eiga, og skaltu hann Jan kalla. Mun hann r vera a yndi og glei, og
margir munu fagna bur hans. Mikill mun hann vera fyr Gui. Muna hann vn drekka n
a, er fengi er, heldur mun hann taka gift ins helga anda, fyrr en hann s borinn, og
mrgum l mun hann sna Gui til handa af kenningum snum".

Sakaras svarai englinum:

"Hvaan af skal eg etta vita? Eg em gamall, en kona mn hefir eigi eli til barna eldis".
svarai engillinn: "Eg em Gabrel, er stend eg fyr Gui, og em eg sendur a
mla vi ig og segja r essa hluti. N skaltu missa mls ns, uns essir hlutir
fyllast og koma fram, fyr v a eigi trir orum mnum, eim er fram munu koma."

jin bei ti Sakaras og undraist, er hann var svo seinn. En hann mtti eigi mla
vi , en vissu eir, a fyrir hann hafi bori, fyr v a hann benti eim.

San fr Sakaras heim og vitjai konu sinnar. verur Elsabet hafandi og leyndi hn
v fimm mnuur. "Braut tk," kva hn, "Drottinn brigsli mitt fr mr."

inum stta mnai var sendur inn sami engill til Maru gusmur. En eftir a fr
Mara til fundar vi Elsabet, og kveur drottning hana fyrr. En er Elsabet heyri heilsun
Marie, kemur a fram, er engillinn kva sveininn mundu taka inn helga anda
murkvii. Tekur aan af Elsabet gift ins helga anda, er sveinninn hafi ur teki.

En er kom s t, sem n hldum vr, verur Elsabet lttari. En er a heyru
frndur hennar og vinir, a Gu leit miskunnaraugum hana, fgnuu eir. Inn tta
dag komu eir a gefa skurarskrn sveininum og nafn og vildu hann heita lta Sakaram.
En Elsabet lt hann Jan skyldu heita. eir ltu of v kynlega og tldu engi svo heita
hennar frnda, bru san ritfri a Sakara og bu hann rta, hve hann skyldi heita.
En er hann hafi riti, gefst honum mli. "Jan skal hann heita," kva hann.

essi tindi fru va, og tti llum mikils um vert. Var of a trtt, hver sveinn sj
myndi vera fyr sr. tekur Sakaras af gift ins helga anda a yrkja: Benedictus
Dominus Deus Israel.

Jan magnaist san, sem von var of ann, er inn helgi andi stri, a hann leitai a
sj vi syndum llum og fremja manndr hverja. Hann varaist svo afgjrir, a hann
vildi eigi heldur lta sig skja smalvmm en strri glpi. Hann orkaist svo a
v a forast rangar hugrenningar og oraslaug, a hann fr fr rum mnnum til
Jrdanar og kenndi ar hleitar kenningar, eim er til hans sttu, fyr v a eigi vildi hann
heldur misgera gninni en mlinu.

Skyldur er s hver til a kenna rum heil r, er Gu lr hyggindi til of a fram, sem
annar kann sr, hvort er hann er lrur ea lrur. Hann kenndi svo mikla rlyndi, a
maur skyldi gefa annan kyrtil sinn, eim er engi tti, og annig svo taka nr sr enn
a skipta fslunni vi ara. a boor mun flestum mnnum ri rlyndlegt ykja og
a vel gjrt, er svo er. Og eigi er maur skyldur a gefa framar, en eigi verrir a
drarverki, a maur geri framar en honum s boi, og vilji hann heldur hneppa vi
sig ann inn eina bninginn, er honum er leyfur. a sna oss dmi ins sla Marteins
biskups, ar er hann gaf tysvar svo kli af sr, a hann var varla ber eftir.

Jan kunni og vildi velja sr inn besta hlut. v kaus hann a eiga ekki, a a er gu
betra. Gott er a gefa f sn fyr Gus sakar urfndum, en enn er ra a vilja ekki eiga
og una vi a. a sndi oss sj Gus drlingur, er n hldum vr burart, Jan
baptiste, hversu gjrla skal fyrlta aurana, s er sanna hfnun fjrhlutanna frir Gui.

a er sannlega eins manns bningur, a eigi s einu kli ver tveggja ea riggja
ea meir. Fum tla eg a hug koma a varast a, tt hann vilji algjr vera, a hafa
ullkli til fata sr, nema essum Jani, er n rum vr um. Hann lt klippa flka af
lfldum og gera sr ar kyrtil r. a kli hafi hann vallt, fyr v a s einn var; a
var hvorki hgt n skrautlegt. annig svo varaist hann syndir skrauts og hginda. au
setti hann r vi ofti a hafa a eitt til fslu sr, er soltinna manna matur
tti vera. Fugla veiddi hann sr til handa, er locuste eru kallair, og drakk ar vi
vatn ea skgarhunang. v er kalla beiskt a bergja.

En vi a, er hann eir fru til fundar vi hann og spuru, ef hann vri Kristur. En vi
svr au, er hann svarai, lsist yfir v, hverjum krafti ltilltisins hann st. "Eigi em
eg Kristur," kva hann, "en stendur s meal yvar, er eg vra eygi verur a leysa
skveng hans, tt eg lgja allur vi jru rakinn fyr honum. Mun hann vaxa a
viringu, en eg mun verra."

Margir menn san leituu sr hjlprs af honum, hversu eir skyldu afgerir snar
bta. En hann leggur a mark alla, er iruust synda sinna og tku r af honum,
a hann skri alla nni Jrdan, og var s kllu iranar skrn.

bar gfugt vitni Jess sjlfur, hve honum tti fundin s breytni, alls hann stti sjlfur
heim Jan og ba hann skra sig. Jan aist og leit, a s var kominn, er hann urfti a
hvvetna, en s urfti hans a engu, og svarai: "Hv ertu kominn til mn, ars eg em
rll inn, en ert Drottinn minn, og ttu mig a skra syndgan, en ert syndalaus."
"Svo skulum vi gera allt, sem best er," kva Jess, "og skaltu skra mig vatninu, fyr
v a vtnin urfu helgunar." bar Jan a vitni Jes, a "ar megu r n," kva
hann, "sj ann Gus gymbil, er braut tekur syndir heimsins." Og hann s inn helga
anda koma yfir hann dfu lki, er hann skri hann. Er hann af v kallaur Jan
baptiste, a hann skri bi Gu og menn.

N af v a meira vru metin or hans en annarra manna, vildu menn enn og,
a hann sti fyr vandindum eim, er uru. uru missttir brur tveir og konungar,
a nafni Herodes og Philippus, synir Herodis ess, er brnum lt fara. Hafi Herdes
vlta konu brur sns fr honum. Bar hann fagurmli san Jan. Sagi Jan, a
ngum manni vri lofa a hafa brurkonu sna. lt Herodes taka Jan og setja
myrkvastofu. San fyllist hann ess ofmetnaar, a hann heldur burart sna, sem
honum eur rum vri veitt , a hann vri borinn.

Herodiadis ht kona s, er hann hafi af Philippo teki. Dttir hennar fylgdi henni. En er
mannboi reifst, lk mrin vel fyr konungi og bosmnnum. mlir Herodes vi
meyna: "Kjstu a er vill a leiks launum, og mun eg veita r, tt viljir hlft rki
mitt." Mrin rennur til mur sinnar og leitar rs undir hana, hvers bija skyldi. En
aan kom i mesta r. "ess skaltu bija," kva hn, "a r s frt hfu Jans
baptiste diski." Mrin ks etta, sem mir hennar hafi fyrir hana lagt. Kom a ar
fram, sem mjg oft ykir vera, a kld eru kvenna r. Var Jan fyr essa sk af lfi
tekinn, og var flgi hfu hans langa vi, uns hann sagi sjlfur hvar var. Lrisveinar
hans grfu lkama hans virilega.

Burart Jans baptiste hldum vr dag, g systkin, en a er ngum leyft fleirum
heilagra. Gus sonar eins og Maru og Jans er burart haldin. byrjan bar Jan og
tti hann vi banda snum, en mrin gat Jesm af gift ins helga anda. Mikill er Jan
sj, af v a sjlfur Jess bar honum a vitni, a engi vri honum meiri karla borinn,
eirra er af hjskap vri getnir. En a a kmi fram, sem hann sagi sjlfur, a "hann
mun vaxa," kva hann, "en eg verra," v a Jan var borinn fyrst egar eim degi, er
aan af skemmast dagar, en Jess eim degi, er eir taka a lengjast.

v hldum vr burart Jans, a hn er full af tkni lgar vorrar, sicut
burart Domini nostri er full af tkni har vorrar. Lgjum vr oss sjlfir, a Gu hefji
oss. Lgist dirf mannsins, a vaxi misericordia Domini. Tkn essa hlutar fylltist psl
eirra. v var hggvi hfu af Jani, a minnkaist maurinn, en v var Jess festur
kross, a Gu hfist upp.

Segja mun eg yur, fyr hv grarinn kallai Jan ljsker ea fyr hv hann vildi senda
hann fyrir sig heim enna. Af v er hann enn kallaur fyrirrennari Domini.

Jan er svo sendur fyr Gui sem rdd fyr ori, ljs fyr slu, kallari fyr dmanda, rll fyr
drottni, vinur fyr brguma. En ur Jan kmi, hfu svo lii of allan heim
syndamyrkur og ntt trunnar, a eigi mttu of sj sl rttltis, eir er skyggnir vru
ornir af illsku sinni. N, eir er eigi mttu lta miki ljs og satt, v var Jan sendur, a
eir vendist fyrst vi i minna ljs kenninga hans, a er firri syndum, a eir
mtti njta ess ins himneska, er kmi Iesus Christus Dominus noster. Sicut vera
kann, ef ber a manni bjart ljs, og s honum illt augum, vex verkur augum
hans vi, en eigi er honum gagn a. Svo er og mean maur unir vi syndir snar,
verura honum gagn a ljsi kenninga, heldur mein.

v geri Gu og vor Drottinn svo, a hann sendi Jan fyrst, a eigi of stust mennirnir
ellegar bjartleik hans. Svo verur og a a fara vi styrkja menn a minna hglega
urft sna. En hv s eigi sem von var, a miki stoai til gagns a, er Jan var
sendur, alls hann ist misericordia Gus.

En a vr megim, g systkin, halda ht hans eigi sur andlegum fagnai en
lkamlegum, frum vr hug vorn til miskunnar vi vesalinga og verum frisamir vi alla,
kostgfum a stva oss sjlfa, sem vr megum slkum htum, a ferlegu oralagi
og svo alla , er hj oss eru fyr Gus sakar, og ltum hvorki oss saurga svo helga t
grimmdar or n munar. m sanctus Jan geta a Gui, a er hann biur fyr oss,
ef hann sr oss halda ht sna frisama og hreina og grandvara.

essa hluti hefi eg yur minnt, g systkin, af furlegri umhyggju. En svo treystumst
eg yvarri gsku, a r, brur, munu varveita yur hreinlega og svo alla , er r
megu orum vi koma. aan af gjri eg akkir almttkum Gui, og ess bi eg, a s
er yur gaf a hefja helga hluti, s lti yur vel til loka leia, a er r hfu vel. En ef vr
erum stafastir gum hlutum, en leiumst annmarka, mun hann laa oss til eilfrar
vistar me sr dmsdegi, Dominus noster Jesus Christus, qvi cum patre et spiritu
sancto vivit et regit per omnia secula seculorum.



Postulaml

Allar htir heilagra Gus votta eigum vr stsamlega a drka, gir brur, en allra
rkilegast skulum vr gfga htir postula Gus, er hfingjar eru allrar kristni og
forystusauir Gus hjarar. Allir helgir menn eru Krists sauir, sem slmaskldi mlir:
"Vr lir Gus erum sauir haga hans." En postular eru hirar essa saua, v a eir
fylltu a, er Dominus mlir of sjlfan sig: "Gur hirir ltur nd sna fyr sauum
snum."

Postular kallast rttlega hirar, v a eir smnuu saman Gus hjru of allan heim og
varveittu me svo mikilli elsku l ann, er eir leiddu Gui til handa r lfs munni, a
er djfuls veldi, til ess a eir seldu sig til daua, heldur en eir lti af hendi saui
Krists.

Maklega kallast postular forystusauir Krists hjarar, v a eir gjru gtu til lfshaga
llum vldum mnnum Gus kenningum snum. Af v er oss nausyn a halda rttlega
htir postula og rkilega, a eirra kenningar lru oss til miskunnar Gus. En a
er vitanda, a gfgum vr rttlega postula Gus alla, er vr drkum maklega einn
eirra, v a s er st og elska millum heilagra manna, a ykist hver eirra vera
gfgaur einn sr, er allir eru gfgair saman, og allir, er einhver er gfgaur.

En n ltum vr a, hvert veldi Gu gaf postulum snum, a vr megim gjr skilja,
hverja miskunn vr hfum hloti af eim. Svo mlir Dominus vi postula:
"Hvatki, er r bindi jru, skal bundi himni, og hvatki, er r leysi jru, skal
laust himni vera."

Mikillar tignar er a, er Dominus veitti postulum snum, a eir skyldi ra boi og
banni yfir alla kristni, svo a fyr eim vri upp loki himinrki, er eir vildi upp lka, en fyr
eim byrgt, er eir vilja byrgja.

Enn mlir Dominus svo vi postula sna: "r eru ljs heims og r eru salt jarar.
Maklega kallast postular ljs, v a kenningar eirra lstu of allan heim , er ur vru
villumyrkri. Jr kallast hjrtu jarlegra manna, en a fnar eigi, er salta er. Postular
kallast salt jarar, v a kenningar eirra styrktu jarleg hjrtu, a au fnai eigi af
sauri. essir tlf postular eru dmendur rir, er of oss skulu dma me Kristi inum
efsta degi, svo sem hann mlir sjlfur vi : "r er fylgdu mr, munu sitja yfir tlf
dmstlum og dma of tlf kyn srael, er sonur manns situr sti veldis sns."

Maklega valdi Dominus sr tlf postula, v a Dominus kallast inn sanni dagur
bkum. En tlf stundir dags merkja tlf postula, er Domino fylgdu sem stundir degi.
essa s spmaurinn Gus vini fyrir helgum anda, er hann mlir: "Hverir eru
essir, er fljga sem sk og svo sem dfur vi glugga sna?" Postular kallast sem
fljgendur, v a eir hfu upp hugskot sn til himneskra hluta fr jarlegum og veittu
hjrtum heyranda stsamlegar kenningar, svo sem regn r skjum gefur r jr. Dfur
kallast eir vi glugga sna, v a eir litu einfldum augum til allra hluta, eirra er eir
su jru, og girntust eir engra hluta lkamlegra. essir eru tlf gimsteinar, eir er
Jhannes postuli s himnasn sinni yfir tlf hlium innar himnesku Jersalem.
Jersalem ist: "friar sn" og merkir himneskan fri, ann er Gu gefur
vinum snum me sr himnum. Tlf hli essar borgar eru kenningar tlf postula, eirra
er lka upp fyr oss inngngu himinrkis og almennilegrar tru. Sj borg er maklega
ferskeytt og jafnmikil alla vega, v a ein er almennileg tra bou llum ttum
heims og himinrkis dr llum eim, er me jfnum verleikum fara ea koma til
hennar. Tlf gimsteinar yfir essum hlium eru tlf postular, eir er prddu alla kristni
Gus snu lfi og kenningum.

a er oss merkjanda, er Jan s nfn eirra postula ritin yfir hlium innar himnesku
Jersalem. Fyr hv vru nfn postula ritin yfir hlium himneskrar borgar, nema nekkvert
tkn fylgdi a nfnum eirra, er oss vsi lei til himins drar? Af v er oss nausyn, a
vr im til vors mls nfn eirra og leitim san, hverja skynsemi vr finnim ingu
nafnanna.

Petrus ist steinn, Andreas drengilegur, Jakobus undirgrefill, Jhannes miskunn
Gus, Tmas tvefaldur, Filippus lsikersmunnur, Barlomeus sonur ess er uppheldur
vtnum, Maeus gjfum reifur, Smon hlinn, Jdas jtandi, Maas ltill Gus.

etta allt skulum vr draga til vorrar atferar, ef vr viljum inn ganga himna dr hli
postullegra kenninga. Hver er eignast vill himnum hlut me postulum Gus, er
nausyn fyrr, a hann veri Petrus, a er lifandi steinn musteri Gus, svo sem Pll
mlir: "r skulu smast andleg hs svo sem lifandi steinar."

En hver er smast til Gus miskunnar hallar, skal hann vera Andreas, a er
drengilegur, sicut Dav mlir: "Geri r drengilega og styrki hjrtu yur allir r, er
traust hafi und Gui." En engi m hraustlega gerast, nema hann s Jakobus,
a er undirgrefill synda og ljtra hugrenninga r hjarta snu og atfer. En mangi m
grafa undir syndum snum, nema hann s Jhannes, a er, a hann eigni Gus
miskunn allt a, er hann m gott gera, sicut Pll mlti: "Miskunn Gus em eg, a er
eg em." En s er tekur hlut Gus misericordie, verur hann mas, verur hann
tvefaldur, fullur Gus elsku og nungs. En engi m fylla Gus elsku og nungs nema
hann s Filippus, a er lsikersmunnur. S er lsikersmunnur, er kenningarljs veitir
nungum snum og dmi gra verka, sicut Dominus mlir sjlfur: "Lsi ljs yvart fyr
mnnum, a eir sji verk yur g." En s er lsir hjrtu heyranda kenningum snum,
glkist hann Gui og gerist Bartholomeus, a er sonur upphaldandi vtnum, svo sem
Dominus mlir guspjalli: "Slir eru frisamir, v a eir munu kallast synir Gus."
v a Gu heldur upp vtnum, er hann stvar regn og hrir. En s er Gus sonur
gerist sinni frisemi, er hann egar Maeus, a er reifur gjfum margfaldrar
miskunnar. En s er eignast stgjafar Gus, skal hann vera Smon, a er hlinn
Gus vilja. En s, er hlinn er Gui, eigi skammast hann a boa Gus vilja og nafn
hans, heldur gerist hann Jdas, a er jtandi Kristi fyr alu. Sicut Dominus mlir:
"S er mr jtir fyr mnnum, eim mun eg jta fyr feur mnum." En s er hrilega
jtir Krists nafni, skal hann eigi dramba af snu lfi, heldur skal hann vera Maas, a
er ltill Gus. S er ltill Gus, er sig sjlfan virir ltils fyr hans elsku.

Maklega eru nfn postula ritin yfir hlium eim, er kenningar eirra merkja, v a eir
kenndu bi orum og verkum gtu til Gus llum eim, er elska eilfa dr,
v a a var eftir nfnum eirra.

En a skal eigi um la skili, er sagt er fr essum tlf hlium, er vr segjum merkja
kenningar tlf postula. rj hli vru austan borginni og rj sunnan, rj vestan og
rj noran. rj hli fjrum veggjum borgarinnar merkir renningar tru , er bou er
fjrum guspjllum. En au fjgur guspjll merkja essa fjra veggi borgar, v a engi
m inn ganga almennilega tru, nema hann jti renningar tru, sicut engi m komast
borg, nema hann gangi inn hliin.

En essi inni himnesku borg eru hli austan og vestan, sunnan og noran. eir er
egar unga aldri snast til tru og grar atferar, sem fjgur guspjll kenna, eir
ganga austan borgina, v a a, er sl er austri snimma dags, merkir unga aldur
mannsins. En eir eru sumir, er fullta aldri snast til Gus fr syndum. eir merkja
mijan dag, er sl er suri, og er mest megin dagsins sem mannsins eim aldri.
eir ganga sunnan borgina. Sumir ba elli og taka a leiast syndir, er eir taka a
mast a lkams afli, sicut dagurinn, er sl er vestri, klnar, er slin lgist, svo
klnar lkamur mannsins ellinni og styrkist. eir ganga vestan borgina, ef eir halda
renningar tru og eru hlnir boorum fjgurra guspjalla. Sumir halda gleysi, uns
eir koma rvasa aldur. S aldur mannsins merkir enda dagsins, er slin er r vestri
og norri. gerist kalt, er engi hefir verman af slinni, er hn sest. Svo er og lkamur
mannsins kaldur og styrkur, er hann ann aldurinn. En eir taka enn a irast
synda sinna af llum hug og taka a varveita og halda renningar tru og hlni
boora fjgurra guspjalla. ganga eir noran borgina.

Svo eru kenningar postula Gus nytsamlegar, a r megu llum eilfa hjlp veita, eim
er sr vilja r nta, v a r leia suma til Gus egar unga aldri, en
suma mialdra, en suma rvasa aldri.

En alls vr hldum dag ht N.N. postula, g systkin, skulum vr veita
stsamlega gfgun llum saman postulum, v a er einn eirra gfgaur, er allir eru,
og allir, er einn er drkaur. Elskum vr og af llu hjarta essa dmendur, er oss
leiddu til tru sannrar fr villu, og kllum oft til rnaarors bnum rum, a eir
s oss hlfskildir dmsdegi, sicut eir vru leitogar rir hr til rttrar tru. Varveitum
vr stsamlega kenningar postula, v a eir eru himinrkis hli eim, er eirra
boorum halda. Kostgfum vr a vita, hva postular kenndu, ea hva eir gjru, v
a jfn heilsugata er verkum eirra sem kenningum eirra. Lesum vr nfn eirra, er
yfir borgarhlium eru ritin, a er, a vr dragim til vorrar atferar dmi verka eirra, au
er samykk eru vi kenningar. Gngum vr inn borgina Gus austan, a er, a vr
snimst til gra verka og til Gus egar ungum aldri. En ef undan lur skut,
gleymum vr eigi fullta aldri og hverfum fr syndum, svo a vr megim komast sunnan
borgina. En s er glaus var sku ea fullta aldri, kosti hann a leirttast elli
sinni, a hann komist vesturhli borgarinnar. En s er rkinn var of alla t lfs sns
allt til ellitar, skal hann enn eigi rvilnast, v a hli eru noran borginni, au er
hann m finna, ef hann snst til Gus af llu hjarta sjlfum rvasa aldrinum.

Ef vr erum hjr Gus, sem vr skulum vera, skulum vr renna til hira vorra, a er
til kenninga postula, er oss leiddu til lfshaga, a er til rttrar tru og gra verka.
Skjum traust og hald eirra, v a eir megu oss verja gnanda lfi, a er grimmum
djfli. Gfgum vr Gus postula jru til ess a eir s rnendur rir himni vi
Drottin vorn Jesm Krist, ann er lifir og rkir, Gu of allar aldir.



Ascensio Domini

[Uppstigning Drottins]

Dr Drottins vors Jes Krists, s er var af upprisu hans, er n fyllt. dag st grari
vor til himna, svo er allir postular su. Jess Kristus er Gu vor og Drottinn, s er
krossi hkk oss til hjlpar, en n situr hann himni, einn llu strandi. S inn sami mun
koma enda heims a dma of allt mannkyn.

N alls vr hldum dag uppstigudag Drottins vors, skulum vr hefja upp huginn til
har himinsins eftir honum, a vr megim eigi fylgja honum a lkama. Fyrir v
skulum vr n nn hafa, a langvistir rar skildi aldregi og vr ttim rna vist me
lausnera rum eftir enna heim, vrim fleygir og frir honum til handa, er nd r
skilst vi holdi.

au vera upphf a v a vera a f oss n fruneyti a, er oss vinni rf til hans.
Varhaldsengil vorn skulum vr ahyllast og gera honum ftt mein. En a er hgst
v mli, a er hann rinn egar til fylgjunnar, ef vr erum verir vistarinnar me Gui.

Tvo vngi skulum vr f oss til heimfarar me Gui: Vr skulum unna honum og vira
hann framar en sjlf oss. Hinn er annar vngur, a hvert vort skal unna ru sem sjlfu
sr. Engi m hefjast langt fr jrunni me einn vng. Af v skulum vr unna bi Gui
og mnnum. Al og friur vor meal, hreinsa hugar og lkama, stilling allra hluta,
olinmi og ltillti, viursj synda og leiindi allra illra hluta, irun og yfirbt
algjr synda vorra, a er allt vert himinrkis fullslu.

N kalla eg ann mann virulega halda uppstigudag Domini sui, er og leggur hug sinn
slkt athfi, a hann ni uppstigningu andar sinnar eftir andlt. Margur skir knlega
anga, er minna erindis mun fara og minni forvitnisbt en hitt, a hann varveiti sig svo,
a hann ni a sj Drottin sinn magni gudms sns og dr Maru, mur hans,
greinda alla viring allra engla fylkja, hva hvert eirra ber af ru. Lta san dr Jans
baptista, er Gu sjlfur bar a vitni, a engi mtti framar komast en til jafns vi hann.
Postula alla san, er dmendur rir skulu vera og ra vi Gu, hvort vr skulum vera
fullslir ea alls andvana ess, er betra er a hafa en n a vera. Pslarvotta Gus
heimskja, er kennt hafa oss, hversu vr skulum fast halda tr vorri, a fyrr skulum vr
brenna lta lkam vorn og jrnum skera en neita Gui.

a er oss uggsamlegt, a megi verk r vond metast til neitingar, tt eigi mlim vr
svo. Eftir a san renna hug rum til heilagra biskupa, er kenningar snar hafa eftir sig
leift heiminum, til ess a kynnim vr heldur himinrkis gtu, ef vr vildim ganga.
btum og prestum, munkum og nunnum og meyjum, kvonguum mnnum og giftum
konum, og af hverri sveit essa heims httar er ar skipa.

Ef s maur er, er hann vill sr nta essa minning og hafa hug sinn Gui og helgum
mnnum, og hyggur hann enn meir a v, hve eir skna dr himnarkis, og hversu
sll s maur vri, er ni eirra nvistu allra og mtti reyna sjlfur fullslu , er
Gu hyggur snum stvinum, heldur en a v, hvar eir hvla hr jru, lst mr s
maur erfliga uppstigning sr velja essum degi. En a allra mest yki a til
hta koma a ra of ekktarhluti, er enn sem nausyn beii a lta
yur vita, vi hv varast skal, alls verur mjg langt meal minninganna. vinur
mannanna fr sr illrar sveitar a hefta fr ra, svo a vr megim eigi n furleif vorri,
og gjrir oss svo afleita og ttlera af snu tilstilli, a fairinn telur oss eigi skrgetin sn
brn, heldur laungetin og ekki mega anga til arfs telja, alls vr hldum a illa, er rir
umhyggjendur htu fyr oss skrn. Djfull fr sinni sveit fjtra til meina oss.

Fjtur er lagur ann mann, er svo er metnaarfullur, a hann ykist yfir llum rum
og vill lof sitt heyra vallt, en virir til lygi, hverjum er hann lastar. S fjtur er svo
rammlegur, ef hann er eigi brotinn me ltillti, a ekki m til ess tla a stga
himininn me hann. Alls eigi mtti inn bjartasti engill halda ljsi drar sinnar me lesti.
megu r marka, hvort maurinn s, er er maka fsla eftir heim enna, mun
last mega drina.

Annar fjtur er fund, er vesalla gerir sinn vin en hver annarra, v a fundarmaurinn
versnar af annars gsku, er hann nennir eigi a gera hluti, er hinn tekur a
verleikum lof fyrir, og vildi lof hafa.

En til ess a eigi geri yur langml leiindi, munum vr skyndilegar atkvum leia,
hva oss heftir mest til Gus a koma: Grimmd og okki, lf og stur, saurlfi og
jfskapur, illgi of menn, er vr megum ekki reyna anna en vel s. Sicut eim
manni verur harla ungt a svimma, ef hann vill eigi kasta ftum snum ur af sr,
hvort er hann svimmur sj ea vatni, er torveldlegri byrur ndinni a komast me
syndirnar lofti upp.

N er sem s kvei, hva oss liggur til, er of a skulum nn ala, a vr nim
furleif vorri og vrim nakkva ina himnesku ttina. Ltum vr oss
rktina alla og mennskuna leia vera, en rakklti og prlfi tkum vr venju
athfisins. a veiti oss vor Deus og vor Dominus Jesus Christus, s er me fur og
helgum anda lifir og rkir per omnia secula seculorum.



De sancte spiritu

[Um heilagan anda. hvtasunnudag]

S dagur, er n hldum vr, er inn fimmtigundi fr pskadagnum fyrsta. essa ht
kllum vr til mestra loka komi hafa vors rifnaar, er inn helgi andi geri svo mttka og
styrkja sna menn, a eir ttuust ekki nema Gus reii og uru svo spakir, a eir
kunnu til hversvetna r.

Mjg harla hefir Jess Kristur saman lti bera strmerki sn og inar fyrri htir Moises
laga. inum fimmtigunda degi eftir yfirgngu ins Raua hafs, gaf Gu Moisi lg au,
er hans vinir hldu san, til ess uns hann gaf gift ins helga anda postulum snum
inum sama degi. v var fjlmenni svo miki komi Jrsalaborg essum degi, a
Gyingar hldu htlega ann dag lengi san, er Gu hafi in fornu lg gefin. Og fru
anga af llum jum, er ar voru nnd, margir menn vallt a ht essi. Og svo
voru ar Rmverjar komnir. N svo sem vanur er veiimaurinn a verpa ar neti snu, er
hann veit mestrar veii von, svo geri og Gus sonur, a hann bei essa fjlmennis og
gaf huggera vinum snum eirri t, er menn mtti vast bera lof hans og segja,
hverjar vingjafar hann veitti stmnnum snum.

N skulum vr a v hyggja, hvlkir Gus postular voru, er sj dagur kom, ea hversu
eir skipuust a dagmlum dagsins.

Fr pslart Jes voru eir svo rhjarta ornir vi illsku Gyinga, a traula tti
eim hskalaust sr a ganga augsn eim, tt eir tti nausynjar. eir luktu sig
v lofthsi, er Jsef af Arimaia hafi fengi eim til vistar a pskum ur. ar var
saman tlfrtt hundra manna, eir er allir lofuu Gu dag og ntt. ar var me eim
mr og mir Gus, Mara, og mundi hvert or sonar sns til minningar vi . Engi
eirra hafi bk numi, v a flestir hfu eir vi sslu hafir veri, bi sr til
atvinnu og snu lii. Litla viring hfu menn eim, a ausnna vri, hve mttugur
Gus kraftur miklai , alls ekki var a til viringar, er af heiminum vri.

eir stu essu hsi allir saman me snu lii, er lei a dagmlum. heyra eir
sem vindur kmi hsi. eir litu upp og s sem eldur vri inn kominn hsi, s er
lsti af, en eigi brann. Hann var eigi allur saman, heldur greindist hann, var svo vaxinn
sem tungur til a sj, jafnmargar eim. Liu san tungur r a eim. En eftir a
tku eir svo fulllega inn helga anda sem menn megu of bera. a sndist brast v,
hve eir uru sr glkir, sem eg saga fyrr, a eir voru til essa bi hrddir um sig
og frir. En n gengu eir egar strti t og anga, er eir su fjlmennast vera og
tku a mla allar tungur, ar er eir oru eigi ur egjandi a ganga. Vi a
br san allri alu og rddu um, hv mikil svo dirf ea mlsnilld var gefin "frum
mnnum a v er vr hugum," kvu eir, "og galverskum." Sumir svruu, a eir
mundu drukki hafa vn ungt og mundu af v svo mldjarfir.

svarai Ptar postuli: "Enn er ekki lii af dagmlum og er engi von ess of silta
menn, a eir muni drukknir vera svo snimma dags. a er fram komi," kva hann, "er
Jel spmaur sagi fyrir, a Gu mundi senda inn helga anda sinn snum vinum."
San telur Ptar tlu fyrir Gyingum og tlendum of strmerki Iesus Christus, bi
of psl hans og upprisu og uppstigning. En hver j ttist sna tungu skilja, tt hann
mlti eina. ttust eir of skilja, hve mikill Gus kraftur fylgdi mli hans. Tku tru
af tlu hans essi rjtu hundraa trra, en af annarri litlu sar fimm tugir hundraa.
ar megum vr sj, hve inn helgi andi er strvirkur og fljtvirkur, er eir skyldu egar allt
kunna, er hann vitjai, er eir vildu. En eir vildu og hafa or eirra, er ur vildu eir ra
eim banar.

a var san nn ltil a skra menn, er til tru komu.

Ltum oss ykkja a betra bi a vinna og fasta of hvtadaga, a gerum vr glkt a
v, er segir Lkas guspjallamaur, a eir hefi traula tm til a matast, heldur ti
eir brau undir borgarveggjum. N er fyr eim skum imbrudagar haldnir essi viku, er
eir misstu meir fslu en arar. Af v eru essir imbrudagar me htarhaldi, bi
haft allelja og gloria in og credo in og ekki knbejarfall, a engi hrygg skal merkjast
fstunni, heldur skulum vr svo vera fegnir tilkomu ins helga anda, a oss yki kaupa
best, a hann kmi stainn magfyllarinnar. a tknai starfi postula og fstum, a
eim tti miklu minna htarhald ssluleysinu og matarnautn heldur en vr virim.
Engi maur mun svo matvs vera, a hann megi jafnfs til sns dgurar of vera sem eir
voru fsir fr a ganga og leia linn Gui til handa fr djfuls vilja. Og kom a fram,
sem mlt er, a ltt eru lostverk.

ekk oss s frsaga a vera, er Gus postular tku inn helga anda. En beiir oss
allra mest nausyn a heimta til vor nakkva af giftum hans.

Sj eru geislar hans taldir. Inn fyrsti er spektar geisli. ann vrim vr eigi n a hafa fyr
v, a aldregi verur manni svo gjrla kennt, a eigi yrfti hann sr nakkva a
kenna umfram. S er og sannlega spakur, er hann vill meira meta himneska hluti en
jarlega. Annar heitir skilningar geisli. fum vr ann geisla, ef vr kunnum greiningar
gs og ills og viljum eftir gu hverfa. Inn rii er rs geisli. lumst vr ann, ef vr
rsum a engu svo skjtt, a eigi leitimst vr fyrir, hve hfa mun, er oss kemur hug,
og rum hverjum heilt, ef vr kunnum heldur sj en annar. Inn fjri er styrktar geisli.
lumst vr hann, ef vr vkjum hvorki af Gus gtu fyr stranga hluti n hgja. Fimmti er
frleiks geisli. hljtum vr ann, ef vr viljum kostgfa a vita sem flest a, er
betra er a vita en n a vera, og ltum ara n a nema a oss og gjldum a Gui,
er hann a oss, en a mnnum, er eir eigu. Mildi Gus heitir inn stti. hfum vr
hann, er vr venjumst gum hlutum sjlfir og eggjum ara til gs. Inn sjundi er
hrslu geisli. njtum vr ess geisla, er vr virum sem er, a gurlegt er a gera
gegn Gui, v a hann m snum vinum steypa helvti, og kemur ar, er a vill hann,
ef vr viljum eigi afturhvarfs leita.

N hef eg yfir fari of giftir ea geisla ins helga anda. arf eg abtar af yur. Veri r
a hafa a af minni minningu, er yur ykir af hafanda, en ar enn annan veg
skipanda, er svo hfir heldur. Bijum oss varveislu af almttkum Gui, mean vr erum
essa heims, en eftir enna heim slu Paradsar til dmsdags. Bijum, a lai hann
oss bllega, sn brn, heim me sr, og leii oss dr himinrkis ei og ei me sr
a vera.



Drottinsdaga ml

S er mikill vandi veraldar, a meira virist allt a, er sjaldnar verur, a til ess s
minni tilkvoma, en a virist minna, er augtara er, a a s raunar meira. Af
essum veraldar vanda hefir a ori, a mikill hluti alu virir velflestar helgar tir,
r er sjaldnar eru tveim misserum, framar en drottinsdaga, er hverri viku eru
haldnir. Eigi af v a domini dagarnir su minni, heldur af v, a eir eru oftar haldnir en
arar htir, og verrar a viring drottinsdagsins margra hugskotum, er mest tti a
xla st ra vi Gu. v a oss er v skyldara a elska Gu sem hann veitir oss fleiri
htir miskunnar sinnar. Af v er nausyn, g systkin, a mla of dr
drottinsdagsins og skra, hver tign hans er, ea af hverjum rkum hann er haldinn.

ess er fyrst leitanda, fyr hv sj dagur er haldinn ea kallast heldur Drottins dagur en
arir, ar er Drottinn skp alla daga, og eru hans dagar allir, eir er eru.

Af v er inn fyrsti hver vikudagur kallaur Drottins dagur, a Drottinn vor sndi eim
vikudag flest rk sinnar drar, bi fyrir bur Krists og eftir. Svo segir uppreistarsgu,
a upphafi skapai Gu himin og jr, og skildi hann ljs fr myrkri, og var orinn
inn fyrsti dagur. nafni himins og jarar er merkt ll skepna himins og jarar, v a
Drottinn skapai alla hluti senn, a hann greindi skepnu sna san sex
dgum. drottinsdag var ll skepna skpu himins og jarar, a sndist sar algjr
vera. skildi Gu ljs fr myrkri, a er ga engla fr illum, v a hann skp sar sl
og tungl, er skilur dag og ntt.

a gerist enn drottinsdag, a Ni st urrt land me lii snu af rkinni eftir i
mikla fl, sem Drottinn bau honum, og endurnjaist jrin eim degi, sem hn var
skpu.

var enn drottinsdagur, er Gu leiddi sonu srael af Egiptalandi yfir i Raua haf og
skkti vinum eirra svardjp. Og komu eir enn drottinsdag til fyrirheitsjarar eftir
fjra tugi vetra r eyimrk.

var enn drottinsdagur, er Gabrel engill var sendur til Mariam a boa henni bur
sonar Gus. Austurvegskonungar komu drottinsdag Betlehem og fru frnir Jes
Kristi, er hann var borinn. En er hann vildi taka psl sig fyrir syndir rar, rei
hann snu til Jrsalaborgar drottinsdag og var gfgaur konunglegri gfgun af vinum
snum, en vinir hans funduu hann og ru honum bana. En san, er hann d
krossinum, reis hann upp drottinsdag og hafi braut me sr r helvti alla sna
menn, og helgai hann alla drottinsdaga upprisu sinni, svo sem ll himintungl lsast af
slu. En san, er Kristur st upp til himins, sendi hann helgan anda postulum snum
drottinsdag og styrkti , svo a eir hrddust ngvar gnir heims n pslir, heldur fru
eir of allan heim og efldu kristni Gus.

Af essum rkum llum, er n tldum vr, og mrgum rum, hefir drottinsdagurinn
helgast, og er oss boi a halda minning lausnar vorrar, til ess a vr gleymim eigi
miskunn Gus. En a er vitanda, a essi rk ll, er n tldum vr, megu fyllast
andlega yfir oss, ef vr hldum hreinlega drottinsdagana.

Gu skp himin og jr drottinsdag og skildi ljs fr myrkri. Gu skapar himin
hjrtum rum, er vr rennum hug rum me elsku til himinrkis drar. Jr skapaist
brjstum rum, er vr minnumst me ltillti, a vr erum jr og skulum enn
jr fara. skiljum vr ljs fr myrkrum, er vr ltum skna trljs hjrtum rum a ti
byrgum villumyrkrum. endurhreinsaa jr stgum vr af rk eirri, er Gu stri
miklu hafi og fli, er lkamir rir og andir hreinsast fr syndum skrnarbrunni fyr
almennilega tru. r Egiptalands nau leysumst vr a skktum vinum rum i
Raua haf, er vr rumst fr syndum iranartrum, svo a eir skkvi helvtis djp,
en vr hjlpimst fyr irun ra. komum vr til fyrirheitsjarar af eyimrk eftir fjra tugi
vetra, er vr erum leiddir fr syndum heims til Paradsar fagnaa fyr varveislu tu
lagaora, eirra er fylltust boorum fjgurra guspjalla, svo sem fjrum sinnum tu fylla
fjra tugi.

essi tkn ll gjrust maklega drottinsdag, v a hjlp r og leirtting er af Gus
miskunn einni saman, en eigi af rum verleikum. Sicut Gabrel, engill Gus, var sendur
a loknum dyrum a boa Maru tilkvomu sonar Gus, svo sendist og til vor styrkt Gus
af himni a efla sna bygg brjsti ru, ef vr byrgjum dyr hjarta vors fyr ljtum
hugrenningum. Svo sem Austurvegskonungar fru Kristi frnir, svo skulum vr og fra
honum ga siu, a er speki og kostgfi bna og hreinlfi. Sicut Krists vinir gfguu
hann me plmum, er hann rei snu til Jrsalaborgar, svo skulum vr og drka me
starverkum ltillti pslar hans. Sicut Dominus rei snu til Jrsala, svo skulum vr og
stra lkam rum fyr skynsemi til andlegs siar.

Upprisa Drottins af daua veitir oss tvenna upprisu. Ara , er vr rsum upp af andar
daua, a er fr syndum, en ara , er vr skulum upp rsa dmsdegi me nd og
lkam a loknum llum heims meinum.

tkum vr helgan anda me postulum, ef Gus stareldur kyndist hjrtum
rum, s er braut rekur hrslu.

En ess er oss nausyn, g systkin, a halda rkilega og hreinlega ann dag, er vr
vitum helgastan vera me svo mrgum og miklum tknum Gus miskunnar. En til ess
er oss boin helgin og hvldin af erfiisverkum drottinsdeginum, a hugur vor tmist til
himneskrar hvldar, er lkaminn hvlist af erfii. Sicut Dominus mlir fyr spmann
sinn: "Tmist r og viti, a eg em Gu." Sicut hann etta mlir berlega: "Tmist eigi
til jarlegra leika n til gleysis, heldur til ess a vita kraft Gus." tmumst vr til
ess a vita Gus krafta, er vr skjum tir og helgar kenningar og erum stafastir
bnum, er vr hvlumst af erfii. En smt er, a vr tmimst af ntu erfii til
jarlegs gleysis, er vr skulum halda minning himneskrar hvldar.

Allar htir merkja himneska hvld, en allra helst drottinsdagar, er helgair eru af upprisu
Krists. Af v er maklega haldinn drottinsdagurinn sjundi hver. Sex rmhelgir dagar
merkja sex miskunnarverk, au er oss er nausyn a vinna til eilfrar hvldar, a er a
fa hungraan og veita hsrm vistlausum og kla nktan, fga sjkan, vitja ess, er
hftum situr, og grafa dauan.

Inn sjundi heilagur dagur merkir eilfa umbun essa sex miskunnarverka og hvld, er
kemur eftir allt erfii og meinlti heims. Af v er eigi lofa a vinna erfii n fasta
drottinsdaga, a eir merkja hvld, er n erfii er og n llum hryggleik og meinlti.

Enn m etta skiljast annan veg: Sex rmhelgir dagar merkja sex aldra heims, er
allir valdir menn Gus nttu sr til nytsamlegra verka og unnu fyr eilfri hvld, mean eir
voru heimi. Eyktarhelgi vottdag merkir hvld, er andir rttltra manna hafa
fr andltsdegi snum til innar efstu upprisu. En inn sjundi dagur er inn sanni og inn eilfi
drottinsdagur og upprisudagur, s er valdir menn Gus rsa upp til eilfrar drar me nd
og lkam og taka eilfa dr fyr erfii sitt, a er eir drgu hr fyr st Gus. Of enna
inn sama drottinsdag mlir slmaskldi: "Betri er einn dagur grum num, Drottinn,
en margar sundir annarra." Enn mlir hann svo: "Sj er dagur s, er Drottinn geri.
Fgnum vr og glejumst honum."

Af v hldum vr, gir brur, svo hreinlega og stsamlega drottinsdag jru, til
ess a vr sim verir a halda eilfan drottinsdag himni.

Fgnum vr og glejumst llum miskunnarverkum, eim er Gu sndi drottinsdegi,
a oss megi fyllast andlega, a er Gu gjri snilega. Rennum vr hug rum til
himins drar, a vr sim jru fddir a lkam. Kstum vr af oss myrkraverkum,
a er syndum, og skrumst ljsum bningi, a er st og hreinlfi. Rsum vr upp af
daua til lfs, a er fr syndalstum til kosta, a vr megim fagna upprisu lkama vors
og andar inum efsta degi Drottins, eim er aldregi verur endir. En ann fgnu veiti
oss sjlfur s, er oss skp og leysti, Dominus noster, Iesus Christus, s er me feur
og helgum anda lifir og rkir of allar aldir.



Oratio Domini

[Bn Drottins]

Postular bu Drottin vorn kenna sr bn, v a Jan baptista kenndi bnir
lrisveinum snum. Jess svarai: " er r biji, urfu r eigi margt a mla sem
heinir menn, er me langmli kalla gu sinn, heldur essi in fu or: "Pater noster
qui in celis."

v eru heinir menn langmltir vi go sn, er eigi megu llum stum senn vera, a
au vera a fara til fundar viur . En vi Gu almttkan, er llum stum er senn og
heyrir allt senn, arf eigi langmlis. Hann veit, hva hugur hyggur, ea heyrir, hva hann
mlir. Og kenndi bn me fm orum, a mtti heldur allur hugur fylgja henni, og
vri hn aunmri, mtti a hvoru, sem prfetinn sagi, me skmmu mli fylla
alla urft ra til fulls rttltis, ess er himinrki m me kaupa.

Fyrirhlynning bnar essar eru in fyrstu or: Fair vor, ert himnum, er oss
jarneska menn, er ur vrum syndum getnir og syndugra manna brn, af vatni og
helgum anda skrn heilagri me himneskum getnai fr llum syndum leysta hefir,
andlega gjrva sna skasonu og sns eigins sonar liu, eilfs lfs a njta eim
himnum, er hann er sns eilfs vist.

N er sagt, hversu Gu er fair vor, a er Krists og allra hans lia, kristinna manna, og
hverjum himnum.

Einn himinn er lkamlegur. eim eru himintungl. Annar andlegur. ar er anda vist.
riji skilningar himinn, a er sn eins Gus renningar.

Inn sta fur bijum vr innar stu bnar: Sanctificetur nomen tuum.

Eigi m fair heita nema barn eigi. Hv megim vr a rttu Gu kalla fur vorn, nema vr
sim hans brn, honum a nekkvi lk? Vr syndugir menn, a v sem til vor kemur,
helgum oss nafn ins himneska, vors heilags fur, er vr tnum af jarneskum
munum heilagleika Gus barna, eim er oss var skrn heilagri gefinn. En helgast
nafn hans, er heinir menn kristnast, villumenn vitkast, syndgir rttleiast, rttltir
helgast.

S heilagleikur m eigi a fullu takast essum heimi. v bijum vr ar nst: Adveniat
regnum tuum.

er allir Gus menn eru komnir til rkis ins himneska fur, eru eir daulegir, alhelgir
og alslir, snum himneskum fur lkir. er a rki er til komi, m engi synd rkja,
er engi m gjr vera, og einskis ofrki Gus brn j, er eigu allt rki me fur snum.

v rki megu eigi jarneskir menn n, mean eir eru me daulegum lkama. Af v
bijum vr. Fiat voluntas tua sicut in celo et in terra.

Tveir eru viljar Gus. Annar miskunnar vilji, en annar rttltis. eim m ekki brega,
sem Dav sagi: "Omnia qvaecunqve voluit Dominus fecit in celo et in terra," v a
hann er alls skiljandi og skipandi og dmandi a sns rttltis vilja. En
miskunnar vilji hans teygir og neyir eigi. Of ann er svo mlt: Qvi vult omnes homines
salvos fieri: s er vill alla menn heila vera lta. Af eim inum sama vilja mlir hann:
"Eigi vil eg daua syndugs a okka miskunnar minnar, a eg dma hann, sninn
fr syndum, til pninga fyr vilja rttltis mns, heldur er a okka vilja mnum, a hann
snist og lifi."

Eigi fylgir okki Gus v rttlti, er hann vill fyrdma vonda menn, heldur v er hann
dmir til fagnaar rttlta menn eftir miskunnar vilja, eim er hann vill allra manna hjlp.
A essum okka vilja hans a llu lifa allir himnum, en margir gera gegn hans vilja
jru, eir er eigi vilja gir vera n vi syndir skiljast.

N bijum vr, a veri okkavilji Gus, a er heilagt lf rttltra en a fullu aflt synda
og yfirbt vor, syndugra manna, svo jru sem himni. Enn er rtt a skilja: Svo
jru me syndugum mnnum ea me lkamsfstum sem himni me helgum englum
ea rttltum mnnum ea rtts hugar fstum.

a m eigi a fullu essa heims vera. v bijum vr: Panem nostrum cotidianum da
nobis hodie.

Brau vort er ll gift og veisla, er Gu veitir oss, bi himnesk og jarnesk. v kallaist
Iesus Christus lifandi brau, er niur st af himni. S er kraftur og spekt ins almttka
fur, a hann er ll atvinna llum englum heima himnum gudmseli snu, og hr
jr llum mnnum, bi af gudmi og af manndmi snum.

Brau er vaxinna manna matur en eigi barna, og a hvoru barna atvinna, v a er
mirin etur gngt brau, er a bi hennar fsla og i sama hverfur a niur
brjst hennar, enda er mjlk og fsla barnsins. Gus, almttugs fur, styrktar
spekt er sem braus fsla heilagra engla, er gulegt lf hafa, og me tvennum elum,
Gus og manns, og tvennum starboorum, a er Gus og nungs, svo sem
mjlk tvskipt murbrjst, st niur af himnum til jarar og fir oss hr, sns mttar
brn, mjlk sinna kenninga og jarteikna og snu holdi og bli og allri essa heims
atvinnu. eir allir hlutir eru brau vort yfirveranlegt, kva Matteus, v a Gus gift er yfir
hvvetna og allra ela fylling og ofan komin og uppvega.

Lkas kallar etta brau hversdaglegt, a er hvern dag nausynlegt a bergja me
nekkverri mynd.

Gefu oss dag. a er: N egar essa heims. ess erum vr eigi verir, syndgir
menn. Af v skulum vr bija og lta bn essi fylgja, ef vr viljum hana geta, a sem
s lagi hendur oss, er hana orti: Et dimitte nobis debita nostra, sicut et nos
dimittimus debitoribus nostris.

Skuldir rar eru syndir rar. Fyrir r eigum vr a gjalda yfirbtur Gui, svo a vr
gjrim nekkvern hlut ann til alar vi hann og yfirbtar, er vr vrim eigi skyldir til, ef
vr hefim eigi syndir gjrvar. Hann kveur ann hlut, er vr vrim ur skyldir til fyr
vors brernis sakar, og meta hann til ess fur vorn, er einkason sinn, Jesm Krist,
sendi a kaupa daua snum oss syndabrnum lf og san gera sr a skabrnum.

Sem vr fyrgefum, kveur hann, skulderum rum, eim er eigu skuldir a gjalda ea
sakar a bta. S verur smkvmur vi sn systkin a vera, er me ltilli yfirbt vi
sinn fur fyr strar sakar vill reii af sr iggja. Allar sakar eru smar og far, r er
rir brur gera vi oss, vi a a vira, er vr gerum vi vorn almttkan fur. Hann
skulum vr svo bija: Fyrgefu oss sem vr fyrgefum. etta er svo rtt skili: Fyrgef svo
oss syndir rar n, er vr bijum ig, sem vr fyrgefum eim, er vi oss hafa
misgert, er eir bija oss. eim einum mnnum verur sj bn a forbn, er eigi
vilja sakar gefa, er eir eru benir ltilltlega og bonar eim yfirbtur. En a eim vill
Gu eigi skriftabtur heimta, er fyr Gus sakar vilja eigi sakbtur taka.

etta hugskot er flestum mnnum of megin, er mikla freistni koma. v bijum vr, a
oss veri eigi in fyrri bn a forbn: Et ne nos inducas in temptationem, sed libera nos
a malo. Amen.

Og eigi lei oss freistni. Margur verur fyr freistni, s er eigi er leiddur freistni, er vel
stenst. Oft er in leyndari synd sk innar ljsari. ess bijum vr Gu essu mli, a
eigi gildi hann oss svo ina leyndari synd, a vr rasim ina ljsari og ina torbttari.
Margir menn leia sig sjlfir freistni. eir bakferla of mjg, a er eir bija Gu, og er
harla httlegt, a Gu leii freistni, a er fyr dm sinn rttan, og hlfi eim eigi
freistninni og fi eim fri til fstar eirrar af rttri reii sinni, a eir, er saurgir vilja vera,
skuli saurs kost eiga. N bijum vr svo: Lt etta eigi vera a verleik rum, heldur
leystu oss fr illu, a er fr djfuls illsku, fr syndum og svikum, sttum og sorgum og
allri essa heims meinsemi.

Adam var frjls skapaur og til slu, svo ef hann vildi snu sjlfri halda til hlni vi
sinn skapera, mundi Gu hann svo styrkja, a hann stist freistni djfulsins og
vissi aldregi til ills n vesaldar, svo a hann reyndi. En n er hann hugi a sinni einni
slu og gi eigi sns skapera, hlfi Gu honum eigi, og gat djfull yfir hann stigi og
var hans illsku rll. v var hann fyr svikum og syndum, sttum og sorgum og allri
essa heims meinsemi.

En Jess Kristur, er essa bn orti, frelsir alla kristna menn skrn heilagri, er hann
kallar sna brur, og firrir allri djfuls illsku, svikum og syndum, nema eir ri
sjlfir til. En til ess a eigi veri oss Adams dmi, er eigi kunni gott iggja sjlfur,
slu, er honum var veitt, hefir Drottinn vor eigi enn ll synda vti af oss teki, a er
bi erfii og mi og mrg essa heims meinsemi, stt og daui, sorg og umhugi,
hungur og orsti, vola og vlsir.

N bijum vr vorn fur, a hann frelsi oss fr illu. a er svo rtt skili: a svo illa
hafim vr fyr oss leita, er vr vorum Gus brn, a n sim vr djfuls mansmenn og
synda jnar og jar, a Gu frelsi oss fr eirri nau, svo a vr jnim hans rttlti
og standimst freistni og megim fyrgefa eim, er oss misbja, til ess a Gu fyrgefi
oss rar syndir, svo a vr sim maklegir a taka eirrar styrktar brau, er vr lifim a
Gus okka, svo a vr verim himinrkis menn og heilg Gus brn, honum a llu
okku, eftir dmadag, er vr erum a fullu frelst fr llu illu, fr helvti og djfli og
llum hans rum, fr llum svikum og fr stt og daua og llum synda vtum og llum
essa heims meinum fullri slu og eilfum fagnai ei og ei. Amen.



Oratio Domini

[Bn Drottins]

Pater noster qui es in celis, fair vor, er ert himnum.

Til mikils kyns erum vr komnir. Und essum feur eru brur drottinn og rll,
konungur og reri, auugur og aumur.

Allir kristnir menn eigu msa feur jru, sumir tigna, en sumir tigna, en heita eir
einn fur allir, ann er himnum er.

N ef ar er fair vor, eigum vr ar von erfar vorrar. En ann veg er sj fair, a vi
sjlfan hann skal eiga a, er hann gefur oss. v a hann veitir svo erfina, a hann
skilst eigi sjlfur vi, og komum vr eigi svo til erfarinnar, a hann falli sjlfur fr, heldur
er hann vallt inn sami, a vr megim til hans komast.

N v a vr hfum numi, hvern vr skulum bija, skulum vr og vita, hvers bija
skal, a eigi gerim vr slkan fur reian, ef vr bijum hann illra hluta ea annars en
skal.

Hva hefir Drottinn vor kennt oss a bija enna fur?

Sanctificetur nomen tuum, helgist nafn itt.

Hva bn er a, er vr bijum Gu, a nafn hans skuli helgast? vallt er a heilagt.
Til hvers bijum vr , a a helgist, nema til ess a vr helgimst af v?

N skulum vr svo bija, a nafn Gus helgist oss, a er ei er sjlft
jafnheilagt. helgast nafn Gus oss, er vr erum skrir. Hv skulum vr ess bija,
san er vr tkum skrn, nema til ess a s helgi haldist oss, er vr num
skrn?

ar fylgir nnur bn: Adveniat regnum tuum, til komi rki itt.

Rki Gus mun koma, hvort sem vr bijum ess ea eigi. Til hvers bijum vr ess ,
nema til ess a a komi svo of oss sem of helga menn, a Gu hafi oss tlu heilagra
manna sinna, eirra er rki hans skal yfir vera?

mlum vr svo inni riju bn: Fiat voluntas tua sicut in celo et in terra, veri vilji
inn svo sem himni og jru. Hv stir a nema v, a svo jnim vr Gui jru
sem englar hans jna honum himni, eir er gera honum ekki mein og fremja bo
hans me elsku? ess skulum vr bija, a vr megim gera boor Gus me st sem
eir.

essi or m enn skilja annan veg: nd er kllu himinn en lkami jr. Hva er a
: Veri vilji inn jru sem himni? A svo geri lkamur vor boor Gus sem ndin
m skilja, og veri au eigi stt milli sn og vilji bi jafnt Gus vilja fylla.

etta fylgir bninni: Panem nostrum cotidianum da nobis hodie, brau vort
hversdagslegt gefu oss dag.

a m skilja svo, a vr bijim atvinnu lkama rum og merki brau allt, a er vr
urfum a hafa hr. Ea ella skulum vr tla vera brau hversdagslegt corpus Domini,
a er vr skulum taka af altari, og bijum a Gu gefi oss a. En hvers skulum vr
bija heldur en ess, a vr gerim ekki svo illa, a vr verim fr hsltekju skildir?

Or Gus m enn kalla brau, v a a er fsla andarinnar, a a s eigi
lkamsfur. En er lur lf etta, urfum vr eigi a bija braus essa, er
lkamur arf hr, og urfum vr eigi a taka corpus Domini, v a erum vr
samvistum vi Gu. Og arf eigi a kenna rum or Gus sem n, og eigi arf
bk a lesa, v a skulum vr sj son Gus, ann er or Gus heitir, ann er fir
er engla og allra heilagra manna. Og af honum vera eir allir spakir og lofa hann ei og
ei. v a svo mlir slmur: "Slir eru eir, Drottinn, er ba hsi nu. Lofa munu eir
ig of allar aldir."

N bijum vr ess vsa lfi, er eftir fer: Et dimitte nobis debita nostra, fyrgefu oss
skuldir rar.

Oss eru allar syndir fyrgefnar skrn, en a eru skuldir rar. En af v a mangi m hr
lifa syndalaust, tt hann forist strsyndir, r er hann skilja fr hsltekjunni, m
mangi n synd lifa, enda megum vr eigi oftar en of sinn skrir vera, megum vr
vo af oss allar syndir hverjum degi bn essi, ef vr gerum a er fylgir: Sicut et
nos dimittimus debitoribus nostris, svo sem og vr fyrgefum skulderum rum.

N minni eg yur, synir mnir, minni eg yur, brur mnir, a er nekkver hefir
misgjrt vi yur, og kemur hann og gengur gegn og biur miskunnar, fyrgefi r
honum af llum hug, a eigi hefti r miskunn , er Gu hefir yur huga. v a eigi
mun hann fyrgefa yur syndir yrar, nema r fyrgefi hverjum, er vi yur misgerir.

essa bijum vr vsa lfi, v a hr arf, a syndir s fyrgefnar, er r eru gjrvar. En
rum heimi eru r af v eigi fyrgefnar, a r eru eigi ar gjrvar.

bijum vr og mlum: Og eigi lei oss freistni, heldur leys oss fr illu, et ne
nos inducas in temptationem, sed libera nos a malo. Amen. ess arf enn essum
heimi a bija, a vr standimst freistni, v a hr verur vor freista. Og svo ess, a
vr sim leystir fr illu, v a essu lfi er margt illt.

N eru hr bnir sj alls saman. Eru r rjr, er til annars heims koma, en
fjrar til essa heims urfta. Helgist nafn itt, a skal ei vera. Til komi rki itt, a skal
ei vera. Veri vilji inn svo sem himni og jru, a skal ei vera. Brau vort
hversdagslegt gef oss dag, a arf essum heimi. Fyrgef oss skuldir rar, a
arf essum heimi. Lei eigi oss freistni, a arf eigi annars heims. Heldur leystu
oss fr illu, a arf vsa lfi. v a ar er engi er freistni og ekki i illa, arf eigi
essa ar a bija.

N skulum vr ess bija Gu, a hann fori oss vi allri freistni, eirri er styrkt r m
eigi standast n vi varast, s inn sami Dominus vor Iesus Christus, er lifir og rkir me
feur og helgum anda per secula seculorum.



Imbrudaga hald og ml

Mises bau Gyingum a halda imbrudaga ferna hverjum tlf mnuum, eina of vor,
en ara of sumar, ina riju of haust, fjru of vetur.

hverri t essa fjgurra bau hann l snum riggja daga fstu. En a vera tlf
dagar allt saman, sicut tlf mnuur eru tveimur misserum. Hann setti fstu til rs,
a menn skyldi bija Gu miskunnar, a hann gfi regn jrina og vxt ann, er
alan mtti bjargast vi. Imbrudagar of vetur eru til ess settir, a Gu lti eigi svo
mikinn ela vera jru, a eigi megi si niur koma.

Imbrudagar of vor eru til ess settir, a Gu lti s rtast jru og upp renna, er hann
ltur fyrst si vera jr.

Imbrudagar of sumar eru til ess settir, a s akur rtist og frvist til skurar, er Gu
lt sinn vera og upp renna.

Imbrudagar of haust eru til ess settir, a Gu lti hirast og haldast uppskori korn af
akri eim, er hann lt vaxa og frvast.

En ll boor, au er inum fornum lgum voru boin lkamlega, veita oss mikla hjlp, ef
vr skiljum au andlega.

Fernir imbrudagar merkja boor fjgurra guspjalla. rr imbrudagar fjrum sinnum
haldnir merkja renningartru , er oss er snd fjrum guspjllum. Tlf samtaldir
imbrudagar merkja kenning tlf postula. S heldur andlega imbrudaga, er
varveitir renningartru og gerist hlinn boorum fjgurra guspjalla og kenningum tlf
postula. En a er fasta, dag og ntt a varna vi allri heims girni rangri farslum og
sj vi olinmi meinum.

essa imbrudaga skal halda of vor og of sumar, of haust og of vetur. Vor merkir sku
ra, v a sku rast lkamsafl sem slargangur of vor.

Sumar merkir fullta aldur, v a hefir lkamur allt afl sitt sem sumar allan slarhita.

Haust merkir elli, v a svo verr lkamsafl vi elli sem slargangur of haust.

Vetur merkir rvasa aldur, v a er lkamur rotinn a llu afli og hita sem vetur er
sllauss og kaldur. En s heldur rttlega alla imbrudaga, er trlega jnar boorum
Gus sku og fullta aldri, elli og rvasa aldri.

Enn m etta ml skilja annan veg: Sicut imbrudagar voru settir forum til lkamlegs
rs jru, svo skulum vr n halda , a vr nim andlegu ri hjrtum rum.

Svo sem imbrudagar of vetur eru haldnir, til ess a Gu fri ela r jru, svo a s
megi niur komast, svo skulum vr n halda ina smu imbrudaga, a Gu fri r
brjsti ru grimmleiks frost og fundar ela, svo a oras hans megi koma hjrtu r.
kemur oras hans hugskotsjr ra, er vr girnumst a heyra kenningar og
rekum fr oss illsku kulda.

En hva stoar a heyra or Gus, nema vr varveitim au minningu?

Af v hldum vr ara imbrudaga, til ess a Gu lti rtast minningu oras sitt,
a er hann seri hjrtu r. rtist oras Gus, er vr leggjum elsku kenningar
hans og snum svo sem upprennanda akur af Gus si, a er vr skjum oft til bna
og til kenningar. En stoa oss bnir til heilsu, ef vr gjum r Gui me
gum verkum rum, v a til ess eru oss kenningar kenndar, a lf vort batni af eim.

En af v hldum vr ina riju imbrudaga, a Gus akur frvist, s er rttist og upp
rann hjrtum rum. frvist akur Gus brjsti ru, ef vr frum Gui vxt gra
verka af kenningum eim, er vr heyrum og elskuum af hlni. eru g verk r
Gui g, ef vr hirum au ltillti og hldum eim allt til dauadags.

Af v hldum vr ina fjru imbrudaga, a hirast megi ggjrningar rir ltillti og
stafesti, eir er frvust af orum Gus, a eigi bri fr oss ofmetnaar veur vxt
ann, er vr smnuum gum verkum.

Ef vr hldum imbrudaga essa lund, sem n er tnt, mun Gu gefa oss r og fri
jru, en leia oss eftir dmsdag eilfa dr me sr himna. Amen.



De sancta cruce

[Um heilagan kross]

Nausyn er oss a skilja vandlega jartein pslar Domini nostri Iesu Christi, v a
pslarmark hans er tkn heilsu vorrar og lausnar. Kross var dauamark illra manna, ur
Kristur vri pndur honum, en san var hann lfsmark gra manna. Fyrir psl Krists
var mnnum krossinn andstyggur og leiur, en n er hann gfgaur af englum og
vegsamaur af mnnum, en leiur djflum. v a st Kristur yfir djfulinn og leysti
allt mannkyn r nau, er hann d krossinum, og btti hann a pslartr, er inn
fyrsti maur misgjri girndartr. Af v var Drottinn mijum heimi pndur, ar er
jafnlangt er til allra heimsenda, a jafnnr er llum miskunn pslar hans, eim er hann
gfga me tru og gum verkum. essa lausn alls mannskyns merkir krossinn vexti
snum, v a fjrir endar hans horfa fjrar ttir heims, er niur er lagur krossinn.
Sedlus skld segir svo fr psl hans: "Hfu Jes horfi austur, en ftur vestur, in
hgri hnd norur, en in vinstri suur. Hann var pndur fyr noran Jrsalaborg."

Hfu Krists merkir gudm hans, en ftur manndm, v a hfu horfi til himins, en
ftur niur til jarar, svo sem gudmur kom af himni og tk manndm jru. Austur
merkir upprisu hans, en vestur daua hans, v a sl rennur upp austri, en sest
vestri. Hfu Krists horfi austur, en ftur vestur, v a manndmur hans tk
daua, en gudmur efldi hann til upprisu. In vinstri hnd hans horfi suur, en norur in
hgri, v a Jrsalalur og Gyingar gjrist vinstri handar menn, a eru rekningar,
fyr tru sna, en hann valdi eftir psl sna hgri handar menn sr af heinum mnnum r
norri.

En er krossinn er upp reistur, stendur hann sumur fastur jru, en sumur er hann
lofti, v a Kristur samtengdi himneska hluti og jarlega, ar er hann stti jarlega
menn vi sig og engla sna. Rtti hann fr sr bar hendur krossinum, v a hann
bur fam miskunnar sinnar llum eim, er hann elska. Ina hgri hnd rtti hann, v
a hann leysti alla sna vini r helvti og laai me sr til eilfrar drar. Ina vinstri
hnd rtti hann, v a hann kallar marga vera til sinnar miskunnar og hreinsar fyr
irun. S hlutur krossins, er upp var fr hfi Drottins, merkir von, er vr skulum vtta
upp fr oss til himna og umbunar fyr allt gott, a er vr gerum. En armar krossins
merkja st vi Gu og menn.

S hlutur krossins, er efstur er, merkir enn Gus st, en armarnir nungs elsku, bi
vi vini og vi vini.

Ftur eru endir lkama. v jarteinir s hlutur krossins, er ftur hans vru negldir,
stafesti gra verka allt til enda lfs. En s hlutur, er niur var fr ftum hans, merkir
ltillti. v a svo sem hugur vor skal upphefjast til launa vi Gu, svo skal hann lgja
sig fyr mnnum ltillti. En s hlutur, er jru var, svo a eigi mtti sj, en hlt
hann upp llum hfga krossins, hann jarteinir tru snilegs mttar og leyndra hluta. v
a svo sem a hlt upp llum krossi, er jru var og eigi mtti sj, svo strir og
snilegur Gus mttur llum snilegum hlutum.

En hva stoar oss a skra jarteinir krossins orum, ef fyrltum vr r verkum?
v a svo mlti Drottinn guspjalli: "Eigi er s mr maklegur, er eigi tekur
kross sinn og fylgir mr." S tekur kross og fylgir Kristi, er hans sporgngumaur gerist
meinltum, sem helgir menn geru. tvo vega megum vr bera kross Drottins, annan
lkam, en annan hugskoti. berum vr pslarmark Gus lkam, ef vr mum
hold vort meinltum og hirtum oss fr syndum, sem Pll postuli geri: "Hirti eg lkama
minn," kva hann, "og leii eg hann nau, a eigi vera eg vondur, er eg kenni
rum gott."

berum vr kross hugskoti, ef hjarta vort harmar annars mein ea syndir, sem enn
geri Pll: "Hver er svo sjkur," kva hann, "ea svo villtur, a eigi kenna eg mr hvers
meina brjsti." "S er tekur kross sinn," kva Dominus, "fylgi hann mr." S tekur
kross og fylgir eigi Kristi, er mir lkam sinn meinltum og heldur til mannalofs meir
en fyr Gus st ea veitir vorkunn syndgum mnnum, er heldur veri synda efling en
hegning.

S ber kross Krists og fylgir honum, er fyr hans sakar hirtir lkam sinn og fyr hans elsku
veitir miskunn nungum snum, er hann hati vallt syndir eirra, en elski sjlfa og
sni hag eirra leiis sem hann m.

v er kross Drottins vors llum helgum dmum helgari, a af honum helgast ll kristnin
og ll s jnusta, er gift ins helga anda fylgir. Ekki m vgja n krossinum, svo sem
engi mtti til himinrkis komast n psl Krists. er vr gerum krossmark yfir oss
sjlfum ea yfir v, er vr viljum helgast lta af krossinum, skulum vr minnast,
hvaan hann helgaist ea hva hann merkir ea hva hann m. Fyr krossi Drottins
flja djflar, hrist helvti, daui firrist, syndir forast, skammast vinir, friur magnast,
en st rast og allir gir hlutir. Heilagur kross er sigurmark Gus, en
lausnarmark manna, en fagnaarmark engla, helgaur af Gui, drkaur af englum, en
gfgaur af mnnum og vegsamaur af allri skepnu. Heilagur kross er hlfskjldur vi
meinum, en hjlp farsllegum hlutum, huggun vi harmi og hugbt fagnai, hlf vi
hska, lkning vi sttum, lausn hftum, en leirtting fr syndum, sigur orrustum,
en efling vi allri freistni, styrkt volara, en stjrn auugra, friur gum, en gn illum, fyr
miskunn ess, er krossi leysti fr daua allt mannkyn, Drottinn vor Jess Kristur.
Honum s dr og vegur me feur og syni og anda helgum of allar aldir alda.



allra heilagra messu

Omnium sanctorum

Allsvaldandi himinrkis konungur, almttugur Gu, launi yur taskn , er r hafi
hinga stt dag, almttkum Gui til drar og til vegsemdar og llum helgum mnnum
hans, oss til hjlpar og til miskunnar.

Svo er sagt bkum, a heilagur Bonifacius pfi, er inn fjri var fr Gregorio, lt vgja
hs a Rmaborg Gui til drar og llum helgum mnnum hans, er ur hafi veri
allra djfla bltstaur. v a a sndist honum maklegt, a ar hldist minning allra
heilagra, er ur var braut rekin saurgun allra djfla. enna dag bau hann, pfinn
Bonifacius, a halda htlegan upphafi mnaar ess, er nvember heitir, llum
kristnum mnnum, til lofs og drar Drottni rum og sancte Marie og llum Gus
helgum, til ess a essu htarhaldi mtti hreinsast allt a, er mannleg rkt
saurgai vanyrmslu annarra hta.

En n skulum vr fyrst a upphafi nefna og drka og lofa ann sjlfan, er skp alla hluti
og einn er alls upphaf og endir, sjlfur n upphaf og enda, allrar skepnu skapari, einn
Gu renningu, einn gudmi, remur nfnum nefndur skilningu, fair og sonur og
andi heilagur.

Me Gui og nst Gui er sj ht helgu sancte Marie, mater Domini nostri Iesu
Christi, er svo hreinlega varveitti hjarta sitt og lkam sinn, a hn var ver a
heyra engils or og bera af snu holdi Gu og mann hinga heim n stt og synd.

essa ht eignast og allir helgir englar Gus, eir er skapair vru upphafi heims
andlegir og lkamlegir a jna andlegum og lkamlegum Gui, eir er greinast nu
sveitir. a eru rir og hfurir, kraftar, veldisenglar og hfuenglar, drottnar og stlar,
kerbm, a er fylling speki, og serafm, a eru brennendur ea logendur.

En sj ht er eigi aeins haldin englum, heldur og llum helgum mnnum, eirra er
fyrstir vru aldarfeur, sisamir menn lfi snu og mttkir a lkamsafli. eir nu oft a
sj Gu sjlfan og tku vi englum gistingu. ess lis vru hfingjar eir Abel inn
rttlti og Enok, er upp var numinn til himins, Ni, Abraham, sak og Jakob. essum
nstir vru dmendur undir lgum eim, er Gu gaf Moisi, rttdmir menn, eir er
hegndu siu og efldu rttlti og friuu fyr l Gus og brust styrklega gegn Gus
vinum og snum. ar nst vru spmenn eir, er fyrir sgu orna hluti, svo sem Gu
sagi fyrir sjlfur eim, bur Krists og psl og upprisu, og sendi a segja mnnum
lausn, er hann hafi ri a leysa menn fr helvtis kvlum.

essum llum, er n tldum vr, er sj ht helgu, bi eim, er fyrir lg vru og undir
lgum.

En n er a ra of , er undir miskunn vru og nu a sj Krist mennskum lkam
og heyra or hans og kenningar og styrkjast af hans jarteinum. eirra fyrstur var
Jhannes baptista, s er fyrstur kenndi mnnum synda irun og ruddi gtur fyr Kristi
hjrtum manna og lifi svo drlegu lfi eyimrk, a margir tluu hann sjlfan Krist
vera. Honum bar Drottinn sjlfur a vitni, a engi vri honum betri maur borinn fr karli
og konu. Hann eignast og hlut essi ht.

Enn er sj dagur helgaur sveinum eim, er Herodes lt drepa Betlehem inn
nsta vetur eftir bur Krists, og eig eru me Gui.

essar htar hluttakendur eru og allir eir, er sjlfur Drottinn valdi af alu og sendi of
heim innan a setja grundvll kristni sinnar, svo a kenningar eirra efldist of allan heim,
sem vru postular Gus og lrisveinar.

essa ht eignast og pslarvottar Gus, eir er fyrlitu essa heims lf og boor
heiinna konunga. Sumir vru sverum hggnir, en sumir eldi brenndir, sumir vatni
kafir, en sumir stngum barir, sumir hengdir, en sumir hvli brotnir, sumir sveltir, en
af sumum kvikum skinn flegi. En fyr slka hluti alla taka eir eilfa dr himni.

Sj ht er eignu helgum biskupum og llum Krists jterum, eim er guldu Gui me
vexti ln a, er hann veitti eim, og hfu eir ann huga, a eir mundu fslega taka
pslir, ef Gu vildi ess krefja. Svo er og sj ht helgu einsetumnnum eim, er
fyrlitu auvi og veraldar metnu og byrgu sig rngum hellissktum og ru sig fr
aluskjali, a eir mtti tmast vallt til bna og sj vi llum tmum orum.

Enn er sj ht haldin helgum meyjum eim, er gengu spor heilagrar Marie drottningar,
v er r hfnuu llum lkamsmunum fyr st Gus og vildu jna himneskum
brguma llu athfi snu heldur en saurgast af jarlegri mun.

essa ht trum vr og helgaa eim llum, er andir eirra lifa fagnaarstum,
a lkamir eirra liggi jru, ea menn viti eigi heilagleik eirra fyr Gui.

En alls vr hldum dag ht omnium sanctorum, er oss nausyn a glkjast eim
sium, er vr drkum htarhaldinu. v a lti stoar a halda ina ytri ht
omnium sanctorum jru, ef hjrtu r fsast eigi til innar innri htar eirra himni. Ef
vr erum musteri Gus, sem Pll postuli mlti, skulum vr braut reka fr oss alla
djfullega illsku og syndir, svo a hjrtu r veri eigi djflahof, heldur bygg Gus og allra
heilagra.

helgum vr Gui musteri hjrtum rum, ef vr virum hans st eina saman til allra
ggerninga vorra. Musteri drottningar helgum vr, ef vr verum v ltilltari vallt og
virum oss sjlfir minna sem vr hfum meira ln af Gui. Nu englasveitum helgum vr
musteri, ef hver vor er hlinn boorum Gus eirri jnustu, er hann er til settur, og
fyndar eigi ann, er meira ln hefir en hann sjlfur. Helgum aldarferum vgjum vr
musteri, ef vr skiljum og fyllum andlega verk au, er eir gjru lkamlega og vru
sisamir lfi og mttkir lkamsafli og su oft Gu sjlfan, tku og vi englum a gisting.

fyllum vr andlega essa hluti, ef vr berum hyggju hug rum og hfum kostgfi til
a vera sisamir og hlnir Gui. erum vr andlega mttkir og styrkir, ef vr styrkjum
hjrtu r me tru og st, ltillti og olinmi, svo a vr megim me eim mtti og
krafti stga yfir fjndans vlar og teygingar. En svo sem eir nu a sj Gu oftlega
lkams augum, svo skulum vr og renna hug rum himna til Gus a bija oss
miskunnar og hjlpar, a hann fyrgefi oss syndir, og vtta oss vissar miskunnar, ef vr
snumst fr syndum til Gus og fyrgefum eim, er vi oss misgjra. En eir tku vi
englum gisting. Svo skulum vr og andlega taka engla Gus gisting, svo a vr
haldim oss fr syndum og hafim hug vorn fastan til Gus og haldim oss hreinlfi, svo a
englar vilji hafa nvistir vi oss og varveita oss vi llum meinum andar vorrar.

Lgmnnum helgum vr musteri vor, ef vr varveitum me rttlti lg Gus, au er oss
eru boin. En ess er oss nausyn, a vr kunnim rtta grein gs og ills og
hafim vallt stt og fri vi alla ga hluti, en mtstu gegn lstum, og vgjum vr
kirkju helgum konungum og dmndum.

vgjum vr kirkju spmnnum, ef vr sjumst fyrir og hrumst gn ins efsta dms
og stund daua vors, svo sem spmenn su fyrir og sgu orna hluti. En ef vr
hrumst inn efsta dm, munum vr gjra irun synda og ba Gui gtu brjst r,
en a er a helga kirkju Jhanni baptista, er fyrstur kenndi mnnum synda irun.

S vgir helgum brnum musteri, er eigi er slttugur og einfaldur er og fyllir a, er
Drottinn mlti guspjalli: "S er sig lgir sem ltill sveinn, s mun mikill vera
himinrki." En ef vr viljum vera miklir og augir rki himna, skulum vr veita
urfndum au vorn jru. v a svo helgum vr kirkju postulum, ef vr glkjum eftir
mildi eirra. v a eir gjru jafndeilda aura me llum, svo a engi var auugur n
volaur.

En hldum vr maklega ht pslarvotta Gus, ef vr glkjum nekkvern hlut eftir
olinmi eirra. eir bru olinmlega srar pslir. En vr skulum standast
olinmlega skil nunga vorra. eir seldu lkam sinn til daua, en vr skulum varast
allar girndir rangar.

drkum vr maklega ht heilagra biskupa, ef vr erum hlnir boorum
kennimanna. v a s hlni helgar biskupum kirkju hjrtum rum. En ef vr firrumst
nt or og hgmlega glei og rekum braut ys ljtra hugrenninga fr byrgi hugar vors
me oftlegum bnum, helgum vr musteri munkum og einsetumnnum.

S heldur maklega ht meyjum Gus, er varveitir lkam sinn fr saurlfi, en hjarta sitt
fr andlegum hrdmi, a er fr hreinum hugrenningum. En vgjum vr musteri eim
helgum mnnum, er me Gui eru helgir, en heilagleikur eirra leynist fyr
mnnum, ef vr gjrum au verk, er g eru Gui, en leynast fyr mnnum.

etta er andlegt htarhald og sj snn pri, s er fegrir hjrtu r og lkami og laar til
hugskota vorra Drottin sjlfan og engla hans og alla helga. Ef vr hldum essa lund
ht allra heilagra, munu eir lta sr sma a vera rnendur rir dmsdegi vi
Gu.

a vil eg lta fylgja mli mnu, er mr ykir oss hjlpvnlegast vera og mestur
leiarvsir til paradsarvistar, a a er upphaf hjlpar vorrar allrar, a vr haldim tru
rtta, sem tld er credo, skiljim a allt undir tru, er helgir menn hafa oss til
kennt, a ar skal undir felast. Eigum vr einn Gu a tra, fur og son og inn helga
anda. Skulum vr tra, a Gu er bi rr og einn, almttugur Gu, allrar skepnu
skaperi og allrar strandi. Eigum vr v a tra mrgu of Gu almttkan, er vr megum
eigi hug koma, hv svo m vera, sem vr skulum tra, a er. v skulum vr tra, a
Gu, Drottinn vor, var borinn hinga heim bi Gu og maur. Tra v og, a hann var
pndur af akalli Gyinga, en Platus jarl lt hann kross negla, og tk hann ar daua
sinn lkama, hreinan og syndalausan, en gudmur hans var jafnheill sem ur.
Eigum vr v a tra, a ar er ll hjlp r flgin psl hans og daua. Hann reis upp
af daua eftir psl sna inn rija dag og var san samvistum vi lrisveina sna fjra tugi
daga. En san st hann upp til himna og situr n hgri hnd feur snum. Eigum vr
v a tra, a hann mun koma a enda heims essa me eim lkam, er hann hafi
hr, og dma of allt mannkyn. Eigum vr og allir upp a rsa, hver me eirri nd og
lkam, sem hann hefir haft hr heimi, og taka vlkan dm af Gui sem vr hfum
hr til verka.

Tran er og eigi einhlt til hjlpar oss. arf henni og a fylgja ggerningur
margur, bi fstur og anna meinlti margt, lmusugi og vorkunnlti vi menn,
er sr megu lti. Er s ggerningur Drottni einkum gstur, ef vr getum a a oss
a vera vi menn gir, er oss gjra gegn og vi oss eru illir. Er s hlutur svo einna
helst, er talinn s andviri himinrkis, ef vr fyrgefum eim, er vi oss misgjra.

Synda visj tti og trnni a fylgja, varna vi ofmetnai og fund, vi hatri og hni, vi
bri og langrki, vi lkams afgjrum inum strstum, svo i sama vi stuldum og
rnum llum. ttim vr og a varast vi munlfi, allra helst a, er mest fylgja mein og
umfram er of eli. Vilda eg svo um a mla, er flest mtti felast skmmu mli:
Skipun s ll, er maur hagar svo lkam snum ea breytir honum laun
hann mundi skammast slks athfis fyr alu manna, hvort sem hann vlir um a
einn saman ea skiptir v vi annan mann, hann a allt til skriftar a bera vi
lra menn og bta yfir a vi Gu.

a vil eg og segja yur, a aldregi vera syndir rar svo strar ea svo margar, a eigi
vilji Gu egar fyrgefa r, ef af er lti a misgjra og svo yfirbtt, sem mttur er til. Er
fyr Gui engi hlutur aldregi btabl, ef hann sr irun manns eftir afgjrina.

N veit eg, a yur munu ykja vandhfi mrg og mikil finnast lfi ru mli mnu. Vil
eg n ess geta fyr yur, hvar til au vandhfi skulu oss leia a lokinu.

Vr eigum dag ann fyr hendi, er dmadagur heitir. Tindi au ll, er mest hafa veri
heimi essum of bur Krists og psl hans og upprisu, og a er hann st til himna upp,
a er allt tilbnaur einn til ess ins gurlega dags. munu Gus englar vekja upp af
daua alla j, er veri hefir hr heimi, me pi miklu og me kalli. En san tekur
eldur a gnaua of jrunni allri, en r eim eldi lesa englar Gus og hefja loft
upp Gus vini alla. En Gus vinir vera eldinum eftir og eigu aan til Drottins a sj
og a lta. Hann kemur og v r lofti ofan me miklu ljsi og me gn mikilli. Honum
jnar ll himinrkis hir, bi englar og helgir menn hans. Gus englar bera ar
kross inn helga fram, er Kristur Drottinn vor var pndur , svo dreyrgan og svo bli roinn
sem hann var psl Krists. Drottinn vor snir ar sinn lkama svo hrktan og huran,
baran og blgaan sem hann hkk krossi. Hann snir ar, hver meinlti hann tk
sr oss til hjlpar og miskunnar. a verur augljst fyr eirri alu, er ar er
komin, hversu hvergi vor hefir honum miskunn launaa. Afgjr s hver, er maur hefir
eigi btta essum heimi, hann ar eirrar a skammast fyr Gui og fyr llum
helgum. ar er tti svo mikill og andvari a eim dmi, a skjlfa englar Gus og allir
helgir menn, og er hvavetna hrtt anna nema skaperinn sjlfur. En san fer
Drottinn vor heim himinrkis dr og me honum ll englafylki, ljsari miklu en sl
heii. Honum fylgja og allar sveitir heilagra manna, allar fjlmennar og drlegri mrgum
hlut en maur megi hyggja. r eigu aldregi a sr tta von n ugga engi hlut. M
ess eigi mun gjra, hvort s vist er meir, a hn er veglegri og tgulegri og gfgari en
han megi tla, ea hitt, a hn er sllegri og feginsamlegri og andvaralausari en
maur megi hyggja.

N megu r a tla, ef r vilji leia a huga, hversu vel s j mun umhyggjast,
er hn ltur bak volkum eim og vandrum llum, eim er hn oldi essum
heimi, er hn a eitt fyr hendi, er fgnuur og farsla er , er aldregi skal rjta. Fr
eim dmi fara san Gus rekningar mein og myrkur me fjnda og meiri angursemi
hverja lund en maur megi engi hyggja svo mikla vesld sem hn er. Og skulu
r pningar aldregi endast, er Gu ltur aan fr hafa helvti.

En ef vr hldum essa lund allra heilagra ht, munu eir lta sr sma a vera
rnendur rir dmsdegi vi Gu.

N skulum vr bija almttkan Gu, a hann fyrgefi oss sakar og syndir og veiti oss
eilfa miskunn me sr a vera, ar er hann er sll sjlfur , me allri himinrkis dr.




Nativitas Domini. jladag

[Fing Drottins]

Svo er oss sagt, gir brur, a Adam vri svo skapaur af almttkum Gui, a hann
mtti andlega lifa og neyta fagnaa Paradsar augliti og lguneyti engla Gus. En
er hann var tldur af djfullegri vl, vildi hann eigi hla Gus boorum. Fyr v
rndist hann veislu eilfrar slu og tndi hann engils slu og var tlagur gjr nau
essa lfs, er n lifum vr fyr rttan dm gulegrar hefndar. Fr honum er komi allt
mannkyn enna heim og var vallt bundi strlega af sekt ins fyrsta manns, og mtti
engi maur komast undan v oki, heldur fllu allir undir rki eilfs daua og djfullegs
mttar.

aan af gerist a, a almttugur Gu, skaperi allra snilegra hluta og snilegra, var
borinn enna heim af mikilli mildi sinni og miskunn og sleit bnd eilfs daua og ungrar
syndar. Og er hann var borinn, vru gengnir fr upphafi veraldar fimm sundir og
tta r ins rija tugar ins rija hundras.

essa tilkomu Domini nostri Iesu Christi hfu fyrir sagt hfufeur og spmenn, og
mrg nnur tkn vru snd.

Svo sem Abraham hfufair var borinn inu fertugunda ri Ninus, konungs Asie, s er
rki hafi eftir Bel konung, svo var og Kristur borinn ru ri ins fimmta tugar
rkis Augustus keisera, ess er rkti eftir Iulium fimm tugi vetra og sex r og rj
mnuur.

N svo sem allir konungar Rmverja vru Augusti kallair af Augusto, svo erum vr
kallair kristnir menn af Christo Domino nostro. Og svo sem sendur var Cirnus jarl a
boori essa keisera ru ri ins fimmta tugar rkis hans til Gyingalands a heimta
skatt til handa honum, svo sendi Gu v inu sama ri almttkan son sinn enna
heim a heimta af oss skatt boors og rttltis hans.

Hann var borinn borg Gyinga, eirri er Betlehem heitir, fr Maru meyju n holdlegum
fur. Og s er vallt hafi gulegt upphaf, s tk upphaf manndmsins af meyjar kvii.
S inn sami setti Augustum keisera til rkis alls heims, og hans rki lt hann vera inn
mesta fri, v a a hfi, a friarkonungurinn kmi sannan fri, er hann kmi
til jarar.

t Augustus uru margar jarteinir, r er sndu, a Kristur var borinn rki hans.
Augustus kom upphafi rkis sns me Tiberio syni snum Rmaborg einni kerru,
san er hann fkk rki fyr utan haf. Svo kom Kristur kerrum miskunnar sinnar til heims
essa a stra heimi essum sem fyrr og n og vallt me gulegum fur einum vilja
og einni vesningu.

rki Augustus var snn gulegur hringur um sl, s er merkti, a s mundi borinn vera
hans rki, er hans mttur, fegur og ljs, spekt og pri og kraftur mundi yfir bera og
ra mundi slu og tungli og llum hlutum. rki Augustus spratt upp vismjrsbrunnur
fr morgni til aftans, s er merkti, a hans rki mundi borinn vera, s er er brunnur
miskunnar og vismjr allrar slu.

er Augustus kom Rmsborg og gaf alla skuld, er flki tti a gjalda honum v
ri, svo a vsu gefur oss Dominus noster syndir rar og skuldir fyr helga skrn
og fyr sanna jtning og algjrva irun glpa vorra, eirra er vr gerum gegn vilja hans.

hans rki gerist svo mikill friur of allan heim, svo a engi maur bar hervopn, v a
horvetna var friur og samykki og eitt rki. Fyr a boast frisamt rki sonar Gus
lifanda, s er fri geri meal himins og jarar, og hann geri eitt rki.

rki Augustus gerist landskjlfti mikill, s er merkti, a hans rki mundi vera borinn,
s er hrra mtti af snum krafti allar hfuskepnur dmsdegi, sicut scriptum est:
"Stjrnur munu falla af himni og himnakraftar munu hrrast fyrir augliti Drottins, er
hann kemur a dma of alla menn."

a barst a hans rki, a sl rann upp miri ntt gegn eli snu. a merkti, a
hans t mundi berast snn sl, Kristur sjlfur, s er lsir allan heim af villu eilfs
blindleiks sem Malakias spmaur sagi: "Yur uggundum nafn Domini mun upp renna
sl rttltis."

Cesar, a er hfingjanafn. a merkir Krist ann, er heldur hfingsskap liinna hluta,
nlegra og orinna. Sj keiseri Augustus sendi bo of allan heim, a hver maur, jafnt
auugur sem ftkur, ungur og gamall, karlar og konur, a hver maur skyldi gjalda
honum einn penning heilan, ann er denarius heitir. S er vi ara tu. Svo sendi
Dominus vor, Jess Kristur, postula sna of allan heim, a hver sem einn gyldi honum
penning boora hans.

En oss er vitanda, hversu hver maur mtti teljast of allan heim, a honum gyldi skatt.
Svo var fyrst a fari a skipta heiminum rijunga. Asa heitir austurhlfa heimsins,
Afrka inn syri hlutur, Evrpa inn nyrri hlutur. aan af taldi hann, hversu margar jir
hafi hver hlutur heimsins og hversu mrg kyn hafi hver sem ein j og hversu margar
borgir hvert sem eitt kyni hafi og hversu margir menn vru hverri borg. En
er etta var a gjrt, var allur heimurinn saman samnaur svo vandvirklega, a engi
mtti komast undan skattgildinu.

Svo er n engi s essum heimi, er komast megi undan skattgildi konungs vors og
Domini Iesu Christi, s er borinn var dag til hjlpar heiminum.

Vel er a sagt, a Augustus rkti Rmaborg, v a Rma ist hlega sett.
Betlehem ist braushs, ar er Kristur var borinn. Hvort tveggja nafn hfir Kristi,
eim er rkir hm hlutum, og sjlfur er hann lifandi brauhleifur heilagra anda og engla,
ess augliti hungrar aldregi, og eigi yrstir, heldur sejast allir a eilfu af drlegri sn
skapera sns.

Drottinn vor Jess Kristur var borinn Betlehem, borg Gyinga, einu hsi, v er var
meal tveggja veggja og var tvdyrt. nnur vru inn borgina, en nnur r borginni. Hs
etta merkir kristni allra kristinna manna, s er sett er meal Paradsar og essa
heims. Og svo sem hsi er hvldarstaur, svo er kristnin hs og hski allra trfastra.
eirri er jtt heilagri renningu og sannri einingu.

N svo sem sumir fru r hsinu borgina til hvldar, en sumir r borginni t til reikunar,
svo fara sumir heim enna a misgera, en sumir til himins a vera me Gui.

er vor Drottinn var borinn, var hann reifum vafur og etu lagur, ar er fyrr var
kykvenda fsla. a merkir v, a sjlfur var og er konungur, s er seur alla sna
menn lkama snum og bli og gfuglegum kenningum.

Kostum vr, g systkin, til gtrar byggar vorrar, v a vor bur ar eilfur konungur,
s er borinn var essi ntt, me lguneyti engla sinna. Og eigi vill hann, a n einn
tortryggi of lkn miskunnar hans. Vr skulum tra almttkan Gu, skapera allra hluta,
snilegra og snilegra, s er sendur var af fami fur til lausnar mannkynsins, s er
geri himin og jr og alla hluti. v var hann ftkur, a oss augai hann
umrilegum gum hlutum vermunandi drar. Af v skulum vr elska hann vallt, a
vr limst af honum a elskast og leiast til hallar himneskrar furleifar. Mttim vr
sj fur og son og anda helgan einu veldi og fagurt eli yfirengla. ar munum vr
sj helga friarsn, er vor bur me snum trlegum borgmnnum, fulla af allri dr
og fegur, a hn megi oss skla, fyrr en komi dagur gurlegur dms, er koma mun
Dominus a dma ga og illa og verldina fyr elds gn. eim dag verur glggur
dmur of alla hluti. Af v skulum vr vi bast ur, a vr finnimst syndalausir eirri
gn, er fyr hvert ntt or skal gjalda. Grtum vr syndir rar, v a slir munu eir, er
n grta ill verk sn, v a enn munu eir huggast eilfri slu. Og slir munu vera
eir, er hungrair eru n, v a eir munu sejast a v konunglegu bori, ar er
glejast Abraham, sak og Jakob og allir helgir. Og sannlega sll mun vera s, er
stafastur er gum hlutum og sr vi syndum og kann sj, a ekki stoa teygingar
heimsins, ef hann skal eftir dauann ola eilfa kvl. a m maur fyr sr hyggja, hva
hann mundi til vilja vinna, a eigi brynni hann vallt. Hva stoar n eim, er lifu
mun holdsins og eftirlfi essa lfs allt til dauadags? Frum vr til grafa eirra og
ekkjum, hvort vr megim finna ar nekkvert mark hrsni eirra ea lostasemi ea
aufa. Hvar eru kli g ea mjg vandaar fslur ea margir menn, eir er eim
jnuu? Liinn er stilltur hltur og leikur. ltilli stundu hverfa essir allir hlutir braut
sem reykur, og er ar ekki eftir nema bein ein og maka daunn, eirra er tu hold eirra.

Hvtum vr a gera vilja ess, er essi t var borinn fr Maru meyju. v a vr sjum
eiginlegum augum rum, a heimur sj hrrnar lei fram, og engi var svo mttugur
heiminum, s er daua mtti forast, heldur skyldu allir hann taka, jafnt mttkir
sem mttkir, jafnt tignir sem tignir, gamlir sem ungir, og taka san slkt verkkaup,
sem eir geru hr til.

ess skulum vr bija miskunnar almttugs Gus, a eigi missim vr eilfra fyrirheita
eilfs konungs og eigi sim vr ti byrgir fr Gus augliti, er hans vinir eru inn laair.
Og eigi skyldim vr a heyra, sem vinir hans munu heyra: "Fli r fr mr blvair
eld eilfan." Heldur kostgfum vr a vera lastvarir og fremjum prlfis hluti, a strur
dmandi, s er essum degi gerist maur fyr heilsu mannanna, er hann kemur
dmsdegi, kalli oss miskunnsamlega og lai bllega til sn, og svo mli hann: "Komi
r til mn, blessu af fur mnum, og taki rki me mr n, alls r hafi ungt erfii
drgt fyr mnar sakar og grtu fyr sthuga mnum. Fagni r n og glejist ei og ei
augliti mnu, er fyrr geru minn vilja." ar munum vr skna sem sl og vallt oss una.
Og ara mun Kristur sna oss alla dr sna, s er me fur og helgum anda lifir og
rkir, Gu of allar aldir.



Alia sermonis

[nnur jlara]

Bi eg yur, g systkin, a r iggi vel minning mna ht essi, er upphaf m
kalla alls rifnaar vors og svo mikill kraftur veitist, a trir geta irun, en grimmir
vorkunnlti, vttir lknar grtandi og heimkomu hertekinn, en sr fsist lkningar.

essi t var borinn s Gus gymbill, er braut tk mein heimsins. ess burart
a fagna, s er hreinan hug hefir, en ast syndugur. S er gur er, biji af llum hug fyr
sr og rum, en syndugur gerist arfltur bn sinni. Blur dagur og llum irndum
lknsamur. Heit eg yur, synir mnir, og vst veit eg, a essum degi mun iggja a,
er biur, s er irast hugnum og eigi hverfur allt til leiinda syndarinnar og er efalaust
trnni.

dag er braut tekin rvilnun syndanna.

N sji r, hvlk irunin skal vera. Margir kalla sig syndga vera og vilja misgera. a
er jtning, en eigi yfirbt. Rgist ndin, en eigi grist. Sagt er til meinanna, en eigi
braut tekin. Eigi gerir vsa irun nema hatur afgjra og st Gus.

En ef svo irast , a r ykir a illt og leiint lfi nu, er fyrr undir vi, a eigi
vri vel, stir vel fyr Gui, og mtt segja honum svo: "Vi ig einn misgjri
eg, v a einn ert saklaus, gef n lkn ringum, er svo lengi vgir lastaugum.
Hneigi ig til lkningar ltillti bijandans, alls barst lengi vandri
syndugs, in frbra mildi og miskunn, lt til vesals og grimms. rvilnaur kem eg
til almttugs, renn eg srur til lknisins. Haltu hgvrinni, v a frestair
hefndinni. M glpina me fjlda lknanna."

Sj er snn irun, g systkin, a svo snist hver fr syndum, a hann komi eigi aftur til
eirra san.

N vtti eg ess, a r munu svo hyggja fyrir yur essum degi a skiljast vi rekki
en fylgja manndrum. v a styrkur er s, er berst gegn sjlfum sr. Hyggi s n a
Gus boorum, er til arfleysu hlddi hinga til, og sji til Gus drar n s, er
hgma einn leit ur. Hafi n irun annmarkanna, eir er haft hafa yndi muna. Hefji
upp kostirnir , er lestirnir felldu. S lki upp augum hjarta yvars, er sr lt sma a
berast dag fyr oss, a r sji, hversu beiskt vera mun eilfum eld, a er ri bltt
ykir n, og hve ungri og eilfri psl mun pnt vera skammtt yndi syndarinnar. a
yndi vegur ndina, srir og gerir alls vesala, enda er loki v gamni.

Hversu fagurt er skin andarinnar og hve slt hugskot a, er fyllist gra hluta. Ef sig
trir slan hr, s er a eignast, er hann missir eftir dauann, hve ryggur er s, er
ess bur, er hann skal aldregi tna. Ef s er rkur kallaur, er stjrnar heiminum,
hversu sll er s, er Gu hefir hug sr.

Og af v, brur mnir, girnist r hreinsu hjartans. Hafi elsku Gus og nungs, fyrgefi
sakar misgjrendum vi yur, a yur fyrgefist, veri rttltir og eigi syndgir, a Kristur
s yur.

N snist mr, g systkin, a bornum Drottni, tjara rum, heitim vr gskuheitum og
endim svo sem riti er: "Heiti r og gjaldi r Drottni, Gui yrum." Heitum vr bllega
og traustlega. Hann mun gefa mttinn til a efna.

N m vera, a r spyrji mig, hv r skulu heita. v a margir heita a skreyta
helga stai ea lsi til a f ea vax. Sumir, a eir skuli eigi drykkjum hafast ea
fasta ea eta eigi kjt. Betri vil eg enn heitin en essi s. Eigi beiir Gu jafnmjg fjr
ns ea fstu sem ess, er hann fr dag a leysa. Fru honum a. a er nd n.

Ef spyr mig: Hversu skal eg fra nd mna, er hann hefir veldi? Eg mun segja
r: Me hreinum hugrenningum og helgum sium, vaxtsamlegum verkum, snstu fr
illu til gs, fyrdm lst, elskau Gu og nung, veittu miskunn veslum, v a vesalir
vorum vr, ur vr vrim leystir. Vir einskis vi , er r gera mein, v a allir
misbjum vr Gui. Lemdu dramblti itt, v a fyr drambi var tldur inn fyrsti
maur. Verp fr r fund, v a fyr hana tldi djfullinn mannkyni.

Hefji upp n allir hugi yra, og s s engi, er eigi heiti nekkvi gu og endi. v a
smt er, a eigi frim vr nakkva Gui af ru, alls hann lt nd sna fyr oss og tk
hold, ar er hann er eilfur. Ga frn frir s Gui, er hann virir eigi vi annan sakar.
ekkilega frn frir s Gui, er hann ltur af saurlfi og mlir svo me trum vi Gu:
Drottinn minn, ri lengi hefi eg ig fyrliti og una vi illlfi. N heit eg r v, a eg
skal af lta.

ann telur Gu enn sig meta mikils, er honum heitur v a leggja niur fund vi mann
ann, er honum ykir svo illur, a honum ykir vesld hans aldregi fullmikil, en hann
kann illa v, er honum gengur vel. Era a anna, er skyldra s r hug sr a fra, v
a ar versnar maur af gsku annars.

Ef nekkver er s, er hefir hug sr mnnum a vinna ea ra ara til ess, gja frn
frir s Gui, ef hann heitur v og efnir a lta a hvergi fram koma, enda leggi hann
hendur sr yfirbt og irun okkans og taki eigi corpus Domini, mean hann
hyggur rum svo illa.

a kann enn vera, a maur venst a a lesa of ara og hafa uppi lstu manna, en
hyggja mjg ltt a sjlfum sr. Heiti hann v n Gui og mli svo: Ekki hefi eg a mr
hugt hinga til og ama ei rum, ar er of mig hefir horvetna verr veri en ara. N vil eg
bta og hafa tungu mna til gagns mr han fr, mean Gu lr mr mls.

S er enn virileg frn.

S er grimmur er, heiti hann miskunnsemi, en ltillti drambltur, grandfengi grugur.
Ef nekkver gjrir sakar vi yfirmann sinn, biji hann lknar, en fyrgefa skal inn hrri, tt
inn lgri kunni sr eigi bija ess.

gilegar frnir fri r Gui, ef r geri slka hluti, og munu hafa umhyggju hans.
Munu heit yur koma fyrir hann, en hann mun svo mla vi yur: "Sj er minn lur, er
eg fkk me bli mnu. Hann gladdi mig me heitum, eg skal vera hans Drottinn, og
skal engi hann taka af mr." tlum vr, hve fegnir vr munum vera, er
varhaldsenglar rir fra heit r slk vel efnd auglit Gus. Ef vr vttum mjg mikils
tnaar af jarlegum manni, er vr gefum honum gjafar, miklu mttkara fullting
munum vr af Gui hafa fyr sibt ra.

Fgnum n me Gui og minnumst tign hans og herfang vort. S er viringar hefir,
lti hann sr hug koma ltillti Krists, a eigi s hann svo vtaur: "Hva drambar ,
jr og aska."

er vr sjum vesalinga, minnumst vr miskunnar Gus. er herfenginn ltum vr,
munum vr , hve Gu leysti oss. Ef fsir a misgera, ltum vr a fyrir standa, er
ur eru fyrgefnar syndir rar, og gltum eigi veri bls Krists. Saurgum eigi
skraut andarinnar fyr ranglti ea rn ea girnd. Lgum vr og erum upp reistir, vorum
srir og erum grddir. Engi fst undanfrslan. Djfull m eggja til ills, en neya eigi.

N vk eg mli mnu til meyja fyrir bur sllar Maru, og til allra, v a eigi er annar
manna munur me Gui nema verleika. Heyri r, karlar og konur, er hreinlfi haldi, a
eigi si r hreinni hjarta en lkama. S m fagna hreinlfi lkamans, er eigi hefir
skaa andarinnar. Fagni af svo drlegri gjf Krists me ltillti og geri akkir, er hann
laist svo mikla slu. Biji hann stafastlega, a eigi taki fr honum slka gjf yndi
veraldar ea fund djfuls ea dkkvi svo mikinn bjartleik. Gerist hann styrkur og tni
eigi hreinleiknum til ltis andarinnar fyrir fegur kvennanna. Sigri hann eigi girndin. Heldur
s sinni gjrsemi, er mr hlir, en s er eigi hlir, tnir sr eim hlut, er hann bur
aldregi btur.

N vil eg mla vi kvongaa menn, a r hafi r stillilega. v a Elsabet lifi gu
lfi me banda snum og laist ann son a geta, er allrar ttar pri var.

Hli og ekkjur mli mnu. Varveiti r ekkjudm yvarn, veri mlgar og bi svo
Drottins, v a hann tekur bi vi stolausum og gum ekkjum, eim er bnar eru til
bnahalds ea ltilltis ea lmusugis. S er eigi hefir fmuni a veita, hafi hann
gan viljann og s aldregi verri en engi ltilltum voluum. r, gar konur, blvi eigi og
sverji eigi og veri hljar.

N mli eg vi , er skriftir halda. Stafestist r grti og grti vslega. S grtur
vslega, er eigi leitar tlegra hluta bninni, heldur bur hann eilfrar slu og lausnar
syndanna. S biur vslega, er svo biur. Meir skulu r elska Gu en hrast hann, v
a eim verur margt fyrgefi, er miki ann. v skulu r unna honum, a hann vill
heldur bera vandri yur en pna yur og leia yur svo til irunar.

N vil eg mla vi yur, ftkja menn, er sti yur klnaar og matar og
lifi vi lmusugi gra manna. Huggist r, kvl yur mun snast glei og harmur
yvar fgnu. Lti r eigi yur leitt a bija, v a Gu er rttltur og mildur llum
verkum snum. Af v geri hann yur auma, a r skulu bera vel skamma reig, en
hafa eilfa fullslu. Og af v geri hann augan, a s fengi lkning syndum snum, ef
hann gfi yur f sn.

N skal mla vi grimenn og grikonur. Hli r hsbndum yrum og
forrskonum. Vinni svo fyr eim sem fyr yur sjlfum mundu r, og lti yur miklu
ykja vara, hversu lkur sslu yvarri, v a Gu lt au ra, en yur vinna. Ef r
vinni vel, mun launa yur Gu, hvars sem menn gera. Ef r geri vel, eru r betri
illum forrsmnnum.

Fyr v mlti eg n vi alla, v a Kristur var fyr llum pndur, og af v varveiti r
hluti, er eg kenndi, a bi mega eg njta batnaar yvars og yur lai miskunnsamur
Drottinn himneskar vistir, r er hans vinir hafa n enda.



Circumcisio Domini. ttadagur

[Umskurn Drottins]

Lkas guspjallamaur skrir fm orum helga minning essar htar, en ekki er hn
minni himneskum tknum en ur, a skrum drottinlegum bur. ess fagnai
fru fram englarnir maklegum lofum drarinnar, hirarnir hldu gfsri sn, allir
undruust eir er heyru. Vr hldum og sem Gu gefur oss vitsmuni til. essi eru
guspjallsorin:

San er fylltir eru tta dagar, kva hann, a umsniist sveinninn. var hann kallaur
Jess, sem engillinn ba hann heita, fyrr en hann vri getinn.

essir eru gfuglegir fagnair essar tar, sem Pll postuli segir: er kom fylling
tarinnar, sendi Gu son sinn orinn af konu og undir lgum, a hann leysti , er undir
lgum vru, og vr yrim a skmgum.

Af mikilli skipun mildinnar sendi Gu fair eingetinn son sinn til lausnar mannkynsins,
en eigi engla. ann mttum vr eigi sj gudmi snum. fkk hann a r til a
lta hann hafa manndm ann, er allrar styrktar kenndi og vri a llu sem arir menn
hafa, ess er syndalaust er. ann lkama tk hann af holdi mur sinnar. Var san fullur
gudmur eim lkama. En a Gu leiddi oss til hlni, v sendi hann son sinn
heiminn og lt vera undir lgum. Eigi af v, a hann vri skyldur til rum a hla,
heldur a hann styddi af sinni vorkunn, er eigi mttu bera strng atkvi
laganna, og hann geri sr a skmgum , er hann leysti r rldmi lgmlsins.

En a hann tki skurarskrnina, sem boi var, var hans hold syndalaust.
Tk hann hluti sig, sem syndgir menn hafa sr til lkningar, bi skurarskrn og
vatsskrn. a vil eg yur vita lta, a slkt fullting veitti skurarskrn gegn upphafssynd
sem vatsskrn, en engi mtti komast til himnarkis fyrir psl Domini, a gir menn
bii slli hvld Abrahams fams himinrkisfagnaar eftir dauann. S er n segir
gurlega og heilsamlega, a engi m n Gus nvistu skrur, hann mlti svo fyrr, a
fyrfarast mundi s maur, er eigi tki skurarskrn og frur r sveit heilagra manna,
nema honum vri borgi af heilsamlegri lkningu. Hvortveggja skrn var til ess sett a
taka af ina fyrstu synd.

Aldregi missti verldin Gus umhyggju. eir, er Gui lkuu fr upphafi heims af rum
jum til skurarskrnarinnar ea eftir, leystu sig af bndum innar fyrstu syndar ea
sektar me frnum ea flu andir snar og sinna manna hendi skapera snum einum
saman krafti trunnar. v a engi lkar Gui trlaus, en rttltur lifir af trunni. En Gus
sonur hafi af Adam eli holdsins, en enga saurgun syndarinnar. Og s, er getinn er af
helgum anda og borinn fr Maru meyju, hvorugrar urfti hann skrnar. tk hann
skurarskrn af frndum inum tta degi burarins, en inu rtuganda ri aldursins
skrn af Johanne. Lt hann og frnir fyr sr inum rija degi ins fjra tugar han fr.
a geri hann a fornri venju, er hann tk nafn sitt inum tta degi eftir bur sinn.

Abraham tk fyrstur skurarskrn og var aan fr kallaur Abraham, en ur Abram, og
kona hans Sara, en ur Sara. Sll Ptar postuli ba eftir Sru gera konur r, er
hann vildi leia til ltilltis og hreinlfis og hfsemi. "Svo sem Sara," kva hann,
"hlddi Abrahe banda snum og kallai hann drottin sinn, hennar dtur eru r, ef vel
geri r." Allir eir, er Gus vinir vru forum, vru ei kenndir vi tru Abrahams, en n
eru allir rtttrair kenndir vi Krist sjlfan og kallair kristnir menn. Ekki er nafn a, er
hjlpvnlegt s, n anna en etta. Engillinn ddi Jes nafn, er hann mlti svo:
"Sjlfur mun hann heilan gera l sinn af syndum eirra." Og efanlega trum vr og
vttum, v a s, er grir af syndum, sjlfur mun hann oss firra og pslum eim, er
vera fyrir syndirnar, sem Dav mlti: "S er lknar llum rangltum yrum, s mun
gra allar sttir yrar." eru grddar sttir rar a eilfu, er kemur inn efsti dagur.
Sj er snn og full umskorning r, er vr erum skildir vi ll mein andar og lkama
dmsdegi, og eftir dminn gngum vr hll Gus a sj eilflega andlit skapera vors og
mlum Davs orum vi Gu: "Sleist bnd r, Drottinn, n munum vr lofa ig."

t himneskrar inngngu merkir sj inn tti dagur.

Sex eru aldrar heims essa. N er a nausyn, a menn nti sr veittar stundir og vinni
sr til eilfrar hvldar heiminum. Inn sjundi aldur er paradsarvist til dmsdags. Inn tti
aldur er sjlfur upprisudagur me eilfri slu, er gri nd er eigi mein a lkama
snum, v a au eru samykk og eru vallt hj skapera snum. Til slks fagnaar
skyldi hver maur langa og of a nn ala, a eigi missti hann, taka sem brast
lkningar sra sinna, ef hann veitir sr, og yrma sem best skriftarumbndunum og
nja eigi srin, mean nnur eru eigi grdd.

Eigi skulum vr forna skurarskrn taka, heldur sem Pll kenndi. "Hreinsum
vr oss," kva hann, "af allri saurgun holds og anda, og algjrum gskuna Gus
hrslu." Allra vitsmuna vorra skulum vr skrn taka, bi augna, heyrnar og mls,
ilmingar og kennisemi. S er fyr snar sakar ist konuna, er skr sn hans, og
arf hann a taka skurarskrn snarinnar og af a sna arfleysuna. eir urfu
skurarskrn eyrnanna, er a er ekkt a heyra, er eim er mein a, en eir forast
gar fyrirtlur. eir eru og skrnarlausir tungu og hndum, er mla sr til urftar ea
rum ea eru meinsamir verkum, lta bllega og hyggja fltt. eir vera margt af a
sna, og er eim nausyn a taka skurarskrn sinna vamma. eir er eta og drekka of
urft fram, urfu enn atgjrar of au vmm sn sem nnur og hreinsa enn aftekju og
aflti og taka svo skurarskrn. Ilming urfu eir a hreinsa, er ef og anga hafa sr til
yndis og synda auka. Gngur urfu eir a hreinsa, er rasa a ru ri, er anna lur,
og snast skulu eir Gus boorastg.

eir sna sig erfilega skurarskrn teki hafa allra hluta, er varveita hjarta sitt gum
hlutum og sna augum snum fr hgma, byrgja eyru sn vi illri heyrn, bergja og sj,
hve hr Drottinn er og hve sll s er, er ar hefir von sna, er hann er, lta hvorki mla
lst n lygi tungu sna, ssla a eitt, er gagn er a me hndum sr, ganga og til rttra
hluta ftum snum. Slka skurarskrn skyldum vr hvern dag taka. Mundum vr njta
mega nafnsins, ess er vor Drottinn , er hann heitir grari, v a erum vr grddir, er
ll syndamein eru af oss tekin.

a veiti oss Gu og vor Drottinn, s er lifir og rkir me fur og helgum anda, Gu of
allar aldir.



Apparicio Domini

[Birting Drottins. rettndanum]

Svo segir Matteus postuli og guspjallaskld, a Gu og vor Drottinn, Jess Kristur, var
borinn Betlehemborg dgum Herodis konungs. En komu Austurvegskonungar til
Jrsala og spuru Herodes konung, hvar borinn mundi vera konungur Gyinga. "Sum
vr stjrnu hans austri og frum af v a gfga hann." Herodes var hryggur vi og allt
flk hans me honum, samnai saman llum hfingjum kennimanna og ritmnnum,
frtti san, hvar Kristur mundi berast. En eir sgu honum: " Betlehemsborg
Gyingalandi, v a svo mlti spmaurinn: " Betlehem, jr Gyinga, me llu eigi
ertu ltil hfingjum Gyinga, v a s hertogi mun af r koma, er stra mun
sraelju.""

heimti Herodes konungana til mls vi sig laun, grefur a san vandvirklega,
hvenr eir si stjrnuna, sendi san til Betlehemsborgar, ba vandlega frtta
a sveininum. "En ef r finni hann, segi r mr, og vil eg finna hann og gfga hann."

N fara eir og su egar stjrnuna, er eir komu r borginni, en eir su hana eigi,
mean eir vru me Herode, af v a slokknar ljs trunnar fyr hverjum, er glpi gerir
og snst til fjanda. En er hann fremur ga hluti og hverfur til Gus, kviknar fyrir
honum ljs miskunnar.

Stjarnan fr fyrir eim, uns hn kom yfir a hs, er sveinninn var . eir fgnuu
mjg, er eir su hana, ganga san hsi inn, hitta ar sveininn og mur hans, Maru,
falla til jarar og lutu honum. Fru honum san gar gersemar, a var gull og
reykelsi og myrra.

En er eir tluu aftur a hverfa til fundar vi Herodem, vitraist engill Gus eim
draumi og ba ara lei aftur hverfa, en hitta eigi Herodem.


Svo sem r heyru, g systkin, guspjallinu sagt, a jararkonungurinn hrddist,
er himinskonungurinn var borinn, af v a ltils ykir ver heimstignin, er upp lkst
himnesk h. En ess er oss leitanda, hva helst s a, er engill vitraist
Gyingalandi fhirum a bornum lausnera rum, en stjarna, en eigi engill, leiddi
vsindamenn r austurvegi a gfga hann.

a var rtt, a spakur engill boai Gu borinn spkum Gyingum, en heinir
Austurvegskonungar, spektarlausir eim hlutum, er til Gus komu, vru eigi leiddir fyr
raddar sakar ea kenninga til Gus, heldur fyr tkn. v a Gyingum vru spr gefnar
svo sem trlegum, en heinum mnnum tkn svo sem trum. En merkjanda er oss, a
postular kenndu eim inum smum heinum jum lausnera vorn, er hann var
algjrs aldurs. Og ann inn litla svein og eigi enn mlanda fyr aldurs sakar boai stella
heinum jum. a beiddi httur skynseminnar, a mlanda Drottin kynnti oss
mlandi kennerar, en mean hann var mllaus a lkamsaldri, bouu hann dumbar
hfuskepnur.

En oss er ekkjanda llum tknum, eim er snd eru bi a bornum Drottni og
deyjanda, hve mikil illska hefir veri hjrtum nekkverra Gyinga, er hvorki kenndust eir
vi Gu fyr spr n fyr jarteinir. v a allar hfuskepnur vottuu komi hafa skapera
sinn. v kenndu himnarnir Gu, er eir sendu stjrnuna. Hafi kenndi hann, v a a
spratt eigi undan ftum hans, er hann gekk yfir a. Jrin kenndi hann, v
a hn skalf a honum deyjanda. Slin kenndi hann, v a hn geri eigi skna. Steinar
kenndu hann, v a eir sprungu t daua hans. Helvti kenndi hann, v a a var
aftur a selja daua menn, er a hlt ur.

En a allar hfuskepnur vottai hann Gu vera, vildu llungis eigi hjrtu trrra
Gyinga tra hann Gu vera, og harari steinum vildu au eigi kljfast til irunar og vilja
eigi jta eim, er allar skepnur skilja Gu vera. eim var a til auka fyrdmingar
sinnar, er eir fyrlitu ann borinn, er eir vissu miklu fyrr, a borinn mundi vera og hvar
hann mundi borinn vera, v a eir skru sta burar hans, er eir vru spurir af
Herode. v a eir vissu af rksemd ritningar og bru vitnin, a Betlehem mundi
vegsamast af bur hans.

A sjlfur frleikur eirra yri eim til fyrdmingar, en oss til tnaar, merkti sak,
er hann blessai Jakob son sinn, s er bi var skyggn og spandi. Eigi s hann
son sinn hj sr, en sagi hann margt fyr of hann, sem san fr. v a Gyingar,
fullir af splegum anda og blindir, kenndust eigi vi Gu, er hann var hj eim, a
eir vissi tilkomu hans. En Herodes snrist til slgra braga, er hann vissi bur
konungs vors, a eigi rndist hann jarlegu rki. v ba hann sr segja, hvar sveinninn
vri, og lst gfga hann skyldu, a hann mtti yfir hann stga, ef hann fyndi hann. En
hva m manns illska gegn Gus ri? Svo segir Ritningin: "Eigi er spekt, og eigi er
r mti Gui."

Stjarnan leiddi Austurvegskonunga og fundu borinn Drottin. Fru eir frnir og vru
eir minntir, a eigi skyldi eir fara til Herodes. Og svo verur, a Herodes m eigi finna
Jesm, a hann leiti. eir merkja hann, er verr gera en yfir ykir a sj, lta sem Gu
viri eir, en meta eir sinn vilja framast. eir finna Gu aldregi.

Konungar fru gull, reykelsi og myrru. Gull hfir konungi en reykelsi Gui, en
myrra dauum lkmum. gullinu tra eir hann konung, en Gu sanna eir hann
reykelsinu, en mann daulegan myrrunni.

eir eru nekkverir, er hann tra Gu vera, en eigi tra eir hann horvetna rki hafa. eir
fra honum reykelsi, en eigi vilja eir fra honum gull. eir eru sumir, er hann tla
konung, en neita hann Gu vera. eir fra honum gull, en eigi reykelsi. eir eru enn, er
bi jta hann Gu og konung, en eir tra eigi, a hann hafi manndm tekinn. eir
fra honum bi gull og reykelsi en eigi myrru. N lta eir allir nekkvers a vant of
jnkun vi Gu. Eigi skulum vr svo gera. Vr skulum gull fra bornum Drottni rum.
En frum vr honum gull, ef vr jtum hann horvetna rkja. frum vr honum
reykelsi, a vr trim ann Gu fyrir tir, er mannseli tk fr Maru. frum vr
honum myrru, ef vr trum ann daulegan ru holdi, er pnilegur er snum gudmi.

Hafa frnirnar ara skilning. Spekt merkist gullinu, a v er Salmon sagi: "Girnileg
gjrsemi hvlist munni spaks manns." En reykelsi skrist bnarkraftur, a v er Dav
sagi: "Greiist," kva hann, "bn mn svo sem reykelsi augliti nu." Fyr myrruna
merkist dauleikur holdsins.

frum vr gull bornum konungi, ef vr sknum augliti hans af bjartleik yfirlegrar
spektar. Reykelsi frum vr honum, ef vr brennum hjartanu hugrenningar holdsins fyr
helgar bnir, a vr mttim vel ilma fyr Gui gum verkum ea sium. Myrru frum
vr, ef vr deyum lstu holdsins fyr bindindi. a gjrir myrra, a dautt hold fnar eigi.
fnar dautt hold, er daulegur lkami lifir vi munlfi svo sem spmaurinn sagi:
"Fnuu kykvendi sauri snum, er holdlegir menn lta lfi saurlfinu."
frum vr myrru Gui, er vr kostgfum a varveita daulegan lkama vorn fr
leiindum munlfis fyr bindindi.

Miki nakkva benda fyr oss Austurvegskonungar v, er eir fru ara gtu heim til
hraa sinna, v er eir vru minntir. Sna eir oss, hva vr skulum gera. Hra vort
er Parads, en er oss banna a fara ina smu gtu aftur, alls vr kenndum Jesm.
Fr hrai ru hurfum vr fyr metnaar sakar og hlni, fylgdum heims hlutum,
bergum bannari fslu. N m eigi annig anga komast, heldur megum vr anga
komast fyr grt og hlni og hfnun heimsins og stvandi beini holdsins.

Ara gtu frum vr til hras vors, er vr skjum fyr st og sorg til ess en vr
hurfum braut fyr eftirlfi. aan af er nausyn, g systkin, a vallt sim vr ttafullir.
Setjum vr fyr hugskotsaugu oss annmarka ra og ar me gn dmadags. Virum vr,
hve strur dmandinn kemur, s er gnar dminum og leynist hann, snir hann gnir
syndgum mnnum og bur. Af v frestar hann komunni, a sur finni hann , er hann
fyrdmi.

N ef vr pnum sjlfir oss trum fyrir annmarkana, vkst dmandinn til hgvris.
Engi blekkni tli oss, engi hgmleg glei skvi oss. Nlgur er dmandinn, s er svo
mlti: ", hossun yur, er hli, v a r munu sta og grta." Svo mlir og
Salmon: "Hltur virti eg villu, og sagi eg fagnainum: "Hva tlist a ntu."" Og
enn mlir hann svo: "Hltur mun harmi blandast, og grtur mun ryngva ina efstu hluti
fagnaar." Og enn sagi hann: "Hjarta spakra manna heldur hrygg, en heimskra manna
hjarta hefir glei."

Uggum vr boor Gus og hldum vr sannlega ht Gus. ekk frn er Gui
meinlti manns gegn syndum, a v er sagi Dav konungur: "Frn er Gui
pndur andi," kva hann. Syndir rar linar eru afmar skrn og ru gerum vr
margar eftir skrnina. En eigi megum vr vost oftar vatni skrnarinnar. N af v a vr
saurgum lf vort eftir skrn ra, skulum vr skra hugskot r trum, a vr megim
skja hra vort ara gtu.

essum degi gjri vor Drottinn vn r vatni a brullaupi. En gjrum vr vn r vatni,
er vr snum gri heims venju til Gus star. essum degi lt vor Drottinn Jhann
baptista skra sig Jrdan, til ess a hann helgai ll vtn, svo a til skrnar vri hf,
hvargi er menn eru skrir heiminum. essum degi saddi vor Drottinn fimm sundir
karla, og var margt kvenna og barna, fimm brauhleifum. Til slks vaxtar frir Gu
Drottinn hotvetna ess, er vr gjrum fyr hans sakar.

N megum vr, g systkin, of skilja, hve hleitlega almttugur Gu hefir prddan dag
enna og margfaldlega, og hve hann ltur fgnu koma fgnu ofan. Fyr skmmu
hldum vr burart Drottins vors. En n hldum vr lsingart gudms hans me
margfldum strmerkjum. S inn sami, rinnur nafni og einn gudmi, lai oss
bllega, sn brn, er vr komum fyr dmstl hans, og bji oss til eivistar me sr
a vera dr himinrkis.



In capite Jejunii

[ fstuinngang]

Fyrst allra hluta eru hverjum manni rr nausynlegstir, tra og von og st. Tra, a hann
tri Gu fur almttkan og son og anda helgan, rjr greinir og eitt veldi. Von, a
hann vtti eilfra umbuna. st, a hann s fullur af elsku Gus og nungs, v a allir
helgumst vr skrn sonar Gus, a vr sim brur andlega st Krists. Una skulum
vr elsku Gus og nungs, a hann s vallt stafastur me oss. v a svo sagi
Jan, a Gu vri stin og a s, er unir stinni, Gui unir og Gu honum.

Sex eru nausynlegir hlutir heilagri kristninni: Sisemi, og allra helst essum dgum,
jtning, skriftarganga me irun, vkur, fstur, bnir og lmusugi. Jtning er gjrandi
af syndum, r er fremjast hugrenningu ea mli ea verki.

tta eru hfulestir, eir er eigi m auveldlega alla forast. Fyrst er talin matvsi a fylli
kviarins, annar lstur er hrdmur, riji torveldi hugar, fjri er girni, fimmti hgmleg
dr, stti fund, sjundi reii, tti skeitun og dramblti. S er drottning allra illra hluta.
Fyr hennar sakar fll af himni dsamleg skepna englanna.


er maur gengur til skrifta, skal vandvirklega a grafa, me hverjum htti ea af
hverjum atbur hann hefir frami a, er hann telur sig gjrt hafa. Skal san bja
honum skrift a v, er hann hefir til gjrt ea hann er til fr. Fsa, a hann segi
til rangra hugrenninga og ntra ora svo sem til verka. N er hann svo ffrur ea
djarfur skriftagngunni, skal kennimaurinn inna fyrir honum, hva annmarkar eru
ea glpir, en hann verur vi a ganga, ef hann hefir slkt stt. Gu fsist jtningar
vorrar, a hann hafi rtta sk til ess a vorkynna. Jtning grir og hreinsar og gefur
lkn annmrkum. ll von lknarinnar stendur saman jtningunni. Skriftarganga er
miskunnarverk og hjlp sjkra manna. Einkalkning er hn flum rum me irun, er
eigi megum annan veg hjlpast, nema vr jtim syndum rum. aan af sagi Salmon
fr jtningu syndanna: "Eigi mun hjlpast s, er felur syndir snar, en s, er jtir og
fyrltur r, mun f miskunn."

Jtningu fylgir irun og a halda skriftir r, er bonar eru. Of hana rir grerinn
guspjalli: "Irun gjri r, v a nlgast rki himna, og maklega vxtu iranar."

Maklegur vxtur irunar er a grta linar syndir og gera eigi san inar smu. Svo sem
Ritningin sagi: "Bi eg ig, a eigi leggir synd synd ofan." Enn mlti Dominus fyr
Isajam spmann: "voist r, og veri hreinir." vst, og er eigi hreinn s, er grtur a,
er hann misgeri, en gerir hann jafnt sem ur.

a er oss vitanda, a s er snn irun, er gerist af leiindi afgeranna. Snn irun
dmist eigi a vetratlu, heldur beiskleik hugarins. v a Gu heimtir eigi jafnmjg
lengd tarinnar sem hann virir, hve mikill hreinleikur gerist hjarta irandans. a
maur viti sig syndgan vera, skal hann efalaust vtta sr lknar af miskunn Gus.
Gus miskunn mun bjarga eim, er irast synda sinna essi verldu.

Skriftinni eigu vkur a fylgja, v a r hefja hug manns fr jru til himins.
aan af hfir oss a vaka sem Isajas sagi: " nttinni vakir andi minn til n,
Dominus, v a ljs eru boor n jru." Enn mlir Dav: " miri ntt reis eg upp
a jta r yfirdma rttltisbraga inna." Sjlfur Jess eggjai sna frunauta til
vkunnar, er hann taldi sla rla, er hann fyndi vakendur, er hann kemur.
"Satt segi eg yur, a hann mun setja yfir alla ga hluti sna." "Elska eg mig
elskendur," kva Dominus, "og finna munu mig eir, er snimma vaka til mn." "Vaki r,
v a eigi vitu r, hvenr Drottinn mun koma, s ea snimma ea miri ntt, a eigi
finni hann yur sofendur, er hann kemur." En a eigi tlai menn postulum einum
etta boi, lt hann a fylgja: "a er yur segi eg, llum segi eg: "Vaki r.""

a fylgdi og, a eigi kenndi hann vkurnar orum aeins, heldur styrkti hann r me
snu dmi. Svo er sagt guspjalli, a Jess vakti ntur ggnum bnum. Vakanda
er llum trfstum, v a gfsi vaknanna er venja allra heilagra, v a eir vitu, a eigi
kemur til einskis a vaka of ntur til bna, v a Drottinn ht vegsemd vkndum.

Nst essum hlutum fylgja fstur. Of r rir loflega sidrus: "Fasta er heilagur
hlutur, himneskt verk, dyr himnarkis, httur orinnar veraldar, samtengist Gui, er
heilaglega gerir, firrist heiminum og gerist andleg. Fyr essa fstu falla niur lestir, en
holdi lgist, en sigrast raunir djfuls." gstnus segir: "Fasta hrein iggur tkn og
keyrir lstu braut, en lsir ndina." Jernmus mlir: "Fastan hirtir lkamann, stvar
lstuna, en vekur krafta." Fstur eru styrk skreyti gegn raunum andskota. Skjtt
stgast lestir yfir fyr bindindi. Miki m fasta. Lur Nnvtaborgar fastai sex dgur, en
fyr a laist hann miskunn Gus og fyrirgefning synda sinna. Lur Gus
fastai, fyrr en hann ti pskalamb. Fyr a laist hann a la of Hafi raua urrum
ftum og a sj vini sna drekkta s. Moises fastai eyimrk, og mlir Gu vi
hann. Dav fastai eftir synd sna og var af v fyrgefin sem hann sagi: "Lga eg nd
mna fstu." Kristur fastai fjrutu daga og fjrutu ntur. Fyr a st hann yfir
andskota, og jnuu honum englar Gus. Petrus fastai. Af v leysti Gus engill hann
r myrkvastofu. Jan postuli fastai, og sagi af v engill Gus honum tkn. Pll
fastai. Var hann af v grddur af blindleik og tk skrn. Jernmus sagi: "Mean
Adam t eigi, var hann Parads. En er hann t var hann rekinn braut aan."

G er fasta, g systkin, ef hn er me stillingu framin, v a a er allt hjlpvnlegt,
er stillt er, en hvatki er vanstillingin fylgir, er hskasamlegt. Sicut kaflegt regn verur
a meini, a er er stundum allnausynlegt til rs, ef a er skaplega miki.
Jernmus sagi: "S r hversdagsleg fasta, a matist." a er svo a skilja, a
maur matist hvern dag og aldregi sem fsir.

ekkjar eru Gui fstur me gum verkum, v a s er algjr fasta, er lur til himins
me lmusugi og bnum og kemur fyr hsti ins hsta Gus. eigu bnir a
fylgja. Of r rir sidrus: "Af bnum hreinsumst vr, af bkalestri lrumst vr."
Miki m vi Gu oftleg bn, a v er Pll segir: "Oftleg bn heilags manns orkar
miklu vi Gu." Ba Moises, og snri hann reii Gus fr lnum. Ba Ela, a eigi
rigndi jrina, og var sj misseri. ba hann enn, a rigna skyldi, og gaf
himinninn skr, en jrin vxt sinn. Ba Jnas hvalskvii, og barg Gu honum. Ba
Danel grf inna rgu dra, og komst hann aan. Ba Elsa Ela, a hann
tki tvefaldan anda hans. Ba Esekas stt sinni, og veitti Gu honum fimmtn r
lengur a lifa.

S er me Gui vill vera, skal hann oft bijast fyrir og oft bkur sj. er vr
bijumst fyrir, mlum vr vi Gu. er vr lesum, mlir Gu vi oss.

skulum vr enn leggja hug lmusugi. a er fylling og algjrvi gra verka. Hana
lofar gstnus: "lmusugi er heilagur hlutur, og mun lta sinn jn Gui nlgjan
og mun leysa syndir og margfaldar a lfsdaga manns, tignar hugskoti og hreinsar alla
hluti, leysir af daua og fr psl, samtengir englum, en skilur fr djflum, hlfskjldur
ndinni, en brautrekning andskota, laar heim engla til fulltings." Jernmus sagi:
"lmusugi og armvitki flgur ggnum heiminn og fer fyrir gefandann, knr dyr
himnarkis og vekur engilinn mt sr, kallar hn Gu til umhyggju vi sinn frunaut."
Origenis prestur sagi svo: "lmusugi ebresku ist "verk Gus mns."" a nafn
snir, a vorkunnlti er heldur gulegt en mannlegt.

rj eru kyn lmusugis. Eitt lkamlegt, a gefa urfamnnum a er mtt. nnur
andleg, a fyrgefa sakar ea meingerir, eim er honum gerist fjandmaur. In rija, a
bta fyr syndgum mnnum og leia fr illu til gs.

essa hluti veiti oss sjlfur grari heimsins, s er me fur og syni og helgum anda
lifir og rkir of allar aldir.



In cena Domini

[Um bor Drottins. skrdag]

Svo segir Jan guspjallamaur, a essum aftni reis vor Dominus undan bori og
lagi skikkju af sr og gyrti sig lndki og tk a vo ftur lrisveina sinna.

Hverja undanfrslu megum vr hafa, g systkin, drambs vors, er ngva umhyggju
nennum a veita eim, er vr metum ltils, en alls Dominus ftur rla sinna? Illa
iggur s miklar viringar ea mrg hgindi, er Gu hefir honum veitt, ef hann ykist
skyldri a mynda eftir ltillti Gus, a hann s mikils virur. N alls vr vitum gjrva,
hver mikla viring a hafa ea litla, er a hskalausara a geta ins betra til of a
allt, er leynt er. Mistekja s mun oss eigi a meini vera, tt vr tlim ann gan, er
vondur er, og veitim eim miskunn. En a er ofgeigur, ef vr leggjum viringardm
ga menn og veitum eim nga mennsku ea me mikilli ekkt, a er vr veitum.
Svo segir oss gstnus episcopus, a s hefnd muni koma fyrir fyrirlitning aumra
manna, eirra er vr sjum ekki nema gott eitt, a eir muni skildir r sveit eirra
dmsdegi, er eir eru til slu dmdir fyrir vel egi voli sitt. a mun meiri
skemmd a bera og torveldlegri frnuur a ba, er sngjarnir pnast iranarlausir,
og eir sj la fullslu himinrkis drar.

Hrumst vr, brur, er sll Petrus apostolus hrddist, er Gu mlti vi
hann: "Ef eg v eigi ftur na, muntu engi hlut hafa me mr." voi hver vor me
ltillti ftur annars og svo ftkra manna, eirra er vorri sveit eru essum aftni, a
vr limst a hafa slu me eim af Gus dmi. Ltum vr a ftum ttrugra me
helgu ltillti og voum saur af ftum eirra me hndum oss. munu hreinsast andir
rar fyr tru og ltillti bi af inum minnum syndum og inum meirum.

G systkin, skammt eigum vr n til fagnaarta. Verum n gir og algjrvir synir
kristninnar og kostgfum me Gus fulltingi, svo sem vr megum, vi eirri t a bast,
a eigi gjrim vr a n eitt, er grts s fyrir vert eirri pskat fyr stilling ts ea
drykks. v a a verur htt, ef maur tekur fslu ramma me vanstillingu eftir
mikla svengd og langar fstur, a hann haldi verr fslu sinni. a fylgir anna essi
vanyrmslu, a ekki kveikir svo skjtt hug manns og hold til munlfis sem magfyllin.
En ekki vel rst um, ef vr skulum ltilli stundu tna v, er vr hfum samna of alla
langafstu.

a er rtt pskahald a halda silti llu inu sama sem of fstu og visj synda. En
er egar of sllfi, ef oss er a nekkvi hgrara vi oss. a gruna eg, a
margur maur tli sr svo skylt sllfi of pska, a nr s ekki undir, hve anna fer. En
sllfi er eins rtt, er a er svo egi, a maur langar a meir til Gus, a hann
reyni, hve miklu betra er a hafa hgt en hgt.

v er langafasta sett me margri mingu, a vr sjim a meir vi eim meinum, er
aldregi endast, ef vr lngum til a fastan endist. En pskat me sllfi sett vsar oss
til ess fagnaar, er vr skyldim ekki til spara, a vr nim. v skulum vr bi vera
of pska gir og slir, a vr nim eim fagnai eftir upprisu ra, er gir
menn eru til laair. Gefum au dmi, eim er hj oss eru, bi orum og verkum,
er eir geri vel, er eftir oss glkja. Ef maur gerir svo illa, a menn vitu, eir er styrkir
eru, og gera eir af v illa, a eir vitu, a eygi vera eir einleitir, geldur hann
hvorstveggja, sns verks og eirra. En ef vr snum gum verkum, a er vr kennum
helgum orum, munum vr njta bi vorrar gsku og hvers eirra, er a nekkvi gerir
betur.

v treystist eg, a r munu a fyrirberast a halda hreinlfi v, uns pskaviku lur, er
eg tla yur haldi hafa of alla langafstu. Svo vil eg og, a r si hreinir hjarta sem
lkama og hyggi hverjum manni vel. Megu r me ryggu hjarta ganga til Gus
altera og frjlsum hug a taka hold hans og bl, eigi til fallsdms, heldur til lkningar
anda yvarra. Si n vandvirkir of yvart r essa stund, er til pska er, a bi
megi r hvldar njta fyr sakar htarinnar og gra verleika yra. Vr eigum svo vallt
essa t latlega gsku a vinna og bnum a vera sem , a heimurinn tti eigi
lengur a standa. Mun vera Gu feginn brnum snum og vr honum.

ess skulum vr Gu bija, er honum s mest dr a veita oss, en vr verim
farslstir af a iggja, a hann varveiti oss dag og ntt og hverja stund fr annarri,
mean vr erum essum heimi, en eftir andlt vort lti hann engla sna leia andir rar
fri og fgnu Paradsar. En er vr komum fyrir dmstl dmsdegi, lai hann oss
bllega, sn brn, heim himinrkis dr ei og ei me sr a vera.



Passio Domini

[Psl Drottins. plmasunnudag]

Alls n nlgast pslart Drottins vors, Jes Krists, byrjar oss a auka nekkvi
meinlti r og glkja nekkvi eftir meinltum Domini vors, er hann tk fyr rar sakar, v
a gerumst vr verir a fagna dr hans upprisu, ef vr hldum me ltillti og
olinmi minning pslar hans. Dominus sndi ll dmi ltilltis og olinmis psl
sinni, au er vr eigum eftir a glkja, ef vr viljum gerast liir hans. Litlu ur Dominus
vor vri hndlaur og til pslar leiddur, var hann hryggur og mlti: "Fair, tak af
mr pslardrykk enna, ef a m vera, en veri vilji inn, en eigi minn."

Jess sndi vorkunn vi styrkja liu sna, er hann gladdist fyrir psl sna. v a
hann vorkynnir oss, tt hugur vor hryggvist, er vr verum fyr sttum ea helstrum
ea skum. Rtt er manni a bija sr huggunar meinum ea heilsu, v a Dominus
ba fur taka af sr pslardrykk. En ess skulum vr minnast, er vr bijum oss
lkamlegrar heilsu ea huggunar, a vr leitim vilja Gus allri bn vorri, v a hann veit
gjrr en vr sjlfir, hvers vr urfum og vill oss a gefa, er vr urfum helst a hafa.
"Vaki r og biji fyrir yur," kva Dominus, mlti vi lrisveina sna, "a eigi komi r
freistni." Af essum orum Domini megum vr a skilja, a mikla hlf veita oss
bnir og vkur vi allri freistni, v a megum vr standast freistni, ef eigi rngvir oss
rktarsvefn, heldur verum vr vakrir og bijum Gu fulltings allar urftir.

Dominus lt eigi hefna sn n verja sig, er hann var hndlaur og bundinn af
Gyingum, heldur grddi hann eyra rls eins, er Petrus hafi af hggvi. Skammist
og ljtur ofstopi vor og hefnisemi, er vr gerum vi vini ra allt a, er vr megum og
viljum a margt gjra, er vr megum eigi. En Dominus vor, er allt m gera, a er hann
vill, hefndi sn eigi sjlfur og lt eigi ara hefna, heldur veitti hann ggerning vinum
snum og grddi ann, er srur var.

Hversu megum vr vera liir Krists, ef vr gjrum oss ara gtu en hann gekk fyrir?
Christus sat olinmlega Gyingum bnd og bardaga, brigsli og hltur, hung og lygi,
a hann leysti oss r syndabndum og fr kvlum helvtis og fr vlum og hltri
djfulsins. Svo skulum vr og sitja olinmlega meingerir nungum rum, til ess a
eir megi rttast af vorri olinmi.

er Gyingar bru ljgvitni gegn Drottni rum og klluu hann fjlkunngan ea
villumann, svarai hann eim eigi og lt dma sig til daua me jfum. Virum vr,
gir brur, hversu sundurleit er olinmi r vi olinmi Krists. Vr reiumst,
tt vr sim vtair of sannar sakar, og ljgum ltum annan mti, en Dominus
svarai engu, er logi var hann, og geri hann eigi vta vini sna of sannar syndir
eirra, a eigi sndi hann sig hefna meinmla, en veita kenning.

Vr ltum oss eigi sma fyr ofstopa rum a ola rttan lagadm af rum, heldur
gefum vr rkismnnum f til, a eir efli oss gegn lgum. En Drottinn vor lt sr sma
a sitja rangan dm vinum snum. Vr hldum lengi hatur og heift hjrtum rum gegn
eim, er oss sekja of sannar sakar, en Dominus vor ba fyr vinum snum, eim
er hann dmdu saklausan til krossfestingar, og mlti hann: "Fair, fyrirgefu eim
synd essa, v a eir vitu eigi, hva eir gera."

a er merkjanda, a Dominus ba eigi fyr llum eim, er a psl hans voru, heldur fyr
eim, er eigi vissu, hva eir geru. v a allir rttust eftir upprisu Krists, eir er hann
ba fyrir. Af v mttu eigi hfingjar Gyinga rttast, a eir misgeru meir af illsku en
af knsku, v a eir vissu of sir, a Jess var Gus sonur, en eir vildu eigi tra
ann, er eir fyntu, fyrr en eir vissi, hver hann var. En hinir leirttust af kenningum
postula, er vitendur pndu Dominum vorn og hugu a satt, er yfirgyingar sgu eim,
a hann vri fjlkunnugur.

Af essum dmum megum vr sj, a torbttri eru r syndir, tt r s minni a
nafni, er af illsku eru gjrvar, en hinar, er af knsku ea styrkt vera framdar, tt r
snist meiri vera.

Kristur lt sr sma a deyja meal vondra manna og eim daua, sem ttt var a bana
vndismnnum, a hann sndi sig til ess hafa komi heim a samtengja ga menn
og illa eirri samtengingu, er illir menn mtti batna af samvistum gra og hverfa fr
illsku, en eim yri a fallsdmi, er eigi vildi batna. au dmi sna jfar eir, er
krossfestir vru me Kristi, v a annar eirra hddi a Drottni, en annar vtai hann
egar og mlti: "Eigi hrist Gu, og erum vr n allir einni fyrirdmingu, og
hfum vi a, er vi erum verir, en sj geri ekki illt." San mlti hann vi Jesm:
"Minnst mn, Drottinn, er kemur rki itt." S kom illvirki sj til tru, en mikil
var tra hans, v a hann jtti eim, er postularnir flu og oru eigi berlega a jta
honum.

Tveir lrisveinar Krists geru mikla synd pslart hans. Annar seldi hann vi
f, en annar neitti honum, og iruust bir san og leirttist annar, en annar eigi.
Jdas seldi Drottin og fyrfrst, v a hann misgjri af illsku, en iraist af rvilnun.
Petrus neitti Kristi og leirttist, v a hann misgeri af styrkt, en eigi af illsku og
iraist me vilnun.

Tveir syndgir voru krossfestir me Drottni. Annar fyrfrst, en annar leirttist, v a
annar vildi eigi tra Krist, en annar leitai hjlprs bi sr og rum. rum leitai
hann hjlprs, er hann vtai tran jf, er mlta hafi gulstun, en sr, er
hann mlti vi Jesm: "Minnst mn, Drottinn, er kemur rki itt." En v a jfur
iraist synda sinna af llu hjarta og tk algjrva tru, ni hann brtt miskunn eirri,
er hann ba. v a Dominus svarai honum: "Satt segi eg r, dag muntu vera me
mr Paradiso."

Skamma stund leirttist s, er lengi hafi misgjrt, v a Gu virir eigi mjg, hve
langa t irunin er sem hugskot irandans. Eigi fyrltur Gu irun synda, tt skamma
t s, ef hn er gjr af llu hjarta. Af v rvilnist engi sr lknar, tt hann hafi margt ea
strt afgjrt, v a jfur sj hafi lengi syndugur veri, en hann iraist og leirttist
inni efstu stundu lfs sns, enda treystist engi sr sjlfum n drambi ggerningum
snum. v a Jdas villtist og fyrfrst, s er prddur hafi veri postullegri tign.

En a er merkjanda, er Dominus vildi krossi deyja, enda horfa allar ttir heims, er
hann er niur lagur. v a daui Krists leysti fr eilfum daua, er byggva fjrum
ttum heimsins. Dominus rtti hendur snar pslartr, v a hann btti eirra synd, er
hendur snar rttu til girndartrs.

er Dominus hkk krossi, geri myrkur of allan heim allt fr mijum degi til nns.
v a a var maklegt, a lkamlegt ljs slokknai, er andlegt ljs d. Jr skalf og
sprungu steinar, og opnuust leii daura, v a skepnan mtti eigi ola a sj
skapera sinn deyja krossinum.

En allt a er gerist psl Domini vors merkir fallsdm trrra Gyinga, en hjlp eirra,
er af heinum jum hurfu til tru. Sl gjri eigi skna, v a postular oru eigi a
veita mnnum ljs kenninga sinna pslart Krists. Myrkur geri of allan heim, v a
braut hvarf i sanna ljs fr hjrtum Gyinga, er eir pndu skapera ljssins. Jrin
skalf og sprungu steinar, v a jarleg og steinleg hjrtu heiinna manna hrddust og
hurfu til synda iranar, er eir heyru tkn pslar Christi. Leii daura opnuust, og
risu upp lkamir daura manna, eir er moldu hfu legi. v a margir syndgir opnuu
leynda hluti hjarta sns fyr skriftargngu, er postular skru andlega or og verk
heilagra fera eftir upprisu Domini vors, au er ur vru sem jr vri grafin, mean
au vru eigi andlega skilin.

Hldum vr og , gir brur, tkn pslar Krists og essa atburi, er n hefi eg fr
sagt. Leggjum niur alla flr og vl, og mlum eigi fagurt, er vr hyggjum fltt, a
eigi glkimst vr eim, er me kossi seldi Drottin sinn. Leggjum niur ranga fgirni og
tkum enga ranga fgjf til ess a efla a, er rangt er. v a s selur Drottin vi veri,
er fyr fgirni hneigist fr Gus lgum.

Hfum til ess r r ll a efla rttlti og sisemi, en eya rangindum og sium, a
eigi glkimst vr Gyingum eim, er Jesm seldu til bana, en eir kuru sr illvirkja og ltu
ann undan ganga. Hfum vr og olinmi hjrtum rum og hfsemi mlum, a
sjlf olinmi r gjri oss eftirglkendur pslar Krists. Krossfestum vr lkami ra og
hjrtu fr syndum og rngum girndum, a er, a vr mim hold vort meinltum, en
hug vorn vorkunn vi nunga ra. a er oss skylt og a gefa vax til pskakertis, v a
a er oss mestur leiarvsir til Paradsar. Svo sem eim Moises var stlpi s, er fr fyrir
eim nttum og var litt sem eldur, en a sndist of daga sk ljst. Slkur leiarvsir
er oss pskakerti til Paradsar sem eim var of Hafi raua, en pskakerti
merkir stlpann.

Hldum vr hjrtum rum minning pslar Krists og daua, sicut Jsef huldi lkam
Domini hreinum dki og lagi grf. Hirtum vr oss fr syndum, a vr sim dauir fr
girndum heimsins og vr lifim fyr Gui, til ess a vr megim last ann fgnu
upprisut vorri, er Dominus gaf oss psl sinni og sndi upprisu sinni. S er lifir og rkir.




Oratio. Passio Domini

[Bn fstu]

Bijum vr, g systkin, fyr heilagri kristni Gus, a Gu og vor Drottinn lti sr sma
a frisama hana, samykkja og varveita llum heiminum, veitandi ei hfingja og
yfirmenn, og gefi hann oss hgt og rtt lf, svo a vr megim drka Gu fur almttkan.

Bijum vr fyr pfa rum, a Gu og vor Drottinn, s er hann valdi til yfirmanns allrar
kristninnar, varveiti hann heilan til ess a stra kristni Gus.

N skulum vr bija fyr llum biskupum, prestum og djknum, sbdjknum, acolytis,
exorcistis, lectoribus, ostiariis, confessoribus, meyjum og ekkjum og fyr llum Gus
l. Bijum vr fyr keisara og konungi rum, a Gu og vor Dominus lti eim allar jir
hlnar vera til eilfs friar vors.

Vr skulum bija fyr primsigndum mnnum rum, a Gu og vor Dominus lki upp
durum miskunnar sinnar fyrir hugskotum eirra, svo a eir veri honum maklegir fyrir
skrnina a tekinni lausn allra synda.

Bijum vr, g systkin, Gu fur almttkan, a hann hreinsi heiminn af llum villum,
taki stt af sjkum, en hungur fr soltnum, lti hann upp lkast myrkvastofur
og lausa , er bundnir eru, lji hann heimkvomu tlendum, veiti hann ga hfn, eim er
skipi fara, en heilsu srum.

N skulum vr bija fyr villumnnum og rtumnnum, a Gu og vor Dominus leii af
llum villum og leii til heilagrar og postullegrar kristni.

Bijum vr fyr trum Gyingum, a Gu og vor Drottinn taki trumyrkur af hjrtum
eirra, svo a eir kenni sinn Dominum vera Jesm Krist vorn Drottin. N skulum vr
bija fyr heinum mnnum, a Gu almttugur fri illsku fr hjrtum eirra og eir fyrlti
skurgo, en eir snist til Gus lifanda og sanns og einkasonar hans Jes Krists,
Gus og Drottins vors. Me eim lifir og rkir Gu me helgum anda of allar aldir.




Resurrectio Domini

[Upprisa Drottins. pskadag]

Upprisut Drottins, s er vr hldum n, er st og helgust allra hta eirra, er oss
s bonar a halda essum heimi.

essa t kallar Gregorus pfi ht hta, fyr v a svo sem htir eru helgari en
arar tir, svo eru pskar gfgari og hrri en arar htir. Svo kalla helgar bkur sem
ntt myrk synda og villu og ar me reii Gus lgi yfir allri verld fr synd ins fyrsta
manns allt til upprisu Domini, s er allt mannkyn leiddi til daua og til helvtis myrkra
han r heimi. S ntt endist upprisu Krists, og rann aan af dagur bjartur tru rttrar
og miskunnar Domini, s er alla ga menn sendir r essum heimi til eilfs fagnaar, og
lkst s dagur aldregi heldur hefst hann svo essi t, a hann endurnjast llum Gus
vinum allra mest eftir etta lf rum heimi.

Af v er og llu kristnu flki meiri fgnuur boinn essi t en hverri annarri, a hn
hefir meir alla heima birta me dr sinni upphafi en hver t nnur, og helst s
fgnuur san ei og ei a vilja Gus eim mnnum llum, er gu vilja fagna. a
merkti bjartur bnaur, s er engill s hafi, er sat hj grf Drottins og boai upprisu
hans konum eim, er anga komu a ra smyrslum lk hans, ef a vri ar, a allri
himinrkis hir var mikill fgnuur a upprisu Drottins, fyr v a aan af fyllist
skar a, er ori var sveit engla Gus villu og ofmetnai ins fyrsta engils og eirra,
er me honum frust, er Kristur Drottinn leysti sna menn r helvtis nauum og opnai
fyrir eim himinrki, er anga til var byrgt fyr llu mannkyni, upprisu sinni af daua.

aan af m helst marka, hver fgnuur englum helgum mun ori hafa a hjlp alls
mannkyns, eirri er gerist af upprisu Krists, er hann mlti a sjlfur vi postula sna,
a "eg segi yur a vst," kva hann, "a allir englar Gus fagna v, er einn syndugur
maur snst til gs fr illlfi snu."

S var og margfaldur fgnuur essum heimi af upprisu Krists, er tku stmenn hans,
eir er ur vru hryggvir og daprir af daua hans og af pningu. eir urftu og eigi tlun
sinni einni til a hlta of upprisu hans, hvort hn vri fram komin ea eigi. a var
ndvera lsing pskadagsmorgun, er Mara Magdalena og arar tvr stfrndkonur
Drottins komu til leiis hans, og var leii opi, en lk hans var brautu. hfu
r viurmli af englum Gus, eim er a sgu, a var Jess Kristur risinn upp af
daua. eir bouu svo Petro og rum lrisveinum hans, a eir myndi hann sj
Gallea.

eim sjlfum inum fyrsta pskadegi sndist Kristur Drottinn fimm sinnum stmnnum
snum, svo a guspjllum s geti. Fyrst sndist hann Marie Magdalene, er hn
st grtandi yfir leii hans og syrgi v, er hn mtti eigi finna hann. nefndi hann
hana nafn, og aan af kenndi hn hann og mlti: "Gi lrifair." En hann mlti:
"Far til brra minna og seg eim, a eg stg upp til fur mns og fur yvars, til
Gus mns og Gus yvars."

San kom Mara og sagi lrisveinum, a "eg s Drottin og slkt mlti hann vi mig."

ru sinni sndist Drottinn konum tveim, eim er fru fr leii hans. kvaddi hann r
fyrri og mlti: "Heilar s i." r fllu niur til jarar og tku ftum hans.
Hann mlti: "Hrist eigi. Fari og segi brrum mnum, a eir fari Galleam. ar
munu eir mig sj."

rija sinni sndist Dominus Petro fyrstum karla allra. ess geta guspjll, a hann
sndist honum, en eigi segja au, me hverjum atburum a var.

Fjra sinni sndist Dominus tveimur lrisveinum snum, eim er fru kastala ann, er
Emmaus er nefndur. eirra ht annar Kleofas, en annar hyggja menn, a veri hafi
Lkas guspjallamaur. eir kenndu fyrst eigi Drottin, er eir tku vi a rast.
rakti hann fyrir eim helgar ritningar, r er of hann sjlfan vru skrifaar. En er eir
kmu kastala, luu eir hann til bors me sr. Og er eir stu of matbori,
tk hann a brjta brau fyrir . v bili kenndu eir hann, enda hvarf hann eim .
undruust eir, hv eir hfu eigi kenndan hann. San risu eir upp skyndilega og fru
Jersalem og fundu ellefu postula, er rddu of a, a Drottinn var upp risinn a
snnu, og hann hafi snst Petro. sgu eir, hversu eir hfu kenndan hann of
matbori og hve a fr allt.

Fimmta sinni sndist Drottinn postulum snum pskadegi er framori var dags.
var mas eigi vi staddur. kom Dominus inn til eirra a loknum durum og st
meal eirra og mlti vi : "Friur s yur." Sndi hann eim og hendur snar og
ftur me merkjum pningar sinnar. uru discipuli fegnir fundi Drottins. San mlti
hann vi anna sinn: "Friur s yur. Svo sem fair sendi mig, svo sendi eg yur."
bls hann og mlti: "Taki r helgan anda. Fyrgefnar skulu syndir eim
mnnum, er r fyrgefi, og eigi munu fyrgefast eim, er r fyrgefi eigi."

A essum fundi mataist Jess me postulum snum, og gaf hann eim
skynsemi til a skilja ritningar. Og sast mlti hann vi : "Svo samdi Kristi a lta
pnast og rsa upp af daua og lta boa irun synda llum jum nafni snu."

Me slkum strmerkjum lstist fgnuur upprisu Domini fyr vinum Gus, eim er sr
tti einskis vant, ef eir yri vsir sannrar upprisu hans.

S fgnuur upprisu Domini gengur lengst umfram of hugvit hvers manns, er fengu
vinir Gus helvti, er eirra vitjai almttugur lausnari, sonur Gus, s er eir hfu
margar aldir langa til a sj og allir helgir spmenn hfu fyrirheiti, a alla sna menn
myndi leysa r helvtis nauum og leia me sr til eilfs fagnaar, sem hann geri
upprisut sinni.

a megum vr tla, gir brur, a engi maur aldregi hefir svo miklum nauum
staddur veri, a hann mtti jafnfeginn vera brautkvomu sinni, aan sem helgir
yfirfeur uru v, er Kristur leysti r helvti og opnai fyr eim himneskt rki, a er n
er llum gum mnnum til boi.

Af slkum tknum er margfaldaur fgnuur upprisu Domini llum heimum umfram of
allar arar htir. a hefir pskat umfram enn of arar helgar tir, a r eru mjg
svo allar haldnar aeins minning eirra tkna, er r hfust af fyr ndveru. En
pskat er ekki miur haldin gfgun innar efstu upprisu, eirrar er vera skal
dmsdegi, heldur en drkun drottinlegrar upprisu, er fram kom inum fyrsta pskadegi.
Af v la og svo um arar htir, a eirra er eigi oftar minning gjr inu sama ri, a
r merkja aeins umliin tkn haldi snu. En gfgun pskleg er endurnju haldi
hvers drottinsdags fr rum of ll misseri fyr sk allra mest, a hn jartegnir eilfan
fgnu, ann er llum gum mnnum mun vera a inni efstu upprisu.

Af essum jartegnum raskar engi fstut drottinsdagshaldi, hvgi skyldleg er
hn vri, ef hana bri annan dag, a drottinsdagur merkir haldi snu eilfa ht,
er allir helgir munu halda me almttkum Gui a linum llum vandrum heims
essa himinrkis dr, ruggir og ttalausir of allar aldir.

Svo og sem pskar eru helgari en arar tir, svo er margfaldlega meir vndu t til
pskahalds en til annars htahalds.

a er fyrst v merkilegt, a pska skal eigi halda fyrr vors en a linu jafndgri, v er
a bktali verur Benediktusdag. Fyr v a a er maklegt, a minning sigurs Domini,
ess er hann v hfingja helvtismyrkra upprisu sinni, s ann t rs haldin, er
dagur m meira en ntt a lengd og sl er meira hlut dgra fyr ofan jr en undir.

inum nsta mnai eftir jafndgri skal pska halda, fyr v a s mnuur er upphaf
rs a ebresku tali. Var honum heimur skapaur upphafi, og honum hfst
pskahald Gyinga Egiptalandi, og honum var framin pning Krists, og kom fram
upprisa hans. En hfir, a in hsta ht Domini li eigi af inum sta mnai rs.

drottinsdegi skal pskadagur vera, fyr v a hann hefir margfalda dr umfram of ara
vikudaga. drottinsdag upphafi heims vru englar skapair, er stir vru allrar Gus
skepnu eli snu. drottinsntt leystist lur Gus af Egiptalandi r veldi Faraonis me
leislu Moisi og Aron, brra tveggja, og inum fimmtugunda degi aan fr gaf Gu
lg Moisi fjalli v, er Sna heitir, og var a enn drottinsdag. Jess Kristur helgai
drottinsntt me upprisu sinni. Og fimmtugunda degi eftir upprisu hans var inn helgi
andi gefinn postulum hvtadrottinsdegi. a segja menn og, a inn helgi andi kom me
Maru drottinsdegi. Svo kenna og helgar bkur sem drottinsdag skuli allir menn upp
rsa a inum efsta dmi.

Af slkum strmerkjum skal eigi pskahald oka af sunnudegi annan dag
viku. a er og boi, a pska skal halda inni riju viku tungls, aan fr er a er
fimmtn ntta, og uns a hefir eina ntt og tuttugu.

rjr vikur tungls merkja rjr tir veraldar. Ein var fyrir lg, nnur var undir lgum Moisi
fyr bur Krists, in rija er undir miskunn fr bur Krists til enda veraldar.

riju t veraldar leysti Kristur allt mannkyn undan nau aumlegs daua og skal af
v minning eirrar lausnar halda riju viku tungls.

Tungl jarteinir jafnan helga kristni, fyr v a svo sem a lsist af slu, en hefir ekki ljs
sr sjlfu, v glkt tekur og heilg kristni allt ljs, er heitir sl rttltis og er i sanna
ljs, a er lsir hverjum manni komanda heiminn. Fylling tungls, s er verur ur
pska megi halda, merkir fylling heilagrar kristni, er vera skal fyrir ina efstu upprisu,
fyr v a eigi mun dagur koma, fyrr en a manntal er til loks fullna, er Gu hefir vali
til eilfrar drar me sr sjlfum.

Vr skulum lta, g systkin, dr upprisu Drottins vors og mildi hans.

Skjtt vildi hann upp rsa af lkams daua, a nd r vri eigi lengi tru daua. Sicut
slmaskldi mlti: "Af fossi drakk hann gtu, en fyr v hf hann upp hfu."

Fr upphafi heims flaut dauafoss yfir allt mannkyn. En af eim fossi drakk hann of gtu,
v a hann bergi daua framfr skyndilega svo sem of farinn veg. Af v hf hann upp
hfu, a er hann lagi grf deyjandi. a hf hann yfir alla engla upprsandi og st
hann yfir inn forna fjanda, er hann lt friarmenn berjast gegn sr.

a sndi Drottinn, er hann mlti vi inn sla Job: "Mun eigi draga
Levaan ngli ea bora kinnur hans me baugi." Sj gleypandi hvalur merkir grgan
andskota, ann er svelgja vill allt mannkyn daua. Agn er lagt ngul, en hvass
broddur leynist. enna orm tk almttugur Gu ngli, er hann sendi son sinn til
daua, snilegan a lkam en snilegan a gudmi. Diabolus s agn lkams hans,
a er hann beit og vildi fyrfara. En gudmsbroddur stangai hann svo sem ngull.
ngli var hann tekinn, v a hann beiddist a grpa lkams agn a, er hann s, en
hvass gudmsbroddur, s er leyndur var, sri hann. ngli var hann tekinn, v a
hann fkk skaa af v, er hann beit, og glatai hann eim, er hann hafi ur veldi yfir.
v a hann treystist a grpa ann, er hann hafi ekki veldi gegn.

Af v lifir Mara Magdalena, og af v rttumst vr hvern dag til lfs fr syndum, a
Drottinn vor gekk syndalaus til pslar vorrar. N glatar fjandinn eim sigri vlar sinnar, er
hann bar fyrr af llu mannkyni, og snast hvern dag syndgir til lfs og vera gripnir me
Gus hendi r munni vinarins. Sicut n var hr mlt vi Job: "Ea muntu bora kinnur
hans me baugi?"

Baugur merkir Gus miskunn, v a hn gerir um oss llum megin sem baugur, ar er
hann er um lagur. S Gus miskunn borar kinnur Levaans, er hn snir oss hjlp
iranar eftir gjrar syndir, r er Gu bannai.

Drottinn borai kinnur Levaans me baugi, v a sett er miskunn gegn illsku
fjandans, svo a eir falla sumir r munni hans, er hann hefir tekna, er eir rttast fr
syndum fyr irun. Hv vri eigi Ptar postuli munni hans, er hann neitti Drottni? En
er hann hvarf til lfs fyr irun, fll hann r munni fjandans gegnum kinnarrauf
hans. gegnum kinnarrauf falla allir r munni hans, eir er leirttast fyr irun.

En hver megi forast munn ormsins, svo a hann geri ekki a, er lofa er? Af v erum
vr skyldir akkir a gjra lausnera rum, er hann bannar oss fyrst a ganga munn
orminum og ltur oss vita, vi hverjum verkum vr skulum sj, en san veitir oss enn
braut a fara r munni hans.

Hvorvetna rennur Gus lkning mt oss. Gaf hann oss boor, a eigi misgerim vr,
og gefur oss irun, a eigi rvilnimst vr.

Af v er oss visjanda mjg vi syndum, a eigi verim vr gripnir munni orms essa.
En eigi skulum vr rvilnast, tt vr verim gripnir, v a vr megum finna rauf kinn
hans a forast, ef vr grtum syndir rar.

Sj Mara, er vr segjum n fr, er vottur Gus mildi. Hn var syndug, en hn af
flekka hjarta sns, er hn ftur Drottins trum snum. Sat hn hj ftum hans og
hlddi orum hans, fylgdi honum lifanda og fann hn lifanda, er hn leitai hans
andas, og sagi postulum upprisu hans.

essum hlut eigum vr, gir brur, a drka mildi skapera vors, er oss snir til
dmi iranar, er hann ltur leirttast eftir syndir. er eg lt Ptar postula ea
eg hygg a jfinum, er leirttist krossinum, ea er eg s Sakkeum ea Maru,
finn eg ar sett dmi vilnaar og iranar fyr augu hugar vors. Ef nekkver hefir villst fr
tru, lti hann Ptar postula, er srlega grt a, er hann neitti Drottni. Ef nekkver hefir
grimmleik ea illsku gegn nungi snum, lti hann illvirkja ann, er dauastundu
iraist allrar illsku sinnar og kom til lfs. Ef nekkver er fgjarn og tekur annars eigin a
rngu, lti hann Sakkeum, er ferfalt galt, a er hann tk a rngu. Ef nekkver hefir tnt
hreinlfi fyr lkams mun, lti hann Maru Magdalena, er Gus stareldi
brenndi af sr lkamssyndir.

Hvorvetna setti almttugur Gu fyr augu oss , er vr skulum glkjast, og sndi oss
hvorvetna dmi miskunnar sinnar.

N og fyr v a vr skulum degi essum inum drlega taka corpus Domini, ina
helgustu jnustu, er Gu hefir huga til handa oss og miklu er margfaldri dr og hjlp
flgin, heldur en hugur manns n eins megi a fullu of rannsaka, gengur einkanlega
htt nausyn s, a vr leitim vi alla vega a bast vi v inu mikla ri, sem vr
kunnum vandlegast. v a s in helga jnasta af jafnmiklum krafti, sem hn er, m eigi
a svo litlu lgjast, a eigi veri hn hverjum manni anna tveggja, a inni mestu lkn
ea a fallsdmi. Sicut mlir of a Pll postuli: "Fyr v veri r," kveur hann,
"voveiflegum sttum sjkir ea brdauir, a of mikil dirf verur til borin a taka corpus
Domini."

ess m eigi rvnt ykja, a nekkver a fyrir sr, ea ellegar s a r nekkvers
kennimanns vi hann a taka eigi corpus Domini, a svo mikilli byrg, sem er, en
vibningur til ltill, sem oft kann vera. Og ef hann gerir svo fyrir Gus sakar, a hann
fyrdmir sig sjlfur ltilltlega fr jnustu eirri, viljum vr vst vilnast ess, a Gu
muni honum a lta vera a nekkverri lkn.

En a hvoru er eigi hskalaust, mean svo fer fram, a s er betri kosturinn a taka
eigi corpus Domini. Svo sem mlir of a Ylarius biskup: "Er maur er lengi andvani
eirrar jnustu," segir hann, " er og httlegt, a hann veri andvani heilsu og
hjlpar." Svo mlir og gstnus biskup: "Lkar mr ltillti yvart, a er r eru
hrddir of hag yvarn og ist a taka corpus Domini, en mean r taki eigi, lkar
mr eigi." Af v mlir hann svo, a hann kveur sr lka og eigi lka, a
hann veit glggt tvennar byrgir v ri. Enda mun eigi mega vi dyljast, a byrgin
mun raunhtt ganga. v a vr sjum eigi sjaldan au in smu dmi, sem postulinn
sjlfur minnti , hve mjg venst bi sttir voveiflegar ea svo baninn brur ea
nsta alls kyns angur, a er yfir tr a ganga of verld.

En hva megi a snnu skyldra vera en a a sjst um alla vega, hverir eir hlutir eru
ru fari, er einkum mest megi fyrir eirri jnustu of standa, eir inir smu, sem oss
banna inngngu himinrkis, ef bttir eru, ea allra helst leyndir eru me oss.

ngum manni er r a taka corpus Domini, ef hann veit leynda glpi hnd sr, svo
a hann hafi eigi til skrifta borna, og vilji hann eigi vi skiljast og irast af llum hug og
leita alls vi a gera eigi slka hluti san.

N alls vr hldum ina hstu ht Krists Drottins, er miklu er helgari og drlegri en
vr megim hyggja ea um ra, kostum vr, g systkin, og eggjumst a a
vanda svo atferir rar, er a hfi ht eirri, er vr hldum. Leitum alls vi of
atferarbt, er vr hfum fengi langafstu, eirri er n er liin, fstum og
meinltum og lmusugjfum, a s fyrfarist eigi endurnjun synda eirra, er n hfum
vr vi skilist og til skrifta bori.

Kostum a jna Gui Drottni ht essi me hreinlfi, me ltillti og me
olinmi, me st og me elsku bi vi Gu og vi nunga ra. Sjum vr vi a
spilla htarhaldi ru munlfi rngu ea heift vi nunga ra. Heftum vr oss a
ofti og a llu oralagi illu og ntu.

Allar htir er oss skylt a halda me glfi og me vivrnun synda. En fyr v, a
n tkum vr corpus Domini, og blndum vr lkama rum vi hold og bl Krists
Drottins, liggur n allra mest sekt vi, ef vr misfrum me oss nekkvern veg
munlfi ea ofti, girnd rangri ea grimmleik, ofmetnai ea fund ea orum
illum.

Htir r, er vr hldum hr heimi, eru geislar nekkverir himinrkis drar,
og s maur von, a hann mun komast til eilfs htarhalds samneyti allra heilagra
annars heims, er hann heldur hr heimi vel og grandvarlega htir Krists Drottins og
heilagra manna hans. En ess er ltil von of ann mann, er hann virir hr vettergis
helgar tir, heldur hann verki veraldlegu, fer a lokleysu margri, en gefur engi gaum
a tahaldi, a hann muni fram lei vera laaur til ess a heyra lof Gus me
helgum mnnum hans, ar er hann gaumgfir n ekki tahald a, er hr er lagt
mnnum til lknar og til fyrgefningar synda, eim er a vilja gaumgfa.

a hfir oss, g systkin, mean vr erum hr heimi, a samykkja hugarfar vort vi
Gu Drottin svo sem vr megum framast. Fgnum glfi allra manna, en ltum oss illt
ykja bi vort illlfi og svo annarra manna. Felum oss bnahaldi ru alla vega sem
mest undir miskunn Gus hverjum degi lfs vors.

Bijum n ess einkum essi t, a Gu Drottinn efli oss til ess a svo megim vr
halda upprisut Krists lausnera vors, er vr nim ll fegin hann a lta upprisut vorri.
Og aan fr sim vr ei og ei me honum himnesku rki, ar er hann sjlfur hefir veldi
me Gui fur almttkum og me helgum anda lifir og rkir of allar aldir. Amen.




Epifania Domini

[Opinberun Drottins. rettndanum]

Ht s er vr hldum n dag, gir brur, hefir helgast af remur strmerkjum.
essum degi fru rr austurvegskonungar frnir Drottni rum Jes Kristi; a var gull,
reykelsi og myrru. essum degi var Drottinn skrur Jrdan, er hann var rtugur
a lkamsaldri. essum degi geri hann vn r vatni a brhlaupi hrai v, er
Gallea heitir.

rennum jarteinum lt Gu helgast eina ht, a hann sndi sig vera einn Gu
renningu og rennan einingu.

En a v skulu r hyggja, hversu skyldir vr erum a gera Gui akkir, eim er oss
veitir annan fgnu annan og gefur oss ara ht ara. Fyr skmmu glddumst vr
af bur hans, en n fgnum vr skrn hans. Trautt er enn loki burart hans og hldum
vr n egar skrnart hans. Svo vildi Gu setja, a nlgjar yri htir burar hans og
skrnar, tt ess vri margir vetur milli, a svo sem vr drkuum Krist borinn fr
saurgari meyju, svo gfgim vr hann n veginn hreinni bru.

essu hvorutveggja verki Domini vors eigum vr a fagna, er mr gat son og er hrein, en
Jrdan Krist og er heilg. Og svo sem drkaist hreinlfi Maru eftir bur Krists, svo
gfgaist hreinsun vatsins eftir skrn hans.

Fyr a utan, a vatni laist sumu meiri gjf heilagleiks, v a Mara
laist sr aeins gjf hreinlfis, en vatn veitti oss heilagleik. Mara ni a forast allar
syndir, en vatni ni a hreinsa syndir. Mara gat einn son og er mr, en vatni gat
marga sonu fyr miskunn heilags anda og er hreint.

Of enna sonagetnu mlti Dominus: "Nema hver sem einn veri endurgetinn fyr vatn
og helgan anda, eigi m hann inn ganga rki Gus."

dag nekkverja lund er annar burardagur Drottins vors og grara. Vr vitum, a
hann var borinn me miklum rkum, en var hann me meirum tknum skrur, v a
inn sami andi, s er me honum var murkvii, s kom yfir hann dfulki skrn. Og
s er lsti Mariam, n helgai hann ll vtn. Fair af himni, s er veitti skugga sns
krafts bur, n kallai hann rddu og bar vitni inu sanna og mlti: "Sj er sonur minn,
er eg ann vel, honum skulu r hla." Sj er og bjartari burur Krists en inn fyrri, v
a s burur sendi Krist hinga hlji n vitni, en sj skri Drottin me gudmsvitni.
var Jsef tlaur fair hans, s er eigi var, en n sndi Gu sig fur, s er eigi var
tlaur. var mir grunu, v a engi gekk gegn faerni, en n vegsamaist mir,
v a Gu vottai faerni sonar.

Gfgari er og in eftri burart en in fyrri, v a hr sndist Gu fair, en var
tlaur Jsef pater, v a gfgari er s, er kallai af himni en hinn, er starfai jru.
Jsef smiur var tlaur fair Jes Krists jru. a m ra til rttrar skilningar, er
smiur var tlaur fair hans, v a Gu er hinn sanni smiur, s er me
umrilegum mtti smai himin og jr og s me llu snu skri. Smiur er
hann, v a hann lgir ofmetnu, en hefur ltillti og snur nt verk af sium
rum, en styrkir nytsamleg.

dag skri Jan baptista Krist Jrdan. Hvlk er sj skrn, er s er skrnarbrunninum
hreinni, er skrur er, og vatni helgaist af eim, er a tk vi? Hvlk er sj skrn
grera vors, er eirri hreinsast vtn heldur en au hreinsi? v a me nju tkni
heilagleiks vors var heldur vatni skrt af Kristi en hann skrist af vatninu, v a er
heimsgreri st niur vatni, helgai hann ll vtn og brunna tkni skrnar sinnar,
svo a hver maur hreinsast Krists brunni, hvargi sem hann vill skrast nafni Domini.

Til ess vildi Dominus skrast, a hann helgai oss vtn til hreinsunar. En eigi urfti hann
sjlfur a hreinsast fyr skrnina. Yfir hann flaut vatni, en a bar rar syndir braut me
sr. Af honum drupu skrnardropar, en af oss flutu syndir eim dropum.

Allt gerir senn Gus mttur og mildi. Eigi eru vr enn bornir heiminn og egar
vegnir skrn Domini. Hreinsair erum vr og skrn Domini, fyrr en vr vrim bornir,
v a s var skynsemi skrnar hans, a af honum helguust vtn au, er oss skyldu
hreinsa af syndum.

En er hann st upp r vatni, opnaist himinn yfir honum. Eigi opnaist nlega
himinn yfir honum, v a augu hans su vallt ina innstu hluti himins.

En af v sndist himinn opna, a skrnartkn vitraist. v a eru manni upp lukin
himinrkis dyr, er hann er skrur.

Heilagur andi kom yfir Drottin skrn, v a eir taka miskunn heilags anda, er skrast
nafni renningar Gus.

En ess er leitanda, fyr hv heilagur andi vitraist dfulki heldur en annars kykvendis
nekkvers.

Ekki er gall dfu, og grandar hn ngu kykvendi me nefi n klm. Rdd hennar er sem
stynur, og fir hn annarra unga sem sna, etur ekki hrtt n hreint. Oft er
hn vn a sitja yfir vtnum trjm og sj aan, ef nekkva fer a henni hrilegt, og
gerir hn hreiur steinveggjum.

essi ll dfueli skulum vr, gir brur, glkja atfer vorri, ef vr viljum eignast
miskunn heilags anda, v a til ess vitraist heilagur andi dfulki, a hann sndi
hvlka hann gerir alla , er hann fyllir.

Svo sem ekki er gall dfu, og grandar hn engu kykvendi me nefi n klm, svo skulum
vr eigi hafa heiftar beiskleik vi nunga ra og fra eim eigi orum n verkum. Dfa
etur ekki hrtt n hreint. Svo skulum vr eigi lta finnast munni rum saurug or n
glausleg, v a s etur hreint, er munn sinn fyllir sauryra. En s etur hrtt, er a
mlir allt, er munn kemur n athuga.

Stynur dfu merkir bnir rar, v a vr skulum af llu hjarta kalla Gu svo sem
stynjendur stt. Svo sem Dav mlti slmi: "Dominus, fyr r er ll fsi mn, og er
eigi flginn stynur minn."

En vera heyrar af Gui bnir rar, og stoar oss til fullrar heilsu a granda eigi
nungum rum, ef vr kostgfum a duga eim, sem vr megum.

Sicut dfa fir annarra unga jafnt sem sna, svo skulum vr og elska nunga ra sem
sjlfa oss og duga eim urftir. v a st leitar eigi sinnar urftar, heldur nungs.

Dfa situr oft limum yfir vtnum, a hn megi sj skugga vatni, ess er hrilegt fer
a henni lofti og forast a.

Vatn merkir helgar ritningar, r er sna allar fljgandi vlar ins forna fjanda svo sem
skugga skasamlegra fugla. En sitjum vr limum yfir vtnum sem dfur, ef vr
minnumst oft pslar Domini og skjum oft helgar ritningar, r er oss vara vi
skasamlegri freistni.

En tt vr sjim vi syndum ea gerim gverk, skulum vr ekki oss sjlfum eigna,
a er vr gerum, heldur allt Gus miskunn.

Dfa er vn a gera hreiur steinveggjum. Steinveggur merkir Dominum, sicut Pll
mlti: "Kristur var steinn." gerum vr hreiur steinveggjum sem dfa, ef vr virum
Krist til alls ess, er gerum vr, og eignum hans mildi allt a, er vr megum vel gera.

Heilagur andi vitraist yfir Kristi dfulki, v a gerumst vr verir heilags anda og
kllumst liir Krists, ef vr erum slgir hjrtum og meinlausir orum, mildir verkum
og athugasamir bnum, vakrir gegn allri freistni og stsamir vi Gu og miskunnsamir
vi nunga.

essi verk eru ll andlegar frnir, r er vr skulum hvern dag fra Gui eftirglkingu
ess, er Austurvegskonungar fru frnir Drottni rum essum degi, v a lkamlegar
frnir eirra merkja andlegar rar frnir. Svo sem eir fru rennar frnir drlegar, svo
skulum vr og fra Gui rennar frnir, a er hreinan hug og skynsamleg or og g
verk.

Gull merkir sanna speki hugar, sem Salmon mlti: "Fsileg gullhirsla hvlist hjarta
spaks manns."

Reykelsi merkir ilm gra verka og heilagra bna, sicut Dav mlti slmi: "Greiist
bn mn augliti nu, Domine, svo sem reykelsi."

Myrra er urt s, er eigi ltur fna lkami daura manna. Hn merkir hreinlfi og synda
visj , er andir rar og lkami varveitir vi synda dauni.

essar frnir skulum vr fra Gui spilltar, a er blandnar heimsskrauti, ef vr viljum
last tkn skrnar, a er Dominus gaf oss essum degi skrn sinni.

Skrum vr hug vorn trum, en lkam vorn meinltum og ll verk r st og ltillti, a
vr megim sj himna opna yfir oss og komast til eirra fagnaa, er Dominus lauk upp fyr
oss skrn sinni, s er lifir og rkir per omnia saecula saeculorum. Amen.



Purificatio s. Marie

[Hreinsun heilagrar Maru. Kyndilmessa]

Ht s, er vr hldum dag, gir brur, hfst af eim rkum, a essum degi
gekk Mara, mir Domini vors, kirkju fjrutu daga eftir bur hans og fri Gui frnir
fyr honum, sem boi var Moises lgum, tvo turtura og tvr dfur.

Sj ht kallast bkum "hreinsun Maru," og eigi fyr v, a hn urfti a hreinsast ea
sonur hennar fyr frnir, heldur af v a hn lt sr sma fyr ltillti a fylla au boor,
er lg buu hreinum mrum til hreinsunar.

Af v megum vr merkja, hversu skyldir vr erum a fylla a, er Gu bur oss til
syndabtar, er Kristur sjlfur ea mir hans ltu sr sma syndalaus a ganga undir
lg au, er syndgum mnnum vru til hreinsunar sett.

Ht sj er kllu hreinsun sancte Marie, en hennar ltillti merkir hreinsun ra, a er
hn sndi essum degi.

Innganga Maru kirkju me frnum merkir himinrkis inngngu rttltra manna me
gum verkum. essa minning gjrum vr, er vr stndum kirkju me logndum
kertum essum degi, v a Dominus mlti svo guspjalli: "S brennandi kerti
hndum yur." a skri hann rum sta og mlti: "Lsi ljs yvart fyr
mnnum, a eir sji verk yur g og drki fur yvarn, er himnum er."

En a er merkjanda, er tveir turturar ea tvr dfur vru frar fyr Kristi. etta var
volara manna frn, v a lg buu a fra lamb og dfu ea turtura til altera, en volair
menn skulu fra tvo turtura ea tvr dfur.

v vildi Dominus enn sna ltillti sitt, er hann lt fr voluum mnnum berast heldur
en fr augum.

En ess m spyrja, hv essir fuglar vru heldur bonir lgum til frnar Gus en arir.
v a Abraham, er miklu var fyrir lg, fri essa fugla Gui. Og finnst a hvorvetna
fornum lgum, a essa fugla skyldi fra Gui, s er hreinsunar urfti.

Dfa er meinlaus, en turturi er hreinlfisfugl, svo a hann leitar eigi annars til lags me
sr, ef eim verur nekkva, er honum hefir fylgt. Af v merkir dfan einfeldi, en turturinn
hreinlfi, v a eirra lf er g frn Gui, er meinlausir eru og hreinlfir.

Hvortveggi sj fugl hefir styn fyr sng, en a merkir bnir heilagra. Turturar eru fir
saman, en dfur flykkjast. Og merkja af v turturar leyndar bnir heilagra, en dfur
merkja kirkjusknir r, er menn skja til ta ea til kenninga.

Sicut aldregi m finnast hreiur turturans, svo mtti og aldregi inn forni andskoti
rannsaka tkn burar Krists.

Gamall maur ht Smeon Jrslum. S var rttltur og sisamur, og var heilagur andi
me honum. En hann fkk au svr bnar sinnar af helgum anda, a hann myndi eigi
deyja, fyrr en hann si Krist.

a skulu r vita, a fornir feur og spmenn vru fsir a sj Krist, sicut Dominus
sagi guspjalli: "Margir rttltir og spmenn vildu a sj, er r sji, og su
eygi ea heyra a, er r heyri, og heyru eigi."

En a var veitt essum inum rttlta Smeoni, v a hann ba ess ntt og dag me
allri fsi hjarta sns, a hann ni a sj Krist. En er Jess var borinn musteri, tk
Smeon hndum vi honum.

Mikils er virandi miskunn Gus, er hann veitir oss framar en vr kynnim bija.

ess ba Smeon, a hann ni a sj Christum. En honum var v framar veitt, a
hann ni a hafa hann me hndum. Smeon tk hendur sr manndms styrkt, en
hann kenndi gudms afl manndmi og mlti: "N ltur , Domine, fara rl inn
frii eftir orum num." Sicut etta mlti hann n: "N ltur rl inn frii fara, v
a eg s n friinn sjlfan. v a augu mn su rifsemi na, er bjst fyrir augliti
allra ja."

rifsemi Gus kallast Dominus Iesus Christus, v a af honum hljta allir rifnu, eir er
rfast megu bi essa heims og annars. Sj rifsemi segist bin fyrir augliti allra la,
v a allir tku hjlp af honum, eir er hugskots augum mttu sj hann og elska.

Eigi aeins spi Smeon hjlp Gyinga bur Krists, heldur og leirtting heiinna
ja, v a essi or fara eftir: "Ljs til vitranar ja og dr kyni sraels."

Fyr hv kallai hann Krist ljs ja, en dr kyns srael heldur en ljs kyns srael og
dr ja?

Heinar jir vru hugarmyrkri, v a eir su eigi i sanna ljs, er eir kunnu eigi
skapera sinn. En Gyingar hfu ljs, v a eir tru rtt Gu. En af v kallast
Kristur heldur ljs heiinna ja en Gyinga, a heinar jir lstust hingakvomu
hans, en Gyingar margir tndu v ljsi, er ur hfu eir, v a eir vildu eigi tra
hann. En hann kallast af v dr kyns srael, a hann lt r Gyingakyni
berast og kenndi sjlfur eim allar kenningar, mean hann var hr heimi.

Anna ht spkona ein. S var gmul ekkja og hafi hreinlfi haldi ttatu og fjra vetur
eftir andlt banda sns. Hn tk enn vi Jes Kristi musteri essum degi og boai
llum himneska lausn, eim er biu rkis Gus.

Maklega tk karlmaur og kona vi Drottni, er hann var kirkju borinn, v a hann
kom hinga heim a hjlpa bi krlum og konum.

a byrjar oss a leia a miklum athuga, af hverjum rkum vr hldum helgar htir
til drar Gui og hans helgum mnnum.

Vr skulum oss bija Drottin vorn miskunnar me trum og hans helga menn
rnaarors til fyrirgefningar allra synda vorra, og hefja svo upp bnir rar, a hverr vor
skal ur fyrgefa rum allt a, er vr misgjrumst vi. Vr skulum fyrst oss til hjlpar
kalla ina helgustu mey, Maru, mur almttugs Gus, af v a hn er gfgust allra
heilagra manna. En v nst Mikael engil og alla engla, Jan baptistam og Ptar
postula, er hefir himinrkis lukla a varveita, og alla lrisveina Gus, alla Gus drlinga,
pnda og sttdaua. Vr skulum unna Gui umfram of alla hluti, en hver vor rum sem
sr sjlfum. r stir tvennar eru drlegar Gus augliti. eim starvngjum tveim m
hvers manns nd fljga himna til eilfrar drar me Gui.

Vr eigum a a minnast hverri stundu lfs vors, hve mikil meinlti vor Drottinn hefir
teki sinn lkama fyr rar sakar essi verld. Hann lt hinga heim berast til ess a
leysa alla kristna menn fr helvtiskvlum eilfum, og geri hann margar jarteinir, til ess
a vr skulim r minnast og tra eim efalaust. Hann var olinmur vi sna
misbjendur llum hlutum og gaf oss dmi, hversu vr skulum gera vi ra
meingeramenn.

Drottinn vor sat Gyingum mrg meinmli og sran bardaga, strlega pning, er hann lt
sig negla kross fjrum nglum, tveim hendur, rum tveim ftur, til hjlpar oss
skrum mnnum. Hann var srur krossi inu fimmta sri me spjti eins rera, ess
er Longinus heitir. r vors Drottins sri rann bi vatn og bl. a jarteinir v, a vr
erum vatni skrir, en leystir me bli Gus. Hann lt nd sna krossi, til ess a
nd r s lifandi ei og ei me Gui.

Af v var Gu kross negldur, a hann gaf oss dmi, hve hendur rar skulu vera
negldar ea bundnar fr syndum fjrum skautum essa heims, sicut krossinn er
ferskeyttur. Af v tk hann krossi daua heldur en annan veg, a af trnu kom a
epli, er au Eva og Adamur tu fyrboi. Af v vru ftur og hendur Drottins vors tr
negldar, a ftur Evu og Adams gengu til afgerar, en hendur eirra tku epli trs
daua.

Hann reis upp af daua rija degi eftir andlt sitt, fyr v a hann leysti oss fr remur
hlutum, eim er til hverrar syndar eru hafir ur algjr veri, af fjanda minningu og
manns fst og rnum vilja.

Gu vitraist fyrst eftir pning sna Maru Magdalenu, sicut Gregorius sagi: "Af v
byrlai Mara Magdalena lfsdrykk heiminum llum, a Eva byrlai dauadrykk llu
mannkyni, er hn t epli Paradiso, a er henni var eigi lofa."

Gu st til himna inn fimmta dag gagndgum, til ess a vr stgim upp dmsdegi til
eilfrar drar me Gui almttkum. Hann settist hgra veg Gus, fur sns
himnum.

N hefi eg sagt yur nekkverjum orum, hva Gu hefir unni til ess snum
meinltum, a vr unnim honum um alla fram. En viljum Gui svo unna, ef vr gerum
hans vilja hverri stundu lfs vors, en brjtum ra mun ranga og hldum vel boor
Gus ll. Vr skulum fyrlta ll essa heims aufi heldur en hafna Gui. Og eim mun
framar, a vr skulum heldur lta lf vort fyr Gus sakar en hafna honum ea hans
boorum.

unnum vr Gui, sem boi er, ef vr gerum svo, en eigi ella.

a er oss mest nausyn, a vr leitim vi, a vr sm bnir vi andlti ru vallt hverja
stund fr annarri, af v a vr vitum eigi, hvort vr tkum ndina, s er vr hrindim henni
fr oss.

Leium a athuga miklum, hva vr drgjum hverjum degi, hvort a s a Gus vilja
ea gegn hans boorum. v a anna tveggja er allt a er vr gjrum, til Gus ea
fr Gui ella, sicut hann mlti sjlfur: "S er eigi er me mr, gegn er sj mr."

Dmadags gn ltum vr oss aldregi r hug ganga og minnumst a, a Gu mun
koma skjtt a dma of allar jir og munum taka slkan dm af Gui sem vr
dmum rum misbjndum n essi verld. Munu fara illir menn helvtiskvalar
eilfar, en rttltir menn eilfa dr me Gui.

En alls vr hldum n ht minning ltilltis Drottins vors Iesu Christi og sancte Marie
mur hans, skulum vr varveita ltillti allri atfer vorri. v a stoar oss a
halda htir, ef vr samykkjum lf vort vi tina, er vr hldum. v a svo mlti
Drottinn sjlfur: "Nemi r a mr, v a eg em mjklyndur og ltilltur hjarta." Frum
vr og Gui turtura og dfur, a er einfaldleikur og hreinlfi hugar og lkams og
kostgfi bna. Birti starlogi hjrtu r og brenni ljs gra verka hndum
oss, svo a g dmi r lsi innan musteri Gus, a er kristinn l.

Rennum vr mt Kristi me st og gum sium, og lum hann me
miskunnarverkum til musteris hjarta vors og tkum vi honum me hndum rttrar tru,
a hann leii oss inn musteri drar sinnar og lti oss fara ann fri og fgnu, er vr
megim n enda sj rifsemi Gus, sjlfan Drottin vorn Jesm Krist, ann er me feur
og helgum anda lifir og rkir per omnia secula seculorum. Amen.



In Passione Domini

[Um psl Drottins. fstu]

Jhann postuli segir fr v, a Jess Kristur spuri Gyinga, ef nekkver eirra sakai
hann of syndir ea hv eir tryi eigi honum, ar er hann kenndi eim i rtta eitt. "En
heyra mun," kva hann, "Gus or, s er af Gui er, en af v heyri r eigi, a r eru
eigi af Gui."

svruu Gyingar og tldu hann djful me sr hafa og Samaritanum vera.

Jess svarai: "Hefka eg djful, heldur gfga eg fur minn, en r viri mig. Eigi leita
eg mr sjlfur viringa, en er s, er leitar og dmir. Sannlega segi eg yur, a engi
mun taka eilfan daua, ef hann gerir sem eg b."

Gyingar svruu: "N vitum vr vst, a hefir djful, ar er Abraham er dauur og
spmenn, en ltur engi munu deyja eilflega, ef a num orum gjrir. Ea ertu meiri
Abraham fur rum, alls hann er andaur? Spmenn eru og linir. Hvern ltur ig
vera n?"

Jess svarai: "Ekki er dr mn, ef eg drka mig sjlfan. Fair minn drkar mig, en
ann kalli r Gu yvarn og kunnu hann eigi. Eg kann hann, og ef eg ltumst hann
eigi kunna, em eg lyginn sem r. Af v geri eg vilja hans, a eg veit, hve hann vill.
Abraham fair yvar langai til a hann si dag minn og var feginn, er hann
s."

Gyingar svruu: "Hva myndir Abraham sj, alls ert eigi fimmtugur maur?"

"Satt segi eg yur: Eldri em eg Abrahe."

vildu eir grta hann.

Jess gengur r musterinu og falst fyrir eim.

***

G systkin, viri r, fratres carissimi, hgvri Gus. Til syndalausnar kom hann og lt
hann sr sma a sna sig af skynsemi syndalausan vera, s er mtti af
gudmskrafti hreinsa syndga menn.

En gurlegt er a, er fylgir: Heyrir hver Gus or, er hans maur er. Af v hli r eigi
Gui, a r eru eigi hans menn.

N ef a rur, hve maur vill hafa a, er Gu bur, hvort hann er hans maur,
rannsaki n hver sjlfan sig, hve ekk hann ltur sr Gus bo. a vill Dominus
noster, a s anna hvort, a vr varimst syndir ea btim r latlega, sim fsir
han af heimi til himneskrar furleifar, knosim girndir holdsins, hneigjumst fr viringu
veraldar, tkum eigi fr rum, heldur veitum vr ra hluti.

Viri n hver vor, hversu r hafi essi Gus bo og reyni r v, hvort r eru Gus
menn.

v kemur djfull stundum vi sna menn, a eir gera eigi heyra kenningar, af v a
hann ykist mest komast fyr allan rifnu eirra og undir sig spenja . eir eru enn
sumir, er heyra vilja og fylgir engi al. Sumum fr mikils, er eir heyra Gus or, en
eru eir inir smu, er a lur.

ngir megu essir sr treystast, ef eir vilja eigi eftir v gera, sem kennt er.

Lf yvart, brur, leii r fyrir hugskotsaugu yur og ist a, er Gu taldi eina sr
lka, er hafi a er hann bau. Skildu Gyingar, a hann mlti einkum etta til
eirra og svruu: "Djful hefir og ert Samaritanus."

S tti j verra lagi, in samverska.

Nemum dmi af rum Drottni, ef vr verum fyr illum orum, og hyggjum a svrum
hans. "Ekki hefi eg djfuls traust," kva hann, "heldur drka eg fur minn, en r viri
mig."

Samaritanus ist vrur. Af v neitti hann eigi v, a hann vri Samaritanus, v a
hann er vrur mannkynsins. N ef hann teldi sig eigi Samaritanum vera, vri sem
hann teldi sig eigi vrinn vera, lt sem honum tti einskis of a vert, er hann mtti til
rtts fra, tt eim gengi illt til, en taldi a eigi satt, er eir lugu.

eim orum hneykist dramb vort, ar er vr gjldum oft miklum okka smar sakar,
gjrum a illt, er vr megum, og ltum enn htum fleira en vr megim. En vor
Dominus hefndi eigi meingera, og eigi svarai hann me reii. Satt segi hann, tt
hann teldi djfula, fyr v a eigi mtti eir slk or vi Gu mla, ef eigi stri
djfullinn eim. Af v vildi hann eigi satt of ra, a eigi tti sem hann gyldi eim
illyri sn.

Hva er oss v kennt nema a, a vr skulum eigi illyrum berjast vi
meingerarmenn ra, a til s a of a ra, er eim s kinnroi a. Ekki of
tlar til annars en mtgngu vondra manna hver eirra, er halda bur rkt rttan si, v
a eim ykir snum vilja mt mlt.

v kva Dominus svo a: "Eg gfga fur minn, en r viri mig."

Svo gengur rkt venja syndugra manna, a eir okka meir menn, er betri eru a v
a enn ykjast eir ljsari vera a kynnum snum, er eir nenna eigi eftir eim a
gera.

Vor Dominus Iesus Christus sndi oss, hversu olinmir vr eigum a vera, alls hann
vildi sn eigi hefna. N ef s er alskyldur til a bera meingerir, er fyrir verur og felur sig
Gui hendi eftirgngu hans dma, of sr sitt ml, s er meingerirnar
veitir fyrir engi sthuga Gus boora, hversu hann rur sig fr Gui og sveit rekninga
hans, alls Gu bur svo, a hverr vor skal rum unna sem sjlfum sr

Drlegra er af Gus dmum a flja meingerir egjandi en yfir a stga annan
svrum.

En etta mlir drambi hjartanu: "Engi maur mun r til gs meta a, er egir
vi og slotir, heldur ykjast n allir vst vita, a ert snnu sagur." En er slkt
hyggjum vr, virum vr menn meir en Gu.

Oft skulum vr hug rum til ess renna, hve langlega sla Gu gerir sna menn, og
hve ungt er a vera fyr reii hans. N af v a hr er skammtt allt, er oss miki
undir, a heldur ttim vr fgnu fyr hndum en vesld eftir heim enna, ar er allt skal
endalaust vera, a er maur hltur.

Gott lf og fagurleg laun grar atferar veiti oss Gu vor og Dominus, s er lifir og rkir of
endar veraldir. Amen.



De sancto Michaele et omnium angelorum

[Um heilagan Mikael og alla engla. Mikjlsmessu]

Nu eru engla sveitir, r er helgar ritningar nefna. a eru rir og hfurir, kraftar og
veldisenglar, hfingjar, drottnar og stlar, kerbn, a er fylling speki, og serafm, a
eru brennendur ea logendur.

Allra bka vitni sannar, a eru rir og hfurir. En spmannabkur nefna oft fyr oss
kerbn og serafm. En Paulus apostolus mlti svo: "Allir hlutir eru af Gui skapair
himni og jru snilegir, stlar og drottnar, hfingjar og veldisenglar og kraftar."

spmannabkum eru nefndar fjrar englasveitir, en Paulus nefndi arar fimm. eru
nu, er s tala kemur ll saman.

En til hvers nefnum vr essar englasveitir, nema vr skrim gjrr jnustu eirra? v a
a er vitanda, a engla nfn eru af jnustu eirra, en eigi af eli, v a helgir englar
eru vallt andar, en eir megu vallt rir heita, svo sem slmaskldi mlti: "Gu gjrir
anda ru sna." Svo sem hann etta mlti: "eir, er vallt eru andar, eir gjrast rir
Gus, er hann vill."

eir heita rir, er hina minni hluti boa, en eir hfurir, er hina hstu hluti
boa. Af v var Gabrel hfuengill sendur til Mariam heldur en einn hver annar engill, v
a hfur var maklegur a boa hi hsta erindi.

En eir eru af v eiginlegum nfnum nefndir, a eir merki nfnum, hva eir megu
verkum. Eigi hafa englar af v eiginleg nfn, a eigi megi hver eirra vita annars vilja n
nfn. En er eir koma til vor, taka eir hr nfn af jnustu sinni.

Mikael ist: Hver er sem Gu. Gabrel kallast styrkt Gus, en Rafael lkning Gus.

Mikael er til ess sendur a gjra gtlega krafta, a a megi snast nafni hans og
verki, a einn Gu m gjra a, er engi m annar. Af v er sagt Himnasjn Johannis,
a hinn forni fjndi mundi drepinn vera enda heims af Mikaele archangelo. S fjndi, er
fyr metnu sinn vildi glkjast Gui og hefja sti sitt yfir sk himins og setja stl sinn
gegn Gui, a er maklegt, a s engill brjti kraft hans, er a snir nafni snu, a
engi er slkur sem Gu. v a engi m Gui glkjast fyr ofmetnu.

En Gabrel var sendur til Mariam, er kallast styrkt, v a hann kom ann a boa, er
sterklega barist gegn fjndanum og st yfir hann ltillti, svo sem slmaskldi
mlti: "Drottinn er styrkur og mttugur orrustu, sjlfur Drottinn krafta, hann er konungur
drar." Maklegt var, a styrkt Gus boai ann, er Drottinn er krafta og styrkur a
berjast gegn andlegri illsku.

Rafael ist lkning Gus, v a hann tk blindimyrkur af augum Tobie fyr lkningar
embtti. a var maklegt, a Gus lkning kallaist s, er sendur var a gra
sjkan.

En n hfum vr dd nfn engla. Af v skulum vr og nekkva ra of jnustu eirra.

eir andar kallast kraftar, er oftast sna hinga jarteinir. Veldisenglar kallast
eir, er a hafa mtti snum a stva djfla, svo a eigi megi eir freista manna sem
eir vilja. Hfingjar kallast eir, er senda ara ga engla til Gus jnustu. Drottnar
kallast eir, er a hafa umfram of ara engla, a ll englafylki hla eim og jna eim
framar en rum. Stlar kallast au fylki, er Drottinn snir fyr dma sna og situr yfir
eim sem dmandi stli, svo sem slmaskldi mlti: ", Drottinn, situr yfir stli og
dmir rttan dm."

Fylling speki kallast au fylki, er v fullara vitu alla speki Gus, a v er skepnan m
skaperann skilja, sem au eru nlgri Gus ljsi fyr h verleiks sns.

Brennendur og logendur kallast au fylki, er af nvistu skapera sns brenna snilegri
st og eru v heitari elsku Gus sem eir sj hann gjrr en arir, v a engi fylki eru
milli Gus og eirra. En st er logi eirra, v a eir gla v meir starhita sem eir
sj gjr gudms ljs.

En hva stoar oss a hafa etta sagt fr englum Gus, nema vr dragim dmi
jnustu eirra til batnaar vors? En v er tranda, a jafnmikill fjldi mannkyns skal
koma til himins drar sem ar eru englar Gus fyrir, svo sem riti er: "Gu setti
endimrk jar eftir tlu engla."

Af v skulum vr draga dmi af jnustu til vorrar atferar og kynda stareld oss til
auka gra verka. En nausyn er, a eir menn, er til himinrkis skulu fara, glki nekkva
eftir englafylkjum Gus, v a greinir mannalfs gegna srhverri engla.

eir eru sumir, er lti ln skilningar hafa, en kenna eir rum gott af v lni, er eir
hafa. En eir menn koma a fylki, er rir heita.

eir eru sumir, er mikillar hyggjendi er l, og kunnu eir skilja hin hstu tkn
himneskra hluta og boa a rum me gum verkum. eir koma sveit, er
hfurir heita.

eir eru sumir, er jartegnir megu gjra krafti Gus, og fylla eir englasveit,
er kraftar heita.

eir eru sumir, er djfla megu reka fr um mnnum og stga yfir snilega fjndur
bnakrafti, og skulu eir hverfa tlu veldisengla.

eir eru sumir, er krftum snum og verleikum eru gum betri, og vera eir af v
settir til forrs yfir ara ga menn, og fylla eir sveit engla, er hfingjar kallast.

eir eru sumir, er svo drottna hug snum og hnekkja fr sr llum syndum og girndum,
a eir eru rtt kallair drottnar meal manna fyr hreinlfi hugar sns og lkams, sicut
Gu mlti vi Moisen: "Eg setta ig gu Faraonis." En hvert eigu essir a hverfa nema
drottna fylki?

Sumir eru vakrir Gus hrslu a varveita sig vandlega og hafa gift af Gui, a eir
megu rttlega of ara dma. eirra hugskotum situr Drottinn svo sem dmandi stli,
er hann lsir rtta dma sna fyr . Hva eru essir nema stlar skapera sns og
a fylki taldir, er stlar heita.

Sumir eru svo fylltir Gus star og nungs, a eir vilja a gjra ntt og dag, er flestir
megi njta. En Paulus mlti svo: "st er fylling laga." En hva eru eir, er essar star
fyllast nema kerbn, a er fylling speki?

Sumir kyndast svo af eldi Gus star, a eir fsast einskis heimi nema hyggja a
skapera snum einum, og hafna eir llum jarlegum hlutum, og brenna eir elsku
Gus og dreifa starloga kenningum yfir alla , er eir mla vi. Hverjum glkjast
essir nema serafm, a eru brennendur og logendur. v a logi lsir og brennir. Svo
lsa kenningar eirra hugskotsaugu manna til himneskra hluta og brenna syndir af
mnnum iranareldi.

En er vr mlum essa hluti, gir brur, hyggi r a sjlfum yur og
rannsaki lf yvart og hugskot og viti, ef nekkva finni r eirra hluta atfer yvarri, er
r megu komast til ess englalis, er n segjum vr fr. En s nd er vesl, er ekki
finnur sr af eim gum hlutum, er n tndum vr. En s nd er enn vesalli, er eigi
grtur a, er hn missir essa dugnaa. S er mest harmandi, er slkur er, og harmar
sig eigi sjlfur. Virum vr og kraft Gus vina og fsumst af llum mtti til svo
heilagrar star. Harmi s, er essa lns er andvani, en s, er lti hefir af, fundi hann
eigi ann, er meira hefir. v a s er grein heilagra engla himni, a arir eru rum
ri og fundar engi annan.

a finnst kenningum Dionisii biskups, a hin minni ein engla fylki eru send af Gui til
hjlpar mnnum, snilega ea snilega. a eru rir og hfurir. En hin ri fylki
fara hvergi til hinnar ytri jnustu. v mun Isajas spmaur ykja gegn mla, er
hann kva svo a ori: "Einn af serafm fl til mn og hafi gl hendi, er hann tk af
altari, og br hann v munn mr og mlti: "etta snart varar nar, og mun hreinsast
synd n.""

essu atkvi spmanns m a skrast, a eir englar, er sendir eru, bera oft hinna
nfn, er jnustu eigu, er essir fremja. v a s engill, er eld bar af altari og brenndi
syndir af munni spmanns, var rttkallaur serafm, er brennandi ist. vsa mli
fulltingir a, er Danel mlti: "sund sunda jnai honum, og tu sundum sinna
hundra sunda stu fyr honum."

Anna er a jna, en anna er a standa fyr Gui. eir jna Gui, er a boori hans
fara til vor. En eir standa fyr Gui, er aldregi fara fr honum til hinna ytri sendinga. En
a, er finnst helgum ritningum, a kerbn ea serafm gjri nekkver jnustuverk,
vitum vr eigi vst, hvort eir gjra sjlfir au verk ea senda eir nekkverja af
hinum minnum fylkjum a gjra. En eir, er sendir eru, taka af hinum rum fylkjum
nfn, er eir fara a eirra sendingu.

En a vitum vr vst, a arir englar senda ara til jnustu, svo sem Sakaras
spmaur mlti: "Engill s fr, er mlt hafi vi mig, en annar engill rann mt honum
og mlti vi hann: "Renn og seg sveini essum, a Jersalem mun eyast.""

ar er engill ba annan renna, er eigi efi, a annar engill sendir annan. En a er vst
vitanda of , er sendir eru, a eir fylla hina ytri jnustu og koma til vor, en eir standa
vallt Gus ljsi, v a Gu er allur llum stum senn, tt englar s eigi llum
stum senn.

a er enn vitanda, a englafylki hljta oft nafn af eirri sveit, er nst eim er. Stla fylki
segjum vr vera sti Gus og mlti Dav svo: "Gu situr yfir kerbn." v a hvert
englafylki hefir mikla glking af rum, eim er nst eru. En svo eru sumir hlutir
srhverjum eignair himnaborg, a eignist allir allt saman, og a er hver eignast
sr sumt, a eignast hann allt rum, v a hver fagnar annars dr.

Af v kallast eigi ll fylki einu nafni, a greinast megi srhver sveit af nafni eirrar giftar,
er mest fylgir srhverju englafylki. Og eignast au ll alla gift saman.

Serafm kallast brennendur, og eru ll englafylki heit st Gus. Kerbn kallast
fylling speki, og eru allir ar spektar fullir, er eir sj sjlfa Gus speki krafti snum.
Stlar kallast au fylki, er Drottinn situr yfir eim, og m engi sll vera, nema Gu
sitji hugskoti hans.

En af eirri gift hafa srhver englafylki nfn, er au tku fullasta af Gui. En hafa allir
englar hlut af llum giftum, v a s er st yfir llum, a engi fyndir annan,
heldur ykist hver eiga a, tt hann hafi eigi sjlfur, er hann sr annan hafa.

En vr, gir brur, skulum vallt fsast til drar eirra, er n segjum vr fr, og
minnast , a vr erum jarlegir, og erra af oss syndadust me iranarhendi fyr augu
skapera vors, a vr megim hreinir vera og komast til himneskrar borgar.



[Kirkjuhelgi]

Hvegi oft er vr hldum kirkjuhelgi, skulum vr vita, gir fratres, ef vr lifum
heilaglega og hreinlega, a hvatki er gjrt er kirkjunum tagjr ea bnahaldi ea
ljsbruna, a a fyllist allt andlega oss til urfta vorri atfer. v a eigi lgur s, er
etta mlti: "Mustari Gus er heilagt, a er r eru sjlfir. Ea vitu r eigi, a lkamir
yrir eru mustari heilags anda?"

En hverja verleika hafim vr til ess a lkamir rir megi kallast Gus mustari?

ngva. Gu gjrir svo af miskunn sinni. En er nausyn a leita vi, svo sem vr
megim, a hrja braut syndasauri og lundarlstum, a ekki finni Gu a hugarfari
ru, er augu hans styggvist vi, heldur leitum vr, a hjartahll r leysist fr lstum, en
lsist kostum, firrist hatur og heiftir, en fyllist gift og gsku, byrgist fyr djfli, en lkist
upp fyr Kristi. Og leitum vi a lka upp himinrkis dyr me luklum ggerninga vorra,
r er vr hfum lstar fyrir oss sjlfir af syndum rum. v a svo sem himinrkis dyr
byrgjast fyrir oss af misgjrum rum svo sem me lokum ea lsum, svo og eflaust
lkast r upp af ggerningum svo sem me luklum.

Og fyr v, brur, lti hver hugskot sitt og atfer. Og egar er maur finnur sig sran af
nokkurum lesti, skal hann fyrst bera til skriftar og taka skrift af lrum manni, en
san me bnum og fstum og lmusugerum leita a bta lstuna og dirfist
eigi a taka jnustu skriftalaus.

ess er meiri venja rum lndum en hr me oss, a menn taka jnustu mrgum
htum. N s er sig fyrltur kaflega af syndum snum, svo a fyr r sakar skilji hann
sig fr jnustutekjunni, og lti hann ar fylgja yfirbt atferarinnar san, og s honum
lofa af kennimnnum a taka, ef hann vill anna, en taka skal hann pskadag a
hvoru sem arir menn me skriftagangi, ef hann er eigi fr skilinn. mun Gu mikla
miskunn hyggja honum a mti, v a s hver - sem Drottinn vor segir sjlfur - er sig
lgir fyr Gus sakar, mun upp vera hafinn af Gui, svo sem ar mt mun s vera
lgur og mgur af Gui, er sig vill sjlfur upphefja og mikils meta.

a fylgir og, a s, er sig skilur fr samneyti og jnustu af ltilltis skum og gsku,
en eigi af glpsku n af v a hann s fr skilinn, a s mun eigi dmsdegi skilinn fr
eilfum fagnai.

N ar er oss er heim boi hr til einshvers auugs manns ea rks, vill engi annan
veg fara en vanda bning, hafa g ft og hrein, a hann yki smilegur ar sveit gra
manna.

m sj, hve miklu hitt er enn skyldra, a eir, er skja samkundu og heimbo
himnakonungs, a eru kirkjumessur og heilagt tahald og kenningar Gus boora hr
innan heims, bi vel innan brjst sn, hrji braut fund og hatri, heift og ofmetnai. Fyr
v a svo mlir Dominus noster s fyrr sttast vi ann, er hann er missttur vi, en
hann fri Gui frn. En s frir Gui frn hver, er hann fremur Gus jnustu heilagri
tagjr ea bnahaldi ea svo rum ggerningum, eim er maur gjrir fyr Gus
sakar og til syndalausnar sr.

N ar er svo er til fari, a s er hvarfjarri, er maurinn er missttur vi, og m
eigi fyr v sttast vi hann, tt vilji, a eigi m n fundi hans, er eigi rvnt, a
sumir ykist eigi vita, hvernig fyrr megi sttast vi hann heldur en fra frnina.

En m sttast vi vin sinn, ef maur vill, tt hann megi eigi finna hann. Skal
renna hugnum til sttar og lta Gu a sj, a hann vill fyrgefa hinum a, er s hefir
misgjrt vi hann, og hann vill taka slka yfirbt af hinum, sem gir menn ra a gera
til handa hinum. N egar er Gu sr hugrenning, m hver rugglega ganga til a
fra frn sna Gui, fyr v a kallar Gu vera sst, egar er hann sr viljann til
sttarinnar og fyrgefningar vi hinn.

Verur svo gera sem Salmon inn spaki sagi, a , er maur tlar ggerninga upp
a hefja og Gus jnustu a fremja, sem allt er a Gus jnasta, er ggerningum
er gjrt, a verur hann bast vi olinmi og leita a standast freistni, tt a komi
hverngi veg, er v er fari, hvort sem maur verur fyr fjrskaa ea frnda daua ea
vina sinna, eirra er honum vru stflgnir og honum ykir sr miki tjn a, ea veri
hann fyr vanheilsu nakkverri, ea hvort tveggja sem stundum kann vera. Kann svo a
bera iulega, a , er maur vill sltast r hndum fjandanum og leggja niur syndalf og
snast til Gus glfi, a fjndinn vekur nekkverja v a mti manni og miss konar
freistni ea gagnstur, svo sem ar, er heilagur Job var. En ar aeins gerir hann a
, er hann tekur leyfi til ur af Gui, fyr v a eigi orir hann ella. Hefi hann viljann til,
sem ar ber vitni um, hversu fr of tilmli hans vi Drottin vorn, a hann skyldi lofa
honum a freista Jobs. Fjndi kom til fundar vi Drottin vorn, en Dominus noster spuri,
hvaan hann vri kominn. Hann sagi, kvast hafa fari of allan heim og leita
a fra afleiis atferir manna. En Dominus noster dicit vi hann: "Fanntu nakkva Job
vin minn, ann mann, er of fir eru slkir, maur einarur og rttltur og hrddur vi Gu
og syndvar." En Satan svarar: "Eigi er kynlegt, nema Job jni r rkilega ea gjri a
num vilja, svo mikils lns sem hefir l honum, bi fjrhlutum og metorum,
heilsu gri og hverskyns farslu. yki mr eigi vita, hve trfastur hann er ea
stugur vi ig ur, svo fremi er ltur freista hans nakkva og tekur fr honum
lni a i mikla, er hefir l honum."

En Drottinn vor svarai: "Lofa eg r n a leita til og reyna, hve trfastur hann s vi
mig ea stugur. Skal r leyfa a taka fr honum fjrhlutina fyrst og vita, hversu hann
veri vi, hvort hann lti rakna nakkvat ea rna tr ea vinfengi vi mig."

Eigi mlti Gu af v svo, a eigi vissi hann ur, hversu Job mundi vi vera, tt ess
vri freista, heldur af hinu, a hann vill, a eir, er etta heyra, skuli vita, a hann vill
reyna alla sna vini, vita, hvort eir geri ggerninga sna meir fyr tru sakar og star vi
Gu og snuggi eigi til annars af honum a mti en til eilfrar slu, ea gjri eir meir til
ess, a Gu veiti eim veraldlega giftu, bi fjrhluti og metor og heilsu hr innan
heims. Eru margir eir, er hvorttvegga vildi hafa af honum fyr ggerningana, essa
heims gi og annars.

Annars heims slu skal hver bija sr og skja af Gui fyr a allt, er hann gerir vel.
Og s mun hvorttveggja last, fyr v a s fer rtt bninni, svo sem Dominus dicit
sjlfur: "Leiti r fyrst," kva hann, "og biji Gus rkis og rttltis, a er himinrkis
sla, og mun anna allt, og a er r urfu hr innan heims, a hendi bera."

En eir, er meir bija essa heims ganna af Gui en annars heims slu, er htt,
a eir hafi hvorki, enda ber vitni um vallt, er Gu reynir mennina og tekur
fr eim lni a er hann hefir l, hversu hvergi verur vi ea hva hver hefir mest
kostgft af Gui.

N eir allir, er ar ykir mest undir v, a eir list annars heims gi af Gui,
munu halda trfesti sinni og strki vi Gu ekki sur en ur. En hinir, er meir
girnast essa heims lni af honum en annars heims gi, lta eir rakna trna og
strki vi hann, egar er hann tekur gin fr eim, au er hann hefir l eim. Of a
sakai Drottinn vor eitt sinn postula, a eir bi eigi vallt Gus nafni, og fyr r
sakar gti eir stundum eigi a, er eir bu, en kva geta myndu hitt allt, er eir
bi Gus nafni. En eir bija allir Gus nafni, er annars heims rifa og ga bija,
og eir munu a last, er eir bija, ef eir lta atferina ga fylgja bninni.

Hitt fylgir og oft, sem eg gat fyrr, a eir last hvorttveggja. v gat Pll postuli eigi eitt
sinn af Gui bn , er hann ba risvar, a hann hafi eigi Gus nafni bei svo, a
hann hefi ess bei, er til eilfrar hjlpar kmi, heldur ba hann hins, a Gu skyldi
taka af honum freistni og mannraun, er hann ttist fyrir vera. En Gu var honum
hollari en hann sjlfur og veitti honum eigi bn, fyr v a hann s, a Pll mtti eigi
hjlpast ellegar, nema hann hefi freistni og raut. N er Pll hafi risvar ess
bei, a Gu skyldi taka af honum nau , svarai Dominus noster eum: "Eigi
skaltu ess bija, fyr v a r mun rf vinna miskunn mn. Verleikar nir munu vaxa
mjg vi freistnina, en eg mun ig styrkja, svo a munt standast mega freistni essa
og mannraun me miskunn minni."

N megu v gir menn allir vel af berast, tt Gu lti nekkverri freistni vera ea
mannraun, a eir skulu a til hafa til syndalausnar og verleika vi Gu, a
eir oli vel hreinsunareld ann, er Gu leggur hendur eim hr og brennir af eim
syndasttir.

N skal ar til mls taka, er mest fylgir enn essu, er n er mlt ur og fyrr var geti
nakkva, er inn helgi Job er, er mesta mannraun og freistnun stst vel og lt eigi rna
n rakna tru og st vi Gu, tt hann tki fr honum lni a i mikla, er hann hafi
l honum.

N san er Satan hafi leyfi teki af Gui a freista Jobs, gerist atburur s, a
synir hans og dtur stu a boi sonar hans, ess er elstur var. Sj tti hann sonu og
dtur rjr. Sj sundir tti hann saua, en rjr sundir lfalda, fimm hundru xna
og fimm hundru asna. A slku skapi annan enn og mikinn fjlda hskarla og
mansmanna. Hafi metor mikil af llum gum mnnum og rttsnum, v a eir su,
a hann hafi margt umfram of menn ara gsku og Gus lni.

En er au voru a boinu brn Jobs, kom maur of dag til fundar vi Job og sagi,
a hermenn hfu teki xn hans alla og drepi menn, er varveitt hfu ur, "en eg
komumst einn undan a segja r."

En er s hafi trautt enn loki sinni sgu, kom annar og sagi au tindi, a "eldur
kom r lofti og drap saui na alla og menn, er varveittu, nema komumst einn
undan a segja r."

er s hafi mjg harla loki snu mli, kom inn riji og mlti vi Job: "Kaldear
komu me lii miklu og tku lfalda na alla, er ttir, drpu menn, er
varveittu, nema eg sttag undan a boa r."

En er s hafi sagt au tindi, kom inn fjri til fundar vi Job og sagi, a ar er
synir hans og dtur stu a boi, " kom hregg og felldi ofan hs au og frust au
ll brn n. Eg einn komumst braut eirra manna, er ar vru, a segja
r essi tindi."

reis Job upp og kastai sku hfu sr og fll til jarar og akkai Gui freistnun og
mlti: "Nkkviur kom eg heim fr murkvii og ttag engi f, enda skal eg enn
nkkviur fara braut r essum heimi og jrina. Dominus hafi gefi mr fin, enda
tk hann braut. er vel vallt, ef svo er gjrt sem Gui lkar. S Gu lofaur."

N var hann eigi verr vi freistnina en svo.

Og enn nkkvi sar og eigi miklu eftir enna atbur, kom Satan enn til fundar vi
Dominus
kanna enn heimsbyggina. En Dominus svarar: "N muntu fundi hafa Job san,
vin minn, og muntu n vita glggra en ur, hver drarmaur hann er. Sttu nkkvern
betur vera vi freistnina svo kaflega mikla en hann ea olinmlegar bera, svo sem
eg vissa ur a vera mundi."

En Satan svarai: "Eigi yki mr mjg til reynt, hve olinmlega hann muni bera,
mean hann er heill sjlfur. S ykir eldurinn heitastur, er sjlfum liggur. Er flestum og
srara nkkvi enn bi frnda daui ea svo fjrskai heldur en hitt, ef sjlfur hefir
allmikla kvl sr. yki mr svo fremi vita og reyna me fullu, hve olinmur Job veri
vi, ef ltur hann kenna kvala nakkva og srleika snum lkama."

En Dominus noster svarai: "Lofa eg r enda, a reynir til, hversu hann veri vi
vanheilsuna og vi srleika , er veitir honum lkams kvlinni. Veit eg ur, hversu
hann mun vi vera, en munt eigi tra ur reynt s, v a veist eigi ur."

Hr m vita af essum orum, a fjndinn veit eigi orna hluti fyrir. Hann myndi eigi
freista hafa hvorki Drottins vors, er hann var hr heimi, ea svo heilagra
manna hans, ef hann vissi fyrir skemmd sna og yfirstigning af eim. Og eigi myndi hann
fyr ndveru hafa vilja snast a mti sjlfum Gui, skapera snum, og vilja keppa vi
hann, ef hann vissi fyrir, a svo mikill munur myndi vera mttar eirra og rkis sem var,
ea slka vesld hljta sem hann hefir hloti.

En er Satan hafi leyfi egi enn af Gui til ess a freista Jobs enn meir, fr
hann og laust hann me lkr inni leiilegstu, svo a ein skn var allt r hvirfli ofan og
niur tr og rann vogur of hann allan jr niur. Geri svo lengur er holdi tk a
fna og fll af beinum me vogrsinni sem hann sti flum sta, ttust mennirnir
eigi nta a vera hj honum og var hann einn saman. Kona kom stundum a finna hann
og bar eir, er nst stu, og kmu til ess a vta hann heldur en hugga og mltu
svo: "Hvar eru ggerningar nir n? Eigi ntur eirra mjg. Get eg, a a s
hgmi mikill, er ar hefir tra."

En hann svarar henni, konu sinni, og mlti svo: "Svo koma r or sem heimskri konu.
Si bona sumimus de manu Domini: ef vr tkum ga hluti og glalega r Gus hendi,
hv skylim vr og eigi bera leita hina, tt oss yki gagnstalegir og harir. S er mn
tra, a Gu elski mig ekki essu miur, er hann ltur mig n hart hafa. Sr hann, a
eg arf ess fyr syndir mnar, heldur en v, er hann lt mig lengi slan vera. Til ess
em eg maklegri miklu a ola hart. Get eg enn ess, ef Gui tta eg etta bera eigi
strilla og lta eg eigi rakna tru n st vi hann a heldur, a mjg brtt muni hann
hugga mig."

N er Gu s, hve vel hann var vi kaflega mikla raun, tk hann af honum
vanheilsuna alla og lt hann vera mann heilan. Hann lt og aftur koma fjrhluti
hans eim mun meir en alla, a hann lt Job eiga f hlfu fleira en fyrr, bi naut og
saui og lfalda og asna og svo hskarla og mansmenn.



Kirkjudagsml

Salmon rex gjri fyrstur musteri Gui til drar og bau l snum a halda ht,
er algjrt var musteri.

En er allur lur kom til htarhaldsins, st Salmon bn og mlti svo: "Heyrir
, Drottinn, bn rls ns, er eg ba ig, a eg smaa r musteri. En n helga
og blessa hs etta, er eg smaa nu nafni. Heyr , Drottinn, bn , er rll
inn biur ig dag, a augu n s upp lokin og eyru n heyrandi yfir hs etta dag og
ntt. Ef lur inn misgerir og snst til syndairanar og kemur til essa musteris og
biur fyr sr, heyr bnir eirra essum sta og leys r hndum vina sinna."

En er Salmon lauk bn sinni, vitraist Drottinn me ljsi, og su allir dr Gus
koma yfir hsi, og lutu allir Gui, eir er musterinu vru.

Af essum rkum hfust kirkjur og allt kirkjudagahald.

En alls vr hldum kirkjuhelgi dag, g systkin, er oss fyrst nausyn a vita, hversu
margfalda miskunn vr tkum kirkjunni.

Fyrst er maur kemur heim, skal hann til kirkju bera og ar skra, og gerist hann
Gus sonur, ar er hann var ur syndar rll. kirkju skal vgja hold og bl Drottins
Jes Krists, a er allur kristinn lur skal bergja til syndalausnar. eirri
jnustu lkast upp himnar, og koma helgir englar me mnnum og fylla jnustu
kennimanns.

kirkju er settur sttarfundur milli Gus og manna, og vera ar allar bnir Gui
gstar, r er vr bijum fyr oss, tt Gu heyri bnir rar, hvargi sem vr bijum fyr
oss af llu hjarta.

Ef vr verum missttir vi Gu og fllum strsyndir, skulum vr enn til kirkju fara og
taka ar skriftir af kennimnnum og sttast vi Gu.

er maur andast, skal lkam hans til kirkju fra og ar grafa, og skulu ar
kennimenn fela hendi Gui nd hans me oftlegum bnum og slusngvum.

Af v eigum vr, gir brur, a vegsama kirkjur rar oftlegum bnum og frnum og
tatilsknum, v a vr skjum anga Gus miskunn, er vr komum heim, og
anga mean vr erum heimi, og anga er vr frum r heimi.

En alls einu nafni kallast bkum kirkjan og allur saman kristinn lur, munum vr
segja, hversu kirkja merkir linn ea hversu kristinn lur kallast hll Gus: "r eru
heilagt musteri Gus, ess er byggvir yur."

Svo sem kirkja er gjr r mrgum steinum ea trjm, svo safnast lur til tru af mrgum
jum og tungum. Sumur kristinn lur er n himni me Gui, en sumur er heimi
hr. Af v merkir sumt a, er kirkjunni er, himinrkis dr, en sumt merkir jarlega
kristni.

Snghs merkir helga menn himni, en kirkjan kristna menn jru. Altari merkir Krist,
v a svo sem allar frnir gjast Gui og helgast yfir altari, svo vera og eigi verk r
g Gui nema au helgist st Krists.

Altariskli eru helgir menn, eir er skra Krist gum verkum, svo sem
Paulus mlti: "r allir, er skrir eru Kristi, Krist skrddu r."

Syllustokkar kirkjunnar merkja postula og spmenn, er undirstokkar eru allrar tru, sem
Paulus mlti: "r eru smair yfir grundvll postula og spmanna."

Dyr kirkju merkja tru rtta, er oss leiir inn til almennilegrar kristni. Hur fyr durum
merkir skynsama menn, er hraustlega standa gegn villum mnnum og byrgja fyr
utan kristni Gus kenningum snum, en veita inngngu trndum.

Glfili merkir ltillta menn, er sig lgja allri viringu, og veita eir v meira upphald
llum l sem eir vera meir fyr allra troa.

Setupallar kirkjunnar merkja vorkunnlta menn, er hgja meinum styrkra nunga
vorkunnlti, svo sem pallar veita hgindi sitjndum.

Tveir kirkjuveggir merkja tvennan l, kominn til einnar kristni, annan af Gyingum, en
annan af heinum jum.

Brjstili, er samtengir ba veggi, merkir Drottin vorn, er samtengdi tvennan l einni
tru sinni, og er hann sjlfur brjst og hlfskjldur fyr kristni sinni.

essu brjstili eru dyr inn a ganga kirkju og gluggar eir, er lsa kirkjuna, v a
Drottinn lsir alla , er inn ganga tru hans.

Brjstili a, er er milli kirkju og snghss, merkir helgan anda, v a svo sem vr
gngum inn kristnina fyr tru Krists, svo gngum vr inn himnadr fyr miskunnardyr
heilags anda. Og svo sem Kristur samtengdi tvenna li einni tru, svo samtengir
heilagur andi ina smu li einni st.

essu brjstili eru mikil dyr, svo a ll tindi m sj snghs r kirkju, v a hver,
er finnur miskunnardyr heilags anda, m lta hugskotsaugum marga himneska hluti.

Fjrir hornstafar kirkju merkja fjgur guspjll, v a eirra kenningar eru inar
sterkstu stur allrar kristninnar.

Rfur kirkju merkir menn, er hugskotsaugu sn hefja upp af jru til himins drar, og
hlfa eir kristninni bnum snum vi freistni, sem rfur hlfir kirkju vi regni.

Langviir kirkju, a eru staflgjur og sar, er styja og saman halda bi rftum og
veggiljum, eir merkja forrsmenn , er settir eru til stjrnar og til eflingar kristninnar
svo sem abbtar yfir munkum ea hfingjar yfir lum.

vertr, er skora staflgjur og upphalda dvergum, er sa styja, merkja menn
kristninni, er efla veraldarhfingja rum, en heilg munklf aufum.

Klukkur merkja kennimenn , er fagurt hlj gjra fyr Gui og mnnum bnum snum
og kenningum.

Krossar og rur merkja meinltismenn , er pslarmark Krists bera lkam snum og
ma hold sitt fstum og vkum.

En svo sem kirkja merkir allan kristinn l, svo m hn og merkja srhvern kristinn
mann, ann er sannlega gerist musteri heilags anda gum sium, v a hver, er Gui
jnar, smar sr andlega kirkju, eigi r trjm n steinum, heldur r gum verkum.

essar kirkju snghs eru bnir og slmasngur.

Altari merkir st, en altarisbningur g verk au, er st eigu a fylgja. Svo sem allar
frnir helgast yfir altara, svo helgast og gjast ll g verk st. En sj st skiptist
tvenn boor, a er Gus elska og nungs. tvenna elsku merkja tvenn brjstili
kirkjunnar, i ytra nungs elsku, en i innra Gus elsku.

inu innra brjstili eru mikil dyr snghs, v a hverjum snist v sur rng vera
Gus gata sem hann elskar framar Gu. inu ytra brjstili eru gluggar, v a "ljst er
boor Drottins," kva Dav, "og lsir a augu r." a boor skri
Drottinn sjlfur, er hann mlti svo: "a er boor mitt, a hver yvar elski annan."

Hur fyr durum merkir tungu stilling, svo sem slmaskldi mlti: "Settu varhald munni
mnum, Drottinn, og hur a gta vara minna."

Enn m hur merkja skynsemi , er kann grein gs og ills, a vr lkim upp hjrtu r
gum hlutum, en byrgim ti illar hugrenningar.

Syllustokkar essar kirkju merkja tru, v a yfir ann grundvll og undirstokk skulum
vr sma ll g verk, a au megu vera musteri Gus.

Fjrir hornstafir merkja fjra hfukostu. a er vitra og rttlti, styrkt og hfsemi.

Glfili merkir ltillti og hlni og olinmi , er eigi skammist a ola lging og
vanrtti af mnnum.

Setupallar merkja miskunnarverk au, er veita huggun urfndum sem pallar hvld
sitjndum. Veggir merkja ll saman g verk og allt nytsamlegt erfii, a er gjrt er fyr
Gus st og nungs.

Staflgjur, er saman halda veggiljum, merkja stafesti gra verka. Rfur yfir veggjum
merkir von og huga, er vr skulum hafa upp til Gus yfir llum gum verkum rum.
sar, er upp halda rfurvium, merkja bilund , er styur von ra, a eigi rjti oss a
vtta miskunnar af Gui.

vertr au, er veggi styja, a eigi falli eir fyr ofveri, merkja fri og samykki a, er
styur og samtengir ll g verk r, svo a au megi eigi falla fyr ofveri djfullegrar
freistunar.

Krossar og rur merkja lkams meinlti. a eru fstur og vkur. Klukkur merkja
kenningar r, er oss vekja til gra verka. Garur of kirkju merkir varveislu essa allra
gra hluta, er n eru hr taldir.

En megum vr vel varveita essa alla ga hluti, ef vr hyggjum a verkum
eirra, er r heimi eru farnir, svo a g dmi styrki oss til eftirglkingar, en ill dmi vari
oss vi syndir. enna athuga merkir grftur lkama kirkjugari.

En a er vitanda, a allt m andlega fyllast og merkjast oss, a er til kirkjubnings
skal hafa ea jnustu, ef vr lifum svo hreinlega, a vr sim verir a kallast musteri
Gus. Af v er oss nausyn, gir brur, er vr hldum kirkjudagshelgi, a vr
hreinsim brjstkirkjur rar, svo a ekki finni Gu musteri snu, v er vr sjlfir erum,
a er hann styggvist vi. Og svo sem vr viljum snast fatprir utan og hreinir
htardegi, svo skulum vr og innan vo trum syndaflekka af ndum rum og pra
r me gum verkum. Og svo sem vr fum oss tarlegri fslu htum, svo
skulum vr og fa andir rar htlegri fslu, a er or Gus. v a smt er, a
lkamur fist og klist tarlega, en inn innri maur s prur og missi sinnar fslu.
Ekki stoar a vr komim fatprir til ins ytra kirkjudags, ef vr rkjum ina innri
kirkjuhelgi, a er varveislu gra verka. v a til ess hldum vr kirkjudaga a
jafnlengdum jru, a vr megim halda eilfan kirkjudag, a er sannan fgnu allra
heilagra himni. En megum vr ann fgnu last, ef vr varveitum margfalda
miskunn nungum rum urftir eirra.

Gott er a gefa f til kirkna, en betra er a hugga volaa nunga nausynjum snum.
v a kirkjur farast me heimi, en andir manna fyrfarast aldregi. Ef vr viljum vera
musteri heilags anda, skulum vr vlka miskunn veita urfndum nungum sem
kirkjan veitir oss. Svo sem vr erum kirkju leiddir til handa Gui fyr skrnarbrunn, svo
skulum vr og leia fr villu nunga ra og bija fyr eim me trum, v a tr hreinsa
syndir sem skrnarbrunnur. Og svo sem vr tkum skriftir kirkju fyr syndir rar, svo
skulum vr og veita nungum rum synda hegning. Og svo sem vr tkum kirkju
himneska fslu, a er corpus Domini, svo skulum vr veita jarlega fslu
urfndum. Og svo sem kirkjan varveitir hj sr grft lkmum daura, svo skulum vr
og veita bnir fyr ndum eirra.

Prum vr og andir rar gum sium, en kirkjur rar oftlegum frnum og ljsi og
tahaldi.

er vr komum til kirkju og skjum tir, hfum vr st og fri hver vor vi annan,
v a smt er, a vr hafim hatur hjrtum rum, er vr stndum a sttarfundi
Gus og manna.

Ef vr hldum me slkum huga stundlega ht jru, munum vr eignast eilfa
ht himni me lausnera rum, Drottni Jes Kristi, eim er lifir og rkir me feur og
anda helgum per omnia secula seculorum. Amen.



[Grandvarlegt lf]

En of ann mann, er hann vill lifa a Gus vilja essum heimi, vill Gu, a hann
elski grandvarlegt lf.

Grandveri er gfugleg og tarleg og drengileg atfer fyr Gus augum, v a af henni
gerast margir gir hlutir. Af henni gerist hreinlfi, en hn heldur aftur sngirni. Forast
hn rtur, og stvar hn reii, varast hn vi ofdrykkju, rngvir hn losta, stillir hn
beini, hirtir hn girndir. Hn eykur eigi ori of or, forast hn oft og ofdrykkju, og
fyrdmir hn stuld. Alla lstu rngvir hn, en allt a, er loflegt er fyr Gui og gum
mnnum, a fylgir allt grandveri og rvendi.

Tveim httum stendur saman kraftur sannrar rvendi og grandveri lkams og hjarta.

Grandveri lkams er a girnast eigi annars manns eigin og forast hrdm ljtan, fasta
vel, er maur skal fasta, mla eigi nt or n flrsamleg og hafa skipulegan
bning a llu og maklegan sinni fyrirtlun og svo hr og klnu sem smir. Hafa og
eigi vinttu vi vonda menn, ygglast engi, lta eigi geiga augu sn, gera engum
kinnroa og lasta engi, hlja eigi a gmlum manni n vanheilum, dma eigi of a, er
veist eigi, og mla eigi allt a, er veist.

essir hlutir gera mann ynnilegan Gui og gjan.

En grandveri hugar er a gera framar alla hluti fyr Gus augum en manna og
stilla beini ljtra hugrenninga, tla alla sr betri, fynda mangi, treystast a ngu
sjlfum sr, fela alla hluti undir Gus fulltingi, saurga eigi hug af villu n af girni essa
heims, vera atltssamur kenningum lrra manna, elska Gu af llu hjarta og fra
rum Drottni hreinlfi ins innsta hugar og enda me dauamarki einu ll upp tekin
gverk og vtta himni verkkaups fyr ga atfer sna.

En of rvendina verur n margt rtt, v a helgum bkum er svo of hana mlt, a
hn er kllu pri gfugra manna, en tign gfugra manna, fegur ljtra manna, en
farsla gra, huggun harmanda, auki allrar fegurar, vegur siltis og vrn glpa,
minnkun misverka, en miklun verleika. Hn er og kllu vintta meal Gus og gra
manna.

En n gjrist hreinlfi af rvendi sem sagt. Og Drottinn vor mlti svo: "Fli r
hrdmsmenn og forist hrdm." v a hverri synd er hrdmur ljtari, er hver synd er,
er maurinn gerir, er fyr utan lkam nnur. En s, er hrdm drgir, misgerir lkam
snum, og er Gui af v s synd leiari en hver annarra. Eigi megu hrdmsmenn
eignast rki Gus. En ltil er stund munlfisins, en fyr tnir maur eilfu lfi. Og kann
svo vera, a maur hyggur a hrdmi, tt hann geri eigi.

Nekkver sisamur munkur var mddur af freistni ins forna fjanda, v a fjandi tk
hndum kli a, er hann hafi lagt til hirslu. En af v haldi fjandans var kli hins
svo saurugt og flt og leiilegt, a til einskis mtti nta, tt vegi vri. En ess var
spurur Gregorius pfi, af hv almttugur Gu gfi a veldi gegn essum manni. Hann
svarai, a hann lst a tla, a Gu vildi snast lta utan klum hreinsu , er
hjartanu var og hug. Ea ellegar var til ess gjrt, a hinn varveitti allra
helst hreinlfi hjarta sns, ea ellegar hvorttveggja vri, og mtti hann merkja af saurgum
klum snum hrdmssaurgun hjarta sns.



[Fasta]

N er komin t s a hndum, er vr eigum alla nausyn til, gir brur, a leia huga
r vort, fyr v a sj stund veitir oss mesta hjlp, ef vr frum oss til gagns og nytja.

Svo mlti Pll postuli of essa t: "N er vitkileg t, og n eru heilsudagar."

vera oss essar stundir a heilsudgum, ef vr leitum vi me llu kostgfi a
bta yfir annmarka ra me bnahaldi og rum gum verkum.

ar eigum vr a hefja minning ra a inna, af hverjum rkum fastan hefir hafist og hver
laun fyrir komu vi , er fstuu.

er s j, er Gus jnustu gtti og Gyingar htu, hfu veri nau og rlkun
t Egiptalandi, og Gu hafi aan leysta me mrgum strmerkjum og a loki
leidda gegnum i Raua haf, eftir a ba Moises, er hafi forystu fyr llu v
flki, a Gu skyldi gefa lgml til, hverja lund stra skyldi lnum ea hve lurinn
skyldi lifa ess, er Gui mtti vel lka.

fr Moises fr rum mnnum upp fjall og fastai fjra tugi daga me nttum. En
eftir a gaf Gu lgml a, er me eim lgum skyldi hann stra llu v flki, er of
hafi hafi fari.

a var miklu sar, er s maur, er Ela ht, fastai enn jafnlanga stund sem Moises
hafi fasta, til ess a Gu tki hann r vandrum eim, er hann oldi af
eim l, er honum var nnd. En eftir a nam Gu hann fr rum mnnum fgnu
Paradsar, og er hann n eim fagnai lifandi, uns hann skal koma niurlagi essar
veraldar a mla mt Antakristo og fr lflt af pningum Antakrists.

En sast prddi eirra fstu, en helgai ra fstu, sjlfur Gu Drottinn vor, er hann
var essa heims.

Eftir a er hann hafi skrn teki af Johanne baptista, gekk hann eyimrk og
fastai ar fjra tugi daga og ntta. En eftir a kom djfull a freista hans rem
hlutum, bi tgirni og tmri dr og girni. En af v a fjandi hafi me eim remur
hlutum stigi yfir Adam, tlai hann, a hann myndi me eim hlutum geta Gu
fstan rangra hluta, sem hann hafi yfir Adam stigi. En Gu lt af v svo vera, a
bi btti hann a, er Adam var yfirstiginn, og svo eyddi hann djfuls magni v,
er hann hafi yfir llu mannkyni eftir Adams synd.

N er oss a sjanda, hve miki gs keyptist, er fastan var fstu, er a hvor
sem til fstist. Moises laga tilvsun, svo a mtti hann stra eim l, er honum
var hendi flginn. En Ela var numinn upp Paradsar una eftir sna fstu. En sjlfur
Gu sndi a sinni fstu, a vr skyldim vera fsir eftir honum a glkja. v a hver
sem ein eftirglking, s er vr megum ar eftir mynda, er hann hefir gjrt fyrir, er oss
skylt, er hans menn viljum vera, a ganga glalega undir og lta oss allt ykja of lti
a, er vr glkjum ar eftir. Og m oss ar allt undir ykja, a oss yri til gagns sem
mest meinltin, au er vr hfum. En megu au oss stoa algft, ef Gu sr st
hug rum vi sig lsta meir heldur en sifylla ein gangi til, er vr fremjum a, er oss
ykja meinlti vera. ar til kemur a, er Pll postuli mlti vi menn, er hans
kenning hlddu: "ess bi eg yur," kva hann, "a eigi viri r einskis miskunn
Gus." Hortamur vos.

verur sem vr virim einskis miskunn Gus, ef vr frum oss eigi til nytja
r tirnar, er Gu hefir mest til syndabta sett. v a sj stund, er han er til pska,
m eigi svo umla, a eigi s hn anna tveggja oss til falls, ef hn er ltt gaumgf,
ea til gagns og nytsemi, ef vr gaumgfum a slku, er vr erum frum. En oss mun
llum einn veg snast a, a vr yrftim heldur miklu umbtar of vort r og slkkvingar
a syndum rum heldur en falls og auka vi annmarka, er vr erum ur vafin.

En oss mun eigi rf vinna til fullra nytja, a vr fastim dag hvern drottinsdaga milli
han til pska, nema vr ltim fstunni fylgja g verk nnur. Svo mlti spmaur
Gus: "Helgi r fstuna," kva hann.

helgum vr fstu ra, ef vr ltum henni fylgja miskunnsemi vi urfamenn og gjrum
sjlfir irun fyr a, er vr hfum illa gjrt. En tir oss irun synda vorra, ef aflt og
yfirbt fylgir, svo sem Dav slmaskld mlti: "Snst fr illu," kva hann, "og gjr
gott."

a er oss alls brast a snast fr inu illa og hverfa eigi aftur til ess. En m eigi
a eitt a gngu rf vinna, nema vr gerim in gu verk til yfirbtarinnar.

N verum vr fyr v skyldir essi t a ganga til skrifta me rkt og vandvirki og
hefja ar in gu verk a snast fr inu illa, a segja einum hverjum presti til ess alls
glggt og skrt, er vr munum, a oss hefir hent. v a a m vst vita, a aldregi
verur oss fyrgefi af Gui, a er vr hfum honum mt gjrt, fyrr en vr hfum til sagt
og jtt oss sanna a afgerum.

En a kemur sumum mnnum hug og svo verur mlt, hv muni svo miki undir v a
segja til glggt of alla annmarka, ar er Gu veit allt a, er yfir mig hefir gengi. En a
ber til, er a skal svo skylt ykja, a Gu vill, a vr virim oss svo ltils a segja
jafnoka rum til, hva herfilegast hefir yfir oss gengi. v a a er inn mesti
ofmetnuur a vira Gus st svo ltils a gera v mt, er Gu hefir boi, og verur af
v skylt a bta ofmetnuinn me ltilltinu svo miklu a ganga v gegn og segja
sjlfur hendur sr, a er honum ykir mest undir, a engi vissi nema einn hann.

En svo verur engi syndin gjr, a eigi viti djfullinn, og skrir hann egar snu minni
allt. En skriftargangan skefur af skrnni og tekur r minni hans allar r syndir, er til er
sagt. Svo mlti Pll postuli: "Ef r rgi yur glggt n sjlfir," kva hann, " munu
r vst eigi vera rgir annars heims."

En a megum vr tla og ltum oss a hug koma, er vr gngum til skriftanna,
hve fegnir vr munum vera dmsdegi eim syndum, er ber fjandinn fram til brigsla
vi oss og vr hfum leynt anga til.

N er og a nst essu skylt a muna eftir gjrva, hva oss er boi, og leggja ekki
ra viring , hvort sem oss er boi meira ea minna, ganga undir a lttlega, sem
hendur er lagt, og enda eigi miur ea sllegar heldur oss er boi.

Frestum eigi til innar efstu stefnu a ganga til skriftanna, v a megum vr betur
njta ggerninga vorra allra, eirra er vr nennum a gjra of fstuna, ef vr hfum
hreinsa oss ur skriftargngunni. v a oss er miki undir v of inu gu hluti, er
vr nennum me Gus fulltingi a gera, a vr orkaim svo a, er vnst vri, a oss
mtti mest gott kaupast.

Kostum ess, a eigi hendi oss egar inir smu lestir, sem vr hfum til skriftar borna.
Of a mlti spmaurinn svo: "Lavamini mundi:" "voist r," sagi hann, "og veri
hreinir."

er sem vr voimst og sim hreinir, ef vr hreinsum oss skriftargngu og gerum eigi
a i sama san. En s vst og er eigi hreinn a heldur, er segir til
lastanna, en forast eigi a gera egar enn i sama.

Ltum fylgja skriftargngunni g verk, au er vr megum ea nennum helst a gera.
Firrum r hug oss fund og ofmetnu, dramb, hni og atfyndli, stillta glei og lund.
Minnumst ess, er einn spekingur mlti: "Bj a eitt nungi num," kva hann,
"er r lki vel, a slkt bji arir r." En vr myndim eigi vera allhefnisamir of allt a,
er oss er misbi, ef vr hygim a, hve vr vildim, a arir geri vi oss.

N er s margur lundvr vi ara, er hann kann illa v, ef arir eru vi hann hgir. S
er margur atfundull og leitinn of annarra hagi, er vi hvert or verur illa, a er honum
er til leitni lagt. S vill margur ftt ea ekki sitja rum a, er honum ykir til leita vi
sig, er nr vill mjg sjaldan jfnu rum bja.

N of slkt ea anna essu glkt, m maur a helst me sr of merkja, hvern
jfnu hann ykist rum bja, og mun a ekki allstrum rangt gjrt, ef hann veit a
sr hug, a honum mtti vel ykja, a hann geri svo vi hann.

Leitum vr vi a skyldu a fra hugi ra til olinmi og a fyrgefa eim, er vi oss
misgera ea hafa til saka gjrt. v a s hlutur er engi ru fari, er jafnmiki megi til
himinrkis andviris sem a a fyrgefa rum, enda er engi rnari hlutur, a fyrir hjlp
vorri mun standa heldur en heiftrkin. a megum vr tla, hve skylt oss mun a
fyrgefa, er Gu sjlfur setti svo bnarorin pater noster, a vr skulum ess hann bija
og eigi framar, a svo fyrgefi hann oss rar afgerir, r er vr misgerum vi hann, sem
vr viljum fyrgefa a, er menn misgera vi oss.

N er a allsnt, a vr urfum ess mjg, a bnarorin, au er vr syngum til ess
a slkkva syndir rar me, a r snist eigi oss til forbna. v a strum
httlegt er a bija Gu ess jafnaardms, ef vr bum svo vnt vra sk til, a vr
viljum eigi fyrgefa a, er oss er misboi. v a a er allsmtt, er vi oss er afgjrt,
vi hitt a vira, hve oft og strum vr misgerum vi Gu.

Verum vr kostgf og iin a bijast fyrir, og bumst svo til bnarinnar hverrar, er
vnst er, a vr slkkvim annmarkana, en aukim eigi.


Sjum vr vandlega n vi hrdmi llum og llu saurlfi og hfum meiri var mefr
vorri heldur en vr hafim hinga til haft. v a a megum vr of finna, a vr verum
leidd freistnina, svo a oss gyggvir geigvnlega, er vr erum ur varir og sjum eigi
vi frunum, eim er aan gerist freistnin af.

Mlgi nta og glei, er viti til meins oss ea rum, urfum vr a skyldu a varast
og einkum skyldast, er vr erum kirkjum ea vr hfum fslu, v a smt er a
hafa saurug or ea glausleg munni, er vr skulum matarins neyta.

N er skylt a vr sim sjaldnast sslulausir og hafim nakkva me hndum hvern dag,
er til ntrar inar komi, eir sslu og verkum, er til ess eru settir, en eir a nema ea
kenna, a er nytsemi fylgir, er til ess eru frir.

Verum lmusugjarnari n heldur en hinga til og beinum fyr vesalingum. Leggi eir
fmuni til fslu ea klnai, er v hafa fri, en eir, er eigi hafa ess fri, veri
beinisemi rvir a greia a, er nausyn kveur, v a vesalingurinn arf oft eigi miur
umhyggjunnar heldur en matarins. Ltum vr oss a hug koma, er vr sjum
urfamanninn, er almttugur Gu segir oss svo dmsdegi, a a s honum sjlfum
gefi, er vesalinginum er hnd selt, og kallar sr varna, ef urfamanninum er synja.

N m oss a snt ykja, a eim inum fjlmenna fundi mun llu meira
ykja deila, a vr hefim beint oftar en sjaldnar fyr urfamnnum, ef eir skulu vera
laair til ins eilfa fagnaar, er a hafa gaumgft, en hinir skulu fyrdmdir eilfa kvl,
er a hafa rkt.

Tafarar og kirkjusknir eigum vr a kostgfa n, og skulu r a vita, a n er eigi
minna veitt ina rmhelgu daga tir a skja heldur en lghelga daga utan fstu. Hfum
hvern dag minning ta vorra. Minnumst tta ta hvern dag.

Hfum a upphaf hversdagsathfis vors, a er maur vaknar fyrst of morguninn,
syngvi hann credo in Deum og signi sig ur. En eftir a leiti hann a varast
arfleysuhjal, mean hann fer kli sn. Fari san brtt til kirkju ea kross. En er ar
kemur, falli knbe og syngvi pater noster og biji sr lknar fyr alla hluti, er eirri
ntt hafa yfir hann gengi. En san er hann lkur eirri bn, hefji hann upp tir
snar, minnist fyrst ttusngs ins fyrra og syngvi eigi frri pater noster en tlf t.
Minnist hann svo burar Gus og ess, er Gu herjai helvti miri ntt og leysti aan
alla vini sna, en batt djfulinn og eyddi ofurafli hans llu oss mt.

Syngum af v tlf pater noster t, a s lknar bei fyr hverja stund eirrar
ntur. v a hvert dgur er deilt tlf stundir. Skulu tlf stundir degi og arar tlf
ntt.

Eftir t skulum vr minnast ins efra ttusngs minning upprisu Drottins vors.
Syngva eigi frri pater noster en sj og bija oss svo sjfaldrar giftar ins helga anda.

er nst a minnast mismorgunstar, er vr kllum prima t minning, er
Gu oldi af Gyingum hungaror og lygi, hlshgg og brigsli. Syngvi ar fimm pater
noster og credo in Deum. Af v fimm pater noster, a Gu gti fimm lkamsvita vorra,
snar og heyrnar, bergingar, ilmingar og kennisemi. En af v skal credo ar a
skyldu fylgja, a upphafi dagstanna er skylt a jta tr sna og minnast kenningar tlf
postula fyr tlf stundir dagsins.

skal nst halda dagmlat minning ess, er Gu var dmdur til krossfestingar, og
hann var barur a forri Pilatus jarls og minning eirrar miskunnar, er Gus postular
tku gift ins helga anda. Syngvi enn fimm pater noster minning fimmfaldra meinlta,
eirra er Gu Drottinn oldi af essa heims nau, a var harmur og mi, kuldi,
hungur, svefnleysi.

En ar nst er a halda misdagst minning krossfestingar Gus og uppstigningar til
himna. Syngvi enn fimm pater noster minning eirra meinlta, er Gu oldi af
vondum mnnum, fyrst eftirskn Gyinga, er eir vildu grta hann, og hann oldi bnd og
hlshgg, kinnhesta og hrkingar og bardaga.

er a halda eyktart minning ess, er jfurinn leirttist krossinum. Og skal
minnast daua Drottins vors og syngva enn fimm pater noster minning fimm sra
eirra, er Gu tk sig til lausnar vorrar.

Eftir a er a minnast aftansngstar minning matmls ins efsta, ess er Gu
helgai a v matmli hold sitt r braui og bl r vni. Syngvi enn sj pater noster
enn minning sjfaldrar giftar ins helga anda, v a bi morgun og aftan er oss
nausyn a bija hins helga anda tilkvmu.

Sast er a minnast nttsngs. Hann er minningu graftar Gus og bnar eirrar, er
Gu ba fyrir llu kristnu flki, er Gyingar hndluu hann eftir a og leiddu til
pningar. skal syngva enn fimm pater noster og credo in Deum og bija Gu ess, a
hann gti svo of nttina allra fimm lkamsvita vorra sem vr bum prima tinni, a
hann skyldi of daginn gta. Og me slku credo a syngva sem of morguninn.

N hefi eg skrt of hvers dags tahald, a er eg vtti a uppi skuli halda ef
me nekkverjum athuga er fram frt. En ef manni er skrifta anna tahald, skal
hann a hafa a skyldu. En of bnahald a, er boi er skriftum, gjri a me
rkt og sthuga.

Knbe skal falla tysvar i minnsta me hverri t, falla bi a upphafi hverrar tar og
lka henni svo, a maur hvli knbe. a skal lta sr hug koma, er hann fellur
knbe a upphafi tar, a hann er skyldur a lgja sig fyr Gus augliti, er hann
gerir minning svo hleits ltilltis Gus, sem hverri tinni er minningin gjr.

N a hann gi essa athuga bi knbejarfallinu og svo tarhaldinu, skal
hann svo vira a rttu, a hann er ltils verur fyr Gus augliti og hann veit engi
annan sr lgra. v skal svo lka hverri t, a hann hvli knbe og horfi til jarar og
minnist ess, ur hann rsi upp, a hann er af jru skapaur og hann skal jr fara.

a verur og skylt a koma til kirkju ea kross eigi sjaldnar en risvar hvern dag. Koma
fyrst of morguninn sem ur tndum vr, en anna sinni komi hann of eyktarskei og
minnist nekkverra ta, ur hann gangi til matar. I rija sinn komi til kross, ur
maur fari a sofa og minnist nttsngs sns og svo ess bnahalds, ef eigi hefir of
daginn g veri, ess er honum hefir boi veri skriftum.

En er maur kemur rekkju og hann bst til svefns, syngi hann pater noster og
credo, hafi eigi hjal aan fr, renni hug yfir athfi sitt, hvert veri hefir of daginn,
geri nekkverja irun fyrir, ef hann finnur a, er strum s vant, en akki Gui, ef hann
finnur eigi a, er strannmrkum sti, lti sr hug koma, hve honum mun gegna a
sofna svo, er hann skuli vakna annars heims.

N hefi eg tnt hversdagsathfi allra vor saman og fari yfir a, er einkum er
oss nausynlegast hvern dag a minnast.

En almttugur Gu gefi oss hr viurauka gum atferum og sthuga vi sig, svo a
oss veri hald fstu essar a aflausn allra synda eirra, er vr hfum oss vafi, og vr
fim efling af Gui til ess a sj vi eim lstum, er enn hfum vr drga, svo a
inum helga pskadegi hafim vr brjst r og hug og lkama svo hreinan, a vr sim
verug a bergja holdi Gus og bli. Takim vr aan af efling til alls ins ga, ess
er essum heimi hfum vr a oss. En eftir enna heim sim vr ll saman lu af
almttkum Gui til eilfrar drar og samvistu me llum hans drlingum.

N skulum vr hreinsa oss fyr hversdagslega annmarka, er vr megum eigi fyr fjlda
sakar hlflega eftir muna, svo a segja n Gui og jta hversdagslegri atfer
skriftargngu og jori rttrar tru: "Eg segi a almttkum Gui, Drottni mnum,..."




[Enn um fstu]

N er komin t s, er gileg er Gui til yfirbtar synda vorra, og eru n komnir
heilsudagar. N skulum vr bta oss mikilli olinmi.

au or mlti Pll postuli of langafstu t sem helst, tt vallt skyldim vr au vel
halda. En meiri hluti manna, er ala heitir, veit a eigi, hve mikilla bta vant er
hennar lf til ess er hla megi nema batni, alls s er mikill hluti manna, er a hyggur
sr traust vera, ef svo fr gjrt sem flestir gera, og er s aluhugi glkur flestum
rum, langt fr rttu a v er Drottinn mlti me munni spmannsins: "Svo sem langt
eru," kva hann, "himnar fr jru, svo eru og langt mnar hugrenningar fr yrum
hugrenningum og huga."

Hvers viti menn lengra meal en himins og jarar? Svo er og einskis lengra meal en
ess, er rttur hugi er, og hins, er ar er jafnt gegn, sem a er a hyggja a a
marki mega hafa, a vel muni gjrt ea skili, ef flestir gera svo ea skilja, ar er a er
heldur hins mark, a muni eigi vel gjrt, ef svo er gjrt sem inir fleiri gera ea skilja.

Einrnlegt er mli, brur mnir, og er satt a hvoru. Og er a sannara, a
nnmlegt s. v a inn ni maur og sjlft i sanna, Jess Kristur, sannar
a essum orum og rum mrgum: "Margir kallair, en fir kjrnir."

eir eru allir taldir kallair vera og ngvir fleiri, er tra verur kennd, og eru eir margir.
En r eim inum mrgum eru fir kjrnir til himna. v a eir eru fir, er a lti a kallinu
og haldi boorin.

a er gott a vita, a hinir vldu menn eru eigi af v fir sagir, a eir s fir, heldur af
hinu, a rekningar eru svo miklu fleiri, a inir vldu vera fir hj eim.

a er og gott a vita, a ngum manni stendur a fyrir a vera valinn, tt fir s
valdir, heldur hitt, ef hann fyrltur ina vldu fyr a, er eir eru fir og gfgar hina fyr a,
er eir eru margir. En s gfgar ina mrgu og fyrltur ina fu, er a hefir a marki, hva
vel s mlt ea unni, hve margir mla ea gera a, er um verur rtt, ar er hann
skyldi heldur a hafa a marki, hverjir mlti en hitt, hve margir mlti, og heldur a,
hva mlti en hitt, hverjir mlti ea gjri, fyr utan eirra dmi, er vel aeins gera ea
mla, Gus ea hans heilagra manna.

Hvorki skal Gus hyggjandi merkja a mannfjlda n a mannmetnai, heldur er hennar
von ltilltum hjrtum, sem Jesajas mlti spmaur: "Hver dalur," kva hann, "mun
fyllast og hvert fjall og hll mun lgjast."

fyllist dalur, er ltilltur maur tekur vel vi Gus orum svo sem dalur vi dgg og
grr ar san gra verka gras af. En a launar Gu me eiveranda uppangri.

En lgist fjall ea hll, er metnaarmenn fyrlta Gus kenning, svo sem fjall ea hll
sktur af sr dgginni og eir missa svo starverka grtsins, og verur tekinn af eim
uppangur himinrkis har sem Dominus mlti: "eim mun gefi vera," kva
hann, "er ur , og mun hann gntt f. En of ann, er eigi , mun a i litla, er
hann ykir eiga, vera af honum teki."

S , er stina , en s er hana eigi, s er hver reigi. v a hn er s kostur, ef n er
ann kost, megu arir kostir eigi vera kostir. Og hn ein er himinrkis ver. Og s, er
hana fyllir, s fyllir ll lg Gus, og ll brtur s, er hana brtur. ar mlti Jakobus
postuli um: "S," kva hann, "er hendi drepur vi einu boorinu, s er allra sekur." a
gengur eitt fyr ll boor sem Dominus mlti: "a er boor mitt," kva hann, "a hver
yar elski annan, svo sem eg elskaa yur." ar mlti Pll postuli um: "tt eg hafa
alla spekt og spr og engla mlsku og eg gefa alla eigu mna aumum og a ofan
gerumst eg vottur Gus og ganga eg eld brennanda fyr hans sakar og brenna eg fyr
hans sakar, en eg hafa eigi stina, stoar mr a allt ekki." ar mlti gstnus
um: "tt eg ynna allt i ga og unna eg hverjum manni, nema eg hataa einn kristinn
mann, mtta eg eigi hjlpast a heldur."

N er a snnu og s sannur eigandi, hver er stina , er boin er, en sannlega s
hver reigi, er hennar er andvani, tt margt yki anna eiga.

N er nakkva lei vsa, hve skyld hn er, en eigi a, hv hn er svo skyld, og skal
nokkrum orum of a ra, tt ltil lan veri vi a, sem til lgi.

Af v er stin svo skyld og er svo g, og skal af v a rannsaka, hva hn s ea
hvern veg hn s haldandi.

En hn er svo haldandi, a hana skal halda a sumum hlut vi Gu, en sumum vi
kristna menn.

tvo ttu starinnar skal eigi einn veg halda. ann tt, er til Gus tekur, skal svo
halda, a v er hann sjlfur bau, a maur skal Drottin Gu sinn af llum
alhuga elska og af allri hyggindi sinni og me llum styrkleik snum.

En ar fylgir anna boor jafnskylt vsa, kva hann: "En elska nung inn svo sem
sjlfan ig." " eim tveim boorum er allt lgml og spmannabkur," kva hann.

En hvenr er Gu me eim remur hlutum elskaur? er Gu me llum lhuga
elskaur, er manni verur ekki meir n lhuglegar n oftar n brjstfastlegar hjarta
brugi vi en Gu. En er hann af allri hyggindi elskaur, ef maur ltur hvorki
lhuga snum fylgja munir lkams n girndir skapsins of stra, heldur hitt, er hann veit
ea hann vita m, ef hann vill nmgjarn vera, hva Gui lkar.

En elskar maur Gu me llum styrkleik snum, ef a ltur hann sr eigi gja a
gera fyr Gus sakar, er hann bi vill og skilur a Gui lkar. S elskar Gu, er a hefir
a sr, er hann bur sem hann sjlfur mlti: "Hver er mr ann," kva hann, "s mun
halda a, er g b honum," en a bur hann, a vr hafnim vorum vilja rngum og
gerim hans vilja sem hann kennir oss a bija pater noster: "Veri vilji inn." Svo sem
svo mlim vr n: "Alls mlir svo, Drottinn, me munni spmanns ns: "Eigi er
minn vilji svo sem yvar vilji," veri inn vilji unninn rum lhuga og atfer lkama
vors, en eigi vilji s, er vr myndim vilja, ef bur oss eigi anna." En bijum vr
vel, ef vr bijum ess Gu, er vr viljum geta. En viljum vr geta a, er vr bijum,
ef vr frum oss og sjlfir til ess vilja og verka, sem vr bijum hann eflingar til og hann
bur oss ea vr viljum a nekkvars kostar, a hr hafim vr eigi mun ra ea vr
viljim a gott hafi vinir rir, alls vr erum ess skyldir a bija hvors tveggja. En ef
munnurinn biur ess, er hjarta vildi eigi geta, er a ekki anna en svo
sem maur hrsi vi Gu betra hugskoti en hann hafi og ljgi svo a honum. En a er
eigi st vi Gu.

S gerir a, er Gui ykir af mestri st vi sig, er a gerir, er Gu megi a rttu
manninum bestan dm fyrir dma. En gerir hann svo, ef hann ltur engu a um
ra, hve hann skal vi manninn skipa, hve maurinn hefir mt ri, heldur hitt eitt,
hva Gu bur honum. En hann bur etta: "a er bo mitt, a hver yvar unni
rum."

"Hver veit," kveur maur, "nema eg gera svo vi ara, ef arir hldi a bo vi mig."

Dominus noster svarar eim manni, er hann mlir etta: "Ef r elski vini yra eina,
hvert verkkaup munu r fyr a hafa? Gera eigi heinir menn svo egar? Hva ykist r
framar gera en eir?" " skulu r gera vel," kva Pll, "a arir geri illa til vi yur."

Ef vr gjrum svo sem Pll bau ar, gefum vr Gui fri ess dms of oss, er ur
mtti hann eigi dma, v a eigi var rtt. En hann vildi gjarnlega, ef rtt vri. En n
lengur, er vr veitum honum a eftirlfi, a honum veri ann miskunnardm rtt a
dma oss til handa, er ur var honum eigi rtt a dma oss til handa, en n er rtt
lengur, er vr dmum verum fyrri miskunnardm, telur hann a eftirlfi st vera
vi sig, af v a hgjum vr svo, a hann of stoi oss.

Alls engi veg of gjrum vr ess, a vr of stoim honum, er einskis gs er andvani.
Vr urfum, a vr ltum mein oss, til ess a of lifi hann eftir oss. Vr urfum, a
hann geri mein oss, til ess a hann of huggi oss, sem mun hann svo gera, nema
vr kunnim til illa meingerum hans, alls s, er eim kann illa svo alls kostar, a hann
vildi r a ngum kosti hafa, ef hann of ri r af sr, er honum ess
manns dmi, er rr leiina, enda geldur leivti allra helst, ef hefir hann
meinltin. a fylgir og v, er eigi ntur ess, er nauugur olir, a eigi ntur ess en
heldur og, er nauugur gerir, alls Gu mlti etta: "ann einn lofar Gu gjafvin sinn, er
glalega gefur."

Hve muni Gu ann gjfum reifa fyr nauungarverki, er nauugur vinnur gott, ef hann
gerir atki, a hann lofi ann, er neyddur gerir gott, ef gerir hann treglega? ar
kemur a til, er hann mlti guspjallinu: " er r geri allt a, er eg b yur,
skulu r etta mla: "ntir rlar erum vr."" a skal svo skilja sem hann hafi svo
mlt: " er r geri allt a, er eg b yur, er mr v aeins gt, ef yur ykir
a alls til lti allt, er r hafi mr jna." Ea hver s svo frur n , a eigi viti
a , a s gjf er hver g Gui, er afturmund er lg, tt fyrst s me allgum
vilja unni.

Hve mikinn vilgala s maur mlir mnnum, er a sannar, a muni Gui lka, tt
a nauugur maur jni honum, s er aldregi hafi viljann til a gera a verk, heldur
allan vilja, ef honum stoar ekki, er me mikilli st gjri verki, nema hann legi a
vi, a hann ttist mikils til lti hafa a gjrt. atki er egar, brur mnir, a s gjri,
er nauugur gjrir, tt vr kveim svo a, n a s hans verk, tt hann yki mnnum
vinna, alls Gu dmir ekki voaverk n nauungarverk, heldur sjlfs verk ess, er vinnur,
hvort er a er gott ea illt. Og skal af v hvorki s njta, tt gott s, n gjalda, tt illt
s. Lesum heldur vilreitni, gir menn, er bi er heilg og falslaus, og
tkum vi essi falsvilnun, a au hin gu verk, er vr elskum , tt arir vinni au
en vr, eru au r verk fyr Gus augum og a hans dmi rttum. En hin sem sst, er
vr vildum gjr hafa, tt vr hafim naugir gjr. Svo er og of in illu verk, a eigi eru
ess verk, er vinnur ea olir ea hendur berast, nema vilji ess s til, er vinnur ea
olir. ar kemur a til, er riti er: "Aldregi m," kveur bkin, "karlmaur konu saurga."
a er svo a skilja, a kona verur v aeins af karlmanns sauri saurug, ef hennar vilji
er til. En ef viljinn er til og , er ess synd, er hana elskar, tt hann vinni eigi
sjlfur hana, sem Pll mlti: "Slkir hlutir," kva hann, "skilja mann fr himinrki, eigi
aeins menn, er gera , heldur bi og hina, er samykkir eru vi slka atfer."

N ef skal ills gjalda, en gs njta, ef viljinn er til, tt eigi geri sjlfur, skal hvorki
og ills gjalda n gs njta, ef viljinn er fr, tt a neyddur geri svo a annar neyi til.
En a er allt ru mli, ef vr sjlfir neyum sjlfa oss fyr Gus sakar til gs. a er
bjargkostur og inn lgsti, a maur unni svo ltt Gui og svo mjg syndafanginu, a
hann urfi neya sig til a skiljast vi syndirnar og neya sig til ess a tengjast vi
Gu. a kalla sumir menn, eir er vsir eru taldir, eigi bjargkost og finna a til, sem
satt er, a a er ekki Gui gt, er stlauslega er gjrt. En hldum vr kenning,
a hvergi, er sr kemur til a skiljast vi sna glpi fyr Gus sakar me eim lhuga, a
hann hverfur eigi san til a gera, muni vst hjlpast, tt hann neyi sig til, v a hann
neyir eigi allur allan sig til, heldur sumur suman sig. S nauung kemur af hinum innra
manni til ess a bindast muna sinna fyrboinna, og gerir hann a nauugur vi
hinn naugan. Enda verur af v eigi alls kostar a nauungarverk, a hinn
gfgari hlutur mannsins vinnur lostugur sitt verk. En a er forr alls manns.

En a er eigi fjallamannvit, a maurinn viti a, hva hann er ea hverjar greinir hans
vesningar eru. Lkami heitir einn, inn sti hlutur mannsins og inn ysti. En s heitir
nd, er bi er innri og ri. En s heitir andi, er miklu er stur og gfgastur og
innstur.

Lkaminn er snilegur hlutur, en ndin er snileg. Hans gri og kennisemi, berging og
ilming, sn og heyrn, eir hlutir allir eru af ndinni honum gefnir. Og allt lf hans er af
hennar dugnuum og afl og hrringar. En au bi eru eitt kykvendi og eru kllu inn
ytri maur. v a tt hn s snileg og eirra hluta tlu, er andlegir eru, er
hn ess eins vita, er lkamlegt er og munsamlegt, en einskis ess, er gudmlegt
er.

Inn riji hlutur heitir andi, s er miklu gfgastur og innstur og stur er manninum. S
gefur hugkvmi og skilning, dmspekt og minni, ml og skynsemi, nmleik gustrar
og sjlfri manninum. Hann er kallaur inn innri maur og engill. Honum er hendi
flgi forr alls mannsins. a er a skilja bi ins innra og ins ytra. En eir jarteina
au Adam og Evu og svo hver nnur tv hj. Enda skal af v andinn ra fyr bum
eim, sr og ndinni me hennar lkama, a svo var Adami boi, a hann skyldi fyr
bum eim hyggja sem n er og hverjum hjum s skipun boin. Misfrust au v, er
au missnru essi skipun. Svo misfarast enn au hj, er skipun missna og svo s
maur, er sinn Adam, andann sjlfan, ltur til mjg lifa eftir sinni Evu, ndinni beiulli.
Og situr misskipun eim hjskap, enda jarteinir s maur au in fornu hj og in
tndu. En hitt er boi hverjum hjskap, a bandinn stri bum hjnum og andinn
inum ytra manni snum. v a hjlpast au hj vel og jarteina eigi inn
tnda Adam og ina tndu Evu, heldur inn nja Adam lf gefanda, Krist sjlfan, og ina nju
Evu, lf iggjandi kristnina sjlfa, alls hn hlir Kristi, snum banda. En hann skirrist og
ekki vi a a stra henni. S hjskapur er hjlpvnlega haldinn n og , er bandinn
rur fyr konu sinni, en andinn fyr andar og holds styrkt sinni. En rur andinn
fyrir, ef maur ltur a sinni atfer ra, hvern hans andi getur skildan Gus vilja vera
af orum lrra manna, en eigi a, hvers hans nd er fs af skapi snu ea af mun
sns lkama. ar mlti Pll um: "Slkkvi r," kva hann, "holds verkin me andanum."
Og enn mlti hann: "Gangi r a andans forri." Og enn mlti hann: "Andinn girnist
mt ndinni vallt."

N af v a hvers manns andi skal dmsdegi sna nd og lkama taka og vera einn
maur ll au rj og saman seljast ea saman kveljast af andans forri ea misfarast
af illu eftirlfi hans vi ndina. Og m af v eigi ndin fyrfarast, s er andinn hefir vel fyrir
ri, tt nauungarhlni hafi veri, a af ins ra hlutar kosti heldur a a vera,
a bir hjlpist, en a a bir fyrfarist af ins ra lesti, ars bir skulu saman fara
og eitt hafa. En ar er hvorgi hlutur mannsins hefir viljann til ess, er maurinn gerir,
tekur a ml til ess manns, er Drottinn mlti guspjallinu: "eim skal gefa," kva
hann, "er ur , en of ann, er ur ekki, mun a i litla, er hann ykir eiga,
vera af honum teki."

S , er stina , en s er hver reigi, er hennar missir. N fer a firr og , a ess
njti, er annar neyir til a gera, tt i ga s unni, a eygi ntur, tt viljandi vinni,
nema me st vinni. Heldur er hitt, a a skal hins verk bi heita og vera, er starvilja
hefi til a gera, en eigi tti kost fyr vanefnum. Svo er egar, tt maur geri
g verk lostigur og tt fs geri hann, enda fri hann a til, a honum yki manna
orlof gott fyrir a hafa. hefir hann ekki verkkaup fyrir sem hann sjlfur mlti of
ess konar menn: "Satt segi eg yur," kva hann, "teki hafa eir allt verkkaup sitt." Og
tt maur launi gu gott, er a fyr sig, ef hann gerir svo, en verr en fyr sig, ef hann
gerir eigi svo. a sannar Drottinn guspjallinu, er hann mlir svo: "Ef r geri vi
vini yra eina vel, hvert verkkaup munu r af Gui feur fyr a hafa?"

Menn skulu a launa, er til manna star er gjrt, en a eitt launar Gu, er fyr hans
sakar er unni. a var Moises lgum lofa, a slku skyldi hefna, sem af vri brugi.
En n mlir Dominus noster vi oss n: "Elski r," kveur hann, "vini yra og gjri
vel vi , er yur hata, og biji fyr verkamnnum yrum, til ess a r sanni yur
vera sonu fur yvars, ess er himnum er og sl sna ltur skna jafnt ranglta sem
rttlta."

Ef vr hefim rtt eitt vi Gu haft, myndim vr hjlpast vi a a gera svo vi hvern
sem vert vri og hvorki betur n verr.

En af v a vr of stndumst eigi a, a Gu dmi svo jafnt of oss sem vert er, er
s einn til a gera betur en vert s vi , er ills eru verir fr oss, til ess a Gu geri
vi oss betur en vert s. Sem mun hann svo gera, fyr v a svo kennir hann oss a
bija pater noster: "Og fyrgefu oss syndir rar, svo sem vr fyrirgefum eim, er oss
misbja."

a er rttur dmur, a svo aeins s bei og veitt. N hefi Gu miskunn til ess a
iggja jnustu ea bnir a oss, tt eigi vri svo mjg vndu, vi ann kost, a
hann hefi eigi svo mikinn miskunnardm sem mikil er miskunnin til. eir kostir tveir
Gus eru jafndrir, er s eir sums kostar gagnstalegir. a er miskunn
a gera eigi rtt og gera betur en rtt, en a rttlti a gera hvorki betur n verr en rtt.
Og hefir Gu hfukosti ba vi alla dma sna og fellir svo vel saman, tt eir
s nr gagnstalegir. Sem Dav sagi: "Miskunn," kva hann, "og i rtta frust mt,
en er au fundust, kysstust au."

Ef Gu vri rttltur aeins, myndi mangi hjlpast. En ef hann vri miskunnsamur
a einu, myndi mangi fyrdmdur vera, hvegi vondur sem vri.

N er miskunnartturinn fyrri fram rttur v, er vr skulum kost eiga sjlfir a dma of
oss og fyrdma illa atfer ra svo a hafna henni og dma rtta yfirbt Gui til handa
fyrir syndalfi, a er veri hefur. Ea ef v orkum vr eigi, a grpim vr hinn
fulltrann: a lta, sem ur var geti, engu a ra, hve til er gjrt vi oss, heldur gera
vi alla vel. S er inn efsti fulltri lfsins lengur, er hinir tveir kostir eru r hendi gengnir,
er ur voru til, a lifa rtt ea bta rtt og a fullu yfir eirra nakkvarn riggja hluta
rttltisins skal hvert Gui fra vxt dmsdegi, ef hann rttltra manna tlu vill
vera og valdra. Enda er Gus miskunn svo egin, a m maurinn enn of
standast Gus rttltisdm, v a verur eigi miskunnarlaus dmurinn, enda telur
Gu stina vi sig haldna vera, er honum eru ess fri dms gefin.

En of ann, er eigi vill miskunnina svo nta sr, er honum er sjlfri til ess gefi
a dma, nr sjlfur um sig, og velji hann ekki essa riggja sr til handa, neyir s
Gu til ess ins hara dms, og ins rtta dms, er hann vildi ngum til handa dma,
ef inn mjkari vri rttur. ar kemur a til, er Drottinn mlti: "ann vinn eg ei," kva
hann, "a eg vil eigi daua syndugs manns, heldur hitt, a hann snist til grar atferar
og hafi lfi eilfa."

N hvort sem hyggjandi andans arf a teygja ea temja ea tt neya urfi
skap ea okka ea mun ea styrkt andarinnar til grar jnustu, metur Gu,
sem eg kva, a til starhalds vi sig. a skilur Gus starhald og mannsins star,
a Gui skal svo unna sem honum ykir best, v a ann veg er best, en manninum
skal svo unna sem honum gegnir best, en oft eigi sem honum ykir best, v a oft er
honum anna betra. Eftirlfi vi sig ea vi vini sna ea gagnger vi vini sna villir oftast
rttan dm fyrir manninum, alls a er mannsins kynni a vira a allt illa gjrt, er eigi
verur sjlfum skap, en hitt allt vel gjrt, er okkinn leggst , og dma ekki annan veg
um en svo muni vel vera sem honum ykir vel, allra helst ef svo ykir og mrgum vel. En
eim manni, er svo er lskaur, berst oft svo a, a hann telur ann vin sinn, er vinur
hans er, en ann vin, er vinur hans er. v a hann elskar eftirmlismanninn, en hatar
bermlismanninn. Jafnt gegn v, er Dav skti sr til handa: "Hirti mig," kva hann,
"rttltur maur og vti mig, en vismjr syndugs manns skal aldregi mitt hfu
smyrva."

Hfui er sett fyr hjarta essum sta, en vismjri fyr eftirmli.

Virum heldur bermlismennina vini ra n , tt fir viri svo, en eftirmlismennina
eigi vini, tt margir viri vini, alls inir mrgu eru svo kallair, a eygi eru kjrnir a
heldur, en inir fu eru svo kallair, a kjrnir eru.

a skulum vr eigi lta oss fyrnast, a aldregi of var rttltur, nema olinmur s, og
eigi olinmur, nema rttltur s. v a oft er annars fs en rttast of skilur vera og
arf af v olinmina me rttltis viljanum mti fstar viljanum rngum.

Hfum olinmi n vi eftirmlismennina, og ltum eigi vismjr syndugs manns
vort hfu smyrja, en er svo, ef vr ltum hjarta ru engi fgnu a
eftirmlinu vera. N skal elska a hvoru eftirmlismennina, tt eftirmli sjlft
skuli vst hata. En eigi skal svo elska a heldur sem vini sna, heldur sem vini, v a
eir gjra oss dul. En eigi skal hata, heldur elska bi bermlismennina og bermli
sjlft. Og eigi skal svo elska sem vini, heldur sem vini. v a lknar rir, er eir
skera synda veilindi vort me tunguknfinum... Bakmlismenn og umlesmenn og
meinsmenn ra skulum vr eigi hata, heldur elska, eigi sem vini, heldur sem vini. Eigi
fyr eirra verleiks sakar, heldur fyr Gus sakar, enda fyr sakar nausynja bi vorra og
eirra. N ef vr gerum svo, hldum vr a boor starinnar a unna Gui betur en
sjlfum oss. v a st vinanna verur meira Gus boor virt en skap vort. er og
nungs stin haldin, v a ekki m honum stsamlegra gera til hags en a a fyrgefa
honum a, er hann hefir misboi manninum og bija lhuga fyr honum.

a er enn gott a vita, a oft stoar bum a, er vel verur fyrgefi ea bei fyr
vinum, en aldregi hvorumgi. En tt vinurinn geri sig veran nytjanna, ntur s,
er fyr honum ba ea honum kenndi gott ea honum fyrgaf og honum unni a njta.

Eigi tekur inn ggjarni maur verkkaupi eftir v sem hann of stoar mrgum, heldur a
v, hve mrgum hann vildi stoa.

a skal enn vita of inn velviljaa mann, a hann ntur eigi ess eins, er hann sjlfur
gerir, heldur bi og ess alls gs, er hann elskar og vill gera, ef hann m, enda fagnar
v, a annar geri, ef hann m eigi sjlfur gera. Og er hann svo fundarlaus og starfullur.
Rammlega ntur, er svo ntur, a ll heilg verk og mannkostir eru hans kostir og hans
verk. ar er s gjf, er Drottinn ht guspjallinu, eim er stina . "eim mun gefi
vera," kva hann, "er ur ." Hvern veg gefi ? Svo a Gu dmir ann
dm, a s, er svo mikill vinur er llu gu, a hann gerir a allt v, er hann man, en
vill meira gera en hann m. Enda fagnar, sem eg kva, v, a gjri annar , tt
hann megi eigi gera, skuli svo alla mannkosti eignast sem , a hann hefi alla
unni einn, tt hann yki mnnum eigi unni hafa. Og verur svo eim gefi, er ur .
En vsa mli svarar hugur vor. En ef einum verur svo gjrla gefi og er bi of annarra
hlut allra, svo a eir eru rndir llu v gu, er eir hfu Gui a fra dmsdegi
og eim llum launum, er eir skyldu og myndu ar fyrir taka.

Miki er til eirra svara haft, alls essa heims hlutir eru nr allir svo deilsamir sem ,
ef einum vri allt gulli gefi, vri allir arir gulllausir. Svo fer of eiginor allra
snilegra hluta, a ef einum vri allir gefnir, myndu allir arir allra eirra andvana.

slina koma flestir nytjum, og eru rndir arir andftingar hennar ljsi, er arir
hafa. N ef lkamlegir hlutir einir vri til a deila me mrgum, vri essi or og
andsvr rin mt eirri deilsperi, a svo of gfi einum allt, a s engi snum hlut
rndur. N fyr v, a Gu milar eigi lkamlega hluti eina me snum vinum, heldur
bi og andlega, eru eir hlutir, er svo eru deilsamir, a ekki eyast fyr rum vi
a, er rum eru gefnir. Og eru eir lkamlegir hlutir og snilegir, er svo vel deilast, og
betur sumir.

Hve er , er betur deilast?

deilast betur, er vex ess hlutur, er fyrst tekur vi llum eim v er me mrgum
eru milair og v meir fyr hverjum einna sem fleiri vera nyta.

N skulum vr essi t sj vi llum lstum og smnum llum slkum mannkostum,
sem n var um rtt, a sjlfir s svo deilsamir, a eigi verri vi margra nautn, en ann
dragi vxt, er vaxi vi nautnina, sem himinrkis hlutir eru allir. Sj er forverks t
r. En vort forverk er smnun slkra mannkosta, sem n hfum vr um rtt, er
hvorki verr eiginori n nytin fyr n einum vi a, er fleirum eru eignair og fleiri koma
nytjum . ar m framast komast essi verldu. En hitt finnst eigi fyrr en himna dr,
er vi a vaxi, er margir neyta af.

ess konar hluti jarteindi Drottinn braus drgindum eim, er hann saddi fimm sundir
karla fimm brauhleifum og fiskum tveim fjalli, alls fjalli jarteinir himinrkis h, en
s in litla fsla x svo vi ti, a ar uru fullir tlf vandlaupar af hleifunum strir.



[Um messuna]

upphafi messu er antiphona sungin vi raust. a er kalla introitus -sngur, s er fyrst
er sunginn, en a er innganga messunnar, fyr v a s gengur inn til gusjnustu. En
a jarteinir or spmanna eirra, er me miklum fagnai sungu of hingakomu Drottins
heim, er sannur er kennimaur og fri hjlparfrnir fyr llum oss, Moises, jnn forns
lgmls, og spmenn, jnar ns lgmls. v a Moises sagi fr inum fyrsta hlut
essa heims skepnu, en arir fr inum eftrum hlutum heims.

Vers a, er fylgir eftir, jarteinir ina fyrri sp of hingakomu Krists og heilg gfgun s, er
episcopus ea prestur skal ganga versinu til altera, v a a eru spmanna or r
slmi tekin. v a er boandi fyrst Gus miskunn, er kennimaur kemur til altera og
kyssir altera. Af eim kossi merkir fri Krists helgan, er boinn er, og samykki me
mnnum, og heldur oss rki Krists.

er kennimaur kemur til altera og skal lta, merkir hann sig dmi ltilltis
Krists, er hlinn var feur allt til daua.

San er sungi: Gloria patri et filio et spiritui sancto, v a friur er gjr af Kristi
himnum og jru. v skulum vr stsamlega lofa Gu og drka.

essi or eru sett af Damaso pfa og Ieronimo presti til ess a syngva
meal slma a greina svo slm fr slmi. En alls etta vers er eitt saman, geru
eir anna til a fylgja hinu: Sicut erat in principio. er etta vers er sungi, skal djkn
kyssa altera. En a jarteinir fri ann, er Gu gaf, og mlti: hvertki hs, er r gangi
inn, mli etta fyrst: Pax huic domui" : friur s essu hsi."

er djkn fer fyrir prestinum, jarteinir djkninn Jhannes baptista, er borinn var
hinga heim fyrir Drottni rum.

er sungi er kiriall, skulu akoliti setja kerti au, er eir hldu anga til. Kiriall er
sungi nu sinnum minning nu englasveita, er sungu Drottni lof opinberlega er hann var
borinn. v syngum vr kirial nu sinnum, a vr verim a eilfu safnai me englum
Gus lofi af eirra bn og trausti og nvistu me oss a essu embtti. Kiriall ist:
Miskunna , Drottinn. Christe eleison: Kristur, miskunna yma oss.

hefur san einn kennimaur Gloria in excelsis Domino, en san standa undir
margir, v a einn engill boai fgnu fhirum of hingabur Krists en tk fjldi
engla undir san og sungu or essi, er n heitir engla ymni, gloria in excelsis . ann
sng jk san Hilarius biskup, er messudag inn tta dag fr inum rettnda.

Eftir ann sng heilsar kennimaur flkinu og kveur: Dominus vobiscum, Drottinn s
me yur. Biskup kveur: Pax vobiscum, friur me yur, v a Drottinn boai
mnnum fri hingakomu sinni. Lur svarar: Et cum spiritu tuo, og me anda num,
sem hann mli svo, a Drottinn s me anda num til hreinsunar og helgunar,
a gjrir fyr oss gjar bnir.

En san mlir kennimaur: Oremus, bijum vr. kallar hann jina, a eir biji
me honum. skal jin hneigja hfu sn til prests og hug sinn til bnarinnar me
prestinum og standa svo hneigu hfi, allt til ess uns kennimaur kveur per omnia
secula seculorum.

essar bnir, er vr kllum kollektur, skulum vr bija Gu, a hann safni oss
saman og varveiti oss kristninni, a vr megim fremja hans vilja og sj vi syndum en
gera g verk. Ein er bn ea rjr ea fimm ea sj. v er bnatal odda, en eigi
jafna, a s tala, er odda er, merkir eining og m eigi deila tvo hluti jafna. Svo er og
tra r, er trum einn Gu renningu, m eigi skiptast tvr deildir, r er
hvortveggja s rtt. Ein bn jarteinir eining, en rjr renning, og a, a Dominus bast
risvar fyrir, ur hann vri pndur. En fimm tkna sr hans fimm, en sj bnir r sj,
er hann orti pater noster til hjlpar oss.

Lexa ea pistuli jarteinir Jan baptistam ea kenning lrisveina Domini, er hann sendi
tvo og tvo fyrir sr borgir a boa komu sna, svo skuli hann og n koma til vor og lsa
hugskot r, af v er vr leium a huga, a er lesi er.

S sngur, er fylgir, heitir pallasngur, v a hann er oft fyr pllum sunginn, jarteinir a
lof og embtti, er vr veitum Gui essa heims, er vr skyldim svo heimtast fram gu
lfi sem vr stgim annan pall upp af rum.

Allelluja er sungi er ina stu tungu, er ebreska er, jarteinir i himneska lof, er
vr vttum og bijum a vr nim ei og ei a syngja me llum Gus helgum annars
heims.

Slkt jarteinir og seqventia sem allelluja, v a hn er af alleluja leidd a
auka ann fagnaarsng.

Traktur, er sunginn er fstutum ea slumessum er, tknar erfii a er vr urfum
Gus jnustu a hafa, fstum og meinltum, vkum og bnum og rum gum
verkum, er vr skulum bi me hyggju og me unai fram fra, a vr komimst til
eilfs unas.

En er djkn les guspjall, jarteinir hann Iesum Christum, v a hann boar or
Gus. S er guspjall les, snst norur, v a hann snir a, a Gus or er til skjls
mnnum mt djfli, er norurtt tknar. v standa allir menn upp, er guspjall er
lesi, a vr veitum viring Gus ori, og vr skulum upp reisa hugi vora til athuga. v
signum vr oss fyrir guspjall, a fr oss fli illir hlutir og vr hafim hug hreinan og oss
gefist skilning. En v eftir guspjall, a s dugnuur, er vr tkum af guspjalli, hirist
brjsti ru. v leggjum vr niur stafi og styjumst hvergi viur, a vr lsum a, a
traust vort allt og sto er Gus ori. v tkum vr httu af hfi oss, a ekki s ess,
er byrgi hlust vora og allra helst hugskots vors hlust fr ori Drottins. v er ljs bori, a
Gu Dominus lsti alla verld guspjalli snu. v er reykelsi bori, a af hans ori hefir
ilm lagi gra verka of allan heim. v er credo sungin, a vr jtum tru eirri, er
guspjalli boar. v er bk borin a kyssa , a Gu Dominus gaf fri llum, er tra og
jta hans kenningu. ann fri bru postular of verld innan llum a hendi eim, er tra
vildi sem bk er fr a kyssa .

Hinga til heitir primsigndra messa, v a eir skulu hinga til inni vera kirkju a v
sem ttt hafi veri, er eldri menn vru skrir. v er ljs og bk fr i nyrra horn
altera ea i vinstra a guspjalli, a ljs guspjallskenningar fru postular
heinum l, er vru af kyni Gyinga, er vru fyrnd lur innar hgri handar Drottins.
v er inn fyrsti hlutur og inn efsti messu sunginn inu hgra horni altera, a tra hfst
Gyingaflki og mun anga koma lesti. v er inu vinstra horni mihlutur messu
sunginn, a n standa arar jir undir tru, en eir eru n mjg utan brautar
Gyingarnir.

Sj sngur, er sunginn er eftir credo, heitir offerenda, ist frnarsngur. Hann syngum
vr til ess a vr megim Drottni svo frn fra, a lf vort sjlfra veri honum a gri
frn.

v er brau frt, a Drottinn sagi svo: "Eg em brau lfs." Svo sem hleifur er gjr af
mrgum kornum. v vn, a hann sagi rum sta: "Eg em vntr satt, en r eru
kvistirnir, megu engi vxt gera n mr." v er vatni blandi vi vn, a vatn jarteinir
mannkind. S er frir vn blandi, er sem eigi tri v, a Dominus lti pnast fyr r
sakar, a hann vildi mnnum hjlpa. S er vatn frir eitt saman, er sem v tri, a
menninir mtti hjlpast n pning Domini.

S er Gus lkami, er kristnin er, af mrgum mnnum saman lesin. v frum vr
honum brau, a vr verim a eilfu v samsinni fddir hans holdi. v vn og vatn,
a vr takim fulla syndalausn og firring pninga af hans bli og drekkim a eilfu drykk
eilfs unas af honum sjlfum, er er og heitir brunnur lfs.

er kennimaur kveur: "Orate pro me," biur hann alla fyr sr bija, a hann megi
svo frn af hendi leysa, er allir eiga jafnsaman, a honum veri a eilfri hjlp og
rum. Spiritus sanctus, exaudiat, allt til confirmet. En eftir a snst prestur
til altera a syngva secreto. S bn ist leynileg. En hn jarteinir bn, er
Dominus ba fyr sr lgt.

Prefatia ist forml ea forgildi, v a s bn er sem bi hugi vora til innar stu
bnar, er eftir fer lgasnginum. Og v er ar engla og allra himneskra krafta minning
gjr, a vr bijum ess, a Dominus lti vorar raddir samtengjast vi eirra raddir og
lofsng ann, er vr trum, a eir syngva nverendur snilega a essu embtti, og
mlum svo: Sanctus, sanctus, sanctus Dominus Deus, heilagur, heilagur, heilagur
Drottinn Gu sabaoth, himneskra herja. Pleni sunt coeli et terra gloria tua, fullir eru
himnar og jr af dr inni. au or sungu englar lofi Domini a heyranda Isaja
spmanni. Osanna in excelsis, hjlp , s er ert inum hstum hlutum. Benedictus
qui venit in nomine Domini, blessaur s er kemur nafni Domini. Osanna in excelsis,
essi or sungu Gus vinir mt honum, er hann fr insta sinn til Jrsala og sungu
a kenningu heilags anda.

enna sng saman settan af inu sta engla lofi, v er menn viti, og inu sta lofi, v
er menn veiti Drottni rum, syngum vr til ess a vr verim me hvorumtveggjum a
eilfu Gus lofi af eirra tnai. Og v signum vr oss, er vr kveum essi or, a
vr iggim eilfa blessing af eim inum blessaa, er til ess kom heim a gefa blessun
eilfs lfs, eim er til hans vilja hverfa af llu hjarta.

Lgasngur er v eins hlutar lgt sunginn, a eigi veri au or viringu ea me
fflskpum fram fr, ef au kunnu margir. v a a er sagt, a a yri fyrnd, er
s bn var htt sungin, a fhirar sungu of braui og vni of dag, a er eir kunnu r
messu ea lgasngum og ltu glauslega, a eir fengu bran bana. En a var san
af teki, a htt skyldi syngva.

Lgasngur er sunginn minning pningar Domini. v skal prestur vallt
hndum halda upp, mean hann syngur hann og taka eigi fingrum ru en corporale
ea oblet ea kalek, ef hann m svo. Krossa skal hann svo gera of hvorutveggja
saman, a h kross s yfir oblet, en vertr yfir hvorutveggja. Slkt er flgi krossa
tali sem fyrr var sagt of bnir. inum fyrstum bnum tveim er minning gjr lifandi manna
rennri grein, fyrst yfirmanna, en ar er vr kveum: Memento, Domine, famulorum,
fyrst nauheitamanna ea annarra hugarmanna. En inni riju bn l allra eirra, er
vi eru staddir og frn fra me kennimanninum sinni tru og astuningu og bn.
En er prestur ltur ofan fyr altera, er hann kveur: hanc igitur, jarteinir ltillti
Krists, er sig lgi svo, a hann oldi pning krossi til hjlpar oss. En er hann
kveur: Qui pridie qvam, hefur hann upp oblet fyrst og signir en san kalek minning
ess, er Drottinn geri, er hann gaf postulum snum hold sitt og bl. Er svo til vsa,
a eirri bn snist frn hverri messu hold og bl Domini eim orum, sem hann
kva sjlfur, er hann svo mlti: Accipite et manducate.

er prestur hngur til hgri handar hj altera, jarteinir andlt Domini krossi, er hann
hneigi hfu sitt til hgri handar, er hann lt nd sna fyr rar sakar og kva or
essi: Pater, in manus.

Eftir a er gjr minning andara manna allra rtttrara, v a hans daua tkum vr
hjlp og taka vallt san, er s minning er gjr, bi lifendur og dauir. Er engi messa
rtt sungin nema hvorratveggju s minnst, v a Dominus pndist fyr horratveggju sakar.
En v eru eigi nefndir hvrigir Domini dagar vilgis margir, a skal gera
lgasng skemmra, er menn koma of lengra til ta. En v er kennimaur hefur rdd
upp, er hann kveur: Nobis qvoqve, er a tkna v, a svo sem framlinir menn
leysast r pningum fyr daua Krists og fyr essa jnustu, svo og i sama lifna r
daua syndanna allir syndgir menn, eir er sta og klkkva, a er eir misgeru, og er
stynur eirra v markaur og jtning. Sem hundrashfingi s, er heiinn var, er sagt
er passio, er hann s au strmerki, er gerust daua Domini, jtti Gui og mlti
or essi: "Vere filius Dei erat iste:" a snnu var sj Gus sonur.

a er prestur hefur upp corpus Domini og kalek og kyssir hvorttveggja saman,
jarteinir a er eir Jsef ab Aremaia og Nikodemus tku lk Domini af krossi og bjuggu
um vandlega og lgu grf, svo sem prestur br jnustu eftir a og kveur rjr
bnir, praeceptis salutaribus, pater noster, libera nos. r jarteina rj graftardaga
Domini. a er presturinn brtur oblet rj hluti jarteinir a, a Gus lkami er remur
lum. S er einn hlutur lkama Domini, er upp reis af daua, og er s jarteindur eim
obltum, er prestur ltur kalek, er hann kveur: "Pax Domini sit semper vobiscum."
Annar s er lf er hans mnnum jru. En riji s er hvlist framlinum mnnum
rtttruum.

Svo m vel, a prestur leifi einn hlut, ef hann vill til leiarnests sjkum mnnum.

v er agnus Dei sungi, a Gus sonur, er fyr meinleysis sakar heitir lamb, miskunni
oss og gefi oss eilfan fri, s er sfast lt fyr rar sakar. v gefur hver fri rum
friarkossi, a s m fri last af Gui, er frisamur er vi nunga sna. v er
slumessa hvorki sungin vi gloria ea alleluja ea sekventu ea friarkoss,
heldur me hryggarsng, a hn er fyr eim einkum sungin framlinum, er enn eru eigi
komnir til fulls unas og friar.

v er corpus Domini me inni smu sj og a er eftir vgslu sem fyrir, a vr hafim v
meiri hjlp af sem vr trum framar orum hans, er hann mlti svo: "Brau a, er eg
gef til lfs heimi, er hold mitt. Hvergi er etur af essu braui, mun lifa ei og ei. Enda er
a alls mls v, a vr mttim oss eigi of nta ina helgu jnustu fyr styrktar
sakar, ef vr sim hana sem hn er.

Taki fagurleg laun af almttkum Gui fyr taskn , er r hafi hinga stt dag til
drar almttkum Gui og sancta Mariam drottningu, en oss llum til hjlpar og til
miskunnar.



Die annunciationis beate Marie virginis ac Dei genitricis

[ bounardegi sllar Maru meyjar og mur Gus]

Sj dagur, g systkin, er n er kominn yfir oss, er harla hleitur fyr ess sakar, a n
kom s gift til handa lnum, er inn helgi andi kom a holdgast me Maru, me v a
hn var ess ver a bera drottningarnafn vallt san, er hn fkk essa gift af Gui og
ar me a vera alls randi, ess er hn vildi oss rna hafa til miskunnar vi
almttkan Gu.

Vi essi ht eigum vr hara feginsamlega a taka, inu krstu brur, og llum
hlutum, sem vr kunnum heilaglegast halda og gaumgflegast gfga og virilegast
halda og Drottni rum sna miskunn akka, er hann hefir oss veitta. Skulum anga
til allrar miskunnar sj og gringar, v a hann er sannur grari.

Hann skapai fyr ndveru Adam Paradiso til eilfrar slu. En af djfuls fyrirtlum og af
tilfsingu Evu tku au fyrboi epli. En v boorsbroti, er au tku epli fyrboi,
fyrfru au sr sjlfum og llu snu kyni.

En me v a Drottinn vor s rmu mannkyni v, er fyrfarist hafi, vitrai hann
marga vega fyr snum erindrekum miskunn og hjlp, er hann vildi snum mnnum
veita.

Hann sendi Gabrel engil til fundar vi Maru essi t og a erindi a boa
henni, a hn skyldi af inum helga anda ins almttka Gus fur, son, Jesm Krist,
Drottin vorn, bi Gu og mann, hinga heim ala af snu holdi einnar saman n
karlmanns samlagi, ann er alla j mundi sinni pningu fr djfuls veldi og nau
leysa og sinni upprisu til fagnaar fylgja og eftir dmsdag mun llum mnnum eilfan
fgnu gefa eim er hans boor halda.

Drkum drottningu, mur almttugs Gus, umfram of alla helga menn, v a hn m
oss ein stoa meira en allir arir helgir menn. Hn vill hverjum manni a lkn og a
miskunn vera, er Gu kallar og hana til rnaarors, er irast vill hafa af llum hug
misverka sinna og af lta og yfirbta. Vi ann mann hvern vill Gu Drottinn sttast a
kennimanna sinna dmi, er gra manna dm vill iggja. Fyr allar sakar, r er menn
gera vi hann, vill Gu Drottinn og eigi sjlfur hefna, heldur vill hann hlta eirra manna
forri, er lta kunnu hver efni hinn hefir til a bta yfir, er misgjrt hefir. a miklu s
minna boi en a sjlfs hugarlund, er rum Drottni almttkum jfnuur boinn. Og
verur oss s bn a lkn, er hann orti oss til hjlpar, er vr kveum: Dimitte nobis
debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris. a er sem svo s a skilja og
ljst mlt og miskunnsamlega frt ra lsku: Fyrgef svo oss rar syndir, n er vr
bijum ig, Gu Drottinn, af llum hug og endum yfirbtur slkar, er kennimenn nir
bja oss, sem vr fyrgefum eim mnnum, er afgjra vi oss essi verldu og bja
oss yfirbtur slkar, er eir hafa til a gra manna dmi, er eir bija oss af llum
hug snum.

Oss er Gu Drottinn v aubnni sem vr erum lknsamari.

En sj er inn fyrsti hlutur bi til star vi Gu og til yfirbtar synda vorra, a oss yki
gar helgar kenningar, og viljim vr r oft heyra og kosta vi a a muna r eftir,
minnast oft r og um ra vi , er skilja kunnu.

En s er annar hlutur til syndabtar a bija Gu af llum hug me fstum og
lmusugerum, a hann vorkynni oss styrkt ra og hann gefi oss vilja til aflts synda
og iranar, svo a vr megim tr fella - au geta brast bnir a Gui - og hann styrki
oss til gra verka. Megim vr eim haldast og fyr au taka himinrki a launum.

En s inn rii hlutur, a vr berim fyr kennimenn allar afgjrir og haldim bo eirra. Vr
skulum tra v llu, er helgar bkur segja, unna Gui almttkum og llum mnnum fyr
hans sakar, vtta sr af honum allrar hjlpar og miskunnar.

S er von rtt, a vr vttim ess, a Gu muni leysa oss r llum syndabndum og
stafesta gum verkum og fyr au gefa oss lf eilft.

rvilnun er verst allra synda, v a hn tortryggvir miskunn Gus. En ofvilnun ar nst,
v a hn tortryggvir rttlti hans. rvilnun enn a nst a hyggjast eigi munu btt
geta syndir snar me miskunn Gus. Ofvilnun a tla sr himinrki, a maur uni
strglpum og lti eigi af eim n bti yfir. eim mun er rvilnun verri en ofvilnun sem
hn er rttri von lkari.

a er eitt rija verst, ef vr gjrum oss syndir rar a veg ea kennum r Gui, en
oss gverk au, er hann eflir oss til a gera af miskunn sinni. er sem vr kennim
Gui syndir rar, ef vr teljum a skapa, er vr misgjrum af rkt og gleysi og af
ofmun. kennum vr Gui og kkum maklega allt a, er vr gjrum gott, ef vr
unnum honum lofs fyrir og viljum eigi manna lof fyrir, heldur st Gus eilfa.

A v megum vr marka, hve mjg vr eigum a skammast synda vorra, er oss er boi
mrgum ggerningum rum a leyna. leyndum ggerningum lsum vr st vi Gu
en ljsum ggerningum st vi menn. v skulum vr sumum ggerningum leyna, en
suma fyr mnnum lsa, a vr eigum hvorartveggju syndir a bta, leyndar og ljsar.

rkt og gleysi stendur mest fyr irun synda vorra, ofmun tlir flesta,
ofmetnaarskaps mun hn er oss sst vorkynnd.

ll kristnispell, au er bannsakar eru, og allir lagalestir, eir er sakaraili vgt um, svo
i sama r inar leiilegu launurfasyndir, er sumir menn gera, eir er eigi yrma
krlum heldur en konum ea misyrma kykvendum ferfttum, essir hlutir allir lykja
himinrki, eim er eigi vill af lta n upp bera fyr kennimenn.

a maur fi inni efstu stundu lfs sns afltshug allra synda me irun fullri, honum
er heiti miskunn Gus. v er svo riti eftir orum Drottins vors, a englum Gus s inn
mesti fgnuur yfir einum syndgum manni, eim er til Gus snst, a eir lofa Gu
fyr inn mesta mtt sinn, ann er hann gjrir gott r illu, og syngva lof Gui til drar:
Gloria in excelsis Deo et in terra pax hominibus bonae voluntatis.

N er sem yur s sagt orum engla Gus almttugs, a friur er boinn llum eim
mnnum, er me gum vilja eru. eir eru me gum vilja, er Gu almttkan tra og
hans boor halda og ykjast und honum allt traust eiga, en ekki und sjlfum sr. Og
eir eru enn me gum vilja, er Gui unnu umfram of alla hluti, vilja a honum allt lifa,
en frra a sjlfum sr. eir eru enn me gum vilja, er fyrgefa allt fyr Gus sakar, a
er eim ykir misgjrt vi sig vera, og halda Gus lg, vilja sr sjlfum refsa siu og
kenna rum ga hluti, vera ltilltir og lastvarir, miskunnsamir og eigi mikilltir,
hgvrir og eigi heiftrkir, hafa bindandi og brjstgi, skiljast fr allri rangri girni,
stilla sig of alla hluti, bast breytilega, haldast hreinlfi, yrma vel yfirmnnum snum
orum, gjrast gjarnir og lmusugir. Stilla sig a reii, haldast olinmi, hafna
heimsskrauti, haldast Gus lofi. Oflttir til gra verka, gaumgfa vel tir,
vera gmlgir og gsamir, trfastir og eigi tunguskir. Bja slkt rum sem sjlfir
vilja iggja, gjra sr ekki a angri, a er eigi s me syndum, glejast fyr Gus sakar
og gleysi hafna, haldast Gus lofi og gum verkum.

v eru yur kynnleikar gjrvir til hvers hvort leiir oss, ggerningarnir ea syndir.
Ggerningar leia oss til himinrkisvistar, en syndirnar til helvtisvistar.

En n er oss v rmikil nausyn, a vr kostim a halda svo n essa ht
drottningar Maru, a vr megim helst enna inn ga vilja geta og hans friar njta me
hennar rnaarori og allra heilagra.

Og hn sjlf, sancta virgo Mara s er laist a geta Dominum og manngrara
heimsins. Sma lti hn sr vallt oss a tja snum vegsemdum og hreinsa oss fr
lstum me mildi heilagra bna sinna og llum hlutum gum a fylgja, knegim vr
hana sj og saman lofa me llum helgum himinrki of allar aldir veralda. Amen.




[nnur ra bounardegi Maru]

eim degi og eirri stundu dags, sem Adam hafi misgjrt og au Eva Parads og
broti boor Gus og eti epli a, er Gu hafi banna eim, og fyr r sakar var
himinrki byrgt bi fyr eim og llum ttboga eirra, sendi Gu Drottinn engil sinn
Gabrel til fundar vi Maru me v erindi a segja henni a, a Gu sjlfur kaus hana
til mur sr og hn skyldi vera hafandi a Gus syni. En a erindi bar engillinn henni
essum degi, er n hldum vr.

Hn var einsaman hsi, er engillinn kom a segja henni essi strmerki. Engillinn
kvaddi hana vel og mlti svo: "Heil , Mara, full miskunnar, Drottinn Gu er me r.
Blessu ertu umfram of arar konur, og lofaur er vxtur kviar ns."

En hn hugi a kveju engilsins, og fkk henni gnir. En Gabrel fann a og mlti vi
hana: "Eigi arftu a hrast, Mara, fyr v a hefir miskunn mikla last af Gui.
munt geta kvii og ala son og skalt kalla hann Jesm. Hann mun mikill vera og
sonur ins hsta Gus, og mun Drottinn Gu gefa honum konungdm Davs, fur sns,
og mun hann rkja og stra kyni Jakobs vallt, og eigi mun endir vera rkis hans n
konungdms."

v sagi engillinn, a Gu myndi gefa sveini eim, er Mara li, konungdm Davs
fur sns, a Drottinn vor var borinn r Davs kyni, fyr v a Mara var, mir hans,
komin r Davs kyni konungs. Eigi kva engillinn af v svo a, a Dav vri
fair Drottins vors, a hann tti Maru n hann vri fair Jes Krists Drottins vors, fyr v
a Mara, mir Gus, var mrgum vetrum sar heim en Dav vri konungur. Heldur
fyr v kva hann svo a, a Drottinn vor var r Davs kyni kominn murtt sna, og v
ru, a Dav merkir Gu sjlfan, fur Drottins vors Jes Krists, og er Dav af v
kallaur fair hans, a hann merkir Gu, ann er a snnu er pater Drottins vors. Og
hefir Gu n svo gjrt sem sagi engillinn Maru, a Drottinn myndi gefa Jes, syni
hennar, konungdm Davs fur sns, og myndi hann rkja og stra vallt kyni Jakobs
og eigi mundi vera endir rkis hans n konungdms.

Eigi myndi Gyingum ykja a veitt, er Drottinn vor lt styrma yfir sr og pna sig
til andlts, og eir ttust hann yfir hafa stigi til loks, a hann myndi n konungdmi
Davs ea vera konungur yfir eim, er komnir vru fr Jakob. Og allra sst hitt, a eir
tlai a sem var, a hann myndi vera rex celi et terre og alls mannkyns bi
essum heimi og rum, og mun aldregi endir vera hans konungdms og rkis sem
engillinn sagi Maru.

En er Gabrel hafi sagt essi strtindi Maru, svarar hn og spuri, hversu a
mtti vera, a hn yri hafandi a barni, ar er hn hafi ngu vi karlmann skipt og
kvast heiti hafa Gui v, a hn skyldi hreinlfi halda allar stundir.

En engillinn sagi og brosti a, a eigi yrfti hn a ugga, a hreinlfi hennar myndi
fyrfarast vi ann getnu, heldur myndi helgast mjg. "Og fyr v a eigi mun sj
getnuur ann veg sem veraldarvenja er til meal karla og kvenna, heldur mun Gus
kraftur og heilagur andi koma til a vitja n, og mun af honum og barnshafandi vera,
og muntu Gu sjlfan bera nu mnuur kvii. N ef r er etta of afl a tra
sgu minni einni saman, mun eg segja r dmisgu til essa, er mun eigi
vita ur og er reynir, a s er snn, er r mun glkleg ykja fyrst, er eg segi
r. mttu og tra, a etta mun svo eftir ganga sem eg hefi sagt r, v a Gui er
auvelt a lta ann veg vera allt sem hann vill. Eg kann a segja r, a Elsabet
frndkona n, kona Sakaras spmanns, fer eigi ein saman, s kona, er alla vi hefir
byrja veri og er n orin svo gmul, a hn mtti eigi barn ala fyr aldurs sakar og
elis, tt hn hefi fyrr brn tt. N fer hn me hfn, og er sj inn stti mnuur fr
getnai, er n er, og Gu sendi mig hinga a segja r essi tindi ll saman."

Allt var senn, a engill hafi bori Maru etta i helga erindi og hitt, er Gu var kominn
a byggva me Maru.

En er engillinn hafi loki erindinu og fyrirsgninni, svarai Mara: "Ecce ancilla
Domini: S hrna ambtt Drottins, veri mr etta svo sem hefir fyrir sagt."

Og litlu sar fr Mara til fundar vi Elsabet frndkonu sna og vildi vita, hvort a
vri satt, er engillinn hafi sagt henni, a Elsabet fri me hfn. Og er r fundust,
kvaddi Mara hana vel og heilsai henni, en a gerist, er Mara heilsai Elsabet, a
barni gladdist kvii hennar Elsabet, og fkk hn helgan anda Gus og spleik og
mlti vi Maru: "Blessu ertu af Gui umfram of arar konur allar jarrki, og lofaur er
vxtur kviar ns. Og sj gifta er umfram of verleika mna, a sjlf Gus mir s
komin til fundar vi mig. egar ur, er eg heyra kveju na, kennda eg, a barni
gladdist kvii mnum. N ertu sl, fyr v a trir sgu engilsins. Allt mun a svo
eftir ganga og framkvmt vera sem r er sagt af Gui."

hafi Elsabet Jan baptistam kvii, og kenndi hn ess, er hann gladdist
kvii hennar og laut Maru, er hn fr me Drottin vorn.

sng Mara slm ann, er n er hafur san aftansngum, er heitir Magnificat, og
mlti essa kostar:

"Lofar nd mn Drottin, og glest andi minn af Gui, rifgjafa mnum. v a hann leit
ltillti ambttar sinnar. S hrna, af essu munu allir mig kalla sla of allar aldir, v a
s er mttugur, er geri mikil strmerki vi mig og heilagt er nafn hans. Og miskunn
hans er yfir allt mannkyn, a er ar sr til hjlpar, er hann er. Hann geri mikinn mtt
me sinni hendi, og dreifi hann drambltum og mgi metnaarfullum me einum
saman vilja snum. Niur lagi hann mttka undir ftur r hsti snu, en setti ltillta
hsti stainn. Hungraa fyllti hann, og ftkja framdi hann gum hlutum, en
auga geri hann ftkja. Tk hann Jakob, svein sinn, minnandist miskunnar sinnar,
svo sem hann mlti vi feur ra og ht eim fyrir Abraham og kyni hans fram aldir."

v gat hn ess vi, a Gu tki Jakob, svein sinn, og minntist miskunnar sinnar, a
Gu hafi v heiti eim Abraham og Jakob langfegum, a hann mundi sjlfur lta
berast hinga heim r eirra kyni, sem hann endi san, v a Mara var fr eim
komin.

N eru allar Marumessur gfgar og vegsamlegar, svo a eigi megu arir messudagar
komast til jafns vi, nema eir einir taka umfram, er sjlfum Gui eru haldnir. Og er
engi hennar ht gfgari en sj, fyr v a hr hafa allar htir af gjrst af essum degi,
er Gu kom me henni, bi r er Drottni rum eru haldnar og svo hinar, er helgum
mnnum hans eru haldnar. M ar sj, hve rkt langafasta gengur, er slk ht kemur
eigi fstunni af. Fylgist vel, a bi s bori meinlti nakkva lkamanum
af fstunni, fyr v a er kross Drottins vors borinn vallt, er maurinn ber meinltin
nokkvur lkamnum fyr Gus sakar sem hann mlti sjlfur, a s er vill til mn koma,
taki hann kross sinn og fylgi mr, en elsku Gus boora og kenninga brjstinu. v a
svo sem lrir menn eru skyldir a kenna yur Gus boor og segja yur Gus vilja,
svo eru r og skyldir til a hla og hafa san a er kennt er. Skal hver, er hjlp vill
last, neita sjlfum sr, en fylgja Krists vilja.

M vera, a nakkvar spyrji hug sr, hvernig a v skuli fara a neita sjlfum sr.

neitir maur sr sjlfum, er hann ltur eigi eftir sr rangar girndir, fastar hann vel
fstutir, tt hann fsi til a matast, heldur hann hreinlfi kvongaur maur, tt hann
fsi til losta, skir vel tir, tt heima yki hgra, fylgir rttu, rkir lstu og rekur fr
sr rangar fstir. S neitir sr, er svo gjrir.

Segir Drottinn svo: "Ef vondur maur snst fr illsku sinni og skilst vi, en tekur upp
glfi og Gus boor mti, a kvest hann ekki munu minnast illsku hans og
einskis vira. Svo enn og, ef gur maur og gallalaus snst fr gsku sinni og hverfur
til illsku og snst til synda, kvest hann eigi munu minnast gsku hans n vira
hana, heldur mun hann deyja syndum snum, ef hann skilst eigi vi r."

En etta mlir hann vi kennimennina: "Ef r segi eigi lrum mnnum, vi hv eir
skulu varna ea hva eir skulu gera, geri eir af v illa glpi, a eir viti eigi, vi hv
varna skal fyr r sakar, a eim s latlega til kennt, munu eir farast glpum
snum, en eg mun heimta nd eirra a yur," segir Gu. "En ef r kenni eim oftlega
og segi eim, hva eir skulu varast ea hva gera, en eir gefi eigi gaum minningum
yrum og gleymi ea rki og geri a, er eir eru vi varair, munu eir
farast me meiri sekt af syndum snum, en r hafi leysta yur undan sektum vi
Gu of ann hlut og heimtir hann ekki manngjldin a yur."

arf eigi alla einn veg a lra ea a minna, v a oft kann a vera, a s
kenning stoar rum, er rum stoar eigi. Svo sem Pll postuli mlti vi lrisveina
sna Titum og Timoteum. a mlti hann vi Titum, a hann skyldi vta me rki, en vi
Timoteum mlti hann, a hann skyldi kenna me olinmi og hgvri.

Hv stir a, er hann bau rum a kenna me rki, en rum me hgvri og
olinmi, nema v, a Titus var hgvr og mjklyndur, og mlti hann af v, a hann
skyldi kenna me rki, a vri sur hgt a rkja, ef me rki gengi. En Timoteus
var rklyndur og hvass hugskoti, og mlti hann v, a hann skyldi kenna me hgvri
og olinmi, a eim urfti heldur aftur a halda og a stva, er kaflyndur var, a
eigi veitti au hlaup bri sinni bannsetningum ea forboum, er geig stti, og
sri hann heldur heila, en grddi sjka.

a verur s og lta, er kennir, til hvers eir eru fallnir, er til hla, a eigi mli hann fyr
eim myrkt, er litla skilning hafa, og eigi svo langt saman, a torvelt s eim, er til
hla, a muna eftir, a er mlt er.

N skal segja yur boor au, er fylgja eigu kristnum dmi og kristnir menn vera
skyldir til a fylla, au er Drottinn vor sjlfur hefir boi guspjllum og kva au hvern
vera a hafa, eirra er hjlp vildi last og himinrkis slu. Og svo hitt me, vi hva
hann varai a eigi skyldi gera.

Fyrst skal maur elska Drottin Gu sinn af llum hug og llum krafti, en lengur ar
nst elska hvern kristinn mann sem sjlfan sig. En lengur skal maur eigi vega mann
n sra og eigi stela, eigi ra, eigi girnast annars eigin a rngu, eigi ljgvitni bera.
Vera vi alla menn gur, er vel fara me sr, og a eitt vi annan gera, er
manni yki vel gjrt vi sig, a svo s. Hirta lkama sinn og ma hann nakkva
meinltum, a hann veri beiull til rangra hluta. Vira hvorvetna Gus vilja meira en
sinn, ef a mti stenst. Elska meir fstur en krsir. Beina fyr ftkjum, kla nkta,
vitja sjkra og leita eim hginda, grafa daua, hugga , er hryggvir eru af harmi, leggja
eigi hug veraldarskemmtun skammlega, fella heldur st sna anga til er Gu er.
Reiast eigi, lti hann brtt fari og s skammrkur. Veri eigi vlinn n trr skapi,
mla eigi ar fagurt, er maur hyggur fltt, sverja eigi rangsri, heldur skal i sanna
segja vallt, ef maur veit. Gera ngum manni meingjr, en fyrgefa rum brtt, tt
annar misbji. Gjalda eigi illt mti illu. Elska vini sna fyr Gus sakar, vera vel vi vini
sna og trlyndur. Mla vel vi ann a mti, tt manni s blva. ola vel meingjrir
og hefna eigi. Vera eigi metnaarmaur og eigi fundsamur, eigi ofdrykkjumaur n
kaflega ger. Eigi svefnugur n latur n hlinn ea mglunarsamur n bakmll ea
umlassamur. Fela von sna alla undir Gui og akka Gui a allt, er maur m gott
gera, en saka sjlfan sig fyr a allt, er misgjrt verur. Lta sr eigi r hug ganga
andltsdgur sitt n helvtiskvalar. Vera eigi hlturmildur n fjlmlugur, allra sst
heimskmlugur. Vera eigi rtinn n jrkudrjgur. Vera oftlega bnum og elska
helgar kenningar. Irast synda sinna og bera til skriftar og leita vi a gera eigi oftar inar
smu. Vera rttltur og jafngjarn, hafa himinrkis fgnu oft hug sr og vera gjarn til
Gus. rvilnast aldregi Gus miskunnar.

N ef essir hlutir vri hafir, sem hr eru tndir, mun Gu a verkakaup a mti
reia, sem hann hefir sjlfur fyrirheiti, a er auga manns m eigi hr sj innan heims
vlkt, og engum m hug koma a tla slka slu, sem Gu ltur menn
hafa, er hans boor fylla.

Of strmerki og of drir dags essa eru margir hlutir merkilegir fram a greia, eir er
okkulegir eru a heyra, og forvitni mtti mikil vera, ef eir vri fram frir af
kunnandi gri ea og me orfri. En n er hvorstveggja er til vant, hfir a eigi
vi sig og langmli miki. En a hvoru skylda kaflega Gus boor til ess hvern
sem einn eirra mannanna, er kennimanns nafni bera, a egja eigi me llu yfir
tknum tarinnar. Enda eigi er minni skylda a hvoru, a vr ltim vandlega nausyn
ra, er vr eigum til ess a Gui lkai htarhaldi vort. v a hann mun
glggekkinn a vera, me hverjum rktarokka a er frami af hvers vors hendi.




[Stundlegt og eilft]

Fr upphafi heims hefir etta lf svo trtt veri, a a vlir alla, og m engi v tra. Og
eigi aeins lgur a a vinum snum, heldur dregur a til allra synda.

etta lf eggjar glausa menn til ofts og ofdrykkju og hrdmsmenn til saurlfis. Minnir
a jfinn, a hann steli, en reian, a hann vegi, en skrkmann, a hann ljgi. etta lf
veldur skilnai meal hjna og gjrir sundurykki me vinum og rtur me frismum
og stygg me brrum. etta lf tekur rttlti fr dmndum og hagleik fr smium og
hfsemi fr sium. En brir vegur brur ea fair banar syni snum ea sonur fur
ea hverjargi dir, er gjrvar eru, verur a allt gjrt af trausti og fyrirtlu essa lfs.
Og gjrist hatur me mnnum, er eir elska etta lf meir en rtt er.

Til hvers herja vkingar kaupmenn ea illvirkjar brautingja, ea til hvers tefja slingar
gfga menn, nema til ess a eir jna essu lfi og vtta eir ess, a eir muni
lengi njta star essa lfs. En etta lf eggjar glpamenn og bur siu og teygir
menn til da. En san selu[r a ]jna sna og vini til eilfs daua.

Af essu lfi gjrist eilfur daui eirri t, er hinir fyrstu menn jnuu losta snum og
girnd augna sinna, og uru eir aan reknir etta dauahra, er ur vru skaptir til
lfs. En n uru eir aan reknir til helvtis og hfu ekki me sr nema syndir
einar.

N kstum, gir menn, hyggjum a, hva oss hfir, og milum vi auma menn fjrhluti
vora.

Oss ykir n fagurt gull og gersemar, hallir gar og bir gir og eiga r nnur.
Hyggjum a, hversu fagrar r hallir eru, er skna ll sti gulli og gimsteinum. ar
flnar eigi blmi grasa, ar hrrna eigi aldin skga, ar falla hunangsfljtandi lkir ei
grnum vllum. ar ilma ll grs sem i drsta reykelsi. ar skn ljs n skugga og
bjart hei n oku og eilfur dagur n myrkri. ar bannar ekki fgnu n krsir. ar er
aldregi heyrur grtur n stynur n engi leiileg rdd. ar m ekki sj ljtt n svart n
saurugt n hrilegt. ar eru allir hlutir fegur og hreinu ljsi. ar m ekki sj n
heyra, a er hugur hrist. ar hreystir organasngur, s er englar syngva lof Gui.
ar gnja eigi reiarrumur. ar fljga eigi eldingar. ar er eigi beiskleikur n illur daunn.
ar bera viir sr hin drstu smyrsl. ar gjrir eigi fsla saur kvii manns. Svo sem
eyru fagna gum tindum og nasar gum ilm, en augu fagrindum, svo er og ar
fsla hunangsfljtandi og svo hverjum okku munni sem honum lkar best. En af
eirri fslu er eigi saur n synd. En hvatki er nd manns girnist ar, jna allir hlutir
egar girndum hans. v a s, er hr daulegu lfi berst gegn munum snum,
mun hann r ar finna brugnar og hirar af Gui.

Gu skapai menn og leysti , og setti hann hrslu dauans mt munum eirra,
a eir, er fstist a lifa, leitai annars lfs, ess er eigi yrfti ar a hrast dauann,
ar er rttltir hafa eilfan veg, en rangltir eilfa pning.

En er maur reynir, a essir hlutir eru svo sem sagir eru, m hann ess
spyrja, til hvers Gu skapai marga fagra hluti og unasamlega hr heimi, ef v skal
llu hafna, ea til hvers honum var a skapa holdlegar girndir og fsi munlfis
lkmum manna, ef eir vera sekir og eilfra pninga verir, er a munum lifa. "Til
hvers eru mr aufi veitt af Gui," kveur maur, "ef eg skal hafna eim?"

Elski svo aufi yur, a r megi vallt njta eirra. v a au megu eigi koma eftir
yur deyjndum, en au megu fara fyrir yur lifndum, ef r vilji sjlfir. Fgjarn maur
og sngjarn akurkarl, annar selur manni f sitt a leigu, a hann taki hlfu meira mti,
en annar selur jru s sitt, a hann taki ar hundrafalt mti, er hann sri einfalt, og
geldur skuldarmaurinn f me leigum, en jrin geldur akurkarli si me
hundrafldu. Fyr hv er eigi hft a tla a, a Gu muni eigi gjalda r me miklum
vexti au aufi, er Gu gefur r.

"Til hvers gaf Gu mr aufin," kveur , "ef eg skal egar gjalda au?"

Gu seldi r aufin, a megir vita, hversu miki una a eim m vera, ef hefir
st me aufum num og seljir au til tryggrar hirslu. Ef vill a eigi, mun oft
og ofdrykkja ea lostasemi taka fr r aufi n, ea ella mun til koma brur daui
og grpa au fr r, svo a megir au aldregi hafa san n sj.

Ef , maur, frir ar, er illvirkja vri von gtu inni, og fyndir vin inn, ann er r
hefi f gefi, og bi hann ig selja sr til hirslu f a, er hann gaf r, "v a
illvirkjarnir vilja rna ig ea bana r," fyr hv myndir eigi falla til fta honum og bija
hann, a hann tki vi fnu, ar er vissir vst, a hann mundi r selja f meira en
hann tki vi, og mttir forast fjndur na?

Af v er oss nausynlegt a selja Kristi aufi r. Ef vr elskum aufi r ea krsir,
seljum vr eim au til varveislu, er au hirir oss til handa brugin, ar er
vr megum njta eirra ei og ei. Ef vr viljum neyta aufa vorra essu lfi, megum
vr eigi n jnustu eirra rum heimi.

Fyr v ltum vr aura vora jna hr aumum mnnum og urfndum og eim, er
myrkvastofum eru ea heinum lndum, a vr megim lengi njta jnustu eirra
dr sona Gus. ll mun fyrferst eigi, ef hn er hirt til orins lfs, v a maur m
eigi miki gull varveita, nema hann feli a jru. En hann m v rugglegar hira gull
sitt sem hann felur vandlegar.


Neyti maur eigi krsa n fagnaa essu stundlegu lfi, a eigi tni hann eim v lfi,
er aldregi lur. Lf etta er hundra vetra hi lengsta, en er lur inn efsta dag, snist
a svo sem eigi hafi veri lengra en einnar ntur gisting. En anna lf er ei og ei, og
eldist a aldregi n endist. En s maur er ttleri og andvani alls gs, er eigi elskar
etta i fagra lf, er aldregi ferst. ar eru eilfir fagnair og aufi og krsir og dr s, er
svo hefst upp, a aldregi endist.

En s er eigi vill elska etta i bjarta lf, m s eigi til ess komast, heldur verur
hann tekinn af eilfum daua og haldinn eilfum loga. ar eru hrilegir fjndur. eirra
augu skjta af sr eldlegum rum, eirra rdd er svo sem grenjun hinna rgu dra,
eirra viurlit gera hrslu og srleik og daua. Og vri svo vel, a dauinn mtti
bjarga vi essum meinum. Heldur er hitt yngra, a ar er til ess lifa, a vallt s eir
kvlum, er ar eru. Og til ess endurnjast liir eirra, a eir s vallt slitnir af
hggormum, fyr v a eir vildu ekki geyma Gus boora.

Hrumst vr eigi lkams yngdir n sttir n fjrskaa, og ltum fjrhluti vora fara fyrir
oss til almttugs Gus me sigri, a vr megim forast eilfar kvalar og komast
til himneskra fagnaa. Snum vr trum vorum fgnu, og grtum n syndir vorar, og
hfum hug vorn anga, er Gu er. Fgnum vr eim, er sigur vgu fjndum og n eru
tignir gjrvir, allir helgir himnakonungs hir.

N er s dagur haldinn, er djfull var yfir stiginn, er hann hugist sigur hafa, og
bundinn, er hann hugist binda, og var hann veginn, er hann vildi vega, v er
hann var braut rekinn r hofi snu og inni.

En n vekjum vr hugi vora til Gus star, a vr megim styrklega stga yfir ann, er oss
vill glata. Vekjumst vr n af rktarsvefni, og hefjum upp hugskotsaugu r, a vr sjim
tlgrafar r, er vinurinn grefur til ess a vla oss og megim vr forast me Gus
fulltingi. En diabolus sjlfur og hans rir falli tlgrf sna, svo a vr megim etta mla
me spmanninum: "Grfu eir grf fyr augliti mnu og fllu sjlfir."



[Trarjtningin]

Ltilltlega jtning skulum vr hafa vor meal og svo mla lsingu tru vorrar:

Eg tri Gu, fur almttkan, skapera himins og jarar og allrar skepnu skapera.

Eg tri hans einkason, Drottin vorn Jesm Krist, er getinn er af anda helgum og borinn
fr Maru meyju hinga enna heim bi Gu og maur.

Eg tri v, a hann x hr upp essum heimi sem ella hver maur fyr utan syndir. Eg
tri v, a hann fastai fjra tugi daga og ntta samfast og sat fjndanum freistni. Eg
tri v, a hann gjri alls kyns jarteinir sem guspjllum er sagt. Eg tri v, a hann
var seldur og hndlaur san a vilja snum, bundinn og barur, hrktur og a hi
hafur. Eg tri v, a hann var pndur undir pontskum Pilato jarli. Eg tri v, a hann var
kross festur eim degi, er vr kllum fstudaginn langa a mijum degi og d
krossinum lkams daua eykt dags. Eg tri, a hann var lagur spjti andaur
krossinum undir hndina hgri. Eg tri v, a ar kom r bi bl og vatn.

Eg tri v, a lkami hans var grafinn, en nd hans me gudmskrafti st niur til
helvtis og braut helvtis byrgi og batt fjandann.

Eg tri v, a hann leysti oss me v bli fr veldi fjandans.

Eg tri v, a hann leysti r helvti alla menn, er honum ttu ess vera verir.

Eg tri v, a hann reis upp af daua rija degi eftir psl sna me v
mannflki llu, er hann leysti r helvti.

Eg tri v, a hann sndist Maru mur sinni og postulum snum, t og drakk me
eim.

Eg tri v, a hann var hr, san er hann reis upp af daua, uns hann st til himna upp
a augsjndum postulum snum eim degi, er vr kllum uppstigningardag.

Eg tri v, a hann er himna dr, strandi skepnu sinni me Gui, almttkum feur.

Eg tri v, a hann mun aan koma inum efsta degi a dma of allt mannkyn, a
er dms er vert.

Eg tri anda helgan, a hann er jafnt Gu sem fair og sonur.

Eg tri v, a s er einn Gu, fair og sonur og inn helgi andi.

Eg tri v, a s er heilg kristni og almennileg tra, er postular Gus buu.

Eg tri v, a heilagra manna samneyti er hjarta hreint og heilagt.

Eg tri v, a mr munu syndir fyrgefast, ef eg vil af lta og yfirbta og vi sj vi
gjrvum syndum.

Eg tri v, a a er hold og bl Drottins mns, er vr kllum corpus Domini. Vil eg v
bergja of sinn ea oftar tveimur misserum a kennimannari mr til hjlpar og
syndabtar.

Eg tri v, a eg skal upp rsa dmsdegi og taka umbun verka minna, hvort er veri
hafa g ea ill.

Eg tri v, a illir menn munu hafa og reknir vera helvtis pningar me djfli og rum
hans. v tri eg og, a gir menn eigu vistar von me Gui almttkum himinrkis
dr, svo a aldregi kemur fyr enda.

Me eirri tru jti eg Gui almttkum, en eg nti fjnda og hans verkum.



Syndajtning

Eg segi a Gui, Drottni mnum, og inni helgu Maru, mur hans, og llum Gus
helgum og yur, systkinum mnum, a eg hefi syndir gjrvar, aumur og vesall, allar r,
er maur m misgera me mennskri nd og mennskum lkama orum og verkum og
huga rngum, fund og ofmetnai, heift og reii, bri og langrki. Hefi eg syndir
gjrt mori og manndrpi, verkum kristnum mnnum. Eg hefi syndir gjrt
hrdmsatfer og llu saurlfi rngu, svo sem vondur maur m sr spilla. Vilda eg a
margt gera, er eg mtta eigi. Eg hefi syndir gjrt stuld og rni, kaupafari rngu og
allri jafngirni og alls konar rakklti og mennsku, gildingi bi fyr Gui og
mnnum.

Eg hefi syndir gjrt dmum rngum, ljgvitnum, eium rngum og alls kyns oralagi
ntu. Bi hefi eg illur veri vi menn og fnu. Eg hefi syndir gjrt hni og hltri,
glei og glei. Eg hefi syndir gjrt blvun og gaurifi, grimmleik og illgirni.

Eg hefi syndir gjrt bakmlgi og bermlgi, rgsemi, hsemi og skelkni. Eg hefi
syndir gjrt illmlgi og tunguski, jafngirni fjr og ofmetnaar, sngirni rangri,
flr og alls kyns vlum vi , er mr tru, og ara.

Eg hefi syndir gjrt hindurvitni og forneskju, trnai rngum.

Eg hefi syndir gjrt rkt a halda helgar tir ea fstutir, sslu andmarka minna.

Eg hefi syndir gjrt ofti og ofdrykkju, ofsvefngi fr gum hlutum og vkum til
andmarka, inndlgirni og leti allra gra verka.

Eg hefi syndir gjrt bi sofandi og vakandi, vitandi og vitandi, a vilja mnum og vilja.
Eg hefi syndir gjrt v, a eg hefi annarra manna milli a saman frt, er eg skylda
skirra. Hefi eg latlega til skrifta gengi og rkilega til sagt, illa haldi, a er mr var
boi. Illa hefi eg varveitt Gus boor ll, laklega hefi eg tir stt og illa hltt, haft
hgma fyr bnaor helgum stum.

Eg hefi syndir gjrt gulstun og atfyndli bi vi lra menn og lra, ofltilli
rkt og st vi fur og mur og alla frndur mna.

Eg hefi syndir gjrt mikilli ofdirf a taka hold og bl Drottins mns skriftalaus og
glaus. Hefi allar lundir misfari me eim helgum dmi.

Eg veit mig svo vesalan mann, a eg hefi mr fyr gjrt llum vitum lkams, sjn og
heyrn, ilming og berging og allri hneigingu lkams mns.

N tel eg mig sem em allra synda sekjan og saurgan eirra, er vondur maur m sr
spilla . N vil eg allra eirra irast, af lta og yfir bta vi Gu og vi alla menn, er eg
hefi misgjrt vi. Vil eg llum fyrgefa, eim er misgjrt hafa vi mig, mismlt ea
mishuga, til ess a Gu fyrgefi mr mnar syndir.

Eg bi Gu, Drottin minn, miskunnar, en Maru, mur hans, rnaarors og alla Gus
helga, a fyrr geta eg btt syndir mnar en eg fara r heimi essum.



Credo

[Trarjtningin]

Petrus ait:

Credo in deum. (Eg tri Gu.)

S trir efalaust Gu, er alla hjlp og rna ykist Gui eiga sem er. En s mun hver
ekki girnast fyrboi og einskis varna ess, er veita skal.

Patrem omnipotentem. (Fur almttkan.)

v er hann ei fair, a hann hefir ei son ttan, en v almttugur, a hann m allt a
gera, er hann vill.

Creatorem celi et terre. (Skapara himins og jarar.)

nafni himins skal skilja andlega hluti alla og snilega, en jrin jarteinir alla lkamlega
hluti og snilega, a eru allar skepnur.

Andreas dixit:

Et in Iesum Christum. (Og Jess Krist.)

Jess er hjlpari ra tungu, v a hann helpur llum snum mnnum. En Kristus er
smurur a a, v a hann er fullur ins helga anda, er andleg smurning er kallaur.

Jacobus dicit:

Filium eius unicum dominum nostrum, qui conceptus est de spiritu sancto.
Natus ex Maria uirgine. (Son hans eingetinn, Drottin vorn, ann er getinn er af anda
helgum, borinn fr Maru meyju.)

tt vr sim allir skmegir fur af hans miskunn, er Jess einn einkasonur
hans, er getinn er af anda helgum og borinn fr Maru meyju sem engi maur annar.

Iohannes ait:

Passus sub Pontio Pilato. Crucifixus mortuus. (Pndur undir pontverskum Pilato,
krossfestur.)

Pndur er hann, til ess a vr sim pndir, veldi Pilatus og kross festur til ess a
gefa oss dmi, hve hendur rar skulu negldar vera ea bundnar fr syndum og ftur
allra eirra manna er kristnir erum fjrum skautum heimsins sem krossinn er
ferskeyttur. ar um mlti Dav konungur etta ml n: "Syngvi allir lof Gui, eir er
leystir eru austri og vestri, norri og suri." Dauur var hann lkams daua til a
gefa oss andar lf, er ur vorum dauir syndum.

Et sepultus. (Og grafinn.)

erum vr dauir grf lagir og rsum kykvir upp, er vr erum syndgir ur og fjandans
rlar, komum san hreinir r skrnarbrunninum og Gus brn til lfs borin.

Descendit ad inferna. (Niur st hann til niurstaa.)

Niur st nd hans til helvta a leysa alla sna menn aan.

Philippus dixit:

Tertia die resurrexit a mortuis. ( rija degi reis hann upp fr dauum mnnum.)

v reis hann upp inum rija degi heldur en fyrr ea sar, a hann leysti oss fr
remur hlutum, eim er til hverrar syndar eru hafir ur algjrvir veri, fr fjnda
minningu og mannsfst og rnum vilja.

Thomas ait:

Ascendit ad celos. (Upp st hann til himna.)

Matheus dicit:

Sedet ad dexteram dei patris omnipotentis. (Situr hann til hgri handar Gus fur
almttugs.)

Upp st hann, til ess a vr of stgim upp, og situr til hgri handar Gus fur
almttugs.

Inde venturus est iudicare vivos et mortuos. (aan mun hann koma a dma kykva og
daua.)

Fair er lkamlegur og hefir nga lkamshnd, en sonur situr svo hgri hnd fur, a
hann er slkur sem fair. En v er hann sitja sagur heldur en standa, a hann er ar til
hvldar kominn, og af v ru, a sitjandi maur skal dma. En hann mun aan koma
a dma lifendur gum verkum og daua syndum.

Iacobus dixit:

Credo et in spiritum sanctum. (Eg tri enn og anda inn helga.)

Sanctam ecclesiam catholicam, sanctorum communionem, remissionem peccatorum.

Eg tri enn og anda inn helga, sem fur og son, v a r rjr skilningar eru
aljafnar og eitt.

Sanctam ecclesiam catolicam. (Helga kristni almennilega.)

Helga tri eg vera eina kristni, er almennileg er, en eigi helga, er villumenn
kenndu.

Maias dixit:

Sanctorum communionem. (Heilagra sameigin.)

Heilagra sameign tru og starverkum.

Judeas taddeus:

Remissionem peccatorum. (Aflausn synda.)

Aflausn synda er sj hlutum, skrn og synda irun, lmusugerum og heiftrki,
kenningu vi brur ra, a eir varni vi illu, en gjri gott, huslun og bana
fyr Gus sakar.

Carnis resurrectionem. (Holds upprisu.)

Tri eg, a hver maur skal upp rsa dmsdegi me snum lkama, bjrtum ea
svrtum.

Et vitam eternam. Amen. (Og lf eilegt. Vst.)

a lf er eilegt, er ei hefur veri og er og vera mun himinrkis lf ea s, er etta mlti:
"Eg em gata og i sanna og lf."



allra heilagra messudag sermon

au eru upphf a mli mnu, a v er sj ht var sett, a pfi s, er Bonifacius heitir,
inn helgasti maur - hann var inn fjri fr Gregorio pfa - ba ess Fkam keisara, a
hann skyldi gefa kristnum mnnum til forrs hof a, er lengi hafi stai Rmaborg,
er eigna var llum djflum. a hof lt gera Domicianus keisari, s er inn fjri var
verstur vi kristna menn, eirra er keisera nfn hfu haft. Hann lt taka Jan postula fr
stli snum r Efeso og fra tleg fr rum mnnum llum ey , er heitir Pamos,
til ess a svelta hann ar til bana. En Gu veitti huggun postula snum, a hann
leiddi hann upp himna og lt hann ar sj sinn almtt og ll tindi, au er gjrust
heiminum.

En eim misserum inum smum sem Domicianus lt ferja Jan postula tlegina,
var hann drepinn af Rmverjum svo, a eir steyptu gulli leikanda, nteknu r afli, munn
honum og deyddu hann svo; kvust tla, a skyldi hann ri hafa gulli.

En fyr v a Gui var st mikil postula snum, lt hann niur brjta allt og nta, er
Domicianus hafi boi. Geru menn eftir Jhanni og ltu hann fara heim me
vegsemd mikilli til borgar sinnar Efeso. En Fka keiseri gaf Bonifacio pfa og kristnum
mnnum hof a svo sem pfinn skti. En san fr pfinn til me fjlda lrra manna
og svo lrra upphafi mnaar essa, er n er kominn, er heitir nvember,
a vgja hs a. Hann helgar hs a almttkum Gui fyrst a upphafi og sankta Maru
mur hans og englum Gus, hfuferum og spmnnum, postulum og pndum
mnnum, sttdauum og meyjum og llum helgum mnnum Gus, a ar, er ur var
maklegur vegur veittur llum djflum, vri veittur maklegur og skyldur vegur n san
llum helgum. Var svo sett, a allt kristi flk of allan heim skyldi halda ht essa
sem jladag inn fyrsta, llum saman helgum mnnum Gus til drar, en oss til hjlpar,
fyr v a margir eru eir helgir menn, er ekki vera messudagar eirra haldnir tlf
mnuum og margir eir me ekki minni dr ea tign me Gui heldur en hinir, er
haldnir eru messudagar og gjrvar tir. tti fyr v nausyn, a vri nokkur s htin,
er haldin vri llum saman Gus helgum mnnum, til ess a ngvir vri hlutlausir
helgir menn af eirri dr, er vr mttim veita, a mttim vr last allra eirra
rnaaror vi almttkan Gu. Enda fyr v, a mrgu lagi vera eigi haldnar svo helgar
tir sem verugt vri, bi af rktum og nausynjum sumu lagi, var sj ht til
ess sett, a n skyldi a btast haldi essa dags.

N helgar ht essa fyrst a upphafi, s er allt helgar, a er heilagt verur, Drottinn
vor Jess Kristur. Fr hans speki segir spmaurinn: "Alla hluti settir me mlingu
og hrslu og tlu." Svo skal sjlfum Gui halda dag enna til drar og unna honum
um allt anna fram, vira hans vilja meira en sinn, ar er mti stenst, gera alla
ggerninga fyr Gus sakar og til syndalausnar sr og svo til hjlpar. En eir, er Gu
elska, munu elskair vera af Gui og munu koma til samfelldrar htar me honum, svo
sem hann mlti sjlfur: "Ego diligentes me diligo et qvi mane vigilaverint ad me invenient
me: Eg elska , er mig elska," kveur Drottinn, "og eir, er vku halda til mr a jna,
munu finna mig. Og ar sem eg em sjlfur," segir Gu, "ar mun s vera hj
mr, er mr jnar."

N er slkt feginsamlegt, gir menn, eim er Gui jna me st og gum verkum.

En ar nst enna dag me Gui Mara, mir hans, s er allt me honum, domina
celi og jarar. Vr skulum henni halda ht essa nst almttkum Gui ann veg a
bera Gu sjlfan me henni, og m vera a nkkurum yki kynlegt, a er svo er a
kvei og spyrji hug sr, hvern veg ess megi vera, a vr berim Krist sem Mara bar.

Eigi megum vr Krist kvii bera sem Mara bar nu mnuur. Henni einni var s vegur
veittur a vera mir skaperans sjlfs, bi lkamlega og andlega. N megum vr bera
Gu andlega me henni, en eigi lkamlega. Andlega svo a bera boor hans brjsti og
lta vera framkvmd atferinni. berum vr sjlfan Gu, ef vr berum gskuna
brjstinu, st og elsku vi Gu og vi menn, unna Gui meira en llu ru, en hverjum
kristnum manni sem sjlfum sr. Eru au starboor tv st allra boora og fyr v,
a ar felast ll Gus boor nnur .

En san hverfur hald htar essar anga til, er englar Gus eru, eir er Gu hefir
skapa til jnustu vi sig himnum bi og til fulltings vi mennina jrunni. Sumir
eru til ess settir a varveita kost mannanna, a eir fari eigi a fflskpum n gangi
glapstgu ea gleymi rttlti, en sumir til ess settir a hefta fjndur, a eir of geri eigi
svo miki illt sem eir vilja og eir myndu gera, ef eir ni, banna eim a bana
mnnum ea brjta hendur og ftur ea taka vit fr mnnum og sl rum , a eir
gleymi Gui og gsku allri, ea drepa f manna ea sl menn sttum, svo sem eir fru
vi Job. eir lmdu hann me lkr, en felldu hs sonu hans og deyddu ,
en drpu fnu hans allan.

En hitt skulu r vita, gir menn, a ar aeins gera eir slkt ea svo anna
vglkt, er eir hafa leyfi til teki ur af Gui sem ar segir bkinni Jobs, a ar er
manna var margt komi til fundar vi Gu a jna honum og iggja af honum hjlp og
heilsu, kom ar og fjndi farandi. En Drottinn varp orum hann og spuri, hvaan
hann vri kominn. Hann sagi, kvast hafa fari umhverfis heiminn. "Finna myndir
Job vin minn," sagi Drottinn, "ann mann, er n fst trautt slkir heimi a gsku sem
hann er." "a er eigi kynlegt," kva Satan, "a Job s vel vi ig, ar er hann hefir allt
gott af r, a er hann vill, bi metor mikil og mor fjr, heilsu ga og hyggjandi.
N tti mr vita mega, ef tkir etta ln fr honum, allt er n hefir l
honum, hve fast hann hldi vinttunni vi ig."

"Lofa eg r n," kva Drottinn vor, "a takir fr honum a ln allt, er n hefir hann,
anna nema lfi, svo og vit, a skal hann hafa hvorttveggja, svo a skalt v ekki
granda. En tak fr honum anna allt, ef vill fyrst of stundar sakar, og reynum til, hve
fast hann haldi vinttunni vi mig."

En egar er fjndi hafi leyfi teki af Gui, fr hann og laust Job lkr leiilegri, svo
a allt r hvirfli og niur tr var svo sem ein skn vri of allan lkamann og vogfll mikil
me. San laust hann sonu hans og deyddi , en lengur fnuinn allan, ann er hann
tti, deyddi.

N skal hitt heyra, hve Job veri vi freistnina svo mikla sem var: "Nkkviur kom eg
heiminn fr murkvii, enda mun eg nkkviur fara r heiminum. Dominus gaf mr
eigu, er eg tta, enda var a hans ri braut teki fr mr. N er svo gjrt sem Gui
lkai. N alls vr tkum ga hluti af Gui, hv skylim vr n og eigi taka
feginsamlega vi freistninni, eirri er Gu hefir til handa sent. Og me v ef Gu sr oss
vel vi vera, mun hann enn lei rtta." Enda reyndist a svo, a er Job var
mddur nekkverja stund freistni essi allri saman, og a var reynt, hversu vel hann
bar og olinmlega, tk Gu af honum vanheilsuna, og var hann maur heill, svo
sem er hann var best heill. Lt Gu aukast og helmingi eigu hans alla, svo a
tti hann allt hlfu fleira en fyrr, er flest var. Sonu tti hann og san sj. Hann lifi og
lengi san og var elstur eirra manna, er vri, tuttugu vetur og hundra tlfrtt lifi
hann san.

N skaut eg af v dmisgu essi etta ml, a a er styrking mikil eim mnnum,
er fyr vanheilsu vera ea mannamissi ea fjrskaa. N er slkt hreinsunareldur hr
innan heims og brennir a syndir af mnnum eim, er svo vera vi sem Job.

Hitt fylgir og ar er Drottinn vor reynir sna menn ann veg, mun hann hugga
brtt, ef eir bera vel, svo sem hann geri vi Job.

Sumir Gus englar eru til ess sendir a gefa mnnum sigur sknum eim, er ar hafa
traust sitt, er hann er, en sumir til ess a veita mnnum lkning, eim er Gu heita
ea helga menn hans.

N tt allir s gfgir Gus englar og me miklum mtti, eru sumir enn gfgari en
sumir og enn me meira mtti, og fundar engi eirra annan a heldur. Frir hver
svo fram sna sslu, sem Gu hefir fyrir hann lagi.

Hldum vr og englunum vel enna dag, og vr glkjum a og eftir eim, a hver fylgi
vel eirri in, sem Gu hefir hann til settan, og engi fundi annan, tt sumir hafi meira
ln af Gui en sumir.

San eignast dag enna eir hfingjar heims essa, er hfufeur eru kallair.

ar er fyrst v tali Adam, frndi vor, s maur, er Gu skapti fyrstan heim enna og
allir eru fr komnir. En ar nst Abel, sonur hans, inn helgasti maur. Hann er til dma
tekinn vallt san hverri messu og ess bei, a svo skuli Gu gera
gilegar rar bnir og ggerninga sem hann geri frnir Abels.

Enn var sar nkkvi heimsbygginni Enok. Hann var inn sjundi maur fr Adam og
svo heilagur maur, a Gu tk hann kykvan r essum heimi, og lifir hann enn og skal
hinga aftur heim enna, og eir Helias bir spmaur, litlu fyr dmsdag, a kenna
rtta tru og atfer eim mnnum, er Antikrists villu vefjast. Eru eir af v bir kykvir
me lkmum han teknir, Enok og Helias, annar fyrir Nafl, en annar miklu eftir, a
Gu hefir til ess tla, a eir skulu hinga koma r rum heimi og kunna
segja, a s er rtt tra, er n hafa kristnir menn, og sannur og eilfur er fgnuur gra
manna me Gui, enda svo og ru lagi eru sannar og eilfar kvalar vondra manna me
djfli.

tru vill Antikristur niur brjta og nta, og segir hann a rtt, er rangt er, en a
rangt, er rtt er. Snr hann svo um inu rtta llu, a hann segist sjlfur Gu vera, s er
inn versti fjndi er, og segir a himinrkis gtu, er helvtis gata er, a lifa allt a
munum, fasta ltt og gera margt a, er n er kristnum mnnum banna.

N fyr v a eir ganga mest mt honum, Enok og Helias, og leia marga aftur
Gui til handa me rttri tru, er Antikristur hefir ur villta, ltur Antikristur taka
ba og pna, og lta eir ar lf sitt, fyr v a deyja vera allir r heiminum essum. Er
og skammt a ba, a Gu lstur Antikrist me eldingu, og verur hann brdauur.
Sj menn til ess, a hann muni upp rsa inum rija degi eftir dauann, svo sem hann
hafi sagt. En a frestast og verur ekki r upprisunni hans, fyr v a hann laugst
llum gudmskrafti , og mtti hann eina stund lifa sjlfur ea slkar sjnhverfingar
gera sem hann gjrir, er Gu bannar honum eigi. Forvitnast menn um a san, hv
hann rsi eigi upp og fara a sj lki og lta brtt, a a vellur mkum allt og
daunan af. Og finna menn , a a var villa ein allt a, er hann hefir kennt, en hin er
rtt tra og snn, er eir Enok og Helias kenndu og gir menn hfu ur
heimsbygginni. Snst san ll heimsbygg til rttrar trar, a er lifir eftir. Veit
engi nema Gu einn, hve langt eftir er heimsstunnar, en a vitu margir, a
skammt mun eftir.

N skiptir a eigi allmiklu menn, er n eru heiminum, hve langt a skei er, er ar
er milli drps Antikrists og dmadags. Hitt skiptir hvern miklu meira, a vri vel vi
binn, er hann kemur. En svo er sem hverjum komi dmadagur, egar er hann andast,
fyr v a veit hver egar sinn hluta, hvort hann skal helvtis kvalar hafa, r er aldregi
skal rjta, ea skal hann hafa hreinsunareld nekkverja stund og au meinlti, er af
honum brenni inar smrri syndir, r er hann hefir bttar, ur hann andist. Af v
nefni eg heldur inar smrri, til ess a hreinsunareldurinn megi af brenna, en inar strri,
a r einar m hreinsunareldurinn af taka, er hinar smrri syndir eru kallaar, en hinar
ngar, er hfusyndir eru.

Er v miki undir, gir menn, a hfusyndirnar vri til skriftar bornar, ur maur
skildist vi lfi, a engi m hjlpina f ellegar, nema sagt hafi til inna strri syndanna,
lengur er hreinsunareldurinn m engar r hreinsa, er strri eru. Hafa engir menn svo
helgir veri heiminum, a eigi hafi nekkva misgjrt, tt sumir hafi bi ftt og smtt,
nema Drottinn vor sjlfur. Hann einn er svo, er ekki misgeri, hvorki orum n verkum
ea hugrenningum og v mttuglegar, a hann einn hefir veldi til og almtt a slkkva
syndirnar og fyrgefa r.

Mara, mir Drottins vors, var og svo sem eir menn, er helgastir hafa veri essum
heim, ur Gu Dominus kom me henni, og hn var hafandi a Gus syni. En san
var hn helgari en hver maur annarra og Gui nst a gfugleik llum og
gsku.

En a ra of menn, er vru snemma heiminum, miklu fyrir hingabur Drottins
vors, sem vr gtum fyr stundu ur, ar er Enok var, og hafi r heyrt n, hve kr hann
var Gui, er eigi anna enn merkilegra stru en geta Na vi nakkva, ess ldurmanns,
er Gu sjlfur mlti a vi, a hann skyldi rk gera og hjlpa svo vi v llu, er Gu
vildi lifa lta, bi af mannkyni og kykvenda og fugla, mean hann deyddi vini sna
djpi vatnanna, eirra er lt hann ganga yfir allan heiminn. Svo sem Gu lt vatni
ganga yfir allan heiminn og deyddi svo allt mannflk, a er heiminum var, nema a
eitt er rkinni var me Na, eir tta menn, Ni og kona hans, synir hans rr, Sem,
Kam og Jafet, og konur eirra. Og hefir aan kvslast og grst san allt mannkyn.
Svo mun og Gu lta eldinn ganga yfir allan heiminn a nestlokunum og deya svo allt
mannkyn, a er er heiminum, og lfga enn allt san, ur til dms ins efsta komi.

Eru essi in fyrri heimsslit kllu, er vtnin gengu yfir alla verldina, en hin in sustu, er
Gu ltur eldinn ganga of allan heiminn milli himins og jarar. Vri nausyn mikil, gir
menn, a haga svo hr atferinni, a eigi yri maur eim eldi staddur. En gir menn
allir, eir er n fara r heim, ur Antikristur kemur a villa flki, enda hafi eigi
hfusyndir hndum stai bttar og sagar, ur eir skilist vi heiminn. Kenndi
inn helgi Abraham og eir langfeur, sak og Jakob, mnnum g dmi atfer sinni.
Skyldum vr vera jafntrfastir sem eir og svo hlnir Gus boorum sem Abraham, a
er Gu reyndi til, hve hlinn Abraham myndi honum vera og mlti, a hann skyldi
taka sak son sinn, ann er hann unni sem sjlfum sr, og hggva og fra hann svo
Gui frn. En r megu tla, hvort nakkva mundi honum jafnmiki ykja
sem a, og vildi hann a vira meira, er Gu mlti en sinn vilja, tk sveininn og br
sveri og vildi hggva hann, sem Gu hafi mlt. En Gu sendi til engil sinn a stva
hggi og mlti vi Abraham: "N s eg, a vill v hla, er bau eg r, og essu
mti skal koma, a nu kyni skulu allar jir blessast, og itt kyn skal betur a
rifum vera en ekki kyn hafi fyrr ori, og hinir gfgustu konungar munu fr r koma.
N svo sem vildir eigi yrma einkasyni num, heldur vildir hggva hann fyr Gus
sakar, egar er hann mlti a, svo mun Gu og gera a mti vi ig, a hann mun eigi
vgja einkasyni snum, og mun hann senda hann af himni hinga heim til lausnar llu
mannkyni, v er fr r kemur.

Skulum vr svo halda eim inum helgum ferum, er n rum vr um, essa ht a
vera svo trfastir sem eir vru og rttdmir og hlnir, svo sem r heyru n, hver
laun a mti komu af Gui hlninni. Skyldim vr ann veg mta oss mest, sem Gu
kenndi postulum snum, og kva eigi mega komast ellegar himinrki, nema eir vri
annig mtair. er postularnir spuru Drottin vorn, hver eirra myndi mestur vera
himinrki, - hann sagi, a s myndi mestur vera ar, er minnst brist hr og vri
ltilltastur og hlnastur Gus boorum og lt a fylgja: "Veri r vitrir sem
hggormar, en einfaldir sem dfur." ar arf hvort a styja anna, hyggjandin
einfaldleikinn, en einfeldin hyggjandina. Skal gefa einfaldleikinum nafn anna ljsara,
veitka eg, nema eigi viti menn ellegar svo glggt, hva a er, og kalla a gsku sjlfa.
Er s einfaldur, er eigi er tvefaldur skapinu. N s hver, er einfaldur er, s mun flyndur
vera
hreinlfi, trfesti og trfelling, stafesti hugskots og stjrn atferar, gefesti og
gsemi, og er a mikil gska allt saman. En tvefaldleikinum fylgir margt illt, slg og
saurlfi, lygi og lausung og lestir margir, gildingur og geleysi, grand er a andar.

Kann a vera stundum, a einfaldleikinum og eirri gsku, er ar fylgir, grandar
nenning og auvirskapur. Mlti af v Drottinn vor a vi postulana, a eir skyldi vera
hyggnir ea hvassir sem hggormar, a hyggjandin og hvassleikurinn skal hvessa
einfaldleikinn til nenningarinnar, en einfaldleikurinn og gskan skal stilla hyggjandinni,
a hn snist eigi til slgar ea til svika. Af v sem dfur, a dfan er slg og hrein,
svo a ekki er gall henni, vill hn ngu granda n skeja. Vill Gu og svo lta vera sna
menn.

En af v sem hggormar, a a er eli hggormsins, er vetur kemur, a hann
skrur milli trja, ar er rngt er, og strkur r sr eitri allt og verur spnnr
eftir.

Skulum vr og a glkja eftir honum a rngva lkamanum til ess, a eitri fari r
hugnum, rngva me meinltum, fstum og vkum, a vaka of tir vel, erfilfi a
vinna trlega, eir er verkmenn eru, ea tt eigi heiti verkmenn, og er hverjum
hjlpvnlegt a erfia sr nkkvi, ef hann er heill, svo sem hver er helst til fr, sumir
bnahaldi og knbejarfllum, smum, eir er hagir eru, fylgja frum mnnum yfir
vtn, ea slkt er Gu sktur hverjum hug a gera til hjlpar sr og strkva svo eitri r
hugnum, reii og ranglti, blvun og bakmli, fund og ofmetnu. Eitur er slkt kalla.
Og vera svo spnnr og ungur anna sinn, tt hann s ur gamall, svo sem Drottinn
vor mlti sjlfur vi lrisveina sna enn ru guspjalli og heimti til sn svein ltinn og
mlti vi : "Gjrist r slkir sem sveinn sj er, ef r vilji last himinrki, en
ellegar megi r eigi."

Eigi mlti hann a vi , a eir skyldi svo litlir vexti sem sveinninn var, ar er eir
vru flestir ur miklir vexti, heldur hitt, a eir skyldi skapi hafa svo gallalaust sem
barni hafi og jafnvllaust. Er bi postulum Gus og spmnnum sj ht haldin,
ef vr erum lmusugir og veitum voluum sem postular Drottins vors geru, en lifum
forsjlega og spaklega, sem spmenn kenna. Og svo sem eir su fyrir orna hluti,
er sar komu fram, svo skulum vr og tla fyrir orna hluti, er enn eru eigi fram
komnir og munu fram koma. a er andlt vort og annars heims vistir gra manna
og vondra. N tt a s eim mnnum enn eigi fram komi, er n lifa, sjum vr,
a er mrgum fram komi. Og megum vr af v vita, a slkt eigum vr fyr hendi.

N fyr v, a ess er einigri stundu rvnt, a dauinn komi a hendi, skyldim vr
vallt vera vi bnir, a eigi komi hann, er sst varir, ef hans er gleymt. En s er hlutur
vnstur til a stva annmarkana, ef andltinu verur eigi gleymt. Er forsjlega og
splega lifa og bi stt postula traust og spmanna htarhaldinu.

Konungar helgir hafa og eignast dag enna me Gui, eir er herja gtu himinrki og
unni af Gus miskunn bi me lkamlegum vopnum og andlegum. Svo me
lkamlegum, a eir brust til friar og rttinda og rku fyrir Gus andskota og sna, a
gir menn mtti frii vera, eir er Gui vildu jna. Brust til laga og landssiar, a
Gus lg gengi rkra heldur en venja vondra manna ea sileysi svikajar, svo sem
Dav geri konungur ea Konstantnus san, er hann tk tru og skrn af Silvestro pfa,
svald rex ea Edmundur ea lafur, er til siar og friar barist Norvegi og landslaga
rttra, og margir arir helgir konungar. En annig me andlegum vopnum unnu
eir himinrki, sem oss er boi, ef vr skulum komast mega til hsta slkra, sem eir
hafa n last me Gui, a eir brust hvern dag mti lstum og ltum og rku svo
fyrir snilega fjndur me andlegum vopnum, a er sium gum og stjrn, a eir
stru bi sr og snu flki til lagahalds og Gus boora varveislu sem eir rku
snilega andskota af hndum me snilegum vopnum.

Er eim ht haldin, er vr glkjum a eftir eim a berjast mt lstunum og reka
svo fyrir fjndur , er fra vilja oss fr fsturjru vorri, a lta eigi eftir spaningum
eirra og standa mt styrklega og stga svo yfir andskota andar vorrar. Munu styja
oss prilega pslarvottar Drottins vors, eir er enn hafa eignast dr af Drottni rum og
samfellda ht, ar er hvern dag er haldin allra heilagra messa himinrkis fagnai.

eir hfu st Gui og boorum hans, a eir lgu lfi og ltu heldur kvelja sig
srlega en eir vildi af Gus boorum ganga. N eir er anga vilja til htarhaldsins
komast me eim, vera og meinlta sr nakkva. Er miklu a auveldra a lta
mein sr a gera eigi lofa en hitt s a bta yfir syndina, er gjr er, enda er a
Gui enn gilegra meinlti a pna heldur hugskoti bi og lkamann v a lta
mein sr a gera eigi glpinn, tt maur veri fs til. Og er s einn til a bta yfir
sem brast nkkurum meinltum og skriftagangi, ef misgjrt verur.

Gilt mun ykja meinlti a halda olinmi a mti, ar er manni er allmikill smi
boinn hvgi sem a er, og veri maur allfs a hefna og megi hann, ef hann vill. Er
svo og margt anna a, er maur verur fs til a gera, a er syndafang er , a
meinlti mun vera a standa mt og gera eigi, og tekur hann fyr a
launin af Gui, ef hann ltur mein sr. Kallar Gu pnda menn sna, er sr meinlta
til ess a misgera eigi, tt fsi til.

Eru margir eir menn, er eigi ykir a betra a gera, er verra er, heldur eru eir hins
fsari miklu a gera a, er eir vitu, a gott er, og lkar Gui vi allra best. Og ef
hann kallar pslarvotta sna, er sr halda srt og standa a mti misgjrinni, tt til
fsi ea meinlta sr til yfirbtanna, ef misgjrt verur, m tla, hve vel Gui mun
vi hina lka, er ess eru fsari vallt, er vel er, og a ykir betra, er betra er, sem betra
mun ykja a vera laus en bundinn og betra a vera eigi rll nauugur, tt hann
komist r nauinni of san ea svo r bndunum.

vallt er maur gerir glpinn, er hann rll gjr, nauugur af syndinni og bundinn
fr himinrki. En byrg er mikil, gir menn, hvort maur verur frjls, ef hann kemur
rldminn, ea svo laus, ef hann verur bundinn. Og er v ruggara miklu a koma
eigi nauina og rldminn n bndin fyr ndveru.

Kenna a oss helgir biskupar og svo arir gir menn og gskufylltir, eir er sttdauir
hafa ori r heim han, a ann veg m til himinrkis fagnaar komast a lta margt
mein sr hr, a er maur veit, a lofa er, tt hann fsi til, og svo hitt me a gjra
sem flest gott. Hafa helgir menn a snt oss bi orum snum og atferum, a eigi
rf vinnur grandverin ein saman nema fylgi ggerningarnir. Og eigi ggerningarnir a
fullu nema fylgi grandverin og glfi. En ef allt fer saman, grandverin og
ggerningarnir, er Gui gilegt, og eru a vngir tveir, eir er manninn megu upp
hefja til himna af jrinni.

Skal svo ht halda helgum mnnum hr jrunni a leita a hafa nakkva af orum
eirra og atferum og von a komast megi til eilfs htarhalds me eim.

Munkar og meyjar eignast enn dag enna me Drottni rum. Skal eirra dr svo gera
dagshaldinu a forast veraldarmetnu fallvaltan og skammlegan, hafa hreint
hugskot og lkama svo sem Dominus noster kenndi sjlfur: Beati mundo corde quoniam
ipsi deum videbunt: Slir eru eir, sagi hann, er hreint hafa hjarta, v a eir munu
sjlfir Gu sj. Beati misericordes quoniam ipsi misericordiam consequentur: Og eir
eru slir, er miskunnsamir eru, v a eir munu miskunnina sjlfir last a Gui.

N er ar yfir mlt nkkurum orum of gfugleik htar essar og svo hve halda skal
hverjum sveitum til ess a Gui og llum helgum mnnum hans veri gilegt essa
dags hald. Og mttim vr last af veraldlegra htahaldinu a komast til eilfra hta
og fagnaa me almttkum Gui, qui vivit et regit per omnia secula seculorum. Amen.




jladaginn

v a hingabur Drottins vors, Jes Krists, kennum vr skrt af frsgu sanctorum
guspjallasklda, Matteus og Lkas, og mannseli a, er hann bar hr til urftar oss
me jarteinager og strmerkjum.

er og nausyn a rannsaka or heilags Jans postula, au er hann hefir sagt fr
gudmi Gus og eilfi v, er hann hefir vallt lifa og veri n upphafi, og mun svo vallt
vera n enda. Er hann einn svo, a vallt hafi lifa n upphafi. En skepnan ll hefir
upphaf teki af honum. Og hefir hann svo n gjrt af miskunn sinni og hingaburi og
hrvist, a eir allir, er vel halda boor hans og lifa lastvarir, skulu vallt lifa me honum
n enda sem hann sjlfur.

Sankt Jan postuli segir guspjalli essu, er dag er lesi hmessu, a allir eir, er
vi honum tku og tru hann og hlddu boorum hans, gaf hann a veldi, a eir
uru synir hans og sameilfir honum, svo sem n eru helgir menn hans ea svo gir
menn, eir er hr eru enn innan heims, sem hann var, Jan postuli, innan heims, er
hann sagi guspjalli snu, essu er n er upphafi lesi dag hmessunni, fr
gudmi Gus og kva svo a fyrst, er hann hf: In principio erat verbum: upphafi var
or, og or var me Gui, og Gu var or.

Gu er upphaf sjlfur allrar gsku, fyr v a hann er fyrstur og stur. Og fyr v
upphaf, a hann hf allt fyr ndveru og skapai, ar er ekki var ur. Hann er
bi upphaf og endir alls. Eigi fyr v a hann hafi hvorki upphaf n enda sjlfur, s er ei
hefir veri og vallt mun vera, heldur fyr v upphaf og endir, a hann var fyrr og ri en
allt anna, og af honum hefir skepnan ll hafist. Enda mun hann og lka llu og lta
enda vera alls ess, er essa heims er.

En or var me Gui.

Eigi er a vant a skilja og skra. tla m, hvort s mun haft hafa or me sr, er
mli hefir gefi og skapa mnnunum. En a er allt eitt, or Gus og spekt hans, v
a ekki mlir hann anna nema spektina. En svo mikill er mttur gudmsins, a or
hans og spekt er kalla sonur hans. En sonur Gus er og Gu, slkt sem fairinn sjlfur,
og eigi minni n meiri, heldur samjafn feurnum. v a eigi er spekt Gus minni en
hann sjlfur, fyr v a svo er rtt a tla, a Gu er spektin sjlf og gska. Er ar
fairinn, er hugviti er. Me hugvitinu m finna allt. En ar er sonurinn, er minni er. En
ar er hinn helgi andi, er skilning er.

N a er hugviti finnur, a m muna me minninu, en skilja og greina me
skilningunni, hvlkt a er, er maur sr ea heyrir ea sjlfum kemur hug. Og er
ein spekt allt saman, hugvit og minni og skilning. Svo er og einn Gu, fair og sonur og
heilagur andi. S byggvir brjsti gra og situr ar svo sem himnum sem hann sagi
sjlfur, a himinn er stll minn, en jrina hefi eg a ftbori. Segir svo og Salmon hinn
spaki, a nd rttlts manns er sess speki. En Pll postuli segir, a Kristur Jess er
kraftur Gus og speki. a er og snt, alls Gu er sjlfur spektin, en nd gs manns er
stll spektarinnar, a er nd gs manns stll Gus. a er allt eitt og
himinn, sem Dav segir Saltera, a himnarnir boa dr Gus. Himnar eru kallair
kennimenn gir, eir er Krist bera brjsti me gsku. a er allt eitt, og eir bera
helga spekt Gus boora brjsti me strki.

Og eigi aeins kennimenn eru svo kallair, heldur allir trfastir menn og rvandir sem
dominus noster sagi sjlfur, a glkt er himinrki konungmanni eim, er geri brkaup
syni snum.

Hver er s konungur, er brkaup geri syni snum? Hver nema s, er slmaskldi
sagi fr: "Gu, gefu dm inn konungi og rttlti itt syni konungs." S geri
brkaup syni snum. geri Gu fair brkaup Gui, syni snum, er hann samtengdi
hann mannlegu eli meyjarkvii og samtengdi honum san helga kristni.

Heilagur meyjarkviur var brhvla essa brguma. aan segir Dav: " slu setti
hann b sna, og svo sem brgumi fr hann fram r brhvlu sinni."

Hann sendi erindreka sna a bja mnnum til brkaups essa. Sendi hann of sinn og
anna sinn. v a fyrst lt hann spmenn boa hingabur sinn, en san postula. En
fyr v a eir, er fyrr var boi, vildu eigi fara, var svo a kvei anna sinn, er
mnnunum var boi: "Sj hrna, dgur minn bj eg til, griungar mnir og alifuglar
hggnir og allir hlutir bnir. Komi r til bosins."

Hva skal ar merkja griungum og alifuglum? Hva nema helga feur hvorstveggja
lagahalds, forns og ns.

a var lofa lgum Moises, a gir menn og Gus vinir skyldi reka fyrir, ef eir
mtti, Gus andskota og sna, og bau svo fornu lagahaldi, v er Moises tk af Gui,
a maur skyldi elska vin sinn, en hata vini sna. En a er n banna af Gui
a hata vini sna essum lgum njum, er guspjllunum standa, sem Dominus
noster segir sjlfur guspjalli: "Elski r vini yra, og geri r vel vi , er yur hata,
og biji fyr eim, er yur blva, a r gerist synir fur yvars, ess er himnum er, og
sl sna ltur skna jafnt yfir vonda sem ga og rignir slkt yfir illa og ltur gra jarir
eirra sem gra." Og svo geri hann sjlfur, er hann hkk krossinum fyr rar
sakar. ba hann fyr vinum snum og eim, er a voru a pna hann, og mlti svo:
"Fair, fyrirgef eim, v a eir vitu eigi, hva eir gera." Enda sndi hann svo mikla
miskunn vi , er a voru a pna hann, a hann lt rttast og irast og yfir bta.

Eigi er a n skyldra heldur en Moises lgum a elska vini sna og vera eim trr.

Hva merkja griungarnir nema feur hins forna lagahalds, ar er eim var lofa eim
lgunum a stanga andskota Gus og sna me horni haturs.

Ea hva merkja alifuglarnir nema feur hins nja lagahalds, eir er girndir snar hafa til
Gus og fljga me helgum skilningum og Gus boora st svo sem me vngjum til
Gus.

Ggerningar og Gus boora hald og vilji gur hefur manninn upp til Gus sem
vngir.

En eir sendimenn Gus, er hann sendi a boa og reka sn erindi, fyrst spmenn, en
san postular, oldu fri mikinn af vondum mnnum, svo a lfi voru teknir margir, sem
a var kvei guspjallinu, fyr eim er boi var til fagnaarins: "Griungar mnir og
alifuglar eru hggnir og allir hlutir bnir. Komi r til bosins." Sem etta er mlt:
"Fyrirfarandi fera dmi og daua lti r og tli aan af lkningar lfs yvars."

En eir geru eigi fara, er boi var, og fr annar orp sitt, en annar til kaupskapar sns.

S er orpi fr, merkir menn, er ekki g annars nema jarlegra hluta og
verka og halda rkilega helgar tir ea bnahald sitt.

En s, er til kaupskapar fr og vildi eigi iggja heimboi konungsins, merkir menn,
er svo mikinn hug leggja kaupskap veraldlegan og vxt fjr, a fyr r sakar g eigi
Gus boora.

N er sumir leggja hug veraldar nn og vinna til fjr sr, eir er eigi urfu fyr meg
a leggja og eigu fyr einum sr a leita, og girnast eir svo kaflega fvxtinn af
verkunum, a eir gefa eigi gaum Gus boorum rum fyr v, helga daga a halda
ea tir a hafa ea kenningar a heyra ea fstu dgur, sem sumir gera. Ea gefa sr
eigi tm til fyr verknninni a bijast fyrir. Og fyr girni reyndar fjrhlutanna, komast
eir eigi til fagnaarins me konunginum.

En eigi skulu r svo tla, er eg mli etta, a eigi s verki gott, ar er maur
vinnur hlega rmhelgum tum. Vanstilli er illt og misskipti og girni s fjrins, a
fyr v verur eigi anna haldi, a er sett er kristnum dminum. En sumir leggja hug
kaupskapinn, svo a eir g eigi fyr v Gui a jna ea hla hans boum. Og er
girnin undir hvortveggja fjrhlutanna, en hvorvetna ess, er mikil er fjrgirnin, mun
fylgja ar metnaargirnin me, a maur tlar, a fin muni honum afla metoranna ea
sllfis.

N eir er slkt leggja meira hug heldur en heimbo konungs, koma eir eigi til
fagnaarins me honum. En eir er eigi koma til fagnaar me honum, eir koma allir til
eilfrar vesaldar me fjnda.

Hitt kann stundum vera, er enn er yngra, a margir eru eir, er eigi gefa gaum sjlfir
Gus heimboi, en hitt a frnai, a eir veita mtstu og fri Gus jnum og
erindrekum, sem segir guspjallinu, a sumir eir, er eigi vildu heimboi
iggja a konunginum, tku sendimenn hans og drpu. En er konunginum var
sagt, hva eir hfu gjrt, sendi hann her sinn og lt drepa vkinga og brenndi upp
borgir eirra.

Svo gerir Gu jafnan vi , er fri veita og mtstu erindrekum hans, a hann tekur
fyrst af lfi, en san brennir hann og borgir eirra, a eru lkamir eirra, er byggu
andir eirra svo sem borgum, mean eir lifu, en kvelur hann hvort tveggja og brennir
helvti, nd eirra og lkama.

Og sendir hann her sinn til a glata vkingunum.

ar eru englar hans, er her s er. sendir hann til ess, er hann vill lta ssla, hvort
sem hann vill lta drepa andskota sna ea vill hann lta ga vini sna. Verur svo sem
orskviurinn mlir: "A sr strir vesll maur, er mat hafnar." eir stra sr og
sjlfum, er eigi vilja iggja heimbo a konunginum, fyr v a eygi mun hann skorta
bosmennina. Hann bur rum egar, sem segir guspjallinu, a mlti
konungurinn vi rla sna: "Binn fgnuurinn, en eir voru verir a njta, er boi
var." Og bru eir vitni um a sjlfir, ar er eir nttu heimboinu og geru eigi iggja.
Fari r n til gatnamta og bji llum eim, er r finni, til brkaupsins.

a kann oft vera, a eir iggja fslegar heimboi a Gui, er hr hafa frra til
skemmtunar af heiminum. Og ei bilar a nakkva vallt, tt eir kostgfi gaman
veraldarinnar ea eftirlfi, a eir fi.

N fara eir sendimenn konungsins og smnuu saman llum eim, er eir fundu,
gum og illum, og var manna fjldi mikill.

Bera bosmennirnir vitni um, er margir vru vondir, a a brkaup, er ar er um rtt
guspjallinu, merkir etta mannbo hr innan heims, er Gu bur llum jafnsaman til
sn heilagri tru og skrn, en eigi hitt, er dmadegi bur hann gum mnnum einum
heim og helgum til sn, en rekur vonda menn braut alla fr sr eld eilfan me djfli.
Hr er sambland miki gra og illra fiska trarntinni, og m hr eigi of
greina og verur alla saman til lands a draga og ba, uns s skiptir dmadegi, er
veit, hverjir gir eru ea hverjir eigi. Eru gir einir hvergi nema himinrki og svo enn og
illir einir hvergi nema helvti. En essu lfi, er milli er himins og helvtis, svo sem
etta er miju sett, svo tekur etta og hvoratveggju, ga og vonda. N eir er hr eru
gir essa heims lfinu, vera bera hr vandri og meingerir vondra manna. En
s er eigi vill bera mtstu illra manna, ber sjlfur vitni um, a hann er eigi gur.
Ntir s Abel a vera, er eigi vill ola gagnstu Kains. Er svo og lfanum, a korni
liggur undir sunum. Er svo og, a blmarnir renna upp milli yrnanna og rsan vex
upp milli klungra og yrna og ilmir hn, en eir rngva henni, er eir vaxa upp hj og
sra hana, af v a eir eru snarpir og hvassir.

Tvo sonu tti inn fyrsti maur Adam, og var annar eirra gur, en annar vondur. Abel var
gur, en Kain vondur.

rr voru synir Na rkinni me honum. Vru tveir gir, en einn var vondur. Sem og
Jafet vru gir, en Kam var illur.

Tvo sonu tti Abraham, og var annar gur, en annar illur. sak var gur, en Ismael illur.

tti sak og tvo sonu. Var annar gur, en annar vondur. Er Jakob gur og inn helgasti
maur, en Esa vondur.

Tlf sonu tti Jakob, og var einn s, er llum gaf eim lf, en eir hfu hann seldan
mansali fyr fundar sakar og illsku. Jsef gaf eim llum lf og fkk eim atvinnu of
hallri, ar er eir myndu svelta ellegar og farast. Tlf voru postular Krists, og var einn
rekningur og djfull heldur en maur.

Sj vru djknar vgir af postulum Gus, og vru sex helgir, en einn gerist villumaur.

Eigi megu gir menn n of vera vonda mennina. Mun a ykja yfirskotlegt,
svo sem vondir menn megu of vera eigi n ga, mun a ykja llum ausnt. Til ess
arf illa mennina me gum, a eir reyna , hvort eir s gir. eir reyna
meingerum og mtstu, svo sem fjndinn reynir mennina innan hugskotinu og
teygir til rangs. En of , er eigi lta a v leiast, er hann teygir, hleypir hann a
eim rkkum snum fram, a er vondum mnnum hendur eim, a eir geri eim
meingerir, bi orum og verkum, og vita, ef eir veri v yfirstignir, a eir
standist eigi meingerirnar og vilji snast til hefnda. Og vera margir svo yfirstignir, eir
er hitt stust.

Ltum vr oss hug koma umlinar tir og vitum a, a vallt hafa gir menn ori a
bera vandri og meingerir vondra manna. Og tlum enn til ess, a svo muni vera,
mean heimurinn stendur, og bumst vi v a bera meingerir missninna manna. Og
ef vr viljum koma til slu me eim, munum vr vera gera a eirra dmum. N
var engi s gur aldregi, a eigi yri a bera mtstur vondra.

Han af er a, er sll Job segir fr sr: "Br var eg orma og samtengur
eiturkykvendum." Og a sannar Salmon: "Svo sem lilium rennur upp milli yrna, svo
er og vinkona mn milli kvenna."

Han af er a, er Drottinn vor mlti vi Esekielem spmann: "Sonur manns, trir eru
me r, og me eiturormum byggvir ."

a fylgir og essu, er Petar postuli segir fr helgum Lot, a rttltur Lot var rngdur af
vondri atfer illra manna, byggvandi milli eirra, er dag fr degi vildu nd rttlts missna
af vondum verkum snum.

etta segir og Pll postuli hi sama, mlti vi lrisveina sna: "r byggvi
me rangltu flki og missnnu, lsi svo milli eirra sem stjrnur himni bjarta atfer
hafendur."

Hr fylgja og or Jans postula, er hann mlti vi gra manna flokk, ann er var borg
eirri, er Pergamis heitir. ar var flk illt, egar er ann flokk lei, er hafi hltt
fyrirtlur Jans og voru trfastir. Hann sagi eim or Drottins vors, au er hann mlti
vi ga menn, er ar voru og hann tru, og mlti svo sem vi einn mann: "Veit
eg, hvar byggvir, ar er fjnda setur er. Er a meiri raun a, er heldur vel tru mna
og gfgar nafn mitt."

Sj hrna, brur mnir, a svo dregur ll dmin til, og hafi r n heyrt margra heilagra
manna or, a engi var gur, nema reyndur vri af vondum.

Eigi m hvasst vera jrni ellegar, nema til eggjar s hvatt ea sorfi. Svo m og eigi
vera nd r hvss, nema hn s til eggjar hvtt me rngvingar linni ea hegningar
harsteini.

En eigi skal yur a skelfa, gir menn, a margir s vondir kristninni, en fir gir.
v a merkir vxtur arkarinnar Na, a fleiri eru vondir en gir.

rkin var og niur brei og v, en upp mj og rng, eigi meir en fams brei ofan. Vru
niur rkina ferftt kykvendi og skrikykvendi, ar er hn var brei og v, en upp, ar
er hn var mjrri, vru menn og fuglar. Eru svo og kristninni margir kykvendlegir, og eru
eir near, en andlegir eru frri, og eru eir ofar og ri kristninni.

eir eru kykvendlegir, er allan hug hafa heiminum sem kykvendin og eru siltir. Er
v meiri rf a bera olinmlega gagnstur eirra sem eir eru fleiri. v a lfanum
eru og mjg f kornin, au er hirt eru og hlur borin hj v sem eru sa
haugarnir ea agna, eir er til einskis eru ntir, nema kasta eld og lta brenna.

En fyr v a Gui veitanda hafi r og allir vr last inn a ganga brkaupshs Gus,
a er heilaga kristni, er oss nausyn, gir menn, a hyggja a vandlega, a ekki
s a hugarfari ru, er himna konungur styggvist vi. Me mikilli hrslu m heyra
a, er fylgir guspjallinu: Konungur gekk inn hllina og s yfir li a, er komi var til
bosins, og getur hann a lta ar mann ann einn, er eigi hafi bosmilegt kli.

En hva skulum vr tla, brur, a kli merkja i bosmilega, ea hva kli
a s, er hann kallar svo?

Hva nema stina? A vera stugur vi Gu fyrst a upphafi og vi mennina san.
ykir Gui s eigi smilegur a boinu kristinna manna lii, er hann hefir eigi strki
vi brur sna, kristna menn. En s hefir stina, er hann ltur spara vi annan, a
er hann er betrum frum, hvgi sem a er. S glkir eftir Gui sjlfum, er svo gerir
sem Jan postuli segir, a Gu elskai svo mannflki, a hann fr hinga sjlfur
heiminn a leysa linn og lka upp himinrki, a er aldregi yri upp loki ellegar, nema
hann ynni a til a fara hinga.

N s er af strkinu fr hinga til vor a leysa oss, ber hann sjlfur vitni um, a a
er kli, svo er hann vill, a allir hafi kristnir menn: stin. Og honum ykir engi hfur
ella kristinna manna lii, nema svo s binn. Sem segir eim orum, er eftir fara, a
er konungurinn s ann, er eigi hafi a i bosmilega kli, mlti hann vi
ann: "Vinur, hv frstu svo hinga til bos, a hafir eigi bosmilegt kli?" En s
agnai vesall. San mlti konungurinn vi rla sna, a eir skyldi binda hendur
hans og ftur og kasta honum kvalar.

eir eru bundnir naugir kvlinni, er hr binda sig lostga glpalfinu. Og eir, er n
vilja eigi hndum til taka a jna Gui ea hjka ftkjum mnnum, eru
bundnir pslinni, og er eim kasta myrkur in ytri. ar er grtur og gnsting tanna.

In ytri myrkur eru helvtis myrkur og augljsar kvalar, en in innri myrkur eru eru hugskots
myrkur og blindleikur brjsts.

N eir, er hr vilja sjlfkrafa ola myrkur misgeranna, eir vera ar ola naugir
meiingar, myrkur og eiverandi ntt. ar er grtur augna og gnsting tanna. ar skulu
augun grta, au er hr renna til rangra fsta, og tennur r, er tyggja, er r skyldu
fasta, ea svo r, er teki tyggva allra helst, er bi er heimilt og fstutum eti,
skulu gnsta srlega.

fylgir san gurlegt atkvi, gir menn, guspjallinu: A margir eru kallair, en
fir eru kjrnir.

Allir erum vr kallair til Gus skrninni og trunni. Og vitum vr ekki til, hve margir
eir eru af essu lii, er kjrnir s af Gui til himinrkis slu. Er fyr v skylt, a hver
haldi sig ltillti og gri atfer, a mun hann kjrinn vera af Gui, en ellegar eigi.
Eru sumir eir, er ftt taka egar upp, a er gott s a gera. En sumir hefja upp mjg
margt ggerningum og leia ekki til loka. En sumir fylgja syndalfi nsta allan aldur
sinn og snast til gsku sumir eir a nestlokum vinnar og irast kaflega
glpa eirra, er eir hafa gjrt. En sumir ykja ga atfer hafa alla vi, en vi enda
aldurs sns, glpast eir og gera illsku. En sumir hefja svo upp ga atfer, a eir
halda henni, mean eir lifa. En sumir eru alla vi illir og batna aldregi.

N arf hver sr a ugga og vera hrddur of sig, v a hann veit eigi, hva eftir kemur.
Hitt er snt, a eftir illa atfer mun illt koma, ef eigi verur hr btt innan heims
skriftum og irun. En eftir ga atfer mun koma og meira gott en menn of hyggi. yki
Gui Dominum nostrum af v eigi mikil vorkunn vi oss, a vr skylim meira
meta lokkun og teygingar fjnda heldur en vilja Gus og boor, svo miki sem hann
hefir til unni marga vega til hjlpar oss, skapa manninn fyrst til meiri slu en ngur
kunni tla ea segja, ar er himinrkis dr er, en settan hann svo mikla slu, ar
er Paradsar fgnuur er, a oss m a, eim mnnum, er staddir erum vesld
veraldar essar, sttum og srleik, hrum og frostum og rum, sulti og manndau og
marghttuum meinltum, eim er hr vera a hafa eir menn, er heiminn byggva,
heldur ykja himinrkis fagnai glkara en veraldlegri slu. Og var v heiti
manninum, ef hann kynni vel iggja ina minni Paradsar slu og gfi meira gaum
Gus boori og vilja og ti eigi aldin af tr v, er Gu hafi banna heldur en
spanningu fjnda, a aan skyldi hann fara til meiri slu, himinrkis fagnaar. En n
alls maurinn var yfirstiginn af spanningu fjnda og gat eigi haldi a hi eina Gus
boor, a eigi ti hann epli a, er Gu hafi banna, rak Gu hann braut r
sldar stanum og hinga vesld veraldar essar. Og missti hann hvorstveggja,
Paradsar slu og himinrkis fagnaar.

En n san er maurinn hafi tnt llum fagnainum fyrir sr, en ri sig til
allsvesaldar af misgerinni, harmai Gu af huggi, a er maurinn hafi farist og
misst drarinnar, eirrar er Gu hafi manninum tla, og vildi hann heldur leggja
nauina hendur sr heldur en maurinn missti til allsendis drarinnar ea fjndinn
skyldi v vallt hlast, a hann hefi rkri ori af illsku sinni og flr heldur en Gu af
gskunni.

N vildi Gu manninn efla mti fjndanum me gudminum og tti a eiga a vera,
a s, er manninn hafi tlt og yfirstigi og fr drinni flmt, yri og af manninum
yfirstiginn og maurinn efldur svo af Gui, a hann mtti n eirri drinni, er fjndinn
hldist sig hafa rnt hann. Tk Gu af v manndminn og huldi svo holdi
gudminn, a bi fjndinn og hans liar tluu ar mann vera einn hvern. v a eir
su lkamann, ann er hann bar, en eigi gudminn. Su eir strmerki au og jarteinir,
er hann geri af gudminum og duldust vi og snrust til vinstri handar vi. En a vru
Gyingar. Og tku a funda og bakferla og kvu hann gera slkt af djfuls krafti, en
eigi gudms.

En hann sndi hgvri mti, s er alls tti kost vi , og svarai: "Ef eg geri djfuls
krafti jarteinir, hvers krafti skulu yrir frndur gera jarteinir?"

a kom til postula Drottins vors og annarra heilagra manna, eirra er aan voru
skair og komir fr Gyingum.

N leitum vr a samtengjast eim, er samtengdi gudminn og manndminn og efldi
svo manninn mti fjndanum, a hann gerist bi Gu og maur, Jess Kristur,
Dominus noster, s er hinga lt berast essi ntt til hjlpar heimsbygginni. Qvi vivit
et regnat per omnia saecula saeculorum. Amen.



[Um psl Krists]

Eg bi ekki, a takir r heimi, heldur a varveitir fr illu. Helgau
sannleik. En ml itt er sannleikur. Svo sem sendir mig heim, svo sendi eg
heim. Eigi aeins bi eg fyr eim, heldur og fyr llum eim, er mig tra fyr or eirra,
a eir s allir eitt, svo sem eg em me r og eir s eitt okkur, a eir tri v, a
sendir mig. Eg gaf eim bjartleik ann, er gafst mr, a eg sji eim, en mr,
og sim vr allir eitt, a heimur kenni, a sendir mig og elskair , svo sem
elskair mig. Pater, a vil eg, a eir s ar, er eg em, ef gafst mr, a eir sji
bjartleik ann, er gafst mr. v a elskair mig fyrir upphaf heims. Eigi kann
heimur ig, fair, en eg kann ig, og kenndu essir, a sendir mig. Kunnt gjra eg
eim nafn itt, og mun eg enn kynna, a elska s, er elskar mig, s eim og s eg
me eim.


San er Drottinn Jess Kristur hafi essi or mlt og nnur mrg fyr lrisveinum
snum, gekk hann t gar nekkvern me postulum snum. En Jdas vissi, a Jess
var vanur a koma anga, og fr hann anga me Gyinga lii, og fru eir me sver
og stangir og log.

En Jess vissi, hva vera mundi og mlti: "Hvers leiti r?" En eir svruu:
"Jesum Nasarenum." Jess mlti vi : "Ego sum." fllu eir bak eftir, egar er
hann hafi a mlt.

Enn spuri hann : "Qvem qveritis?" "Jesum Nasarenum." En hann mlti vi :
"Saga eg yur ur, a eg em s. En ef r leiti mn, lti r essa t ganga, er
mr fylgja."

Enn mlti Jess vi , er komnir vru: "Svo fru r a skja mig me sverum og
stngum sem jf. En eg var hvern dag musteri me yur, og tku r mig eigi. En sj
er stund yar, og veldi myrkra."

En er sendimenn Gyinga hndluu Jesm, br Smon Pettar sveri og hj af eyra i
hgra af rli einum, en s ht Malkus. En Jess mlti vi Pettar: "Fel sver itt
umgjr, v a s mun sveri hggvinn vera, er sveri vill vega. Ea tlar eigi, ef eg
ba fur minn, a hann sendi mr meir en tlf hervgi engla? Ea hversu mundu
fyllast ritningar spmanna, er riti er of mig? Ea viltu eigi, a eg drekka drykk ann,
er fair minn gaf mr?"

En er Jess tk hendi sinni eyra rlsins, var hann heill egar.

En Gyingar tku Jesm og bundu og leiddu fyrst skgar biskups ess, er Annas
ht. En lrisveinar ejus omnes fugierunt ab eo. En Petrus fr eftir stundu sar og gekk
inn skgarinn. En frost var miki og var eldur kynntur skgarinum, og stu rlar
vi eldinn og vermdu sig, og var Pettar ar me eim.

En er ambtt nekkver leit hann, mlti hn vi hann: "Ertu af lrisveinum essa
Jes?" En hann neitti og mlti: "Eigi em eg ess lis."

Enn kom nnur ambtt litlu sar og sannai hendur honum, a hann vri af
lii Jes. En Ptur neitti og mlti: "Eigi kann eg ann mann."

Enn mlti rll unus vi Ptur, frndi ess, er hann hj eyra af: "Og s eg ig gari
me honum." neitti Ptur me svardaga, a hann hafi aldregi me Jes veri.

En er hann etta mlti, gl hani. minntist Petrus ora eirra, er Jess sagi
honum, a hann mundi fyrr honum risvar neitt hafa en hani gli. Og gekk Ptur t
skyndilega og grt srlega.

En Annas episcopus spuri Jesm a kenningum hans og a lrisveinum hans.

Jess svarai honum: "Eg kennda kenningar berlega heimi og talda eg fyr mnnum
musteri og mtum, ar er allir Gyingar komu saman, og mlta eg ekki leynilega.
Hva spyr mig? Spyr , er heyru, hva eg mlta. eir munu kunna segja r."

En einn af rlum laust kinn Jes og mlti: "Fyr hv svararu svo stuttlega
episcopo?" Jess svarai: "Ef eg mlta illa, f vitnis til ess. En ef eg mlta vel,
hva lstur mig ?"

sendi Annas Jesm bundinn til Kaifas mgs sns. En s Kaifas hafi ri
Gyingum, a einn maur skyldi deyja fyr llum l.

En a morgni drgu Gyingar sveit saman mikla og leiddu Jesm ing sitt og leituu
ljgvitna gegn honum.

komu tveir skrkvottar og mltu: "enna heyrum vr mla, a hann mundi ofan
brjta musteri etta og upp gjra a remur dgum."

mlti hfingi kennimanna vi Jesm: "Fyr hv svarar engu gegn v, er essir
sanna hendur r?"

En Jess agi.

reis upp hfingi kennimanna og mlti: "Sri eg ig fyr Gu lifanda, a
segir oss, ef ert Kristur, sonur Gus." Jess svarai: "Eg em s, er r segi, og
munu r sj son manns sitjanda til hgri handar Gus og komanda r skjum himins."

sleit hfingi kennimanna kli af sr og mlti: "Hva urfum vr n votta? Sjlfir
heyrum vr n gulstun r hans munni. Ea hva snist yur?"

klluu allir og mltu: "Daua er hann verur." tku nekkverir a spta andlit
honum, og huldu eir dki andlit hans og lustu hls honum og hlgu og mltu: "Sp
n, Kristur, og seg hver ig laust."

En er eir hfu hlegi a honum og mlta marga gulstun vi hann, seldu eir
hann Pilato jarli.

En Pilatus spuri og mlti: "Hvaa sk hafi r gegn essum manni?"

Gyingar svruu: "Eigi myndum vr selja r hann, ef hann hefi eigi illa gjrt."

Pilatus mlti: "Hva gjri hann illa?"

En eir svruu: "Villir hann j ra og bannar a gjalda keisara rum skatt og segir sig
konung vera."

Pilatus mlti: "Taki r hann og dmi a lgum yrum."

Gyingar svruu: "Eigi er oss lofa a vega mann pskum." spuri Pilatus Jesm
og mlti: "Ertu konungur Gyinga?" Jess svarai: "Hvort mlir etta af r sjlfum,
ea sgu arir r etta fr mr?"

Pilatus mlti: "Eigi em eg Gyingur. n j og nir biskupar seldu ig mr. Hva
gjrir ?"

Jess svarai: "Eigi er af essum heimi rki mitt. En ef af essum heimi vri rki mitt,
myndu jnar mnir standa gegn v, a eg vra seldur. En eigi er han rki mitt."

Pilatus spuri: "Ert konungur ?"

Jess svarai: " segir, a eg em rex. Eg em til ess borinn og til ess kom
eg heim, a eg bra vitni hinu sanna. En hver heyrir rdd mna, er af snnu er."

mlti Pilatus vi Gyinga: "nga sk finn eg essum manni."

En Gyingar hldu snu mli og mltu: "Villti hann l kenningum snum of allt
Gyingaland og hf upp Galileu allt hinga til."

En er Pilatus heyri nefnda Galileu, spuri hann, ef Jess vri aan. En er hann
var ess vs, a Jess var r Herodis veldi skaur, sendi hann hann til Herodis, er
var og til Jrsala kominn eim dgum. En Herodes var feginn, er hann s Jesm,
v a hann heyri margt sagt fr honum, og var hann fs a finna hann, v a hann
vnti jarteinar nekkverrar af honum. Herodes spuri hann margra mla. En hann svarai
ngu. En Gyingar stu hj stafastir og rgu hann vi Herodem. En Herodes fyrleit
hann og sendi hann aftur til Pilatus og gjrust eir Pilatus og Herodes vinir fr eim
degi, ar er eir vru ur vinir.

heimti Pilatus anga Gyinga og mlti vi :

"r fru mr enna mann og sgu hann villa j alla, og spura eg hann, svo a
r heyru, og fann eg enga dauask honum og eigi Herodes. Berja mun eg hann lta
og undan ganga."

En s var vandi, a hann lt undan ganga pskum einn bandingja, ann er Gyingar
vildu iggja til lfs. spuri Pilatus Gyinga: "Vilji r, a eg gefa yur konung
Gyinga."

En eir svruu: "Eigi viljum vr hann, heldur Barabban." En Barabbas var illvirki.

lt Pilatus berja Jesm.

En rerar undu saman krnu r yrnum og drgu hfu honum og skrddu hann
konungsskri, og hlgu Gyingar a honum og lustu kinnur honum. En sumir fllu
kn fyrir ftur honum og lutu honum og mltu: "Heill , konungur Gyinga."

San leiddi Pilatus Jesm ing Gyinga, og hafi hann orngjrina hfi. En er
biskupar og yfirgyingar su hann, klluu eir og mltu: "Krossfestu, krossfestu
hann."

Pilatus mlti: "Taki r hann og krossfesti, ef r vilji, v a mr snist hann
saklaus."

Gyingar svruu: "Vr hfum lg au, er hann er daua verur, v a hann kallar sig
son Gus."

En Pilato var gn a essu mli, og leiddi hann Jesm skgar sinn, og spuri hann
Jesm og mlti: "Hvaan ertu?"

En Jess svarai honum eigi.

mlti Pilatus: "Svarar eigi mr? Veistu eigi, a eg hefi veldi a krossfesta ig og
svo a lta ig undan ganga."

Jess svarai: "Ekki veldi hefir gegn mr, nema r vri leyft af himni. Af v hefir s
meiri synd, er mig seldi r."

Enn leitai Pilatus mls vi Gyinga a lta undan ganga Jesm. En eir klluu: "Ef
ltur enna undan ganga, ertu eigi vinur kesari, v a s gerir gegn keisera, er sig
kallar konung."

En er Pilatus heyri essi ml, sat hann dmstli sta eim, er kallaur er
Gabbata. sendi kona hans eftir honum og mlti: "Ekki ttu a skja a essum
rttltum manni, v a margt ber sn fyr mig dag fyr hans sakar."

leiddi Pilatus Jesm til Gyinga og mlti vi : "Hr er n rex yvar." En eir
klluu: "Tolle, tolle, crucifige eum." Pilatus mlti: "Skal eg krossfesta regem
vestrum?" Episcopi svruu: "Engi hfum vr konung nema keisera, og hver s, er sig
gerir konung, og svo hinn, er hefja vill hann ea halda, stendur mt keisera. Mun
Tiberius kesar, s er r gaf essi metor a ra hr boi og banni of land
allt, mun hann brtt taka af r allt veldi; eygi vst, hvort heldur lfinu, ef hann veit,
a vill svo standa vlum vi hann a halda konung annan og gerast svo drottinsviki."

tk Pilatus vatn og hendur snar og mlti vi Gyinga: "Sji r, a eg s hreinn
af thellingu bls essa hins rttlta manns." En allur lur svarai: "S bl hans yfir
oss og yfir ra sonu."

gaf Pilatus Gyingum illvirkja ann, er eir bu. En hann lt Jesm leia til
krossfestingar sta ann, er heitir Calvarie locus.

gripu eir nekkvern mann, ann er Smon ht og neyddu hann a bera krossinn eftir
Jesm.

En er rerar leiddu Jesm til krossfestingar, fylgdi honum li margt og konur r, er
grtu psl hans. leit Jess til eirra og mlti: "r, dtur Jersalem, grti eigi mig,
heldur yur sjlfar og sonu yra. v a eir dagar munu koma, er r munu a mla,
a r s slar, er eigi hafa brn ali og byrja eru."

krossfestu eir Jesm a mijum degi fstudags, og vru krossfestir me honum
tveir jfar sna hnd hvor.

En Jess mlti: "Fair, fyrgef eim, v a eir vitu eigi, hva eir gera."

En fjrir rerar, eir er krossfestu Jesm, skiptu me sr klum hans. En kyrtill hans
var lokur ofinn, en eigi saumaur. mltu rerar me sr: "Eigi skulum vr slta
kyrtilinn, heldur hluta me oss." fylltist a, er sagt er slmi: "Skiptu eir me sr
ftum mnum og lgu hlut yfir kli mitt."

En Pilatus reit rit og festi yfir hfu Jes. En a var riti latnustfum og grskum og
hebreskum: "Sj er Jess, konungur Gyinga."

Gyingar stu hj krossi Jes og hlgu a honum og mltu: "Ef ert
Kristur, sonur Gus, gjru heilan sjlfan ig og stg niur af krossi." Similiter hlgu a
honum yfirgyingar og mltu: "Ara gjri hann heila, en hann m sig eigi heilan gjra.
Ef hann er konungur Gyinga, stgi hann niur af krossi, og munum vr tra honum."

Svo hddu og a honum rerar og bru ramman drykk a munni honum, en hann saup
og svalg eigi niur. En annar af eim jfum, er krossfestir vru me honum, Jes, hl
a honum og mlti: "Ef ert Kristur, gjru ig heilan og oss."

svarai annar og vtai hinn og mlti: "Fyr hv hrist eigi Gu, ar er vr erum
allir einni psl, og hfum vi a, er vi erum verir fyr verk okkur, en sj gjri aldregi
illt."

mlti hann vi Jesm: "Minnstu mn, Drottinn, er kemur rki itt."

"Satt segi eg r: " dag skaltu me mr Paradiso.""

En hj krossi Jes stu mir Jes og systir mur hans, Mara Kleofe, og Mara
Magdalena.

En er Jess s mur sna og Jan postula, mlti hann vi mur sna: "Kona, sj
hr son inn." San mlti hann vi lrisvein: "Sj, hr er mir n." En fr eirri t
tk Jan a fylgja Maru og jna henni a llu v, er hn urfti.

En Jess vildi fyllast lta allar ritningar, og mlti hann: "yrstir mig."

fylltu eir drykkjarker fullt rvnans og rttu til hans. er Jess hafi teki rvnan,
mlti hann: "N er loki."

kallai Jess htt: "Fair, fel eg anda minn hendi r."

Fr mijum degi gjri myrkur miki of alla jr til nns dags. En a nni kallai Jess
htt: "Eli, eli, lama sabaktani." a er: "Gu minn, Gu minn, hv fyrltur mig."

En nekkverir eir, er hj stu, mltu: "Elas kallar sj n." En einn af eim fr
rennandi og fyllti ker af rvnani og gaf honum a drekka. En sumir mltu: "Sjum vr
n, hvort Elas muni koma a frelsa hann ea eigi."

En kallai Jess anna sinn htt og fr fr lkam. gjri landskjlfta mikinn, svo
a steinveggir hrundu, og rifnai tjald r ofanveru neanvert og margir lkamir
sanctorum, eir er grafnir voru, risu upp. Og eir, er upp risu r grfum, komu eir
eftir upprisu hans helga borg og sndust mrgum.

En hundrashfingi og eir, er me honum vru varveitendur Jesm a linum
landskjlftanum, eir er ar vru, hrddust harla og mltu: "Sannlega var s Gus
sonur."

En ar vru margar konur of langt, r er fylgt hfu honum anga.



[Pslarvtti Stefns.
annan jlum]

gr hldum vr tlegan burardag himnakonungs, en dag hldum vr sigursla psl
rera hans. gr skrddist konungur vor lkamsbningi og lt sr sma a koma hinga
heim, t gangandi fr meyjarkvii, en dag fr sigursll reri til himinshallar, t
gangandi r tjaldb lkams sns. gr var Kristur vafur reifum, en dag var Stephanus
skrddur daulegu skri. gr tk rng eta vi Kristi, ungum sveini, en dag tk rm
hll himins vi Stephano, Krists rera. gr var Kristur borinn jru, a Stephanus
vri dag borinn himni. Kristur st niur holdi huldur, en Stephanus st upp bli
helgaur. gr sungu englar glair lof Gui, en dag tku eir Stephanum fagnendur
sna sveit. Fyr ht, er gr hldum vr, erum vr leystir, en fyr ht, er dag
hldum vr, er snt dmi eftirglkingar.

Heilagur Stephanus var valdur til djkns af postulum Krists, en r djkni gjrist hann
frumvottur Gus.

Frumvottur Gus kallast Stephanus, v a hann tk fyrstur psl eftir Drottin vorn. Petrus
postuli valdi Stephanum til djkns, en Stefan kenndi dmi Petro stafastrar tru.

Maklegt nafn var Stephano gefi, v a Stephanus ist ra tungu prddur. Maklega
kallast hann prddur, v a hann tk fyrstur pri pslarvttis fyr Gus nafni.
Kristur geri jarteinir. Stephanus geri og jarteinir. Kristur geri n Stephano, en
Stephanus mtti eigi gera n Kristi. Stephanus var fylltur af helgum anda og leit hann
himni og s dr Gus. Heilagur andi, s er brjst hans fyllti, lt hann eigi sj jarlega
hluti heldur himneska.

Bijum vr og , a s inn sami andi fylli hjrtu r, svo a vr elskim meir himneska
hluti en jarlega og fsimst meir eilfra hluta en fallvaltra.

"S eg himna opna," kva Stephanus, "og son manns standa til hgri handar Gus
fur."

Af v kallai hann heldur Krist manns son en Gus, a hann hneykti tru Gyinga,
eirra er eigi tru Jesm Krist upp hafa risi af daua n upp stigi til himna. En fyr hv
s hann Krist standa, ar er almennileg tra r jtir hann sitja til hgri handar Gus
fur?

a vitum vr, a dmendur skulu sitja, en s stendur, er rum vill tja orrustu. Af v
segjum vr Krist sitja til hgri handar fur, a vr jtum hann vera dmanda allrar aldar.
En Stephanus s hann standa, v a Kristur ti rera snum, a hann mtti stga yfir
grimmleik Gyinga. Stephanus var grjti barur, en Kristur hlt hlfiskildi fyrir honum og
tk vi steinum.

En er Gyingar grttu Stefan, kallai hann Gu og mlti: "Domine, accipe spiritum
meum." San fll hann kn og kallai mikilli rddu og mlti: "Drottinn, gjald eigi
eim synd essa."

Hyggi a r, gir brur, hversu mikla st hafi Stephanus. Standandi ba hann fyrir
sr, en hann fll kn, er hann ba fyr vinum. Nemum vr og dmi Stefans a
elska vini ra Gui, en vini fyr Gu, a vr megim last eilfa fagnai.

En s bn, er Stephanus ba fyr vinum, var heyr af Gui, v a Saulus, s er einn
gtti allra fata eirra, er grttu Stephanum, hann snrist til Gus af bn
Stefans og gjrist postuli og kennandi ja.

Af v minnum vr yur, gir brur og systur, etta, a s er gur, er glkist
Stephano stafesti gra hluta, en s, er vondur er, finni hann dmi leirttingar Pls.
S, er gur er, haldi hann rttlti allt til enda me Stephano, en s, er illur er, hverfi
skjtt fr illsku me Paulo. Hyggi a gur, a eigi falli hann, en illur kosti upp a rsa.
S er illur er, lgist hann me Paulo illu, a hann rsi upp me honum gu, v a
hann fll niur illur og reis upp gur. Niur fll hann grimmur ofstopamaur, en hann
reis upp gtur kennandi. En n er hann samtengdur Stephano dr himni, v a
hann gjrist sauur r vargi. N fagnar Saulus me Stephano og ntur Gus miskunnar
me Stephano og eignast eilft rki me Stephano. v a anga sem fyrir fr
Stephanus, grttur af steinum Pauli, anga kom eftir Paulus leirttur af bnum
Stephani. ar skammast eigi Paulus drps Stephani, heldur fagnar Stephanus af
samlagi Pauli. v a st fagnar hvorum tveggja. st Stefans st yfir grimmleik
Gyinga, en st Pls btti fjlda synda.

st er brunnur og upphaf allra gra hluta og gt hlf vi syndum og gata s, er leiir til
himins. Heilg st Stefans girntist a hjlpa eim bnum, er hann mtti eigi leirtta
kenningum. v a eigi elskai hann aeins vini sna, er hann ba fyr eim, heldur
elskai hann og vtai of tru. Sjlf in sama st varveitti olinmi sanna
bn, s er heldur rtta stjrn hirtingar kenningu. Af v var bn hans heyr hgvri,
a eigi voru stlaus vt hans kenningu. v a hvort sem hann ba fyr vinum ea hann
vtai , varveitti hann st hvoru tveggja, v a hann leitai vallt heilsu villtra. En
hann sndi bninni, a vt hans voru eigi af hatri heldur af st.

En er Gus vottur gjri svo, sndi hann st, eim er lifu, en hann leifi
nytsamleg dmi komnum heim. Af v veri r, gir brur, og stafastir
gum verkum, og veiti hver rum st og miskunn, a r megi sj himna opna me
Stephano.

En alls vr heyrum sagt fr olinmi Stefans, gir fratres, hverfum vr aftur til vor
sjlfra og hyggjum, a vr glkim nekkvi st hans og olinmi vi vini ra og vini. v
a stoar oss a halda htir sanctorum ea vita lf eirra, ef vr btnum
eftirglkingu atferar eirra.

En a er vitanda, a engi m a rttu teljast undan elsku nungs. M maur segja, a
maur megi eigi fasta ea vaka ea fyrlta alla eigu sna. En a m hann eigi segja,
nema hann vilji ljga, a hann megi eigi elska nung sinn ea hann megi eigi fyrgefa
misgjrndum vi sig. Verur a v, a nekkver mli svo hugrenningu: "Margt hefir
vinur minn misgjrt vi mig, og ltur hann enn eigi af a misgjra. Af v m eg honum
eigi fyrgefa." Hver er svo mlir hug sr, hyggur hann a, hva maur misgjrir vi
hann, en hann ltur eigi , hva hann misgjrir vi Gu sjlfur.

Ef vr hyggjum a vandlega, hva vr hfum misgjrt vi Gu, mun oss ltils virast
allt a, er nungar rir misgjra vi oss. En v gjrsamlegar fyrgefast oss syndir rar af
Gui sem vr fyrgefum gjrsamlegar vinum rum a, er eir misgjra vi oss. Svo sem
Dominus mlti sjlfur: "Ef r fyrgefi mnnum syndir eirra, mun fair yvar
himneskur fyrgefa yur syndir yrar. En ef r fyrgefi eigi, mun og fair yvar eigi yur
fyrgefa."

S er elskar vin sinn og fyrgefur misgjrndum vi sig, ruggur m hann vera af fyrirheiti
Gus, a honum munu syndir fyrgefast.

En a er vitanda, a s er fyrri veldur skilum vi nung sinn, hann er skyldur a bta
fyrri yfir og bija fyrri sttar, en hinn er san skyldur a fyrgefa honum af llu hjarta. En
ef annar veldur fyrri skilum en annar hefnir og gjrir slk skil a mti ea
meiri, er skyldur hvortveggi yfir a bta fyrri og hvortveggi skyldur a fyrgefa. En s
er fyrri btir yfir vi vin sinn og veldur eygi fyrri afbrigum, hann glkist Drottni sjlfum,
er ba fyr vinum snum, er hann var til krossfestingar leiddur og mlti: "Pater fyrgef
eim essa synd, v a eir vitu eigi, hva eir gjra."

Ef vr elskum vini ra og fyrgefum misgjrndum vi oss, verum vr eigi aeins vinir
Gus, heldur og synir hans, svo sem hann mlti sjlfur: "Elski r vini yra og gjri
vel vi , er yur hata, og biji fyrir eim, a r si synir fur yvars, er himnum
er."

Slgur freisteri teygir menn til missttis. fsir hann annan fyrra til skila, en annan
a hefna meingjra, og ber hann sigur af eim, er hann getur teygan fyrra til
meingjrar. En ef annar reiist eigi meingjrum og launar gu illt, m inn forni
fjndi ann eigi yfir of stga, heldur tnir hann hinum, er hann hafi ur yfir stiginn. v
a s mun brtt skammast, er skilum olli og irast afbriga og mun yfir bta, er
hann reynir olinmi annars gegn snum skilum.

Ef vr erum olinmir vi meingjrir nunga vorra, munum vr bera sigur af djfli og
gjrast verir a sj dr Gus me Stephano, eim er dag hldum vr ht.

a lti sr sma a veita oss sjlfur Drottinn vor Jess Kristur, s er me fur og
helgum anda lifir og rkir per omnia secula seculorum.



[Ht Jhannesar postula

rija dag jla]

Alls vr hldum dag, gir brur, ht Jhannis postula og guspjallasklds,
skulum vr mla nakkva of dr allra saman guspjallamanna Drottins.

ess er fyrst leitanda, fyr hv Drottinn vildi hafa fjra kennendur boora sinna heldur en
frri ea fleiri.

Maklega valdi Drottinn sr fjra guspjallamenn, v a kenningar hans ttu a fara of
fjrar ttir heims.

essa fjra guspjallamenn merkja fjrar r r, er falla r Paradiso hinga heim, v
a himneskar kenningar eirra fljta of alla verld sem rennandi r og dggva til andlegs
grrar hjrtu trara og slkkva andarorsta og hreinsa oss af syndasauri.

essa fjgurra glking lst sj s inn sami Jhannes, er vr hldum ht dag, er
hann s himnasn og mlti: "S eg hj dmstli Gus fjgur kykvendi augnafull utan og
innan umhverfis."

Guspjallamenn kallast af v augnafullir umhverfis, a eir skyggndu of allra urft
kenningum snum og su glggt, hva til hverskis tti a koma. Innan og utan kallast
eir augnafullir, v a eir vru skyggnir innan a varveita hug sinn og or og verk, og
skyggnir utan a duga nausynjum nunga.

Enn skri Jhannes gjr lkneski essa kykvenda og mlti: "Eitt af essum
kykvendum var glkt inu arga dri, anna var glkt uxa, i rija hafi lit manns, en i
fjra var glkt erni fljganda."

Ef vr ltum upphf allra fjgurra guspjalla, megum vr skilja, hvern guspjallamann
hvert merkir etta kykvendi ea fyr hv eir eru essum lkjum sndir, v a Esekel
spmaur, er miklu var fyrir bur Krists, s essi in smu kykvendi himni sem
Jhannes s himnasn sinni.

Matteus hf guspjall sitt af langferatlu og taldi kyn langfera allt fr Abraham til
Krists, en san sagi hann fr jarteinum burar Krists. Af v er hann maklega sndur
svo sem maur, er hann hf guspjall sitt af mnnum og taldi r jarteinir Krists
gjrsamlegast, er manndm hans merkja.

Marks hf guspjall sitt af Gui heldur en af mnnum og mlti svo: "etta er upphaf
guspjalls Drottins vors Jes Krists, sonar Gus." Af v er Marks. sndur lkneski ins
arga drs, er sterkst er allra dra, a hann sndi fyrr guspjalli snu sterkleik mttar
Gus, en lging manndms. v merkir i arga dr gudm, a svo sem ll dr eru
hrdd vi i arga dr svo hrist ll skepna Gu.

Lkas hf guspjall sitt af kennimnnum og sagi fyrst fr Sakara kennimanni og fr
Jhanni baptista, syni hans. En hann reit guspjalli snu au verk Drottins flest, er hann
gjri musteri ea nr musteri. Af v er Lkas merktur uxa lki, a kennimenn fru
forum xn til musteris og sfu ar frn Gus. En r frnir, er sfar voru Gui
forum, merktu psl Drottins, er sfur var krossi lifandi frn til lausnar vorrar. En svo
sem Lkas er af v merktur uxi, a hann segir gjrst fr psl Krists, svo er og Marks af
v merktur sem i arga dr, a hann sagi gjrst fr upprisu Drottins. v a i arga
dr er dautt bori, en inum rija degi lifnar a og vaknar af rddu og
blsti fur sns. En a merkir upprisu Drottins, er upp reis rija degi krafti fur.

a er arnar eli, a hann flgur hrra en arir fuglar, og drepur honum aldregi sk fyr
augu, tt hann sji allan dag gegn slu. Jhannes er af v merktur sem rn, a
honum drap aldrigi villusk hugskotsaugu, tt hann si gudmssl Drottins. Arir
guspjallamenn gengu jru me Drottni, v a eir mltu ftt of gudm hans, en
sgu fleira fr tknum manndms hans. En Jhannes fl upp til himins me Drottni, v
a hann rddi ftt of manndm Krists, en hann skri glggt tkn gudms hans.

En essi fjgur kykvendi, er vr segjum merkja fjra guspjallamenn, au megu og
merkja Drottin, ann er borinn var heim og pndur fyrir syndir rar, v a s, er berast
lt hinga heim fr meyju sem maur, hann lt sr sma a vera sfur psl sinni
sem uxi. En upprisu sinni glktist hann inu arga dri, en hann hfst upp yfir sk sem
rn uppstigningu.

En hva stoar oss a skra essi tkn orum, nema vr varveitim glking eirra
verkum. v a vr megum hafa atfer vorri glking essa fjgurra kykvenda, ef vr
varveitum boor fjgurra guspjalla.

hldum vr manns sjnu atfer vorri, er vr veitum skynsamlega st og mennsku
nungum rum og dugum urft eirra, svo sem Drottinn sndi st og ltillti, er
hann tk manndm sig. Svo snum vr og skynsamlega mennsku oss, ef vr hldum
st og ltillti llum hlutum og minnumst oft, a vr erum r moldu skapair og skulum
mold fara.

glkjumst vr inu arga dri, ef vr rsum upp af andar daua, a er fr syndum, svo
sem i arga dr lifnar rija degi.

remur hlutum algjrvist hver synd. a er hugrenningu og fsi og atlti. En
lifnum vr rija degi af rddu og blsti fur, ef vr hldum oss me
miskunn heilags anda fr atlti synda eirra, er hugur og fsi teygir oss a gjra.

Uxa lkneski snum vr atfer vorri, ef vr berum ok Drottins og drgum oraplg
Gus, a eru helgar kenningar, yfir hugskotsjr nunga vorra. Svo sem forum sfur
uxi merkti Krist pndan svo merkir n sj uxi lkamsmeinlti r, au er vr mum oss
fyr syndir rar.

En glkjumst vr fljganda erni, ef vr hefjum hug vorn yfir sk til himins drar og
umbunar fyr allt a, er vr gjrum gott jru. glkjumst vr fljganda erni, ef vr
ltum vandlega bjartleik Gus og hyggjum oft a helgum ritningum, eim er sna
gudm Krists.

En essi fjgur kykvendi segjast augnafull vera umhverfis, v a vr skulum um ltast
alla vega og sj vi llum vlum fjnda og vi allri freistni heims.

Varveitum vr og , gir brur og systur, kenningar guspjalllegra boora, a vr
megim komast til eirra fagnaa, er oss er heiti guspjllum. Veitum vr miskunn og
mennsku nungum rum, a vr megim njta eirrar miskunnar, er Dominus tk
manndm sig fyr oss. Mum vr lkam vorn meinltum fyr syndir rar, a vr
megim gerast eftirglkendur pslar Drottins. Rsum vr upp fr syndadaua til gra
verka, a vr megim fagna dr upprisu Krists.

Fljgum vr me tvennum starvngjum, a er me Gus elsku og nungs, til
himneskra hluta fr jarlegum girndum, a vr megim upp stga eftir erfii essa lfs til
eilfra fagnaa, eirra er guspjallamenn sndu oss kenningum snum, ar er vr megim
fagna me eim og me llum Gus helgum of daulegar aldir alda.



[Barnamorin Betlehem]

Svo segir Mattheus guspjallaskld, a engill Drottins vitraist Jsef draumi og mlti:
"Rstu upp og far til Egiptalands me svein og me mur hans, og ver ar, uns eg segi
r, v a Herodes mun leita sveinsins og vilja glata honum."

reis Jsef upp og fr til Egiptalands me Mariam og svein, og var hann ar allt til
daua Herodis konungs, a fylltist a, er sagt var fyr Ysaiam prophetam: "Af
Egiptalandi kallai eg son minn."

En er Herodes konungur s, a hann var tldur af austurvegskonungum, sendi hann
menn Betlehem og lt drepa alla tvvetra sveina og yngri, er vru Betlehem og
llum endimrkum hennar. fylltist a, er sagt var fyr Hieremiam prophetam: "Rdd
var heyr loft, grtur mikill og hryggleikur, er Rakel grt sonu sna, og vildi hn eigi
huggast, v a eir heyru eigi."


Hr er sagt guspjalli fr daua barna eirra, er Herodes rex lt drepa, en ar er fyrir
merktur drlegur daui allra pslavotta Gus.

Ltil brn vru hggvin, v a ltilltir einir og meinlausir megu vera pslarvottar Krists,
svo sem hann mlti sjlfur: "Eigi megu r inn ganga rki himna, nema r lgi yur
og veri meinlausir sem brn."

Betlehem og llum endimrkum hennar vru sveinar drepnir, v a eigi
aeins gerist friur Gus vinum Gyingalandi, ar er heilg kristni tk upphaf, heldur
ofraist grimmleikur trumanna, en drkaist olinmi rttltra llum endimrkum
kristninnar svo va sem hn deilist of heim.

Tvvetrir sveinar merkja algjrva menn a lrdmi og a gum verkum, en inir yngri
merkja lra menn og einfalda, er hafa jafna stafesti rttrar tru sem hinir.

Sveinar vru hggnir, en Kristur foraist lifandi, og var honum helst bani tlaur. v a
vondir menn megu bana lkmum rttltra, en eir megu eigi skilja fr Kristi n Krist
fr eim kykvum n dauum, og gera eir til ess eins allan fri kristnum mnnum,
a eir megi skilja fr Kristi.

Rdd s og grtur, er Hieremias spmaur sagi heyra vera lofti, merkir grt heilagrar
kristni, ann er hn grtur daua lia sinna, eirra er verir eru dauans. En s rdd
var heyr h, v a grtur heilagrar kristni er heyrur himnum Gus augliti.

Rakel ist sauur ea sjandi Gu, en hn merkir almennilega kristni, er allt
kostgfi hefir til ess a sj Gu. Sj hin sama kristni er s sauur, er gur hirir
leitai jru a eftirltnum nu tugum og nu sauum englalis himni, og lagi hann
axlar sr sauinn, er hann fann hann, og bar hann aftur til himins.

Rakel grt sonu sna og vildi eigi huggast, v a eir eru eigi. v a heilg kristni
grtur brautrekning sinna manna r heimi, en eigi vill hn svo huggast, a hn vilji aftur
kalla til heims vandra, er me daua snum stigu yfir heiminn. Eigi eru anna
sinn aftur kallandi heim, eir er of sinn foruust vandri heims og komu til Krists.

Drottinn fli til Egiptalands og firrtist Herodem, v a Gus kenningar hurfu til heiinna
ja, er Gyingar gjru fri Gus vinum. er Dominus fli undan
frii Herodis, sndi hann a, a helgir menn mundu oft vera braut reknir r snum
stum og dmdir tlegir. ar er og gefi dmi truum mnnum, a eir treystist
a flja fri vondra manna, er ess gjrast fri, er eir minnast a Dominus gjri
svo.

En alls vr hldum dag ht inna fyrstu Gus votta, gir brur, skulum vr oft
hyggja a eilfri ht Gus vina himni og glkjast eim llu v, er vr megum, a vr
verim hluttakendur drar eirra, er vr gjrumst eftirglkendur pslar eirra. "v a
s tekur hlut huggunar heilagra," kva Paulus apostolus, "er tekur hlut meinltis eirra."

Eigi skulum vr jafnmjg grta maklegan daua eirra sem vr skulum fagna maklegu
verkkaupi sigurs eirra, v a in himneska Hierusalem hefir n teki vi eim og senda
eilfan fgnu Drottins sns.

Verur a v, a nekkver spyrji svo: "Hverja eftirglking megim vr gera barna essa, er
vr hldum ht dag, ar er au vru ll vitar, en sum mla?"

Dominus sjlfur skri a, hversu vr skulum brnum glkjast, er hann var spurur af
discipulis hver mestur vri rki himna. setti hann svein ltinn milli eirra og mlti:
"S yvar, er sig lgir svo sem sveinn sj, s mun mestur vera rki himna." Svo sem
hann etta mlti skrra: "Svo sem sj sveinn heldur eigi lengi heift hjarta, tt hann
veri reiur, og girnist eigi til glegrar konu, tt hann sji, og hyggur eigi anna en hann
mli, svo megu r eigi inn ganga rki himna, nema r veri jafn einfaldir og
meinlausir." Svo mlti og Paulus postuli: "Veri r bernskir a illsku, en rosknir a
viti."

S heldur ht heilagra, er batnaardmi tekur af atfer eirra, v a stoar oss a
halda ht jru, ef vr lifum svo lf vort, a vr sim verir a koma til htar himni.




[Brkaupi Kana]

Fyrra dag sgum vr nekkva fr tvennum rkum htar eirrar, er vr hldum of stund,
gir brur, en alls vr hldum dag inn tta dag fr inum rettnda, skulum vr
nekkva ra of in riju rk htarinnar.

Jhannes guspjallaskld segir svo, a brkaup var gjrt Galilea b eim, er Kana
heitir, og var ar mir Jes, og var boi anga Jes og lrisveinum eius. En er vn
raut a samkundu, svarai: "Hva er me mr og r, kona? Eigi er enn komin stund
mn."

mlti mir Jes vi reiumenn: "Gjri r a, er Jess bur yur."

En vatnker sex stu ar, au er lgu mlskjlur tvennar ea rennar. Jess mlti vi
reiumenn: "Fylli r steinkerin vats." En eir fylltu . mlti Jess: "Ausi r upp
n og fri arkitriclino." Og eir fru.

ndvegismaur bergi vatni v, er a vni var ori, og vissi eigi unde komi var.
Reiumenn vissu, er vatn hfu upp ausi.

kallai ndvegismaur brguma og mlti vi hann: "Hver annarra gefur
fyrst gott vn, en san i verra, er menn eru drukknir. En hirtir gott vinum allt til
essa."

essa jartein gjri Jess fyrsta augliti lrisveina sinna og sndi eim dr sna, og
tru hann lrisveinar hans.

tt vr skiljim eigi undirstur guspjalls essa, veita oss orin sjlf mikla kenning
gegn villu eirra, er lstuu brkaup og hjskap. v a ef synd vri rtthldnum
hjskap, eim er a lgum Gus og manna er gjr, mundi eigi Drottinn til brkaups
koma og eigi ar jarteinir gjra, er hann gleddi alla bosmenn.

En sinni hingakomu gjri Drottinn maklega grein riggja palla kristninnar og sndi, a
gur er hjskapur, en betra hreinlfi eirra, er eftir hjskap hverfa fr llum
lkamsmunum. En eirra best er meydmsdr, v a Kristur lt sjlfur fr meyju
berast, en ekkja s, er Anna ht og tk vi honum, er hann var musteri borinn fjrum
tugum daga sar, og kenndi hann fyr helgan anda.

En er hann var fullti, kom hann til brkaups og vegsamai hjskaparmenn me
hinni fyrstu jartein sinni.

En v helgari og hreinni sem hver verur lfi snu, skal hann v ltilltari vera og
vorkunnltari vi styrkja nunga eim hlutum llum, er lofa er a vorkynna. au
dmi gefur a, er eftir fer guspjallinu:

En er vn raut a samkundu, mlti mir Jes vi Jesm: "Eigi hafa menn vn."

Heilg Mara, mr meyja, domina heims og jarar, llum englum hreinni og llum
mnnum helgari, hn bar vorkunnarhyggju fyr brkaupsmnnum og ssti um vi son
sinn, Dominum Iesum, a eigi yri httafll a samkundu og sagi, a menn
hfu eigi vinum.

En hva vill sr a, er Dominus svarai mur sinni: "Hva er me mr og r, kona?
Eigi er enn komin stund mn."

Eigi mlti Dominus af v etta, a hann duldist vi mur sna, heldur af v a hann
hafi eigi af mur sinni jartein , er hn ba hann gjra. "Hva er me mr og r
kona?" Svo sem hann etta mlti: "Eigi hefi eg af r jarteinir r, er eg gjri af
gudmi, heldur styrkt , er eg sni manndmi. Eigi er enn komin stund mn, s er
eg mun sna, hva a er, er eg hefi sameigi vi ig." S stund kom, er hann sndi
a, er hann hkk krossi og mlti vi mur sna: "Kona, sj hr son inn."

Mannslkam, ann er pndur var, hafi hann af mur, en eigi gudmsjartein , er hann
gjri vn r vatni. En tt arir skildi eigi, hva Jess mlti, skildi Mara eigi aeins,
hva hann mlti, heldur og hva hann mundi gjra, v a hn mlti vi reiumenn:
"Gjri r a, er Jess bur yur."

Ekki mundi hn einkum mla vi reiumenn, ef hn vissi eigi, a Jess mundi bja
eim nekkverja hluti.

Jess mlti vi : "Fylli r steinker essi vats."

Dominus gjri vn r vatni, a hann sndi sig vera sjlfan skapera ann, er skipta mtti
skepnu sinni sem hann vildi. En til ess gladdi hann samkundumenn nju vni, a hann
teygi hugi eirra til nrrar tru veldis sns, v a svo er sagt enda guspjallsins:
"essa jartein gjri Jess fyrsta augliti lrisveina sinna og sndi dr sna og tru
hann discipuli eius."

N hfum vr rtt nekkva of ina ytri skilning guspjallsins. En eru enn eftir in innri
og in ri tkn ess liu.

Brkaup var gjrt Galilea b eim, er Kana heitir, og var Jess ar og
mir hans og lrisveinar hans.

Sonur Gus lt sr sma a koma til brkaups jru, a hann sndi sig vera sannan
brguma, ann er slmaskldi sagi fr og mlti: "Sjlfur er hann svo sem brgumi
fram farandi r sti snu."

Kristur er brgumi, en heilg kristni brur hans. Bosmenn essar samkundu eru allir
trair menn. Brgumasti er kviur saurgarar gusmur, v a samtengdi
Kristur sr helga kristni, er hann lt berast fr meyju. Sj samkunda hfst fyrst
Gyingalandi eirri t, er Kristur tk manndm sig. En n deilast fagnair essar
samkundu of allan heim, svo va sem kristin j er.

Vn raut a samkundu, v a lg au, er Gyingum vru gefin, hfu dofna ea
enn heldur rotna hjrtum eirra eirri t, er Kristur lt hinga berast.

Steinker sex stu ar tm, au er lgu tvennar ea rennar mlskjlur.

Steinker essi merkja hjrtu eirra, er tru hingakomu Krists, en au vru tm eirri
t, er eyddust in fornu lg, uns Kristur gaf in nju. Tvennar ea rennar mlskjlur lgu
steinkerum, v a sumir kunnu skilja of fur og son aeins, en sumir skildu glggt of
alla renning Gus. Tvennar mlskjlur lgu steinkeri, er spmaur mlti svo: "Alla
hluti gjrir speki, Drottinn." rennar mlskjlur lgu steinkeri, er svo mlti
spmaur: "Ori Drottins eru himnar styrktir og anda munns hans allur kraftur eirra."
En essi steinker vru sex, v a sex eru heimsaldrar og vru nekkverir llum essum
heimsldrum, eir er skilja kunnu of renning Gus.

Jess mlti vi reiumenn: "Fylli r steinkerin vats." Og fylltu eir.

ess er leitanda, fyr hv Dominus vildi gjra vn r vatni heldur en skapa vn
tmum steinkerum.

Vatn merkir helgar ritningar, r er svo vo oss af syndasauri sem vatn vr oss af
lkamssauri og svo orsta andar vorrar sem vatn lkamsorsta.

Reiumenn, er steinker fylltu vats, merkja kennimenn , er helgar ritningar bouu
hjrtum trara manna. Dominus gjri vn r vatni, er hann bau a skilja a
andlega, er inum fornum lgum var boi a halda lkamlega. r vatni gjri hann vn
heldur en r ngu, quia hann kom eigi a brjta in fornu lg, heldur a bta, a er a
sna v llu til andlegrar skilningar, er lkamlega var boi lgum. Ekki ntti hann
a, er fornum lgum var riti, heldur btti hann, og hf hann ll boor sn af inum
fornum ritningum, svo sem hann gjri vn r vatni og eigi r ngu.

essa vns fyllti hann sex steinker, v a hann fyllti brjst sinna manna andlegrar
skilningar a skilja andlega helgar bkur, r er gjrvar hafa veri llum sex ldrum.

Vilji r heyra, gir brur, hversu Dominus gjri andlega vn r vatni?


Jess vitraist eftir upprisu sna tveim lrisveinum snum og lauk upp vit eirra, a eir
skildi ritningar spmanna, r er of hann vru ritnar. Vilji r enn heyra, hversu etta vn
fkk , er v bergu?

San er Jess hvarf fr augliti eirra og eir hfu kenndan hann, mltu eir me
sr: "Brennanda var hjarta oss, er hann mlti vi oss of gtu fyr."

Maklega kallast andleg skilning heilagra ritninga vn, v a svo sem vn tekur mi af
manni og gleur hjarta hans, svo gjrir og andleg skilning manni ltt ll erfii fyr Gus
st og gleur huginn himneskri huggun, en ltur hann gleyma jarlegum hlutum sem
vndrukkinn mann.

Jess mlti vi reiumenn: "Ausi upp r n, og fri ndvegismanni."

Reiumenn, er byrluu vn a, er r vatni var gjrt, merkja postula Gus, er
bouu tru andlegrar skilningar. ndvegismaur merkir kennimenn Gyinga, v a eir
hfu i sta sti a samkundu Gus, mean eir hldu tru rttri. Dominus ba fyrst
byrla vn ndvegismanni, v a hann bau postulum fyrst a boa Gyingum tru sinnar
miskunnar. En er nekkverir af Gyingum ltu sr skiljast kenningar postula, fundu
eir, hversu sjlf in fornu lg hfu dofna hjrtum eirra ea hversu miki milli var
inna fornu laga og inna nju, v a a, er ndvegismaur bergi vatni v, er a vni var
ori, kallai hann anga brgumann og mlti vi hann: "Hver maur gefur fyrst
gott, en san i verra, er menn eru drukknir, en hirtir gott vn allt til essa." Hve
kenning, s er var Gyingalgum, var fyrst best haldin, en san gleymdist hn af
rktum ls og af breytni yfirgyinga, svo sem i verra vn vri byrla drukknum
mnnum. En er Krists boor komu, svo a nekkverir Gyingar ltu sr au skiljast,
undruust eir a, er Gu hafi dvali svo lengi a sna eim svo gott andarvn.

En endilok guspjallsins bera vitni, a andleg jartein fylgir lkamlegri, er Dominus
gjri vn r vatni, v a svo er riti: "essa jartein gjri Jess fyrsta augliti discipuli
sui og vitrai gloria sua, og tru hann lrisveinar hans."

er Jess fecit lkamlegt vn r vatni augliti lrisveina sinna, gjri hann andlegt
vn fyr hugskotsaugum eirra, a er hann snri hjrtum eirra fr tru Gyinga til
sinnar tru. er eir glddust utan af lkamlegu vni, glddust eir og innan af
andlegu vni, a er st Krists.

essa hina andlegu samkundu og vndrykkju skulum vr elska af llu hjarta, gir
brur, og drekkum svo andlegt vn, a a fi oss, en fylli eigi. ann fyllir
andlegt vn, er hann rtnar ofmetnai af lrdmi snum. En svo verur drukkinn af
Gus vni, er hitnar st Gus og gleymir jarlegum hlutum, v meir skilur fleira af
himneskum hlutum.

Kostgfi hver a skilja sem flest af himneskum tknum. En hann drambi eigi af lrdmi
snum, heldur byrli hann nungi snum etta vn og lti njta annan hyggindi sinnar.

Hitni st Gus hjrtum rum, svo a vr gleymim jarlegum girndum, en glejimst
himneskum fgnuum. Hldum vr svo samkundu Gus jru, a er friur og
samykki almennilegrar kristni, a vr megim koma til eilfrar samkundu hans himni,
ar er vr fagnim me honum of allar aldir alda. Amen.


[Boor Gus]

a er upphaf elsku vorrar, a vr elskim Gu af llum krafti rum og af llu hjarta ru,
en san nunga ra svo sem sjlfa oss. En san er r boi, a drgir eigi saurlfi.
Skalat stela og eigi vera of gjarn. Skaltu eigi bera ljgvitni. Skaltu gfga alla menn
og gera vi engi mann, a er r mislkar, ef vi ig er gjrt. Skaltu eigi gjra inn vilja
rangan, heldur fylgja Gus boorum. Hirtu lkam inn og gjrst eigi sllfur. Elskau
fstur, gefu ftkjum, kl nkta, vitja sjkra, graf daua, far a finna
naustadda, hugga harmaa. Skaltu ekki lta ra en Krists elsku.

Lttu eigi vera algjrva reii na, minnstu eigi reiina eftir. Haf eigi vl hug r,
gef eigi sviksamlegan fri. Fyrlt eigi elskuna, tt vi ig s misgjrt. Skalt
aldregi vinna ei, a eigi meineiir . Gjr Gus boor orum og huga og
verkum. Gjald eigi illu illt. Gjr eigi angursamlega hluti vi annan mann, heldur ber
olinmlega, ef vi ig er misgjrt. Elska vini na og vini. Bi fyr eim, er r
blta. skalt ola ranglti af rum fyr rttlti itt. Vertu eigi ofmetnaarmaur og
eigi ofdrykkjumaur og eigi oftsmaur. Ver eigi svefnugur og eigi latur og eigi
bakmlugur og eigi mglunarsamur.

Set von na vallt me Gui, en lttu eigi hluti af r orna, er vel eru hag
num, heldur af Gui, en tla hluti af num vldum, er illa eru.

Hrstu dmsdag vallt og ast helvtiseld. Haf daua inn hug r vallt. Girnstu
til lfs eilfs vallt hverjum degi. Vittu vst, a Gu sr ig hverjum sta og svo atfer
na alla.

Varveittu munn inn fr orum illum og skyldum. Skaltu eigi mla mart og eigi
hlturmildur vera. Gjr eigi lkamlegar girndir. Skaltu hata inn vilja eiginlegan.

Heyr fslega heilg ml og kenningar. Vertu oftlega bn inni, og jt Gui syndir
nar a grta hverjum degi me trum, og me irun leita a batna aan fr.

Vertu hlinn yfirmanni num. Ef hann misgjrir, minnstu ess, er Drottinn vor mlti:
"Gjri r hluti, er hann kenni yur, en eigi alla, er hann gjrir sjlfur." Segstu eigi
fyrr gur en ert, a eigi of segir sar sannara.

Fylg Gus boorum hverjum degi llum hlutum. Elska hreinlfi og hata engi
mann. Skaltu hvorki hafa hug r hatur n fund. Gfga gamalmenni og elska
ungmenni. Bi fyr vinum num af Krists elsku. Ef verur reiur, skaltu
huggast samdgris. Skalt aldregi rvilnast Gus miskunnar.

essi eru andleg smartl, nausynlega fyllandi af oss bi ntt og dag. Ef vr gjrum
svo sem hr er kennt, munum vr f au laun dmsdegi, er Drottinn noster hefir
heiti snum vinum.



[Altari og musteri Krists]

er vr hldum helgi altera og musteris Krists, ef vr hyggjum a trlega og rkilega,
hvatki er gjrist musterum hndum gjrt, a skyldi fyllast allt oss og andlegri
timbrun. v a eigi er lygi, a er sagt er: "v r eru heilagt musteri Gus." Og enn er
mlt rum sta: "Vitu r a, a lkamir yrir eru musteri anda heilags, ess er
yur byggvir." Og fyr v, inir fratres carissimi, kostum vr svo sem vr megum me
Gus fulltingi, a vr gjrimst verir a vera Gus musteri fyr Gus miskunn, a eigi finni
Dominus noster musteri, a er oss ea ru lfi, er honum yki reii vert, heldur
tmi hann bygg hjarta vors fr lstum og fylli a af helgum krftum.

S aftur loki brjst vort fyr djflinum, en upp loki fyr Kristi. Og svo kostum vr me
llum afla rum, a vr megim upp lka fyr oss me luklum gra verka dyr himinrkis.
Svo sem aftur lkast fyrir oss dyr eilfs lfs af illum verkum rum, svo mun og upp lkast
dyr eilfs lfs n efa me gum verkum.

Og fyr v, inir krstu brur, ekki hver sem einn hugvit sitt, og ef hann kennir sig vera
sran af nekkverri hfusynd, kosti hann fyrr a hreinsa hugskot sitt me irun og
fstum og bnum og lmusugjrum og fari svo binn Gus ht til Gus musteris
a bija fyr sr. Og munu vera gilegar bnir hans, og mun mikill fjldi synda
fyrgefast honum.

Ef kennir ig syndgan vera, snst til ltilltis, og mun skjtt koma lkn
gulegrar miskunnar, v a svo sem s, er sig miklar, mun lgur vera, en s er sig
lgir sjlfur, s mun vera miklaur og upp hafinn af Gui.

Eg bi yur, brur, a r hyggi a essum orum rkilega.

Ef bo er sett til samkundu gfugs manns, skal eigi anga koma me slitnum
klum n saurgum. Hve miklu meiri skyld er a koma hreinlega binn til samkundu
eilfs konungs. En er a, er r komi til altera Drottins. Ef r finni skapi yru ea
atfer fund ea reii ea hatur ea ara hluti, er til synda eru, er sem r komi
me slitnum klum ea saurgum. skulu r hreinsa hjrtu yur me irun, me
st, me ltillti, me olinmi, me fyrirgefningu vi , er vi yur misgera, og fri
san frn Gui til altera og munu r gilegar vera Gui.

Eg bi yur, brur. S er eigi vill lka rk sinni eldsgneista, fyr hv hrist hann eigi
a keykva loga reii ndu sinni? v a vr ltum fyr v eigi eld rk ra, a vr elskum
kli r, en fyr v slkkum vr eigi loga reiinnar, v a eigi aeins elskum vr, heldur
hfum vr hatri nd ra, svo sem riti er: S er elskar illverk, hann hatar nd sna. Og
fyr v, inir krstu brur, kostum vr a varveita rkilega hugvitum rum svo sem
vr megum me Gus fulltingi af essum dmum, a er dmsdagur kemur og gir
kristnir fara eilfa slu, ar er aldregi byggvir illur og aan aldregi braut vsa gum,
a eigi verim vr t reknir myrkur og snimst ti loknir, heldur skrum vr oss me
daulegu skri, me gimsteinum hreinlfis og rttltis, me bjrtum klnai
lmusugjra og gjrimst verir a heyra vi oss mlt af Gui: "Komi r blessair til
fur mns. Og , gur rll og trr, gakk inn fgnu Drottins ns."

Bijum vr vorn Dominum, a hann leii oss ann fgnu, er s er , er lifir og
rkir per omnia secula seculorum. Amen.



[Bn til Krists]

Dominus Iesus Christus, konungur eilfrar drar, ins hsta fur almttugt or, kraftur
og spekt skynjandi alla hluti, r jti eg, og ig gfga eg, r lt eg, lausnari alls
mannkyns. harmair aumlegan daua rla ns veldis. , sjlfur synda laus og
saka, oldir srar pningar allt til bana ess, er tkst krossinum helga til hjlpar og
til miskunnar syndgum mnnum. N vil eg akka r af llum hug pning na og ll
meinlti au, er oldir til hjlpar mr og til lausnar llu mannkyni. Bi eg ig,
almttugur sonur Gus lifanda, lkna sr andar minnar me smurning heilags anda.
Kenn mr, heilagur hjlpari heims, hve eg mega helst nlgast miskunn na. Styrk
mig, Gu minn mildur og miskunnari, me krafti kross ins helga mt allri freistun
fjnda, og efl mig til aflts synda og til irunar r gilegrar. Eg bjumst undir
bardaga inn og heiti ig af llu hjarta, a hirt mig og hreinsa essum heimi af
llum annmrkum mnum. Og lt mig svo bast vi andlti mnu, er eg megak annars
heims miskunnardm af r taka og eg mega njta eilfrar slu me r sjlfum
samneyti allra heilagra v rki og veldi, er hefir me Gui feur almttkum og hinum
helga anda per omnia secula seculorum.



[Bn til Maru]

Heilg Mara, mir Drottins mns, blmi hreinlfis, herbergi heilags anda, ert llum
helgum helgari og hrri a verleikum. iggur allt a, er vilt, af syni num,
almttkum Gui. Eg ykjumst ig engi veg maklega mega kveja fyr sakar synda
minna. En alls veit eg ig vera besta bna og mttkasta rnaarori vi Gu, vil
eg r felast hendi af llum hug, og vtti eg af r allrar miskunnar nst Gui, a
munir mr vi hjlpa af huggi nu og eigi mig fyr ra lta nausyn minni. in
sla Domina celi et terre, mater allrar miskunnsemi og allrar gsku, fru mig fri vi
einkason inn og igg af mr alla Gus reii. Firr mig llum essa heims vandrum
og gt mn vi llum svikum fjnda, en efl mig til allra gra verka. Ver mr a
trausti andlti mnu og svara fyr mig eim orum, er mr komi til hjlpar, er kem eg
fyr dmistl sonar ns. Vald v, in helga Mara, af verleikum num, a eigi dmi
s mig til eilfra kvala fyr sakar synda minna, er mig leysti fr eilfum daua af miskunn
sinni me bli snu sjlfs, Jess Kristur, filius tuus, Dominus noster, s er einingu
gudms me feur og me helgum anda vivit et regnat per omnia secula seculorum.
Amen.



[Fair vor]

Lkas guspjallamaur segir fr v, a einu hverju sinni, er Dominus Jess reis upp
af bn, er hann hafi ur mlst fyrir vi Gu fur, gekk a honum einn af
lrisveinum hans og mlti: "Dominus, kenndu oss a bijast fyrir svo sem Jhannes
kenndi lrisveinum snum."

"Fari eigi me langmli bn yvarri sem burarmenn bijast fyrir, eir er snir vilja
vera lngum af mnnum bn sinni. essa lund megu r mla, er r bijist
fyrir:

Pater noster, qui es in celis: Fair vor, s er ert himnum."

Til ess ber margt, er vr skulum svo Gu kveja upphafi bnar vorrar. Af v er oss
boi a kalla Gu fur, a vr skulum enn heldur unna honum sem fur, heldur en
hrast hann sem Drottin. a minnir oss heita st, er vr eigum Gui a unna, er
vr kllum hann fur me leyfi hans, fyr v a eim nfnum fylgir vallt st, er sonur
kallar fur ea fair son. Af essu kalli tkum vr og miki traust, a vr munum iggja
a, er vr bijum, fyr v a von er, a s mun oss allt anna vilja veita, a er vr
urfum a iggja, er a sjlft veitir a heita og vera fair vor, sem Gu vill vera. v og,
er vr kllum Gu fur, erum vr mjg minntir, hve tgulegt er a last a faerni
me kostum ea hve virilegt er a missa ess fyr illlfis sakar. v og, er vr
kllum til Gus: Fair vor, en eigi fair minn, eigum vr a muna brerni a, er er allra
kristinna manna milli. v snnu brerni ekki systkina a fyrlta anna, fyr v a
gfugur er s hver, er Gu vill sitt barn kalla. a m og mjg hug koma, a s mun
firrast furstina, er eigi vill hann vira til ess a rkja systkinin samfera.

Kristur Drottinn kallai oft svo til Gus, a hann mlti: "Fair minn," og hfi honum
svo a mla, fyr v a hann er einkanlega getinn af eli furins, og er hann af v
einkasonur Gus. En vr kllum: "Fair noster," fyr v a allir gir menn eru skbrn
Gus af gjf hans og miskunn, en eigi af eli. Og er aan af oss skylt a rkjast vel,
er vr kllum samheitilega Gu fur vorn, sem einkasonur hans kenndi oss a kalla.

er ert himnum.

Af v er oft svo a kvei, a Gu s himnum, a fyr ofan himin er staur engla Gus,
er nlgast sj eli gudms af hreinleik snum og af dr elis ess, er eir hafa. v
er vr kveum svo a, s er ert himnum, eigum vr a minnast a, a oss hfir a
leggja hug vorn fr rkt jarlegra hluta, en girnast himneskan fur vors fgnu, ann
er hann bur oss til, fyr v a megum vr v maklega hlast, a vr eigim fur
himnum, ef vr lifum rttlega jru og gerumst ess verir a koma loks ann inn
andlega himin, er Gu fair himneskur byggvir me helgum englum.

essum orum lsum vr, hvar vr ykjumst traust eiga, er vr mlum svo: "Fair vor,
s er ert himnum." En san segjum vr, hvers vr viljum bija. er vr mlum fair
vor, lsum vr, hva vr ykjumst eiga til a telja, a hann skuli veita oss a, er vr
bijum. En er vr segjum: "S er ert himnum," lsum vr, hve mttugur s er, er vr
heitum .

San bijum vr og mlum:

Sanctificetur nomen tuum: Helgist nafn itt.

Nafn Gus er vallt heilagt sr sjlfu, og arf a eigi og eigi m a sr helgara vera
en a er ur. En ann veg bijum vr, a helgist nafn Gus, a vr, er trum rtt
Gu og kllumst brn Gus og kunnum rttlega kalla nafn Gus, megim svo lifa, a af
glfi ru og af heilagleik s llum snt, hve heilagur s er, er vr helgumst af, v er
vr trum hann og jnum honum. helgast nafn Gus oss, ef vr lifum svo, a svo
s honum og vegur a oss, skbrnum snum, fyr v a svo sem tign fur drkar barn
svo gfgast fair af gum brnum. helgast nafn Gus fur brnum, er fleiri og
fleiri tra rtt, og eir lifa betur og betur, er rtt tra. essar helgunar nafns Gus eigum
vr hversdagslega a bija.

San segjum vr:

Adveniat regnum tuum: Til komi rki itt.

mun rki Gus koma, tt vr bijim ess eigi. Rki Gus er n og mun vallt vera.
En er mnnum sjlfri miki gefi essum heimi, og er margur hlinn Gui.
rum heimi gengur v fastara rki Gus, a hefir hver, sem verur er, og er engi
hlinn Gui. Vi v rki Gus kva vondir menn og trir, fyr v a eir eigu hart
fyr hndum. En gir menn og vel trair bija og skja, a a rki komi, fyr v a eir
vitu, a s mun fegnastur v rki vera, er mest langar til a a komi.

kemur og rki Gus til vor, er hann strir og rur llum hag rum og athfnum eftir
vilja snum. En ess eigum vr vallt a bija, a ann veg s Gus rki yfir oss.

Fiat voluntas tua sicut in celo et in terra: Veri vilji inn svo sem himni svo og jru.

ess bijum vr essum orum, a svo sem englar Gus himnum brega ngu af
Gus vilja svo veri og menn jru hlnir Gui of alla hluti. Himnar eru og oft
a bkmli kallair rttltir menn, eir er himnesku lfi lifa hreinleik snum. En illir
menn, eir er sauruglega lifa og mjg a munum, eru jr kallair. Eftir essi skilningu
bijum vr ess, er vr mlum: "Veri vilji inn svo jru sem himni," a svo sem
gir menn fremja vilja Gus llu svo snist og syndgir menn til glfis og drgi v
vilja Gus, er allra farslu fagnar.

Oft ber og svo til, a andi manns, er upp vega, jarteinir himin, en lkami, er vi jr
eli, jarteinir jr. Andi fsist gs jafnan, en lkama lystir munlfis. Eftir essi
tilinningu verur ess bei, a svo sem andi hngur eftir vilja Gus svo veri og lkami
hlinn boorum Gus.

Enn kenna sumar bkur skilning essa mls, a Kristur jarteini himin, en kristni
jr, af v a svo sem himinn er yfir jru og af honum frvast jr, svo er Kristur efri
jru heilagrar kristni, og gjrir s jr allan andlegan vxt af kenningum hans, svo sem
jr tekur grur af dgg himins.

Eftir essi skilningu verur ess bei, a svo sem Kristur Dominus var hlinn Gui
feur til bana svo veri og heilg kristni unnandi Gui, svo framarla a hn ttist eigi a
deyja fyr Gus sakar, ef ess arf.

Hinga til koma essar rennar bnir Pater noster allra mest til annars heims hluta,
tt r urfi fram a koma essum heimi a nokkurum hlut. En r fjrar bnir, er
eftir eru, koma aeins til essa heims urfta.

Panem nostrum cotidianum da nobis hodie: Brau vort hversdagslegt gef oss dag.

Brau jarteinir oft a bkmli alla atvinnu, er menn urfu a hafa. Af v m svo skilja,
a vr bijum essum orum Gu fur gefa oss alla atvinnu, er oss er nausynleg
fslu og klnai.

a er oss boi a hafa eigi samfellda hyggju fyr essa heims hlutum, en
er rtt a bija Gu alls ess, er vr urfum a hafa, og a er alskylt a akka honum
allt gott, a er vr hfum.

Vel m og skilja v braui, er vr bijum Gu gefa oss hvern dag, or Gus og
kenningar, er vr urfum a hafa skyldlega til lfs anda vorra.

Sumar helgar bkur skra svo, a brau etta, er vr bijum Gu gefa oss, s corpus
Domini, fyr v a svo sem eigi m lkami lifa n jarlega fslu svo m eigi og nd
manns lifa n holdtekju Dominus. a brau bijum vr Gu gefa oss, fyr v a
jnustu holds og bls Dominus gefur Gu sjlfur hverjum eirra, er njta m. En ekki
stoar eim a taka af kennimanni, er eigi verur a iggja af Gui sjlfum.

En a, er vr mlum: "Gefu oss dag," kemur til ess, a svo er sem hvern dag taki
s maur hver corpus Domini samneyti heilagrar kristni, er vel jnar Gui og bist
rkilega fyrir, tt hann taki eigi hsl snilega hverjum degi.

Et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris: Og fyrgef
oss skuldir rar, svo sem vr fyrgefum skuldurum rum.

Ljs er skilning essa mls, eftir v sem Dominus mlti: "Fyrgefi r, og mun fyrgefi
vera."

ess verum vr alskyldir a fyrgefa eim mnnum, er misgera vi oss og lta af a
misgera og irast og vilja yfir bta. Hirta eigum vr , er misgera, til ess a eir batni,
og skulum vr a gera af st og af elsku, en eigi af heift n af reii. Engum manni
skulum vr svo reiast, a eigi skulim vr honum lknar unna af Gui, fyr v a hann
lknar hverjum me rttindum og fyrdmir engi me rangindum.

Sj bn m haldkvm oss vera vi Gu, ef vr erum fyr hans sakar hefnisamir vi ,
er vi oss misgjra. En a megum vr vandlega og lta, hve ungleg sj forbn mun
vera eim, er eigi vill fyrgefa a, er vi hann verur misgjrt, ar er vr bijum
svo Gu oss fyrgefa syndir rar sem vr fyrgefum eim, er vi oss misgera.

Et ne nos inducas in temptationem: Og eigi leiir oss freistni.

Mangi leiir Gu freistni, en svo m skilja sem leii Gu freistni, er hann ltur
leia freistni og fyrltur freistni. En a er vst, a engi maur m vel freistni standast,
ef hann er fyrltinn af Gui freistninni. Vr eigum og eigi ess a bija, a vr komim
enga freistni, fyr v a a er hverjum manni verleikaauki, a hans s freista og
standist hann vel freistni. Af v er og essum orum, er vr mlum: "Lei oss eigi
freistni," ess bei a rttri skilningu, a Gu skuli eigi fyrlta oss freistni og lta oss
eina freistni koma, er vr megim vel of standast og oss komi til gagns en eigi til
meins.

Sed libera nos a malo: Heldur leystu oss fr illu.

essum orum bijum vr Gu a firra oss llu illu, eftir v sem hann veit, hva illt er,
fyr v a svo er allt sem honum snist, en oss ykir margt a illt er eigi er svo. En
m oss ekki til angurs vera, ef Gu leysir oss fr llu illu, v er hans viringu er illt, en
a eru syndir og djflar og helvtiskvalar. eir hlutir eru a snnu illir, en eygi megum
vr firrast, nema Gu firri oss.

Amen: a s.

Svo er sem a mli, amen, etta er vr segjum eftir Pater noster, a hversgis er vr
bijum ess Pater noster, er oss gegnir a iggja, hvort sem vr kunnum a skynja
ea eigi, veiti oss a Gu allt eftir gntt mildi sinnar, fyr v a hann veit allt i sanna
og hann vill allt i ga.

essar sj bnir, er Pater noster megu finnast, samtengjast sj giftum heilags anda,
eim er Isaias taldi fylgja mundu syni Gus. En a er andi spektar og
skilningar, rs og styrkleiks, frleiks og mildi og hrslu Drottins.

S er fyrst andagift talin, er hst er, en a er spekt guleg. S er lgst, er sast er
talin, en a er hrsla Drottins. S er hver algjrvastur a sr, er mest verur viti
Gus spektar, en s, er hrist Gu, hann er eigi algjr a sr, fyr v a st fylgir
algjrleik, en eigi hrsla. S er hst bn Pater noster, er fyrst er og vr mlum:
"Helga oss nafni nu." Algjr er s hver, er heilagur er. a m engi a fullu hr
heimi last, fyr v a engi er maur r allri byrg, mean hann er eigi skilinn vi
enna heiminn. S er lgst bn, er efst er Pater noster. mlum vr: "Leystu oss
fr illu." a er eirra manna bn, er freistni eru og vandrum. bn urfu eigi
gir menn fram a hafa annars heims, fyr v a ekki i illa m eim a hendi koma.
In efsta bn hfir inni hstu andagift. Svo nkkva hfir ar milli hver bn a
annarri sem hverri andagift.

Eftir essi skringu Pater noster megum vr fm orum essa lund fyrirmlast vi
Gu:

"Fair vor, er oss annt furlegri st og vr eigum a elska af llum hug, s er rki hefir
yfir llum hlutum og hvvetna ert ri, helga oss nafni nu. R fyrir oss
allskostar og lt oss nlgast rki itt. Styrk oss, til ess a vr fremjim llu vilja inn
jru, svo sem englar fremja himni. Lt og lkama vorn eigi hverfa til illlfis mt v,
er nd r vildi r hlin vera. F oss alla atvinnu, er vr urfum a hafa hr
heimi. Lt oss hversdagslega njta holdtekju Krists Drottins. Fyrgef oss syndir
rar og gef oss a hugskot, er vr megim rttlega fyrgefa eim, er vi oss misgjra.
Skilst eigi fr oss, er vr verum freistni, og lt oss batna af freistni, en eigi
versna. Leystu oss fr llu illu. Amen. a allt vildim vr af r iggja, sem veist, a
essi bn er bei, er vr syngjum Pater noster."



[Andi heilagur]

Andi heilagur er algjrleikur og fylling verka Drottins, v a n vru sslulausir postular
Gus, er eir stu hrddir fyr gn manna. Hvorvetna eru sslulaus bo Gus, engla
og manna, nema andi heilagur komi brjst eim, er heyra. Hann keikvir vilja gan
brjstum manna og gefur styrkleik a gera verk g. En s maur gerir tkn in mestu
lfi snu, er svo reynist fastur st Gus og algjr, a er hann er staddur milli eigna
essa heims og tilfsilegra hluta, og hneigir hann fr eim, sicut scriptum est. a er
dr eilf, ef hann mtti misgera, enda misgeri hann eigi, mtti gera illa, og geri hann
eigi.

a er raun, er Gu reyndi inn fyrsta mann og alla menn essum heimi, a hann setur
hj tilfsilega hluti og bur, a eigi skuli til girnast og mlir fyr postula sinn Iohannem:
"Hiri eigi r a elska heim enna n hluti, er heimi eru." En hver eirra, er Gui vill
jna, skal hann sig fr llum stva eim hlutum, er tr hans og rttlti megu
dvelja. Skal hann slka hluti me kappi kenna og gera, er hann sr, a gerandi eru og
leggja lkam sinn undir jn allar lundir, sem hann m me ltillti, a eigi veri hann
sjlfur rekningur, ef hann gerir eigi sem hann bur.

Maurinn er jnn Gus, enda ef hann jnar Gui me gum vilja, tekur
hann himinrkis vist. En hann skal Gu elska sem sonur gur fur sinn, en eigi
hrast sem rll drottin sinn. Maurinn skal ast Drottin, v a hann er mttugur a
gjalda vti eilft, eim er misgera. En af v skal eilft vera vti rangltra, a eir ru eigi lfi
snu, v a eir misgeru, mean eir mttu. Maurinn skal elska Gu af llu hjarta, af
v a hann vill gefa eilft lf eim, er vallt vilja vel gera. Enda af v viljinn gur a vera
og rgjarn gu verki lfi mannsins kristins, a sjlfur Jess Kristur, Drottinn vor,
mlir: "En a hv kalli r mig Drottinn, Drottinn, enda geri r eigi a, er eg mli." Og
enn rum sta mlir hann: "Eigi mun inn ganga rki himna hver eirra, er mlir:
"Drottinn, Drottinn," heldur s, er gjrir vilja fur mns, er himnum er, s mun inn
ganga rki himna."

Heyra skal maur bo Drottins og gera, enda leita eirra hluta, er Gus eru, en eigi sn
sjlfs, og hata svo lf sitt essum heimi hgndum essa heims, a hann bi eigi
skaa lfs sns, heldur finni hann himnavist lf sitt me syni Gus og vegsamaur af
Gui feur.

Hver megi meira veg ba maurinn a veislu Gus orinn en hann s vinur Gus og
sonur fyr a, er hann glkir verk sn eftir syni Gus, og hann s ar, er er sonur Gus?

San er hinir fyrstu frndur rir vru t reknir fr fagnai Paradsar, komu au erfii
og vesld essa heims, enda lst hr upp kyn eirra. En tt au vissi vera Gu
almttkan skapera sinn himnum og engla Gus og alla hluti snilega, er essum
heimi m eigi raun koma, mtti efa kyn eirra, tt au segi hluti, er au
hfu reynda. Ef s kona vri sett myrkvastofu, er kviug vri, enda li hn
son, og fddi hn ar upp, og segi hn honum essum heimi vera menn og kykvendi,
sl og stjrnur, en hann tryi eigi sgu hennar, fyr v a hann vissi ekki anna nema
myrkvastofu og myrkur hennar, myndi hans a hyggilegt kalla. Svo er og vor a
essum heimi hyggilegt, ef vr trum eigi vera snilega hluti himneska, tt vr hafim
eigi sna.

Allir hafa tru. Ef maur er spurur, hvern fur ea hverja mur hann eigi, segir
hann efalaust, tt hann hafia minni a muna anna en honum er sagt. Tra er raun allra
eirra hluta, er menn megu eigi sj ea kenna. Gu, almttugur eilfur andi, skapai
anda renna, a er engla og manna og kykvenda. Andi er einn s, er eigi er hulinn
holdi, s engla andi, er vallt skal lifa fyr mtt skapera sns. Annar andi er snilegur, s
er holdi hulinn og eigi deyr me holdi. S er andi manna, s skal og vallt lifa fyr mtt
skapera sns. Inn riji er andi og snilegur, s er holdi er hulinn og deyr me holdi. S
er andi kykvenda.

N m eigi af v mistra snilega hluti, a eir s, fyr v a ngir eru snilegir hlutir,
eir er standist nema fyr ina snilegu hluti. Lkamur manns m eigi standast, nema
ndin keykvi hann.

En maurinn m enga lund lka Gui nema fyr tru. En v a lkamur n anda er
dauur, enda tran n verk g sslulaus, en n truna m engi maur lka Gui,
verur tran fyrst nausynlegust og me henni verk g. En tra er rtt a tra einn
Gu, fur og son og anda helgan, og tra renning skilningu, en eining gudmi og
llum mtti. San a fylgja trinni von, a maur vilnist ngum aldregi nema Gui
almttkum, og viti hann og treystist, a af honum koma allir gir hlutir essa heims og
annars. Enda me von eirri, er hann hefir til Gus, veri hann hlinn boum
og tknum Drottins, snilegum og snilegum, og kennerum eirra, og vilnist hann au
sr annars heims stoa svo sem hann elskar au hr.

Elskan last hstan metnu a Gus, a maurinn elski Gu um alla hluti og hafni
llum munum essa heims fyr Gus sakar og geri ll g verk Gui til lofs og drar,
en ekki sr til lofs n til eftirmlis af mnnum, enda elski hann svo nunga sna sem sig
sjlfan, a er a hann hjlpi eim svo nausynjum sem hann vildi, a Gu hylpi
honum. En af v gengur elska hst, a er essa heims hlutir lkast allir og vinir
Gus hafa tekna eilfa vist, er fyr tru og fyr von og verk g eignuust eir, hefst
upp elska eilf a unna Gui og englum hans, fyr v a sj eir, hva eir hafa last
fyr Gus miskunn. Enda of skilja eir , er eir sj kvalar rangltra, hva eir hafa me
Gus miskunn forast. Enda megu gir engri vorkunn miskunna rangltum, af v
a eir sj a allt rtt, er Gu Drottinn dmir, enda vri eigi fullt yndi himnum, ef
nakkva tti illa.

En ess er rf in mesta ungum og gmlum a varveita hjarta sitt, a a kveykvi eigi
rangar hugrenningar, af v a Drottinn mlir: "Og gur maur r gri hirslu hjarta sns
ber fram ga hluti, og illur maur r illri hirslu hjarta sns ber fram illa hluti, v a af
gntt hjarta mlir munnurinn. Hvert or a, er menn mla arflaust, skulu eir
gjalda of a skynsemi dmsdegi. Af orum num skaltu rttltur vera, og af orum
num muntu meiddur vera."

Stra menn hestum, anga er vilja, me beislum eim, er munn eim eru ltin, og svo
skipum, tt mikil s, me litlu stri, anga er strimaur vill. Svo i sama strir tunga
manns allri rs lfs hans. ll kykvendi vera tamin af mnnum, en tungu m engi maur
temja, a hn mli eigi arflausa hluti. En s er eigi misgerir ori, s er algjr
kallaur. Me tungunni lofum vr Gu fur, me henni blvum vr mnnunum, er til
glkingar Gus eru skapair, enda fer fram aan lof og blvun. En brunnur ltur eigi
fram r inni smu rs bi stt vaa og beiskt senn. Eigi ekkist Gu almttugur
bnir og lof af eirri tungunni, er mlir nta hluti. En essir hlutir eru svo, a seinast
eldast a lkama: Hjarta a hyggja og tunga a mla, a er huginn kemur.

Ofmetnu allan skulum vr niur leggja, fyr v a vr megum eigi ellegar til ess yndis
koma, er inn fyrsti engill tapai fyr ofmetnu.

fund skulum vr allir forast, v a fyr fund djfuls kom daui heim enna, af v a
hann fundai inum fyrsta manni og kyni hans himna vistar, og spandi hann hann fyr
fund fr yndi v, er honum var tla, til daua og helvtis kvala. Enda er af v nausyn,
a vr forimst a funda rum ga ann, er eir hafa, a aldregi of var verra en a
glkjast fjnda og gera sr illt af annars ga og synd. Vr eigum a elska heldur hluti
ga rum, er vr hfum eigi a veislu Gus oss sjlfum.

hlni eigum vr a firrast, v a hlni misgeru inir fyrstu menn, og var a upphaf
syndar eirra, a au tu a, er eim var banna og hlddu eigi v, er eim var boi af
almttkum Gui. Af v var synd Adams mikil, a hann var settur svo sem fyrir Drottni og
mlt, a hann skyldi eigi fr Gui lta, enda lta bak sr allan enna heim og eigi fr
Gui lta, tt allur frist heimurinn. N fyr v a hann hlddi eigi Gui, en Gui lkar
betur hlni en arar frnir, var hlni hans meiri en bani alls heimsins. En me
hlni misgeru au tgirni.

N eigum vr og skyldlega a varna vi ti og vi ofdrykkju um nausynjar. En fyr v a
au stust yndi, mean tu eigi, en egar tu, tpuu au yndinu, svo megum vr
og eigi til ess yndis koma, er au fyrltu, nema vr elskim fstur og sparneytni og
fim me v menn, er urfa eru, er vr drgum af vi oss.

Hrdm og allan lkamslosta og saurgun meiri og minni skulum vr rkja, af
v a eigi megu hrdmsmenn n saurlfismenn n blautir menn eignast rki Gus. En
minni hrdmur er s kallaur, er a eli gerist me krlum og konum, en s er inn
meiri, er gegn elinu er gjr af karlmanni vi karlmann ea vi kykvendi. Blautir eru eir
kallair, er eftir kvenna si breyta atfer sinni.

Vr eigum a elska hreinlfi, af v a a er engla lf. Tlum vr oss, brur mnir,
nema vr stvim oss allan lkamslosta og gjrim verk g, af v a eigi megum vr
ellegar inn ganga til himna vistar me syni Gus.

Reii ranga, lund og hatur skulum vr firrast, af v a reii br og stvu er hugskoti
manns sem gn auga. En ef hn fist skapi manns lengi, snst hn hls og
meiir athygli mannsins, enda fellur hann san olinmi ea hatur og manndrp,
enda minnist hann eigi olinminnar, er vrur er allra gra hluta. Engi er gur n
verur eilfs lfs, nema hann s olinmur.

Jrn hvessist jrni, og maur hvessir sjnu vinar sns. Eigi megum vr glggt gir
vera hugskotinu, nema l rangltis hvessi oss, en vr fyrgefim meingerina.

Svo eigum vr og niur a leggja girnd aura og eigna til fsilegra hluta og eignast enga
hluti fyr rn n fyr stuld n fyr vl, v a Gu almttugur er ess alls hegnari inum
efsta degi, allir skulum vr a standa fyrir dmstli Krists, og skulum vr ar fram
bera, a sem vr gerum hver sem einn, hvort sem var gott ea illt.

girnd tengir Pll postuli orum snum vi hrdm og saurlfi og mlir svo: "a skulu
r vita, brur mnir, og skilja, a hver hrdmsmaur og saurlfismaur og gjarn, a
er skurgoajnun, hefir eigi erf rki Krists og Gus. En fyr a kemur reii
Gus yfir menn, ef essa hluti mistra."

glei veraldlega og leti skulum vr forast, v a jnn Gus skyldi aldregi sslulaus
vaka. Sur m fjndi finna vl a skva ann mann, er gri sslu er staddur. glei er
rng a harma essa heims mein, au er hann stva fr essa heims munum ea
annan, af v a fyr stundarharm essa heims, ef olinmlega er borinn, skulu menn
koma til eilfs lfs. Fagna skulum vr me eim, er fagna gum verkum snum og
annarrra og lofi Drottins, en grta me eim samneyti, er syndir snar grta, v a
Drottinn mlir: "Slir eru eir, er grta, v a eir munu huggast." Slir erum vr, er
vr grtum a srlega, er vr misgerum eftirltlega a sjlfri ru, af v a vr
skulum fagna a fyrgefnum oss syndum. Grta skulum vr bi verk r rng og
hugrenningar rangar og a, er vr hfum eigi efnt a, er vr htum Gui skrn, a vr
myndim nta og hafna fjnda verkum og hans skrauti.

Saurmlgi og heimsmlgi og ferleglti og bakmlgi skulum vr niur leggja, v a
bakmlgir menn og illmlgir eru Gui haturlegir. Engi maur, kykur n dauur, m flja
dm Gus.

Hgmadr og vegsemd essa heims skulum vr flja, af v a eir, er a vilja hafa
fyr verk sn g, eir hafa tekna umbun , er eir munu. Margir menn gera verk g og
bera fram miki meinlti fstum og bnum fyr mnnum og vilja a lofa lta vera af
mnnum og sig me f gdda. eim eru verk hndum sem eir beri dust vindi.

a vilja og margir lofa lta of sig, a eir gera illa. a er mlt fyr Dav: "v a lofaur
verur syndugur girndum lfs sns og illgjarn er vel kvaddur." r syndir eru seinar til
yfirbta, er svo duldar eru, a lofaar eru sem gverk. r eru httari eim, er
gera en r, er mjg eru hataar. Lkamslosti essu landi er hafur rum
milli manna a gamni svo sem ofdrykkja Norvegi. Ea kapp milli manna, a er
grtanda er allt miklum grti ea ellegar ber a a eilfa kvl.

Ljgvitni og meinsri skulum vr forast, fyr v a Salmon mlir svo: "Ljgvottur skal
eigi vera pndur."

Me ltillti skulum vr gra synd ofmetnaar, v a Drottinn mlir: "Til hvers mun eg
lta nema til ltillts og kyrrs og ugganda ml mn." Me st skulum vr gra sr
fundar, v a Pll postuli mlir: "Elska fundar eigi, eigi gerir hn miska, eigi drambar
hn, eigi er hn gjrn, eigi leitar hn sinna hluta, eigi hir hn, eigi hyggur hn illa,
eigi fagnar hn illu, en hn samfagnar gu. Alla hluti ber hn, llum trir hn, llum
vilnast hn, llum heldur hn upp, aldregi fellur hn." Slkir hlutir gerast hjarta ess
manns, er elskar Gu almttkan, a hann vill eigi mein gera Gui n mnnum. En
lausneri vor bur oss hlni gegn hlni, en gegn ofti ea ofdrykkju sparneytni, en
gegn lkamslosta og saurlfi bindandi, hreinlfi og grandveri. En haldsmum og gjrnum
bur hann rleik, en lundarmnnum hgvri og fri. gegn leti bur hann
rgjarnlega gar sslur fram a hafa, en gegn glei blleik gan og fgnu of ga
hluti og vilnun himneskra. gegn mlgi ntri og glei hfilegri bur hann lof Gus
fram a fra og bnir fyr sr og allri kristni, heyra or Gus og kenna og harm a hafa
og grt og meinlti fyr syndir snar. Og vira sig ntan og llum minna, er hann
gjrir verk g, au er boin eru, af v a hann veit eigi, hve Gui lka verk hans, enda
veit hann eigi, hverjir gir hlutir leynast skapi annars.

Svo skal forast hgmadr a vira Drottni almttkum hvern gan vilja og hvert gott
verk sr og rum, svo sem Pll postuli mlir: "S er drkast Drottni,
drkast hann." Og anna sinn mlir hann: "Miskunn Gus em eg a, er eg em." N
eigum vr mjg a harma oss of a, er vr gjrum eigi g verk rgjarnlega og grta
a og Gui jta og helgum mnnum hans og hver rum, a vr hfum misgjrt alla
vega, vakendur og sofendur, snilega og snilega, vitendur og vitendur, hyggjendur og
mlendur og vinnendur hluti, er bannair eru. En s er gjrir a, er banna er, s
skal mein sr lta og gera eigi lofaa hluti. Jta skal maur kennimanni syndir snar,
en san bta me irun, sem hann m og kennimaur vkum og fstum, bnum
og miskunnarverkum vi , er urfa eru, v a Drottinn mlir: "Slir eru
miskunnsamir, v a eir munu last miskunn." S er miskunnsamur er, sr er hann
gur, af v a s er grimmur vi sig, er illa gjrir.

Maurinn skir sr gra hluta allra essum heimi. a er og in mesta nausyn, a
hann s gur milli ess, er hann . Hann vill lf sitt langt lta vera. er nausyn, a
gott s. En ef skammt skal vera, er og in mesta nausyn, a gott s.

Dvelji maur eigi a snast til gs og vel a gera, fyr v a hann veit eigi dag daua
sns. Enda a hann viti, hva dag er, veit hann eigi, hva morgun mun vera. Sig
sjlfan skal maur Gui fra, v a Gus sonur, Jess Kristur, gaf sig sjlfan daua
fyr oss. Gu Drottinn heim allan og alla hluti, er heimi eru. Hann segir fyr
spmann sinn Dav, hva hann vill af oss iggja: "Sfu Gui blt lofs, og gjaltu inum
hsta heit n, enda kalla degi kvalar, frelsa mun eg ig og skaltu vegsama mig."
Lofa skulum vr almttkan Gu, v a hann er mttugur a frelsa oss fr illu og gjalda
eilft lf, eim er vel gera. Hann er mttugur a gjalda vti eim, er illa gera.
Hann mlir enn fyr Dav vi syndga og segir, a hann vill eigi lof eirra, nema eir taki
lring Gus og irun synda. Vi syndga mlir Gu: "Fyr hv boar rttlti mn og
tekur upp fyr munn inn lgml mitt? En hatair lring, og varpstu rum mnum
bak aftur. Ef sst jf, rannstu me honum, og me saurlfismnnum lagir hlut
inn. Munnur inn gngist illsku og tunga n vatt saman vlar. Sitjandi gegn brur
num mltir , og gegn syni mur innar lagir hnggving. essa hluti gjrir
, en eg aga. tlair a hefna hru vondur og hitt, a eg muna vera r glkur.
vta mun eg ig og setja gegn augliti nu. Skilji r essa hluti, er gleymi Gui, a
eigi rfi hann of san og s eigi s, er frelsi." Gu mun koma berlega, gir menn, Gu
vor, og mun hann eigi egja. Eldur mun brenna augliti hans og hr kafleg umhverfis
hann. mun hann til kalla himin ofan og jr a skilja j sna. munu brenna fjll
in hstu, enda munu skjlfa allir helgir. Mikil mun gn heimi vera, er konungur vor
kemur reiur. En a v skulum vr n hyggja iulega, hva skulu inir veslstu syndgir
menn, eir er eru settir fyr auglit sn sjlfra, svo a eir sj sjlfir ll verk sn og
hugskot, og eir skammast synda bttra, er irun er n hjlp. Hva skulum vr ,
vesalir og syndgir, mla ea gera, er vr hfum vttki gs a bera fyrir Gu almttkan,
dmara vorn?

N skulum vr tna siu ra og hjrtu og flja syndir og kosta a vr sim verkmenn
Drottins, a vi oss veri mlt af Drottni: "Maklegur er verkmaur verkkaups sns." Vr
skulum vaka, brur mnir, og vera varir of oss, af v a vr vitum hvorki dag n t, og
lta vandlega or Drottins, er hann mlir: "Biji r, a eigi veri fltti yvar
vetri ea hrardegi." Hr rngir fti manns veturinn, en lg hefta menn fr gngu
hvldardegi. stt manns er sn irunin til hjlpar, en eftir dauann m eigi flja syndir,
ef maur vill eigi ur irast, af v a rngva kvalar syndgum, og er ngum lofa
a vinna sjlfum sr til hjlpar.

N eigum vr a bija Drottin vorn, a hann s n essi t hjlpari vor og miskunn r,
v a sj t er gileg til irunar og n er dagur rifsamlegur. S Gu Drottinn hjlperi
vor, a vr megim flja syndir rar og gera verk g, svo a hann vilji vera vitakari vor
eftir etta lf.

Eggjumst vr a a bija Gu og svo gera sjlfir, a eigi s sslulaus miskunn hans
oss, a er skrn og kristindmur, svo a vr verim me fornum klum dmsdegi fr
Gui reknir, a er me syndum helvtis kvalar, heldur fylgim vr svo tru og gum
verkum, a vr megim laair vera me hjrum Gus og til himna, skrddir dr eilfri af
syni Gus, er me feur og anda helgum lifir og rkir per omnia secula seculorum.




[Jl]

a er af miskunn gudmsins, inir krustu brur mnir, a s dagur er n kominn yfir
oss, er vr skulum halda me miklum fagnai, burart vors lausnera. Og af v bi eg
og minni eg, a svo leitim vr vi ra hjlp n sem mest megum vr me Gus fulltingi,
a eim degi megim vr me svo hreinu hjarta, a vr vitim gott eitt hendur oss og
hreinum lkama ganga til altera a taka hold og bl vors Drottins, eigi til fallsdms,
heldur til ess a vr nim a taka til endurbtar andar vorrar. v a Krists lkama er lf
vort, alls svo mlti hann sjlfur: "Nema r eti," kva hann, "hold sonar manns og
drekki bl hans, munu eigi hafa lf yur."

Skipti s n lfinu, er taka vill lfi, v a vi annan kost spillist meir vi ess lfs tekju en
btist, og meir deyr vi en kykni. Og svo er sem postulinn mlti, a s er Krists lkama
etur og hans bl drekkur maklega, hann etur sr fallsdm og drekkur. Og tt oss s
hverri t a eitt falli a skra oss gum verkum og pra, skulum vr allra
helst burart Drottins, sem hann sjlfur mlti guspjalli: "S n, eg stend fyr
durum, og ber eg hur, hvergi er upp rs, og lkur mr upp hurina, mun eg inn
ganga til hans og hafa nttur me honum og hann me mr." Og mun sl s nd, er
svo kostgfir me Gus fulltingi a stra lfi snu, a hn ni a hafa Krist gest
og byggvara sinn, svo sem ar gegn er s vesl og mikils grts ver, er svo blgar sig
illum verkum, a henni hvlist eigi Kristur, heldur hitt, a henni taki djfull or a hafa.
Slk nd, ef eigi helpur henni brtt irunar lkning, verur myrkrum horfin, ljs andvana
og allra hginda, en full allrar vesaldar. Dauinn fargar henni, en lfi fyrltur hana. eygi
skal s efa of Drottins mildi a heldur, tt slkur s, og eigi rvilnast, heldur renni hann
aftur til irunar sem brast og hafi svo vi sig heilsamlegar lkningar, mean enn er n
og vrm syndasr hans. v a lknir vor er almttugur, og svo er hann vanur a gra
sr r, a hann ltur eigi rin sj eftir.

Svo jafnt n og , brur mnir, sem hverri t varni r vi inum hrmulegum og inum
rmum byrgiskonum. Svo skulu r og bindast vi konur sjlfra yvar mjg marga daga,
fyr en r haldi anna tveggja, Drottins burart ea arar htir. Fli ofdrykkjuna
fyr hvetvetna fram og stillta reii. Fli r og r leyndar syndir, r er r viti, a
Gu muni styggur vi vera, v a tt Kristur, Drottinn vor, hafi eftir psl sna risi upp
af daua og stigi upp til himna, sr hann a v, er vr trum, og miar glggt,
hversu hvergi rla sinna kosti a halda sig fr girni og reii, fr ofmetnai og
lostasemi til a halda hans burart, og veitir af v hverjum sem einum gjf sinnar
miskunnar, sem hann sr hann binn vera gra verka skri. En ef hann sr manninn
klddan gskuljsinu og skrddan miskunnar gimsteinum, hreinan, ltilltan,
ggjarnan, miskunnsaman og dgjarnan, mun hann gefa eim af jnustu presta
sinna hold sitt og bl, eigi til fallsdms, heldur til lausnar. En ef hann sr nakkvern
manns konu misyrmt hafa ea ofdrykkjumann, gjarnan ea ofmetnaarmann, uggi
eg, a a veri vi hann mlt, er Drottinn mlti guspjallinu: ", vinur, hv
mttir hr inn ganga, svo a hafir eigi a kli, er a brkaupi smir a
hafa?" Og a uggi eg honum enn, er ar fylgir, og a er Gu lti eigi vi oss mlt
vera: "Bindi r hendur hans og ftur, og verpi honum myrkur in ytri, ar er vera mun
grtur og gnsting tanna." Heyri ar r n, hvlka blvun s tekur dmsdegi, er til
Drottins htar kemur lastasaurinum volkaur, svo a hann hefir eigi irun tekna.

burart Drottins, inir innilegu brur, er Kristur tengdur vi bri sna, kristnina
sjlfa, svo sem a andlegu brkaupi. er i sanna af jru upp runni og leit
rttlti r himni ofan til jarar. gekk brguminn r hvluglfi snu. Hva en heldur en
or Gus r meyjarkvii? Hann gekk aan me sinni bri. a er svo a skilja, a
hann tk mannskapinn sig.

N , er oss er boi til ess ins svo helga brkaups og vr skulum inn ganga til
samkundu fur og sonar og ins helga anda, hyggi r gjrla a, me hvlkum
klnai vr skulum skrddir vera. A essum hlutum skulum vr hyggja, inir krstu
brur, eigi lauslega, heldur me mikilli hrslu. Vr erum laair til bors ess, er eigi
aeins er manna fsla er borin, heldur bi og heilagra engla brau. Og fyr v
skulum vr a hinu hyggja, a eigi veri svo illa, a innan ndinni, ar er vr skyldim
gra verka gimsteinum bnir vera, a ar snimst vr vafir fornum ttrum. er
hreinlfi snir menn bjarta, er fyr Gus augum eru gir, mun lostalfi sna
menn saurga, er rvandir eru. Af v skulu r og eigi aeins vi inu illa
byrgiskvenna samlagi varna, sem eg oft minni, heldur bi og vi samlagi yvarra
heimilla kvenna. Megu r og varna marga daga ur fyrir a, er r haldi jlat ea
arar htir. Leggi niur allt skap. Og r syndir, er fyr voru gjrvar, veri af leystar
me afltsirun og lmusugerum. Vergi vi engi mann hatur haft. S er hinga
til eyddi drykkju og ti fnu, hann taki n a gefa aumum mnnum. tt vallt s gott
a gefa aumum mnnum, skulum vr gera meira a, er vr hldum htirnar.
Gefi ei til ess mestan kost, a r kalli ina aumu til yvars fagnaar. Eigi er a rtt,
a heilagri ht skuli kristnum l, eim er allir tla sr til eins gs a koma, a
ar skuli sumir of drukknir vera, en sumir svelti. Bi vr og allur kristinn lur erum
eins Drottins rlar og einu veri r nau leystir, komum og me jfnum rtti enna
heim, munum glkum skilnai vi heiminn skiljast. Og ef vr gerum vel, skulum vr og
allir saman til einnar fullslu koma. Hv skal vesalingurinn eigi taka fsluna me r,
s er taka skal himinrki me r? Hv skal inn aumi eigi taka me r fornan kyrtil
, s er me r skal taka eilfisprina? Hv skal inn aumi eigi n braui nu a
bergja, s er n skyldi skynsemi skrnar me r? Hv skal s eigi maklegur ykja til a
neyta krsa inna me r, er me r skal taka fslu englanna? Heyri r, brur,
eigi mitt boor, heldur Drottins, a er til allra manna tekur. Svo mlti hann
guspjalli: " er fremur dgur ea nttur, hir eigi a bja augum
mnnum, eim er r bji gegn, heldur bj vesalingum og hltum mnnum, og
muntu af v sll vera, v a eir eigu ekki til a launa r, en r verur launa
upprisu rttltra manna."

En svo mlir nekkver n: "Svo segir n, a hvorki skal bja vinum n frndum."
Bja skal eim, en eigi skulu stillilega mikil tillg vera krsum ea drykkju, heldur
skal hagspaklega vera og smilega, a eftir s a, er inir aumu styjist vi, til ess
a , er dmsdagur kemur, skylim vr eigi me eim mnnum, er auma menn fyrlta,
heyra etta vi oss mlt n: "Hverfi braut r fr mr, inir blvuu menn,
eldinn eilega," heldur til ess a vr heyrim me inum rttltum mnnum etta vi oss
mlt n: "Komi r n, inir blessuu menn, og taki himinrki, v a mig hungrai, og
gfu r mr a eta. Enda yrsti mig, og gfu r mr a drekka." Komi og a i
girnilega ml ar me til vor, er guspjallinu er mlt: "Ei heill, inn gi rll og inn
tryggvi. Af v n a varst tryggur of essa ina fu hluti, mun eg n setja ig of
marga hluti, gakk inn n fgnu Drottins ns."

Og enn mun eg inna fm eim orum, a er n mlta eg, til ess a bi s, a r
muni a lengur og skilji a betur.

a minntum vr, brur mnir, a aan af, er n nlgast burart Drottins, bimst
vr of alla jlafstuna vi henni sem vi brkauplegri og himneskri samkundu, svo a
vr sim skrir allrar lostasemi og skrddir gum verkum og gefim f aumum mnnum
og rekim lund ea hatur r hjrtum rum sem eitur mundum vr. Hafi hreinlfi vi yrar
konur egar. Veri eigi mlgir kirkju. Kalli auma menn til samkundu yvarrar. Komi
snemma til kirkju fyr htir og fjlmenni mjg. er r standi kirkjunni, gjri r
anna tveggja, a r biji fyr yur ea r syngi Gui lof. Gjri svo of au or, er a
ngu arf a hafa ea veraldleg or eru, a r mli au eigi sjlfir, heldur hitt, a r
stvi ara a mla au. Hafi fri vi alla sjlfir, en er r sji sundurykkja,
skulu r til samykkis fra.

N ef r vilji trlega fylla essa hluti me Krists fulltingi, munu r mega bi
essi verldu rugglega taka Drottins hold og bl og annarri verldu komast sllega
til innar eilegu slu me ess fulltingi, er lifir og rki heldur fram veraldir veralda.


Gert me Concordance