Texti      


HID NYA TESTAMENT


ODDUR GOTTSKLKSSON
tlagi norrnu



Formli


a vri n rttast og tilheyrilegast a essi bk tgengi n nokkurs formla
ea undir nokkru annarlegu nafni, en fri heldur sitt heiti og eiginlega
orru. v a fyrir marghttaar tskringar og mislegar fortlur eru
kristinna manna hugskot n anga dreif a nlegana vita menn eigi lengur
hva evangelion ea lgml, ntt eur gamalt testamentum kallast. Af v
krefur nausyn til a samsetja einn formla og undirvsan a gjra, hvar me
a hinn einfaldi mann mtti undirvsan f og fr leiast snum fornum vana
rttan stig og hva hann skal halda af essari bk, svo a hann leitai ar
ngra boora n lgmls er hann skyldi leita evangelia og Gus fyrirheita.

er fyrstu a vel vitanlegt a s vani eur meining er af takandi a eigi
s utan fjgur evangelia og fjrir gusspjallamenn, en a er me llu
fyrirbjanda a nokkrir skipti nja testaments bkum legales, historiales,
prophetales og sapientiales, a er lagabkur, sgubkur, spdms og
vsinda bkur, meina ar meur (eg veit eigi a hverninn) a samlkja hi nja
hinu gamla testamento. Heldur er a fastlega haldandi a lka svo sem hi
gamla testament er ein bk, hvar Gus lgml og boor og einninn eir
gjrningar, bi eir sem eir hldu og eigi hldu, eru innskrifair, lka svo
er hi nja testament ein bk, ar e evangelium og Gus fyrirheit og einninn
eirra gjrningar, sem ar tra og eigi tra, eru innskrifair, svo a vr
sum n og fullvsir a ar er eigi meir en eitt evangelion lka svo sem a
ar er eigi meir en ein bk hins nja testamentis, ein tra og einn s
Gu sem fyrirheiti til segir.

v a evangelium er eitt girskt or og ist norrnu gleilegur boskapur,
gur gri, n ljfleg tindi, eitt skilegt sigurp, um hvert a vr ttum
a syngja, segja og fagna, lka svo sem er Dav yfirvann hinn mikla
Golant, kom eitt skilegt sigurp og n huggunartindi meal raels sona
af v a eirra hinn gurlegi fjandmann var yfirstiginn, en eir til frelsis
og fagnaar leystir og skikkair, af hverju eir sungu, dnsuu og nsta
fegnir uru. Lka svo er n etta Gus evangelion og nja testament einn gur
gri og sigurp, hvert er fyrir postulanna frambur hljar um allan heim af
einum rttferugum Dav, s er vi syndir, daua og djfulinn barist og
yfirvann, s sem a ar me hefir alla , sem syndum voru herteknir, me
dauanum plagair og af djflinum yfirbugair (n eirra verleiks),
endurleyst, rttltt, lfga og farsllega gjrt, svo og til friar skikka og
Gui heimfrt, hvar fyrir eir syngja og Gui akkir gjra, fagna og a eilfu
lofa, ef eir tra annars rugglega og stafastir blfa trnni. vlkt
sigurp og huggunargri ea evangelsk og guleg n tindi kallast og eitt
ntt testamentum af v a lka svo sem eitt testament er a, nr a banvnn
maur tilgreinir sitt gss a sem eftir hans daua skal af tileinkuum rfum
tskiptast, lka svo hefir Kristur fyrir sitt lflt bfala og tilgreint
slkt evangelium eftir sinn daua t a kalla um allan heim og ar meur llum
eim er tra til eignar gefi allt sitt gss, a er sitt lf, me hverju hann
dauanum mgi, sitt rttlti, hvar meur hann syndirnar afmi, og sna
farslu, ar hann eilfa fyrirdming me yfirvann. N fr s hinn volai
maur, sem syndum, daua og helvti er reyrur, ekkert ljflegar heyrt en
slkan drlegan huggunarboskap af Kristi. v m hans hjarta af innstu rt
fagna og vi glejast ef hann trir annars a a s sannindi.

N hefir Gu slkri tr til styrktar etta sitt evangelium og nja testament
margfaldlega fyrirheiti hinu gamla testamento fyrir munn sinna
spmanna eftir v sem Pll postuli segir, Rm. i. kap.: Eg em tlesinn til a
predika Gus evangelium, hverju hann hefir ur fyrirheiti fyrir sna spmenn
heilagri skrift, af snum syni sem fddur er af Davs si og etc. Og a
vr tskrum nokkrar r greinir og hann hafi fyrstu fyrirheiti eftir v
sem hann sagi til hggormsins, Gen. iii. kap.: Eg mun fjandskap setja milli
n og konunnar, milli ns sis og hennar sis, a sama skal itt hfu
sundur merja, og munt ess hlbeini umst veita. Kristur er a si
essarar konu, s er djfulsins hfu (a er syndin, dauinn, helvti og
allan hans kraft) hefir sundur mari. v a n essa sis fr enginn manna
syndina, dauann n helvti forast. Item Gen. xxii., sagi hann til Abrahams:
nu si skulu allar kynkvslir jru blessaar vera. Kristur er a
Abrahams si, segir Pll postuli, Galatas iii., hver e blessa hefur allan
heim meur essu evangelio. v hvar sem Kristur er eigi, ar er enn s blvan
sem fll yfir Adam og ll brn hans er hann hafi syndgast v a allir
hljta san syndum, daua og helvti eiginlegir og sekir a vera. En gegn
essari blvan blessar n etta hi drmta evangelium alla verld me v a
a opinbarlega kallar: Hver hann trir etta Abrahams si, s skal
blessaur vera, a er af syndum, daua og helvti kvittaur, blfandi svo
eilflega rttltur, sll og lifandi svo sem sjlfur Kristur segir, Jhannes
xi.: Hver hann trir mig, s mun aldregi deyja.

Item svo sagi hann a Dav til, ii. Regum xii. er hann sagi: Eg mun upp
vekja itt si eftir ig, a skal mr upp byggja eitt hs, og eg mun a
eilfu hans rki stafesta. Eg vil hans fair vera, en hann skal minn sonur
vera etc. a er n a rki Krists sem etta evangelion af segir, hvert a er
eitt eilft rki, eitt rki rttltisins, sluhjlparinnar og lfsins. anga
koma og (r hertekju syndarinnar og dauans) allir eir er rtt tra. vlk
fyrirheit og Gus evangelion finnast enn vara hj spmnnum svo sem
Mkeas v. kap. segir: Og Betlehem ert eigi hin minnsta bland sundir Jda.
t af r skal mr koma einn hertogi mns ls raels. Item, Hsee xiii.: Eg
vil leysa r dauans hendi, fr dauanum vil eg frelsa. Af v megu vr
n sj a ar er eigi meir en eitt evangelion, lka svo sem a eigi er meir en
einn Kristur. Fyrir v er evangelium eigi anna, n vera kann, en ein
predikan af Kristi, Gus og Davs syni, sem er sannur Gu og mann, s er
fyrir oss hefur me snum daua og upprisu allra manna syndir, daua og
helvti yfirstigi, eirra sem hann tra, n a evangelium kunni a vera
stutt eur lng orra ea kunni einn a skrifa langort, en annar fort. S
skrifar langort sem or Krists og margar gjrir tskrifar, svo sem a gjra
fjrir gusspjallamenn. En s skrifar a stutt og fort sem ekki talar um
verkin ea gjrir Krists, heldur stuttlegana tilteiknandi hverninn a hann
hefur fyrir sinn daua og upprisu, syndir, daua og helvti yfirunni fyrir
sem hann tra svo sem postularnir Ptur og Pll tskra.

Af v athuga a vandlega a gjr eigi Krist a Moysen, n af evangelio
eina lgmls eur setninga bk, sem hinga til ske hefur og enn heyrist
nokkrum formlum hins helga Jeronimi. v a evangelium krefur eiginlega eigi
vorra verka a vr verum ar fyrir frmir og farslir, heldur fordmir a
slk vor verk, en krefur rttrar trar Kristum, a hann sjlfur hafi fyrir
oss syndir, daua og helvti yfirunni og hefur svo (eigi fyrir vorra verka
sakir, heldur fyrir snar eignar gjrir sem er daui og pna) gjrt oss
frma, lifandi og farsla svo a vr megum oss tilreikna hans daua og
sigursld, lka sem a a vri vor eiginn tilverknaur.

En a Kristur evangelio, lka og einninn eir Ptur og Pll, gefi mrg
boor og kenningar, tleggjandi svo lgmli, skulu vr a a jfnu
reikna llum rum verkum og velgjrum Krists. Og lka sem a er a vita
hans verk og gjrir, er enn eigi a vita hi rtta evangelion v a ar
me veist enn eigi a hann hafi synd, daua og djfulinn yfirunni.
Svo er og enn eigi rttlega skili a evangelion tt vitir vlk boor
og kenningar fyrr en rddin kemur, s er segir a Kristur s inn eiginn meur
snu lferni, lrdmi, verkum, lflti, upprisu og allt a hann er, hefir,
gjrir og form.

Svo sju vr n a eigi rengir hann, heldur hrlega til sn laar ar hann
segir: Slir eru r volair. En postularnir tka og essi or: Eg minni, eg
bi og beii yur, a er fyrir gus sakir eur nokkurs konar annars a bija.
a megu vr alls staar vel sj a evangelion er engin lgmlsbk, heldur ein
eiginleg predikan af Krists velgerningum, s oss kunngerist og til eignar er
gefin ef vr trum. En Moyses snum bkum jr, rengir, slr, skelfir og
gurlega straffar v a hann er lgmlsskrifari og jningarmaur. aan
kemur og a a rttferugum er ekkert lgml sett eftir v sem Pll postuli
segir ( Tmti) af v a hann er fyrir trna rttlttur, lfgaur og farsll
gjrur, urfi eigi annars vi en a auglsa slka tr me nytsamlegum verkum.
N hvar e slk tra er, fr hn sig eigi flgi, heldur auglsir hn sig,
t sprettandi me gum verkum, jtar og viurkennir etta evangelion fyrir
alu, httandi snu lfi ar t fyrir. Og allt hva hann stundar eur
gjrir, sveigir hann allt til nungsins nytsemdar og honum til hjlpar,
eigi einasta v a koma honum til vlkrar nar, heldur jafnvel
styrkjandi hann meur gss, lf og ru, lka sem a hann sr a Kristur hefir
viur sig gjrt, eftirfylgjandi svo dmum Krists. a var og Krists meining
ann t hann gaf oss skilna ekkert anna boor en krleikann, hvar af a
vr skyldum ekkja hverjir hans lrisveinar og rtttrair vri. v a ar
sem verkin og krleikurinn t fljta eigi, er ar engin rtt tra, ar
hremmir og evangelion enn ei, ar er og Kristur enn eigi rttlega jtaur. v
sj n til a haga r svo essum nja testaments bkum a kunnir r
a lesa ennan htt.


Hverjar e eru hinar rttustu og
drmtustu bkur hins nja testamentis


Af essu llu kannt ( meal allra bka) rtt a rskura og eina grein
af a taka hverjar a bestar eru, v einkanlega eru Jhannis evangelia og s.
Pls pistlar (srdeilis s sem er til Rmverja og hinn fyrri Pturs pistill)
rttur kjarni og takmark meal allra annarra bka, hverjar me rttu ttu
fyrstar a standa. v vri hverjum kristnum manni a r upp takanda a hann
lsi r smu bkur yfir sem fyrst og tast, gerandi sr r fyrir daglegan
lesning svo alkunnar sem sitt anna daglegt brau. v a eim finnur
eigi mrg verk n jarteiknagjrir Krists upp skrar, heldur finnur eim
nsta meistarlegana tbreitt a a tra Kristum yfirvinni synd, daua og
helvti og gefi oss lf, rttlti og farsld, hver a er hin sanna art Gus
evangelia, sem hefir ur heyrt.

v ef a eg skyldi annars hvors vi missa, verka Krists eur predikunar,
vildi eg ljfar verkanna miss fara en predikunarinnar. v a verkin stoa
eigi, en hans or gefa mr eilft lf eftir v sem sjlfur hann segir. Og af
v a Jhannes skrifar ftt af Krists verkum, en margt um hans predikan, en
hinir rr evangelistar skrifa margt hans verka, en ftt hans ora, v er
Jhannis evangelion au einka og skru, rttu hfugusspjll sem langt yfir
ara rj eru fram takandi, stundandi og hrra upp hefjandi. Lka svo ganga
og s. Pls og Pturs pistlar langt fram og upp yfir au rj evangelia sem
Matteus, Marks og Lkas skrifa.

En alls eru s. Jhannis evangelion og hans hinn fyrsti pistill og s.
Pls pistlar, einkanlega s er til Rmverja og til Galatos og Efesiomanna, svo
og s. Pturs pistill hinn fyrri, r bkur sem r vsa Kristum og kenna
allt a er r er farsld og rf a vita a sir aldri arar bkur
n heyrir arar kenningar en eirra. Af v er s. Jakobs pistill einn
staurgresis pistill hj eim v a hann hefur nr ngva evangelska art meur
sr sem sar mun greint vera rum formla.



essar eru bkur hins nja testamenti

  1. S. Matteus gusspjll
  2. S. Marks gusspjll
  3. S. Lkas gusspjll
  4. S. Jhannis gusspjll
  5. Postulagjrningar skrifair af s. Lkas
  6. S. Pls pistill til Rmverja
  7. Hinn fyrri s. Pls pistill til Korintios
  8. Annar s. Pls pistill til Korintios
  9. S. Pls pistill til Galatas
  10. S. Pls pistill til Efesios
  11. S. Pls pistill til Filippensis
  12. S. Pls pistill til Kolossenses
  13. Hinn fyrri s. Pls pistill til essalonikenses
  14. Annar pistill s. Pls til essalonia
  15. Hinn fyrri s. Pls pistill til Tmteo
  16. Annar s. Pls pistill til Tmteo
  17. S. Pls pistill til Ttum
  18. S. Pls pistill til Flemonem
  19. Pistillinn til Ebreos
  20. S. Jakobs pistill
  21. Hinn fyrri pistill s. Petrus
  22. Annar pistill s. Petrus
  23. Hinn fyrsti s. Jhannis pistill
  24. Annar s. Jhannis pistill
  25. riji s. Jhannis pistill
  26. Pistill hins heilaga Jde
  27. Opinberingar sankti Jhannis.



S. Matteus

Fyrsti kaptuli

essi er fingarbk Jes Kristi, sonar Davs, sonar Abrahams. Abraham gat
sak, sak gat Jakob, Jakob gat Jdam og brur hans, Jdas gat Farem og Saran
af Tamar, Fares gat Esron, Esron gat Ram, Ram gat Amnadab, Amnadab gat
Nahasson, Nahasson gat Salma, Salma gat Bas af Rahab, Bas gat be af Rhat,
be gat Jesse, Jesse gat knginn Dav. En Dav kngur gat Salamon af eirri
sem var hsfr re, Salamon gat Rbam, Rbas gat Aba, Aba gat Assa, Assa
gat Jsafat, Jsafat gat Jram, Jram gat sa, sa gat Jtam, Jtam gat
Akas, Akas gat Eseka, Eseka gat Manasses, Manasses gat Amon, Amon gat Jsa,
Jsa gat Jekona og brur hans um babyloneskan herleiingartma, og eftir
babyloneska herleiing gat Jekona Sealtel, Sealtel gat Srbabel, Srbabel
gat Abd, Abd gat Eliakm, Eliakm gat Asr, Asr gat Sdk, Sdk gat
Akn, Akn gat Eld, Eld gat Eleasar, Eleasar gat Matan, Matan gat Jakob,
Jakob gat Jsef, mann Maru, af hverri e fddur er Jess s er kallast
Kristur.*

Allir ttliir fr Abraham allt a Dav eru fjrtn liir og fr Dav allt
til babyloneskrar herleiingar eru fjrtn liir, og fr babyloneskri
herleiing allt til Kristum eru fjrtn liir. En Krists hingaburur var svo.
Nr e Mara hans mir var fstnu Jsef, og ur en au skyldu saman koma,
fannst hn ltt af heilgum anda, en Jsef maur hennar var rttvs, vildi
v eigi frgja hana, en enkti sr leynilega a forlta hana. En
sem hann hugsai etta: Sj, vitraist honum engill Drottins draumi og
sagi: Jsef, sonur Davs, skalt eigi ttast a taka Mariam, na
festarkvon, til n v a hva me henni ali er, a er af helgum anda, og
hn mun son fa, og hans nafn skaltu Jess kalla v a hann mun frelsa sitt
flk af eirra syndum.* En allt etta skei svo a uppfylltist hva sagt er af
Drottni fyrir spmanninn, svo segjanda: Sji, a mey mun ungu vera og son
fa, og hans nafn skal kallast Emanel, hva er ist: Gu me oss.

En Jsef vaknai af svefni, gjri hann svo sem engill Drottins hafi honum
boi og tk sna festarkvon til sn og kenndi hennar eigi %ar til hn fddi son sinn
frumgetinn og kallai hans nafn Jess.


Annar kaptuli

Nr Jess var fddur til Betlehem Gyingalandi dgum Herdis kngs, sj,
komu vitringar af Austurrki til Jersalem og sgu: Hvar er s nfddi
kngur Gyinga, v vr hfum s hans stjrnu Austurrki og erum komnir a
tilbija hann.

En er Herdes kngur heyri a, hryggist hann og ll Jersalem me honum og
lt saman safna llum kennimannahfingjum og skriftlrum lsins og
forheyri af eim hvar Kristur skyldi fast. En eir sgu honum: Til
Betlehem Jdea. v a svo er skrifa fyrir spmanninn: Og Betlehem
Jdalandi ert ngvaneginn hin minnsta meal hfingjum Jda v a af r
mun koma hertogi s er stjrna skal yfir flk mitt rael. kallai Herdes
vitringana leynilega til sn og hugarltlegana a spuri , hverjum tma a
stjarnan hefi birst eim og vsai eim til Betlehem og sagi: Fari r og
spyrji innilega a sveininum, og nr r finni hann, kunngjri mr aftur
svo eg komi einninn a tilbija hann.

Sem eir hfu n knginum heyrt, fru eir af sta. Og sj, a stjarnan, sem
eir s hfu Austurrki, gekk fram fyrir eim, allt ar til hn
kom og st ar upp yfir hvar sveinninn var. En er eir su stjrnuna,
glddust eir af nsta miklum fagnai og gengu hsi inn og fundu ar
sveininn me Maru mur sinni, fllu og fram og tilbu hann. Og a opnuum
snum fjrsjum offruu eir honum gjafir, gull, reykilsi og mirru og fngu
vsan svefni a eir gfi sig eigi aftur til Herdem og fru svo annan
veg aftur sitt land.*

En eir voru burt farnir, sj, a engill Drottins vitraist Jsef
draumi og sagi: Statt upp og tak sveininn og mur hans til n og fl
Egyptaland og vert ar, allt anga til eg segi r v a a er eftirkomanda
a Herdes mun leita sveinsins a fyrirfara honum. En hann st upp og tk
sveininn og mur hans til sn um ntt og fr Egyptaland og var ar allt
fram yfir lflt Herdis. Svo a uppfylltist hva sagt er af Drottni fyrir
spmanninn e segir: Af Egyptalandi kallai eg son minn.

Herdes s n a hann var gabbaur af vitringunum, var hann afar reiur og
sendi t og lt drepa ll sveinbrn til Betlehem og llum hennar endimrkum,
tvvetur og aan af minni eftir eim tma sem hann hafi t spurt af
vitringunum. uppfylltist hva sagt er fyrir Jerema spmann sem segir:
hum hefir heyrst kall mikillar kveinunar, ps og lfranar, a Rakel pti
sonu sna og vildi eigi huggast lta v a a var me eim ti.* En
Herdes var ltinn, sj, a engill Drottins birtist Jsef draumi
Egyptalandi og sagi: Statt upp og tak sveininn og mur hans til n og far
til raelsjarar v eir eru helju sem leituu a lfi sveinsins. Hann st
upp og tk sveininn og mur hans til sn og kom til raelsjarar. En hann
heyri a Arkilaus rkti Jdea stainn fur sns Herdis, ttaist hann
anga a fara, og draumi fkk hann undirvsan af Gui og fr lfur
Gallealands, kom og byggi eirri borg sem ht Naaret svo a uppfylltist
hva sagt er fyrir spmennina a hann skyldi naverskur kallast.*


riji kaptuli

En eim dgum kom Jn baptista og predikai eyimrk Jdealands og sagi:
Gjri iran v a Gus rki tekur a nlgast. Hann er og einninn s af eim
a sagt er fyrir Esaiam spmann sem segir: Hrpandi rdd eyimrku: Reii
til gtu Drottins og gjri hans stigu rtta.

En Jhannes hafi klna af lfbaldshrum og larbelti um snar lendar, hans
matur voru engisprettur og skgarhunang. gekk og t til hans lur
Jersalemborgar og allt Jdealand og ll umliggjandi hru Jrdanar og
skrust af honum Jrdan, jtandi snar syndir.*

En hann s marga farseis og saddkeos koma til sinnar skrnar, sagi hann
til eirra: r nru kyn, hver kenndi yur a flja fyrir tilkomandi reii?
Af v gjri verugan vxt iranarinnar og veri ei ess hugar, a r
segi me sjlfum yur a Abraham hfu vr fyrir fur. v a eg segi yur a
mttugur er Gu upp a vekja Abrahams sonu af steinum essum. Af v a n er
xin sett til rtar vianna, v mun hvert a tr, sem eigi gjrir gan
vxt, af snast og eld kastast.

Eg skri yur vatni til iranar, en s eftir mig kemur, er mr sterkari,
hvers skkli a eg er eigi verugur a bera. Hann mun skra yur me
heilgum anda og eldi, hvers vindskupla er hans hendi, og hann mun hreinsa
sinn lfa og hveitinu safna sna kornhlu, en agninnar brenna eldi
slkkvanlegum.

ann tma kom Jess af Gallea a Jrdan til Jhannis, a hann skrist af
honum. En Jhannes varnai honum ess og sagi: Mr er rf a eg skrist af
r, og kemur til mn. En Jess svarai og sagi: Lt n svo vera v a
svo hfir oss allt rttlti upp a fylla. Og lt hann a eftir honum. En
er Jess var skrur, st hann jafnskjtt upp r vatninu. Og sj, a
himnarnir lukust upp yfir honum, og Jhannes s Gus anda ofan stga sem dfu
og yfir hann koma, og sj, a rddin af himni sagi: essi er sonur minn
elskulegur, a hverjum mr vel kknast.*


Fjri kaptuli

var Jess teygur af anda eyimrk upp a hann freistaur yri af
djflinum. Og hann hafi fasta fjrutu daga og fjrutu ntta, hungrai
hann. Og freistarinn gekk til hans og sagi: Ef ert sonur Gus, seg a
steinar essir veri a brauum. Hann svarai og sagi: Skrifa er a maurinn
lifir eigi af einu saman braui, heldur af srhverju ori sem fram gengur af
Gus munni.

tk djfullinn hann me sr borgina helgu og setti hann upp burst
musterisins og sagi til hans: Ef ert Gus sonur, fleyg r hr ofan v a
skrifa er a hann mun bja snum englum um ig, a hndum bri eir ig
svo a steyttir eigi ft inn vi steini. Jess sagi aftur til hans:
Skrifa er a eigi skaltu freista Drottin Gu inn. Og enn aftur flutti
djfullinn hann me sr upp ofur htt fjall og sndi honum ll rki veraldar
og eirra dr og sagi til hans: Allt etta man eg gefa r ef fellur fram
og tilbiur mig. sagi Jess til hans: Far burt, andskoti. v a
skrifa er: Drottin Gu inn skaltu tilbija og honum einum jna.

forlt djfullinn hann, og sj, a englar komu til hans og jnuu honum.*
En er Jess heyri a Jhannes var gripinn, fr hann til Gallealands og
forlt borgina Naaret, kom og byggi borginni Kapernaum, hver e liggur vi
sjvarsu endimrku Sablons og Neftalns svo a a uppfylltist hva sagt
er fyrir Esaiam spmann sem segir: Landi Sablon, landi Neftalm vi
sjvargtu hinumegin Jrdanar og Gallea hinnar heinu jar. Lur s er sat
myrkrunum, hann s ljs miki. Og eir sem stu eirri bygg og
dauans skugga, eim er n ljs upprunni. aan fr tk Jess til a
predika og segja: Gjri iran v a himnarki tekur a nlgast.

En er Jess gekk me sjnum Gallea, leit hann tvo brur, Smon s er
kallaist Petrus og Andream brur hans, hverjir e voru a varpa neti
sjinn v a eir voru fiskimenn. Og hann sagi til eirra: Fylgi mr eftir,
og mun eg gjra yur a fiskurum manna. En eir forltu jafnsnart netin og
fylgdu honum eftir.*

Og er hann gekk fram lengra burt aan, s hann tvo ara brur, Jakob son
Sebedei og Jhannem brur hans, vera skipi me feur snum Sebedeo net sn
a bta. Og hann kallai , en eir forltu strax skipi og fur sinn og
fylgdu honum eftir.

Jess fr og um allt Galleam kennandi eirra samkunduhsum og predikai
evangelium rkisins og lknai ll sttarferli og ll krankdmi me flkinu.
Og hans rykti barst t um allt Sriam, og eir fru honum alla sem
krenktir voru af margvslegum sttarferlum og mislegum pslum hndlair og
er djful hfu, tunglamein ea iktsjkir voru. Og hann lknai alla. Og
margt flk fylgdi honum eftir r Gallea og r eim tu borgum og af Jersalem
og Jdea og af eim hruum er voru hinumegin Jrdanar.


Fimmti kaptuli.

En er Jess s flki, gekk hann upp fjalli. Og hann setti sig niur,
gengu hans lrisveinar til hans. Hann lauk sinn munn upp og tk a kenna eim
og sagi: Slir eru eir sem andlega eru volair v a eirra er himnarki.
Slir eru eir sem harma v a eir munu huggair vera. Slir eru hgvrir
v a eir munu jarrki erfa. Slir eru eir sem hungra og yrsta eftir
rttltinu v a eir skulu saddir vera. Slir eru miskunnsamir v a eir
munu miskunn hljta. Slir eru hreinhjartair v a eir munu Gu sj.
Slir eru eir sem friinn gjra v a eir munu Gus synir kallair vera.
Slir eru eir sem fyrir rttltisins sakir ofsktir vera v a eirra er
himnarki. Slir eru r nr e lurinn formlir yur og ofskn veitir og
talar gegn yur alla vonsku, fyrir mnar sakir ljgandi. Fagni r og
veri glair v a yar verkaup eru mikil himnum. v a svo hafa eir
ofskt spmennina er fyrir yur voru.*

r eru salt jarar. N ef salti deyfist, hverju verur salta?
dugir a til einskis meir nema a a verur t snara svo a s fttroi
af mnnum. r eru ljs veraldar. S borg, sem fjallinu er sett, fr eigi
flgist. Og eigi tendra eir ljsi og setji a undir mliask, heldur yfir
ljshaldinn svo a a lsi llum eim sem hsinu eru. Lka skal yvart ljs
lsa fyrir mnnum svo a eir sji yar gverk og drki fur yvarn
himnum.

r skulu eigi meina a eg s kominn lgmli eur spmennina upp a leysa.
Eg em eigi kominn a leysa, heldur upp a fylla. v a eg segi yur fyrir
sann: anga til himinn og jr forgengur, mun eigi hinn minnsti bkstafur
eur titil af lgmlinu forganga og ar til a allt etta skeur.

v hver hann uppleysir eitt af essum minnstu boorum og kennir a lnum
svo, s mun kallast minnstur himnarki, en hver a gjrir og kennir, hann
mun mikill kallast himnarki.

v a eg segi yur: Nema svo s a yvart rttlti s betra en hinna
skriftlru og farseis, munu r eigi inn ganga himnarki.

r hafi heyrt hva sagt er til inna gmlu: skalt eigi mann vega. En hver
e mann vegur, hann verur dms sekur, en eg segi yur: Hver e reiist brur
snum, a hann verur dms sekur. En hver sem til brur sns segir:
%Racha, - hann verur rs sekur, en hver e segir: afglapi,
- hann verur sekur helvtis elds. Fyrir v, nr opprar na gfu
altari og r kemur ar til hugar a brir inn hafi nokku mti r,
lttu ar na gfu fyrir altarinu, og gakk ur a stta ig vi
brur inn, og kom a oppra na gfu.*

Vertu snarlega samykkur num mtstumanni mean ert enn vegi me
honum svo a eigi selji ig inn mtstumaur dmaranum og dmarinn selji ig
naranum og verir dplissu kastaur. A snnu segi eg r a munt
eigi aan t fara ar til borgar hinn sasta pening. r hafi og heyrt,
a sagt er til hinna gmlu: skalt eigi hrdm drgja. En eg segi yur a
hver hann ltur konu til a girnast hennar, s hefir egar drgt hr me henni
snu hjarta.

v ef itt hgra auga hneykslar ig, %kipp v t, og rek a fr r. v a skrra er r a einn
inna lima farist, heldur en allur inn lkami kastist helvskan eld. Og ef
n hgra hnd hn hneykslar ig, sn hana af og rek fr r. v a
skrra er r a einn inna lima tortnist en a allur lkami inn fari
helvskan eld.

Svo er og enn sagt a hver hann skilur sig vi sna eiginkonu, s skuli gefa
henni skilnaarskr. En eg segi yur: Hver hann forltur sna eiginkonu (a
undantekinni hrunar sk), s gjrir a a hn verur hrdmskona. Og hver e
fastnar sem fr manni er skilin, s drgir hr.

r hafi enn framar heyrt hva sagt er til hinna gmlu a eigi skulir
rangt sverja, og skalt Gui n sri lka. En eg segi yur a r skulu
ldungis ekki sverja, hvorki vi himin v a hann er Gus sti, eigi heldur
vi jr v a hn er skr hans fta, eigi vi Jersalem v a hn er borg
hins mikla konungs. skalt og eigi sverja vi hfu itt v a formtt
eigi a gjra eitt hr hvtt eur svart. v s yar ra j, j; nei, nei. En
hva fram yfir a er, er af hinu vonda.

r hafi og heyrt hva sagt er: Auga fyrir auga, tnn fyrir tnn. En eg segi
yur a r skulu eigi brjtast gegn illu, heldur ef nokkur slr ig na
hgri kinn, bj honum hina ara. Og eim sem vi ig vill lg reyta og
inn kyrtil af r hafa, lt honum og inn mttul lausan. Og hver
ig neyir um mlu eina, gakk me honum og tvr arar. Gef og eim er ig
biur, og vert eigi afundinn eim er af r vill ln taka.

r hafi heyrt a sagt er: Elska skaltu nunga inn og vin inn a hatri
hafa. En eg segi yur: Elski r vini yra, blessi er yur blva, gjri
eim gott sem yur hata, og biji fyrir eim er yur lasta og ofskn veita
svo a r su synir furs yvars ess himnum er, hver sna sl ltur upp
ganga yfir vonda og yfir ga og rigna ltur yfir rttlta og ranglta. v ef
r elski sem yur elska, hvert verkaup hafi r fyrir a? Gjra a
eigi lka tollheimtumenn? Og r lti krt aeins vi brur yra, hva
gjri r eim meira? Gjra etta og eigi lka hinir heinu? Fyrir v veri
algjrir svo sem yar himneskur fair er algjrur.


Stti kaptuli

Gti a, a eigi gjri r yrar lmusur fyrir mnnum svo a r sjist af
eim, annars hafi r ekkert verkaup hj yrum fur sem himnum er. v nr
gefur lmusu, skalt eigi lur eyta lta fyrir r svo sem hrsnarar
gjra rhsum og strtum svo a eir heirist af mnnum. Sannlega segi eg
yur a eir hafa sn laun t tekin. En nr gefur lmusu, lt na
vinstri hnd eigi vita hva hin hgri gjrir svo a n lmusa s leyni og
fair inn s er leynum sr, gjaldi r opinskrt aftur.

Og nr biur, skalt eigi vera svo sem hrsnarar, hverjum krt er a
standa og bijast fyrir samkunduhsum og gatnahornum svo a eir sjist af
mnnum. Sannlega segi eg yur a eir hafa sn laun t tekin. En nr bist
fyrir, gakk inn inn svefnkofa, og a luktum num dyrum bi fur inn
sem leynum er. Og fair inn, s leyni sr, mun r a opinskrlega aftur
gjalda.

Og nr r biji, skulu r eigi fjlmlugir vera svo sem heiingjar
gjra. v a eir meina a af sinni fjlmlgi munu eir heyrir vera. Fyrir
a skulu r eigi eim lkjast. v a fair yar veit hvers yur er rf
ur en r biji hann. Af v skulu r svo bija:

Fair vor, s ert himnum. Helgist nafn itt, til komi itt rki, veri
inn vilji svo jru sem himni. Gef oss dag vort daglegt brau og
fyrirlt oss vorar skuldir svo sem vr fyrirltum vorum skuldunautum. Og inn
lei oss eigi freistni, heldur frelsa oss af illu. v a itt er rki,
mttur og dr um aldir alda, amen. v a ef r fyrirlti mnnum snar
afgjrir, mun yar himneskur fair fyrirlta yur og yar brot. En ef r
fyrirlti eigi mnnum snar misgjrir, mun yar fair og eigi fyrirgefa
yur yrar syndir.

Nr r fasti, skulu r eigi vera svo sem kmleitir hrsnarar. v a eir
syrta sna sjnu svo a skni fyrir mnnum a eir fasti. Sannlega segi eg
yur a eir hafa t teki sn laun. En nr fastar, smyr hfu itt og vo
itt andlit svo a eigi skni fyrir mnnum a fastir, heldur fyrir fur
num sem er leyni. Og fair inn, s er leynum sr, hann mun r a
opinskrt aftur gjalda.

Eigi skulu r fjrsjum safna jru, hvar eim m mlur og ry granda og
hvar e jfar megu eftir grafa og stela, heldur safni yur fjrsjum
himni, hvar e hvorki m mlur n ry granda og hvar jfar f eigi stoli n
eftir grafi. v a hvar yar sjur er, ar er yvart hjarta.*

Ljs ns lkama er itt auga; og ef auga itt er einfalt, er allur lkami
inn skr. En ef auga itt er sklkur, er allur lkami inn myrkur. v ef
a ljs, sem a er r, er myrkur, hve mikil munu myrkrin sjlf?

Enginn kann tveimur herrum senn a jna. Annahvort hann afrkir ann eina
ea elskar hinn annan, elligar hann ist ann eina og forltur hinn annan.
r geti eigi Gui jna og hinum Mammon. Fyrir v segi eg yur: Veri eigi
hryggvir fyrir yru lfi hva r skulu eta eur drekka og eigi fyrir
yrum lkama hverju hann skal klast. Er eigi lfi meir en fan og lkaminn
meir en klin? Sji fugla himins, eir e hvorki s n upp skera, og eigi
safna eir kornhlur, og yar himneskur fair hann fir . Eru r eigi
miklu framar en eir? Ea hver yar getur auki me sinni hyggju alin eina a
lengd sinni?

Og hvar fyrir eru r hugsjkir fyrir klnainum? Hyggi a akursins
liljugrsum, hverninn au vaxa. au vinna hvorki n spinna. En eg segi yur
a Salmon allri sinni dr var eigi svo skrddur svo sem eitt af eim. v
a ef Gu skrir svo grasi a dag er akri og morgun verur ofn
kasta, skyldi hann eigi miklu framar vi yur gjra, r ltiltrair?

Fyrir v skulu r ekki hryggvir vera og segja: Hva munu vr eta? Ea: Hva
munu vr drekka? Ea: Hverju munu vr klast? v a eftir essu llu skir
heiin j, og yar himneskur fair veit a r urfi alls essa vi. Fyrir
v leiti fyrst Gus rkis og hans rttltis, og mun yur allt etta til
leggjast. Og fyrir v skulu r eigi nn ala annars morguns af v a
morgundagur mun kva fyrir sjlfum sr bera. Hverjum degi ngir sn vr.


Sjundi kaptuli

Eigi skulu r dma svo a r veri eigi dmdir. v a me hverjum dmi r
dmi, munu r dmdir vera, og me hverri mlingu r mli, mun yur
endurmlt vera. En hva sr gn auga brur ns, og a eim vagli, sem
er sjlfs ns auga, gir ekki? Ea hverninn dirfist a segja brur
num: Brir, leyf a eg dragi t gnina af auga nu? Og sj, a vagl er
sjlfs ns auga. hrsnari, drag fyrst t vaglinn af nu auga, og gef
gtur a, a fir t dregi gnina af ns brurs auga. Eigi skulu
r gefa hundum hva heilagt er, og varpi eigi heldur perlum yar fyrir svn
svo a eigi troi au r me ftum sr og a snist au og yur sundur
slti.

Biji, og mun yur gefast, leiti, og munu r finna, kni , og mun fyrir
yur upploki. v a hver e biur, hann last, hver e leitar, hann finnur,
og fyrir eim, e knr, mun upploki. Ea hver er ann mann af yur, s, ef
sonurinn biur hann um brau, a hann bji honum stein? Elligar, ef hann
biur um fisk, a hann bji honum hggorm. v ef r, sem eru vondir,
kunni a gefa gar gjafir sonum yar, miklu meir mun yar fair, s himnum
er, gefa eim gott er hann bija. v allt hva r vilji mennirnir gjri
yur, a skulu r og eim gjra. v a etta er lgmli og spmennirnir.

Gangi inn um hi rngva hli. v a a hli er vtt, og s vegur er
breiur sem leiir til fortpunar, og eir eru margir sem honum reika. Og
a port er rngt, og s vegur er mjr sem til lfs leiir, og eir eru fir
er hann rata.

Vakti yur fyrir falsspmnnum sem til yar koma klum sauanna, en innra
eru eir glefsandi vargar. Af vxtum eirra megi r kenna. Vera nokku
vnber saman lesin af yrnum elligar fkjur af istlum? Svo man hvert gott tr
gjra gan vxt, en hvert vont tr vondan vxt. Gott tr getur eigi frt
vondan vxt, og eigi heldur getur vont tr frt gan vxt. Og hvert a
tr, sem eigi frir gan vxt, mun afhggvi vera og eld kastast. Fyrir
v megi r af eirra vxtum kenna.

eir munu eigi allir, sem til mn segja: Herra, herra, - innganga Gus rki,
heldur eir sem gjra vilja mns himneska furs. Margir munu til mn segja
eim degi: Herra, herra, hfum vr eigi sp nu nafni, hfu vr og eigi
nu nafni djfla t reki? Og nu nafni gjru vr mrg kraftaverk. Og eg
mun jta eim a aldri ekkta eg yur. Fari fr mr allir illgjrarmenn.*

Fyrir v, hver hann heyrir essi mn or og gjrir au, ann mun eg
lkja eim vitrum manni sem byggi upp sitt hs yfir hellustein. Og er
hrviri gjri og vatsfli kom og vindar blsu og dundu a hsinu, og
hsi fll eigi a heldur v a a var grundvalla yfir helluna. Og hver
hann heyrir essi mn or og gjrir au eigi, hann er lkur eim fvsa manni
sem upp byggi sitt hs sandi. Og er eysidgg gjri og vatsfl kom og
vindar blsu og dundu a v hsi, og a hrapai, og ess hrapan var mikil.

Og a skei Jess hafi lykta essa sna ru a flkinu gi hans
kenning v a hans predikan var voldug og eigi lka sem hinna skriftlrra og
farseis.


[ttandi] kaptuli

En er Jess gekk ofan af fjallinu, fylgdi honum margt flk eftir. Og sj, a
lkrr maur kom, tilba hann og sagi: Herra, ef vilt, getur mig
hreinsa. Og Jess trtti hndina, snart hann og sagi: Eg vil, vert hreinn.
Og jafnsnart var hans lkr hrein. Og Jess sagi til hans: Sj til a
segir a eigi neinum, heldur far og sn ig kennimanninum og oppra na
gfu, er Mses bau, til vitnisburar yfir eim.*

En Jess gekk inn Kapernaum, kom til hans hundrashfingi nokkur,
bijandi hann og sagi: Herra, jn minn liggur kveisusjkur heima og kvelst
unglega. Jess sagi til hans: Eg vil koma og lkna hann. Hfinginn svarai
og sagi: Lvarur, eg em eigi verugur a gangir inn undir mitt ak,
heldur seg eitt or, og mun minn jn heilbrigur vera. v a eg em maur
hfingjaskapnum undirgefinn, hafandi undir mr hernaarsveina, og nr eg segi
essum: Far, fer hann, og rum: Kom , og hann kemur, og rli mnum: Gjr
etta, og hann gjrir a. En Jess heyri a, undraist hann og sagi til
eirra er honum eftir fylgdu: Sannlega segi eg yur a slka tr hefi
eg eigi fundi rael. En eg segi yur a margir munu koma af austri og af
vestri og sitja me Abraham, sak og Jakob himnarki, en rkisins synir
vera t reknir ystu myrkur ar sem vera mun p og tannagnstran. Og Jess
sagi til hfingjans: Gakk han, veri r eftir v trir. Og hans jn
var heill eirri smu stundu.*

Og Jess kom hs Pturs, leit hann a mir konu hans l haldin kldu.
Hann tk um hnd hennar, og kaldan forlt hana. Hn st upp og jnai honum.

En er kvelda tk, fru eir marga djfula til hans, og hann rak andana t
me orinu og lknai alla er krankir voru svo a uppfylltist hva sagt er
fyrir Esaiam spmann: Hann hefir vor meinlti upp sig teki, og vorar sttir
hefir hann bori.*

En Jess leit margt flk kringum sig; bau hann snum lrisveinum a eir fri
yfir um hinumegin ess sjvar. S, og einn skrif lrur gekk a og sagi til
hans: Meistari, eg vil fylgja r hvert fer. Jess sagi til hans: Refar
hafa holur og fuglar loftsins hreiur, en mannsins son hefir eigi hvar hann
sitt hfu a hneigi. En annar af hans lrisveinum sagi til hans: Lvarur,
lofa mr fyrst a fara og greftra fur minn. Jess sagi til hans: Fylg
mr eftir, og lt dauu greftra sna hina dauu.

Og er hann st skip, fylgdu hans lrisveinar honum eftir. Og sj, a mikill
kyrrleiki gjrist sjnum svo a skipi huldist bylgjum. En hann svaf. Og
hans lrisveinar gengu a honum og vktu hann upp og sgu: Herra, hjlpa
oss, vr forgngum. Hva hrist r, ltiltrair? Hann reis upp og
hastai vindinn og sjinn, og var logn miki. En mennirnir undruust og
sgu: Hvlkur er essi? v a vindur og sjr eru honum hlnir.*

Og er Jess kom yfir um sjinn byggir Gergesenimanna, hlupu tveir
djfulir mti honum, komandi r leium framliinna, eir e mjg voru
lmir svo a enginn mtti um ann veg fara. Og sj, a eir klluu og sgu:
Hva hfu vr me ig, Jess Gus sonur? Komtu hinga a kvelja oss
ur tmi er til? En ar var langt burt fr eim hjr margra svna gslu.
Djflarnir bu hann og sgu: Ef rekur oss t han, leyf oss a fara
svnahjrina. Og hann sagi til eirra: Fari r. En eir fru t og hlupu
svnin, og sj, a ll svnahjrin fleygi sr me s mikilli sjinn, og
au drekktust vatninu. En hirarnir flu og komu borgina, kunngjru allt
etta og hva eim djfulum hafi veist. Og sj, a allur borgarmgur gekk
t mt Jes, og er eir su hann, bu eir hann burt fara af snum
landamerkjum.


Nundi kaptuli

Og er Jess st skip, fr hann yfir um aftur og kom sna borg. Og sj, a
eir fru til hans iktsjkan mann, s er sng l. En sem Jess leit eirra
tr, sagi hann til hins iktsjka: nar syndir eru r fyrirgefnar. Og sj,
a nokkrir af skriftlrum sgu me sjlfum sr: essi gulastar. Og sem
Jess s eirra hugsanir, sagi hann: Hvar fyrir hugsi r svo vont yrum
hjrtum? Hvort er auveldara a segja: r eru nar syndir fyrirgefnar, ea
a segja: Statt upp og gakk? En svo a r viti a er mannsins son hefir
makt jru syndir a fyrirgefa, - sagi hann til hins iktsjka: Statt
upp, tak legu na og gakk itt hs. Og hann st upp og fr sitt hs. En
flki s etta, undraist a og prsai Gu, s er vlka makt hafi
mnnum gefi.*

Og er Jess gekk aan, s hann mann sitja tollbinni, Matteum a nafni, og
sagi til hans: Fylg mr. Og hann st upp og fylgdi honum eftir. Og a
skei er hann sat til bors hsinu, sj, a margir tollheimtumenn og
bersyndarar komu og settu sig til bors me Jes og hans lrisveinum. Og er
farsei su a, sgu eir til hans lrisveina: v etur yar meistari me
tollheimturum og glpamnnum? En Jess heyri a, sagi hann til eirra:
Megendur hafa eigi lknarans rf, heldur eir sem vanmegna eru. En
fari r og nemi hva a er (a miskunn hefi eg kknan og eigi a offri).
v a eigi kom eg a kalla rttlta, heldur synduga til iranar.*

gengu Jhannis lrisveinar til hans og sgu: Hvar fyrir fstu vr og
farsei svo tum, en nir lrisveinar fasta eigi? Jess sagi til eirra:
Eigi mega brgumabrnin vingan la svo lengi sem brguminn er me eim En
eir dagar munu koma e brguminn mun fr eim takast, og munu eir fasta.
Enginn setur bt af nju kli gamalt fat v a btin glinar fr fatinu
aftur, og vera svo slitin verri. Og eigi lta eir ntt vn forna
leurbelgi, annars sprengjast belgirnir, og vni spillist, og belgirnir
fordjarfast, heldur lta eir ntt vn nja belgi, og veri svo bi samt
forvara.

Og sem hann var etta a tala vi , sj, a foringi nokkur gekk a og kraup
fyrir honum niur og sagi: Herra, dttir mn er n slu; v kom og legg
na hnd yfir hana, og mun hn lifna. Jess st upp og fylgdi honum eftir og
svo hans lrisveinar. Og sj, a kona, hver e tlf r hafi blfall haft,
gekk bak til vi hann og snerti fald hans kla. v a hn sagi me
sjlfri sr: Ef eg mtta aeins snerta hans klna, munda eg heil vera. En
Jess snerist vi, leit hana og sagi: Vert gl dttir, n tra gjri ig
hlpna. Og konan var heil eirri smu stundu.

Og er Jess kom foringjans hs og s spilmennina og ys flksins, sagi hann
til eirra: Fari fr. v a stlkan er eigi dau, heldur sefur hn. Og eir
druu hann. En er flki var t drifi, gekk hann ar inn og greip um hnd
hennar, og stlkan st upp. Og etta rykti barst t um allt a sama land.*

Og er Jess gekk burt aan, fylgdu honum eftir tveir menn blindir, eir e
klluu og sgu: , sonur Davs, miskunna oss. En er hann kom inn
hsi, gengu hinir blindu til hans. Jess sagi til eirra: Tri r a eg
kunni a gjra yur etta? eir sgu til hans: A vsu, lvarur. snart
hann eirra augu og sagi: Veri yur eftir tr ykkari. Og eirra augu
lukust upp. Og Jess gnai eim og sagi: Sji til a a viti eigi nokkur.
En er eir gengu burt aan, bru eir hans rykti t um allt a land.

En essir voru t gengnir, sj, hfu eir til hans ann mann sem dumbi var
og djfuli. Og a t reknum djflinum talai hinn mllausi. Og flki
undraist a og sagi: Aldri hefir slkt s veri rael. En farsei tku
a segja a hann rki djful t fyrir djflahfingjann.

Og Jess gekk um kring llum borgum og kauptnum, kennandi eirra og [sic]
samkunduhsum, predikai evangelium rkisins og lknai allar sttir og ll
krankdmi me flkinu. Og er hann leit flki, s hann aumur v, v a
eir voru hungurmora vornir og tvstrair sem eir sauir er ngvan hiri
hafa. Hann sagi til sinna lrisveina: A snnu er kornskeran mikil, en
verkmennirnir fir. Fyrir v biji herrann kornskerunnar a hann sendi
verkmenn sna kornskeru.


Tundi kaptuli

Og hann kallai tlf sna lrisveina til sn og gaf eim makt yfir hreina
anda a eir rki t og a eir lknuu alls kyns sttir og ll meinlti.

En eirra tlf postulanna nfn eru essi: Fyrstur er Smon, s er kallaist
Ptur, og Andrs brir hans, Jakob, son Sebedei, og Jhannes hans brir,
Filippus, Bartlmeus, Tmas og Matteus tollheimtari og Jakob Alfeison,
%Lebbeus er a viurnefni ht Taddeus, Smon Kananeus og Jdas Skariot s er
forr hann.

essa tlf t sendi Jess, bjandi eim og sagi: Fari eigi gtu heiinnar
jar og gangi eigi inn borgir samverskra manna, heldur gangi til eirra
fortapara saua af hsi raels. En fari t, prediki og segi a himnarki
tekur a nlgast. Lkni sjka, hreinsi lkra, uppveki daua, t
reki djfla. Fyrir ekkert hafi r a fengi, gefi a og t fyrir ekkert.
r skulu eigi eignast gull eur silfur n peninga hafa lindum yar n
tsku til vegar og eigi tvo kyrtla, engin skkli, ngvan staf. v a verur
er verkmaurinn sinnar fu.

En hverja borg eur kauptn r inn gangi, spyrji a hver henni verugur
s, og ar hj eim sama blfi ar til r fari burtu aan.

En nr r inn gangi hsi, heilsi v, og ef a sama hs er ess
verugt, mun yar friur koma yfir a, en ef a er ess eigi verugt, mun
yar friur til yar aftur hverfa.

Og hver hann metekur yur eigi og eigi heyrir yvarri ru, gangi t af v
hsi ea borg og hristi dufti af ftum yrum. Sannlega segi eg yur a
brilegra mun vera landinu Sdme og Gmorre dmsdegi, heldur en eirri
smu borg.

Sji, eg sendi yur svo sem saui millum varga. Fyrir v veri forsjlir
svo sem hggormar og einfaldir sem dfur. En vari yur vi eim mnnum; v
a eir munu ofurselja yur fyrir sn rhs, og snum samkunduhsum munu
eir yur strkja. r munu leiddir vera fyrir knga og landshfingja til
vitnis yfir og fyrir heiinn l.

En nr e eir framselja yur, veri eigi hugsjkir fyrir hverninn ea hva
r skulu tala; v a a mun yur eirri stundu gefi vera hva r
eigi a tala. v a r eru eigi eir sem tala, heldur andi yvars furs
s er talar fyrir yur.

En brir mun selja brur daua og fair soninn. Og nijarnir munu upp rsa
mti foreldrunum og eim fjrri veita. Og r veri a hatri hafir af
llum mnnum fyrir mns nafns sakir. En hver hann er stafastur allt til enda,
s mun hlpinn vera.*

En nr eir ofskja yur eirri borg, fli ara. Sannlega segi eg yur a
r munu eigi fullkomna geta borgirnar rael ar til a mannsins sonur
hann kemur. Eigi er lrisveinninn yfir meistaranum og ekki jninn yfir
snum herra. Ngist lrisveininum a hann s svo sem hans meistari og jninum
sem hans herra. Ef eir hafa hsfurinn Beelsebb kalla, hve miklum mun meir
munu eir hans heimamenn svo kalla? Af v ttist eigi.

v a ekkert er svo huli a eigi veri augljst og eigi svo leynt a ei
vitist. Hva eg segi yur myrkri, a tali ljsi, og hva r heyri
eyra, a prediki rfrum.

Hrist eigi sem lkamann aflfa og slina geta eigi lflti, heldur
hrist ann framar sem slu og lkama getur tortnt til helvtis. Kaupast
eigi tveir skgarrestir fyrir pening? Og eigi fellur einn af eim jr n
yvars furs vild. Svo eru einninn ll yar hfuhr talin. Fyrir v ttist
eigi, r eru mrgum skgarrstum betri.

Fyrir v hver hann mekennir mig fyrir mnnum, ann mun eg mekenna fyrir
mnum fur sem himnum er. En hver hann afneitar mig fyrir mnnum, eim mun
eg afneita fyrir mnum fur sem himnum er.

r skulu eigi meina a eg s kominn fri a senda jrina. Eigi kom eg
fri a senda heldur sver. v a eg em kominn a fa manninn mti fur
snum og dtturina gegn mur sinni og sonarkonuna gegn mur manns sns.
Og mannsins vinir eru hans eigin hj.

Hver hann elskar fur og mur meir en mig, s er mn eigi verugur, og hver
hann elskar son eur dttir yfir mig, s er mn eigi verugur. Og hver hann
tekur eigi sinn kross sig og fylgi mr eftir, s er mn eigi verugur. Hver
e finnur sitt lf, s mun tna v, og hver snu lfi tnir minna vegna, hann
mun a finna.

Hver hann metekur yur, s metekur mig, og hver mig metekur, hann metekur
ann sem mig sendi. Hver hann metekur spmann spmanns nafni, s fr
spmanns laun, og hver hann metekur rttltan rttlts nafni, s fr
rttlts laun. Og hver hann gefur einum af essum vesalingum kaldan vatsbikar
a drekka lrisveins nafni, sannlega segi eg yur a eigi missir
hann sn verlaun.


Ellifti kaptuli

Og a skei er Jess hafi lykta essar boanir til sinna tlf lrisveina,
gekk hann aan a kenna og predika eirra borgum.

En Jhannes heyri fjtrunum verk Krists, sendi hann tvo af snum
lrisveinum og lt segja honum: Ertu s sem koma mun ea eigu vr annars a
ba? Jess svarai og sagi til eirra: Fari r og kunngjri Jhanni aftur
hva r sji og heyri: Blindir sj, haltir ganga, lkrir hreinsast,
daufir heyra, dauir upprsa, og ftkum vera gusspjllin bou. Og sll er
s sem eigi hneykslar sig mr.

En a eim burtgengnum hf Jess a segja til flksins af Jhanni: Hva fru
r eyimrk a sj? Vildu r sj reyr vindi skekinn? Ea hva fru r t
a sj? Vildu r sj mjkklddan? Sji, eir e mjkan klna bera, eru
kngahsum. Ea hva fru r t a sj? Vildu r spmann sj? Eg segi yur
fyrir sann, ann meiri er en nokkur spmann, v a essi er, af hverjum
skrifa er: Sj, eg sendi minn engil fyrir nu augliti, s er inn veg skal
tilreia fyrir r.*

Sannlega segi eg yur. meal eirra, sem af konum eru fddir, er eigi annar
upp um kominn s meiri s en Jn baptista. En hann, sem minnstur er
himnarki, er honum meiri. En fr dgum Jhannis baptista allt til ess n
er komi, olir himnarki ofurefli, og eir sem ofurefli gjra, hrifsa a
til sn. v a allir spmenn og lgmli spu til Jhannis. Ef r vilji
a metaka, er hann Elas s er koma skal. Hver eyru hefir a heyra, hann
heyri.*

En hverju skal eg essari kynsl forlkja? Lk er hn eim brnum sem stu
torgi, hver e klluu til sinna lka og sgu: Vr hfum yur ppur blsi,
og r vildu eigi dansa, vr uldum yur vorar raunir, og r grtu
eigi. Jhannes er kominn, t eigi og drakk eigi, og eir segja hann hafi
djful. Mannsins son er kominn, t og drakk, og eir segja: Sji oftsmanninn
og vnsvelgjarann, vininn tollheimtumanna og syndugra. Og spekin hltur svo a
rttltast lta af snum nijum.

tk hann a formla borgunum, hverjum gjr voru flest hans kraftaverk og
hfu eigi betra sig. Vei r, Korasin. Vei r, Betsaida. v a ef
Tro og Sdon hefi gjrst au kraftaverk sem yur hafa gjrst, hefi eir
forum sekk og sku iran gjrt. En segi eg yur a Tro og Sdon mun
brilegra vera dmsdegi heldur en yur. Og Kapernaum, sem allt til himins
ert upp hafin, munt niur rykkjast allt til helvtis. v a ef Sdma
hefi au kraftaverk gjrst sem r hafa gjr verin, kann vera a r hefi
stai allt til essa dags. En segi eg yur a a brilegra mun vera landi
Sdmu dmadegi en r.*

eim sama tma andsvarai Jess og sagi: Eg prsa ig fair, herra himins
og jarar, a duldir etta fyrir spekingum og forvitringum og opinberair
a smlingjum. A snnu, fair, v a svo var a ekkt fyrir r. Allir
hlutir eru mr ofurgefnir af mnum fur, og enginn kennir soninn nema
fairinn, og enginn kennir furinn nema sonurinn, og hverjum e sonurinn vill
a opinbera.

Komi til mn allir r sem erfii drgi og unga eru hlanir, og eg mun
endurnra yur. Taki yur mitt ok og lri af mr v a eg em hgvr og af
hjarta ltilltur, og munu r hvld finna slum yrum. v a mitt ok er stt
og minn ungi er lttur.*


Tlfti kaptuli

eim tma gekk Jess um kornsi vottdegi. Og hans lrisveinar voru
hungrair, tku a tna axin af og a eta. En er farsei su a, sgu eir
til hans: Sj, nir lrisveinar gjra hva eim leyfist eigi
vottdgum a gjra. En hann sagi til eirra: Hafi r eigi lesi hva Dav
gjri nr hann og , er me honum voru, hungrai, hverninn e hann gekk inn
Gus hs og t au frnunarbrau, hver honum leyfust eigi a eta n heldur
eim sem me honum voru nema einum saman kennimnnum? Ea hafi r eigi lesi
a kennimennirnir vottdgum musterinu brjta vottdaginn og eru n
sakar? En eg segi yur a s er hr sem musterinu er meiri. En ef r vissu
hva a vri (a miskunn hefi eg kknan og eigi a offri), hefi r aldrei
saklausa fordmt. v mannsins son er herra, einninn vottdagsins.*

Og er hann gekk burt aan, kom hann eirra samkunduhs. Og sj, a maur
var ar s er hafi visnaa hnd. Og eir spuru hann a og sgu: Er eigi
leyfilegt a lkna vottdgum? -svo a eir gtu klaga hann. En hann sagi
til eirra: Hver maur er s af yur sem hefir einn sau, og ef hann fellur
vottdgum gryfju, grpur hann eigi hann og upp dregur? Hve miklu meir er
maurinn saunum betri? Fyrir v leyfist vottdgum gott a gjra. sagi
hann til mannsins: Rtt t hnd na. Og hann rtti hana t, og hn var heil
sem hin nnur.*

En farsei gengu t og tku a hafa ragjrir mti honum hverninn eir
mttu honum helst fyrirfara. En er Jess fornam a, veik hann aan. Honum
fylgdi og margt flk eftir, og alla lknai hann og bannai eim a eir
gjri hann eigi opinskran svo a uppfylltist hva sagt er fyrir Esaiam
spmann er segir: Sji jn minn, hvern eg tvalda og minn elskulegan,
hverjum sla mn hefir kknan. Yfir hann mun eg anda minn setja, og s skal
heinum dminn kunngjra. Eigi mun hann kfa n kalla, og eigi man nokkur
heyra hans kall strtum. Marinn reyr man hann eigi sundur mylja og reykjandi
hr eigi t slkkva ar til hann t drfur dm til sigranar. Og heinir munu
hans nafn vona.*

var til hans hafur djfula maur s er blindur var og mllaus. Og ann
lknai hann svo a hinn dumbi og blindi talai og s. Allt flki
ttaist og sagi: Er essi eigi sonur Davs? En er farsei heyru a, sgu
eir: Eigi rekur essi djfla t nema fyrir Beelsebb djflahfingja.

En Jess fornam eirra hugsanir og sagi til eirra: Hvert rki sjlfu sr
sundurykkt man eyast, og hver borg eur hs, sem misykk er sjlfri sr,
fr eigi stai. Og ef andskotinn rekur andskotann t, er hann sundurykkur
mti sjlfum sr. Hverninn fr hans rki stai? Og ef eg t rek djfla
fyrir Beelsebb, fyrir hvern vera eir af yrum sonum treknir? Af v
vera eir yrir dmendur. En ef eg t rek djfla me Gus anda, er Gus
rki til yar komi.

Ea hverninn fr nokkur inn gengi flugs hs og hans borbna burt
gripi nema hann bindi ur hinn fluga og rni hans hs? Hver hann er eigi
me mr, s er mti mr, og hver eigi me mr safnar, s sundur dreifir.
Fyrir v segi eg yur: ll synd og lastanir vera mnnum fyrirgefnar, en
lstun mt andanum fyrirgefst eigi. Og hver hann talar nokkurt or mti
mannsins syni, honum mun fyrirgefast, en hver e talar nokkurt or mti
helgum anda, honum mun hvorki fyrirgefast essum heimi n rum.

Annahvort setji gott tr, og mun vxturinn gur, elligar setji vont tr,
og mun vxturinn vondur. v a af vextinum ekkist tri. r nru kyn,
hverninn megi r gott mla mean r eru sjlfir vondir? v a munnur
mlir af gng hjartans. Gur maur fram flytur gott af gum sj sns
hjarta, en vondur maur af vondum sj sns hjarta fram flytur vont. En eg
segi yur a af hverju v ffengu ori, a sem mennirnir tala, munu eir
reikningsskap af gjalda dmsdegi. v a af num orum muntu rttltast, og
af num orum muntu fordmast.*

svruu honum nokkrir t af skriftlrum og farseis og sgu: Meistari,
vr vildum teikn af r sj. Hann svarai og sagi til eirra: etta vonda
og hrunarslekti leitar teikns, og v mun eigi teikn gefast nema teikn
Jna spmanns. Svo sem Jnas var kvii hvalsins rj daga og rjr ntur,
svo mun mannsins son vera fylgsni jarar rj daga og rjr ntur. Menn
Nnveborgar munu upp rsa efsta dmi me essari kynsl og munu hana
fordma v a eir gjru iran eftir predikan Jnas, og sj, hr er meir en
Jnas. Drottningin af suri mun upprsa efsta dmi me essari kynsl og
mun hana fordma v hn kom af endimrkum jarar a heyra speki Salamonis, og
sj, hr er meir en Salamon.

En nr hreinn andi fer t af manninum, reikar hann um urrlendur, leitandi
hvldar og finnur eigi. segir hann: Aftur mun eg sna mitt hs, aan eg
fr t. Og nr hann kemur, finnur hann a tmt, splimum hreinsa og fga.
fer hann og tekur sj ara anda me sr, eir e verri eru en sjlfur hann.
Og nr eir eru inn komnir, byggja eir ar, og verur ess manns hi
sara verra hinu fyrra. Svo mun og ske essa vondu kynsl.

Sem hann var enn etta a tala til flksins, sj, a mir hans og brur
stu ar fyrir utan og sktu a tala vi hann. En nokkur sagi til hans: Sj,
a mir n og brur nir standa ti og vilja ig finna. En hann svarai og
sagi til ess sem til hans talai: Hver er mn mir og hverjir eru mnir
brur? Og hann rtti t sna hnd yfir sna lrisveina og sagi: Sji, mna
mur og mna brur. v a hver hann gjrir mns furs vilja, ess himnum
er, s sami er minn brir, systir og mir.


rettndi kaptuli

eim sama degi gekk Jess t af hsinu og sat vi sjinn. Og margt flk
safnaist a honum svo hann st skip, setti sig, og allt flki st
fjrunni. Og hann talai margt til eirra eftirlkingum og sagi: S er
si, gekk t a s snu si, og hann si, fll sumt vi veginn,
og fuglar komu og tu a. En sumt fll grtta jr hvar a hafi eigi
mikla jr og rann fljtlega upp v a a hafi eigi jarardpi. En sem
slin rann upp, skrldist a, og af v a a hafi eigi rt neina visnai
a. En sumt fll millum yrna, og yrnarnir spruttu upp og kfu a. En
sumt fll ga jr og fru vxt, sumt hundrafaldan, sumt sextugfaldan,
sumt rtugfaldan. Hver eyru hefir a heyra, s heyri.

Og lrisveinarnir gengu til hans og sgu: Fyrir hv talar til eirra
eftirlkingum? Hann svarai og sagi: Yur er unnt a vita leynda dma
himnarkis, en eim er a eigi veitt. v a hver e hefur, honum mun gefast
svo hann gng hafi, en s er eigi hefur, af honum mun og takast a hann
hefir. Fyrir v tala eg til eirra eftirlkingum a me sjanda augum sji
eir eigi og heyranda eyrum heyri eir eigi v a eir skilja a eigi. Svo
a eim uppfylltist spdmur Esaia er hann segir: Eyrunum munu r heyra, og
munu r a eigi skilja, og me sjandi augum munu r sj og eigi skynja
geta. v a essa flks hjarta er forharna, og eirra eyru eru ungheyr og
augu eirra saman lukt svo a eir eigi me augum sji og eyrum heyri n me
hjartanu skilji til a leirtta sig svo a eg lkni .

En sl eru yar augu a er au sj og yar eyru a er au heyra. Sannlega
segi eg yur a margir spmenn og rttltir fstust a sj hva r sji og
hafa a eigi s og a heyra hva r heyri og hafa a eigi heyrt. Af v
heyri essa eftirlking sarans: er nokkur heyrir ori rkisins og
undirstendur eigi, kemur hinn vondi og hrifsar burt hva s er hans hjarta.
etta er a hva vi veginn er s. En s sem grtta jr er sur, er s,
hver ori heyrir og fljtlega af fagnai metekur a, en hann hefir eigi rt
sr, heldur er hann frhverfur. Nr e hrellingar og ofsknir hefjast fyrir
orsins sakir, skammfyllist hann jafnskjtt. En hann millum yrna er sur,
er hann sem heyrir ori, og hyggja essarar veraldar og flttskapur
fdrttar kefur ori og verur svo n vaxtar. En s ga jr er
sur, er hann sem heyrir ori og undirstendur a og frir vxt, sumir
hundrafaldan, sumir sextugfaldan, sumir rtugfaldan.

Ara eftirlking lagi hann eim fyrir og sagi: Himnarki er lkt eim manni,
s er si gu si akur sinn. En menn svfu, kom hans vin og si
illgresi me bland hveiti og fr burt. En er grasi spratt upp og bar
vxt, auglstist og illgresi. En nararnir gengu til hsfursins og
sgu: Lvarur, sir eigi gu si akur inn? Hvaan kemur honum
illgresi? Og hann sagi til eirra: a hefir fjandmaur gjrt. jnarnir
sgu : Viltu a vr frum og tlesum a? Hann sagi: Nei, svo a r
upprti eigi hveiti undir eins. Nr r tlesi illgresi, lti
hvorttveggja vaxa allt til kornskurar. Og kornskerutma skal eg segja til
kornskurarmanna: Lesi fyrst illgresi saman og bindi a sm byndini til
brennslu, en hveitinu saman safni mna kornhlu.*

Ara eftirlking lagi hann enn fram fyrir og sagi: Himnarki er lkt
mustarskorni, a maur tk og si akur sinn, hva e minnst er allra
sa. En nr a sprettur upp, er a strst allra klgrasa og verur a tr
a fuglar loftsins koma og byggja undir ess kvistum.

Enn ara eftirlking talai hann til eirra: Lkt er himnarki srdeigi, a
kona tk og faldi rimur mlum mjls ar til a a srist allt til sama.

etta allt talai Jess eftirlkingum til flksins, og fyrir utan
eftirlkingar talai hann eigi til eirra svo a uppfylltist hva sagt er
fyrir spmanninn, ann er segir: Munn minn mun eg upplka eftirlkingum, og
leyndan dm mun eg tmla af upphafi veraldar.

lt Jess flki fr sr og kom inn hsi. Og hans lrisveinar gengu til
hans og sgu: Kenn oss lkingina illgresisakursins. Jess svarai og sagi
til eirra: Hann sem sr gu si er mannsins sonur, en akurinn er heimurinn,
ga si eru eir rkisins synir, en illgresi eru illskunnar synir.
En vinurinn, s er si v, er djfullinn. En kornskerutminn er ending
essarar veraldar, kornskurarmennirnir eru englarnir. v lka sem n verur
illgresi tlesi og eldi brennt, svo man og ske enda essarar veraldar. v
a mannsins son mun t senda sna engla, og eir munu saman lesa af hans rki
ll hneyksli og eim er rangindi gjra, og eir munu svo kasta eim eldsins
ofn. ar man vera grtur og tannagnstran. En munu rttltir ljma sem sl
rki furs eirra. Hver eyru hefir a heyra, hann heyri.

Og enn er himnarki lkt flgnum fjrsj akri, hvern e maur fann og
faldi hann. Og af eim fagnai, er hann hafi yfir honum, gekk hann burt og
seldi allt hva hann hafi og keypti ann sama akur.

Og enn aftur er himnarki lkt eim kaupmanni er grar perlu leitai. Og
hann fann eina forkostulega perlu, fr hann til og seldi allt hva hann hafi
og keypti smu. Og enn aftur er himnarki lkt neti v sem sj er kasta
og me hverju af llu fiska kyni dregi verur. En nr a er fullt, draga
eir a a landi, sitja san og saman lesa hina gu kerld, en vondum
snara eir t. Svo man og ske enda veraldar a englar munu t fara og hina
vondu mitt fr rttltum skilja, og eim munu eir kasta eldsins ofn, hvar
vera man p og tannagnstran.

Og Jess sagi til eirra: Hafi r allt etta undirstai? eir sgu:
Einninn herra. sagi hann: Fyrir v, hver s skriftlrur sem til
himnarkis menntaur er, hann lkist eim hsfur sem framber af snum
thesaur %ntt og gamalt.*

Og a skei Jess hafi lykta essar eftirlkingar a hann gekk aan og
kom til sinnar fsturjarar og kenndi eim eirra samkunduhsum svo a eim
grai og sgu: Hvaan kemur essum slk speki og kraftar? Er essi eigi
timbursmisins son? Heitir hans mir ekki Mara og brur hans Jakob og
Jsef, Smon og Jda? Og eru hans systur eigi hr hj oss? Hvaan kemur essum
allt etta? Og svo skammfylltust eir vi hann. En Jess svarai og
sagi til eirra: Spmaur er eigi n vegsemda nema sinni fsturjr og
snu hsi. Og eigi gjri hann ar mrg kraftaverk fyrir sakir vantrar
eirra.


Fjrtndi kaptuli

eim tma heyri Herdes tetrarkas rykti af Jes. Og hann sagi til sinna
hirsveina: essi er Jn baptista, hver af daua er upp aftur risinn, og v
gjrast essi kraftaverk af honum. v a Herdes hafi fanga lti Jhannem,
bundi og varhld sett fyrir sakir Herdadis, hsfreyju Filippi brur
hans. v a Jhannes hafi til hans sagt: Eigi hfir r hana a hafa. Og v
vildi hann hafa lflti hann, en ori eigi fyrir flkinu v a a hlt
hann fyrir spmann.

En a rtardegi Herdis dansai dttir Herdadis mitt frammi fyrir honum og
a hagai Herdes ofur vel. Af v lofai hann me eii a gefa henni, hvers
hn skti af honum. Og eftir v hn var ur til eggju af mur sinni, sagi
hn: Gef mr hr diski hfu Jns baptista. Og konungurinn var hryggur, en
fyrir eisins sakir og eirra er me honum til bors stu, bau hann a a
gefist henni, sendi t og lt afhfa Jhannem myrkvastofu, og var hfu
hans bori diski og gefi stlkunni, og hn fri mur sinni. fru
lrisveinar hans og tku hans lkama og grfu, komu san og kunngjru a
Jes.

En er Jess heyri a, fr hann aan skipi alleina til eyimerkur. Og
flki heyri a r stunum, fylgdi a honum eftir fti. Og Jess gekk
fram undan og leit ann mikla mg og s aumur eim og lknai af eim sem
krankir voru. En a kveldi gengu hans lrisveinar til hans og sgu: essi
staur er eyi, tminn tekur a la. Lt flki fr r a a gangi
kauptnin og kaupi sr ar fu. En Jess sagi til eirra: eir hafa
ess eigi rf a eir gangi burt, gefi r eim a eta. eir sgu: Vr
hfum ekki hr nema fimm brau og tvo fiska. Hann sagi: Fri mr au hinga.
Og hann bau flkinu niur a setjast grasi og tk au fimm brau og tvo
fiska, leit til himins, blessai og braut au og gaf snum lrisveinum
brauin, en lrisveinarnir gfu au flkinu. Og eir snddu allir og uru
saddir og tku upp r leifar er af gengu, tlf karfir fullar. En eir e eti
hfu, voru tals fimm sund manna undanteknum konum og brnum.

Og jafnsnart kom Jess snum lrisveinum til a eir gengi skip og fru
fyrir honum yfir um sjinn ar til hann lti flki fr sr. Og er hann hafi
flki fr sr lti, gekk hann einn saman upp fjalli a bijast fyrir. Og
um kveldi var hann ar alleina. En skipi var mitt sjnum og hraktist
bylgjunum v a vindurinn var vert mti. En um fjru eykt ntur kom Jess
til eirra gangandi sjnum. En er lrisveinarnir su hann sjnum ganga,
hrddust eir og sgu a a vri skrmsl og klluu upp af hrslu. En Jess
talai strax til eirra og sagi: Veri stugir, eg em hann, ttist eigi.

En Ptur svarai honum og sagi: Ef ert a, herra, bj mr a koma til
n vatninu. Og hann sagi: Kom. Og Ptur st af skipinu og gekk vatninu
a hann kmi til Jes. En er hann leit megnan vind, ai honum og tk a
skkva, kallai og sagi: Herra, hjlpa mr. En Jess rtti jafnsnart
hndina t og greip hann og sagi til hans: ltiltraur, fyrir hv efair
? Og er eir voru skipi komnir, kyrri vindinn. En eir sem skipinu
voru, komu og fllu fram fyrir honum og sgu: Sannlega ertu Gus sonur. Og
eir fru yfir um og komu til Genesaretsjarar. Og er hann ekktu
arsveitarmenn, sendu eir t um allt a byggarlag og fru til hans alla
vanfra menn og bu hann um a eir mttu aeins snerta fll hans fata. Og
svo margir sem a hann snertu, uru allir heilbrigir.



Fimmtndi kaptuli

gengu til hans skriftlrir og farsei af Jersalem og sgu: Fyrir v
ofurtroa nir lrisveinar ldunganna uppsetninga me v eir vo eigi snar
hendur er eir brau eta? Hann svarai og sagi til eirra: Fyrir hv
ofurtroi r Gus boor fyrir yvarn uppsetning? v Gu sagi: Heira skalt
fur inn og mur, - og: Hver hann blvar fur eur mur, s skal daua
deyja. En r segi a hver skuli segja til fur ea til mur: a er Gui
gefi, hvar me eg skylda r hjlpa. Af v sker a a nr enginn heirar
fur sinn n mur og hafi svo nt gjrt Gus boor fyrir yvars
uppsetnings sakir. r hrsnarar, vel hefir Esaias sp af yur er hann segir:
essi lur nlgist mig me snum munni og heirar mig me vrum snum, en
eirra hjrtu eru langt fr mr. A ngu drka eir mig mean eir kenna r
kenningar sem ekki eru anna en boor manna.

Og hann kallai flki til sn og sagi til eirra: Heyri r og undirstandi
a hva er inn gengur munninn, a saurgar eigi manninn, heldur hva er
fram af munninum gengur, a saurgar manninn.

gengu hans lrisveinar a honum og sgu: Veist a er eir farsei
heyru a or, skammfylltust eir? En hann svarai og sagi: ll plantan,
hverja minn himneskur fair plantar eigi, mun upprtast. Lti fara. eir
eru blindir og blindra leitogarar. v ef blindur leiir blindan, falla
eir bir grfina.

svarai Ptur og sagi til hans: oss essa eftirlking. Jess sagi til
eirra: Eru r enn svo skilningslausir? Skynji r eigi a allt hva
munninn gengur, a hverfur magann og verur fyrir elilega rs tskfa. En
hva af munninum fram gengur, a kemur t af hjartanu. v a t af hjartanu
koma vondar hugsanir, manndrp, hrdmur, frillulfi, jfnaur, ljgvitnan,
lastanir. etta er a hva manninn saurgar. En me vegnum hndum a
eta saurgar eigi manninn.*

Jess gekk burt aan og fr landslfur Tro og Sdonis. Og sj, a kanversk
kona gekk t af eim smum takmrkum, kallai og sagi: herra, sonur Davs,
miskunna mr. Mn dttir kvelst illa af djflinum. Lt hana fara af v hn
kallar eftir oss. En hann svarai og sagi: Eg em eigi sendur nema til
fortapara saua af hsi rael. En hn kom og fll niur fyrir honum og sagi:
Hjlpa mr, herra. En hann svarai henni og sagi: a er eigi trlegt a
taka braui, a barnanna er og kasta v fyrir hundana. En hn sagi: Satt
er a, herra, en eta hundar af molum eim sem detta af borum drottna
eirra. svarai Jess og sagi til hennar: kona, mikil er tra n.
Veri r svo sem vilt. Og eirri smu stundu var hennar dttir
heilbrig.*

Og er Jess gekk aan, kom hann a sjnum Gallea, gekk upp fjalli,
setti sig ar, og margt flk dreif til hans, hafandi me sr halta, blinda,
mllausa, vanaa og marga ara og snrpuu eim fram fyrir ftur Jes. Og hann
lknai svo a flki undraist er a s mllausa mla og vanaa heila,
halta ganga, blinda sjandi og vegsmuu Gu raels.

Og Jess kallai sna lrisveina til sn og sagi: Mig aumkar flksins. v a
eir hafa rj daga hj mr veri og hafa ekki til matar. Og fastandi vil eg
eigi fr mr fara lta svo a eigi veri eir hungurmora veginum.
Lrisveinarnir sgu til hans: Hvaan tku vr svo mrg brau hr eyimrku
a vr sejum me jafnmargt flk? Jess sagi til eirra: Hversu mrg brau
hafi r? eir sgu: (vii) og f fiskakorn. Og hann bau flkinu a a
settist niur jrina og tk au sj brauin og fiskana. Og er hann hafi
akkir gjrt, braut hann au og gaf lrisveinunum. Hans lrisveinar gfu au
flkinu, og eir tu allir og uru saddir og tku upp a sem yfir var molanna
(vii) karfir fullar. En eir sem matast hfu, voru fjrar sundir
manna fyrir utan konur og brn. Og er hann hafi flki fr sr lti, st
hann skip og kom endurmerkur Magdalalands.


Sextndi kaptuli

gengu farsei og saddkei til hans freistandi hans og bu hann a sna sr
teikn af himni. En hann svarai eim og sagi: kveldin segi r: a verur
fnt veur v a himinroi er. Og morgna segi r: dag verur hreggviri
v a himinninn er rauur og dimmur. r hrsnarar, himinsins sjn kunni r
a dma, en a vita teikn essara tma kunni r eigi. essi vonda hrdms
kynsl skir teikns, og henni skal ekkert teikn gefi vera nema teikn Jna
spmanns. Og hann forlt og gekk burt.

Og er ha Jess sagi til eirra: Sji til og vakti yur vi srdeigi eirra
farseis og saddkeis. enktu eir me sr og sgu: a mun vera a vr
hfum eigi brau me oss teki. En er Jess fornam a, sagi hann til eirra:
r ltiltrair, hvar fyrir hugsi r um a r hafi eigi brauin me
yur haft? Skilji r enn ekki? Minnist r eigi au fimm brau meal
fimm sunda ea hversu margar karfir a r tku upp? Og eigi enn au
vii brau meal fjgra sunda og hversu margar karfir e r tku upp?
Hvar fyrir skilji r eigi a eg saga yur ekki af brauinu, en eg segi:
Vakti yur vi srdeigi eirra farseis og saddkeis. undirstu eir a
hann hafi eigi sagt eim a eir skyldi vara sig vi srdeigi brausins,
heldur vi lrdmi eirra farseis og saddkeis.

kom Jess landslfur borgarinnar Sesaree Filippi og spuri sna
lrisveina a og sagi: Hva segja menn til hver mannsins sonur s? eir
sgu: Sumir segja srt Jhannes baptista, en arir srt Elas, sumir a
srt Jeremas eur einn af spmnnum. Jess sagi til eirra: Hvern segi
r mig vera? svarai Smon Petrus og sagi: ert Kristur, sonur
Gus lifanda. En Jess svarai og sagi til hans: Sll ertu, Smon Jnasson.
v a hold og bl birti r a eigi, heldur minn himneskur fair. Eg segi
r og a ert Petrus, og yfir ennan hellustein mun eg uppbyggja mna
samkund, og hliin helvtanna skulu eigi magn hafa gegn henni. Og r mun eg
gefa lykla himnarkis, og allt hva bindur jru, skal himnum bundi
vera, og allt hva leysir jru, skal himnum leyst vera.

fyrirbau hann snum lrisveinum a eir segi a ngum a hann vri s
Jess Kristur. aan fr tk Jess til a auglsa fyrir snum lrisveinum
a honum byrjai a ganga til Jersalem og margt a la af ldungum,
skriftlrum og kennimannahfingjum og lfltinn vera og rija degi upp
a rsa. En Ptur tk hann t af, taldi hann og sagi: Herra, yrm sjlfum
r a eigi hendi ig etta. En hann snerist vi og sagi til Pturs: Far fr
mr, andskoti, ert mr hneykslanlegur v a skilur eigi hva Gus,
heldur hva mannanna er.

Jess sagi til sinna lrisveina: Ef nokkur vill mr eftir fylgja,
afneiti hann sjlfum sr og taki sinn kross sig og fylgi mr eftir. v a
hver hann vill sitt lf forvara, s man v tna, en hver snu lfi tnir
fyrir mnar sakir, s mun a finna. v hva stoar a manninum hann
hreppti allan heiminn, en gjri tjn sinnar slu? Eur hva mun maurinn f
gefi, a hann slu sna me endurleysi? v a a man ske a mannsins son
mun koma dr sns furs me snum englum, og mun hann gjalda hverjum
sem einum eftir snum verkum. Sannlega segi eg yur a nokkrir standa eir hr
sem dauann munu eigi smakka ar til a eir sj mannsins son komanda snu
rki.



Seytjndi kaptuli

Og sex dgum ar eftir tk Jess me sr Petrum og Jakobum og Jhannem brur
hans og hafi afsis upp htt fjall og auglstist fyrir eim. Og hans
sjn skein sem sl, en hans kli uru svo bjrt sem ljs. Og sj, a honum
birtust eir Moyses og Elas og tluu vi hann. En Ptur ansai og sagi til
Jes: Herra, hr er oss gott a vera. Ef vilt, vilju vr gjra hr rjr
tjaldbir, r eina, Moyse eina, Ele eina. Og er hann var etta a tala,
sj, a bjart sk umskyggi , og sj, a rddin r skinu sagi: essi er
sonur minn elskulegur, a hverjum mr vel kknast. Heyri honum. Og er
lrisveinarnir heyru a, fllu eir fram snar sjnir og uru mjg
hrddir. En Jess gekk til eirra, tk eim og sagi: Standi upp og veri
eigi hrddir. En er eir litu upp, su eir ngvan nema Jesm einn saman.

Og er eir gengu ofan af fjallinu, bau Jess eim og sagi: r skulu ngum
essa sjn segja ar til a mannsins son er upp aftur risinn af daua.* Og
hans lrisveinar spuru hann a og sgu: Hvar fyrir segja hinir skriftlru
a Elas hljti ur a koma? Jess svarai og sagi til eirra: Elas
a snnu ur a koma og alla hluti a lagfra. En eg segi yur a Elas er
n kominn, og eir kenndu hann eigi, heldur gjru eir vi hann hva helst
eim lkai. Svo man og mannsins son vera af eim a la. undirstu
lrisveinarnir a hann hafi sagt af Jhanni baptista.

Og er eir komu til flksins, gekk maur til hans, fll og knin fyrir honum
og sagi: Herra, miskunna syni mnum. v a hann er tunglsjkur og er
herfilega pyngaur v oft fellur hann eld og rttsinnis vatn. Eg hafa
hann og til inna lrisveina, og eir gtu hann eigi lkna. En Jess svarai
og sagi: , vantru og rangsnin kynsl, hversu lengi skal eg hj
yur vera? Hversu lengi eg yur a la? Hafi hann hinga til mn. Og Jess
hastai hann, og djfullinn fr t af honum. Og sveinninn var heilbrigur
samri stundu.

gengu lrisveinarnir heimulega til Jes og sgu: Fyrir v gtu vr eigi
reki hann t? Jess svarai og sagi til eirra: Fyrir yvarrar vantrar
sakir. v eg segi yur fyrir sann: Ef r hefu tr svo sem mustarskorn,
mtti r segja fjalli essu: Far han og anga, og mundi a fara. Og
ekkert mundi yur mttugt vera. En etta kyn rekst eigi t nema fyrir bn og
fstu.

En sem eir ssluust um Gallea, sagi Jess til eirra: Eftirkomandi er
a mannsins sonur man ofurseldur vera manna hendur og lfltinn vera, og
rija degi mun hann upp rsa. Og vi a uru eir nsta hryggvir.

Og er eir komu til Kapernaum, gengu eir a Ptri sem skattgjaldi upp bru
og sgu: Yar meistari, geldur hann eigi skattpeninginn? Hann sagi: J. Og
er hann gekk inn hsi, kom Jess fram a honum og sagi: Hva lst r
Smon, af hvorum taka jarlegir konungar toll eur skattpening? Af snum sonum
eur af annarlegum? Ptur sagi: Af annarlegum. Jess sagi til hans: eru
synirnir fr. En svo a vr sum eim eigi a hneykslan, far til sjvar og
varpa t nglinum og ann fisk, sem fyrstur kemur upp, tak . Og er opnar
hans gin, muntu finna eina %stateram. smu tak og gef honum fyrir mig og
ig.


tjndi kaptuli

ann sama tma gengu lrisveinarnir til Jes og sgu: Hver er mestur
himnarki? Jess kallai barn til sn og setti a mitt millum eirra og
sagi: Sannlega segi eg yur: Nema r snist og veri svo sem smbrn, munu
r eigi inn ganga himnarki. Hver sjlfur sig lkkar svo sem
ungberni etta, s er mestur himnarki. Og hver sem metekur eitt vlkt
ungmenni mnu nafni, s metekur mig. En hver hann hneykslar einn af eim
vesalingum sem mig tra, arfara vri honum a mylnusteinn hengdist hls
honum og vri sjvardjp skktur.

Ve s heiminum fyrir hneykslanir. ar hljta hneykslanir a koma, en ve s
eim manni, fyrir hvern e hneykslunin kemur. En ef n hnd eur inn ftur
hneykslar ig, sn hann af og snara honum fr r. Betra er r inn a ganga
til lfsins, haltur og handarvani en a hafir tvr hendur og tvo ftur og
verir eilfan eld kastaur. Og ef a auga itt hneykslar ig, slt a
t og snara v fr r. Betra er r eineygum inn a ganga til lfsins en
a hafir tv augu og verir helvskan eld kastaur. Sji til a r
forsmi ekki einn af essum vesalingum. v a eg segi yur a eirra englar
himnum sj jafnan mns furs auglit himnum.* v a mannsins son kom a
frelsa, hva fortapa er. Hva virist yur a ef einn hver hefi hundra
saua og villist einn af eim, skilst hann eigi vi nu og nutigi
fjllum uppi og fer a leita hans sem villtist? Og ef svo sker a hann finnur
ann, sannlega segi eg yur a hann fagnar meir yfir eim en yfir hinum nu og
nutigum sem eigi villtust. Svo er eigi vilji fyrir fur yrum sem himnum
er a einn af essum vesalingum farist.

En ef brir inn brtur vi ig, far og straffa hann milli n og hans
eins samans. Ef hann heyrir ig, hefur inn brur unni. En ef hann
heyrir ig eigi, tak enn einn eur tvo til n svo a munni tveggja eur
riggja vitna standi ll or. N ef hann heyrir eigi eim, seg a
samkundunni, en ef hann heyrir eigi samkundunni, halt hann sem annan
heiingja og tollheimtumann. Sannlega segi eg yur: Hva helst r bindi
jru, skal og himnum bundi vera, og hva helst r leysi jru, skal
leyst vera himni. Og enn segi eg yur a, hva ef tveir af yur
samtaka jru um hvern hlut sem a er, e eir vilja bija, skal eim veitt
vera af mnum fur sem himnum er. v a hvar tveir eur rr samansafnair
eru mnu nafni, ar em eg mitt millum eirra.

gekk Ptur til hans og sagi: Herra, hversu oft hlt eg mnum brur, eim
sem vi mig brtur, a fyrirgefa? Er a ng sj sinnum? Jess sagi til hans:
Eg segi r: Eigi sj sinnum, heldur sjtigi sinnum sj sinnum.* Fyrir v er
himnarki lkt eim konungi sem reikna vildi vi jna sna. Og er hann tk
til a reikna, kom einn fyrir hann, s er honum var skyldugur tu sund
punda. En hann hafi eigi til hva hann skyldi gjalda, bau herrann a
selja hann og hans hsfreyju, svo og brnin og allt hva hann tti og borga
me. En s jn fll fram, tilba hann og sagi: Herra, haf olinmi vi mig,
allt skal eg r gjalda. En herrann s aumur ess jns og lt hann lausan og
gaf honum upp skuldina.

gekk s sami jn t og fann einn af snum samlagsjnum. S var honum
hundra peninga skyldugur. ann greip hann og tk fyrir kverkar honum og
sagi: Gjalt hva ert mr skuldugur. fll hans samlagsjn fram, ba
hann og sagi: Haf olinmi vi mig, a allt skal eg r gjalda. En hann
vildi eigi, heldur fr hann til og lt hann dplissu ar til hann hefi
borga sna skuld. En er hans samjnar su hva skei, uru eir mjg
hryggvir vi, komu og undirvsuu snum herra allt hva gjrst hafi.
kallai hans herra hann og sagi til hans: hinn strafflegi jn, alla
essa skuld gaf eg r til me v bast mig. Byrjai r eigi miskunnsamur
a vera vi inn samlagsjn lka sem eg var r miskunnsamur? Og hans herra
var reiur og ofurseldi hann kvlurunum anga til a hann hefi borga allt
hva hann var honum skuldugur. Svo mun minn himneskur fair gjra yur ef r
fyrirgefi eigi af yrum hjrtum hver einn snum brur misgjrir snar.*



Ntjndi kaptuli

Og a skei sem Jess hafi lykta essa ru a hann fr af Gallea og kom
endimerkur Gyingalands rumegin Jrdanar. Og margt flk fylgdi honum eftir,
og ar lknai hann

gengu farsei til hans, freistuu hans og sgu: Leyfist nokku manninum a
forlta sna eiginkonu fyrir hverja sem eina sk? En hann svarai og sagi til
eirra: Hafi r eigi lesi a s er upphafi skapai manninn, hann gjri
a a vera skyldi maur og kona og sagi: Fyrir v mun maurinn forlta
fur og mur og vitengjast eiginkonu sinni, og au tv munu eitt hold vera.
Svo eru au n eigi tv, heldur eitt hold. v hva Gu hefir saman tengt, a
skal maurinn eigi sundur skilja.

sgu eir: Fyrir hv bau Moyses a gefast skyldi skilnaarskr og hana
a forlta? Hann sagi til eirra: Moyses hefir fyrir har yvars hjarta
leyft yur a forlta hsfreyjur yrar, en af upphafi var a eigi svo. En eg
segi yur a hver sna eiginkonu forltur (nema a s fyrir hrunarsk) og
giftist annarri, s drgir hr, og hver sem frskilinni giftist, s drgir og
hr.

sgu lrisveinarnir til hans: Ef svo er htta mannsins mlefnum vi
eignarkonuna, er eigi gagn a giftast. En hann sagi til eirra: etta
or f eigi allir hndla, heldur eir, hverjum a er gefi. v a ar eru
eir geldingar sem svo vera af murkvii fddir, og eir geldingar eru,
hverjir af mnnum eru geldir, og ar eru lka eir geldingar sem sjlfa sig
hafa gelt fyrir himnarkis sakir. S gripi getur, hann grpi a.

voru smbrn til hans hf svo a hann legi hendur yfir au og hann bist
fyrir, en lrisveinarnir vtuu . Jess sagi til eirra: Lti brnin
kyrr, fyrirbji eim eigi til mn a koma v a slkra er sj, a einn gekk
a honum og sagi til hans: Gi meistari, hva skal eg ess gott gjra a eg
hafi eilft lf? Hverjum hann svarai: Hva kallar mig gan? Enginn er
gur nema einn sannarlegur Gu. En ef vilt til lfsins inn ganga, svo
varveit boorin. Hann sagi til hans: Hver helst? En Jess sagi: Eigi
skalt mann vega, eigi skalt hrdm drgja, eigi skalt annan stela,
eigi skalt ljgvitni mla, heira skalt fur inn og mur, og elska
skalt nunga inn svo sem sjlfan ig. sagi ungi maurinn til hans:
etta allt hefi eg varveitt fr barnsku minni. Hva brestur mig ? Jess
sagi til hans: Ef vilt algjrur vera, far burt og sel allt hva hefir
og gef ftkum, og munt sj hafa himni. Kom og fylg mr svo eftir.
Og er hinn ungi maur heyri a or, gekk hann hryggur burt v a hann
hafi miklar eigur.

En Jess sagi til sinna lrisveina: Sannlega segi eg yur a torvelt er rkum
inn a ganga himnarki. Og enn segi eg yur a auveldara er lfbaldanum a
smjga gegnum nlarauga en rkum inn a ganga Gus rki. Og er
lrisveinarnir heyru a, uru eir mjg ttaslegnir og sgu: Hver fr
hjlpast? En Jess leit vi eim og sagi til eirra: Hj mnnum er a
mgulegt, en hj Gui er allt mgulegt.

svarai Ptur og sagi til hans: Sju, a vr forltum allt og fylgjunt
r eftir. Hva sker oss ar fyrir? En Jess sagi til eirra: Sannlega segi
eg yur a r, hverjir mr hafi eftir fylgt endurfingunni, er
mannsins son situr stli sinnar tignar, munu r og sitja tlf stlum,
dmandi tlf kynkvslir raels. Og hver hann forltur hs eur brur, systur,
fur ea mur eur eiginkonu ea brn ea akra fyrir mns nafns sakir, s
mun hundrafalt stainn taka og erfa eilft lf. En margir eir sem eru
fyrstir, vera sastir og eir sem sastir eru, vera hinir fyrstu.*



xx. kaptuli

Himnarki er lkt eim hsfur sem t gekk snemma morguns verkmenn a leiga
vngar sinn. En a gjrum samningi vi verkmennina af daglegu peningsgjaldi
sendi hann sinn vngar. Og nr riju stund gekk hann t og leit ara
ijulausa standa torginu og sagi til eirra: Fari r minn vngar, og
hva rttvst er, mun eg gefa yur. eir gengu og anga. Og enn gekk hann t
aftur um sttu og nundu stund og gjri svo lka. En um elliftu stund gekk
hann t og fann enn ara standa ijulausa og sagi til eirra: Hvar fyrir
standi r hr allan dag ijulausir? eir sgu til hans: v a enginn hefir
leigt oss. Hann sagi til eirra: Fari r og minn vngar, og hva rttvst
er, skulu r f.

En kveld var komi, sagi herrann vngarsins til sns ramanns: Kallau
verkmennina og gjalt eim verkaupi. Og hann tk til fr enum seinasta og
allt til hins fyrsta. komu eir sem um elliftu stund leigir voru, og hver
eirra metk sinn pening. En er hinir fyrstu komu, meintu eir a eir mundu
f meira, og hver eirra metk sinn pening. Og er eir hfu hann
meteki, mgluu eir mti hsfurnum og sgu: essir seinustu hafa eina
stund erfia, og gjrir oss jafna, vr sem bori hfum unga og hita
dagsins.

En hann svarai og sagi til eins eirra: Vinur, eigi gjri eg r rtt. Ertu
ekki sttur vorinn vi mig um peninginn? Tak hva itt er og far burt. En
essum seinasta vil eg gefa svo sem r. Ea lofast mr ekki a gjra af mnu
hva eg vil? Ea ertu um a rangeygur a eg s ggjarn? Svo vera n
sastir hinir fyrstu og fyrstir hinir sustu. v a margir eru kallair, en
fir tvaldir.

Og hann feraist upp til Jersalem og tk tlf lrisveina heimuglega til
sn veginum og sagi til eirra: Sji, vr reisum n upp til Jersalem. Og
mannsins son mun ofurseljast kennimannahfingjum og skriftlrum. Og
eir munu hann fordma til daua og ofurselja hann heiingjum til spottunar og
hstrokunar og til krossfestunar. Og rija degi mun hann upp aftur rsa.*

gekk mir sona Sebedei til hans meur syni sna, fallandi fyrir hann fram
og ba nokkurs af honum. Og hann sagi til hennar: Hva vilt ? Hn sagi til
hans: Lt essa mna tvo sonu sitja rki nu, ann eina til innar hgri
handar og annan til innar vinstri handar. En Jess svarai og sagi: r
viti eigi hva r biji. Geti r ann kalek drukki, hvern a eg mun
drekka, og eirri skrn skrast lti, hverri eg mun skrast? eir sgu til
hans: a getu vi. Og hann sagi til eirra: Minn kalek munu r a snnu
drekka og eirri skrn, hverri eg skrunst, munu r skrast. En a a sitja
til minnar hgri og vinstri handar er eigi mn a gefa yur, heldur eim,
hverjum a er fyrir bi af mnum fur.

Og er eir tu heyru a, ykktust eir eim tveimur brrum. En Jess
kallai til sn og sagi: r viti a veraldarmanna hfingjar drottna
yfir eim, og eir e voldugir eru, hafa yfirvld. Svo skal eigi vera yar
milli, heldur hver hann vill yar milli voldugur vera, s s yar nari. Og
hver yar sem fremstur vill vera, veri s yar jn, svo sem mannsins son kom
eigi a hann lti sr jna, heldur upp a hann jnai og gfi sitt lf t
til endurlausnar fyrir marga.

Og er eir gengu t af Jerk, fylgdi honum margt flk eftir. Og sji, a
tveir blindir stu vi veginn. Og eir heyru a a Jess gekk ar fram
hj, klluu eir og sgu: , herra, sonur Davs, miskunna oss. En flki
hastai a eir egi, en eir klluu v meir og sgu: , herra, sonur
Davs, miskunna oss. Og Jess stanmdist, kallai og sagi: Hva
vilji i a eg skuli gjra yur? eir sgu til hans: Herra, a a okkar
augu upplkist. En Jess s aumur eim, snart augu eirra, og eir su
jafnskjtt og fylgdu honum eftir.



xxi. kaptuli

Og er eir tku a nlgast Jersalem og komu til Betfage vi fjalli Oliveti,
sendi Jess t tvo sna lrisveina og sagi til eirra: Fari r a kauptn
sem fyrir yur er, og strax munu r finna snu bundna og fola hj henni.
Leysi hana og leii til mn. Og ef einnhver segir nokku til yar, segi
a herrann hafi eirra rf, og jafnsnart mun hann lta au laus. En a
skei svo a uppfylltist hva sagt er fyrir spmanninn er segir: Segi
dtturinni Son: Sj, inn konungur kemur til n hgvr, sitjandi snu og
fola klyfbrilegrar snu. En lrisveinarnir gengu burt og gjru svo sem Jess
hafi boi eim og leiddu me sr snuna og folann og lgu yfir au sn
kli og settu hann ar upp . En margt flk breiddu sn kli veginn og
arir hjuggu kvistu af trjnum og dreifu eim veginn. En a flki, sem
fyrir gekk og eftir fylgdi, kallai og sagi: Hsanna syni Davs. Blessaur
s s sem kemur nafni Drottins. %Hsanna hstum hum.

Og er hann fr inn Jersalem, var ll borgin riuskjlfi og sagi: Hver er
essi? En flki sagi: etta er Jess, spmaurinn af Nasaret r Gallea. Og
Jess gekk inn Gus mustri og rak t alla seljendur og kaupendur
mustrinu, og borum verslunarmanna og stlum eirra, er dfur seldu, hratt
hann um og sagi til eirra: Skrifa er: Mitt hs skal bnahs kallast, en r
hafi gjrt a a spillvirkjainni. Og til hans gengu blindir og haltir
musteri, og hann lknai .

En er kennimannahfingjar og skriftlrir su r undranir sem hann gjri og
a brnin klluu mustrinu og sgu: Hsanna eim syni Davs, reiddust
eir og sgu til hans: Heyrir hva essir segja? Jess sagi til eirra:
J, viti menn, hafi r aldri lesi a, af munni ungbarna og brjstmylkinga
hafir lofi tilreitt? Og hann forlt og gekk t af borginni til Betania
og bleif ar.* En a morgni er hann gekk aftur til borgarinnar,
hungrai hann. Og sem hann s eitt fkjutr vi veginn, gekk hann anga a og
fann ekkert v nema einasta blin og sagi til ess: Han fr vaxi
aldregi vxtur af r a eilfu. Og a fkjutr visnai upp jafnsnart. Og er
lrisveinarnir su a, undruust eir og sgu: Hverninn er fkjutri svo
snart upp orna? En Jess svarai og sagi til eirra: Sannlega segi eg yur:
Ef r hafi trna og efi eigi, munu r eigi einasta gjra etta vi
fkjutri, heldur og ef r segu essu fjalli: Tak ig upp og fleyg r
sjinn, mundi a ske. Og allt hva r biji bninni, ef r tri v,
munu r a last.

Og sem hann kom musteri, gengu til hans (sem hann var a kenna)
prestahfingjar og ldungar lsins og sgu: t af hvaa makt gjrir
etta? Og hver gaf r essa makt? En Jess svarai og sagi til eirra: Eg
man spyrja yur og a einu ori. Ef r segi mr a, mun eg og segja yur t
af hva makt eg gjri etta. Skrn Jhannis, hvaan var hn? Hvort af himni
eur af mnnum? En eir hugsuu me sr: Ef vr segjum af himni, segir hann
til vor: Fyrir v tru r honum eigi? En ef vr segjum af mnnum, megu
vr ttast flki v a allir hldu Jhannem fyrir spmann. Og eir svruu
Jes og sgu: Vr vitum eigi. Hann sagi til eirra: Svo segi eg yur eigi
heldur t af hva makt eg gjri etta.

En hva lst yur? Maur nokkur hafi tvo sonu og gekk til ens fyrsta og
sagi: Sonur, far dag a verka vngari mnum. En hann svarai og
sagi: Eigi vil eg. Eftir irai hann essa og gekk burt. En hann gekk og
til hins annars og sagi slkt hi sama. En hann svarai og sagi: Fara skal
eg, - og fr ekki. Hvor af eim tveimur gjri fursins vilja? eir sgu til
hans: Hinn fyrsti. Jess sagi til eirra: Sannlega segi eg yur a
tollheimtarar og ptur munu fyrri komast Gus rki en r. v a Jhannes
kom til yar og lri yur rttltisgtu, og eigi tru r honum, en
tollheimtumenn og ptur tru honum. En a r litu etta, gjru
r ngva yfirbt svo a eftir hefi r honum tra.

Heyri enn ara eftirlking: Hsfair nokkur var ar, s er plantai vngar
og girti kringum hann og grf honum vnrgu og upp byggi turn og leigi
hann vngarsmnnum og feraist san langt burt. En er frjvgunartmi tk
a nlgast, sendi hann sna jna til vngarsmannanna a eir metkju hans
vxtu. tku vngarsmennirnir hans jna, ann eina strktu eir, annan
aflfuu eir, hinn rija grttu eir. Og anna sinn sendi hann ara jna
t sem meiri voru hinum fyrstum, og eim gjru eir slkt hi sama. En sast
sendi hann son sinn til eirra og sagi: M vera a eir feili sr fyrir syni
mnum. En er vngarsmennirnir su soninn, sgu eir me sr: essi er
erfinginn. Komi r og aflfu vr hann og leggjum svo undir oss hans arfleif.
Og eir gripu hann og rku hann t af vngarinum og aflfuu hann. En nr
herrann vngarsins kemur, hva man hann gjra vi essa vngarsmenn? eir
sgu til hans: eim vondum mun hann vondslega fyrirfara og sinn vngar
byggja rum vngarsmnnum, eir e honum vxt gjalda rttan tma.

Jess sagi til eirra: Hafi r aldri lesi ritningunum, a ann stein sem
byggjendur hfu t kasta, hann er n vorinn a hfi hyrningar? Af Drottni
er a gjrt og er undarlegt fyrir vorum augum. Fyrir v segi eg yur a Gus
rki mun fr yur takast og heinum gefi vera, eim sem ess vxt fra. En
hver yfir ennan stein fellur, hann mun sundur myljast, en yfir hvern hann
fellur, ann man hann sundur merja. Og er kennimannahfingjar og farsei
heyru hans eftirlkingar, formerktu eir a hann sagi af eim og sktu a
grpa hann, en ttuust flki v a a hlt hann fyrir spmann.*



xxii. kaptuli

Og Jess svarai og talai anna sinn eftirlkingum til eirra og sagi:
Himnarki er lkt eim konungi sem brkaup gjri syni snum og sendi t sna
jna a kalla bosmennina til brkaupsins, og eir vildu eigi koma. anna
sinn sendi hann ara jna t og sagi: Segi bosmnnunum: Sji, mna mlt
hefi eg til bi, mnir uxar og ali f eru sltrair og allt er reiubi,
komi til brkaupsins. En eir forsmu a og gengu burt, einn sinn
bsta, en annar til sinnar sslunar, en sumir gripu hans jna, druu og
drpu. En konungurinn heyri a, var hann reiur og sendi t sinn her og
fyrirfr essum moringjum og brenndi upp borg eirra.

sagi hann til sinna jna: Brullaupi er a snnu reiubi, en eim sem
boi var, voru ess eigi verugir. Fyrir v fari t strtin og bji til
brkaupsins hverjum sem r finni. Og hans jnar gengu t strtin og
saman sfnuu llum eim eir fundu, vondum og gum, og brlaupi var
alskipa af mnnum. gekk konungurinn inn a sj gestina. Og hann s ar
mann, eigi klddan me brullaupsklum, og sagi til hans: Vinur, hverninn
gekktu inn hinga, hafandi eigi brlaupskli? En hann agi. Konungurinn
sagi til sinna nara: Bindi hans hendur og ftur og varpi honum ystu
myrkur. ar man vera p og tannagnstran. v a margir eru kallair, fir
tvaldir.*

gengu farsei burt og settu r saman a eir gtu veitt hann orum og
sendu til hans sna lrisveina me Herdis nurum og sgu: Meistari, vr
vitum a ert sannsgull og kennir Gus gtu sannleika, skeytir eigi
nokkrum v a fer eigi a yfirlitum manna. Fyrir v seg oss hva r
lst. Hvort leyfist a gefa keisaranum skatt eur eigi? En Jess formerkti
eirra flttskap, sagi hann: Hva freisti r mn hrsnarar? Sni mr
myntina peningsins. Og eir fengu honum peninginn. Jess sagi til
eirra: Hvers er essi mynt og yfirskrift? eir sgu honum: Keisarans.
sagi hann til eirra: Gefi keisaranum hva keisarans er og a Gui hva
Gus er. Og er eir heyru a, undruust eir, forltu hann og gengu burt.*

eim sama degi gengu saddkei til hans, hverjir e segja upprisuna eigi
vera, spuru hann a og sgu: Meistari Moyses hefir sagt a ef nokkur
andaist og hefi eigi barn eftir, skyldi brir hans eiga hans eiginkonu
og uppvekja snum brur si. En hj oss voru (vii) brur. Hinn fyrsti
fastnai sr konu, og hann andaist. Og af v hann hafi ekkert s, lt hann
brur snum eftir eiginkonu sna, lka s annar og hinn riji, allt til hins
sjunda. En sast allra andaist og konan. Hvers eirra sj verur hn n
eignarkona upprisunni? v a allir eir hafa hana haft. En Jess svarai og
sagi til eirra: r villist og viti eigi ritningarnar n heldur Gus kraft.
v a upprisunni munu eir hvorki kvnast n sig kvnast lta, heldur eru
eir sem englar Gus himni.

En hafi r eigi lesi hva af Gui er sagt af upprisu framliinna er hann
segir: Eg em Gu Abrahams og Gu saks og Gu Jakobs. v Gu er eigi Gu
daura, heldur lifandra manna. Og er flki heyri etta, undraist a hans
kenning.

En er farsei heyru a hann hefi agga saddkeis, sfnuust eir saman
eitt. Og einn lgvitringur af eim spuri hann a, freistandi hans: Meistari,
hvert er hi mesta boor lgmlinu? En Jess sagi til hans: Elska skalt
Drottin Gu inn af llu nu hjarta og af allri nd inni og af llu nu
hugskoti. etta er hi fyrsta og mesta boor. En anna er essu lkt: Elska
skalt nunga inn svo sem sjlfan ig. essum tveimur boorum hengur
allt lgml og spmenn.

En farsei voru til samans komnir, spuri Jess a og sagi: Hva
virist yur af Kristi, hvers son e hann s? eir sgu honum: Davs. Hann
sagi til eirra: Hverninn kallar Dav hann andanum herra er hann
segir: Drottinn sagi mnum drottni: Sit til minnar hgri handar ar til eg
set vini na til skarar inna fta. N ef Dav kallar hann herra, hverninn
er hann hans sonur? Og enginn gat honum ori svara, og eigi dirfist nokkur
upp fr eim degi hann framar a spyrja.*


xxiii. kaptuli

talai Jess til flksins og til sinna lrisveina og sagi: Moyses stli
sitja skriftlrir og farsei. Allt hva eir segja yur r skuli halda, a
haldi og gjri, en eftir eirra verkum skulu r eigi gjra v a eir
segja a og gjra eigi. v eir samanbinda ungar byrir og brilegar, og
leggja r mnnum herar, en sjlfir eir vilja eigi hrra r fingri
snum. v ll sn verk gjra eir a eir sjist af mnnum. Sn minningarbl
tenja eir, og fald sinna kla mikla eir. Kr hafa eir hin fremstu sti
a kveldverum, stu sessa samkunduhsum og kvejur torgum og af mnnum
rabb kallair vera.

En r skulu eigi rabb kallast v a einn er yar meistari, Kristur, en r
allir eru brur, og ngvan skulu r yar fur kalla jru v einn er
yar fair, s sem himnum er. Og r skulu eigi meistarar kallast v einn
er yar meistari, Kristur. S sem a mestur er yar, s hann yar nari. v
a hver sig upphefur, s man niurlgjast, og hver sjlfan sig niurlgir,
hann man upphafinn vera.*

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, hverjir himnarki aftur
loki fyrir mnnum. v a eigi gangi r ar inn, og eim er inn vilja ganga
a, lofi r eigi.

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, hverjir ekknahsin upp eti
me yfirhylmingu langra bna. Fyrir a munu r ess meiri fordming last.

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, hverjir um kring
fari sj og lnd svo a r gjri einn a samlendingsgyingi, og nr hann er
a vorinn, gjri r hann a helvskum syni, tvefalt meir en r eru.

Vei yur blindum leitogurum, r sem segi: Hver hann sver vi musteri, a
s ekkert, en hver sver vi gulli musterisins, s er sekur. r ffl og
forblindair, hvort er meira gulli ea musteri, a er gulli helgar? Og
hver e sver vi altari, s ekkert, en hver hann sver vi a offur sem v
er, s s sekur. r heimskir og blindir, hvort er meira offri ea altari
a sem offri helgar? Fyrir v hver hann sver vi altari, s sver vi a
og vi allt hva ar er upp . Og hver hann sver vi musteri, s sver vi a
og vi ann sem ar byggir inni. Og hver sver vi himininn, s sver vi Gus
sti og vi ann sem ar upp situr.

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, hverjir tundi myntu,
aneth, ciminum og yfirgefi a hva yngst er lgmlinu, einkum dminn,
miskunnsemd og trna. etta byrjai a gjra og hitt eigi eftir a skilja. r
blindir leitogarar sem si mfluguna, en gleypi lfbaldann.

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, sem hreinsi hi ytra bikara
og diska, en innan eru r fullir rns og hreininda. blindur farseari,
hreinsa fyrst i innra bikurum og diskum svo a i ytra veri og hreint.

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, hverjir lkir eru
forfguum leium framliinna, hver e utan snast mnnum fgur, en innan eru
au full af daura manna beinum og allri ekkt. Svo og r skni a snnu
utan fyrir mnnum rttltir, en fyrir innan eru r fullir hrsni og ranginda.

Vei yur skriftlrum og farseis, r hrsnarar, hverjir uppbyggi
spmannaleiin og pri grafir rttltra manna og segi: Ef vr hefum veri
dgum fera vorra, skyldu vr eigi veri hafa samlagsmenn eirra bli
spmannanna? v svo beri r yur sjlfum vitni a r eru synir eirra sem
spmennina aflfuu, og svo uppfylli r mling fera yvarra. r
eiturormar og nru kyn, hverninn umfli r helvska fyrirdming?

Fyrir v sji: Eg sendi til yar spmenn, spekinga og skriftlra menn. Og
nokkra af eim munu r aflfa og krossfesta, og suma munu r hstrkja
samkunduhsum yar. Og af annarri borg ara munu r ofskja svo a yfir
yur komi allt rttltt bl sem jrina t er hellt fr bli Abels
rttlta allt til bls Sakare, sonar Baraka, hvern r drpu millum
musteris og altarisins. Sannlega segi eg yur a allt etta man koma yfir
essa kynsl. Jersalem, Jersalem, sem aflfar spmennina og grtir er
til n eru sendir. Hversu oft hefi eg vilja saman safna sonum num lka e
hna safnar ungum snum undir vngi sr, og r hafi eigi vilja. Sji,
yvart hs skal yur eyi lti vera. v a eg segi yur a r munu eigi
sj mig upp fr essu ar til r segi: Blessaur s s sem kemur nafni
Drottins.*


xxiv. kaptuli

Og sem Jess gekk t af musterinu, gengu hans lrisveinar til hans a eir
sndu honum bygging musterisins. En Jess sagi til eirra: Sji r ekki allt
etta? Sannlega segi eg yur a hr mun eigi eftir ltast steinn yfir steini,
s er eigi man niurbrotinn vera.

En sem hann sat fjallinu Oliveti, gengu hans lrisveinar a honum heimuglega
og sgu: Seg oss hvenar etta mun ske og hvert teikn er innar tilkomu og
veraldarinnar enda. En Jess svarai og sagi til eirra: Sji til a enginn
villi yur. v a margir munu koma undir mnu nafni og segja: Eg em Kristur,
-og eir munu marga villa.

v r munu heyra bardaga og hernaartindi. Sji til a r skelfist
ekki. v a allt etta hltur a ske. er enn eigi endirinn kominn. ar
man og ein j hefja sig upp mt annarri og rki mt rki,
drepsttir og hungur og jarskjlftar munu ar vera sumum hverjum stum.
En allt etta eru upphf harmkvlanna.

munu eir ofurselja yur harkvli, og yur munu eir lfi firra, og r
veri hatair af llum jum fyrir mns nafns sakir. Og munu margir
hneykslum fyllast og innbyris hver annan tla og hver annan a hatri hafa. Og
margir falsspmenn munu sig upphefja og margan afvegaleia. Og af v a
ranglti man yfirgnfa, mun krleikurinn margra tklna. En hver e
stafastur blfur allt til enda, s mun hlpinn vera. Og etta evangelium
rkisins mun predika vera um allan heim til vitnisburar yfir allar jir.
Og mun endirinn koma.

v nr r sji svviring eyslunnar, af hverri e sagt er fyrir spmanninn
Danel er hann st helgum sta - hver a les, hann hyggi ar a -
hverjir eru Gyingalandi, fli eir fjll. Og hver hann er rfri,
fari s eigi ofan nokku a taka r snu hsi. Og s sem akri er, sni hann
eigi aftur a taka upp kyrtil sinn. En vei unguum og brjstmylkingum eim
dgum. Af v biji a yar fltti ske eigi %um vetur eur vottdegi. v a
man vera svo str hrmung, hvlk a eigi var fr upphafi veraldar allt
til essarar stundar og eigi heldur vera mun. Og nema a a essir dagar s
styttir, verur ekkert hold hlpi. En fyrir tvaldra sakir eru essir
dagar forstyttir.

En ef nokkur segir til yar: Sji, hr er Kristur, eur ar, - skulu r
eigi v tra. v a upp munu rsa falskristar og falsspmenn, og eir munu
gjra str tkn og undur svo a villu munu leiast (ef ske mtti) einninn
tvaldir. Sji, eg sagi yur a fyrir. N ef eir segja til yar: Sji,
hann er eyimrk, - gangi eigi t. Sji, hann er launkofum, -
tri eigi. v a svo sem elding t gengur af uppgngu og skn allt til
niurgngu, lka svo man vera tilkoma mannsins sonar. v hvar helst a hri
er, anga munu ernir og safnast. En strax eftir hrmung essara daga
man slin sortna og tungli eigi sitt ljs gefa og stjrnur af himni hrapa, og
kraftar himnanna munu hrrast. Og mun skna teikn mannsins sonar himni,
og munu sr kveina allar kynkvslir jarar. Og eir munu sj mannsins son
komanda skjum himins me krafti miklum og tignarveldi. Og sna engla man
hann tsenda me lraeytingu mikilli. Og hans tvldum munu eir saman safna
af fjrum vindum fr ystu lfum himnanna og allt til eirra endimarka.

Af fkjutrnu lri eftirlking. Nr e ess kvistur gjrist frjr og laufin
t spretta, viti r a sumari er nnd. Lka svo nr r sji allt
etta, viti a a er nrri fyrir dyrum. Sannlega segi eg yur a essi
kynsl mun eigi forganga ar til a allt etta sker. Him[i]ninn og jr munu
forganga, en mn or munu eigi forganga. En af eim degi eur stundu veit
enginn og ekki englar af himnum nema minn fair einnsaman.

En lka sem var um daga Nohe, svo mun og vera tilkomu mannsins sonar. v
svo sem eir voru eim dgum fyrir fli a eir tu, eir drukku, eir
giftust og ltu sig giftast allt til ess dags, hverjum Nohe gekk rkina.
Og eir sttu v ekki ar til a fli kom og tk alla burt. Svo man og
vera tilkomu mannsins sonar. Munu tveir akri vera og man einn
metekinn, en annar forltinn vera. Og tvr munu kvernhsi malandi vera, og
mun ein metekin og nnur forltin vera.

Fyrir v vaki v a r viti eigi hverri stundu yar herra muni koma. En
a skulu r vita a ef hsfairinn vissi hverri stundu e jfurinn kmi,
mundi hann vaka og lta eigi sitt hs sundur grafa. Fyrir v veri r og
reiubnir, v a mannsins son mun koma eirri stundu r meini ekki. En
hver hann er trr jn og forsjll sem herrann hefir sett yfir sn heimahj a
hann gfi eim fi rttan tma, sll er s jn nr hans herra kemur og
finnur hann svo gjranda. Sannlega segi eg yur a hann mun ann setja yfir
ll sn aufi. En ef s vondi jn segir snu hjarta: Minn herra
gjrir dvl a koma, - og tekur a sl sna samlagsjna, etur og drekkur
me drykkjurturum, en herra ess jns mun koma eim degi sem hann vonar
eigi og eirri stundu er hann grunar eigi og sundur partar hann og setur
hans hlutskipti me hrsnurum. ar man vera p og tannagnstran.


xxv. kaptuli

man himnarki lkt vera tu meyjum, hverjar e tku sna lampa og gengu t
mti brgumanum. En fimm af eim voru fvsar og fimm forsjlar. r sem
fvsar voru, tku sna lampa, en tku ekkert vismjr me sr, en hinar
forsjlu tku snum kerum vismjr me lmpunum. Og er brguminn gjri
dvl a koma, syfjai r allar og sofnuu. En um mintti kom kall: Sji,
brguminn kemur, gangi r t mti honum. stu upp allar essar meyjar
og prddu sna lampa. En r fvsu sgu til hinna forsjlu: Gefi oss af
vismjri yru v a vorir lampar slokkna t. Hinar forsjlu svruu og
sgu: M vera a eigi s ng fyrir oss og svo yur. Fari r heldur til
slumanna og kaupi yur. En er r gengu a kaupa, kom brguminn, og r sem
reiubnar voru, gengu me honum inn til brullaupsins, og hurinni var aftur
loka. En a sustu komu og hinar arar meyjar og sgu: Herra, herra, lk
upp fyrir oss. En hann svarai og sagi til eirra: Sannlega segi eg yur a
eg ekki yur eigi. Fyrir v vaki a r viti eigi ann dag n stund,
hverri mannsins son mun koma.*

Lka sem s maur er feraist langt burt, kallai sna jna og fkk eim
sitt gss. Og einum fkk hann fimm pund, en rum tv, hinum rija eitt,
hverjum einum eftir snum formtti, og feraist strax af sta. gekk s til
sem fimm pund hafi meteki og verkai me eim smum og vann ar nnur
fimm pund. Lka einninn s sem tv pund hafi meteki, vann og tv
nnur. En s er eitt hafi meteki, fr burt, grf jr og faldi ar sns
herra f. En eftir langan tma liinn kom herrann essara jna og hlt
reikningsskap vi . Og s gekk til sem fimm pund hafi meteki og fri
honum nnur fimm pund og sagi: Herra, fimm pund fkkstu mr, sj, nnur fimm
hefi eg unni. Hans herra sagi honum: Ey, hinn gi og trlyndi jn. Af
v vart trr yfir litlu, man eg setja ig yfir miki. Gakk inn ns
herra fgnu. gekk og s a sem tv pund hafi meteki og sagi: Herra,
tv pund fkkstu mr, sj, nnur tv pund hefi eg unni. Hans herra sagi til
hans: Ey, hinn gi jn og trlyndi. v a vart trr yfir fu, mun eg
setja ig yfir miki. Gakk inn ns herra fgnu.

gekk s a sem eitt pund hafi meteki og sagi: Herra, eg veit a ert
harur mann, uppsker hvar sir eigi og saman safnar hvar dreifir eigi.
Og ttasleginn fr eg burt og faldi pund itt jru. Sj, ar hefir a
hva itt er. En hans herra svarai og sagi til hans: vondur jn og
latur, vissir a eg sker upp hvar eg si eigi og saman safna hvar eg
dreifa eigi. v byrjai r a f minn pening verslunarmnnum, og nr eg
kma, hefa eg hva mitt er til mn teki me bata. Fyrir v taki af honum
a pund og gefi honum sem tu pund hefur. v a hverjum sem hefur, honum
mun gefi vera, og mun hann ng hafa, en hver e eigi hefur, fr eim mun
teki vera og a hann snist hafa. Og eim nta jn kasti r hin ystu
myrkur. ar mun vera p og tannagnstran.

En mannsins son mun koma snu tignarveldi og allir helgir englar me
honum, hann mun sitja sti sns veldis. Og allar jir munu saman
safnast fyrir honum, og hann mun sundur skilja hvora fr rum svo sem
hirir sundur greinir saui fr kium. Og sauina mun hann skipa til sinnar
hgri handar, en kiin til vinstri. mun konungurinn segja til eirra sem
hans hgri hnd eru: Komi r, blessair fur mns, og eignist a rki sem
yur var til bi fr upphafi veraldar. v a hungraur var eg, og r
gfu mr a eta, yrstur var eg, og r gfu mr a drekka, gestur var eg,
og r hstu mig, nakinn var eg, og r klddu mig, sjkur var eg, og r
vitjuu mn, myrkvastofu var eg, og r komu til mn.

munu hinir rttltu svara honum og segja: Herra, hvenar su vr ig
hungraan og sddum ig ea yrstan svo vr gfum r [a] drekka? Ea hvenar
su vr ig gest kominn og hstum ig ea nakinn og klddum ig? Ea hvenar
su vr ig sjkan ea myrkvastofu og komum til n? Og konungurinn mun
svara og segja til eirra: Sannlega segi eg yur: Hva r gjru einum af
essum mnum minnstum brrum, a gjru r mr.

mun hann og segja til eirra sem til vinstri handar eru: Fari burt fr
mr, r blvair, eilfan eld, ann sem fyrirbinn er fjandanum og hans
rum. v a hungraur var eg, og r gfu mr eigi a eta, yrstur var eg,
og r gfu mr eigi a drekka, gestur var eg, og r hstu mig eigi, nakinn
var eg, og r klddu mig eigi, sjkur og myrkvastofu var eg, og r
vitjuu mn eigi.

munu eir svara og segja: Herra, hvenar su vr ig hungraan eur yrstan,
gest ea nakinn, sjkan ea myrkvastofu og hfum r eigi jna? mun
hann svara eim og segja: Sannlega segi eg yur: Hva r gjru eigi einum
af essum inum minnstum, a gjru r mr eigi. Og munu eir ganga
eilfar pslir, en rttltir eilft lf.*


xxvi. kaptuli

Og a gjrist Jess hafi lykta ll essi or, sagi hann til sinna
lrisveina: r viti a eftir tvo daga vera pskar og mannsins son mun
ofurseljast a hann krossfestur veri. saman sfnuust
kennimannahfingjar, skriftlrir og ldungar lsins forbyrgi
kennimannahfingjans, ess er Kafas ht, og samsettu r hverninn
eir gti me slg gripi Jesm og lflti. En eir sgu: Eigi
htardeginum svo a eigi veri upphlaup me flkinu.

En Jess var n Betana hsi Smonar vanheila, gekk kona a honum
hafandi buk drlegs smyrslavats, og hn hellti v yfir hfu honum er hann
sat vi bori. En er a su hans lrisveinar, ykktust eir og sgu: Til
hvers er essi spilling? v a hefi mtt seljast fyrir miki og gefist
ftkum. En er Jess fornam a, sagi hann til eirra: Hva eru r fnir
vi essa konu? v gott verk gjri hn mr. Ftka hafi r jafnan hj
yur, en mig hafi r eigi alla tma. a hn hellti essu smyrslavatni yfir
minn lkama, a gjri hn mr til greftrunar. Sannlega segi eg yur: Hvar
helst etta evangelium predika verur llum heimi, mun sagt vera: hennar
minning, hva hn hefir gjrt.

gekk burt einn af tlf, s er Jdas Skariot ht, til kennimannahfingja og
sagi til eirra: Hva vilji r gefa mr, og mun eg selja yur hann? En eir
buu honum rjtigi silfurpeninga, og aan fr leitai hann lgis a hann
sviki hann.

En fyrsta stubrausdegi gengu lrisveinarnir til Jes og sgu til hans:
Hvar viltu a vr tilreium r pskalambi a eta? En Jess sagi: Fari r
borgina til nokkurs og segi honum: Meistarinn lt segja r: Minn tmi er
nnd, hj r vil eg pska halda me lrisveinum mnum. Og lrisveinarnir
gjru svo sem Jess hafi eim boi og reiddu til pskalambi.

En a kveldi komnu setti hann sig til bors me snum tlf lrisveinum. Og er
eir tu, sagi hann: Sannlega segi eg yur a einn yar mun svkja mig. eir
hryggust mjg vi a og tku allir til a segja: Er eg a nokku, herra? En
hann svarai og sagi: S er hendinni drepur fati me mr, hann mun mig
forra. Mannsins son mun a snnu fara svo sem skrifa er af honum, en vei
eim manni, fyrir hvern mannsins son mun forrinn vera. Betra vri honum
a s sami maur hefi aldri fddur veri. En Jdas svarai, s er
forr hann, og sagi: Er eg a nokku, rabb? Hann sagi til hans: sagir
a.

En eir neyttu, tk Jess braui, blessai og braut a, gaf snum
lrisveinum og sagi: Taki og eti, etta er mitt hold. Hann tk og kalekinn,
gjri akkir, gaf hann eim og sagi: Drekki allir hr t af. v a a er
mitt bl, ens nja testaments, hvert e thellist fyrir marga til syndanna
fyrirgefningar. En eg segi yur a eg mun eigi han fr drekka af essum
vnviarins vexti allt til ess dags er eg mun drekka a ntt me yur
mns furs rki. Og a lofsngnum sgum gengu eir t fjalli Oliveti.

sagi Jess til eirra: essari ntt munu r allir hneykslan la mr,
v a skrifa er: Hiririnn mun eg sl, og sauir hjararinnar munu sundur
tvstrast. En eftir a e eg er upprisinn, mun eg ganga fyrir yur
Galleam. Ptur svarai og sagi til hans: Og allir skammfyllist vi ig,
skal eg aldri skammfyllast r. Jess sagi til hans: Sannlega segi eg
r a essari ntt, ur en haninn gelur, muntu afneita mig rysvar. Ptur
sagi til hans: Einninn mr byrjai me r a deyja, skylda eg eigi neita
r. Slkt hi sama sgu og allir lrisveinarnir.

Jess kom me eim a geristn sem kallaist Getsemani og sagi til
sinna lrisveina: Sitji hr mean eg fer anga og bi, - og tk me sr
Petrum og tvo sonu Sebedei, tk san til a hryggvast og harmrunginn a
vera. Hann sagi til eirra: Hrygg er sla mn allt til daua. Blfi hr
og vaki me mr. Hann gekk litlu eina fram lengra, fll fram sna sjnu,
bijandi og sagi: Fair minn, ef mgulegt er, li af mr kalekur essi,
en eigi sem eg vil, heldur svo sem vilt. Og hann kom til sinna
lrisveina og fann sofandi og sagi til Pturs: Mttir ekki eina stund
vaka me mr? Vaki r og biji svo a r falli eigi freistni. Andinn er
a snnu reiubinn, en holdi er breyskt.

anna sinn gekk hann enn burt og ba, segjandi: Fair minn, ef essi kalekur
m eigi af mr la utan eg drekki hann, veri inn vilji. Og hann
kom aftur og fann sofandi, og eirra augu voru rungin. Og hann lt
kyrra og gekk burt aftur og ba rija sinn, segjandi in smu or. kom
hann til sinna lrisveina og sagi til eirra: , j, vilji r n sofa og
hvlast? Sji, s stund tekur a nlgast e mannsins son mun ofurseljast
syndugra hendur. Standi upp, fru vr. Sji, hann tekur a nlgast, s er
mig forrur.

Og sem hann var etta a tala, sj, a Jdas, einn af tlf, kom og me honum
flokkur mikill me sverum og stngum, t sendir af kennimannahfingjum og
ldungum lsins. En s er hann forr, gaf eim teikn til og sagi: Hvern
helst e eg kyssi, s er a. Haldi honum. Og jafnsnart gekk hann a Jes og
sagi: Heill srt , rabb. Og hann kyssti hann. En Jess sagi til hans:
Minn vin, hvar til komt hinga? gengu eir anga a og lgu hendur
Jesm og gripu hann.

Og sj, a einn t af eim sem me Jes voru, rtti hndina, rykkti snu
sveri og sl jn kennimannahfingjans og hj af hans eyra. sagi Jess
til hans: Sn sveri nu aftur sna slur. v a hverjir sem sveri
taka, eir munu fyrir sveri farast. Eur meinar a eg kunni eigi a bija
fur minn a hann skikkai mr meir en tlf %legion engla? Ea hverninn
uppfyllast ritningarnar svo byrjar a ske skuli?

eim tma sagi Jess til flokksins: r eru t gengnir lka sem til annars
spillvirkja me sverum og stngum a hndla mig. Daglega hefi eg hj yur
seti og kennt musterinu, og r hafi mig eigi gripi. En allt etta er
ske svo a uppfylltust ritningar spmannanna. forltu hann allir
lrisveinarnir og flu. En eir sem Jesm hfu gripi, leiddu hann til
Kafas kennimannahfingja, hvar e skriftlrir og ldungar voru saman
komnir. En Ptur fylgdi honum eftir langt burt fr allt forbyrgi
kennimannahfingjans og gekk inn, setti sig hj nurunum svo a hann si
hver endir yri. En kennimannahfingjar og allt ri leituu
ljgvitna gegn Jes svo a eir gtu selt hann daua og fundu engin. Og
a mrg falsvitni gengu fram a, fundu eir engin. En a sustu gengu
tveir falsvottar til og sgu: essi sagi: Eg get niur broti musteri Gus
og eftir rj daga a upp aftur byggt.

Kennimannahfinginn st upp og sagi til hans: Svarar ngu til essa sem
eir vitna mti r? En Jess agi. Kennimannahfinginn ansai og sagi
til hans: Eg sri ig fyrir lifanda Gu a segir oss ef ert Kristur,
sonur Gus. Jess sagi: sagir a. En segi eg yur: Hr eftir man a
ske a r munu sj mannsins son sitja til hgri handar Gus kraftar og
komandi skjum himins.

reif kennimannahfinginn sn kli og sagi: Hann gulastai, hva urfu
vr vitnanna vi? Sj, r heyru n sjlfir hans gulastan. Hva virist
yur? eir svruu og sgu: Hann er dauans sekur. spttu eir hans
sjn og bru hann me hnefum, en arir gfu pstra hans andlit og sgu:
Sp oss, Kristur, hver s er sem ig sl?

En Ptur sat ti fordyrinu. Og ambtt ein gekk a honum og sagi: Og vart
me hinum Jes af Gallea. En hann neitai fyrir llum og sagi: Eg veit eigi
hva segir. En sem hann gekk t um dyrnar, leit hann ein nnur og sagi til
eirra sem ar voru: essi var og me Jes af Nasaret. Og anna sinn neitai
hann me eii, a - eigi ekkti eg ann mann. Og innan skamms gengu eir a
sem ar stu og sgu til Petro: A snnu ertu og af eim v a itt ml
opinberar ig. tk hann a formla sr og sverja a eigi ekkti hann ann
mann. Og jafnsnart gl haninn. Og minntist hann ora Jes er hann sagi til
hans: ur en haninn gelur, neitar mr rysvar, - gekk t og grt
beisklega.



xxvii. kaptuli

En a morgni gengu allir kennimannahfingjar og ldungar lsins saman r
mti Jes svo a eir gtu hann lflti. eir bundu hann og leiddu burt og
ofurseldu hann pontverskum Plato landsdmara.

er Jdas, s er forr hann, leit a a hann var til daua dmdur,
iraist hann ess og fri aftur kennimannahfingjum og ldungum lsins
xxx silfurpeninga og sagi: Misgjra eg, a eg forr saklaust bl. En eir
sgu: Hva kemur a vi oss? Sj ar fyrir. Og hann snarai eim
silfurpeningum mustri, fr aan, gekk burt og hengdi sjlfan sig
snru.

En kennimannahfingjar tku silfurpeningana og sgu: Eigi hfir a vr ltum
guskistuna v a a er blsluver. En a samteknu ri keyptu eir
meur eim leirkerarans akur vegfrundum til greftrunar. Fyrir a er s akur
kallaur Blakur allt til essa dags. er n uppfyllt hva sagt er fyrir
Jeremam spmann, segjanda: Og eir tku xxx silfurpeninga er hinn seldi
me btalaur var, hvern eir keyptu af sonum raels og hafa gefi fyrir
leirkerarans akur eftir v sem Drottinn hafi mr umboi.

En Jess st fram fyrir landsdmaranum. Og landsdmarinn spuri hann a og
sagi: Ertu konungur Gyinga? En Jess sagi til hans: segir a. Og sem
hann klagaist af kennimannahfingjum og ldungum, svarai hann ngu.
sagi Platus til hans: Heyrir ekki hve mrg vitni eir segja mti r?
Og eigi svarai hann honum til nokkurs ors svo a dmarinn undraist a
nsta.

En htardeginum var landsdmarinn vanur flkinu lausan a lta einn
bandingja, hvern helst eir vildu. En hafi hann einn formtan bandingja,
s er Barrabas ht. Sem eir voru til samans komnir, sagi Platus til eirra:
Hvorn vilji r a eg lti yur lausan, Barrabam ea Jesm, s er kallast
Kristur? v a hann vissi vel a eir hfu fyrir fundar sakir ofurselt
hann.

Og sem hann sat dmstlinum, sendi hans hsfr til hans, segjandi: Haf
ekkert me ennan rttlta v a margt hefi eg lii dag svefni fyrir
hann.

Kennimannahfingjar og ldungar ru flkinu a a skyldi bija um Barrabam,
en Jes skyldu eir fyrirfara. Landsdmarinn svarai og sagi til eirra:
Hvorn af essum tveimur vilji r a eg lti yur lausan? eir sgu:
Barrabam. Platus sagi til eirra: Hva skal eg gjra af Jesm, hver e
Kristur kallast? eir sgu honum allir: Krossfestist hann. En landsdmarinn
sagi: Hva hefir hann ess illt gjrt? En eir klluu v meir, segjandi:
Krossfestist hann.

Og er Platus s a hann fkk ekki a gjrt, heldur a a ar yri enn meira
upphlaup af, tk hann vatn, v hendurnar fyrir flkinu og sagi: Saklaus em
eg af bli essa ins rttlta. Sji r til. Allur lurinn svarai og sagi:
Hans bl komi yfir oss og yfir sonu vora. lt hann eim Barrabam lausan,
en hstrktan Jesm gaf hann eim ofur a hann krossfestist.

hfu strssveinar landsdmandans Jesm meur sr inn inghsi. eir
sfnuu saman a honum allt lii og afklddu hann. eir lgu yfir hann
purpuramttul og flttuu krnu af yrnum og settu upp hans hfu og reyr
hans hgri hnd og beygu knin fyrir honum, spuu hann og sgu: Heill srt
konungur Gyinga, - og hrktu hann, tku reyrvndinn, og bru um hfu
honum.

Og eftir a eir hfu spotta hann, fru eir hann r mttlinum og fru
hann aftur sinn klna og leiddu hann t a eir krossfestu hann. En er
eir gengu t, fundu eir mann af Krenia, Smonem a nafni. Honum rengdu
eir til a hann bri hans kross. Og er eir komu ann sta sem kallaist
Golgata, hva er ist aftkustaur, gfu eir honum edik a drekka galli
blanda. Og er hann smakkai a, vildi hann eigi drekka. En sem eir
hfu krossfest hann, skiptu eir klum hans, kastandi ar um rautkesti, svo
a uppfylltist hva sagt er fyrir spmanninn er hann segir: eir skiptu sr
klum mnum, og yfir mnu fati kstuu eir hlutkesti. Og ar stu eir og
varveittu hann. Og upp yfir hans hfu settu eir hans sk skrifaa: essi er
Jess, konungur Gyinga. voru og krossfestir me honum tveir spillvirkjar,
einn til hgri handar og einn til hinnar vinstri.

Og eir sem ar gengu hj, hddu hann, skakandi hfu sn og sgu: s sem
niur brtur musteri og uppbyggir a aftur rimur dgum, frelsa sjlfan
ig. Ef ert Gus sonur, stg ofan af krossinum. Lka einninn spottuu
hann kennimannahfingjar me skriftlrum og ldungum og sgu: Ara frelsai
hann, sig sjlfan getur hann eigi frelsa. Ef hann er konungur raels, stgi
hann n af krossinum, og munu vr tra honum. Hann tri Gu. Hann frelsi
hann n ef hann vill. v a hann sagi: Eg em Gus sonur. Og um a sama
hddu hann og spillvirkjarnir, eir me honum voru krossfestir.

En fr sttu stund gjrist myrkur yfir allt til nundu stundar. Og nrri
nundu stund kallai Jess hrri rddu og sagi: El, El, lama asabthani. a
er: Gu minn, Gu minn, hvar fyrir forlst mig? En nokkrir af eim sem
stu ar og heyru a sgu: essi kallar Elam. Og jafnsnart hljp einn af
eim til, tk njararvtt, fyllti af ediki og setti hann ofan reyrlegg og
gaf honum a drekka. En arir sgu: Vert kyrr, sjum hvort Elas kemur a
frelsa hann. Jess kallai enn upp anna sinn hrri rddu og gaf upp andann.

Og sji, a tjaldi musterisins er sundur rifna tvo parta fr ofanveru
og allt niur gegnum, og jrin skalf og hellurnar klofnuu, og grafir
framliinna lukust upp, og margir lkamar heilagra risu upp, eir e svfu og
gengu t eftir hans upprisu r grfunum, komu og hina heilgu borg og
auglstust ar mrgum.

En hfusmaurinn og eir sem me honum voru a varveita Jesm,
eir su jarskjlftann og a hva ar skei, uru eir mjg ttaslegnir,
sgu: Sannlega var essi Gus sonur. ar voru og margar konur langt fr sem
su a, hverjar Jes hfu eftir fylgt af Gallea og honum jna, meal
hverra var Mara Magdalena og Mara mir Jakobs og Jsef og mir eirra
Sebedei sona.

En a kveldi kom nokkur mann rkur af Arimaia, Jsef a nafni, hver e
sjlfur var og lrisveinn Jes. Hann gekk til Plato og beiddi hann um lkama
Jes. skipai Platus a honum skyldi fst lki. Og er Jsef hafi teki
vi lkinu, sveipai hann a hreinu lrefti og lagi a sitt eigi ntt
leii, hvert hann hafi t hggva lti hellusteini og velti a dyrum
leiisins strum steini og gekk burt. ar var Mara Magdalena og nnur
Mara, sitjandi gegnt yfir fr grfinni.

En annan dag, ann sem eftir afangadaginn er, sfnuust saman
kennimannahfingjar og farsei til Plato og sgu: Herra, vr minnunst a
a essi falsari sagi er hann lifi: Eftir rj daga mun eg upp rsa. Af
v skipa a forvara grfina allt til hins rija dags svo a eigi komi
hans lrisveinar og steli honum burt og segi flkinu a hann s upp risinn
af daua, og veri svo hin sari villan argari inni fyrri. Platus sagi til
eirra: ar hafi r varmennina, fari og forvari sem r kunni. En eir
gengu burt og forvruu grfina meur varmnnunum og mrkuu steininn.


xxviii. kaptuli

En a aftni vottdagsins, s er hefst a morgni hins fyrsta dags vottdaganna,
kom Mara Magdalena og hin nnur Mara a sj grfina.

Og sj, ar var jarskjlfti mikill v a engill Drottins st af himni, gekk
til og velti steininum fr dyrunum og sat honum. En hans sjn var sem elding
og hans kli hvt sem snjr. En fyrir gninni, er af honum var,
uru varhaldsmennirnir sem vri eir dauir.

En engillinn svarai og sagi til kvennanna: Eigi skulu r ttast v a eg
veit a r spyrji a Jes sem krossfestur er. Ei er hann hr. Upp er hann
risinn svo sem hann sagi. Komi r hr og sji ann sta hvar herrann var
lagur. Gangi skyndilega og segi a hans lrisveinum a hann s upp risinn
af daua. Og sj, a hann gengur fyrir yur Galleam. ar munu r sj hann.
Sj n, eg saga yur a.*

Og r gengu skyndilega fr grfinni meur tta og fagnai miklum og hlupu svo
a r undirvsuu a hans lrisveinum. En mean r gengu a kunngjra a
hans lrisveinum, s, mtti eim Jess og sagi: Heilar su r. En r
gengu til hans og hldu hans ftum og krupu fyrir honum. sagi Jess til
eirra: Eigi skulu r ttast, fari og kunngjri mnum brrum a eir gangi
Galleam. Og ar skulu eir mig sj.

En mean r gengu burt, sj, komu nokkrir af varhaldsmnnunum borgina
og undirvsuu kennimannahfingjum allt hva til hafi bori. Og eir
sfnuust saman me ldungunum, haldandi rstefnu og gfu strsmnnunum rna
peninga og sgu: Segi a hans lrisveinar kmu um ntt og stli honum
mean vr svfum. Og ef a kann a heyrast fyrir dmaranum, skulu vr stilla
hann og gjra a r su traustir. Og eir tku peningana og gjru svo sem
eim var kennt. Og essi orrmur er vfrgur orinn meal Gyinga allt til
essa dags.

En eir ellifu lrisveinar gengu burt Galleam eitt fjall ar e Jess
hafi eim fyrirskipa. Og er eir su hann, hnkrupu eir honum. En nokkrir
efuu a. Jess gekk til eirra, talai vi og sagi: Allt vald er mr
gefi himnum og jru. Fyrir v gangi r t og lri allar jir og
skri r nafni fur og sonar og heilags anda. Kenni eim og a
geyma allt hva eg bau yur. Og sji, a eg em me yur alla daga allt til
enda veraldar.

Hr er endi S. Matteus gusspjalla.




S. Marks

Fyrsti kaptuli

etta er upphaf evangelia Jes Kristi, Gus sonar, svo sem skrifa er af Esaia
spmanni: Eg sendi minn engil fyrir nu augliti, s er tilreiir inn veg
fyrir r. Ein hrpandi rdd eyimrku: Greii r vegu Drottins og gjri
hans stigu rtta. Jhannes var eyimrku, skri og predikai irunarskrn
til syndanna fyrirgefningar, og ar gengu t til hans allar Jasveitir og
arir fleiri af Jersalem a eir skrust af honum Jrdanarfli, jtandi
snar syndir.

En Jhannes var klddur me lfbaldshrum, og eitt larbelti var um hans
lendar, en hann t engisprettur og skgarhunang. Hann predikai og sagi: S
kemur eftir mig sem mr er styrkri, hvers a eg em eigi verugur framfallandi
upp a leysa vengi hans skfata. Eg skra yur me vatni, en hann mun skra
yur me helgum anda.

a var og eim dgum a Jess af Nasaret r Gallea kom og skrist af
Jhanni Jrdan. Og strax hann st upp r vatninu, s hann himnana opna og
helgan anda dfulki ofan stgandi yfir hann. var og rdd af himnum:
ert sonur minn elskulegur, a hverjum mr vel kknast.

Og strax dreif andinn hann eyimrk. ar var hann fjrutigi daga og xl
ntta og freistaist. Hann var ar og me villudrum, og englar jnuu honum ar.

En eftir a er Jhannes var gripinn, kom Jess Galleam og predikai
evangelium af Gus rki, svo segjandi: S tmi er n uppfylltur a Gus
rki nlgast. Irist r og tri evangelio.

En er hann gekk me sjnum Gallea, s hann Smonem og Andream brur hans
ltandi sn net sjinn v a eir voru fiskarar. Jess sagi til eirra:
Fylgi mr eftir, og eg mun gjra a a r veri fiskendur manna. Strax
forltu eir sn net og fylgdu honum eftir.

Og hann var skammt burt aan genginn, s hann Jakob, son Sebedei, og
Jhannem brur hans, og eir voru skipi, bta a neti. Og strax kallai
hann , og eir forltu sinn fur Sebedeum skipinu eftir hj
leiguliunum og fylgdu honum eftir.

eir gengu til Kapernaum. Og strax um vottdaginn gekk hann inn
samkunduhsi, lri og eim gi hans kenning v a hann kenndi eim sem
af valdi, en eigi svo sem hinir skriftlru.

Einn maur var ar eirra samkunduhsi haldinn af hreinum anda, s kallai
og sagi: Hei, hei, hva hfu vr me ig, Jess af Nasaret. Komt a glata
oss? Eg veit a ert hinn heilagi Gus. Jess straffai hann og sagi: egi
, og far t af manninum. Og s hinn hreini andi hreif hann og kallai upp
hrri rddu og fr t fr honum. eir undruust allir svo a eir spuru a
sn millum, svo segjandi: Hva er etta? Ea hver er essi hin nja kenning?
v a af valdi skipar hann hreinum ndum og eir hla honum. Og hans rykti
gekk strax t um ll Galleahr.

gengu eir strax t af samkunduhsinu og komu til hsa Smonar og Andree
me Jakobo og Jhanni. En mir hspreyju Pturs l ar krnk kldu, og
strax sgu eir honum til hennar. Hann gekk til, reisti hana upp og
hlt um hnd hennar. Og strax missti hn kldunnar og jnai eim.

En a kveldi komnu, sl sett var, fluttu eir alls kyns sjka menn og
djfula til hans, og allur borgarmgur safnaist fyrir dyrunum. Og hann
lknai marga sem kvldust af missum sttum. Hann rak og t marga
djfla, og eigi leyfi hann eim a mla v a eir ekktu hann.

En a morgni fyrir dgun st hann upp, gekk t og fr burt einn eyista og
bast ar fyrir. En Petrus og eir, er me honum v sgu eir honum: Allir
leita a r. Hann sagi til eirra: Gngu vr hinar nstu borgir og
byggarlg svo a eg prediki og ar v til ess kom eg. Hann predikai og
eirra samkunduhsum um allt Galleahra og rak t djfla.

Og einn lkrr mann kom til hans, bijandi hann me hneigu kn og sagi: Ef
vilt, fr mig hreinsa. En Jess vorkynnti honum, rtti t sna hnd,
hrri hann og sagi honum: Eg vil, vert hreinn. Og hann sagi svo,
hvarf strax lkrin af honum, en hann var hreinn. Jess hastai hann og
lt hann strax fr sr og sagi honum: Sj n til a seg a ngum, heldur
far og sn ig prestahfingjanum og frna fyrir inni hreinsun sem Mses
bau til vitnisbyrar yfir . En hann kom t, hf hann upp og kunngjri
margt ar t af og vfrgi essi or svo a hann mtti eigi opinberlega
innganga borgina, heldur var hann ar fyrir utan eyistum. Og margir
komu til hans r msum lfum.


Annar kaptuli

Og enn eftir f daga gekk hann aftur til Kapernaum. Og er a heyrist a
hann var hsinu, sfnuust margir saman svo a eir hfu ekki rm og
einninn fyrir utan dyrnar. Og hann talai ori fyrir eim. ar komu nokkrir
til hans, frandi einn iktsjkan, hver e borinn var af fjrum. Og er eir
fengu eigi fyrir flkinu frt honum hann, opnuu eir ekjuna upp yfir honum
og grfu ar gegnum, ltu svo sngina niur sga sem hinn sjki l . En
er Jess s eirra tr, sagi hann til hins iktsjka: Son minn, nar
syndir eru r fyrirgefnar.

En ar voru nokkrir skriftlrir sem stu ar og hugsuu snum hjrtum:
Hverninn talar essi slka gulastan? Hver mi syndirnar fyrirgefa nema Gu
einn? Jess fann strax snum anda a eir enktu svo me sr, sagi hann til
eirra: v enki r etta yrum hjrtum? Hvort er auveldara a segja til
hins iktsjka: r eru nar syndir fyrirltnar, ea a segja: Statt upp, tak
sng na og gakk han? Og a r viti a mannsins sonur hefur vald til
jru a fyrirgefa syndirnar, sagi hann til hins iktsjka: Eg segi r:
Statt upp, tak sng na og gakk itt hs. Og strax st hann upp, tk
sng sna og gekk burt aan allra augsn svo a allir undruust og heiruu
Gu, svo segjandi, a aldrei hfu vr fyrr slkt s.

Hann gekk enn t aftur a sjnum, og allt flk kom til hans, og hann lri
a. En er Jess gekk fram hj, leit hann Lev, son Alfei, sitjanda
tollbinni og sagi til hans: Fylg mr eftir. Hann st upp og fylgdi
honum eftir. a gjrist er hann sat til bors hans hsi a margir
tolltektarar og bersyndugir settust til bors me Jes og hans lrisveinum v
a eir voru margir sem honum fylgdu eftir. Og er hinir skriftlru og farsei
su a a hann t me tollurum og bersyndugum, sgu eir til hans
lrisveina: v etur og drekkur yar meistari me bersyndugum og
tollheimturum? er Jess heyri a, sagi hann til eirra: eir sem
heilbrigir eru, urfa eigi lknarans, heldur eir sem sjkir eru. v eigi
kom eg a kalla rttlta, heldur synduga.

ar voru Jhannes og farseis lrisveinar, hverjir e fstuu miki. eir komu
og sgu til hans: v fasta Jhannes og farseis lrisveinar, en nir
lrisveinar fasta eigi? Jess sagi til eirra: Hverninn mega brlaupsbrnin
fasta mean brguminn er hj eim? v svo lengi mega eir eigi fasta sem
eir hafa brgumann hj sr. En eir dagar munu koma a brguminn
verur fr eim tekinn, og eim dgum munu eir fasta.

Enginn saumar nja klisbt gamalt fat v a hin nja btin glinar fr
hinu forna, og eru slitin verri. Og enginn ltur ntt vn forna
leurbelgi, annars sprengir vni belgina svo a vni spillist, en belgirnir
skemmast, heldur skal ntt vn ltast nja belgi.

a skei enn aftur a Jess gekk um vottdag yfir kornekrur, og hans
lrisveinar tku til og gjru sr veg ar gegnum og tndu axin af korninu.
En farsei sgu til hans: Sj, hva nir lrisveinar gjra vottdegi, a
er eigi hfir. Hann sagi til eirra: Hafi r ekki lesi hva Dav gjri
hann urfti vi, nr hann hungrai sjlfan og er me honum voru,
hverninn a hann gekk inn Gus hsi dgum Abatars prestahfingja og t
au %frnarbrau sem eigi leyfust a eta nema kennimnnum einum, og hann gaf
au eim sem me honum voru? Hann sagi og til eirra: vottdagurinn er
fyrir mannsins sakir gjrur, en ei maurinn fyrir vottdagsins sakir. v er
mannsins sonur einn herra og einninn vottdagsins.


riji kaptuli

Hann gekk og inn samkunduhsi aftur. Og ar var einn s maur er hafi
visnaa hnd, og eir geymdu a hvort hann lknai vottdgum svo a eir
mttu klaga hann. Og hann sagi til mannsins, ess sem visnaa hafi hndina:
Statt upp hr mii. Hann sagi og til eirra: Hvort hfir vottdgum
vel a gjra eur illa, lfinu til frelsis a gjra eur v a tortna? En
eir gu allir. Hann leit til eirra me reiisvip og angraist viur
eirra hjartans blindleik og segir svo til mannsins: Rttu t na hnd. Og
hann rtti hana t, en hans hnd var heil lka sem hin nnur. En
farsei gengu t og gjru strax sn r me Herdes nurum mti honum
hverninn helst a eir fengu tortnt honum. En Jess veik aan til sjvar me
sna lrisveina, og margt flk af Gallea og r Jdea fylgdi honum eftir og
eir sem voru af Jersalem og r dmea og eir hinu megin Jrdanar og eir
sem byggu kringum Tro og Sdonem, mikill mannfjldi sem heyru hva hann
gjri og komu til hans.

Hann sagi til sinna lrisveina a eir skyldu leiga honum skip fyrir flksins
sakir a a rengdi honum eigi. v a hann lknai margan, en eir tru a
honum llum eim er plagair voru a eir mttu f a snerta hann. Og nr e
hreinir andar su hann, fllu eir niur fyrir honum og klluu upp, svo
segjandi: ert Gus sonur. En hann straffai harlega svo a eir
opinberuu hann eigi.

Hann gekk og upp fjalli og kallai til sn er hann vildi sjlfur, og
eir komu til hans. En hann hagai svo til a eir tlf voru hj honum, og
hann sendi t a predika og gaf eim vald til sttir a lkna og djfla t
a reka. Og Smonem setti hann Pturs nafn og Jakobum son Sebedei og
Jhannem brur Jakobs, eim gaf hann nafni %Bnehargen, hva a ist
reiarrumusynir, og Andream, Filippum, Bartlmeum, Matteum og Tmam og
Jakobum son Alfei og Taddeum og Smon af Kananea og Jdas Skariot, s er sveik
hann.

Og er eir komu til herbergis, kom flki enn saman aftur svo a eir gtu
eigi matast fyrir v. Og er eir heyru a sem me honum voru, gengu eir
t og vildu hamla honum v a eir sgu a hann mundi ganga af vitinu. En
hinir skriftlrir, sem ofan fr Jersalem voru farnir, sgu: Hann hefir
Beelsebb og fyrir djflahfingja rekur hann fjandur t. Og a eim
samanklluum sagi hann eftirlkingum til eirra:

Hverninn fr andskotinn annan andskotann treki? v ef rki skiptist
sjlfu sr, fr a rki eigi stai. Og ef eitt hs tvstrast
sjlfu sr, fr a hs eigi stai. Og ef andskotinn rs upp mti
sjlfum sr, er hann tvstraur og fr eigi stai, heldur hefur hann
ein endalok. Enginn fr og inngengi hs hins fluga og burtgripi hans
hsbna nema a hann bindi ur hinn fluga, og megi hann svo rna hans
hs.

Sannlega segi eg yur a allar syndir fyrirgefast mannanna sonum og einninn
gulastanir, ar eir lasta Gu me, en s er lastar helgan anda, hann hefir
eigi fyrirgefning a eilfu, heldur verur hann sekur eilfrar skammar. v a
eir sgu: Hann hefur hreinan anda.

ar komu mir hans og brur, stu ar ti fyrir og sendu til hans,
kallandi hann. En a flk, sem sat kringum hann, sagi til hans: Sj, mir
n og brur nir eru ar ti og spyrja a r. Hann svarai eim og sagi:
Hver er mn mir og mnir brur? leit hann og um sig til lrisveinanna,
er stu kringum hann, og sagi svo: Sji, a er mn mir og minn brir.
v a hver er gjrir Gus vilja, s er minn brir, mn systir og mir.


Fjri kaptuli

Hann tk enn aftur til a kenna eim vi sjinn. ar safnaist saman og margt
flk til hans svo a hann var a stga skip og sat svo sjnum. Og allt
a flk st ar landi vi sjinn, og hann kenndi v margt eftirlkingum
og sinni predikan. sagi hann til eirra: Heyri r, sji, einn
ssari gekk t a s. a var hann si a sumt fll utan hj veginum,
og ar komu fuglar loftsins og tu a upp. En sumt fll grtt akurlendi ar
a hafi eigi mikla jr og rann fljtlega upp v a a hafi ngva
jarardpt. Og er slin gekk upp, skrldist a, og af v a a hafi
ngva rt, visnai a. Og sumt fll bland yrna, en yrnarnir vxu upp
yfir og kfu a svo a fri ngvan vxt. Og sumt fll ga jr
og fri vxt, hver e upp vx og frjvgaist, og sumt fri rtugfaldan og
anna sextugfaldan og sumt hundrafaldan vxt. Og hann sagi til eirra: Hver
hann hefir eyru til a heyra, s heyri.

Og hann var einn saman, spuru eir, sem hj honum voru (meur eim tlf),
hann a essari eftirlkingu. Og hann sagi til eirra: Yur er a gefi a
vita leynda dma Gus rkis, en til eirra, sem ar eru fyrir utan, sker
a allt eftirlkingum a eir me sjandi augum sji, en skynji eigi og
meur heyrandi eyrum heyri og undirstandi eigi svo eir snist ekki a
eirra syndir mttu fyrirgefast. Og hann sagi til eirra: Kunni r ekki a
skilja essa eftirlking, hverninn munu r kunna a skilja allar hinar?

Ssarinn sir orinu. En eir eru a sem utan hj veginum er, hvar ori
verur s. Og eir hafa heyrt a, kemur andskotinn skjtt og nemur burt
ori, a s var eirra hjrtu. Lka svo eru eir einninn sem sust
grtta jr. v nr eir hafa heyrt ori, metaka eir a strax me
fagnai og hafa ngva rt sr, heldur eru eir frhverfir, nr sr
hreyfir mtgangur og ofskn fyrir orsins sakir, blygast eir strax. Og
hinir, er bland yrnanna s undirhyggja fls fdrttar og arar fleiri
girndir ganga inn og kefja ori svo a blfur n vaxtar. Og eir eru a,
sem ga jr eru sir, er heyra ori, metaka a og fra vxt, einn
rtugfaldan, annar sextugfaldan, og sumir hundrafaldan.

Og hann sagi til eirra: Kveikist og ljsi til ess a a setjist undir
bor eur sngastai, heldur a a setjist upp einn kertahald? v a ar
er ekkert svo huli a a opinberist eigi, og ar er ekkert svo leynt a a
kunngjrist eigi. Hver hann hefir eyru a heyra, s heyri. Og hann sagi til
eirra: Gti a hva r heyri. Me eim mli, er r mli t,
mlist yur inn, og yur, sem heyri, skal vi aukast. v a hver hann
hefur, eim skal gefast, og hver hann hefir eigi, fr honum mun takast og
einninn a hann hefur.

Og hann sagi: Gus rki er lka svo sem nr e maurinn kastar fri jrina
og sofnar san. Og hann stendur upp ntt og dag, en fri grr og vex upp svo
a hann veit eigi. v a jrin frir vxt af sr sjlfri, fyrstu grasi,
ar nst axi og svo ar nst fullt hveiti axin. Og er a hefir framleitt
vxtinn, sendir hann strax kornsiginn v a kornskurartmi er kominn.

Og hann sagi: A hverju skulu vr jafna Gus rki ea vi hverjar
eftirlkingar skulu vr a samlkja? Svo sem a eitt mustarskorn, v
verur jr s, er a llu si minna sem eru hr jru. Og v er
s, vex a upp og verur llum grasjurtum meira og fr mikla kvistu svo a
fuglar himins mega hreiur byggja undir ess skugga.

Og slkum mrgum eftirlkingum talai hann fyrir eim ori, eftir v
sem eir a heyrt gtu, og n eftirlkinga talai hann ekki til eirra, en
srdeilis lagi hann a allt t fyrir snum lrisveinum. Og sama dags a
kveldi sagi hann til eirra: Fru vr hr yfir um. Og eir forltu flki,
en tku hann til sn sem hann var skip kominn. Voru ar og nnur skip hj
honum.

Og ar gjrist mikill stormvindur svo bylgjurnar fllu yfir skipi og a
fylltist upp. En hann sjlfur var skutnum og svaf einum kodda. eir vktu
hann upp og sgu til hans: Meistari, hirir ekki um a vr
tortnust hr? Hann reis upp vi og hastai vindinn og sagi til sjvarins:
agna og vert hljur. Vindinn kyrri, og ar var logn miki. Hann sagi
til eirra: v eru r svo hrddir? Ea hverju gegnir a r hafi ngva
tr? eir skelfdust og af tta miklum og sgu sn millum: Hvern meini r
ennan? v a vindur og sjr hlir honum.



Fimmti kaptuli

Og eir komu yfir um ann sj byggir Gadarenorum. Og er hann st af
skipinu, hljp strax mti honum r leium framliinna einn djfulur
maur, s er hafi sitt hbli grfum daura manna v enginn fkk hann
bundi og eigi me jrnvijum. v a hann hafi oft bundinn veri me fjtrum
og jrnvijum, og hann hafi vijurnar af sr sliti og fjturinn sundur
ni, og enginn fkk hann tami. Og allt jafnt ntur og daga var hann
fjllum ea daura manna grfum, kallandi og lemjandi sig me grjti. En
er hann s langt til Jes, hljp hann og fll fram fyrir honum, kallai hrri
rddu og sagi. Hva hefi eg me ig a gjra, Jess, sonur Gus hins hsta?
Eg sri ig fyrir Gu a kveljir mig eigi. En Jess sagi til hans: Far t,
hreini andi, af essum manni. Og hann spuri hann a: Hvert er itt heiti?
Hann svarai og sagi: Legio er mitt heiti v a vr erum margir. Og s ba
hann mikillega a hann rki eigi burt r eirri bygg.

En ar var eim sta vi fjalli mikil svnahjr biti um ekrurnar. Og
andarnir bu hann, segjandi: Lofa oss a a vr frum svnin. Og Jess
leyfi eim a strax. fru enir hreinu andar t og hlupu svnin, og
svnahjrin fleygi sr me miklum ys sjinn, nr tveim sundum, og
drukknuu ar sjnum. En eir, sem eirra gttu, flu og kunngjru um
stainn og um allar grundir. eir gengu t a sj hva ar hafi gjrst og
komu til Jes og su ann sem af djflunum hafi kvalist sitjanda, klddan og
heilvita, og eir hrddust a. En eir, sem a hfu s, sgu eim
hverninn gjrt hafi veri vi hann sem djflana hafi haft og svo fr
svnunum. eir hfu upp og bu hann a hann fri burt r eirra landslfum.
Og er hann st skip, tk s til a bija hann sem af djflunum hafi kvalist
a hann mtti vera hj honum. En Jess lofai honum a eigi, heldur sagi
hann til hans: Far itt hs til inna og kunngjr eim hva miki
er Drottinn gjri r og hversu lknsamur e hann var r. Hann fr aan og
tk til t a hrpa um r tu borgir hva miki er Jess hafi hann gjrt, og
allir undruust a.

Og er Jess fr yfir um sjinn aftur skipi, kom saman margt flk til hans
og var vi sjinn. ar kom og einn af foringjum samkunduhssins, Jarus a
nafni, og er hann s Jesm, fll hann a ftum hans og ba hann mikillega
og sagi: Mn dttir er komin a lokum. Kom og legg na hnd yfir hana svo
hn veri heil og lifi. Og hann fr me honum. Margt flk fylgdi honum og
eftir, og a rengdi honum. Og s kona var ar er haft hafi bllt tlf
r. Hn hafi og miki ola af mrgum lkni, hafi og kosta ar til llu
snu. a stoai henni ekkert, heldur hafi hn ess meiri kvl. hn
heyri n af Jes, kom hn me flkinu bak til og snart hans kli v a
hn sagi: Ef eg f a snerta hans kli, mun eg heil vera. Og jafnsnart
uppurrkaist hennar blfallsbrunnur, og hn fann a snum lkama a
hn var heil orin af eirri plgu.

Og Jess fann strax me sjlfum sr ann kraft, er t fr honum gekk, og sneri
sr vi til flksins og sagi. Hver snart mn kli? Hans lrisveinar sgu
til hans: sr a flki rengist a r, segir : Hver snart mig? Og
hann skyggndist kring um sig a sj ann er a hafi gjrt. En konan var
hrdd og ttaslegin v a hn vissi hva hana hafi ske og kom, fll fyrir
honum niur og sagi honum allan sannleik. En hann sagi til hennar: Dttir,
n tra gjri ig heila. Far frii og vert heil af inni plgu.

hann talai etta, komu sendiboar til samkunduforingjans og sgu: n
dttir er ndu, hv makar meistarann lengra? En er Jess heyri hva ar
sagist, sagi hann til samkunduforingjans: ttast ei, tr heldur. Og hann
lofai ngum a fylgja sr nema Ptri og Jakobi og Jni brur Jakobs. Og hann
kom samkunduhfingjans hs og leit a buldur og er ar grtu mjg og
ptu. Og hann gekk anga innar og sagi til eirra: Hva buldri r og
sti? Stlkan er eigi ltin, heldur sefur hn. Og eir druu hann. En hann
rak alla t og tk me sr fur og mur stlkunnar og er me honum
voru og gekk anga inn er stlkan l.

Og hann hlt um hnd stlkunnar og sagi til hennar: Talta km. a
tleggst: Stlka, eg segi r, rs upp. Og strax reis stlkan upp og gekk,
en hn var tlf ra gmul. Og eir uru af miklum tta felmsfullir. Hann
fyrirbau eim strlega a a skyldi enginn vita og bau a gefa henni a
eta.


Stti kaptuli

Hann gekk t aan aftur og fr til sinnar fsturjarar. Hans lrisveinar
fylgdu honum og eftir. Og er vottdagur kom, tk hann til a kenna eirra
samkunduhsi. Og margir af eim, er a heyru, undruust hans kenning og
sgu: Hvaan kemur essum allt etta? Ea hver er s speki sem honum er gefin
og slk kraftaverk er gjrast fyrir hans hendur? Er hann eigi s trsmiur sem
er sonur Maru, brir Jakobs, Jsefs, Jde og Smonar? Eru hans systur eigi
hr me oss? Og eir skammfylltust vi hann. En Jess sagi til eirra a
spmaurinn vri eigi n vegsemdar nema sinni ttleif og hj snu hyski og
kynsl. Hann fkk ar og ekkert kraftaverk gjrt, nema yfir feina sjka,
lagi hann hendur og lknai . Og hann undraist eirra vantr.

Hann gekk og kringum au kauptn er ar stu yrping. Hann kallai og saman
tlf og tk a senda tvo og tvo til saman, gaf eim og vald yfir
hreinum ndum og bau eim a bera ekkert me sr veg nema einn staf, eigi
pung, eigi brau, eigi pening linda, eigi heldur klddir skftum og a
eir klddust eigi tveimur kyrtlum. Hann sagi og til eirra: hvert a hs
r gangi inn, blfi ar til ess a r fari aan. Og hverjir er eigi
metaka yur ea heyra yur eigi, gangi t aan og hristi duft af
ftum yar til vitnisburar yfir . Eg segi yur og fyrir sann a skr mun
veita dmadegi Sdma og Gmorre en eim sta.

eir gengu t og predikuu a menn gjru iran og rku t marga djfla,
smuru og marga sjka me vismjri og lknuu svo.

Herdes konungur fkk og a heyra a v a hans nafn gjrist vfrgt. Hann
sagi a Jn baptista vri upp aftur risinn af daua og v gjrast slk
kraftaverk af honum. En arir sgu a hann vri Elas, en sumir sgu a
hann vri spmaur elligar einn af eim spmnnum. Og er Herdes heyri etta,
sagi hann: S Jhannes sem eg lt afhfa, hann er n upprisinn af daua.

v a Herdes hafi sent t a grpa Jhannem og lukt hann myrkvastofu
fyrir sakir Herdadis brurkonu sinnar v a hann hafi gifst henni. En
Jhannes sagi til Herdis: Eigi leyfist r a hafa brurkonu na. v
veitti Herdadis honum umst og vildi lta aflfa hann, en gat eigi.
Herdes ttaist og Jhannem v hann vissi hann vera helgan mann og
rttltan, varveitti hann og hlddi honum mrgum greinum og heyri honum
gjarnan.

ar hlotnaist og svo tiltkilegur dagur a Herdes gjri sinni rt eina
kveldmlt hfingjum og hfusmnnum og hinum fremstu mnnum r Gallea.
gekk dttir hennar Herdadis ar inn og dansai, og a knaist Herodi og
eim er me honum stu til bors. sagi konungurinn til stlkunnar: Bi af
mr hvers vilt, og eg skal veita r. Hann svr henni og einn ei, a hvers
beiist af mr, skal eg gefa r tt a s helftina af mnu rki. Hn
gekk t og sagi til mur sinnar: Hvers skal eg bija? En hn sagi: Hfu
Jns baptista. Hn gekk og strax inn me skunda til konungsins, ba hann og
sagi: Eg vil a gefir mr n strax hfu Jns baptista diski.
Konungurinn hryggist vi, fyrir eisins sakir og eirra sem til
borsins stu me honum, vildi hann ekki hrella hana, heldur sendi
hann bulinn t og bau a hann fri hans hfu diski. Og hann afhfai
hann myrkvastofunni og bar hans hfu diski og fkk a stlkunni, en
stlkan fkk a mur sinni. Og er a heyru hans lrisveinar, komu eir og
tku hans lkama og lgu hann jr.

Og er postularnir komu saman aftur til Jes og kunngjru honum allt hva eir
hfu gjrt og kennt og hann sagi til eirra: Komi yur einn hvern
afvikinn sta eyimrku og hvlist ar litla stund. v a margir voru eir
sem gengu fr og til svo eir hfu ekki rm til a eta. Hann st v skip
og fr afsa eyimrku. Og er flki s burt fara, ekktu hann margir
og hlupu anga fti r llum stum og komu fyrr en eir og fru til hans.
En er Jess gekk fram og s ar margt flk, vorkynnti hann v v a eir
voru sem arir sauir er ngvan hafa hirir, og tk til a kenna eim
margt.

Og er lii gjrist, gengu lrisveinarnir til hans og sgu: essi staur
er eyi og framori er. v lt ganga burt hin nstu orp og kauptn
a eir kaupi sr ar brau v eir hafa ekkert a eta. En Jess svarai og
sagi til eirra: Gefi r eim a eta. Og eir sgu til hans: Skulu vr
fara t a kaupa fyrir tv hundru peninga brau og gefa eim a eta? En hann
sagi til eirra: Hversu mrg brau hafi r? Gangi til og skoi. Og
er eir hfu a skoa, sgu eir: Fimm og tvo fiska. Og hann bau eim
a eir lgu sig allir niur eftir borsium grnt gras. Og eir settu sig
niur rilum hundra ea fimmtigi saman. Og hann tk fimm brau og tvo
fiska, leit upp til himins, blessai og braut brauin, fkk snum lrisveinum
a eir legu fyrir . Og eim tveimur fiskum skipti hann og meur eim
llum. Og allir eir tu og uru saddir. eir tku upp leifarnar, tlf
karfir fullar og lka af fiskunum. En eir voru sem eti hfu fimm sundir
manna.

Og jafnsnart dreif hann sna lrisveina til a eir fri skip og
fru fyrir honum yfir um sjinn til Betsaida mean hann skildi flki vi
sig. Og er hann hafi a fr sr lti, fr hann upp fjalli a bijast
fyrir. Og er kvelda tk, var skipi mitt sjnum, en hann var einn
landi. Og hann s erfiandi rri v a vindurinn var mti eim, og
nr um fjru eykt ntur kom hann til eirra gangandi sjnum, og hann
lst vilja ganga fram hj eim. Og er eir su hann gangandi sjnum, tluu
eir skrmsl vera mundu og klluu upp. v a eir su hann allir og uru
ttaslegnir. En strax talai hann vi og sagi til eirra: Veri
ruggir, eg em hann, ttist eigi. Hann st skipi til eirra og vindinn
lygndi. Og eir ttuust enn meir me sjlfum sr og undruust v a eim
skildist enn eigi af brauunum v eirra hjrtu voru forblindu.

Og er eir voru yfir um farnir, komu eir landi Genesaret og lentu ar. En
er eir stigu af skipinu, ekktu eir hann strax, hlupu og t ll
umliggjandi hru, tku til og fluttu saman ar um kring sjka menn sngum.
Hvar helst eir heyru hann vera og hvar er hann gekk inn kauptn, orp eur
stai, lgu eir sjka menn strtin og bu hann a eir mttu snerta
fald hans fata. Og allir eir, er hann snertu , uru heilbrigir.


Sjundi kaptuli

ar komu og til hans farsei og nokkrir af hinum skriftlru sem komnir voru
af Jersalem. Og eir su nokkra af hans lrisveinum meur
%almenningshndum, a er meur vegnum, eta brauin, vtuu eir .
v a farsei og allir Gyingar tu eigi nema a eir vgi oftsinnis
snar hendur, haldandi svo ldunganna setninga. Og eir komu af
torgum, neyttu eir eigi nema eir skruu sig ur. Og margir arir hlutir
eru eir, hverjir eim voru settir a varveita, sem var hreinsun
drykkjarkera, bikara, bgagns og bora. spuru farsei og hinir
skriftlru hann a: v ganga nir lrisveinar eigi eftir setningum
ldunganna, heldur eta eir braui meur vegnum hndum? En hann svarai og
sagi til eirra: Nsta vel spi Esaias af yur hrsnurum sem skrifa er:
Flk etta heirar mig me vrunum, en eirra hjarta er langt fr mr. Og til
nts drka eir mig, kennandi kenningar og boor manna, en yfirgefa svo
Gus boor og halda mannanna uppsetninga sem er um fgingar krsa og
drykkjarkera og margt anna essu lkt gjri r.

Hann sagi til eirra: Fnlega hafi r Gus boor gjrt nt a r
mttu geyma svo yvarn uppsetning. v a Mses sagi: Heira fur inn
og mur, en hver hann blvar fur ea mur, s skal daua deyja. En r
segi a maurinn skuli segja til fur og mur: Korban, a er hver s gjf
er gus stk sem r (fr mr) til gagns kemur. Og eigi leyfi r honum
framar nokku a gjra fur snum n mur sinni, afsnandi svo Gus or
fyrir yar setninga, r hafi sjlfir uppsett. Og margt anna vlkt
gjri r.

Hann kallai flki aftur til sn og sagi til eirra: Heyri mr og
undirstandi mig. ar er ekkert fyrir utan manninn innfarandi, a hann fi
saurga, heldur a sem t af manninum gengur, a er a sem manninn saurgar.
Hver hann hefir eyru a heyra, s heyri. Og er hann gekk inn hsi burt fr
flkinu, spuru hans lrisveinar hann a essari eftirlking. En hann sagi
til eirra: Eru r og svo skilningslausir? Og skilji r eigi a allt a sem
fyrir utan er og inn fer manninn, a fr eigi saurga hann. v a a fer
eigi inn hans hjarta, heldur fer a magann og gengur svo t eftir
elilegri rs, hver e threinsar allan mat.

Og hann sagi: Hva er t fer af manninum, a saurgar manninn. v a af
innan r hjartanu mannsins framganga vondar hugrenningar, hrdmar,
frillulfi, manndrp, jfnaur, girni, illvilji, undirhyggja, gjlfi, ill
tillit, gulastanir, drambsemi, vanviring. Allt etta vont gengur
t a innan og saurgar manninn.

Hann st upp og fr aan byggarlg Tri og Sdons og gekk ar inn eitt
hs og vildi a ngvan vita lta, en fkk eigi duli sig. v a ein kona
strax er hn heyri af honum, hverrar dttir er hafi hreinan anda, gekk inn
og fll til fta hans. En a var ein heiin kona Syrophenicettar, og hn ba
hann a reka t djfulinn fr dttur sinni. En Jess sagi til hennar: Leyf
a brnin mettist ur, v a a er eigi tilheyrilegt a taka braui
barnanna og kasta fyrir hundana. En hn svarai og sagi til hans: Svo er a
herra, en eta hundar, sem eru undir borinu, af molum barnanna. Hann sagi
til hennar: Fyrir sakir essa ors far han v djfullinn er t farinn
fr inni dttur. Hn gekk og aan sitt hs og fann stlkuna sng
liggjandi og djfulinn t farinn.

Og hann gekk burt aftur r byggarlagi Tri og Sdons, kom hann til sjvar
Gallea mijar byggir eirra (tu) staanna. Og eir leiddu til hans
daufan mann, ann er og var einn dumbi, bu hann og a hann legi hnd yfir
hann. En hann veik honum afsa fr flkinu og stakk snum fingrum hans
eyru, snart og hans tungu, leit upp til himins, andvarpai og sagi til hans:
Efaa, a er: Opna ig. Og strax opnuust hans eyru, uppleystist og
einninn hans tunguhaft svo hann talai rtt. Og hann fyrirbau eim a segja
a neinum. En v meir er hann fyrirbau eim a, ess meir vfrgu
eir a. eir undruust a og nsta mjg og sgu: Allt hefir hann vel
gjrt v daufa ltur hann heyra og mllausa mla.*


ttandi kaptuli

eim tmum ar var enn margt flk saman og hafi ekki til matar, kallai
Jess sna lrisveina til sn og sagi til eirra: Eg kenni aumur flkinu
v a eir hafa n rj daga hj mr veri og hafa ekki til matar
haft. Og ef eg lt svanga fr mr heim fara, vera eir hungurmora
leiinni v a sumir voru langt a komnir. Hans lrisveinar svruu honum:
Hvaan tku vr brau hr rfum svo vr getum metta? Og hann spuri
a: Hversu mrg brau hafi r. eir sgu: (vii). Og bau hann flkinu
a skipa sr niur foldina og tk brauin, akkai og braut au og gaf
snum lrisveinum a eir legu au fram. Og eir lgu au fram fyrir flki.
eir hfu og feina fiska. Hann blessai og bau fram a leggja. En
eir neyttu og voru mettir. eir tku og upp a yfir var, (vii) karfir meur
afgangs leifar. Og eir voru sem eti hfu nr fjrum sundum og hann lt
burt fara fr sr.*

Og strax st hann skip meur sna lrisveina og kom r landslfur er
heita Dalmanta. Farsei gengu t og tku a hafa spurningar vi hann,
freistuu hans og eftirleituu af honum eins teikns af himni. En hann var
runginn vi snum anda og sagi: Til hvers skir essi kynsl eftir
teikni? Sannlega segi eg yur a essari kynsl gefst ekkert teikn. Hann
forlt og st skip og fr yfir um aftur.

eir hfu og gleymt a taka brau meur sr og hfu ekki nema eitt brau
meur sr skipinu. En hann bau eim og sagi: Sji til og vari yur vi
srdeigi eirra farseis og svo vi srdeigi Herdis. En eir hugsuu allt
anna og sgu hver vi annan: a er af v a vr hfum engin brau. Og er
Jess fornam a, sagi hann til eirra: Hva hugsi r um a r hafi
ekki brauin? Skynji r ekkert n undirstandi? Hafi r enn forblinda
yvart hjarta? Hafi augu, en sji eigi, og eyru, en heyri eigi. r
hugsi og eigi ar eftir a eg braut fimm brau millum fimm sunda. Hversu
margar karfir fullar me afgangsleifar tku r upp? eir sgu: Tlf. En
eg braut au (vii) millum fjgra sunda, hversu margar karfir fullar me
leifar tku r upp? eir sgu: (vii). Hverninn eru r
skynsemdarlausir?

Hann kom og til Betsaida. Og eir leiddu einn blindan mann til hans og bu
hann um a hann tki honum. En hann tk hnd hins blinda og leiddi hann t
af fyrir utan kauptni, sptti hans augu og lagi snar hendur yfir hann og
spuri hann a hvort hann si nokku. En hann leit um sig og sagi: Eg s
mennina sem skgartr vri er ar ganga. lagi hann enn aftur snar hendur
yfir hans augu, gjri og a svo hann fkk snina, og hann var svo lagfrur
a hann s allt klrlega. Og hann sendi hann svo til sns heimilis og sagi:
Gakk eigi inn aftur kauptni, seg a og ei neinum ar inni.

Jess gekk og hans lrisveinar inn eitt kauptn staarins Sesare Filipp. Og
leiinni spuri hann sna lrisveina a: Hvern segja menn mig vera? eir
nsuu: eir segja srt Jn baptista, en arir segja srt Elas, en
sumir a srt einn af spmnnum. sagi hann til eirra: En r, ea
hvern segi r mig vera? svarai Ptur og sagi til hans: ert
Kristur. Og hann aggai a eir segi a ei neinum t af honum. Hann tk
og til a kenna eim a mannsins sonur skyldi margt ola og hrakinn vera
af ldungum, hfuprestum og skriftlrum og lfltinn vera og hinum rija
degi upp a rsa. Hann talai og essi or berlega t. Ptur tk hann
hndum og taldi hann. En hann sneri sr vi og leit til sinna lrisveina,
hastai Petrum og sagi: Far bak mr aftur, andskoti, v a skynjar
eigi a gulegt er, heldur a sem lkamlegt er.

Og a saman klluu flkinu samt me hans lrisveinum, sagi hann til eirra:
Hver hann vill mr eftirfylgja, afneiti s sjlfum sr og taki sinn kross
sig og fylgi mr svo eftir. v hver hann stundar a forvara sitt lf, s
mun v tortna, og hver hann ltur sitt lf fyrir mnar sakir og
gusspjallanna, s hefir varveitt a. v a hva stoai a manninum tt
hann eignaist allan heim og gjri svo ar me glatan sinnar slu? Eur hva
m maurinn a gefa a hann frelsi sna nd me? v a hver hann
skammast mn eur minna ora hj essari hrdmsins og syndugri kynsl, ann
mun mannsins sonur og forsm hann kemur meur snum englum dr sns
furs. Hann sagi og til eirra: Sannlega segi eg yur a hr standa
nokkrir af eim, hverjir eigi smakka dauann ar til eir sj Gus rki me
krafti komanda.


Nundi kaptuli

Og eftir sex daga tk Jess til sn Petrum, Jakob og Jhannes og veik eim
einum smum afsis upp htt fjall og aubirti sig fyrir eim. Hans kli
uru sknandi og nsta hvt sem snjr svo a enginn litunarmaur jru kann
svo hvtt a gjra. eim birtist og Elas me Mse og voru ar talandi vi
Jesm. Ptur svarai og sagi til Jes: Rabb, gott er oss hr a vera, og
gjrum hr rjr tjaldbir, r eina og Mse eina og Ele eina. v a hann
vissi eigi sjlfur hva hann sagi af v eir voru ttaslegnir. ar var og
eitt sk sem yfirskyggi, og rdd kom r skinu, segjandi: essi er minn
elskulegur sonur, heyri r honum. Og strax ar eftir er eir litu um sig, su
eir ngvan meir nema Jesm einn hj sr.

Og er eir gengu ofan af fjallinu, bau hann eim a eir segi a ngum hva
eir hfu s nema er mannsins sonur vri upprisinn af daua. eir hldu
og v ori hj sr, spyrjandi eftir sn milli hva a vri er hann sagi
upprisinn af daua. Og eir spuru hann a og sgu: Hva er a sem hinir
skriftlru segja a Elas byrjar fyrri a koma. En hann svarai og sagi til
eirra: Elas skal a vsu fyrri koma og allt til lags fra. Og svo sem
skrifa er a mannsins sonur skuli margt la og forsmur vera. En eg segi
yur a Elas er kominn og eir hafa gjrt honum hva helst eir vildu svo
sem skrifa er af honum.

Hann kom til sinna lrisveina og s ar margt flk kringum og hina
skriftlru er spurust vi . Og strax er allt flki leit Jesm,
felmtrai v og hrddust, hlupu og heilsuu honum. Og hann spuri hina
skriftlru: A hverju spyrjist r um vi ? En einn af flkinu svarai og
sagi: Meistari, eg flutti son minn hinga til n. Hann hefir mllausan anda,
og nr helst er hann hndlast af honum, sltur hann hann og hann
froufellir og nstrar tnnum og ornar upp. Og eg talai til inna lrisveina
a eir rki hann t, og eir gtu eigi.

En hann svarai og sagi: , vantraa kynsl, hversu lengi skal eg hj
yur vera? Ea hversu lengi eg a la yur? Fri hann hinga til mn.
Og eir fru hann anga til hans. Og er andinn leit hann, rai honum
strax, fll jr og veltist um, froufelldi. Hann spuri og hans fur a
hversu langur tmi er fr v er hann hreppti etta. En hann sagi: Fr
barnsku. Og oftlega hefir hann fleygt honum eld og vatn a hann
fyrirfri honum svo. Ef orkar nokku, sj aumur og hjlpa okkur. En
Jess sagi til hans: Ef gti tra. v truum er allt mgulegt. Og strax
kallai fair barnsins upp me trum og sagi: Eg tri, herra, hjlpa
minni vantr.

Og er Jess s a flki hljp a, vtai hann hinn hreina anda og sagi til
hans: daufi og hinn dumbi andi, eg b r a farir t af honum og farir
eigi meir hann aan fr. Og hann kallai upp, sleit hann mjg og fr t
af honum, og hann var sem vri hann dauur svo a margir sgu a hann vri
dauur. En Jess hlt hans hnd og rtti hann upp, hann reis og upp. Og
hann var til hss genginn, spuru hans lrisveinar hann leynilega a: v
gtu vr eigi drifi hann t? En hann sagi: etta kyn fst me ngu ru
treki nema fyrir bnir og fstu.

eir gengu og burt aan og feruust um Galleam. Hann vildi og eigi a a
skyldi nokkur vita. Hann lri sna lrisveina og sagi eim a mannsins
sonur skyldi seljast manna hendur og eir myndi aflfa hann og
hann vri aflfaur, mundi hann rija degi upp aftur rsa. eir undirstu
eigi essi or og oru eigi a spyrja hann a.

Hann kom til Kapernaum. Og sem hann var til hss kominn, spuri hann a:
Hva hantruu r yar millum veginum? En eir gu v a eir hfu
metist um veginum hver eirra mestur vri. Og er hann setti sig, kallai
hann tlf og sagi til eirra: Ef nokkur vill fyrstur vera, s skal llum
sastur vera og allra jn. Hann tk eitt barn og setti a mitt milli
eirra. Og er hann hlt um a, sagi hann til eirra: Hver s sem metekur
eitt vlkt barn mnu nafni, hann metekur mig. Og hver helst hann metekur
mig, s metekur eigi mig, heldur hann sem mig sendi.

En Jhannes svarai honum og sagi: Meistari, vr sum einn ann sem rak t
djfla nu nafni, hver e eigi fylgir oss eftir, og vr fyrirbuum honum
a af v hann fylgdi oss eigi eftir. En Jess sagi: Eigi skulu r
fyrirbja honum a v a enginn s ef hann gjrir kraftaverk mnu nafni
og kunni strax illa a tala um mig. v a hver hann er eigi mti oss,
hann er fyrir oss. v hver sem yur gefur a drekka einn bikar vats mnu
nafni af v a r eru Krists, sannlega segi eg yur a hann tapar eigi
snu verkaupi.

Og hver hann skammar einn af eim enum litlu sem mig tra, honum vri betra
a kvernarsteinn byndist vi hls honum og vri svo sj kasta. Og ef n
hnd skammfyllir ig, sn hana af. Betra er r handarvnum inn a
ganga til lfsins en hafandi tvr hendur og fara til helvtis slkkvilegan
eld, hvar e eirra makur deyr eigi og ar eirra eldur slokknar eigi. Og ef
ig skammfyllir ftur inn, hgg hann af. Betra er r hltum inn a ganga
eilft lf en a hafir tvo ftur og kastist helvskan eld
slkkvilegan, hvar a eirra makur deyr eigi og ar eirra eldur slokknar
eigi. Skammfyllir ig itt auga, rek a fr r. Betra er r eineygum
inn a ganga Gus rki en a hafir tv augu og sendist
helvskan eld, hvar e eirra makur deyr eigi og ar eirra eldur slokknar
eigi.

v a allir hljta me eldi %a saltast og allar frnir salti a saltast. Salti er gott, en
ef salti afseltist, me hverju kryddi r ? Hafi r salti hj yur og
hafi fri yar milli.


Tundi kaptuli

Og er hann reis upp aan, kom hann endimrk Jdalands hinumegin Jrdanar.
ar kom og enn aftur margt flk til hans og sem hann plagai. tk hann enn
aftur til a kenna eim. Farsei gengu og til hans, spuru hann a ef manninum
leyfist a forlta sna hsfr, freistandi hans svo. En hann svarai og sagi
til eirra: Hva hefir Mses boi yur? eir sgu: Mses leyfi
skilnaarbrf a skrifa og vi a skilja, hverjum. Jess svarai og sagi:
Fyrir harleik hjarta yvars skrifai hann yur etta boor. En af upphafi
skepnunnar gjri Gu au kallmann og konu. Af v forltur maurinn fur
sinn og mur og heldur til vi konu sna, og eru svo tv eitt hold. Af v
eru au n eigi tv, heldur eitt hold. v hva Gu hefir samtengt, a skal
maurinn eigi sundur skilja.

Og hsinu spuru hans lrisveinar aftur a um hi sama, og hann sagi eim:
Hver helst sem forltur sna eiginkonu og fastnar ara, s drgir hr henni.
Og ef konan forltur sinn eiginmann og giftist rum, s hrast.

Og eir fru ungbrn til hans a hann hrri au, en lrisveinarnir tldu
sem au leiddu. Og er Jess s a, lkai honum a eigi vel og sagi til
eirra: Leyfi brnunum til mn a koma og banni eim eigi v a vlkra er
Gus rki. Sannlega segi eg yur: Hver hann metekur eigi Gus rki sem anna
ungbarn, s mun eigi inn ganga a. Og hann tk au fang og lagi snar
hendur yfir au og blessai au. Og hann var t genginn upp
veginn, hljp ar einn fram fyrir, buktai sig fyrir honum og spuri hann a,
segjandi: Gi meistari, hva skal eg gjra svo a eg eignist eilft lf? En
Jess svarai honum: Hv segir mig gan? Enginn er gur nema Gu einn.
Boorin muntu kunna, a skulir ei hrdm drgja, eigi mann vega, eigi
stela, eigi skulir ljgvitni mla, eigi svik gjra, heira fur inn og
mur. En hann svarai og sagi til hans: Meistari, allt etta hefi eg
varveitt fr barnsku minni. En Jess horfi hann, elskai hann og sagi
til hans: Eitt brestur ig. Far, sel allt a hefir og gef ftkum, og
munt hafa einn thesaur himnum. Kom, og fylg mr svo eftir og legg
kross r herar. En hann var hryggur vi essi or, gekk aan syrgjandi
v a hann hafi miklar eignir.

Jess leit kringum sig og sagi til sinna lrisveina. Hversu torvelt er eim,
sem peninga hafa, inn a ganga Gus rki. En hans lrisveina setti tvista
vi essi hans or. Jess ansai enn aftur og sagi til eirra: Sonarkorn mn,
hversu torvelt er eim, sem treystandi eru peningum, inn a ganga Gus rki.
Auveldara er lfbaldanum a ganga gegnum nlarauga en rkum inn a ganga
Gus rki. eir undruust enn meir, segjandi sn milli: Hver fr
hjlpast? En Jess horfi og sagi: Hj mnnum er a mgulegt, en eigi
hj Gui. v a hj Gui er allt mgulegt.

Og eftir a tk Ptur til a segja honum: Sju, vr forltum allt og erum
r eftirfylgjandi. Jess svarai og sagi: Sannlega segi eg yur a enginn er
s, hver a fyrirltur hs ea brur ea systur ea fur ea mur eur brn
ea akra fyrir mnar sakir og gusspjallanna, s er eigi metekur hundrafalt
aftur n essari t hs, brur og systur og mur og brn og akra me
ofsknum og eftirkomanda heimi eilft lf. Og margir vera eir seinastir
sem eru fyrstir og eir fyrstir sem seinastir eru. Og eir voru enn
veginum a fara upp til Jersalem, og Jess gekk fyrir eim. setti
og hlja vi, fylgjandi honum eftir og ttuust hann.

Hann tk og tlf aftur til sn og hf upp a segja eim hva yfir hann
myndi koma: Sji a a vr frum n upp til Jersalem. Og mannsins sonur mun
seljast kennimannahfingjum, skriftlrum og ldungum. eir munu og fordma
hann daua og selja heiingjum. eir munu og spotta hann og flengja, spta
hann og lflta, og rija degi mun hann upp aftur rsa.

gengu eir Jakobus og Jhannes, synir Sebedei, til hans og sgu: Meistari,
vi viljum a gjrir fyrir okkur hvers sem vi bijum ig. En hann sagi
til eirra: Hva vilji r a eg skuli gjra yur? eir sgu til hans: Gef
okkur a, vi sitjum inni dr, einn til hgri handar r og annar til
hinnar vinstri. En Jess sagi til eirra: r viti eigi hvers r biji.
Kunni r a drekka ann kaleik, hvern eg mun drekka, og skrast me eirri
skrn sem eg mun skrast? En eir sgu honum: a getu vi. Jess sagi
til eirra: A snnu munu r drekka ann kaleik, hvern eg mun drekka, og
meur eirri skrn skrir vera, hverri eg mun skrast. En a setja til
minnar hgri handar eur til vinstri er eigi mn a gefa yur, heldur eim sem
a er fyrirbi.

Og er eir tu heyru a, voru eir gramir upp Jakob og Jhannem. En
Jess kallai til sn og sagi til eirra: r viti a a eir sem snast
hafa stjrnan janna, drottna yfir r, og eir sem eru eirra formenn,
hafa eir vald yfir eim. En a skal eigi svo vera yar milli, heldur
hver hann vill vera yar milli rum meiri, s skal yar nari vera. Og
hver hann vill yar milli fremstur vera, s skal allra jn vera. v a
mannsins sonur er eigi kominn til ess a honum jnaist, heldur a a hann
jnai og gfi sna nd t til endurlausnar fyrir marga.

eir komu og til Jerk. Og a honum burtfaranda r Jerk og hans lrisveinum
og miklum rum flksfjlda, sat Bartmeus, blindur son Tmei, vi
veginn og beiddi. Og er hann heyri a a var Jess af Nasaret, tk hann til
a kalla og sagi: Jess sonur Davs, miskunna mr. Og margir tldu hann
a hann egi, en hann kallai miklu meir: Sonur Davs, miskunna mr.
Jess st vi og bau a kalla hann. eir klluu og hinn blinda,
segjandi til hans: Vertu me gum hug, statt upp, hann kallar ig. Og hann
snarai sinni yfirhfn af sr, st upp og kom til Jes. Jess svarai og
sagi til hans: Hva viltu a eg skuli gjra r? En hinn blindi sagi honum:
Rabbn, a eg si. Jess sagi til hans: Gakk han, n tra gjri ig
hlpinn. Og strax s hann og fylgdi honum eftir upp veginn.


Ellifti kaptuli

Og eir komu nr Jersalem til Betfage vi fjalli vismjrsvianna, sendi
hann tvo sna lrisveina t og sagi til eirra: Gangi a kauptn sem
gegnt yur er. Og strax er r gangi ar inn, munu r finna fola bundinn,
hverjum enginn maur hefir enn seti. Leysi hann og leii hinga. Og ef
nokkur segir til yar hv r gjri a, segi a hann er herranum
arflegur, og strax mun hann senda hann hinga. eir gengu burt aan og fundu
folann bundinn fyrir utan dyrnar gatnamtinu og leystu hann. Og nokkrir af
eim, er ar stu, sgu til eirra: Hva gjri r, leysandi folann? En eir
sgu til eirra sem Jess hafi eim boi, og eir leyfu eim a, og fru
folann til Jes, lgu og hann sn kli, og hann sat honum. En margir
breiddu sn ft veginn, en arir hjuggu kvistu af trjnum og dreifu
veginn. Og eir er fyrir gengu og hinir sem eftirfylgdu, klluu og sgu:
Hsanna. Blessaur s s sem kemur nafni Drottins, og blessa s rki fur
vors Davs, a e kemur nafni Drottins. Hsanna upphum. Drottinn fr
og til Jersalem og gekk inn musteri og umskyggndi alla hluti.
a kveldi var n komi, gekk hann t me eim tlf til Betana. Og annars
dags, hann gekk t af Betana, svengdi hann. Og er hann s lengdar
fkjutr, a er laufbl hafi, kom hann a vita hvort hann fyndi nokku
v. Og hann kom anga a, fann hann ekkert nema laufblin v a a var
eigi fknanna tmi kominn. Jess svarai og sagi til ess: Hr eftir eti
enginn af r vxt a eilfu. Og hans lrisveinar heyru a.

eir komu og til Jersalem, og Jess gekk inn musteri, tk til t a reka
sem seldu og keyptu musterinu, borum eirra, er reiupeningum skiptu og
stlum eirra, er dfur seldu, hratt hann um. Og eigi lofai hann a nokkur
bri ker um musteri. Og hann kenndi og sagi til eirra: Er a eigi skrifa
a mitt hs skuli kallast bnahs llum jum? En r hafi gjrt a a
spillvirkjainni.

a heyru og hinir skriftlru og kennimannahfingar og leituu eftir
hverninn eir mttu fyrirfara honum. v a eir ttuust hann af v a allur
lur dist a hans kenningu. Og er kveld var komi, gekk hann t af
borginni. Og a morgni gengu eir ar hj og su fkjutri urrt ori a
rtum. Ptur minntist og sagi vi hann: Rabb, sju fkjutri, hverju
formltir, er uppvisna. Jess svarai og sagi til hans: Hafi tr til Gus.
Sannlega segi eg yur: Hver helst hann segi til essa fjalls: Lyfst upp, ,
og fleyg r sjinn, og efai eigi snu hjarta, heldur tryi a a myndi
ske hva hann segir, mun a og ske hann hva hann segir. Fyrir v segi eg
yur: Allt hva helst r biji yvarri bn, tri a r list a,
mun a og henda yur. Og nr r standi og bijist fyrir, fyrirgefi ef
r hafi nokkurs konar af rum yur gegn svo a yar fair, sem er
himnum, fyrirgefi yur yar brot. v a ef r fyrirgefi eigi, fyrirgefur
og eigi yur fair yar, sem er himnum, yrar syndir.

eir komu og enn til Jersalem, og er hann gekk musterinu, komu til hans
hfuprestar, skriftlrir og ldungar og sgu til hans: t af hverju
valdi gjrir etta? Og hver hefir gefi r vald til a gjrir etta?
En Jess svarai og sagi til eirra: Eg vil spyrja yur a einu ori. Svari
mr, mun eg segja yur af hverju valdi eg gjri etta. Skrn Jhannis, var
hn af himnum eur af mnnum? Svari mr. eir hugsuu me sr og sgu: Ef
vr segjum a hn vri af himnum, segir hann til vor: v tru r henni
eigi? En ef vr segjum a hn vri af mnnum, hrunst vr flki, - v a
allir hldu a Jhannes vri sannur spmaur. v svruu eir og sgu til
Jes: Vr vitum eigi. Jess svarai og sagi til eirra: segi eg yur og
eigi af hverju valdi a eg gjri etta.


Tlfti kaptuli

Hann tk og til a tala vi eftirlkingum. Maur plantai vngar og
girti gar um og grf ar vnrgu og byggi ar upp turn og skipai hann me
akurkalla og feraist langt burt. Og er tmi var til, sendi hann jn sinn
til akurkallanna a hann metki af akurkllunum t af vngarsins vexti. En
eir handtku hann og bru og ltu eyrindislausan burt fara. Og enn aftur
sendi hann annan jn til eirra. Og hans hfu lestu eir grjti og slepptu
spottuum burt. Og enn aftur sendi hann annan, og ann aflfuu eir og
fleiri ara, suma hddu eir, en suma drpu eir.

Hann hafi enn eftir, einn sinn krastan son. Og hann sendi hann seinastan
til eirra og sagi: eir munu feila sr fyrir syni mnum. En akurkallarnir
sgu sn milli: essi er erfinginn. Komi r, vegum hann svo a vor veri
arftakan. Og eir hndluu hann og aflfuu og kstuu honum t fyrir
vngarinn. En hva mun n herrann vngarsins gjra til? Hann kemur og
tortnir akurkllunum og gefur vngarinn rum. Hafi r eigi lesi essa
skrift: ann stein er byggjendur forlgu, hann er vorinn hfu hyrningar. Af
Drottni er etta gjrt og er undarlegt fyrir vorum augum. Og eir
leituu vi a handtaka hann, en hrddust linn v a eir fundu a hann
sagi essa eftirlking til eirra. eir forltu hann og gengu burt.

eir sendu til hans nokkra af farseis og Herdes nara a eir veiddu hann
orum. eir komu og sgu til hans: Meistari, vr vitum a ert sannsgull
og skeytir eigi neinum v a fer eigi eftir yfirlitum manna, heldur kennir
Gus gtu me sannleika. Hvort leyfist oss a gefa keisaranum skatt ea
eigi? Hann vissi eirra undirhyggju og sagi til eirra: Hv freisti r mn?
Fri mr peninginn a eg sji hann. eir fengu honum einn. sagi hann til
eirra: Hvers er essi mynd og innskrift? eir sgu honum: Keisarans. Jess
svarai og sagi til eirra: v gefi keisaranum a keisarans er og Gui a
Gus er. Og eir undruust yfir honum.

komu og saddkei til hans, eir e segja upprisuna eigi vera, spuru hann
a og sgu: Meistari, Mses skrifai oss a ef nokkurs brir ltist og hefi
eiginkonu eftir og lti engin brn eftir sig, brir hans a metaka hans
eignarkonu og uppvekja snum brur si. N voru ar (vii) brur. Og hinn
fyrsti tk sr eiginkonu og er andaur, ltandi eigi si eftir. Og s annar
tk hana og andaist, lt og eigi si eftir. Og lka hinn riji og einninn
eir (vii) tku hana allir og ltu eigi si eftir. Seinast af llum andaist
og konan. En upprisunni er eir rsa upp, hvers eirra eiginkona verur
hn? v a eir (vii) hfu hana til eiginnar konu. Jess svarai og sagi
til eirra: Er eigi svo a r villist, vitandi eigi ritningarnar og eigi
heldur Gus kraft? v a eir rsa upp af daua, kvnast eir ei n lta
sig kvna, heldur eru eir sem englar Gus himnum. En hafi r eigi lesi
Mses bk af framlinum a eir munu upp rsa? Hverninn sagi Gu til hans
skgarrunninum er hann sagi: Eg em Gu Abrahams og Gu saks og Gu Jakobs?
Eigi er hann Gu daura, heldur Gu lifendra. Af v villist r mjg.

Og einn af skriftlrum gekk a, s er heyrt hafi spyrjast , s
og a a hann hafi svara eim vel og spuri hann a: Hvert er fyrst boor
af llum? En Jess svarai honum: a er fyrst boor af llum: Heyr rael.
Drottinn Gu vor er einn Gu. Og elska skalt Drottin Gu inn af llu
hjarta nu og af allri slu inni og af llu nu hugskoti og af llum krafti
num. etta er hi fyrsta boor. En anna er og essu lkt: Elska nunga
inn sem sjlfan ig. Eigi eru ar nnur boor essum meiri.

Og hinn skriftlri sagi til hans: Meistari, sannleik sagir vel v
a einn er Gu og enginn er ar annar en hann. Og a a hann skuli elskast af
llu hjarta og af llum skilningi og af allri flgan og a a elska nunga
sinn sem sjlfan sig, er llum brennifrnum meira og offri. En er Jess s a
hann svarai vslega, sagi hann til hans: Eigi ertu langt fr Gus rki. Og
enginn ori a spyrja hann.

Jess svarai og sagi er hann kenndi mustrinu: Hverninn segja skriftlrir
Kristum vera Davs son? En Dav segir sjlfur af helgum anda: Drottinn sagi
mnum drottni: Sit til minnar hgri handar mean eg legg na vini til
skarar inna fta. ar segir Dav sjlfur hann sinn herra. Hverninn er hann
sonur hans? Og margt af flkinu heyri honum gjarnan.

Og sinni kenningu sagi hann til eirra: Vari yur vi enum skriftlrum
sem ganga vilja sum klum og heilsast torgum og sitja fremstum stlum
samkunduhsum og hafa hin fremstu sti a kveldverum, hverjir sig gleypa
ekknahs undir hylmingu langrar bnar. eir munu og last ess yngra
gltunardm.

Og er Jess sat gegnt lmusurkinni, s hann hverninn flki varpai peningum
lmusurkina og a margir rkir kstuu miklu. En er ein ekkja ftk kom,
lt hn tvo skarfa inn, a er einn pening. Hann kallai sna lrisveina til
sn og sagi eim: Sannlega segi eg yur a essi ftka ekkja lt meir
inn en allir arir sem inn ltu lmusurkina. v a allir ltu af v
inn er eim var a auk, en essi lt af vola sinni allt hva hn hafi og
sna bjrg alla.


rettndi kaptuli

Og hann gekk t af musterinu, sagi einn af hans lrisveinum vi hann:
Meistari, skoa hvlkir steinar og vlkt smi etta er. Jess svarai og
sagi til hans: Sr allar essar miklu byggingar? Hr mun eigi eftir ltast
steinn yfir steini, s er eigi veri niurbrotinn.

Og hann sat fjallinu Oliveti gegnt musterinu, spuru hann a sr lagi
Ptur og Jakob og Jhannes og Andreas: Seig oss nr etta skal ske og hvert
teikn verur etta skal allt til taka a fullkomnast. Jess svarai eim og
tk til a segja: Sji til a ei fi nokkur villt yur. v a margir munu
koma mnu nafni og segja: Eg er Kristur og munu marga villa.

En r heyri af bardgum og hernaartindum, ttist eigi v a essu
byrjar a ske. Endinn er enn eigi . Ein j mun reisa sig og upp mt
annarri og rki mti rki, og landskjlftar munu vera srhverjum stum,
hungur og hrellingar munu og vera. etta er upphaf hrygganna.

Og sji til um sjlfa yur. v a eir munu fra yur rstefnur og
samkunduhs, og r munu strktir vera, og fyrir konungum og hfingjum munu
r standa minna vegna til vitnisburar yfir . Og gusspjllum byrjar ur
a predikast meal allra ja.

Og eir leia yur og framselja, skulu r eigi hugsa fyrir hva r skulu
tala, heldur hva yur gefst eirri stundu, a skulu r tala. v a eigi
tali r, heldur heilagur andi. En brir mun selja brur daua og fair
soninn. Brnin munu og reisast upp mt foreldrunum og styrkja daua.
Og r veri llum a hatri fyrir mns nafns sakir. En hver hann er
stafastur allt til enda, s hjlpast.

En r sji svviring eyslunnar, af hverri Danel spmaur segir,
standandi hvar eigi byrjai, - hver e les, hann undirstandi a -, hverjir
eru Gyingalandi, fli eir fjll. Og hver hann er upp rfrinu, fari s
eigi inn a taka burt nokku r snu hsi. Og s sem er akri, hann snist
eigi bak sr aftur a taka upp ft sn. Og ve unguum konum og
brjstmylkingum eim tmum. Biji heldur a fltti yar veri eigi um
vetur. v a eim dgum vera slkar hrmungar, hverjar eigi hafa veri fr
upphafi skepnunnar, sem Gu skapai, og allt til essa og eigi heldur mun
vera. Og ef Drottinn stytti eigi essa daga, yri ekkert hold frelsa, heldur
fyrir tvaldra sakir, hverja hann tvaldi, hefir hann stytt essa daga.

Og ef nokkur segir til yar: S, hr er Kristur, s, ar er hann, tri
v eigi. v a upp munu rsa falskristar og falskir spmenn og munu gjra
teikn og strmerki til a villa, ef vera mtti, einninn tvalda. v sji
til um yur. S, eg sagi yur n allt etta fyrir.

En eim dgum eftir essa hrmung mun slin sortna og tungli eigi gefa sitt
skin, og stjrnur munu hrapa af himni, kraftar himins munu og hrrast. Og
munu eir sj mannsins son komandi skjunum me dr og krafti miklum. Og
mun hann t senda sna engla a saman safna snum tvldum af fjrum vindum
allt af enda jarar og til h himins.

Af fkjutrnu lri eina eftirlking. v er ess kvistur gjrist frjr
og laufin springa t, viti r a sumari er nnd. Svo og nr r sji
etta ske, viti a a s nlgt fyrir dyrum. Sannlega segi eg yur a
essi kynsl forgengur eigi ar til allt etta sker. Himinn og jr munu
forganga, en mn or munu ekki forganga. En af eim degi eur stundu veit
enginn, eigi englar himnum og eigi sonurinn, nema fairinn einn.

Sji til, vaki og biji v a r viti eigi nr t er. Svo sem
s maur er feraist langt burt, forlt sitt hs, gaf og snum jnum
yfirvald srhvers verknaar og bau dyraverinum a hann vekti. Vaki og v
a r viti eigi nr herrann hssins kemur, hvort a kveldi ea um mintti
eur haninn gelur elligar a morgni, svo a eigi komi hann skyndilega og
finni yur sofandi. En hva eg segi yur, a segi eg llum: Vaki r.


Fjrtndi kaptuli

En eftir tvo daga voru pskar og stubrausdagar. Og hfuprestar og
skriftlrir sktu eftir hverninn eir gtu hndla hann me vlum og
lflti, en eir sgu: Eigi um htina svo a ei veri upphlaup me
flkinu.

Og hann var Betana hs Smonar vanheila og sat vi bor, kom kona,
hafandi alabastrumbuk me menga og kostulegt smyrslavatn. Hn braut bukinn
og hellti yfir hfu honum. En ar voru nokkrir sem stugguust vi sjlfum
sr og sgu: Til hvers er essi smyrslaspilling gjr. v a etta
smyrslavatn mtti seljast meir en rj hundru %peninga og gefast ftkum, - og
deildu hana.

En Jess sagi: Lti hana kyrra. Til hvers styggi r hana? Gott verk gjri
hn mr. v a ftka hafi r jafnan hj yur, og nr r vilji, megi r
gjra eim gott, en mig hafi r eigi jafnan. Hva hn hafi til, a
gjri hn. Hn kom og fyrirfram a smyrja minn lkama til graftrar. Sannlega
segi eg yur: Hvar helst heimi llum er etta gusspjall verur predika,
mun segjast hennar minning hva hn gjri.

Og Jdas Skariot, einn af tlf, gekk burt til hfuprestanna a hann forri
hann fyrir . Og er eir heyru a, glddust eir, og eir lofuu a gefa
honum peninga. Hann leitai og eftir hverninn skapferlilegast hann gti
forri hann.

Og hinum fyrsta stabrausdegi pskalambi frnaist, segja hans
lrisveinar til hans: Hvert viltu vr frum og reium til a neytir
pskanna? Og hann sendi tvo af snum lrisveinum og sagi til eirra: Gangi
inn stainn. Maur mun renna mt yur, berandi vatsskjlu. Fylgi honum
eftir, og hvar helst hann gengur inn, segi r hsherranum a meistarinn
segir: Hvar er a herbergi er eg skal neyta pskanna meur mnum
lrisveinum? Og hann mun sna yur astrakaan sal stran, tilbinn. Reii r
ar til fyrir oss. Og hans lrisveinar gengu burt og komu inn stainn og
fundu svo sem hann hafi sagt eim og bjuggu til pskalambi.

Og er kvelda tk, kom hann meur tlf. Og er eir voru niur sestir og tu,
sagi Jess: Sannlega segi eg yur a einn af yur s er etur me mr,
forrur mig. En eir uru hryggvir vi og sgu hver eftir rum til hans: Er
eg a nokku? En hann svarai og sagi til eirra: Einn af tlf, s er drepur
hendinni fati meur mr. A snnu fer mannsins sonur han svo sem skrifa
er af honum, en ve eim manni, af hverjum mannsins sonur framselst. Betra vri
eim manni a eigi hefi hann fddur veri.

Og er eir neyttu, tk Jess braui, blessai og braut a og gaf eim og
sagi: Taki r, neyti, etta er mitt hold. Hann tk og kaleikinn, blessai
og gaf eim og eir drukku allir af honum. Hann sagi til eirra: etta er
mitt bl eins ns testaments sem fyrir marga thellist. Sannlega segi eg yur
a eg mun ei han fr drekka af essum vnviarvexti allt til ess dags
a eg drekk a ntt Gus rki. Og a sgum lofsngnum gengu eir fjalli
Oliveti.

Jess sagi til eirra: Allir munu r sk mun sl hiririnn, og sauirnir
skulu tvstrast. En eftir a er eg rs upp, skal eg ganga fram fyrir yur
Galleam. En Ptur sagi til hans: Og a allir skammfyllist r, skal eg
eigi. Jess sagi til hans: Sannlega segi eg r a daglangt essari
ntt ur en haninn gelur tvisvar, munt neita mr risvar. Hann talai
enn framar: a mr byrjai a deyja jafnframt r, skyldi eg
eigi neita r. Og lka einninn sgu allir eir.

Og eir komu a geristn er ht Getsemani, og hann sagi til sinna
lrisveina: Sitji r hr mean eg bist fyrir, - og tk me sr Petrum,
Jakob og Jhannem og tk til a skjlfa og angrast og sagi til eirra: Sla
mn er hrygg allt dauann. Blfi hr og vaki. Og gekk hann litlu einu
lengra fram, fll jr og tk a bija ef a vri mgulegt a s stund lii
hj honum og sagi: Abba fair minn, allt er r mgulegt. Tak burt enna
kalek af mr. En eigi sem eg vil, heldur sem vilt.

Hann kom og fann sofandi og sagi til Pturs: Smon, sefur ? Kunnir
eigi a vaka eina stund meur mr? Vaki og biji a r falli eigi
freistni. Andinn er a snnu reiubinn, en holdi er breyskt. Hann gekk og
enn burt aftur og ba og talai hin smu or. Hann kom aftur og fann enn
sofandi v a eirra augu voru blgin af svefni og eigi vissu eir hverju
eir svruu honum. Og hann kom rija sinn og sagi til eirra: Sofi n og
hvli yur, a ngist. Stundin er komin, a mannsins sonur framselst
syndugra hendur. Standi upp, gngum han. Sji a s er mig forrur, hann
er nnd.

Og strax sem hann var a tala um etta, kom Jdas Skariot, einn af tlf, og
me honum mikil sveit meur sverum og stngum, tsendir af hfingsprestum,
skriftlrum og ldungum. En svikarinn hafi gefi eim teikn og sagt: Hvern
helst eg kyssi, s er a. Haldi honum og leii varygarlega. Og hann
kom, gekk hann strax til hans og sagi: Heill srt , Rabb, - og kyssti
hann. En eir lgu strax hendur Jesm og hldu honum. Og einn af eim sem
hj st eyra. Jess svarai og sagi til eirra: r eru t gengnir svo sem
til annars spillvirkja me sverum og stngum a grpa mig. Hversdaglega var
eg musterinu hj yur og kenndi, og eigi gripu r mig, heldur a
ritningin uppfylltist. Og forltu hann allir hans lrisveinar og
flu. En nokku ungmenni fylgdi honum eftir klddur lnkli yfir bert
hrund. Og hann gripu nnur ungmenni, en hann snarai lnklinu og fli
nakinn burt fr eim.

eir leiddu Jesm til hfuprestsins. ar komu saman allir kennimenn,
skriftlrir og ldungar. En Ptur fylgdi eftir, langt burt fr, inn allt
hfuprestsins fordyri og sat hj nurunum vi eldinn og bakai sig vi
logann.

En hfuprestarnir og allt ri leituu vitna gegn Jes svo a eir gtu
selt hann til daua og fundu engin. Margir tluu falsvitni gegn honum, en
eirra vitnisburar voru eigi samltandi. Og stu nokkrir upp og bru
falsvitni mti honum og sgu: Vr hfum heyrt hann segja: Eg mun etta
musteri niur brjta sem hndum er gjrt og rim dgum upp byggja anna a
eigi er me hndum gjrt. En eirra vitnisburar komu og eigi saman.

Og hfupresturinn reis upp mii, spuri Jesm a og sagi: Svarar ngu
til ess sem a essir leggja mti r? En hann agi og svarai ngu.
spuri hfupresturinn hann enn aftur a og sagi til hans: Ert Kristur,
sonur Gus ins blessaa? En Jess sagi honum: Eg em hann. Og r munu sj
mannsins son sitja hgri hnd Gus kraftar og komandi skjum himins. En
hfupresturinn reif kli sn og sagi: Hva urfu vr n a girnast
vitnanna? r heyru gulstunina. Hva snist yur? En eir fordmdu hann
allir sekan vera dauans. Og nokkrir tku a spta hann og byrgja hans
sjnu og a dusta hann me hnefum og a segja til hans: Spu. Og nararnir
slgu hann pstra andliti.

Og er Ptur var niri fordyrunum, kom ein af ambttum hfuprestsins. Og
hn leit Petrum verma sig, horfi hn hann og sagi: Vart og me Jes af
Nasaret. En hann neitai og sagi: Eg ekki hann eigi, og ei veit eg hva
segir. Og er hann gekk t fyrir dyrnar, gl haninn. En er ambttin s hann
aftur, tk hn a segja eim er kringum stu: essi er af eim. En hann
neitai n enn aftur. Og litlu einu ar eftir sgu eir aftur er hj
stu til Pturs: Sannlega ertu einn af eim v a ert einn Galleari, og
itt ml hljar svo. En hann tk a formla sr og sverja a, - ei ekki eg
ann mann, af hverjum r segi. Og strax gl haninn aftur. Og Ptur minntist
ess ors sem Jess hafi sagt til hans: ur haninn gelur tvisvar, muntu
neita mr risvar, - og tk a grta.


Fimmtndi kaptuli

Og strax um morguninn hldu hfuprestarnir me ldungunum og skriftlrum
llu runeytinu rstefnu og bundu Jesm, leiddu hann og framseldu Plato. Og
Platus spuri hann a: Ertu konungur Gyinga? En hann svarai og sagi til
hans: segir a. Og hfuprestarnir klguu hann um margt. Platus spuri
hann enn aftur a og sagi: Svarar ngu? Sj hversu mrgu eir kra ig.
En Jess svarai honum ngu aan fr svo a Platus undraist. En hann var
vanur a lta eim lausan um htina einn af bandingjunum, eftir hverjum
helst eir beiddust. En ar var s er nefndist Barrabas meur illrismnnum
bundinn, hver me illri hafi vg unni. Og flki gekk upp, tk a a
bija a hann veitti v sem hann plagai jafnan. En Platus svarai eim og
sagi: Vilji r a eg lti yur Gyingakonunginn lausan? v a hann vissi a
hfuprestarnir hfu af fund framselt hann. En biskuparnir eggjuu linn a
hann gefi eim heldur Barrabam lausan.

Platus svarai enn aftur og sagi til eirra: Hva vilji r a eg skuli
gjra honum, hvern r segi konung Gyinga? En eir klluu aftur:
Krossfestu hann. Platus sagi til eirra: Hva illt hefir hann gjrt? En eir
klluu v meir: Krossfestu hann. En Platus vildi flkinu fullngju gjra,
lt eim lausan Barrabam og framseldi Jesm svipum baran a hann
krossfestist. En strsnararnir leiddu hann fordyr inghssins og
klluu saman allan hpinn og fru hann purpurakli, flttandi yrnikrnu
og settu hann og tku a heilsa honum: Heill srt konungur Gyinga, - og
slgu hans hfu me reyrvendi og hrktu hann, fllu og hn og tilbu
hann.

Og eir hfu spotta hann, fru eir hann r purpuranum og fru hann
aftur sn kli og leiddu hann t a eir krossfestu hann. eir rengdu og
eim sem framhj gekk, Smoni hinum srneska er kominn var af akurlendi, fur
eirra Alexandri og Ruffi, a hann bri hans kross. Og eir hfu hann ann
sta er heitir Golgata, a ist glgaklettur. Og eir gfu honum myrrat vn
a drekka, og hann tk a eigi til sn.

Og er eir hfu krossfest hann, skiptu eir klum hans og kstuu
hlutverpi yfir eim hva hver tki. En a var %um riju stund er eir
krossfestu hann. Og titill hans sakferlis var yfir honum skrifaur, a hann
vri konungur Gyinga. Og me honum krossfestu eir tvo spillvirkja, einn til
hgri handar, en annan til vinstri. Og s ritning er uppfyllt sem segir: Meur
illvirkjum er hann reiknaur.

Og eir gengu ar fram hj og hddu hann, skku hfu sn og sgu: Svei,
hverninn niurbrtur musteri Gus og byggir upp rim dgum aftur? Frelsa
n sjlfan ig og stg niur af krossinum. Lka einninn spuu hann
hfuprestarnir sn meal meur skriftlrum og sgu: Ara frelsai hann,
sjlfan sig getur hann eigi frelsa. S hann Kristur, konungur raels, stgi
hann n niur af krossinum a vr sjum og megum svo tra. Og eir er me
honum voru krossfestir, tldu hann einninn.

Og a liinni sttu stund uru myrkur um allt landi, allt til nundu stundar.
Og hinni nundu stund kallai Jess upp hrri rddu og sagi: Eloy, Eloy
lamma a sabthani, hva er tleggst: Gu minn, Gu minn, hv forlstu mig? Og
nokkrir af eim, er ar stu hj, heyru a, sgu eir: Sj hann kallar
Elam. En einn hljp a og fyllti upp njararvtt me edik, ltandi
upp einn reyrlegg, gaf honum svo a drekka og sagi: Lt fara, sjum hvort
ef Elas kemur a taka hann ofan.

En Jess kallai upp hrri rddu og andaist. Og tjaldi musterisins rifnai
sundur tvo fr ofanveru allt niur gegnum. En er hundrashfinginn s
a, hver ar st gegnt, a hann kallai svo er hann lst, sagi hann:
Sennilega hefir essi maur veri Gus sonur. Og konur voru ar og langt fr
sem horfu og a, meal hverra var Mara Magdalena og Mara, minna Jakobs
og Jsefs mir, og Salme. Og hann var Gallea, hfu r fylgt honum
eftir og jna honum og margar arar, hverjar undir eins me honum hfu upp
fari til Jersalem.

Og er kveld var komi, af v a var afangadagur, hver a er nstur fyrir
vottdaginn, kom Jsef af Armata, einn eluborinn rherra, s er og
stundai eftir Gus rki, og gekk djarflega inn til Plato og ba um lkama
Jes. En Platus undraist a hann vri egar ltinn og kallai
hundrashfingjann til sn, spuri hann a ef hann vri egar andaur. Og er
hann var ess vs orinn af hfusmanninum, gaf hann Jsef lkamann. En Jsef
keypti lndka, tk hann ofan og sveipai hann lreftinu og lagi hann
grfina, hver e klppu var hellustein, og velti steini a grafarmunnanum.
En Mara Magdalena og Jsefs Mara su hvar hann var lagur.


Sextndi kaptuli

Og er vottdagurinn var liinn, keyptu r Mara Magdalena og Mara Jakobi og
Salme drleg smyrsl a r kmi og smyri Jesm. Og mjg snemma morguns einn
vottdaganna komu r til grafarinnar um slaruppruna. Og hver eirra sagi
til annarrar: Hver mun velta fyrir oss steininum af grafarmunnanum?
Og r litu anga og su a steinninn var af veltur v a hann var nsta
mikill. Og r fru inn grfina og su eitt ungmenni sitja til hgri hliar,
skrddan su kli hvtu, og eim blskrai vi.

En hann sagi til eirra: Eigi skulu r flast. r leiti a hinum
krossfesta Jes af Naaret. Hann er upprisinn og er eigi hr. Sji ann sta
hvar eir lgu hann. Gangi heldur burt og segi hans lrisveinum og Ptri
a hann muni ganga fram fyrir yur Gallea. ar munu r sj hann eftir v
hann sagi yur. En r gengu t skyndilega og flu fr grfinni v a
kominn var yfir r uggur og skjlfti. Og ekkert sgu r neinum v a r
voru hrddar.*

En er Jess hafi snemma morguns upprisi fyrsta degi vottdaganna, birti
hann sig fyrst Maru Magdalenu, fr hverri hann hafi treki sj djfla. Hn
fr og kunngjri eim sem meur henni hrmuu og grtu. Og er eir heyru a
hann lifi og hann vri sur af henni, tru eir eigi. En eftir a ausndi
hann sig tveimur af eim annarri lking er eir gengu um orpagrundirnar.
eir gengu og burt, kunngjru hinum rum. eim tru eir og eigi.

En seinast er eir ellifu stu til bors, birti ha vtai eirra vantr og
hjartans har a eir hfu eigi tra eim sem hann hfu s upprisinn og
sagi til eirra: Fari t um allan heim, prediki gusspjllin allri skepnu.
Hver hann trir og veri skrur, s skal frelsaur vera. En hver eigi trir,
hann skal fordmast.

En teiknin, er eim munu fylgja sem tra, eru essi: mnu nafni munu eir
djfla treka, njar tungur tala, hggorma upp taka, og ef eir drekka nokku
banvnlegt, skal a eigi eim granda, yfir sjka munu eir hendur leggja, og
mun eim batna.

Og eftir a er Drottinn Jess hafi tala vi , var hann uppnuminn til
himins og situr til Gus hgri handar. En eir gengu t og predikuu
alls staar Drottni samverkanda og ori styrkjanda meur eftirfylgjandi
teiknum.

Endir gusspjalla ins heiliga Marki.






S. Lkas


Fyrsti kaptuli

Af v a margir hafa stunda lag a fra r sagnir sem eru af eim hlutum
er meal vor hafa til bori og eftir v e eir hafa oss hendur fengi,
sem upphafi hafa sjlfir s og narar orsins hfu veri, snist mr, af
v a eg hefi og sjlfur gjrvallt numi af upphafi, a eg skrifai r
innilega og skikkanlega til, minn gi Tefli, svo a kynnir sannan grunn
eirra ora sem r eru undirvsu.

dgum Herdis, konungs af Jdea, var s kennimaur er Sakaras er nefndur af
stttum Aba. Og hans hsfr var af dtrum Arons, s er ht Elsabet. En au
voru bi rttlt fyrir Gui og gengu llum boorum og rttltingum
Drottins straffanlega. au ttu ekki barn v a Elsabet var byrja, og bi
voru au ldru.

En svo bar til Sakaras tti a flytja prestlegt embtti (fyrir Gui) eftir
tilskikkan sinnar stttar og sivenju kennimannsskaparins, og er honum
hlotnaist a hann skyldi veifa reykelsinu, gekk hann inn musteri Drottins.
Og allur flksfjldinn var fyrir utan og bast fyrir um
reykelsisveifunartmann. En honum birtist engill Drottins, standandi
hgra veg altarisins, ess er reykelsi var yfir bori. Og Sakaras var
hrddur er hann s hann, og miklum tta sl yfir hann.

En engillinn sagi til hans : ttast eigi,Sakara, v a n bn er
alheyr. Og Elsabet, eiginkona n, mun r son fa, og hann skalt
Jhannes a nafni kalla. Og a mun r fgnuur og glei, og margir
munu fagna af hans burart v a hann mun vera mikill fyrir Gui. Vn og
fengan drykk mun hann eigi drekka, og egar fr murkvii mun hann
uppfylltur vera af helgum anda. Og marga af sonum raels mun hann sna til
Gus, Drottins sjlfra eirra. Og hann mun fyrir honum fara anda og krafti
Ele, a hann sni hjrtum fera til sona og vantruum til knsku rttltra,
a til ba svo Drottni algjrt flk.

Og Sakaras sagi til engilsins: Af hverju skal eg a vita? v a eg em
gamall og hsfr mn er komin til ra sinna. Engillinn svarai og sagi til
hans: Eg em Gabrel s er frammi fyrir Gui stendur. Og eg em sendur a tala
vi ig og a boa r etta. Og sj, a munt mllaus vera og eigi tala
geta allt til ess dags hvenr etta mun fram koma, fyrir v a trir ei
mnum orum, au er upp munu fyllast snum tma.

Flki bei og eftir Sakara og undraist hva hann dvaldi musterinu. En er
hann gekk t, gat hann ei tala vi , og eir ttust vita a hann mundi
sn s hafa musterinu. Hann benti eim og var mllaus.

a skei og er linir voru dagar hans embttis a hann gekk til sns
heimkynnis. En eftir daga var hans hsfr Elsabet ungu og leyndi sr
fimm mnui og sagi: annig gjri Gu vi mig eim dgum hann leit til mn
er hann vildi burt taka mitt hneyksli, a eg bar millum manna.

En hinum stta mnai var Gabrel engill sendur af Gui borg Gallea
sem nefndist Naaret til eirrar meyjar er fstnu var eim manni e Jsef ht
af hsi Davs, og heiti meyjarinnar var Mara. Og engillinn gekk inn til
hennar og sagi: Heil srt narfulla. Drottinn er me r. Blessu ert
meal kvenna.

En hn s hann, var hn hrdd af hans orum og hugleiddi a hvlk vri
essi kveja. Og engillinn sagi til hennar: ttast eigi, Mara, v a
fannt n hj Gui. S, munt barn geta kvii num og munt son
fa, og hans nafn skalt Jess kalla. Hann mun mikill vera og kallaur
sonur ins hsta. Og Gu Drottinn mun gefa honum sti sns furs Davs, og
hann mun rkja yfir hsi Jakobs a eilfu, hans rkis mun og enginn endir
vera.

sagi Mara til engilsins: Hverninn m a ske af v eg hefi ngvan mann
kennt? Engillinn svarai og sagi til hennar: Heilagur andi mun koma yfir ig,
og kraftur ins hsta mun umskyggja ig af v a a hi helga, sem af r
mun fast, skal nefnast sonur Gus. Og sju, a Elsabet, frndkona n,
hefir og son geti elli sinni, og essi er hennar stti mnuur, sem kllu
var byrja, v a Gui er ekkert or mttugt. En Mara sagi: Sj, eg em
ambtt Drottins. Veri mr eftir ori nu. Og engillinn veik fr henni.*

En eim dgum st Mara upp og fr me flti til fjallbygga borgina Jda
og gekk inn hs Sakare og heilsai Elsabet. Og a var svo er Elsabet
heyri heilsun Maru a barni spratt upp hennar kvii, og Elsabet var
full af helgum anda, kallai hrri rddu og sagi: Blessu ert meal
kvenna, og blessaur er vxtur kviar ns. Og hvaan kemur mr etta a
mir Drottins mns kemur til mn? Sju, v a er rdd innar kveju kom
mr til eyrna, spratt barni upp af fagnai mnum kvii. Og sl ertu sem
trir v a a mun fullkomnast hva r var heiti af Drottni.

Og Mara sagi: nd mn miklar Drottin, og gladdist andi minn Gui,
heilsugjafara mnum, v a hann leit lging ambttar sinnar. Sj, af v
munu mig han af sla segja allar ttir. v a hann veitti mr miki s er
voldugur er, og hans nafn er heilagt. Og hans miskunnsemd er yfir kyni til
kyns eim er hann hrast. Hann veitti mtt meur sinni hendi og dreifi
drambltum fyrirhyggju sns hjarta. Volduga setti hann af stli og upphafi
ltillta. Hungraa fyllti hann aufum og rka lt hann ffenga. Hann
minntist miskunnar sinnar og metk sinn jn rael svo sem hann
talai til fera vorra Abrahams og hans afspringis a eilfu. En Mara var hj
henni svo nr sem rj mnuu og fr aftur til sns heimkynnis.*

En er tmi var kominn a Elsabet skyldi fa, og hn fddi son. Og er grannar
hennar og nfrndur heyru a Drottinn hafi mikla miskunn sna vi hana,
samglddust eir henni.

Og a skei a eir komu hinum tta degi a umskera sveininn og nefndu hann
sns furs nafni Sakaras. En mir hans svarai og sagi: ngvaneginn,
heldur skal hann Jhannes heita. eir sgu til hennar: ar er enginn
inni tt sem heitir essu nafni. En eir bentu fur hans hva hann vildi a
hann hti, en hann beiddist hnefaspjalds, skrifai og sagi: Heiti hann
Jhannes. Og eir undruust allir. Og jafnskjtt laukst upp hans munnur, og
tunga hans talai, lofandi Gu. Og tti kom yfir alla hans ngranna, og um
allar fjallbyggir Jdea vfrgust ll essi or. Og allir eir er a
heyru, settu a sr hjarta og sgu: Hver grunar ig a essi sveinn
veri? v a hnd Drottins var meur honum.

Og Sakaras fair hans fylltist af helgum anda, spi og sagi: Blessaur s
Gu, Drottinn raels, v a hann vitjai og frelsan gjri snu flki. Og
hann upp reisti vort heilsu horn hsi jns sns Davs svo sem hann hefir
tala fyrir munn sinna heilagra spmanna, eirra sem n eru af heiminum. Hann
frelsai oss fr vinum vorum og af hendi allra eirra sem oss htuu. Hann
gjri og miskunnsemd vi feur vora og minntist sinn heilagan sttmla og
a sri er hann svr fur vorum Abraham a hann gfi oss sjlfan sig svo a
vr, leystir af hendi vorra vina, jnuum honum n tta, heilagleik og
rttlti fyrir honum sjlfum, alla daga vora. Og , sveinn, munt kallaur
vera spmaur ins hsta v a munt fyrir renna augliti Drottins a til
ba hans vegu og a gefa hans flki skilning heilsunnar til fyrirgefningar
synda eirra. Fyrir miskunnar iur Gus vors, hverjum hann vitjai vor,
upprunninn af hum, a birta eim sem myrkrum og dauans skugga
sitja, a tilgreia ftur vora friar gtu.

En sveinninn vx upp og styrktist anda og var eyimrkum allt til ess
dags er hann skyldi ausnast raels flki.*


Annar kaptuli

En a bar til eim dgum a a bo gekk t fr keisaranum gsto a
heimurinn allur skyldi skattskrifast. Og essi skattur hfst fyrst upp hj
Kreno sem var landstjrnari Sria. Og allir fru a tj sig, hver til
sinnar borgar. fr og Jsef af Gallea r borginni Naaret upp Jdeam,
til Davs borgar, s er kallast Betlehem, af v a hann var af hsi og kyni
Davs, a hann tji sig ar meur Maru, sinni festarkvon lttri.

En a gjrist au voru ar a eir dagar fullnuust e hn skyldi fa.
Og hn fddi sinn frumgetinn son og vafi hann reifum og lagi hann niur
jtuna v a hn fkk ekkert anna rm herberginu.

Og fjrhirar voru ar sama byggarlagi um grandana vi fjrhsin, sem
varveittu og vktu yfir hjr sinni. Og sj, a engill Drottins st hj
eim, og Gus birti ljmai kringum . Og eir uru af miklum tta hrddir,
og engillinn sagi til eirra: Eigi skulu r hrast, sji, v a eg boa
yur mikinn fgnu, ann er sker llum l, v dag er yur lausnarinn
fddur, s a er Kristur Drottinn, borg Davs. Og hafi a til merkis: r
munu finna barni reifum vafi og lagt vera jtuna. Og jafnskjtt var
ar hj englinum mikill fjldi himneskra hersveita sem lofuu Gu og sgu:
Dr s Gui upphum og friur jru og mnnum %gvilji.*

Og er englarnir fru fr eim aftur til himins, tluu hirarnir sn
milli: Gngu vr allt til Betlehem og sjum au merki er ar hafa ske og
Drottinn hefir kunngjrt oss. Og eir komu me skunda og fundu Maru
og Jsef og barni liggja jtunni. En er eir hfu a s, vfrgu
eir a or t sem eim var sagt af essu barni. Og allir eir a heyru,
undruust a hva eim var af hirurunum sagt. En Mara varveitti ll essi
or og rtfesti snu hjarta. Og fjrhirarnir sneru aftur, drkandi og
lofandi Gu um allt a hva eir hfu heyrt og s og eftir v sem eim var
til sagt.*

tta dagar voru linir og a barni skyldi umskerast, var hans nafn kalla
Jess, hva er kalla var af englinum ur en a hann var metekinn
murkvii.*

Og dagar hennar hreinsunar fullnuust eftir Mses lgum, hfu eir hann
til Jersalem a eir hendur fli hann Drottni - svo sem skrifa er
lgmli Drottins a allt hva karlkyns var, a er fyrst opnai sinnar mur
kvi, skyldi kallast Drottni helga - og a eir gfi offri eftir v sem
segist lgmli Drottins, tvr turtildfur eur tvo dfuunga.

Og sj, a maur var ar Jersalem s er Smeon ht. Og essi sami mann var
rttltur og guhrddur, bandi eftir huggun raels, og heilagur andi var
meur honum. Smeon hafi og andsvar fengi af helgum anda a hann skyldi eigi
dauann lta nema hann si ur fyrri Krist Drottins, og kom af andans
tillaan musteri.

Og er foreldrannir hfu barni Jesm musteri og gjru fyrir honum
eftir sivenju laganna, og hann tk hann upp sna armleggi, lofai Gu og
sagi:

N lttu, Drottinn, jn inn eftir orum num
% frii fara v a mn augu
hafa s itt hjlpr, ann tilreiddir
fyrir augliti allra ja, ljs til
uppbirtingar heinum jum og til drar
ns flks rael.*

Og hans fair og mir undruust a hva af honum sagist. Og Smeon blessai
au og sagi til Maru mur hans: Sj, essi er settur til falls og upprisu
margra rael og til merkis hverjum mti mun mlast (a sver mun
gegnum smjga sjlfrar innar nd) svo a augljs veri hugskots hjrtu
margra. Og ar var Anna spkona, dttir Fanels, af kyni Aser. Hn var og
komin til sinna ra og hafi lifa sj r meur snum eignarmanni fr
meydmi snum. Og essi ekkja hafi nr fjra vetur um ttrtt, hver e eigi
gekk r musterinu, jnandi Gui ntt og dag me fstum og bnahaldi. essi
gekk og samstundis anga a og prsai Drottin og sagi af honum til allra
eirra sem lausnarinnar biu til Jersalem.

Og er eir hfu allt algjrt eftir lgmli Drottins, sneru au aftur
Galleam til borgar sinnar Naaret. En sveinninn vx upp og styrktist anda
fullur vsdms, og Gus n var me honum.*

Hans foreldrar gengu og rlega rs til Jersalem mti pskahtinni. Og
hann var tlf ra, fru au upp til Jersalem eftir vana til htarinnar. Og
er eir dagar voru linir og au fru heimleiis, bleif barni Jess eftir til
Jersalem. Og hans foreldrar vissu a eigi, en meintu hann vri hj
selskapnum. Og au voru komin eina dagfer og leituu hans meal frnda
og kunningja. Og er au fundu hann eigi, hurfu au aftur til Jersalem og
leituu a honum. Og a skei svo eftir rj daga a au fundu hann
musterinu, sitjandi mitt millum lriferanna, heyrandi eim yfir og
aspyrjandi . En allir eir er hann heyru, undruust yfir hans skilningi og
andsvrum.

Og er au su hann, br eim vi, og hans mir talai til hans: Sonur minn,
v breyttir svo vi okkur? Sju, fair inn og eg leituum harmrungin a
r. Og hann sagi til eirra: Hva er a, a r leiti a mr? Viti r
eigi a mr byrjar a vera v sem mns furs er? Og au undirstu eigi
essi or sem hann mlti til eirra og fr me eim ofan og kom til Naaret,
var eim og hlugur. Og hans mir geymdi ll essi or snu hjarta. Og
Jes jkst aldur og viska og n hj Gui og mnnum.*



riji kaptuli

En fimmtnda ri rkis Tberii keisara er Pontus Platus var
landstjrnari Jdea, en Herdes tetrarka Gallea og brir hans Filippus
tetrarka trea og um Trakntidis hru og Lsanas til Ablene, og eir
Annas og Kafas voru hfuprestar, kom Gus or yfir Jhannem, son Sakare,
eyimrku. Og hann kom um allt byggarlag Jrdanar og predikai irunarskrn
til syndanna fyrirgefningar svo sem skrifa er mlabk Jesaja spmanns sem
segir, a hrpandi rdd er eyimrku: Reii r til gtu Drottins og gjri
hans stigu rtta. Hver dalur mun fyllast, og ll fjll og hlsar munu lgjast.
Og a bogi er, mun rttast, og hva snarpt er, mun snast sltta vegu. Og
allt hold mun sj Gus hjlpr.

En hann sagi til flksins, ess er t gekk a skrast af honum: r nru
kyn, hver kenndi yur a flja undan kominni reii? Fyrir v gjri maklega
vxtu iranar, og taki ei a segja me sjlfum yur: Vr hfum Abraham fyrir
fur. v a eg segi yur a mttugur er Gu upp a reisa Abrahams syni af
steinum essum. v xin er n sett a rt trsins og hvert a tr, sem eigi
frir gan vxt, mun af hggvast og eld kastast.

Og flki spuri hann a og sagi: Hva skulu vr gjra? En hann svarai og
sagi til eirra: S yar sem hefir tvo kyrtla, hann gefi eim er ngvan
hefur. Og s er vistir hefir, gjri hann slkt hi sama.

Tollheimtumenn komu og til hans a lta sig skra og sgu til hans: Meistari,
hva skulu vr gjra? En hann sagi til eirra: Krefji eigi meira en til er
skipa.

spuru hann strsmenn a og sgu: Hva skulu vr gjra? Hann sagi til
eirra: Kgi ngvan n gjri rtt, og lti yur ngja yvart kaupgjald.

En flki grunai og a a hugleiddu allir snum hjrtum ef vera mtti
a a Jhannes vri Kristur, svarai Jhannes og sagi til allra: Eg skri
yur vatni, en s er mr styrkri sem eftir mig mun koma, hvers eg em
ei verur upp a leysa vengi hans skkla. Hann mun skra yur heilgum
anda og eldi, hvers vindskfl a er hans hendi. Og hann mun hreinsa sinn
lfa og saman safna hveitinu kornhlu sna, en agninnar brenna eldi
slkkvanlegum. Og margt anna meira minnti hann og boai flkinu.

En er Herdes tetrarka straffaist af honum yfir Herdadem brurkonu sna og
fyrir allt anna illt er Herdes gjri, jk hann ofan etta allt og
lukti Jhannem myrkvastofu.

En a skei er allt flk lt sig skra og er Jess var skrur og bast
fyrir a himinninn opnaist og heilagur andi st ofan lkamlegri mynd yfir
hann sem dfa. Og rdd kom af himni sem sagi: ert sonur minn elskulegur,
r kknast mr.

Og Jess var nr rj tigi ra hann hf upp og var haldinn son Jsefs, s
er var sonur El, s er var sonur Mattat, s e var sonur Lev, s e var
sonur Melk, s e var sonur Janna, s e var sonur Jsefs, s e var sonur
Mattatas, s e var sonur Amos, s e var sonur Nam, s e var sonur Esl,
s e var sonur Nang, s e var sonur Maat, s e var sonur Mattatas, s e
var sonur Seme, s e var sonur Jsek, s e var sonur Jda, s e var sonur
Jhanna, s e var sonur Resa, s e var sonur Srbabel, s e var sonur
Salatel, s e var sonur Ner, s e var sonur Melk, s e var sonur Add,
s e var sonur Ksam, s e var sonur Elmadam, s e var sonur Er, s e var
sonur Jes, s e var sonur Eleser, s e var sonur Jrem, s e var sonur
Matta, s e var sonur Lev, s e var sonur Smeon, s e var sonur Jda, s
e var sonur Jsefs, s e var sonur Jnam, s e var sonur Eljakm, s e var
sonur Melea, s e var sonur Menam, s e var sonur Mattatam, s e var sonur
Natan, s e var sonur Dav, s e var sonur Jesse, s e var sonur be, s
e var sonur Boos, s e var sonur Salmon, s e var sonur Nahasson,
s e var sonur Amnadab, s var sonur Aram, s e var sonur Esrom, s e var
sonur Farem, s e var sonur Jda, s e var sonur Jakobs, s e var sonur
saks, s e var sonur Abrahams, s e var sonur Tara, s e var sonur Nakr,
s e var sonur Sark, s e var sonur Ragah, s e var sonur Falek, s e
var sonur Eber, s e var sonur Sala, s e var sonur Kainan, s e var sonur
Arfaksad, s e var sonur Sem, s e var sonur Ni, s e var sonur Lamek, s
e var sonur Matsala, s e var sonur Enok, s e var sonur Jared, s e var
sonur Malelek, s e var sonur Kainan, s e var sonur Enos, s e var sonur
Set, s e var sonur Adams, s var Gus.


Fjri kaptuli

En Jess, fullur af heilgum anda, kom aftur fr Jrdan og frist af andanum
eyimrk og freistaist af djflinum xl daga. Og hann neytti einskis
eim dgum, og a eim linum hungrai hann. Djfullinn sagi til hans: Ef
ert Gus sonur, seg steini essum a hann veri a braui. Jess svarai og
sagi til hans: Skrifa er, a maurinn lifir eigi af braui einu, heldur af
srhverju Gus ori.

Og djfullinn flutti hann upp htinda fjallsins og sndi honum augabragi
ll rki veraldarinnar og sagi til hans: Allt etta veldi og ess pri mun
eg gefa r v a au eru mr hendur fengin og hverjum eg vil, m eg au
gefa. v ef fellur fram og tilbiur fyrir mr, skulu au ll n vera.
Jess svarai og sagi til hans: Far burt fr mr, andskoti. Skrifa er:
Drottin, Gu inn, skalt tilbija og honum einum jna.

Og hann fri hann til Jersalem og setti hann ofan burst musterisins og
sagi til hans: Ef ert Gus sonur, fleyg r hr ofan af. v a skrifa
er, a snum englum bfl hann ig a eir varveiti ig og snum
hndum beri eir ig svo a drepir eigi fti num vi steini. Jess
svarai og sagi til hans: Sagt er a eigi skulir reita Drottin, Gu inn.
Og er djfullinn hafi lykta allar freistanir, veik hann fr honum um stundar
sakir.

Og Jess kom aftur anda krafti til Galleam, og rykti gekk t um ll hru
af honum. Og hann sjlfur kenndi eirra samkunduhsum, og af llum var hann
miklaur.

Og hann kom til Naaret, ar hann var upp alinn, og gekk inn eftir vana snum
vottdegi, st upp og tk a lesa. Og honum var fengin bk Jesaja spmanns.
Og er hann fletti um bkinni, fann hann ann sta hvar skrifa var: Andi
Drottins er yfir mr, og af v smuri hann mig og sendi a boa fgnu
voluum og a gra sundraa hjrtum, a predika herteknum endurlausn og sn
blindum og kramda a kvitta til lausnar og a predika akknmilegt r
Drottins.

Og lt hann saman bkina og fkk hana naranum aftur og setti sig, og
allir eir, sem samkunduhsinu voru, settu honum augu. En hann hf a segja
til eirra: dag er essi ritning uppfyllt yrum eyrum. Og allir gfu
vitnisbur af honum og undruust au narsamleg or sem gengu fram af hans
munni og sgu: Er essi eigi sonur Jsefs? Hann sagi til eirra: r munu
fullkomlega til mn segja ennan orskvi: Lknir bjarga sjlfum r. v hve
miki a vr hfum heyrt a gjrt var til Kapernaum, gjr og hr inni
fsturjr. En hann sagi: Sannlega segi eg yur a enginn spmaur er
akknmur sinni fsturjr.

sannleik segi eg yur: Margar ekkjur voru dgum Ele rael himinninn
var luktur rj r og sex mnai, gjrist og mikill sultur um allt
landi, og til ngrar eirrar var Elas sendur nema Sarepta Sdonie til
einnrar ekkju. Og margir lkrir menn voru rael dgum Elisi spmanns,
og enginn eirra var hreinsaur nema Naaman af Sria. Og allir
fylltust eir upp reii sem samkunduhsinu voru er eir heyru a, stu
upp og hnepptu hann t af borginni og leiddu hann allt upp fjallsgnpuna,
e eirra borg var yfir bygg, a eir hryndi honum ar af fram. En hann gekk
mitt millum eirra og fr burt.* Og hann fr ofan til Kapernaumborgar
Gallea og kenndi eim ar vottdgum. Og allir undruust hans kenning v
hn var voldug. samkunduhsinu var maur s er hafi hreinan djfulsanda og
kallai upp hrri rddu og sagi: Httu, hva hfu vr me ig, Jess af
Naaret? komt a fyrirfara oss. Eg veit vel a ert hinn heilagi Gus. Og
Jess straffai hann og sagi: egi og far t af honum. Og djfullinn
fleygi honum mitt fram milli eirra og fr t af honum og grandai honum a
ngu. tta sl og yfir alla og tluust vi sn milli og sgu: Hvaa
ori er etta a hann bur hreinum ndum af valdi og krafti, og eir fara
t? Hans rykti barst og alls staar t um ll nlg hru.

En er Jess st upp af samkundunni, gekk hann inn hs Smonar. En %vermir
Smonar var haldin mikill kldu, og eir bu hann fyrir henni.
Hann gekk til hennar og fyrirbau kldunni, og hn forlt
hana. Og jafnskjtt reis hn upp og jnai eim.

En slin var undir gengin, fluttu eir til hans alla sjka menn sem
marghttaar sttir hfu. En hann lagi hendur yfir srhvern og lknai .
Djflar fru og t af mrgum, kallandi upp og sgu: ert Kristur, sonur
Gus. Hann hastai og leyfi eim eigi a mla v a eir vissu a hann
var Kristur.

En e dagur var, fr hann og gekk t eitt eyibl. Flki leitai a honum
og kom til hans og hfu gt honum a hann fri eigi fr eim, hverjum
hann sagi: Mr byrjar og rum borgum a boa Gus rki v a til ess em
eg sendur. Og hann predikai samkunduhsum til Gallea.



Fimmti kaptuli

En a skei er flki flykktist a honum til a heyra Gus or og hann
sjlfur st vi sjinn Genesaret og leit tv skip standa vi sjinn, en
fiskimennirnir voru stignir af skipi og v net sn, st hann eitt
skipi, a sem Smonar var og ba a draga nokku fr landi. Hann sat og
kenndi flkinu af skipinu.

Og sem hann gaf upp a kenna, sagi hann til Smonar: Drag upp hrra, og
leysi net yar til fiskidrttar. Smon svarai og sagi til hans: Meistari,
alla ntt hfu vr erfia og fengum ekkert, en nu ori mun eg mitt net
uppleysa. Og er eir hfu a gjrt, luktu eir inni mikla merg fiska, og
eirra net rifnai. eir bentu og snum flgum sem voru ru skipinu a
eir kmi og hjlpuu eim. Og eir komu og hlu bi skipin full svo au
sukku a mestu.

Smon Ptur s a, fll hann til knjnna Jes og sagi: Gakk fr mr
lvarur v eg em maur syndugur, af v a felmtur var yfir hann kominn og
yfir alla sem me honum voru a eim fiskidrtti er eir fengu saman. Lka
einninn og Jakobo og Jhanni sonum Sebedei, lagsmnnum Smonar. Jess sagi
til Smonar: ttast eigi v a han fr skalt menn veia. Og eir
drgu sn skip a landi og yfirgfu alla hluti og fylgdu honum eftir.*

a skei og hann var einni borg, og sj, a ar var maur fullur
vanheilsu. Og hann s Jesm, fll hann fram sna sjnu, ba hann og
sagi: Drottinn, ef vilt, kannt a hreinsa mig. Og Jess rtti t
sna hnd og tk honum og sagi: Eg vil, vert hreinn. Og jafnskjtt hvarf
vanheilsan af honum. Og hann bau honum a segja a ngum, -heldur gakk og
sn ig kennimanninum og frna fyrir inni hreinsan, sem Moyses bau, eim til
vitnisburar. En er hans rykti barst vara t, kom margt flk saman
honum a heyra og a lknast af snum sttum. En hann veik sr afvega
eyimrk og bast fyrir.

Og a bar til einum degi er hann sat og kenndi, og ar stu farsei og
lgspekingar sem komnir voru af llum kauptnum r Gallea og Jdea og fr
Jersalem. Kraftur Drottins var og meur honum til a lkna ; og sj, a
menn bru ann mann sng er sjkur var kveisu og sktu til a koma honum
inn og leggja fyrir hann fram. Og er eir gtu eigi haft hann inn fyrir
flkinu, fru eir upp rfri og ltu hann sga snginni niur um ekjuna
mitt milli eirra fram fyrir Jesm. Og er hann leit eirra tr, sagi hann:
Maur, fyrirgefist r syndir nar. Skriftlrir og farsei tku a hugsa me
sr og sgu: Hver er essi sem mlir gulastan? Hver m syndir fyrirgefa nema
Gu einn?

En er Jess fornam eirra hugsan, svarai hann og sagi til eirra: Hva hugsi
r vont yrum hjrtum? Hvort er auveldara a segja: r eru nar syndir
fyrirgefnar, ea a segja: Statt upp og gakk? En svo a r viti a mannsins
sonur hefir makt til jru a fyrirgefa syndirnar, sagi hann til ins
kveisusjka: r segi eg: Statt upp og tak sng na og gakk itt hs. Og
jafnskjtt st hann upp eim sjandum og tk sngina upp, er hann hafi
legi og gekk sitt hs, lofandi Gu. eim ai llum og lofuu Gu og
fylltust af tta og sgu: dag hfu vr s undarlega hluti.

Eftir a gekk hann t og s ann tollheimtumann, er Levis var a nafni,
sitja tollbinni og sagi til hans: Fylg mr eftir. Og hann forlt allt,
st upp og fylgdi honum eftir. Levis gjri honum miki heimbo snu hsi.
ar var og mikill fjldi tollheimtumanna og annarra eirra er meur eim stu
til borsins. Farsei og skriftlrir mgluu vi hans lrisveina og sgu:
v eti r og drekki me tolltektamnnum og bersyndugum? Jess svarai og
sagi til eirra: eir urfa eigi lknarans vi, sem heilbrigir eru,
heldur eir sem sjkir eru v a eigi kom eg a kalla rttlta, heldur
synduga til iranar.

En eir sgu til hans: v fstuu lrisveinar Jhannis svo oft og bust
fyrir svo og lka farseis lrisveinar, en nir eta og drekka? Hann sagi
til eirra: Megi r nokku lta brgumans syni fasta mean brguminn er
hj eim? v a eir tmar munu koma a brgumanum mun fr eim kippt, og
munu eir fasta eim dgum.

Og hann sagi eftirlking til eirra, a a enginn setti bt af nju kli
gamalt fat, annars trefur hi nja a upp, og btin af v inu nja fellur
eigi vi hi gamla. Og enginn ltur ntt vn forna belgi, annars sprengir
hi nja vni belgina, og a spillist, en vnbelgirnir tortnast, heldur
skal ntt vn ltast nja belgi, og mun hvorutveggja forvarast. Svo er og
enginn sem drekkur af hinu gamla og vilji strax i nja v a hann segir: Hi
gamla er betra.


Stti kaptuli

En a bar til %annan htardag ins fyrsta vottdags a hann gekk um sna akra og
hans lrisveinar tndu axin ofan af korninu og tu, nandi au me hndum sr.
En nokkrir af farseis sgu til eirra: Fyrir v gjri r a sem eigi
leyfist vottdgum? Jess svarai og sagi til eirra: Hafi r eigi lesi
hva Dav gjri, nr hann hungrai sjlfan og sem me honum voru?
Hverninn a hann gekk inn Gus hsi og tk skounarbrauin og t, gaf og
eim sem me honum voru, au er ngum leyfust a eta nema kennimnnum einum?
Og hann sagi til eirra: v a mannsins sonur er herra og einninn
vottdagsins.

a skei og enn rum vottdegi a hann gekk inn samkunduhsi og kenndi.
Og ar var s maur sem hin hgra hnd var visnu. En skriftlrir og
farsei hugu a hvort hann lknai vottdgum svo a eir fyndi
a, hvar af eir mtti hann kra. En hann merkti vel eirra hugsan og sagi
til mannsins, ess sem hndina hafi visnaa: Rs upp og statt hr mitt.
Hann reis upp og st ar. En Jess sagi til eirra: Eg spyr yur a, hvort
hfir vottdgum vel a gjra eur illa, lfinu a fora eur tortna? Og
hann leit til allra eirra er kringum voru og sagi til mannsins: Rttu t
na hnd. Og hann rtti hana t, en s hans hnd var svo heil sem hin nnur.
En eir fylltust af heimsku og tluu til hver vi annan hva eir vildu af
Jes gjra.

En a gjrist eim dgum a hann gekk fjalli a bijast fyrir, og hann
var um ntt bnum til Gus. Og e dagur var, kallai hann sna
lrisveina og kjri tlf af eim, hverja a hann nefndi apostula: Smon, ann
hann kallai Petrum, og Andream brur hans, Jakob og Jhannem, Filippum og
Bartlmeum, Matteum og Tmam, Jakobum son Alfei og Smon sem kallaist
selotes, Jdam Jakobs son og Jdam Skariot, hver e var svikarinn.

Og hann fr ofan meur eim af fjallinu og gekk einn slttan flt
mrkinni. Og flokkur hans lrisveina og mikill fjldi annars ls af allri
Jdea og Jersalem og r sjstunum Tro og Sdonis, hverjir komnir voru
honum a heyra og a eir lknuust af snum sttum og a eir sem kvldust
af hreinum ndum, yri heilbrigir. Og allur lur skti til honum a n v
a kraftur gekk t fr honum, og hann lknai alla.

Og hann hf sn augu upp yfir lrisveina sna og sagi: Slir eru r volair
v a yart er Gus rki. Slir eru r sem hungrair er[u] n v a r
skulu saddir vera. Slir eru r sem n grti v a r munu hlja. Slir
eru r a menn hati yur og fr skilji yur og hallmli og forleggi yart
nafn svo sem annars illvirkja vegna mannsins sonar. Fagni r og glejist
eim degi, sji, v a yart verkaup er miki himni v anninn gjru og
eirra feur vi spmennina.*

En hvar fyrir, ve yur auigum, sem hr hafi yra huggan. Ve yur,
sem n eru saddir v a yur mun hungra. Ve yur, sem hli n v a r
munu pa og la. Ve yur, nr e hver mann lofar yur v a svo gjru og
eirra feur vi hina flsku spmenn.

En eg segi yur sem heyri: Elski r vini yra, gjri eim vel til sem
yur hata, signi er yur blva, og biji fyrir eim sem yur misyrma. Og
hver hann slr ig einn kinnvangann, bj honum og annan fram, og hver hann
tekur af r inn mttul, ver honum eigi inn kyrtil. Og hver ig biur,
eim gef, og hver hann tekur burt hva itt er, a heimt eigi aftur. Og svo
sem r vilji a menn gjri vi yur, gjri r lka svo vi .

Og ef r elski sem yur elska, hver er yar kk? v a syndugir
elska sna elskendur. Og r gjri eim gott sem yur gjra vel til, hver
verur yar kk? v a etta gjra einninn inir syndugu. Og r skipti
vi , af hverjum r vnti launa, hver verur yar kk? v a syndugir
bta vi synduga a eir taki lkt vi lku. Hvar fyrir, elski r vini
yra, gjri gott og bti, einskis ar fyrir vntandi. mun yart verkaup
miki vera, og r munu vera synir ins hsta v a hann er gfs viur
akklta og vonda.

Fyrir v veri og miskunnsamir, lka sem yar fair er miskunnsamur. Eigi
skulu r dma, a r dmist eigi. Fordmi eigi svo a r fordmist eigi.
Fyrirgefi mun yur og fyrirgefast. Gefi og yur skal gefast. Ga og
saman rykkta, skekna og yfirfljtanlega mling mun gefin vera yvart skaut
v a meur eirri smu mlingu, hverri r mli, mun yur aftur mlast.

Og hann sagi eim eina eftirlking: Fr blindur nokku leitt blindan? Falla
eir eigi bir grfina? Eigi er lrisveinninn yfir snum meistara v nr
e hver er svo sem hans meistari, er hann algjrur. En hva sr gn
ns brurs auga, en a eim vagli, sem nu auga er, gir eigi. Ea
hverninn mttu segja brur num: Brir, leyf a eg dragi burt gnina r
auga nu, er sr eigi sjlfur vaglinn nu auga? hrsnari,
drag fyrst t vaglinn r nu auga, og sj til a dragir t gnina af
ns brur auga.*

v ekkert gott tr ber vondan vxt, og ekkert vont tr ber gan vxt.
Hvert tr man og kennast af snum vexti v a eigi lesa menn saman fkjur af
klungri og eigi hira menn vnber af skgarrunni. Gur maur af gum sj
sns hjarta fremur gott, og illur maur af vondum sj sns hjarta fremur illt
v a af gng hjartans mlir munnurinn.

Til hvers kalli r mig herra, herra, og gjri eigi a eg segi? Hver hann
kemur til mn, heyrir mn or og gjrir au, mun eg sna yur, a hverjum
hann er lkur. Hann er lkur eim manni er byggi upp hs og grf djpt og
setti sinn grundvll hellusteini. En er vatshrina gjri, dundi vatsfli
a hsinu og mtti a eigi hrra v a a var grundvalla hellusteini. En
hver hann heyrir au og gjrir eigi, hann er lkur eim manni er byggi sitt
hs jru n grundvlls, a hverju vatsfli dundi, og a fll jafnsnart,
og hrapan essa hss var mikil.


Sjundi kaptuli

En hann hafi lykta sna ru fyrir flkinu, gekk hann inn Kapernaum. En
jn eins hundrashfingja l dauvona, hver e honum var gefelldur. Og er
hann heyri af Jes, sendi hann menn af ldungum Gyinga til hans og ba hann
a koma og gjra sinn jn heilbrigan. En er eir komu til Jes, grtbndu
eir hann og sgu: Verur er hann ess a veitir honum a v a hann
elskar vora j og hefir upp byggt fyrir oss vort samkunduhs. En Jess gekk
me eim aan.

Og er eir voru eigi langt fr hsinu, sendi hfinginn vini til hans og
sagi: Herra, ji yur eigi v a eg em ei verur a gangir inn undir
mitt ak. ar fyrir hefi eg og eigi reikna sjlfan mig verugan til n a
koma. Heldur ml or og veri minn sveinn svo heill. v a eg em
maur valdinu undirgefinn, hafandi undir mr hernaarmenn, og ef eg segi
essum: Far, fer hann, og til annars: Kom, svo kemur hann, og jn mnum:
Gjr etta, og gjrir hann a. En er Jess heyri a, undraist hann og
sneri aftur og sagi til flksins sem honum fylgdi eftir: Sannlega segi eg
yur a eg hefi eigi fundi vlka tr rael. Og er eir sem t voru
sendir, komu aftur til hssins, fundu eir ann jn, er sjkur hafi veri,
heilbrigan.

a skei og eftir a a Jess gekk til eirrar borgar sem ht Nain, og
margir hans lrisveinar fylgdu honum og fjldi annars flks. En er hann
nlgaist borgarhlii, s, var framliinn maur borinn t, einkasonur sinnar
mur, og hn var ekkja, og mikill borgarmgur gekk t me henni. Og er
Drottinn leit hana, hrrist hann miskunnar og sagi til hennar: ptu eigi. Og
hann gekk ar a og hrri brunnar, en eir e bru, stu vi. Hann sagi:
Ungmenni, eg segi r, rs upp. Og s reistist upp vi, sem framliinn var, og
tk a mla. Og hann fkk hann aftur sinni mur. En yfir alla kom tti,
lofuu Gu og sgu: Spmaur mikill er meal vor upprisinn, og Gu hefir
vitja sns ls.* Og essi saga barst t af honum um allt Jdeam og um ll
nlg hru.

Og allt etta kunngjru Jhanni hans lrisveinar. Og Jhannes kallai tvo af
snum lrisveinum til sn og sendi til Jes og lt segja: Ert s er koma
mun, ea eigu vr annars a ba? En er eir menn komu til hans, sgu eir:
Jn baptista sendi okkur til n og lt segja r: Ert s er koma mun, ea
eigu vr annars a ba? En eirri stundu lknai hann marga af sttum snum
og meinum og af hreinum ndum, og mrgum blindum gaf hann sn. Og Jess
svarai og sagi til eirra: Gangi og kunngjri Jhanni hva r hafi heyrt
og s, a blindir sj, haltir ganga, lkrir hreinsast, daufir f heyrn,
dauir rsa upp, ftkum boast gusspjll. Og sll er s sem eigi skammfyllir
sig mr. En er sendiboar Jhannis voru burt gengnir, hf Jess a
segja til flksins af Jhanni: Hvar til fru r t eyimrk? Ea fru r
a sj reyrvnd vindi skekinn? Ea vildu r heldur t fara a sj mann
mjkum klum prddan? Sji, a eir, sem drmt kli bera og a fsn lifa,
eru konungs grum. Ea hva fru r a sj? Vildu r sj spmann? En eg
kann yur a segja framar en spmann. essi er s, af hverjum a skrifa er,
a eg sendi minn engil fyrir nu augliti, s er til reia skal inn veg fyrir
r. v a eg segi yur a meal eirra, sem af konu eru fddir, er enginn
spmanna meiri en Jn baptista. En s e minni er Gus rki, er honum meiri.

Og allt a flk, er heyri, og lka tollheimtumenn, rttlttu Gu og ltu
sig skra meur skrn Jhannis. En farsei og lgspekingar forsmu Gus r
str vi sjlfa sig og ltu eigi skrast af honum.

En Drottinn sagi: Vi hva skal eg jafna mnnum essarar kynslar og hverju
eir eru lkir? Brnum eim eru eir lkir, sem sitja torgi og klakar hvert
til annars og segja: Vr ppuum fyrir yur, og r dnsuu eigi. Vr sungum
fyrir yur vor harmakvi, og r ptu eigi. v a Jn baptista er kominn,
t eigi brau n drakk vn, segi r hann hafi djful. Mannsins son er og
kominn, t og drakk, og r segi: Sji, etarann og vndrykkjumanninn, stvin
tollheimtumanna og bersyndugra. Og spekin hltur svo a rttltast af snum
sonum llum.

En nokkur af farseis ba hann a hann ti me honum, og hann gekk inn
farsearans hs og settist til bors. Og sj, a kona var s borginni, er
bersyndug var. Og er hn vissi a Jess sat til bors farsearans hsi,
hafi hn anga smyrslabuk og fr baki honum til fta hans og tk a vta
hans ftur me trum og a urrka meur lokkum sns hfus, kyssti og hans
ftur og rei smyrslum.

En er hinn farseus s a, sem honum bau inn, mlti hann me sr: Ef a
essi vri spmaur, vissi hann hver og hvlk vri s kona er honum
tekur v a hn er ein bersyndug kvinna. Jess svarai og sagi til
hans: Smeon, eg hefi nokku r a segja. En hann sagi: Seg meistari.
Tveir skuldamenn voru nokkurs okurkalls. Einn var honum skuldugur fimm hundru
peninga, en annar fimmtigi. Og er eir hfu eigi a gjalda, gaf hann eim
bum til. v seg n hvor eirra er, hann elskar meir. Smon svarai og
sagi: Eg meina a s sem hann gaf meira til. En hann sagi til hans: a
rskurair rtt.

Og hann vendi sr til konunnar og sagi til Smonar: Sr essa konu. Eg
gekk inn itt hs, og gaft eigi vatn mnum ftum, en essi vtti mna
ftur me trum og urrkai me snum hfulokkum. Koss gaft mr ngvan, en
essi, san hn gekk hr inn, hefir hn eigi linnt a kyssa mna ftur. Mitt
hfu smurir eigi vismjri, en essi rei mna ftur smyrslum. Fyrir
a segi eg r a henni fyrirgefast margar syndir v a hn elskai miki.
En eim sem minna fyrirgefst, hann elskar miur.

Og hann sagi til hennar: r eru nar syndir fyrirgefnar. Og eir tku a
segja, sem vi bori stu, me sjlfum sr: Hver er essi s er einninn
fyrirgefur syndir? En hann sagi til konunnar: n tra gjri ig hlpna, far
frii.


ttandi kaptuli

a skei og eftir a a hann feraist gegnum borgir og kauptn, predikai
og boai Gus rki og eir tlf meur honum og nokkrar r konur sem hann
hafi grtt af hreinum ndum og rum sttarferlum, einkum Mara s er ht
Magdalena, fr hverri er sj djflar hfu t fari, og Jhanna, hsfr Ksa,
forsjnarmanns Herdis, og Ssanna og margar arar, r honum veittu af snum
eignum.

En er margt flk var saman komi og er eir drifu a honum r stunum,
sagi hann eftirlkingu: S gekk t, er si, a s snu si. Og
hann si, fll sumt hj veginum og var fttroi, og fuglar himins tu
a. Og sumt fll hellu og er a spratt upp, visnai a af v a
hafi eigi vkva. Og sumt fll meal yrna og yrnin spruttu upp me og
kefu v niur. Sumt fll ga jr, og a vx upp og bar hundrafaldan
vxt. er hann sagi etta, kallai hann: Hver eyru hefir a heyra, hann
heyri.

En hans lrisveinar spuru hann a, hver e vri essi eftirlking, hverjum
hann sagi: Yur er unnt a vita leynda dma Gus rkis, en eim rum
eftirlking a sjandi, sji eir a eigi, og heyrandi, skilji eir a
eigi.

En essi er eftirlkingin: Si er Gus or. En hinir vi veginn eru eir sem
heyra, en eftir kemur djfullinn og tekur ori r hjrtum eirra svo a
eir tri eigi og veri hlpnir. En hinir, er helluna [fllu] eru a, nr
eir heyra a, metaka eir a me fagnai og hafa eigi rt neina. Um
stundar sakir tra eir, og freistunar tma falla eir fr. En a sem
fll millum yrnanna, eru eir sem a heyra og velkjast sorgum, aufum
og girndum essara lfdaga, kefjast svo og fra ngvan vxt. En a sem
ga jr fll, eru eir sem heyra ori og halda a gu og sismu hjarta
og fra vxt olinmi.*

En enginn kveikir ljsinu og byrgi a keri ea setji a undir
sngarsta, heldur setur hann a kertahaldinn svo a eir sem ar inn
ganga, sji ljsi. v a ekki er svo duli a eigi veri opinbert og ekkert
svo leynt a eigi kunngjrist og augljs komi. Fyrir v gti a hverninn
r heyri til. v a eim e hefir, honum mun gefast, og hver helst eigi
hefir, fr honum mun burt takast, einninn a hann meinar sig hafa.

En mir hans og brur komu til hans og gtu eigi fundi hann fyrir flkinu.
Og honum var a undirvsa: Mir n og brur eru hr ti og vilja
sj ig. En hann svarai og sagi til eirra: Mn mir og mnir brur eru
eir sem heyra Gus or og gjra.

Og a bar til einum degi a hann st sjlfur skip lti og hans
lrisveinar. Hann sagi til eirra: Fru vr yfir um enna sj. Og eir
leystu fr landi. En er eir sigldu, sofnai hann. Og ar kom hverfilvindur
sjinn svo a fyllti undir eim, og eim l vi tpun. gengu eir a honum,
vktu hann og sgu: Meistari, vr forgngum. En hann st upp og hastai
vindinn og sjvarldurnar, og r sefuust og gjri logn. Hann sagi til
eirra: Hvar er yar tr? En eir ttuust a og undruu, segjandi sn
milli: Hver tli r a essi s? v a hann bur vindi og vatni, og au
hla honum. eir sigldu til eirrar byggar hvar Gadareni bjuggu, hver e
liggur jafngegnt Gallea.

Og hann st af skipi land, rann mti honum maur nokkur r borginni sem
haft hafi djful um langan tma og klddist eigi ftum, var og eigi hsum,
heldur daura manna leium. En er hann leit Jesm, fll hann fram fyrir
honum, kallai upp hrri rddu og sagi: Hva eg me ig Jes, sonur Gus
ins hsta? Eg beii ig a eigi kveljir mig. En hann bau hreinum anda a
hann fri t af manninum. v a hann hafi um langa vi hann kvali. Hann var
og bundinn jrnvijum og fjtrum varveittur, en a slitnum bndunum var
hann rekinn af djflinum eyimrk.

Jess spuri hann a og sagi: Hvert er nafn itt? Hann sagi: Legion, v a
margir djflar voru hann farnir. Og eir bu hann a ei skipai hann eim
a fara undirdjpi. En ar var mikil svnahjr biti um fjalli. Og eir
bu hann a leyfa sr a fara au, og hann lofai eim a. fru
djflarnir t af manninum og hlupu svnin, og hjrin fleygi sr me einu
hlaupi sjinn og drekktist ar. En er eir su a, sem hjrina geymdu,
flu eir og kunngjru a borgina og um orpin.

gengu eir t a sj hva ske var og komu til Jes, fundu manninn,
af hverjum djflarnir hfu t fari, sitjanda klddan og heilvita til fta
Jes. Og eim ai a. En eir sem hfu s, kynntu eim hverninn s hinn
djfuli var heilbrigur vorinn. Og allur mgur Gadareni byggar bu hann
a hann viki burt fr eim v a eir voru af miklum tta haldnir. Hann st
skip og sneri aftur. En s maur, sem djflarnir voru t af farnir, ba
hann a hann mtti vera hj honum, en Jess lt hann fr sr og sagi: Far
aftur itt hs og seg hve miki Gu veitti r. Og hann fr og predikai um
alla borgina hve miki Jess hafi honum gjrt.

a skei og er Jess kom aftur a lurinn metk hann v a allir biu
hans. Og sj, a maur kom ar er Jarus var a nafni, og s var
samkunduhssins hfingi. Hann fll til fta Jes og ba hann a hann gengi
hans hs. v a hann tti sr einkadttur, nr tlf ra gamla, og hn var a
daua komin. Og er hann gekk anga, rengdi flki a honum.

Kona var ar og nokkur sem haft hafi blfall tlf r, hver e t hafi og
gefi lknurum sna alla aleigu og var af ngum grdd. Hn gekk bak til
og snart fald hans kla, og jafnsnart stemmdist hennar bllt. Jess sagi:
Hver er s er mig snerti? En er allir neituu, sagi Ptur og eir er me
honum voru: Meistari, flki rengir og jakar a r, og segir: Hver snart
mig? Jess sagi: Einhver hefir snorti mig v a eg kenni kraft t af mr
genginn. En er konan s a a var eigi huli, kom hn skjlfandi og fll fram
fyrir ftur hans og kunngjri fyrir llu flki fyrir hverja sk e hn hafi
hann snorti og hversu hn hafi jafnsnart heil ori. En hann sagi til
hennar: Vert gl mn dttir, n tra gjri ig hlpna. Far frii.

Og er hann talai um etta, kom nokkur til samkunduhssins hfingja, segjandi
honum: n dttir er ltin, maka hann eigi. En er Jess heyri a, svarai
hann og sagi vi fur stlkunnar: Hrst eigi , tru heldur, verur
hn heilbrig. Og er hann kom a hsinu, lofai hann ei neinum inn a
ganga me sr nema Ptri, Jakobo og Jhanni og fur og mur stlkunnar. En
eir grtu allir og syrgu hana. Hann sagi : Grti eigi v a hn er ei
dau, heldur sefur hn. druu eir hann v a eir vissu a hn var
ltin. En hann rak alla t og tk hnd hennar, kallai og sagi: Stlka,
statt upp. Og hennar andi kom aftur, og hn st jafnsnart upp. Hann skipai
og a gefa henni a eta. Hennar foreldrum felmtrai vi, en hann bau eim a
segja ngum fr hva gjrst hafi.


Nundi kaptuli

En Jess kallai saman tlf er postular nefndust og gaf eim kraft og mtt
yfir alla djfla og a eir lknuu sttir, sendi og t a predika Gus
rki og a gra sjka, sagi til eirra: r skulu ekkert bera me yur
veg, hvorki staf n tsku, eigi brau n peninga, og r skulu ei hafa tvo
kyrtla. Og hvert a hs sem r inn gangi, blfi ar anga til r
fari burt aan. Og s hver er metekur yur eigi, gangi t r borg
eirri og hristi duft af ftum yar til vitnisburar yfir . eir gengu t
og feruust gegnum kauptn, boandi Gus rki og lknandi alls staar.

En er Herdes tetrarka heyri a allt hva er hann gjri, var hann efa
blandinn af v a af sumum sagist a Jhannes vri af daua risinn, en af
sumum a Elas vri auglstur, en af rum a einn af gmlu spmnnum vri
upp aftur risinn. Herdes sagi: Jhannem lt eg afhfa, ea hver er essi,
af eim e eg heyri vlkt? Og hann fstist a sj hann.

Postularnir komu aftur og skru honum fr hva e eir hfu gjrt, og hann
metk og veik afvega eyimrk eirrar borgar sem ht Betsaida. Og er
flki var ess vart, dr a eftir. Og hann metk a og talai fyrir eim
af Gus rki, lknai og sem ess urftu. En er la tk daginn,
gengu eir tlf til hans og sgu honum: Lt flki fr r a a gangi
au orp og kauptn er hr eru kring a herbergja sig og leita sr a fu
v a vr erum hr eyimrk. En hann sagi: Gefi r eim a eta. eir
sgu: Vr hfum eigi meir en fimm brau og tvo fiska nema vera megi a vr
frum og kaupum fu essu llu flki. En ar var fimm sund manns. Hann
sagi til sinna lrisveina: Lti setja sig lag fimmtigum saman. eir
gjru og svo, settu sig niur allir samt. Hann tk au fimm brau og tvo
fiska, leit til himins, blessai au og braut sundur, fkk snum lrisveinum
a eir legi fyrir flki. eir neyttu og uru allir saddir. a var og upp
teki er eim hafi af gengi af leifunum, tlf karfir fullar.

a gjrist og hann var einn og bast fyrir og hans lrisveinar hj honum
a hann spuri a og sagi: Hvern segir flki mig vera? eir svruu og
sgu: eir segja srt Jhannes baptista, en arir Elas, en sumir segja
a einn af inum fyrrum spmnnum s upprisinn. Hann sagi til eirra: Hvern
segi r mig vera? Smon Petrus svarai og sagi: Kristur Gus. En hann
hastai og bau eim a eir segi a ei neinum og sagi a mannsins
syni bri margt a la og forsmur a vera af ldungum, kennimannahfingjum
og skriftlrum og lfltinn vera og rija degi upp a rsa.

Hann sagi til allra: Ef nokkur vill eftir mr fara, hann afneiti sjlfum
sr og taki sig sinn kross hversdaglega og fylgi mr eftir. v a hver er
snu lfi vill bjarga, hann tnir v, en hver snu lfi tnir minna vegna,
hann gjrir a hlpi. v hva gagnar a manninum hann hreppi allan
heim, en glati sjlfum sr og gjri svo sitt eigi tjn? v hver hann feilar
sr mn og minna ora, ess mun mannsins sonur feila sr hann kemur dr
sinni og fursins og heilagra engla. En eg segi yur sannlega a nokkrir af
eim, hr standa, smakka eigi dauann anga til eir sj Gus rki.
a skei og eftir essa ru nr tta dgum a hann tk me sr Petrum,
Jakobum og Jhannem og gekk upp fjalli a bijast fyrir. Og er hann
bast fyrir, var hans andlitsmynd nnur og hans kli hvt og sknandi. Og
sj, a tveir menn tluu vi hann, hverjir e voru Moyses og Elas sem sust
birtunni og tluu um hans %tfr, hverja hann mundi fullkomna til Jersalem.
En Ptur og eir, er voru me honum, voru mjg svefnunga, og er eir vknuu,
su eir hans dr og tvo menn er hj honum stu.

a var og er hinir voru fr honum viknir a Ptur sagi til Jes:
Meistari, fnt er oss hr a vera. Og gjrum hr upp rjr tjaldbir, r
eina, Moyse eina, Eli eina. Og hann vissi eigi hva hann sagi. En hann
talai etta, kom sk og skyggi yfir , og eir ttuust er ski lei yfir
eim. Og rdd kom r skinu er sagi: essi er sonur minn elskulegur, heyri
honum. Og v er rddin var, fundu eir Jesm einan saman. eir gu og
sgu eigi neinum fr v hva eir hfu s eim dgum.

a skei og annars dags er eir fru ofan af fjallinu a margt flk rann
mti eim. Og sj, a maur bland flki kallai upp og sagi: Meistari, eg
beii ig, sj til sonar mns v a hann er minn einkason. Og sj, e andinn
grpur hann, emjar hann upp jafnsnart, hrfur hann og sltur me
froufalli, og varla skilst hann vi hann hann hefir sliti hann. Og eg ba
na lrisveina a eir rki hann t, og eir gtu eigi. svarai Jess og
sagi: , hin frhverfa og vantraa kynsl, hversu lengi skal eg hj
yur vera og la yur? Lei hinga son inn. Og hann gekk til hans,
hreif djfullinn hann og sleit. En Jess straffai hinn hreina anda og
lknai piltinn og fkk hann fur snum. En eim gnai llum vi Gus
mikilvirki.

En er allir eir undruust a allt hva hann gjri, sagi hann til sinna
lrisveina: Setji essa ru hjrtu yar: v a ar mun koma a mannsins
son mun seljast manna hendur. En a or undirstu eir eigi, og
a var huli fyrir eim svo a eir skildu a eigi. Og eir ttuust a
spyrja hann a v sama ori.

En s anki hfst eirra milli, e hver eirra mundi mestur vera. Og er
Jess s eirra hjartans anka, reif hann barn og setti a hj sr og sagi
til eirra: Hver helst er metekur vlkt barn mnu nafni, s metekur mig,
og hver hann metekur mig, s metekur ann er mig sendi. v s yar sem
minnstur er allra, hann mun mikill vera.

Jhannes svarai og sagi fyrirbuum honum a v a hann fylgdi r eigi
eftir meur oss. Jess sagi til hans: Fyrirbji honum a eigi. v a hver
hann er eigi mti oss, s er fyrir oss.

En a skei eir dagar voru fullkomnair er hann skyldi uppnemast fr oss,
hressti hann sna sjn a ganga til Jersalem. Og hann lt sendiboa fara
fyrir sinni augsn. eir fru og gengu inn samverskan kaupsta a eir
reiddu ar til fyrir honum. En eir ar voru, tku eigi vi honum af v a
hann hafi sni sinni sjn a reisa upp til Jersalem. En er hans
lrisveinar Jakobus og Jhannes su a, sgu eir: Viltu lvarur, vilju
vi segja a eldur komi af himni og fortri eim, lka sem a Elas gjri. En
Jess sneri sr vi, hastai og sagi: Viti r eigi a hvers anda r
eru? v mannsins sonur er eigi kominn til ess a fyrirfara slum manna,
heldur r a frelsa. Og eir gengu burt anna kauptn.

a skei og er eir voru veginum a nokkur sagi til hans: Eg vil fylgja
r eftir hvert helst fer. Jess sagi til hans: Refar hafa holur og fuglar
himins hreiur, en mannsins son hefir eigi hvar hann megi snu hfi a halla.

Hann sagi og til eins annars: Fylg mr eftir. En s sagi: Herra, lofa mr
fyrst a ganga og grefta fur minn. Jess sagi til hans: Lt dauu
grafa sna hinu dauu, en gakk og boa Gus rki.

Og annar sagi: Herra, eg vil r eftir fylgja, en lofa mr fyrst
a segja eim mna burtfr, sem eru mnu hsi. Jess sagi til hans: Enginn
s er rfur sinni hendi a arinum og ltur bak sr aftur, er hfilegur
Gus rkis.


Tundi kaptuli

En eftir a tvaldi Drottinn og ara (lxxii) og sendi t prum saman fyrir
sr allar r borgir og lfur er hann vildi koma og sagi til eirra: A
snnu er kornskeran mikil en verkmennirnir fir. v biji herrann
kornskerunnar a hann sendi verkmenn sna kornskeru. Fa tsku og eigi sk,
heilsi og ngum strti. Og hvert a hs r inn gangi segi fyrst:
Friur s essu hsi. Og ef ar er sonur friarins, hvlist yar friur
yfir honum, en ef eigi er, snist hann til yar aftur. Blfi v sama
hsi, eti og drekki hva ar veitist. v a verur er verkmaurinn sinna
launa.

Eigi skulu r rfa hs af hsi. Og hverja borg sem r gangi inn og ar
eir metaka yur eigi, gangi t hennar strti og segi: Einninn a duft,
sem loddi oss r yvarri borg, hristu vr af yur. skulu r vita a
Gus rki nlgist yur. Eg segi yur a Sdma mun brilegra vera eim
degi en eirri borg.

Vei r Korasin, vei r Betsaida. v a ef ske hefi Tro og Sdon au
kraftaverk sem hj yur hafa gjr veri, hefi eir forum seti sekk og
sku og gjrt svo iran. mun Tro og Sdone brilegar vera efsta dmi en
yur. Og Kaparnaum, sem upphafin ert allt til himinis, munt niur skkva
allt til helvtis. Hver yur heyrir, hann heyrir mr, og hver yur forsmr,
hann forsmr mig. En hver mig forsmr, hann forsmr ann er mig sendi.

En eir tveir og sjtigi komu aftur me fagnai og sgu: Lvarur, einninn
hafa djflar oss undirgefnir veri nu nafni. Hann sagi til
eirra: Eg s andskotann svo sem elding hrapa af himni. Sji, eg gef yur
vald til a stga yfir hggorma og flugorma og yfir allan kraft vinarins. Og
yur mun ekkert granda mega. En skulu r eigi glejast af essu a
andarnir eru yur undirgefnir, heldur fagni v a yar nfn eru skrifu
himnum.

Og samstundis gladdist Jess anda og sagi: Eg prsa ig fair, Drottinn
himins og jarar, a huldir etta fyrir spekingum og forvitringum og
opinberair a smlingjum. J a snnu, fair, v a svo kknaist a
fyrir r. Allir hlutir eru mr hendur fengnir af mnum fur. Enginn veit
hver e sonurinn er nema fairinn, ea hver e fairinn er nema sonurinn og
hverjum e sonurinn vill a opinbera.

Og hann snerist til sinna lrisveina og sagi eim srdeilis: Sl eru au augu
sem sj hva r sji. v a eg segi yur a margir spmenn og konungar
vildu s hafa hva r sji, og su a eigi, og heyr[a] hva r heyri, og
heyru a eigi.

Og sj, a nokkur lgvitringur st upp, freistai hans og sagi: Meistari,
hva skal eg gjra svo a eg eignist eilft lf? En hann sagi til hans: Hva
er skrifa lgmlinu? Hverninn les ? Hann svarai og sagi: Elska skalt
Drottin Gu inn af llu hjarta nu og af allri nd inni og af llum mtti
num og af llu hugskoti nu og nunga inn sem sjlfan ig. Hann sagi
til hans: Rtt svarair . Gjr a og muntu lifa. En hann vildi rttlta
sjlfan sig og sagi til Jes: Hver er minn nungi?

En Jess svarai og sagi: Maur nokkur fr fr Jersalem ofan til Jerk og
hrasai bland rningja, hverjir e rndu hann klum og lemstruu srum,
gengu burt og ltu hann ar eftir hlfdauan liggja. En svo bar til a
kennimaur nokkur fr ofan sama veg, og er hann leit hann, gekk hann fram hj
honum. Lka og levtinn hann kom nr eim sta, og er hann s hann, gekk
hann og fram hj. En samverskur maur nokkur feraist og kom nnd honum. Og
er hann leit hann, s hann aumur honum, gekk a og batt um sr hans,
hellandi au vismjri og vni og lagi hann sinn eyk og flutti til
herbergis, gaf og gtur a honum. En annars dags feraist hann burt og tk
upp tvo peninga og fkk hsbandanum, sagi: Haf gt honum og hva helst
leggur meira t, skal eg borga r nr eg kem aftur. Hver eirra riggja
snist r vera ess nungi sem hrasaur var bland rningjanna? En hann
sagi: S er miskunnarverki gjri honum. sagi Jess til hans: Far
og gjr slkt hi sama.*

En a skei er eir feruust a hann gekk inn nokku kauptn, og s
kvinna, er Marta ht, metk hann sitt hs. Og hn tti systur er Mara
ht, hver e setti sig fyrir ftur Jes og heyri hans or. En Marta braust
ng fyrir a jna honum. Hn gekk a og sagi: Lvarur, hirir ekki um
a a systir mn ltur mig eina saman jna? Seg henni a hn hjlpi mr. En
Jess svarai og sagi til hennar: Marta, Marta, ert svo syrgjandi og
mist mrgu, eitt er nausynlegt. Mara hefir kjri sr gott
hlutskipti, hva er eigi skal fr henni takast.*


Ellifti kaptuli

a skei e hann var nokkrum sta a bijast fyrir og er hann gaf upp,
sagi einn af hans lrisveinum til hans: Lvarur, kenn oss a bija lka
sem Jhannes kenndi snum lrisveinum. Hann sagi til eirra: Nr r
biji, segi svo: Fair vor, s ert himnum, helgist nafn itt, til komi
rki itt, veri inn vilji svo jru sem himinum. Gef oss dag vort
daglegt brau. Og fyrirgef oss vorar syndir svo sem vr fyrirgefum vorum
skuldunautum. Og lei oss eigi freistni, heldur leys oss fr illu.

Hann sagi til eirra: Hver yar sem hr hefir vin og fer til hans um mintti
og segir honum: Vinur, lna mr rj brau v a vinur minn er kominn af lei
til mn, og eg hefi eigi a eg megi fram fyrir hann setja. Og hinn
sem fyrir innan er, svarar og segir: Gjr mr eigi n v dyr eru luktar og
brn mn eru svefnhsi hj mr, og eigi get eg upp stai a f r au. Eg
segi yur: Ef hann stendur eigi upp og fr honum au fyrir a a hann s
vinur hans, mun hann fyrir sakir hans leiilegrar brekunar upp standa og f
honum svo miki sem hann arfnast.

Og eg segi yur: Biji, og mun yur gefast, leiti a, og munu r finna,
hni , og mun fyrir yur upp loki. v a hver e biur, hann last, hver
e leitar, hann finnur, og hver e hnr, fyrir honum lykst upp. En hver
fair er s af yur, ef sonurinn biur um brau a hann gefi honum stein ar
fyrir, ea biji hann um fisk, gefur hann honum nokku hggorm fyrir fisk, ea
ef hann biur um egg a hann rtti a honum flugorm ar fyrir? v ef r sem
vondir eru, kunni g r a gefa sonum yar, miklu meir mun fair yar
af himnum gefa eim heilagan anda er hann bija.

Og hann rak t djful ann er dumbi var. Og a skei er djfullinn var t
farinn a hinn mllausi talai, og flki undraist a. En nokkrir af eim
sgu a fyrir Beelsebb djflahfingja drfur hann djfla t. Arir
freistuu hans og sktu af honum eftir teikni af himni. En er hann s eirra
hugrenningar, sagi hann til eirra: Hvert rki sem sjlfu sr er
sundurykkt, a mun eyast, og hvert hs mun yfir anna hrapa. Og ef
andskotinn er sjlfum sr sundurykkur, hverninn m hans rki standast -
fyrst r segi mig fyrir Beelsebb reka t djfla? N ef eg fyrir Beelsebb
djfla t a reka, fyrir hvern rekast eir t af sonum yrum? Fyrir v
vera eir og yrir dmendur. En ef eg rek t djfla meur Gus fingri, a
snnu kemur Gus rki til yar.

Nr e sterkur, hertygjaur, varveitir sitt fordyri, er allt me mak hva
hann , en er annar honum yfirsterkari kemur og yfirvinnur hann og sviptir
hann llum herklum, hver hann treysti, og sundur skiptir svo hans
herfangi. Hver hann er eigi me mr, s er mti mr, og hver hann dregur
eigi saman me mr, s sundur dreifir.

Nr hreinn andi fer af manninum t, rfar hann um urra stai, leitar a
hvld og finnur eigi, segir hann: Eg vil hverfa aftur hs mitt, hvaan eg
fr t. Og er hann kemur, finnur hann a af splimum hreinsa, fer hann,
tekur me sr sj ara anda honum verri, og er eir eru ar inn komnir, byggja
eir ar, og verur svo ess manns hi sara verra hinu fyrra.

En a skei er hann talai etta, hf nokkur kona upp sna rdd og sagi til
hans: Sll er s kviur er ig bar og au brjst er mylktir. En hann sagi:
Hva um a, slir eru eir sem heyra Gus or og varveita au.

En er flki flykktist ar a, tk hann a segja: Kynsl essi er ein vond
kynsl. Hn girnist teikn, og henni gefst ekkert teikn nema teikn Jna
spmanns. v a lka sem Jnas var teikn Ninveborgar, svo mun mannsins son
vera kynsl essari. Drottning suurttar mun upp rsa efsta dmi me
mnnum essarar kynslar og fordma v a hn kom af ystum takmrkum
jarar a heyra speki Salmonis, og sji, hr er meir en Salmon. Menn
Ninveborgar munu og upp rsa efsta dmi meur essari kynsl og munu hana
fordma v a eir gjru iran viur predikan Jnas, og sji, hr er meir
en Jnas. Enginn tendrar ljsi og setji a leyni ea undir mliask, heldur
ljsastjakann svo a eir sem inn ganga, sji ljsi. Ljs ns lkama er
auga. v ef itt auga er einfalt, svo er inn lkami allur skr, en ef auga
itt er strkur, er einninn inn lkami myrkur. v sj svo til a ljs
a, sem r er, s eigi myrkur. N ef allur lkami inn er skr, eigi
hafandi nokkurn myrkvan part, svo blfur hann allur skr og mun upplsa ig
svo sem leiftran eldingar.

Og er hann var slkt a mla, ba hann nokkur farseus a hann ti
midagsver hj sr. Hann gekk inn og setti sig til borsins. En er
farsearinn s a, undraist hann, e hann v sr eigi fyrir mltina. En
Drottinn sagi til hans: r farsei, hreinsi n hi ytra bikara og matdiska,
en yvart i innra er fullt me rn og illsku. r ussar, er eigi svo a s
er gjri i ytra, hann gjri einninn hi innra? En hva um a, gefi
lmusu af v sem til er og sji, a er yart hreint.

Ve yur farseis sem tundi myntugras og rtu og allt klgresi og sneii svo
hj dmi Gus og rttlti. v etta byrjar a gjra, en hitt eigi eftir a
skilja.

Ve s yur farseis sem elski hin fremstu tignarsti samkunduhsum og
kvejur torgum.

Ve s yur lgspekingum, farseis og hrsnurum v r eru sem hulin leii
framliinna, yfir hverju e menn ganga og ekkja au eigi.

svarai nokkur lgspekinga og sagi til hans: Segir etta einninn til
hungar vi oss? En hann sagi: Og yur lgspekingum s vei. v r hlai
menn eim byrum er eir geta eigi bori, og sjlfir r snerti eigi r
byrar einum fingri yar.

Ve yur v a r uppbyggi spmanna leiin, en feur yrir lfltu . A
snnu vitni r a og samsinni svo verkum yvarra fera. v a eir
aflfuu , en r uppbyggi leii eirra.

Fyrir v segir spekin Gus: Eg mun senda til eirra spmenn og postula, og
suma af eim munu eir deya, en suma ofsknum skja svo a krefjist af
essari kynsl bl allra spmanna v thellt hefir veri fr grundvallan
veraldar allt fr bli Abels og til bls Sakare, hver e lst milli
altaris og musterisins. A vsu segi eg yur a a mun krefjast af essari
kynsl.

Ve s yur lgspekingum. v r beri lykil viskunnar, en komi eigi
sjlfir ar inn og hamli eim er ar vilja inn ganga.

En hann hafi vlkt til eirra tala, tku lgspekingar til og farsei
unglega a rengja a honum og vlsamlega hann a mrgu a spyrja,
veitandi honum umst og leituu vi a jaga a nokku af hans munni er eir
mttu hann um kilja.


Tlfti kaptuli

En er mikill og tlulegur lur flykktist ar saman svo a nlega tra hver
annan undir, hf hann upp og sagi til sinna lrisveina: fyrstu, vakti yur
vi srdeigi farseorum, hva er hrsni. v a ekkert er svo huli a ei
veri augljst n nokku svo leynt a eigi vitist. Fyrir v hva r segi
myrkrum, a mun ljsi heyrast, og hva r svefnhsum hvsli eyra, mun
rfrum uppi predika.

En eg segi yur vinum mnum: Hrist eigi sem lkamann aflfa, og eftir a
f eir eigi meir a gjrt. En eg vil sna yur hvern r skulu hrast.
Hrist ann, sem eftir a er hann hefir lflti , hefir hann makt til a
senda helvti. A vsu segi eg yur, hrist hann. Seljast eigi fimm
skgarrestir tveimur peningum? Og einn af eim er eigi gleymdur fyrir Gu i.
Svo eru og ll hfuhr yar talin. Fyrir a skulu r eigi ttast v a r
eru drri en margir skgarrestir.

En eg segi yur: Hver helst hann viurkennir mig hr fyrir mnnum, ann mun
mannsins son viurkenna fyrir englum Gus. En hver hann afneitar mr hr fyrir
mnnum, honum mun afneita vera fyrir Gus englum. Og hver e talar or
gegn Gus syni, mun honum fyrirgefast, en hver hann hir a heilgum anda,
honum skal eigi fyrirgefast.

En nr eir draga yur inn samkunduhs og fyrir sna yfirboara og
valdsmenn, veri eigi hugsjkir um hverninn ea hverju r skulu svara ea
hva r skulu segja. v a heilagur andi mun fra yur smu stundu hva
yur byrjar a segja.

En nokkur af flkinu sagi til hans: Meistari, seg brur mnum a hann skipti
vi mig arfleif minni. En hann sagi honum: maur, hver setti mig fyrir
dmara ea arfskiptismann yfir yur. Og hann sagi til eirra: Sji til
og vari yur vi allri girni. v a enginn lifir ar af a hann hafi mikil
aufi. Og hann talai eina eftirlking til eirra og sagi:

Auigur maur nokkur var s, hvers akur e frt hafi frjvan vxt. Hann
hugsai me sr og sagi: Hva skal eg til gjra? Eg hefi eigi a hvar eg
megi mnum vexti safna, og sagi: a vil eg gjra. Eg vil mna hlu niur
rfa og gjra upp ara meiri og safna anga llu v er mr hefir gri og
svo mnum aufum. Og mun eg segja til slu minnar: Sla mn, hefir
mikinn au saman sett til margra ra, hvl ig n, et og drekk, haf og
allsngtir. En Gu sagi til hans: dri, essari ntt munu eir na sl
af r krefja, og hvers verur a er hefir tilreitt? Svo er me eim er
sr draga sj saman og er eigi Gui rkur.

sagi hann til sinna lrisveina: Fyrir v segi eg yur: Stri eigi fyrir
lfdgum yar, hva r skulu eta, og eigi fyrir lkama yar, hverju hann
skuli klast. Lfi er meira en fan og lkaminn meiri en ftin. Hyggi a
hrfnunum. eir s hvorki n uppskera, eigi hafa eir hlu n kjallara, og
fir Gu . Miklum mun meiri eru r fuglunum.

En hver yar fr me sinni hugski auki lengd sna alin einni? v ef r
orki eigi hins minnsta hvar fyrir stri r fyrir hinu ru? Hugleii
hverninn liljugrsin vaxa. au vinna eigi n spinna. En eg segi yur a
Salmon allri sinni pri var ei svo skrddur sem eitt af eim.

N fyrst Gu skrir svo a gras er dag stendur akri og morgun verur
baksturofn lti, miklu meir mun hann kla yur, r vesaltrair. r
skulu og eigi eftir spyrja hva r eti ea drekki og eigi hefja yur htt.
v a eftir essu llu skir heiin j veraldar, en fair yar veit vel a
r urfi essa vi. v leiti fyrst a Gus rki og hans rttlti, og mun
yur allt til falla.

Hrst eigi , vesul hjr, v a a kknaist fur yar a gefa yur
rki. Selji hva r hafi og gefi lmusu, gjri yur og sekki
er eigi eldast og ann sj er eigi minnkar himnum, a hverjum jfar f
eigi komist n melur skori. v hvar yar sjur er, ar er og yart hjarta.

Yrar lendar s um gyrtar og logandi ljs hndum yrum, veri og lkir eim
mnnum er ba eftir snum lnardrottni hvenr hann muni aftur koma af
brullaupum svo a hann kemur og ber, s strax fyrir honum upp loki. Slir
eru eir jnar, hverja e ( er herrann kemur) finnur hann vakandi. Sannlega
segi eg yur a hann mun uppstytta sig, ltur og til bors sitja, gengur
fyrir eim og jnar.

Og ef hann komi annarri vku ea hinni riju og finni a lka svo,
slir eru eir jnar. En a skulu r vita a ef hsbndinn vissi hverri
stundu e jfurinn kmi, vekti hann og lti eigi grafa sitt hs. Fyrir v
veri og reiubnir v a mannsins sonur mun eirri stundu koma er r
tli eigi.

sagi Ptur til hans: Herra, segir essa eftirlking til vor ea til
allra? En Drottinn sagi: Hve mikils er vert um tran og forsjlan
fyrirsjnarmann, hvern er Drottinn setur yfir sitt heimkynni, a hann gefi
eim tma sinn mltan ver. Sll er s jn sem hans herra finnur svo
gjrandi e hann kemur. Sannlega segi eg yur a hann mun setja hann yfir
allt hva hann eignast.* En ef s sami jn segir hjarta snu: Herra minn
gjrir dvl a koma og tekur a berja vinnumenn og ambttir og a eta og
drekka og sig drukkinn a gjra, og kemur herrann ess jns eim degi er
hann vonar eigi og eirri stundu er hann veit eigi og skiptir honum sundur
og leggur honum sn laun meur truum.

En hver s jn, er veit sns herrans vilja og bj sig eigi til, gjri og
eigi eftir hans vilja, hann mun mikla refsing f. En s hann veit eigi og
gjrir a hegningar er vert, hann mun minni hirting f. v a eim sem miki
er veitt, af honum skist miki, og hverjum miki verur hendur selt, af
honum heimtist miki. Eg kom a snra upp eld jru hva eg gjarna
vilda a hann brynni n egar. En eg hlt ur me skrn a skrast. Og hversu
eg rengjunst anga til hn fullkomnast. Meini r a eg kmi a senda fri
jru? Eg segi yur: Nei, heldur sundurykkju. v a han fr munu fimm
vera einu hsi sundurykkir, rr mti tveimur og tveir mti remur,
fairinn mun vera mti syninum og sonurinn mti furnum, mirin mti
dtturinni og dttirin mti murinni, og mir konu manns mti
sonarkonunni og sonarkonan mti murkonu mannsins.

En hann sagi til flksins: Hver nr [sic] r sji sk upp ganga vestri,
segi r jafnskjtt a regn komi. Og a sker. Og nr r sji sunnanvind
blsa, segi r hita vera. a sker. Og r hrsnarar, snd himins og
jarar kunni r a prfa, en hv prfi r eigi ennan tma sem n er? Ea
fyrir v dmi r eigi af sjlfum yur hva rttvst er?

En nr gengur meur num skudlg fyrir valdsmanninn, kosta kapps
veginum a losir ig fr honum, a eigi dragi hann ig nokku sinn fyrir
dmarann, og dmarinn selji ig refsaranum, og refsarinn kasti r svo
dplissu. Eg segi a eigi fer t aan ar til borgar einninn hinn
sasta skarf.


rettndi kaptuli

En ann sama tma voru ar nokkrir vi er kunngjru honum fr eim
Gallea, hverra bli Platus hafi blanda vi eirra frnir. Jess svarai
og sagi til eirra: Meini r a essir Gallei vri fyrir llum Galleis
syndugir tt eir yldu etta? Eg segi yur: Nei. Heldur ef r gjri eigi
iran, fyrirfarist r lka allir. Ea meini r a eir tjn, hverja
turninn Sl hrapai og drap, hafi sakair veri framar llum mnnum er
byggja til Jersalem? Eg segi yur: Nei. Heldur ef r gjri eigi iran, munu
r einninn allir fyrirfarast. En hann sagi eim essa eftirlking:
Nokkur maur var s er fkjutr hafi planta snum vngari. Hann kom og
leitai vaxtar v og fann eigi. sagi hann til vngarsfgarans: Sj,
n rj r hefi eg rlega komi og leita vaxtar af essu fkjutr og
fundi eigi. Hgg a v af. Hvar til hindrar a garlendi? En hann svarai
og sagi til hans: Herra, lofa v a standa etta ri ar til eg gref um a
og lt a myki ef a vildi svo vxt fra. En ef eigi, hgg a eftir
af.

Og hann kenndi samkunduhsi eirra vottdegi. Og sji, a ar var s kona
er haft hafi krankleiksanda tjn r. Og hn var bjg og me ngu mti
gat hn upp liti. En er Jess leit hana, kallai hann hana til sn og sagi
til hennar: kona, vert laus af krankdmi nu, -og lagi hendur yfir hana
og jafnskjtt rtti hn sig upp og drkai Gu. svarai yfirmaur
samkunduhssins og ykktist vi a Jess lknai vottdgum og sagi til
lsins: (vi) dagar eru eir, hverjum e hfir a vinna, - v komi r eigi
eim a lta lkna yur? - en eigi vottdegi.

Drottinn svarai honum og sagi: hrsnari, leysir eigi hver yar einn
vottdegi naut sitt og asna af bsi og leiir til vats? En skyldi essi eigi
leysast vottdegi, sem er Abrahams dttir, af v bandi er andskotinn
hafi hana fjatra, sj, tjn r? Og er hann sagi etta, skmmuust sn
allir hans mtmlendur, og allt flki gladdist yfir eim llum drarverkum
er af honum gjrust.

Hann sagi : Hverjum er Gus rki lkt og hverju skal eg v samjafna? Lkt
er a mustarskorni v maur tk og varpai grasgar sinn. a spratt upp
og var miki tr, og fuglar himins hreiruu sig undir ess kvistum.

Og enn sagi hann: Hverju skal eg samlkja Gus rki? Lkt er a srdeigi v
er kona tk og mengai vi rj mla mjls ar til a a srist allt. Og
hann gekk gegnum borgir og kauptn og kenndi og gjri sna reisu til
Jersalem. En ar sagi nokkur til hans: Herra, meinar eigi a eir
s fir e hjlpast? En hann sagi til eirra: Keppi eftir inn a ganga um
hi rngva hlii v a margir (a segi eg yur) %skja til ar inn a ganga
og f eigi geta. Og fr v e hsbndinn er inn genginn og hefir dyrnar aftur luktar, taki r til ar
fyrir utan a standa og dyrnar a hnja svo segjandi: Herra, herra, luktu
upp fyrir oss. Hann mun svara og segja til yar: Eigi ekki eg yur ea hvaan
r eru.

munu r hefja upp a segja: Vr hfum eti hj r og drukki, og
strtum vorum kenndir . En hann mun segja: Eg segi yur a eigi kenni eg
yur hvaan r eru, fari fr mr allir r illgjramenn. ar mun vera p
og tanna gnstran nr r sji Abraham og sak og Jakob og alla spmenn
Gus rki, en yur t rekna. Og eir r austri og vestri, norri og suri munu
koma og til bors sitja Gus rki. Og sji, a eir sem voru sastir vera
fyrstir, og eir e voru fyrstir, vera sastir.

eim sama degi gengu nokkrir af farseis til og sgu honum: Haf ig burt,
og gakk han v a Herdes vill aflfa ig. Hann sagi til eirra: Fari r
og segi eim ref: Sji, a eg rek t djfla og fullgjri lkningar dag og
morgun, en rija degi l eg undir lok. Hva fyrir a, byrjar mr
dag og morgun og nsta dag ar eftir a ganga v a a fr eigi ske a
nokkur spmaur farist utan Jersalem.

Jersalem, Jersalem, sem aflfar spmennina og grtir steinum er til
n vera sendir. Hversu oft hefi eg vilja saman safna sonum num lka sem
hna snu hreiri undir vngi sr, og r hafi eigi vilja. Sji, yvart hs
skal yur v eyi lti vera. En eg segi a eigi munu r mig sj ar til
a kemur er r munu segja: Blessaur s s er kemur nafni Drottins.



Fjrtndi kaptuli

Og a skei a Jess gekk vottdegi inn hs nokkurs ess sem var
yfirboari farseorum braus a neyta, eir hfu og vr honum. Og sj, a
maur nokkur, s vatsstt hafi, var ar frammi fyrir honum. Jess ansai og
sagi til lgspekinga og farseis svo segjandi: Leyfist nokku a lkna
vottdgum? En eir gu vi. Hann tk honum og lknai hann og lt burt
fara, svarai og sagi til eirra: Hvers yar asni ea naut sem fellur pytt,
er a eigi jafnsnart t dregi vottdegi? Og eir gtu honum ngu ar til
svara.

En essa eftirlking sagi hann til bosmannanna hann merkti hverninn eir
mtust eftir inum fremstu stum og sagi til eirra: Nr verur boinn af
nokkrum til brlaups, set ig eigi hin stu sti. Kann ske a annar
eigi rlegri en s boinn af honum og komi s sem r bau og honum, segi
til n: Gef essum rm, -og hljtir me kinnroa a halda hinn ysta sess.
Heldur nr a verur boinn, far og set ig hi ysta sti svo a nr
s kemur, er r bau, og segi til n: Vinur oka r upp betur, - og mun r
viring veitt fyrir num sessunautum. v a hver sig sjlfur upphefur,
hann skal niurlgjast, og hver sig sjlfur lkkar, hann skal upp hefjast.*

Hann sagi til hans er honum hafi boi: Nr heldur midagsver eur
kveldmlt, skalt eigi bja vinum num n brrum, eigi frndum num
n ngrnnum eim sem rkir eru a eigi bji eir r heim til sn aftur og
s r endurgoldi. Heldur nr gjrir heimbo, bj ftkum, vnuum,
hltum og blindum, og muntu sll vera v a eir hafa eigi til r aftur a
lka, en a mun r endurgoldi vera upprisu rttltra.

En er etta heyri nokkur af eim er til borsins sat, sagi hann til hans:
Sll er s maur sem a etur brau Gus rki. En hann sagi til hans:
Nokkurs konar maur var s er gjri mikla kveldmlt og bau mrgum
til hennar og sendi t sinn jn um kveldmlstmann a hann segi svo
bosmnnunum: Komi, v a allt er n reiubi. En eir tku allir til
hver eftir annan a afsaka sig. Hinn fyrsti sagi til hans: Bgar keypta eg,
og hefi eg v rf a fara t og sj hann. Eg bi ig afsaka mig. Og annar
sagi: Fimm akneyti keypta eg, og fer eg n t a reyna au. Eg bi ig afsaka
mig. Hinn riji sagi: Konu hefi eg festa, fyrir v m eg eigi koma. Og
jnustumaurinn kom aftur og undirvsai etta snum herra.

var hsbndinn reiur og sagi til sns jns: Far snarlega t strti og
gtur borgarinnar og lei volaa, vanaa, blinda og halta hinga inn. Og
jninn sagi: Herra, a er gjrt hva skipair, og er enn meira rm.
Og herrann sagi til jnsins: Far t jbrautir og um tngara og
nauga eim hr inn a koma svo mitt hs veri fullt. En eg segi yur a a
enginn eirra manna, sem bonir voru, munu smakka mna kveldmlt.*

En margt flk gekk me honum. Og hann sneri sr vi og sagi til eirra: Ef
nokkur kemur til mn og hafnar eigi fur snum og mur, konu og brnum,
brrum og systrum og ar til snu eigin lfi, hann fr eigi minn lrisveinn
veri. Og hver hann dregur eigi sinn kross og fylgir mr eftir, s getur eigi
minn lrisveinn veri.

v hver yar sem turn vill upp byggja, situr hann eigi ur og saman reiknar
kostnainn hva arflegt er og hvort hann hefir til ngta? Svo a eigi eftir
, er hann hefir grundvllinn lagt, geti hann eigi fullgjrt hann, og allir
eir a sj, taka a dra hann og segja: essi maur tk a byggja og gat
eigi vi loki. Ea hver konungur gengur t a halda orrustu gegn rum
konungi, situr hann eigi ur og hugsar um me sr hvort hann getur me (tu)
sundir runni mti honum er me (xx) sundir kemur til hans? En ef eigi,
sendir hann boskap t, egar hinn er fjarlgur, og biur hann ess
sem frisamlegt er. Svo og lka srhver yar, sem eigi afsegir llu
v hann eignast, fr eigi minn lrisveinn veri.

Salti er gott, en ef salti dofnar, hverju kryddi r ? v a a er
hvorki tnjr n tahauga arflegt, heldur verur v t varpa. Hver
eyru hefir a heyra, hann heyri.


Fimmtndi kaptuli

En allir tollheimtumenn og bersyndugir nlgust hann a heyra honum, og
farsei og skriftlrir mgluu og sgu: essi metekur synduga menn og etur
meur eim. En hann sagi essa eftirlking til eirra og sagi: Hver er s
bland yur sem hefir hundra saua og ef hann tnir einum af eim, forltur
hann eigi nu og nutigi eyimrku og fer eftir eim er tndist anga
til hann finnur hann? Og nr hann hefir hann fundi, leggur hann hann upp me
fagnai sr herar, kemur heim og saman kallar vini og ngranna og segir til
eirra: Samglejist me mr v a eg hefi minn sau aftur fundi sem tapaur
var. Eg segi yur a lka svo mun fgnuur vera himnum yfir einum syndugum,
eim er iran gjrir, meir en yfir eim nu og nutigi rttltum er eigi urfa
yfirbtar vi. Ea hver s kona e hefir tu peninga og ef hn tnir einum,
kveikir hn eigi ljs og spar hsi og leitar vandlega ar til hn finnur
hann? Og nr hn hefir fundi hann, saman kallar hn vinkonur snar og
grannkonur, segir: Samglejist mr v a eg hefi minn pening aftur fundi,
hverjum eg hafa tnt. Lka svo segi eg yur a fgnuur mun vera fyrir englum
Gus yfir einum syndugum, eim yfirbt gjrir.*

Enn sagi hann: Nokkur maur var s er hafi tvo syni. Og hinn yngri af eim
sagi til fur sns: Fair, gef mr deild af gssinu sem mr ber. Og hann
skipti meur eim gssinu. Og innan frra daga dr hinn yngri sonurinn allt
til saman og reisti san langt burt fjarlgt rki og fortri ar
snu gssi eyslulegum lifnai. Og eftir , er hann hafi llu sa,
gjrist megnt hungur v sama rki svo hann tk vesld a ola. Hann fr og
hlt til hj einum burgeis ess rkis. Og s sendi hann t sinn bsta a
hann gtti ar svna. Hann fsti og a seja sinn maga af drafi v er svnin
tu, og enginn gaf honum. En hann komst vi og sagi: Hve margir leigumenn
eru mns furs hsi, eir e hafa ng a[f] brauum, en eg ferst
hungri essu. v skal eg upp standa og fara til fur mns og segja til hans:
Fair, eg syndgai himininn og fyrir r. v er eg eigi verur a kallast
inn sonur. Gjr mig v sem einn af num leigulium. Hann reis upp og kom
til fur sns. Og er hann var enn langt burt aan, leit hann fair hans og
s aumur honum, hljp a og fll um hls honum og kyssti hann. En sonurinn
sagi til hans: Fair, eg syndgai himininn og fyrir r. Af v em eg n
eigi verugur a kallast sonur inn. En fairinn sagi til jna sinna: Beri
strax hinga hi sta kli og fri hann og gefi honum hring sna hnd
og sk hans ftur. Ski alinklf og sltri, og neytum svo og verum ktir.
v a essi minn sonur var dauur og endurlifnai. Hann tndist og er n
fundinn. Og eir tku a glejast.

En hans hinn eldri sonur var akri. Og er hann kom og nlgaist hsi, heyri
hann kveskap og danslti og kallai einn af jnustumnnunum til sn og
spuri hva etta vri. S sagi honum: Brir inn er kominn, og sltrai
fair inn ldum klfi a hann fkk hann heilan aftur. En hann ykktist vi
og vildi eigi inn ganga. gekk fair hans t og bau honum. En hann svarai
og sagi til fur sns: Sj, svo mrg r jna eg r og aldri enn
yfirtroi n boor, og gaft mr enn aldri ki svo eg mtti meur mnum
vinum glaur vera. En n e essi inn sonur kom, hver t hafi svlt snu
gssi meur portkonum, sltrair honum alinklf. En hann sagi honum:
ert jafnan hj mr, og allt hva mitt er, er itt. v ttir n
a vera ktur og gsinnaur v essi inn brir var dauur og endurlifnai,
hann tndist og er aftur fundinn.*


Sextndi kaptuli

En hann sagi til sinna lrisveina: Auigur maur nokkur var s sem sr hafi
rsmann, og s var rgur vi hann sem hefi hann farga hans gssi, og
kallai hann til sn og sagi til hans: Hverninn heyri eg etta af r? Gjr
reikning innar rsmennsku v a mtt eigi han af rsmennsku hafa. En
rsmaurinn sagi me sjlfum sr: Hva skal eg til gjra minn herra
sviptir mig rsmennskunni? Eigi dugi eg a grafa, en eg skmmunst a bija.
Eg veit hva eg skal gjra, v nr a eg ver af settur rsmennskunni, a
eir metaki mig sn hs.

Hann saman kallai og lka alla skuldamenn sns herra og sagi til hins
fyrsta: Hversu miki ertu skyldugur mnum herra? Hann sagi: Hundra tunnur
vismjrs. Hann sagi til hans: Tak itt brf, set ig og skrifa strax
fimmtigi. Eftir a sagi hann til annars: En ertu miki skuldugur? S sagi:
Hundra trog hveitis. sagi hann til hans: Tak itt brf og skrifa
fimmtigi. Og herrann lofai ann ranglta rsmann a hann hafi svo
forsjlega gjrt. v a synir essarar veraldar eru knari sonum ljssins
sinni kynsl. Og eg segi yur: Gjri yar vini af hinum rangferuga %Mammon
svo nr e yur rotar a eir metaki yur eilfar tjaldbir.*

Hver trr er minnstu, s er og trr miklu, og hver rangsninn er litlu,
hann er og rangferugur miklu. v ef r eru eigi trir inum rangferuga
Mammon, hver trir yur til ess sem sannlegt er? Og ef r voru eigi
trir annarlegu, hver mun gefa yur hva yart er? Enginn jn getur
tveimur herrum senn jna. v anna hvort hafnar hann eim eina og elskar
hinn annan ea ist ann og forsmr hinn annan. r geti eigi Gui
jna og svo eim Mammon.

En eir farsei heyru allt etta, sem gjarnir voru, og druu hann. sagi
hann til eirra: r eru eir, hverjir sjlfa sig rttlta fyrir mnnum, en
Gu ekkir hjrtu yar. v a hva htt er hj mnnum, a er svvirulegt
fyrir Gui.

Lgmli og profetarnir spu allt til Jhannem. En upp fr v boast Gus
rki, og sumir hverjir menn gjra v ofurefli. v lttfelldara er a himinn
og jr forgangi en einn titill af lgunum falli. Hver sna eiginkonu forltur
og giftist annarri, s drgir hr, og hver e giftist eirri sem fr manni er
skilin, hann drgir hr.

Nokkur mann rkur var ar s er klddist me pell og purpura og t daglega
sknandi krsir. Og ar var urfamaur s sem Lasarus var a nafni, hver e
ti l fyrir hans dyrum fullur kauna. Og hann fstist a seja sig af eim
molum sem fllu af bori hins rka, og enginn gaf honum nokku, heldur komu
hundar og sleiktu hans kli. En svo var a hinn volai d og var borinn af
englum fam Abrahams. Hinn rki andaist lka og var jaraur.

Og sem hann var helvti og kvlunum, hf hann upp sn augu og leit
Abraham langt burt og Lasarum hans fami. hrpai hann og sagi: Abraham
fair, miskunna mr og send Lasarum a hann drepi hinu fremsta sns fingurs
vatn og kli tungu mna v a eg kvelst essum loga. Og Abraham sagi til
hans: Hugleittu sonur a metkst inn ga lfi nu, Lasarus ar mt
sitt hi vonda. v hltur hann n a huggast, en a kveljast. Og fram yfir
allt etta er milli vor og yar miki hvelfi stafest svo a eir sem vilja
han fara til yar, geta a eigi og eir eigi aan fr yur upp til vor
fari.

sagi hann: bi eg ig fair a send hann mns furs hs v a eg
hefi fimm brur a hann gefi eim vitneskju af svo a eigi komi eir ennan
kvalasta. Abraham sagi til hans: eir hafa Moysen og spmennina, heyri eir
eim. En hann sagi: Nei, Abraham fair, heldur ef nokkur framliinna
fri til eirra, mundi eir iran gjra. En hann sagi honum: Ef eir heyra
eigi Moyses og spmnnunum, munu eir og eigi heldur tra tt nokkur
framliinna rsi upp.*


Seytjndi kaptuli

En hann sagi til sinna lrisveina: mgulegt er a ar skyldi eigi koma
hneykslanir, en ve eim, fyrir hvern r koma. arfara vri honum a
kvarnarsteinn hengdist vi hls honum og vri sj kasta en a a hann
hneykti einum af essum vesalingum. Vakti yur. Ef brir inn brtur vi
ig, tel hann, og ef hann irast, fyrirgef honum a. Og hann brjti
(vii) sinnum degi vi ig og snist (vii) sinnum aftur degi til n og
segi: a irar mig, fyrirgef honum a.

Og postularnir sgu til Drottins: Auk oss tr. En Drottinn sagi: Ef r
hefu tr sem anna mustarskorn og segu essu aldintr: Upprt ig og
rtset ig um sjnum aftur, og mundi a yur hla.

En hver yar sem hefir ann jn er plgir og fna hirir, nr e hann kemur
heim af akri, a hann segi honum : Far strax og set ig til bors, er a
eigi svo a hann segi til hans: B til a eg haldi kveldver og stytt ig upp
og jna mr ar til a eg hefi eti og drukki, og eftir skaltu eta og
drekka. akkar hann nokku eim jn hann gjri hva honum var boi? Eg
meina: Nei. Svo og r lka nr r hafi allt a gjrt hva yur var boi,
segi: ntir jnar eru vr, hva vr ttum me skyldu a gjra, a
gjru vr.

a skei og hann fr til Jersalem a hann dr mitt gegnum Samaram og
Galleam. Og er hann gekk inn nokkurt kauptn, mttu honum tu lkrir
menn, hverjir e stu langt fr, hfu upp sna raust og sgu: Jes, gi
meistari, miskunna oss. Og er hann s , sagi hann til eirra: Fari
r og sni yur prestunum. Og a skei er eir gengu aan a eir uru
hreinir. En einn af eim, nr hann s a hann var hreinn vorinn, sneri hann
aftur og lofai Gu me hrri raust og fll fram sna sjnu fyrir ftur
honum og akkai honum. Og essi var samverskur. En Jess svarai og sagi:
Voru eigi tu hreinsair? En hvar eru hinir (ix)? Fundust ngvir arir eir
aftur sneru og gfi Gui dr nema essi tlendingur? Og hann sagi til hans:
Statt upp og far han. n tra gjri ig hlpinn.*

En er hann var a spurur af farseis hvenr e Gus rki kmi, svarai hann
og sagi: Gus rki kemur eigi me varveitingu. ar mun og eigi segjast: S,
hr ea s, ar er a, v sji, a Gus rki er innan yur.

Og enn sagi hann til sinna lrisveina: r stundir koma a r munu girnast
a sj einn dag mannsins sonar og munu hann eigi sj. Og eir munu segja til
yar: Sj hr, sj ar. gangi eigi anga og eigi heldur eftir fylgi. v
a svo sem elding af himni leiftrar og lsir yfir allt hva undir himninum er,
lka svo mun mannsins sonur vera snum degi. En honum byrjar fyrst margt a
ola og hraktur vera af essari kynsl.

Og svo sem a skei dgum Na, lka svo mun a ske dgum mannsins sonar.
eir tu og drukku, eir kvntust og ltu sig kvna allt til ess dags er Ni
gekk rkina og fli kom og tortndi eim llum. Lka einninn skei dgum
Lots: eir tu og drukku, eir keyptu og seldu, eir plntuu og uppbyggu. En
ann dag er Lot fr t af Sdma rigndi ofan eldi og brennisteini af himni og
fyrirfr eim llum. Eftir slkum htti mun s dagur ske er mannsins sonur mun
opinberast.

Hver hann verur ann sama tma rfri staddur og s hans bgagn hsinu,
stgi hann ei ofan a burt a hafa. Svo og einninn s hann er akri,
sni hann eigi aftur eftir v sem baki honum er. Minnist r konu Lots.
Hver helst sem eftir skir sna nd a forvara, s fyrirfer henni, og
hver helst hann tnir henni, s br hana til lfs.

Eg segi yur a eirri ntt munu tveir vera einni sng, mun einn
metekinn og annar forltinn. Og tvr munu mala tilsaman, mun ein metekin og
nnur forltin. eir svruu og sgu til hans: Hvar , herra? En hann sagi
til eirra: Hvar helst e hri er, anga safnast og ernirnir.


tjndi kaptuli

En hann sagi eftirlking til eirra, hverninn vr skyldum jafnan bija og
eigi reytast, og sagi: S dmari var nokkri borg sem eigi ttaist Gu og
eigi skeytti um neinn. En ekkja nokkur var ar smu borg, og hn kom til
hans og sagi: Leys mig af mnum mtstumanni. Og um langan tma vildi hann
eigi. En eftir sagi hann me sjlfum sr: eg ttust eigi Gu n skeyti
um ngvan, fyrir a a essi ekkja gjrir mr n mikla, vil eg leysa
hana svo a hn komi eigi a sustu og ofreyti mig.

sagi Drottinn: Heyri r hva s hinn ranglti dmari segir? Skyldi Gu n
eigi gjra frelsan sinna tvaldra, eirra sem ntt og dag til hans kalla, og
olinmi yfir eim hafa? En eg segi yur a hann mun brlega gjra eirra
frelsan. En nr mannsins son kemur (meinar ) a hann muni tr finna
jru?

En hann sagi til nokkurra eirra sem tru sig sjlfa rttlta vera og
forsmu ara essa eftirlking: Tveir menn gengu upp musteri a bijast
fyrir. Einn var farseus, en annar tollheimtumaur. Farsearinn st og bast
annig fyrir me sjlfum sr: Gu, eg akka r a eg em eigi svo sem arir
menn, rningjar, rttferugir, hrdmsmenn ea svo sem essi tollheimtumaur.
Eg fasta tvisvar viku og gef tundir af llu v eg . Og tollheimtumaurinn
st langt fr og vildi eigi upp hefja sn augu til himins, heldur bari
hann sitt brjst og sagi: Gu, vertu mr syndugum lknsamur. Eg
segi yur fyrir sann a essi fr meir rttlttur sitt hs en hinn v hver
sig sjlfur upphefur, hann mun niurlgjast, og hver sjlfan sig niurlgir,
hann mun upphafinn vera.*

eir fru til hans ungbrn a hann tki eim. En er a su hans
lrisveinar, vtuu eir . En Jess kallai au til sn og sagi: Leyfi
brnunum til mn a koma og banni eim eigi v a vlkra er Gus rki.
Sannlega segi eg yur: Hver hann metekur eigi Gus rki sem ungbarn, hann mun
eigi inn ganga a.

Og hfingi nokkur spuri hann a og sagi: Gi meistari, hva skal eg gjra
svo a eg eignist eilft lf? En Jess sagi til hans: Hva kallar mig
gan? Enginn er gur nema Gu einn. Boorin veist , a eigi skulir
mann vega, eigi hrdm drgja, eigi jfna fremja, ekkert ljgvitni bera,
heira skalt fur inn og mur. En hann sagi: Allt etta hefi eg haldi
fr barnsku minni. Jess heyri a, sagi hann til hans: Eitt brestur ig
enn: Sel allt hva hefir og gef a ftkum, og munt hafa sj
himni. Og kom og fylg mr eftir. hann heyri a, var hann hryggur af v
hann var mjg auigur.

En er Jess s hann hryggvan orinn, sagi hann: Hversu torvelt er eim inn a
ganga Gus rki sem peninga hafa. v a hgra er lfbaldanum a ganga
gegnum nlarauga en rkum manni inn a ganga Gus rki. sgu eir sem
til heyru: Hver fr hjlpast? En hann sagi: Hva mttugt er fyrir
mnnum, a er mgulegt fyrir Gui.

sagi Ptur: Sju, vr forltum allt og fylgjum r eftir. En hann sagi
til eirra: Sannlega segi eg yur: Enginn er s, hver sitt heimili eur
foreldra ea brur, konu eur brn forltur vegna Gus rkis, a hann metaki
eigi miklu fleira aftur essum tma og rum heimi eilft lf.

En Jess tk tlf til sn og sagi til eirra: Sji, a vr frum n upp
til Jersalem, og a mun allt fullkomna vera, hva skrifa er fyrir
spmennina af mannsins syni. v a hann mun framseldur vera
heiingjum og hann mun hleginn, spttur og spaur vera. Og eir munu hann
hfletta og lflta, og eftir a hinum rija degi mun hann upp aftur
rsa. Og eir forstu ekkert af essum orum v a au voru hulin fyrir
eim, og eigi vissu eir hva au hfu a segja.

En a skei hann tk a nlgast Jerk a nokkur mann blindur sat vi
veginn og ba lmusu. Og er hann heyri a flki gekk ar fram hj, spuri
hann a hva a vri. eir sgu honum a Jess af Nasaret gengi ar hj.
kallai hann og sagi: Jess, sonur Davs, miskunna mr. En eir sem
undan gengu, hstuu hann a hann egi. Hann kallai v meir og sagi:
Sonur Davs, miskunna mr. En Jess st kyrr og bau eim a leia hann
til sn. Og er hann var kominn hart nr honum, tk hann a spyrja hann a:
Hva viltu eg gjri r? Hann sagi: Herra, a eg mtti sj. Jess sagi til
hans: Vert skyggn. n tra gjri ig hlpinn. Og jafnsnart fkk hann snina,
fylgdi honum og eftir, vegsamandi Gu. Og allt a flk er etta s, gaf Gui
lof.*


Ntjndi kaptuli

Hann gekk og inn og reisti gegnum Jerk. Og sji, a maur s er Sakkeus
var a nafni, hver e var foringi tollheimtumanna og sjlfur hann auigur, og
hann girntist a sj Jesm hver hann vri og gat eigi fyrir flkinu v a
hann var ltill vexti. Hann hljp fram undan og klifrai upp nokkurt
aldintr svo a hann si hann v ar tti hann fram um a fara. Og sem Jess
kom a eim sama sta, leit hann upp og s hann og sagi til hans: Sakkee,
stg me skyndingi ofan v a dag byrjar mr a blfa nu hsi. Og
hann st skyndilega ofan og tk vi honum fagnandi. Og er eir su a,
mgluu eir allir a hann skyldi herbergja sig hj bersyndugum manni.
En Sakkeus st og sagi til Jes: Sju, herra, helftina minna eigna
gef eg ftkum og ef eg hefi nokkurn tlt, gef eg ferfalt aftur. Jess
sagi til hans: dag veittist essu hsi heilsa me v a hann er
Abrahams sonur. v a mannsins sonur er kominn eftir a leita og a frelsa
hva fortapa er.*

A eim enn heyrndum jk hann vi og sagi essa eftirlking af v a hann
var hart nrri Jersalem og a eir tluu a Gus rki mundi strax
opinbert vera og sagi: Nokkur eluborinn mann feraist fjarlgt land a
hann aflai sr rkis og kmi svo aftur. En essi kallai (tu) sna jna
og fkk eim (x) pund og sagi til eirra: Ssli ar til a eg kem aftur. En
hans borgarmenn htuu hann og sendu honum bo og ltu svo segja: Vr viljum
eigi ennan rkja lta yfir oss.

a skei og hann kom aftur sem hann hafi rki undir sig teki, skipai
hann a kalla smu jna, hverjum hann hafi fi fengi svo a hann
vissi hva[] miki hver hefi ssla. Hinn fyrsti kom og sagi: Herra, itt
pund hefir afreka tu pund. Hann sagi til hans: hei, hinn gi jn,
af v vart trr litlu, skalt vald hafa yfir tu borgum. Hinn annar
kom og sagi: Herra, itt pund hefir saman dregi fimm pund. Til hans sagi
hann: Og skalt vera yfir fimm borgum.

Og hinn riji kom og sagi: Herra, sj, ar er itt pund, hvert a eg hefi
sveitadki flgi. Eg hrddunst ig v a ert maur gurlegur, tekur a
upp, hva hefir eigi niur lagt, og uppsker a, hva sir eigi. Hann
sagi til hans: Af num munni dmi eg ig, hinn vondi jn. Vissir a
a eg er maur gurlegur, takandi a, hva eg lagi eigi niur, uppskerandi
a, hva eg si eigi. Hvar fyrir gaft eigi minn pening mangarans bor
a nr eg kmi, hefi eg a me okri krafi?

Og hann sagi til eirra sem hj stu: Taki a pund fr honum og fi a
eim sem tu pund hefir. eir sgu honum: Herra, tu pund hefir hann. En eg
segi yur a a hver e hefur, honum mun gefi vera, en fr eim sem
ekkert hefur, mun og a burt numi vera, hva hann hefur.*

mna vini sem eigi vildu mig rkja lta yfir sr, leii hinga og
deyi hr frammi fyrir mr. Og sem hann sagi n etta, fr hann i beinasta
og gekk upp til Jersalem.

Og a skei hann tk a nlgast Betfage og Betanam vi fjalli Oliveti a
hann sendi t tvo af snum lrisveinum og sagi: Fari r a kauptn, hvert
gegnt yur er. Og r komi ar inn, munu r finna snufola bundinn,
hverjum aldri hefir enn nokkur manna seti. Leysi hann og leii hinga. Og
ef nokkur spyr yur a v r leysi hann, segi honum svo a herrann
urfi hans vi.

En eir fru burt sem sendir voru og fundu sem hann hafi sagt eim. Og er
eir leystu folann, sgu hans drottnar: Fyrir hva leysi r folann? eir
sgu: v herrann arf hans vi. Og eir hfu hann til Jes og kstuu snum
klum folann og settu Jesm ar upp . En er hann fr af sta, breiddu eir
undir sn kli veginn.

Og hann tk a nlgast og fr ofan af fjallinu Oliveti, hf upp allur mgur
hans lrisveina af fagnai Gu a lofa meur hrri rddu yfir llum eim
kraftaverkum sem eir hfu s og sgu: Blessaur s s konungur er kemur
nafni Drottins. Friur s himni og dr upphum. Og nokkrir af farseis,
eir e voru me flkinu, sgu til hans: Meistari, straffa na lrisveina.
Til hverra hann sagi: Eg segi yur a ef essir egu, mundu steinarnir
hlja.

Og sem hann tk meir a nlgast, s hann borgina og grt yfir henni og
sagi: v ef vissir a (mundir essum degi hugleia a) hva til
ns friar heyri. En n er a duli fyrir yrum augum. v a eir dagar
munu yfir ig koma a nir vinir munu um ig og n brn me r skjaldborg
setja og r umst veita og alla vegu a r rengja og ig niur a velli
brjta, og eigi munu eir r lta stein yfir steini vera af v a
ekktir eigi inn vitjanartma.

Og hann gekk inn musteri og tk t a reka sem seldu og keyptu ar inni
og sagi til eirra: Skrifa er a mitt hs s bna hs, en r gjru a a
spillvirkja inni. Og hversdaglega kenndi hann musterinu.* En
kennimannahfingjar og skriftlrir og vildarmenn lsins sktu eftir a
fyrirkoma honum og gtu eigi fundi hva eir skyldu honum gjra v a allt
flki var honum hangandi.


xx. kaptuli

Og a skei einum essara daga, hann var a kenna flkinu musterinu og
a predika gusspjll, a komu til hans prestahfingjar og skriftlrir
me ldungunum, tluu til hans og sgu: Seg oss, af hverri makt er gjrir
etta. Ea hver er s sem r gaf essa makt? Jess svarai og sagi til
eirra: Eg vil spyrja yur og a einu ori. Svari mr: Skrn Jhannis, var
hn af himni eur af mnnum? En eir hugsuu me sjlfum sr og sgu: v ef
vr segjum: Af himni, svo segir hann: Fyrir hv tru r henni eigi? Ef vr
segjum af mnnum, mun allur lur lemja oss grjti v a eir eru ruggir
v a Jhannes vri spmaur og svruu a eir vissu eigi hvaan hn
vri. Og Jess sagi til eirra: segi eg yur eigi heldur af hverri makt eg
gjri etta.

En hann tk a segja til flksins essa eftirlking: Nokkur mann plantai
vngar og byggi hann vngarsmnnum, fr san og var burt um langa tma.
Og er tmi var til, sendi hann t jn til vngarsmannanna a eir gfi honum
af vexti vngarsins, hvern vngarsmennirnir hflettu og ltu tmum hndum
fr sr fara. Og um a fram sendi hann t enn annan jn. En eir strktu
ann og druu og ltu eyrindislausan burt fara. Og enn yfir a fram sendi
hann t hinn rija, hvern eir lemstruu srum og rku burt san. En
sagi herrann vngarsins: Hva skal eg til gjra? Eg mun senda son
minn elskulegan. M vera a nr eir sj hann, feili eir sr.

En vngarsmennirnir su soninn, enktu eir me sjlfum sr og sgu:
essi er erfinginn. Komi, aflfum hann svo a vor veri arfleifin. Og eir
hnepptu hann t af vngarinum og lfltu hann. Hva mun n herrann
vngarsins gjra til vi ? Hann mun koma og tortna essum vngarsmnnum
og byggja sinn vngar rum. eir heyru a, sgu eir: Burt a. En
hann horfi og sagi: Hva er n a, hva ar skrifa er: ann stein,
hvern uppbyggjendur forlgu, s er vorinn a hfi hyrningar. Hver hann
fellur ennan stein, s mun sundur merjast, en hvern hann fellur, ann mun
hann kremja. Og kennimannahfingjar og skriftlrir leituu eftir hverninn
eir fengi hendur hann lagt a sinn og ttuust flki a v a eir
formerktu a hann hafi sagt til eirra essa eftirlking.

eir hfu og varhld honum og sendu t tlsmenn, hverjir sr ttu a
breyta sem vri eir aldyggvir svo a eir gtu veitt hann orum og afent
hann herradminu og yfirvaldinu landstjrnarans. Og eir spuru hann a og
sgu: Meistari, vr vitum a segir rtt og kennir og ltur eigi nokkurs
manns yfirlit, heldur kennir Gus gtu me sannleika. Hvort hfir oss a
gefa keisaranum skatt ea eigi? En hann merkti eirra flttskap og sagi til
eirra: Hva freisti r mn? Sni mr peninginn. Hvers mynt og innskrift
hefur hann? eir svruu og sgu: Keisarans. Hann sagi til eirra: v
gefi keisaranum, hva keisarans er og Gui, hva Gus er. Og eir gtu eigi
straffa hans or fyrir flkinu, undrandi hans andsvr og gnuu.

En nokkrir af saddkeis gengu til hans, hverjir neittu upprisuna vera, spuru
hann a og sgu: Moyses skrifai oss: Ef a einshvers brir andaist, s er
eiginkonu tti, og vri hann barnlaus dinn, skal hans brir taka konu
og upp vekja svo snum brur si. N voru ar (vii) brur og hinn
elsti fkk sr eiginnar konu og andaist erfingjalaus. Og s annar tk konu
og andaist lka erfingjalaus. Og hinn riji tti hana, lka og einninn allir
eir (vii) ltu ekki barn eftir og nduust. En seinast allra eirra andaist
og konan. Hvers eirra eiginkona verur hn n upprisunni? v a allir
(vii) hafa eir haft hana til eignarkonu.

Og Jess svarai og sagi til eirra: Synir essarar veraldar giftast og lta
gifta sig, en eir sem verugir vera a last hinn annan heim og upprisuna
af dauanum, eir munu hvorki giftast n sig gifta lta v a eir geta eigi
oftar di v eir eru englum lkir og Gus brn mean eir eru upprisunnar
brn. En a a hinir framlinu munu upp rsa, hefir Moyses ausnt vi
skgarrunninn sem hann kallai Drottin Gu Abrahams, Gu saks, Gu Jakobs.
En Gu hann er eigi daura, heldur lifandra manna Gu v a eir lifa honum
allir. svruu nokkrir af hinum skriftlru og sgu: Meistari, hefir
vel sagt. Og eir dirfust eigi framar a spyrja hann nokkurs.

En hann sagi til eirra: Hverninn segja eir Krist vera Davs son? Og
sjlfur Dav segir Slmabkinni: Drottinn sagi til mns drottins: Sit
til minnar hgri handar ar til eg legg na vini til skarar inna fta.
Fyrst Dav kallar hann herra, hverninn er hann hans sonur?

En llu flkinu heyranda sagi hann til sinna lrisveina: Vakti yur
fyrir hinum skriftlrum, hverjir e ganga vilja sum klum og krar hafa
kvejur torgum og hin fremstu tignarsti samkunduhsum og stan sess
samdrykkjum, hverjir upp svelgja ekknanna hs, forlkjandi langt bnahald svo
eir list ess yngri fyrirdming.



xxi. kaptuli

En hann leit upp og s hina rku, hverjir e ltu sitt offur
lmusustokkinn. s hann og nokkra ekkju ftka sem lt ar inn tvo
hlfpeninga. Og hann sagi: Sannlega segi eg yur a essi ftka hefir meira
lagt ar inn en hinir allir v a eir hafa allir af sinni yfirverandi eign
inn lagt til Gus offurs, en essi hefir af sinni ftkt alla sna nring ar
inn lagt.

Og er nokkrir gtu af musterinu a a vri fga me ga steina og hfur,
sagi hann: S tmi mun koma, hverjum a allt etta, hva r sji, mun
enginn steinn yfir rum ltinn a eigi s niur brotinn. En eir spuru hann
a og sgu: Meistari, nr skal etta vera? Og hva merki er til etta mun
til taka a ske?

En hann sagi: Sji til a r veri eigi villtir. v a margir munu koma
mnu nafni og segja a eg s a, og s tmi tekur a nlgast. Fylgi eim
eigi eftir. En nr r heyri af bardgum og missttum, hryggvist eigi v
a essu byrjar ur a ske, en endirinn er eigi strax. sagi hann
til eirra: Ein j mun hefjast upp mt annarri og eitt rki gegn ru,
og miklir jarskjlftar munu ar vera msum stum, hungur og drepsttir og
gnanir, og strar undranir munu ar ske af himni.

En fyrir allt etta munu eir hendur yur leggja og ofskn veita og yur
framselja sn inghs og myrkvastofur, dragandi yur fyrir konunga og
landshfingja fyrir mns nafns sakir. En etta hendir yur til vitnisburar.
v setji yur hjrtu a r hugsi eigi fyrir hverninn r skulu
forsvara yur v a eg mun gefa yur munn og visku, hverjum a eigi skulu
geta gegn stai n mti mlt allir yrir mtstumenn. En r munu og
framseldir vera af foreldrum og brrum, frndum og vinum, og nokkra af yur
munu eir lfi svipta. Og r veri hvers manns hatur fyrir mns nafns sakir,
og ekkert hr af yru hfi skal farast. Eignist svo me yvarri
olinmi slir yrar.

En nr r sji Jersalem umkringda af herflokkum, skulu r vita a
nlgast tekur hennar aleying. Svo a hverjir eru Jdealandi fli eir
til fjalla, og eir ar eru mitt inni fari t aan, og hverjir
landsbyggum eru, eir komi eigi ar inn. v a a eru hefndardagar svo a
uppfyllt veri allt hva skrifa er. En ve lttum og brjstmylkingum eim
dgum v a mikil harmkvli munu vera jru og reii yfir etta flk. Og
fyrir sverseggjum munu eir falla og herleiddir vera bland allar jir, og
Jersalem mun undir troast af heiingjum ar til a uppfyllast tmar heiinna
ja.

Og ar munu ske teikn slu og tungli og stjrnum og jru kvalning ja
og rvilnan, sjr og bylgjur munu hlja og menn munu fyrir hrslu upp orna
og af eftirbingu eirra hluta, hver e koma skulu yfir allan heiminn v a
kraftar himins munu hrrast. Og munu eir sj mannsins son komanda skinu
meur tign og miklu valdi. En nr etta tekur a ske, lti upp og
upphefji yar hfu af v a yar endurlausn tekur a nlgast.

Og hann sagi eim essa eftirlking: Skoi fkjutri og ll tr. Nr eirra
aldin tekur t a springa, merki r eim a sumari er nnd. Svo og
lka nr r sji etta ske, viti a a Gus rki er nlgt. Sannlega
segi eg yur a essi kynsl mun eigi fyrirfarast ar til a allt etta
sker. Himinn og jr forganga, en mn or forganga eigi. * En vari yur a
yar hjrtu yngist eigi af ofti og ofdrykkju og me sorgum essarar
nringar, a eigi komi essi dagur hastarlega yfir yur v a lka sem
tlsnara mun hann koma yfir alla sem jru byggja. Kosti v vakrir a
vera alla tma og biji svo a r mttu verugir vera a umfl allt etta
hva eftirkomandi er og a standa svo frammi fyrir mannsins syni.

Og um daga kenndi hann mustrinu, en um ntur gekk hann t og dvaldist
fjallinu Oliveti. Og allt flk tk sig snemma upp til hans mustri
honum a heyra.


xxii. kaptuli

En tk a nlgast htardagur ins sta braus, hver e kallaist pskar.
Og kennimannahfingjar og skriftlrir eftirleituu hverninn eir gti Jesm
lflti v a eir ttuust linn. En andskotinn var hlaupinn Jdas, ann
kallaur var Skariot, hver e var einn af tlf. Og hann fr burt, talai vi
kennimannahfingjana og hfusmennina hverninn hann vildi selja eim hann.
eir glddust vi og htu a gefa honum peninga til. Og hann lofai eim v
og leitai lags a hann fengi selt eim hann n upphlaups.

En er kom dagur ins sta braus, hverjum sfast skyldi pskalambi, og hann
sendi t Petrum og Jhannem og sagi: Fari r, bi til pskalambi svo a
vr neytum. En eir sgu til hans: Hvar viltu a vi reium a til? Hann
sagi til eirra: Sji, nr r gangi inn borgina, mun maur mta yur
berandi vatsskjlu. Fylgi honum eftir a hs, hvert hann gengur inn og
segi hsbndanum: Meistarinn lt segja r: Hvar er a herbergi, ar eg megi
pskalambi eta meur mnum lrisveinum? Og hann mun vsa yur stran sal
fgaan. Bi a ar til. eir gengu burt og fundu svo sem hann hafi sagt
eim og reiddu til pskalambi.

Og er s stund kom, setti hann sig niur og eir tlf postular me honum.
Og hann sagi til eirra: Mig hefir af hjarta nsta eftir langa a eta etta
pskalamb me yur ur en eg l. v a eg segi yur a hr eftir mun eg
eigi oftar af v neyta ar til a a fullkomnast Gus rki. Hann tk og
kalekinn, gjri akkir og sagi: Metaki hann og skipti honum milli yar.
v a eg segi yur a eg mun eigi drekka af vnviarvexti ar til a Gus
rki kemur. Og hann tk braui, gjri akkir, braut a, gaf eim og
sagi: etta er mitt hold, a fyrir yur gefi verur. Gjri etta mna
minning. Lka einninn og kaleikinn eftir kveldmltina og sagi: essi er
kaleikur ns testamens mnu bli, hvert fyrir yur t hellist.

En sji, a hnd ess mig svkur, er meur mr bori. Og a snnu fer
mannsins son eftir v sem lykta er, ve eim manni, fyrir hvern hann
verur svikinn. Og eir tku a spyrja sjlfir sn milli hver af eim vri,
s er etta mundi gjra.

En ar hfst upp rta eirra milli hver eirra mundi snast mestur vera. En
hann sagi til eirra: eir sem jkonungar eru, eir drottnast af eim, og
hverjir yfirmaktina hafa, kallast nugir herrar. En r skulu eigi svo,
heldur s sem mestur er yar milli, veri hann svo sem inn minnsti og hinn
sti sem annar nari. v hvor er meiri s er til borsins situr eur s
hann jnar? Er eigi svo a hann sem vi bori situr? En eg em millum yar
sem s er jnar. En r eru eir, hverjir hj mr voru mnum freistingum.
Og eg vil tileinka yur rki svo sem minn fair hefir mr a tileinka svo a
r skulu eta og drekka yfir mitt bor mnu rki og sitja stlum dmandi
tlf kynkvisti raels.*

En Drottinn sagi: Smon, Smon, sju a andskotinn hefir beist yar a hann
mtti slda yur sem hveiti. En eg ba fyrir r a n tra rotnai eigi. Og
hvenar snst um aftur, styrk brur na. En hann sagi til hans:
Herra, reiubinn em eg me r fjtur og daua a ganga. En hann sagi:
Petri, eg segi r a dag gelur haninn eigi ur hefir rysvar afneita
v a ekkir mig.

Og hann sagi til eirra: eg senda yur t n pungs eur tsku ea skfata,
hvort brast yur nokku? En eir sgu: Alls ekkert. sagi hann til
eirra: En n hver e pung hefir, s taki hann lka og einninn tskuna. Og s
er eigi hefir, selji hann kyrtil sinn og kaupi sver. v a eg segi yur a
a hltur mr a fullkomnast hva skrifa er, a hann er meur
illvirkjum reiknaur. v hva af mr skrifa er, hefir n enda. En eir
sgu: Herra, sj, tv sver eru hr. Hann sagi til eirra: a er ng.

Og hann gekk eftir vana fjalli Oliveti, og hans lrisveinar fylgdu honum
eftir. Og hann kom til ess staar, sagi hann til eirra: Biji a eigi
falli r freistanir. Og hann veik sr fr eim mestu steinsnars, fll kn
og tk a bija og sagi: Fair, ef vilt, tak ennan kalek af mr. En
eigi minn, heldur veri inn vilji. En honum birtist engill af himni
styrkjandi hann. Og ar kom a hann rtti vi dauann og tk kafar a bija,
en hans sveiti var svo sem blsdropar eir e fllu jrina. Og hann st
upp af bninni og kom til sinna lrisveina og fann sofandi af hrygg og
sagi til eirra: Hva sofi r? Standi upp, biji a r falli eigi
freistni.

hann var etta a segja, sj, a flokkurinn og einn af tlf, s Jdas ht,
gekk fyrir eim og vildi nlgast Jesm a hann kyssti hann. En Jess sagi til
hans: Jdas, svkur mannsins son me kossi? En er eir sem hj honum voru,
su hva vera vildi, sgu eir til hans: Herra, skulu vr eigi sl me
sveri? En einn af eim sl jn prestahfingjans og hj af hans hi hgra
eyra. Jess svarai og sagi: Leyfi eim a gjra allt hi frekasta. Og hann
snart hans eyra og lknai hann.

En Jess sagi til eirra prestahfingja og hfusmanna musterisins og
ldunganna hverjir eftir honum voru komnir: Svo sem til annars illvirkja gengu
r t me sverum og stngum. eg var daglega musterinu hj yur, lgu
r eigi hendur mig, heldur er etta n yar tmi og makt myrkranna. En eir
gripu hann og leiddu inn prestahfingjans hs. En lengdar.

eir kveiktu upp eld mijum forsalnum og settu sig kringum hann, og
Ptur var ar milli eirra. s hann ambtt nokkur sitja vi logann,
horfi hann og sagi: essi var og me honum. En hann afneitai
honum og sagi: Kona, eigi ekki eg hann. Og litlu einu ar eftir s hann
nnur og sagi: ert og af eim. En Ptur sagi: maur, eigi em eg. Og er
bil var ori sem eins tma, tilstyrkti nokkur annar og sagi: A snnu var
og essi me honum v a hann er Galleari. En Ptur sagi: Maur, eigi veit
eg hva segir. Og jafnsnart a honum n etta enn talandi, gl haninn og
Drottinn snerist vi og leit til Pturs. Og Ptur minntist ora Drottins
hverninn hann hafi sagt: Fyrir en haninn gelur, muntu afneita mig risvar. Og
Ptur gekk t og grt beisklega.

En eir menn, sem hldu Jes, druu hann og dustuu, byrgu hann og slgu
hans andlit, spuru hann a og sgu: Spu hver s er sem ig sl. Og margt
anna hulegt sgu eir vi hann.

Og er dagur var, komu saman ldungar lsins og prestahfingjar og hinir
skriftlru og leiddu hann upp fyrir sitt r og sgu: Ef ert Kristur, seg
oss a. Og hann sagi til eirra: Ef eg segi yur, tri r mr eigi, en
ef eg spyr yur, svari r mr eigi og lti mig eigi lausan. Og han fr
mun mannsins son sitja til hgri handar Gus kraftar. En eir sgu allir:
Ertu Gus sonur? Hann sagi til eirra: r segi a v a eg em hann. En
eir sgu: Hva urfu vr vitnisburinn lengur? v a vr sjlfir heyrum af
hans munni.


xxiii. kaptuli

Og allur eirra sfnuur st upp og leiddu hann fyrir Platus, tku a klaga
hann og sgu: ennan finnu vr umturna flk vort og fyrirbjandi skatt a
gefa keisaranum og segir sig vera konunginn Gyinga? Hann svarai og sagi:
segir a. Platus sagi til prestahfingjanna og til lsins: ngva sk
finn eg me essum manni. En eir voru ess fjari og sgu: Hann
hefir uppst flki meur v hann hefir kennt hr og hvar llu
Gyingalandi, til tekinn Gallea og allt ennan sta.

En er Platus heyri Galleam nefnt, spuri hann a hvort hann vri galeiskur
maur. Og er hann fornam a hann var undir Herdes veldi, sendi hann hann
burt til Herdem, hver e sjlfur var eim dgum til Jersalem. En er
Herdes s Jesm, var hann nsta glaur v a hann hafi fst um langa tma
a sj hann af v a hann hafi og heyrt margt af honum og vnti a hann
mundi sj nokkurt teikn af honum gjrast og a spuri hann marga vegu, og
hann svarai honum ngu. En kennimannahfingjar og skriftlrir skuu hann
harlega, og Herdes me snu hirflki forsmi hann og spai, fri hann
hvtt fat, sendi aftur til Plato. Og eim degi uru eir Platus og Herdes
vinir aftur v a ur voru eir vinir sn milli.

En Platus saman kallai prestahfingja, hfusmenn og linn og sagi til
eirra: r hafi ennan mann til mn haft svo sem ann er umturnar linn. Og
sji, eg hefi spurt hann hr fyrir yur, og essum manni finn eg ngva sk
v r klagi hann. Og ekki heldur Herdes v a eg sendi yur sjlfa til
hans. Og sji, a ekkert hefir upp hann borist a daua s verugt. Fyrir
v vil eg gefa honum rning og lta san lausan v a hann hlaut eim einn
eftir venju htardagsins lausan a gefa.

En allur sfnuurinn kallai upp til lka og sagi: Tak burt ennan og gef oss
lausan Barrabam, hver e var fyrir nokkurt sundurykki og mannslag er ske var
borginni, inn settur myrkvastofu. Platus talai enn aftur til eirra
og vildi Jesm lausan lta. En eir klluu upp og sgu: Krossfestu,
krossfestu hann. Hann sagi enn rija sinn til eirra: Hva illt hefir
essi gjrt? ngva dauask finn eg me honum. Fyrir v vil eg hegna honum og
lta san lausan. En eir stu v ttara me miklum hljum, skjandi a
hann yri krossfestur. Og eirra hlj og hfuprestanna tk yfir. Og
Platus dmdi a ske skyldi eirra beini, en gaf eim lausan ann er inn var
settur fyrir sundurykkis og mannslags sakir myrkvastofu, um hvern eir
bu. En hann framseldi Jesm eirra vild, og er eir leiddu hann t,
hndluu eir nokkurn Smon af Sria, hver e kominn var af bygginni, og
lgu krossinn upp hann a hann bri hann eftir Jes.

En honum fylgdi eftir mikill fjldi flks og kvenna, hverjar grtu hann og
aumkuu. En Jess snerist til eirra og sagi: r dtur af Jersalem, grti
eigi yfir mr, heldur grti yfir yur sjlfum og yfir sonum yar. v sji,
a eir dagar munu koma, hverjum segjast mun: Slar eru r byrja og eir
kviir er eigi hafa ftt og au brjst hver eigi voru mylkt. munu r taka
a segja fjllunum: Hrynji yfir oss, - og hlsunum: Hylji oss. v ef eir
gjra etta vi hi blmgaa tri, hva mun ske vi hi urra?

En tveir spillvirkjar arir leiddust og t, a eir vri afteknir me honum.
Og sem eir komu ann sta, hver e kallaist %Hfuskeljarstaur,
krossfestu eir hann ar og spillvirkjana me honum, einn til hgri handar og
annan til vinstri. En Jess sagi: Fair, fyrirgef eim a v a eir vita
eigi hva eir gjra. Og eir skiptu hans klum og vrpuu ar um hlutkesti,
og flki st og s til.

Og hfingjarnir druu hann me eim og sgu: Ara hefir hann frelsa,
frelsi hann n sjlfan sig ef hann er Kristur hinn tvaldi Gus. A honum
hddu og strsmennirnir, gengu til hans og bru honum edik og sgu: Ef
ert konungur Gyinga, frelsa sjlfan ig. En yfirskriftin var ritu yfir
honum me girskum, ebreskum og latnu bkstfum: essi er konungur Gyinga.

En einn af eim spillvirkjum, sem hengdir voru, lastai hann og sagi: Ef
ert Kristur, frelsa sjlfan ig og oss. svarai hinn annar, straffai hann
og sagi: Og hrist eigi heldur Gu sem ert samri fordming. Og a
snnu sker okkur etta rttlega v a vi metkum hva okkrar gjrir eru
verar, en essi hefir ekkert vondslegt gjrt. Og hann sagi til Jes:
Drottinn, minnstu mn kemur rki itt. Og Jess sagi til hans:
Sannlega segi eg r: dag skalt vera me mr Parads.

Og a var nr um hina sttu stund, og myrkrin gjrust yfir allt landi til
nundu stundar, og slin sortnai, og tjaldi musterisins rifnai miju
sundur. Og Jess kallai hrri rddu og sagi: Fair, nar hendur fel eg
minn anda. Og er hann hafi etta sagt, lst hann. En er hundrashfinginn s
hva ar skei, drkai hann Gu og sagi: A vsu hefir essi rttltur maur
veri. Og allt flk er ar var saman komi a horfa etta og sem a s hva
ar skei, bari a sr brjst og sneri burt aftur. En allir hans
kunningjar stu langt fr og r konur sem honum hfu eftir fylgt r Gallea
og horfu etta.

Og sj, maur, Jsef a nafni, s er var einn rherra, gur mann og rttvs,
eigi samykkti hann eirra ri og gjrningum. Og hann var af borginni Armata
r Jdea, hver e og stundai eftir Gus rki. essi gekk til Plato og ba um
lkama Jes og tk hann ofan og sveipai hann lrefti og lagi hann
thggna grf, hverja ekki hafi enn nokkur lagur veri. Og a var
afangadagur og vottdagurinn tk a hefjast. En r konur, sem komnar voru af
Gallea, fylgdu eftir og skouu grfina og hverninn hans lkami var lagur og
sneru aftur, reiandi til sn smyrsl og drlegt salvi. Og um vottdaginn voru
r kyrrar eftir lgmlsins boan.


xxiv. kaptuli

En einn r hfu tilbi og enn nokkrar arar me eim. r fundu a
steininum hafi velt veri af grfinni og stigu ar inn og fundu ekki lkamann
herrans Jes. Og sem r voru hugsjkar um etta, sj, stu tveir menn
hj eim leiftrandi klum. En r uru hrddar og fllu sna
sjnu til jarar, og eir sgu til eirra: Hva leiti r hins lifanda hj
dauum? Hann er eigi hr, heldur er hann upprisinn. Hugleii a v hva hann
talai fyrir yur hann var n enn Gallea er hann sagi, a mannsins
syni byrjai a seljast syndugra hendur og krossfestur vera og rija
degi upp a rsa. Og r minntust hans or.

Og r gengu burt fr grfinni aftur og kunngjru allt etta eim ellifu og
svo llum hinum rum. En etta var Mara Magdalena og Jhanna og Mara Jakobi
og r arar er me eim voru sem etta sgu postulunum. Og eirra or
virtist eim sem vri a sjnhverfingar og tru eigi. En Ptur st upp og
hljp til grafarinnar og laut ar inn og s lnlkin einsm liggja, gekk burt
og undrai me sjlfum sr hverninn a vri ske.

Og sj, a tveir af eim gengu ann sama dag til nokkurs kauptns a er
var fr Jersalem rms sextigi skeia, hvert e Emmahus var a nafni. Og eir
voru a tala um alla hluti sem vi hfu bori. Og a skei eir
rddust vi og spurust sn millum a sjlfur Jess nlgist og gekk
jafnframt eim. En eirra augu voru svo haldin a eir ekktu hann eigi og
sagi til eirra: Hva er a fyrir ru sem i handli reikandi ykkar
milli og eru hryggvir t af? svarai einn er Klefas var a nafni og sagi
til hans: Ertu alleina svo kenndur til Jersalem a veist eigi hva
essum dgum ar inni gjrst hefir? Til hverra hann sagi: Hva ?

En eir sgu til hans a af Jes hinum naverska, hver e var spdmsmaur
mttugur verkum og orum fyrir Gui og llu flki, hversu a vorir
hfuprestar og hfingjar felldu hann fordming dauans og krossfestu hann.
En vr vonuum a hann mundi endurleysa rael. Og yfir allt etta er n hinn
riji dagur dag er etta skei. Svo hafa og skelft oss nokkrar konur af oss
til, r e fyrir lsingina hfu hj grfinni veri og ekki fundi hans
lkama, komu og sgu sig einninn s hafa engla sjnir, eir e
sgu hann lifa. Og nokkrir t af oss gengu til grafarinnar og fundu einslka
sem konurnar hfu sagt, en hann fundu eir ekki.

Og hann sagi til eirra: , r heimskir og tregir hjarta a tra v llu
hva spmennirnir hafa tala. Hlaut Kristur eigi etta a la og inn ganga
svo sna dr? og tk til fr Moyse og llum spmnnum og lagi t fyrir
eim allar ritningar r af honum voru. Og eir tku a nlgast kauptni a
eir gengu til, og hann lt sem vildi hann lengra ganga. Og eir neyddu
hann og sgu: Ver hj oss, herra, v a kvelda tekur og daginn lur. Hann
gekk inn og var hj eim.

a skei og hann sat me eim til bors a hann tk braui, blessai a
og braut og rtti a eim. opnuust eirra augu svo eir ekktu hann, og
hann hvarf r eirra augsn. Og eir sgu sn milli: Brann ekki vort hjarta
okkur hann talai vi okkur veginum og opnai fyrir okkur ritningarnar?
Og eir stu upp smu stundu og sneru aftur til Jersalem og fundu
ellifu saman safnaa og sem me eim voru, hverjir e sgu a Drottinn
vri sannarlega upprisinn og birst Smoni. Og eir tju honum hva gjrst
hafi veginum og hverninn eir hfu ekkt hann v hann braut braui.*

eir voru n enn a tala um etta, st Jess mitt milli eirra og sagi
til eirra: Friur s yur. En eir fldust og uru hrddir og meinuu a eir
si anda nokkurn. Og hann sagi til eirra: Hva flist r og v koma slkir
ankar yar hjrtu? Sji mnar hendur og mna ftur a eg em hann sjlfur.
reifi r og skoi v a andi hefir eigi hold og bein svo sem r sji mig
hafa. Og hann sagi a, sndi hann eim hendur og ftur. Og er eir tru
enn eigi fyrir fagnaar sakir og undrandi a, sagi hann til eirra: Hafi r
nokku matlegt? Og eir lgu fyrir hann stykki af steiktum fiski og
hunangsseim, og hann tk a og t fyrir eirra augum.

Og hann sagi til eirra: etta eru au or, hver eg talai til yar eg var
hj yur v a a hlaut allt a fullkomnast, hva af mr er skrifa
Moyses lgmli og spmanna bkum og slmum. opnai hann eirra hugskot
svo a eir forstu ritningarnar og sagi til eirra: Svo er a skrifa og
svo byrjai Kristi a la og upp a rsa rija degi af daua og predikast
lta snu nafni iran og fyrirgefning synda meal allra ja upphefjandi
til Jersalem.* En r eru vottar essara hluta. Og sji, a eg mun senda
yfir yur fyrirheit mns furs, en r skulu sitja borginni Jersalem
anga til a r klist me krafti af hum.

En hann hafi t allt til Betanam og hf upp snar hendur og blessai .
Og a gjrist hann blessai yfir a hann lei fr eim og var
uppnuminn til himins. En eir tilbu hann og sneru aftur til Jersalem me
miklum fagnai og voru jafnan musterinu vegsamandi og lofandi Gu.

Endir S. Lkas gusspjalla.





[S]. Jhannes


Fyrsti kaptuli

upphafi var or, og a or var hj Gui, og Gu var a or. a sama var
upphafi hj Gui. Og allir hlutir eru fyrir a gjrir, og n ess er
ekkert gjrt hva gjrt er. v var lf, og lfi var ljs mannanna. Og
ljsi lsir myrkrunum, og myrkrin hafa a eigi hndla.

ar var einn maur af Gui sendur. S ht Jhannes. Hann kom til vitnisburar
a hann bri vitnisbur af ljsinu a allir skyldu fyrir hann tra. Eigi var
hann a ljs, heldur a hann bri vitnisbur af ljsinu. a var satt ljs
hvert e lsir llum mnnum sem koma ennan heim. a var heiminum, og
heimurinn var fyrir a gjrur, og heimurinn ekkti a eigi.

Hann kom til sinnar eiginnar, og hans sjlfir metku hann eigi. En svo margir
sem hann metku, gaf hann eim mtt Gus brnum a vera, eim er hans
nafn tra, eigi eim sem af blinu ea eim sem af holdsins vild eur af
mannsins vilja, heldur eim sem af Gui eru bornir.

Og ori var hold og byggi me oss, og vr sum ess dr, dr svo sem
eingetins sonar af furnum, fullan nar og sannleika.*

Jhannes vitnar af honum, kallar og segir: essi er s, af hverjum eg saga:
Eftir mig mun koma s sem fyrir mig var v a hann var fyrri en eg. Og af
hans gng hfum vr allir fengi, n fyrir n, v a lgmli er fyrir
Moysen t gefi, en n og sannleikur er fyrir Jesm Kristum vorinn. (Enginn
hefur um aldur Gu snan). S eingetni sonur, sem fursins fami
er, hann hefur oss etta kunngjrt.

Og etta er vitnisburur Jhannis eir Jar sendu af Jersalem presta og
kynsmenn Lev a eir skyldi spyrja hann: Hver ert ? Og hann kenndist og
neitai v eigi. Og hann viurkenndist, svo segjandi: Eigi em eg Kristur.
eir spuru hann enn a: Hva ? Ert Elas? Hann sagi: Eigi em eg.
Ertu spmaur? En hann ansai: Ekki. sgu eir vi hann: Hver ert
svo a vr megum gefa andsvar eim er oss t sendu? Hva segir af sjlfum
r? Hann sagi: Eg em hrpandi rdd eyimrku: Greii r gtu Drottins,
svo sem sagi Esayas spmaur.

Og eir sem tsendust, voru af farseis. eir aspuru hann og sgu honum:
v skrir ef ert eigi Kristur, eigi Elas, eigi spmaur? Jhannes
svarai eim og sagi: Eg skri me vatni, en s stendur mitt hj yur, hvern
r ekki eigi, hann er s sem eftir mig mun koma, s e fyrir mig var, hvers
eg em ei verur a eg skal upp leysa hans skvengi. etta skei Betabara
hinumegin Jrdanar ar Jhannes skri.

En annars dags eftir sr Jhannes Jesm komanda til sn og mlti: Sji, ar
er a lamb Gus, hvert e ber heimsins syndir. essi er, af hverjum eg saga:
Eftir mig kemur maur, s fyrir mig var, v a hann var fyrr en eg. Og eg
kennda hann eigi, heldur hitt a hann yri kunnur rael, fyrir v kom eg a
skra me vatni.

Og Jhannes vitnai og sagi: Eg s andann ofan stga af himnum dfu lki og
var yfir honum, og eg ekkta hann eigi, heldur s mig sendi a skra me
vatni, hann sagi mr: Yfir hvern sr andann niur stga og yfir honum
vera, hann er s sem skrir me helgum anda. Og eg s a, og ennan vitna eg
Gus son vera.

En annars dags aftur st Jhannes enn og tveir af hans lrisveinum. Og sem
hann leit Jesm ganga, segir hann: Sji, a er lamb Gus. Og tveir af hans
lrisveinum heyru hann tala og fylgdu Jes eftir. En Jess sneri aftur
og leit sr fylgjandi, sagi hann eim: A hverju leiti r? eir sgu
honum: Rabb, - hva a ist meistari, - hvar ert heima? Hann sagi eim:
Komi og sji. eir komu og skouu hvar hann vri og voru hj honum ann
dag, en a var nr tundu stund.

Einn af essum tveimur var Andreas, brir Smonar Petri, sem heyri af
Jhanni og Jes eftir fylgdi. Hann fann ur sinn brur, Smon, og sagi
til hans: Vr hfum fundi %Messam, -hva a tleggst smurur, - og fylgdi
honum til Jes. Jess leit hann, mlti
hann: ert Smon, sonur Jnas, skalt kallast Kefas. a tleggst
hellusteinn.

Annan dag ar eftir vildi Jess ferast til Galleam aftur og finnur Filippum
og sagi til hans: Fylg mr eftir. En Filippus var af Betsaida, r eirra
borg Andrsar og Petrus. Filippus fann Natanael og sagi honum: Vr hfum ann
fundi, af hverjum Moyses lgmlinu og allir spmenn hafa um skrifa, Jesm
Jsefsson af Nasaret. Natanael sagi til hans: Hva m af Nasaret gs koma?
Filippus sagi honum: Kom og sj.

Jess s Natanael komanda til sn og sagi af honum: Sj[i], einn sannan
raelta, hverjum svik eigi eru. Natanael sagi vi hann: Hverninn ekkir
mig? Jess ansai, sagi til hans: ur en Filippus kallai ig,
vart undir fkitrnu, s eg ig. Natanael svarai og sagi til hans: Rabb,
ert Gus sonur, ert konungur raels. Jess svarai og sagi vi hann:
trir af v a eg saga r a eg hefa s ig undir fkitrnu. Sj munt
enn essu meira. Hann sagi honum og: Sennilega, sennilega segi eg yur: Upp
fr essu munu r sj himininn opinn og engla Gus stga upp og ofan yfir
mannsins son.



Annar kaptuli

Og rija dag ar eftir var brkaup til Kana Gallea, og ar var mir
Jes. Jess var einninn boinn og hans lrisveinar til brkaupsins. Og er
raut vni, sagi mir Jes til hans: eir hafa eigi vn. Jes sagi til
hennar: kona, hva hefi eg me ig? Mn stund er eigi enn komin. Mir hans
sagi vi jnustumennina: Hva helst hann segir yur, a gjri. En ar voru
sex steinker sett eftir venju ebreskrar hreinsunar. Hvert eitt tk tvo eur
rj mlir. Jess talai til eirra: Fylli upp kerin af vatni. Og eir fylltu
au allt barma. Og hann sagi eim: Helli n og fri kmeistaranum. Og
eir fru honum. En kmeistarinn smakkai vatni, a a vni var ori,
eigi vissi hann hvaan a kom, en jnustumennirnir, sem vatni sktu, vissu
a. Hann kallar brgumann og segir honum: Allir menn gefa fyrstu gott
vn og nr eir gjrast lvair, a hi lttara, en hefir geymt hi
ga til essa.

etta er hi fyrsta jarteikn a Jess gjri til Kana Gallea, og hann
opinberai sna dr, hans lrisveinar tru og hann. Eftir a fr hann
ofan til Kapernaum, hann og mir hans, brur hans og lrisveinar, og voru
ar eigi mjg marga daga.*

var og nlg pskaht Gyinga, og Jess fr upp til Jersalem og fann
musterinu sitjandi sem seldu naut, saui, dfur og sem umskipti gjru
peningum. gjri hann sr eina svipu af strengjum og rak t allt af
musterinu, bi naut og saui, og hratt niur peningum eirra er umskiptin
gjru og sagi vi sem dfurnar seldu: Beri r etta burt han, og
gjri eigi mns furs hs a sluhsi. Hans lrisveinar hugleiddu hva
skrifa er, a vandlti hss ns t mig.

nsuu Jar og sgu honum: Hvert teikn snir oss a megir etta
gjra? Jess svarai og sagi eim: Brjti r niur musteri etta, en eg
skal rija degi a upp reisa. sgu Gyingar: etta musteri er
upp byggt sex og fjritigi r, en vilt upp reisa a rim dgum. Hann
talai um musteri sns lkama. Og hann var af daua risinn hugleiddu hans
lrisveinar a hann hafi etta mlt og tru ritninginni og eim orum er
Jess hafi tala.

En hann var Jersalem um pska. eim htardegi tru margir hans
nafn, eir sem su au tkn er hann gjri. En Jess tri eim eigi til um
sjlfan sig af v a hann ekkti alla og urfti eigi vi a nokkur bri af
manninum vitni v a hann sjlfur vissi hva me manninum var.*


riji kaptuli

ar var einn mann bland farseos, Nikdemus a nafni. Hann var einn af
hfingjum Gyinga. Hann kom til Jes um ntt og sagi til hans: Rabb, vr
vitum a ert einn meistari af Gui kominn v a enginn getur gjrt
teikn sem gjrir nema Gu s me honum. Jess svarai og sagi til hans:
Sannlega, sannlega segi eg r: Nema ef s nokkur sem a nju verur
endurborinn, hann fr eigi a sj Gus rki. sagi Nikdemus til hans:
Hverninn m maurinn endurberast hann er gamall? Eur fr hann stigi aftur
sinnar mur kvi og fst svo? Jess svarai: Sannlega, sannlega segi eg
r: Nema a s sem endurborinn verur r vatni og af anda, getur eigi inn
gengi Gus rki. Hva af holdinu fist, a er hold, og hva sem fist af
andanum, a er andi. Undra eigi eg sega r a yur byrjai nju a
endurfast. Vindurinn bls hvert hann vill, og heyrir hans yt. En eigi
veist hvaan hann kemur eur hvert hann fer. Svo eru allir eir sem af
andanum eru endurbornir.

Nikdemus svarai og sagi honum: Hverninn m etta ske? Jess svarai og
sagi: Ert meistari rael og veist eigi etta? Sannlega, sannlega segi eg
r a vr segjum a vr vitum og vitnum a vr s hfum, og vort
vitni metaki r eigi. Og ef r tri eigi eg segi yur af jarlegum
hlutum, hverninn munu r tra mega ef eg sega yur af himneskum hlutum?

Enginn mun og upp stga til himna nema s sem ofan st af himni, sonur
mannsins, s sem er af himni. Og svo sem Moyses upp festi hggorminn
eyimrku, lka byrjar mannsins syni upp a festast a allir eir, er hann
tra, fortapist eigi, heldur hafi eilft lf.*

v a svo elskai Gu heiminn a hann gaf t sinn eingetinn son til ess a
allir eir hann tra fyrirfrust eigi, heldur a eir hafi eilft lf. v
eigi sendi Gu son sinn heiminn a hann fyrirdmdi heiminn, heldur a
heimurinn frelsist fyrir hann. Hver hann trir fyrirdmist eigi, en hver
hann trir eigi, hann er n egar fyrirdmdur v a hann trir eigi nafn
eingetins Gus sonar. En essi er fyrirdmingin a ljsi kom heiminn, og
mennirnir elskuu meir myrkri en ljsi v a eirra verk voru vond. Hver
illa gjrir, s hatar ljsi, hann kemur og eigi til ljssins a eigi
straffist hans verk. En hver sannleikinn gjrir, hann kemur til ljssins svo
a hans gjrir veri kunnar v a r eru Gui gjrar.

Eftir etta kemur Jess og hans lrisveinar til Gyingalands og dvaldist ar
me eim og skri. Jhannes var ar enn og skri vi Enon nrri Salim v a
ar voru vtn mrg. eir komu anga og skrust v a Jhannes var eigi enn
innltinn myrkvastofu.

En gjrist ein spurning af lrisveinum Jhannis vi Gyinga um skrsluna.
eir komu til Jhannis og sgu honum: Meistari, s sem hj r var hinumegin
Jrdanar, af hverjum bart vitni, s, hann skrir n, og allir koma til
hans. Jhannes svarai og sagi: Maurinn fr eigi meteki nokku nema honum
veri a af himnum gefi. r eru sjlfir mn vitni a eg saga a eg vri
eigi Kristur, heldur a a eg vra fyrir honum sendur. v hver e brina
hefur, s er brguminn, en vinur brgumans er s sem stendur og hlir honum
glejandist af fagnai fyrir brgumans rdd. Minn fgnuur er n upp
fylltur. Honum ber a vaxa, en mr a minnka.

S sem a ofan kemur, hann er yfir llum. Hver hann er af jru, hann er jr,
og af jru talar hann. En s sem kemur af himni, hann er yfir llum, og hva
hann s og heyri, a vitnar hann, og enginn tekur hans vitnisbur. En hver
hann tekur hans vitnisbur, s innsiglar a a Gu s sannur. v hvern ann
sem Gu sendir, s talar Gus or v a eigi gefur Gu sinn anda af skammti.
Fairinn elskar soninn, og allt gaf hann hans hendur. Hver hann trir
soninn, s hefir eilft lf, en hver hann er syninum aftra, hann mun eigi sj
lfi, heldur a Gus reii blfur yfir honum.


Fjri kaptuli

En Drottinn fornam a farsei hfu heyrt a Jess gjri fleiri
lrisveina og skri en Jhannes tt Jess skri eigi sjlfur, heldur hans
lrisveinar, forlt hann Gyingaland og fr aftur til Galleam. Honum
byrjai og a reisa um mitt Samaram. kom hann eina samverska borg,
Skar heitir, nrri v akurlendi er Jakob gaf syni snum Jsef, en ar var
brunnur Jakobs. Sem Jess var vorinn vegmur, sat hann brunninum. a
var nr um sttu stund.

kemur ar ein samversk kona vatn a skja. Jess sagi til hennar: Gef
mr a drekka, v hans lrisveinar voru inn gengnir borgina a kaupa
fslu. segir s samverska kona svo til hans: Hverninn beiir mig
drykkjar ar ert einn Ji, en eg em ein samversk kona. v a eigi
samneytast Jar samverskum mnnum. Jess svarai og sagi til hennar: Ef
vissir Gus gjf og hver hann vri, s r segi: Gef mr a drekka, m vera
a beiddir af honum og hann gefi r lifanda vatn. sagi konan vi hann:
Herra, hefir eigi a sem getur me ausi, en htt er ofan brunninn.
Ea hvaan hefir lifanda vatn? Eur ertu meiri fur vorum Jakob,
s e gaf oss ennan brunn, hann sjlfur drakk af honum, synir hans, hjr
hans?

Jess svarai og sagi henni: Allir eir sem drekka af essu vatni, yrstir
aftur, en hver hann drekkur af v vatni sem eg mun gefa honum, hann skal eigi
yrsta eilflega, heldur a vatn, sem eg mun gefa honum, skal vera honum
brunnur uppsprettanda vats til eilfs lfs. Konan sagi til hans: Herra,
gef mr etta vatn svo a mig yrsti eigi og a eg komi eigi hinga til
vatsaustrar. Jess sagi til hennar: Far , kalla mann inn og kom svo
hinga. Konan svarai og sagi: Eigi hefi eg mann. Jess sagi til hennar:
sagir vel: Eigi hefi eg mann, v a fimm menn hefir haft, og ann
hefir n, er eigi inn maur. etta sagir satt.

Konan sagi til hans: Herra, eg s a ert spmaur. Feur vorir hafa
essu fjalli tilbei, en r segi til Jersalem s s staur ar vr eigum
til a bija. Jess sagi henni: Kona, tr mr. S stund kemur a hvorki
essu fjalli n til Jersalem munu r tilbija furinn. r tilbiji a
r viti eigi. En vr vitum hva vr tilbijum v a heillin er af Gyingum.
En s tmi kemur og er n egar nr a sannir tilbijendur munu tilbija
furinn anda og sannleika af v a fairinn skir slkra er hann svo
tilbija. Gu er andi, og hverjir hann tilbija, eim heyrir anda og
sannleika a tilbija hann.

Konan sagi til hans: Eg veit a Messas kemur, s sem Kristur kallast. Og nr
hann kemur, mun hann undirvsa oss etta allt. Jess sagi henni: Eg em
hann, s sem vi ig talar. Og v bili komu hans lrisveinar og undruust
v hann talai vi konuna. sagi enginn: A hverju spyr ? eur: Hva
mlir vi hana? En konan skildist ar vi sna skjlu og gekk inn stainn
og sagi til eirra manna: Komi og sji ann mann er mr sagi allt a eg
hefi gjrt, hvort a hann er eigi Kristur? gengu eir af stanum og komu
til hans.

En ess milli bu hans lrisveinar og sgu: Meistari, neyt . En
hann sagi til eirra: Eg hefi fu til a neyta, af hverri r viti ekki.
sgu lrisveinarnir sn millum: Ea hefir nokkur frt honum a eta?
Jess sagi til eirra: Minn matur er s a eg gjri hans vilja, ess mig
hefur sent, a eg fullkomni svo hans verk. Segi r eigi sjlfir a a eru
enn fjrir mnuir til kornskurartma? S, eg segi yur: Lyfti upp augum
yar og sji akurlndin a au hvtna n egar til kornskurar. Og hver hann
sr, s tekur laun og safnar vexti til eilfs lfs a s sem sir, samfagni
eim er upp vinnur. v sannast hr a ortak a annar s s sem sr, en
annar s sem upp vinnur. Eg sendi yur upp a vinna a r erfiu ekki.
Arir hafa erfia, en r gengu inn eirra erfii.

Margir samverskir menn af eim sama sta tru hann fyrir konunnar or, a
vitnandi a, -hann sagi mr allt hva eg gjrt hefi. En hinir samversku
voru til hans komnir, bu eir hann a hann vri ar. Og hann var ar tvo
daga. Og miklu fleiri tru fyrir hans or. eir sgu og svo til konunnar:
Eigi tr vr fyrir n or v a vr sjlfir heyrum og vitum a essi er
sannur lausnari heimsins.*

En eftir tvo daga fr hann aan og reisti til Galleam v a Jess vitnai
a sjlfur a einn spmaur hafi eigi heiur sinni furleif. hann kom
Galleam, metku hann hinir galeisku menn sem s hfu allt a hann
gjri til Jersalem um htardaginn v eir hfu og komi til
htardagsins. Hann kom og aftur til Kana Gallea ar hann hafi gjrt vatn
a vni.

Og ar var einn smkonungur, hvers sonur a l sjkur til Kaparnaum.
essi heyri a a Jess var kominn af Gyingalandi Galleam, fr hann til
hans og ba hann a hann fri ofan og lknai son hans v a hann vri a
mestu ltinn. sagi Jess til hans: Nema r sji teikn og strmerki,
tri r eigi. Konungurinn sagi til hans: Herra, far ofan ur en sonur
minn andast. Jess sagi honum : Far , sonur inn lifir. En
maurinn tri eim orum er Jess sagi honum og gekk aan. En hann fr
ofan eftir, gengu hans narar mti honum og kunngjru honum segjandi a
sonur hans lifi. spuri hann a hverjum tma honum hafi batna, og
eir sgu honum a gr um sttu stund hvarf fr honum kaldan. fann
fairinn a a var um ann tma, hverjum Jess sagi honum: Sonur inn
lifir. Hann tri og allt hans hs. etta er a nju anna a jarteikn Jess
gjri hann kom af Gyingalandi til Galleam.


Fimmti kaptuli

Eftir a var ht Gyinga, og Jess fr upp til Jersalem. En Jersalem hj fjrhsinu
er vatsdki sem kallast ebresku %Betesda, hafandi fimm forbyrgi. eim l
mikill fjldi sjkra manna, blindra, haltra, visnara, bandi eftir vatsins
hrring. En engill Drottins st ofan tilsettan tma dki og hrri upp
vatni. Og hver sem fyrstur st ofan dki eftir vatsins hrring, s var
heill af hverri stt sem hann var haldinn. ar var einn s maur sem rjtigi
og tta r hafi sjkur veri. Jess leit ennan liggjanda og fornam a
hann hafi langan tma sjkur veri, segir til hans: Viltu heilbrigur vera?
Hinn sjki svarai honum: Herra, eg hefi eigi ann mann, vatni hrrist, a
lti mig dki v nr eg kem a, stgur annar fyrr inn en eg.

Jess sagi til hans: Rs upp, tak sng na og gakk. Og strax var s maur
heilbrigur og bar sna sng og gekk aan. En eim degi var vottdagur.
sgu Gyingar honum sem heilbrigur var orinn: a er vottdagur. Eigi hfir
r a bera sng na. Hann svarai eim: S mig heilan gjri, hann sagi
mr: Tak sng na og gakk. eir spuru hann: Hver er s maur er r sagi:
Tak sng na og gakk? En s sem heilbrigur var vorinn vissi eigi hver hann
var v a Jess hafi viki sr afvega fyrst a svo mikill mannfjldi var
eim sta. Eftir a hitti Jess hann musterinu og sagi til hans:
S, n ertu heill vorinn. Syndga n eigi oftar svo a ig hendi eigi anna
verra. S maur fr og undirvsai Gyingum a Jess vri s sem hann hefi
heilan gjrt. * En fyrir a ofsktu Gyingar Jesm og leituust um a deya
hann af v a hann gjri etta vottdegi. Jess svarai eim: Fair minn
verkar allt hegat til, eg verkar og. En fyrir etta sktu Gyingar meir til a
deya hann v a hann braut eigi einasta vottdaginn, heldur sagi hann og a
Gu vri sinn fair, gjrandi sig svo Gui jafnan.

Jess svarai og sagi til eirra: Sannlega, sannlega segi eg yur a sonurinn
fr ekkert af sjlfum sr gjrt nema a hann sr furinn gjra. v a hva
helst hann gjrir, a gjrir og einninn sonurinn. v fairinn elskar soninn
og snir honum allt a hann gjrir. Og enn mun hann sna honum nnur verk
essum meiri svo r munu undrast. v a svo sem fairinn upp vekur daua og
lfgar, svo lfgar og sonurinn sem hann vill. v eigi dmir fairinn
nokkurn, heldur gaf hann syninum allan dm a allir heiri soninn svo sem eir
heira furinn. Hver hann heirar eigi soninn, s heirar eigi furinn, s
sem hann sendi. Sannlega, sannlega segi eg yur: Hver mn or heyrir og trir
eim sem sendi mig, s hefir eilft lf, og eigi kemur hann dm, heldur
lur hann r daua til lfs.

Sannlega, sannlega segi eg yur a s stund kemur og er n a dauir munu
heyra rdd Gus sonar, og eir sem heyra munu lifa. v a lka sem fairinn
hefur lfi sr sjlfum, svo gaf og hann syninum a hafa lfi sjlfum
sr. Hann gaf honum og vald til yfir a dma af v a hann er %mannsins sonur.
Eigi skulu r undrast etta v a s stund kemur, hverri a allir eir,
sem grfunum eru, skulu heyra rdd Gus sonar, og eir munu fram ganga
sem gjru til lfsins upprisu, en eir sem illa gjru dms upprisu. *

Eigi f eg af mr sjlfum gjrt nokku. Sem eg heyri, svo dmi eg, og
minn dmur er rttur v a eg leita eigi mns vilja, heldur hans vilja sem
mig sendi. Ef eg ber mr sjlfum vitni, er mitt vitni ekki satt. Annar er
s sem af mr ber vitni, og eg veit a hans vitni er satt, a hann ber mr.

r sendu til Jhannis, og hann bar af sannleiknum vitni. En eg tek eigi
vitni af mnnum, heldur segi eg yur etta upp a r hjlpist. Hann var
sknanda og loganda ljs, en r vildu skamma stund glejast af hans ljsi.
Eg hefi enn meira vitni en Jhannes v a au verk sem fairinn gaf mr a eg
fullkomni au, v au verk sem eg gjri bera mr vitni a fairinn hafi mig
sent. Og fairinn, s sem mig sendi, hann sjlfur bar mr vitni. Eigi hafi r
nokkurn tma heyrt hans rdd n s hans snd, og hans or hafi r eigi
yur blfandi v a ann hann sendi, honum tri r eigi.

Rannsaki ritningarnar v a r meini eim a hafa eilft lf. Og r eru
a, hverjar af mr bera vitni. Og eigi vilji r koma til mn svo a r
hefu lf. Eg tek ngva dr af mnnum af v eg kenni yur a r hafi eigi
Gus stsemd me yur. Eg kom mns furs nafni, og r metku mig eigi.
Ef annar kemur snu eigin nafni, ann metaki r. Hverninn megi r tra
ar sem r taki dr innbyris hver af rum, og dr sem af einum Gui
er, hennar leiti r eigi?

Eigi skulu r a meina a eg muni klaga yur fyrir furnum. ar er s sem
yur klagar, Moyses, hvern r voni. Ef r tryu Moysi svo tryu r og
mr v a af mr skrifai hann. v ef r tri eigi hans skrifi, hverninn
megi r mnum orum tra? *


Stti kaptuli

Eftir a fr Jess burt yfir sjvarhaf Gallee til staarins Tberias. Og
mikill mannfjldi fylgdi honum eftir af v a eir su au jarteikn er hann
gjri sjkum. Jess gekk upp eitt fjall og settist ar sjlfur
meur snum lrisveinum. var og pskaht Gyinga nlg. Jess hf upp
sn augu og s a margt flk dreif a honum. Sagi hann vi Filippum: Hvar
kaupum vr brau a essir neyti? En etta sagi hann af v a hann vildi
reyna hann v a hann vissi sjlfur hva hann vildi gjra.

Filippus svarai honum: Tv hundru peninga brau ngjast eim eigi a hver
einn fi nokku lti. sagi honum einn af hans lrisveinum, Andrs,
brir Smonar Petri: Hr er eitt ungmenni. S hefir fimm byggbrau og tvo
fiska. En hva skal etta meal svo margra? sagi Jess: Lti mennina
setjast niur. ar var eim sta miki gras. settust ar niur karlmenn
a tlu nr fimm sundum. Jess tk brauin og gjri akkir, fkk snum
lrisveinum, en lrisveinarnir fengu eim sem niur hfu sest, lka einninn
af fiskunum svo miki sem eir vildu.

En eir voru mettir, sagi hann til sinna lrisveina. Safni saman r
leifar sem af ganga svo ekki spillist. En eir sfnuu saman og fylltu upp
tlf karfir meur essar leifar af fimm byggbrauum, hvert e auk var ess sem
eir hfu neytt. er essir menn su a a Jess gjri etta teikn, sgu
eir: essi er sannlega s spmaur sem heiminn skal koma. * En Jess
fann a a eir mundu koma a grpa hann og kjsa til konungs, fli hann
einn upp aftur fjalli.*

A kveldi gengu hans lrisveinar ofan til sjvar, stigu ar skip, og eir
komu yfir um ann sj til Kaparnaum, var egar myrkt vori. Jess var eigi
kominn til eirra, en sjrinn tk a sast upp af miklu veri. eir hfu
ri svo nr sem fimm og tuttugu eur (xxx) skeia. eir su Jesm ganganda
sjnum og kominn nr skipinu. eir ttuust , en hann sagi til eirra: Eg
em, ttist r eigi. vildu eir hafa teki hann inn skipi, og jafnsnart
var skipi komi a v landi sem eir fru til.

Annan dag eftir s flki sem hinumegin sjvarins st a eigi var ar
anna skip til nema a eina sem hans lrisveinar hfu stigi, og Jess
hafi eigi sjlfur stigi a skip meur snum lrisveinum, heldur voru hans
lrisveinar einir af sta farnir. ar komu og yfir um nnur skip fr Tberias,
hvar nrri er eim sta sem eir hfu brauin eti fyrir herrans akkargjr.
Og er flki s a Jess var eigi ar og eigi heldur hans lrisveinar,
steig a skipin, komu til Kaparnaum og leituu a Jesm.

Og eir hfu fundi hann hinumegin sjvarins, sgu eir til hans: Rabb,
nr komt hinga? Jess svarai eim og sagi: Sannlega, sannlega segi eg
yur: r leiti mn eigi af v a r su teiknin, heldur af v a r
neyttu af brauunum og uru saddir. Verki eigi eirrar fu sem lst,
heldur eirrar sem stug blfur til eilfs lfs, hverja e mannsins sonur mun
gefa yur. v a Gu fair hefir hann %innsigla.

sgu eir til hans: Hva skulu vr gjra svo vr gjrum Gus verk?
Jess svarai og sagi eim: a eru Gus verk a r tri hann, ann hann
sendi. sgu eir til hans: Hvert gjrir fyrir teikn svo a vr sjum og
trum r, eur hva gjrir ? Feur vorir tu himnabrau eyimrku sem
skrifa stendur: Hann gaf eim a eta brau af himni. sagi Jess til
eirra: Sannlega, sannlega segi eg yur a eigi gaf Moyses yur brau af
himni, heldur gefur fair minn yur satt brau af himni. v a etta er Gus
brau a sem af himni st ofan og heiminum gefur lf.

eir sgu vi hann: Herra, gef oss jafnan etta brau. En Jess sagi
eim : Eg em a lfs brau. Hver hann kemur til mn, ann mun eigi hungra,
og s hann trir mig, hann mun aldregi yrsta.* Eg saga yur a r hafi
mig snan og tri eigi. Allt hva fairinn gefur mr, a kemur til mn,
og hvern ann sem til mn kemur, hann mun eg eigi t reka. v a eg st ofan
af himni eigi upp a a eg gjri minn vilja, heldur hans vilja sem mig
sendi. etta er fursins vilji, ess mig senda a eg glati ngu af
llu v sem hann gaf mr, heldur skal eg upp vekja a efsta degi. En a
er mns furs vilji, ess mig sendi, a hver s sem soninn sr og trir
hann hafi eilft lf, og eg mun upp vekja hann efsta degi.

mgluu Jar yfir v a hann sagi: Eg em a brau, hvert e ofan st
af himni. Og eir sgu svo: Er eigi Jess essi sonur Jsefs, hvers a vr
ekkjum bi fur og mur? Hverninn segir hann a eg em ofan stiginn af
himni? Jess svarai eim: Mgli eigi innbyris. Enginn fr til mn komi
nema s fair, sem mig sendi, togi hann, og eg mun upp vekja hann efsta
degi. Svo er og skrifa spmannabkum a eir munu allir vera af Gui
lrir. Hver helst sem heyrir af furnum og lrir a, s kemur til mn. Eigi
a a nokkur hafi furinn snan nema s sem er af Gui, hann hefir s
furinn.

Sannlega, sannlega segi eg yur a hver sem trir mig, hann hefir eilft
lf. Eg em lfsins brau. Feur yrir tu himnabrau eyimrku og eru
dauir. essi er a brau sem ofan st af himni a hver sem etur af v, hann
deyr eigi. Eg em a lifanda brau sem af himni st ofan. Hver sem etur af
essu braui, s lifir eilflega. Og a brau, sem eg mun gefa, er mitt hold,
hvert a eg mun t gefa heiminum til lfs.*

Jar rttuu sn milli, svo segjandi: Hverninn fr essi gefi oss sitt
hold a eta? Jess sagi til eirra: Sannlega, sannlega segi eg yur: Nema ef
r eti hold mannsins sonar og drekki hans bl, hafi r ekki lfi me
yur. Hver hann etur mitt hold og drekkur mitt bl, s hefir eilft lf, og
eg mun upp vekja hann efsta degi. v a mitt hold er snn fa, og mitt
bl er sannur drykkur. Hver hann etur mitt hold og drekkur mitt bl, s
blfur mr og eg me honum. Lka sem a mig sendi lifandi fair og eg lifi
sakir fursins, svo og hver hann etur mig, s mun og lifa fyrir mnar sakir.
etta er a brau sem ofan st af himni. Eigi svo sem a er yrir
feur hfu himnabrau eti og eru dauir. Hver hann etur etta brau, s
lifir a eilfu.*

etta sagi hann kennandi samkunduhsinu til Kaparnaum. En margir af hans
lrisveinum, sem etta heyru, sgu: Hr er essi ra. Hver kann henni a
heyra? En Jess vissi meur sjlfum sr a hans lrisveinar mgluu af essu.
sagi hann til eirra: Misokkar yur etta? Hva mun ef r sju
mannsins son upp stga anga sem hann var fyrrum. Andinn er s e lfgar,
holdi er til einskis neytt. au or er eg tala fyrir yur, au eru andi og
lf. En nokkrir eru eir af yur, hverjir eigi tra. v a Jess vissi af
upphafi hverjir eigi voru trair og hver s var er hann mundi svkja. Og hann
sagi: Fyrir v saga eg yur a enginn fr til mn komi nema a honum s
a gefi af mnum fur.

Eftir a gengu margir af hans lrisveinum aftur til baka og gengu eigi lengur
aan af meur honum. sagi Jess til eirra tlf: Vilji r og fr ganga?
En honum svarai Smon Petrus: Herra, hvert skulu vr fara? hefir or
eilfs lfs, vr trum og kennum a ert Kristur, sonur Gus lifanda. Jess
svarai eim: Hefi eg eigi tvali yur tlf, og einn af yur er fjandi. En
hann sagi af Jdasi Smonssyni skarot v a hann sveik hann a hann
vri einn af tlf.


Sjundi kaptuli

Eftir etta gekk Jess um Galleam v a hann vil eigi ganga um Jdeam af v
a Gyingar vildu helsl hann. var og nlg tjaldbarht Gyinga. Brur
hans sgu til hans: Far han og gakk til Jalands svo a nir
lrisveinar sji au verk e gjrir. v a sennilega gjrir enginn s
nokku leynilega sem sjlfur hann eftir leitar kunnur a vera. Ef gjrir
a, opinbera sjlfan ig heiminum. v hans brur tru eigi hann.

Jess sagi til eirra: Minn tmi er eigi enn kominn, yar tmi er jafnan
reiubinn. Heimurinn fr yur eigi hata, en mig hatar hann v a
eg ber vitnisbur af honum a hans verk eru vond. Fari r upp til
htardagsins. Eg vil enn eigi fara upp til essarar htar v a minn tmi
er enn eigi upp fylltur. En hann hafi sagt eim etta, bleif hann samt
Gallea. N sem a hans brur voru upp farnir, fr hann og sjlfur upp,
eigi opinberlega heldur svo sem nokkur laun. Jar spuru a honum um
htina og sgu: Hvar er hann? Og mikill krytur var lnum um hann v
sumir sgu: Gur er hann, en arir sgu: Nei, a heldur leii hann linn
afvega. Enginn talai bert um hann fyrir hrslu sakir vi Gyinga. En a
hlfnari htinni st Jess upp musteri og lri. Jar undruust, svo
segjandi: Hverninn veit hann ritningarnar ar hann hefir eigi lrt r?
Jess svarai eim og sagi: Minn lrdmur er eigi minn, heldur hans sem mig
sendi. Ef s er nokkur sem gjra vill hans vilja, hann reynir hvort essi
lrdmur er af Gui eur hvort eg tala af mr sjlfum. v hver sem af sjlfum
sr talar, s leitar sinnar eiginnar drar, en hver hann leitar ess drar
sem hann sendi, s er sannur, og ekkert ranglti er me honum.

Gaf Moyses yur eigi lg enginn yar haldi lgin? Eur v ski r eftir
a lflta mig? Lurinn svarai og sagi: Djfulinn hefir . Hver skir til
a lflta ig? Jess svarai og sagi: Eitt verk gjra eg, og a undri r
allir. Moyses gaf yur v umskurarskrn, eigi a hn vri af Moyse komin,
heldur af forferunum, og umskeri r manninn vottdegi. N ef maurinn
metekur umskurarskrn vottdegi svo a eigi brjtist Moyses lgml, en r
afviri fyrir mr a eg gjra allan manninn heilan vottdegi. r
skulu eigi dma eftir yfirlitum, heldur dmi rttum dmi.

sgu nokkrir af eim sem voru af Jersalem: Er a ekki s sem eir sktu
til a lflta? Sji, n talar hann opinberlega, og enginn eirra segir honum
grand. Ea vita vorir hfingjar a vst a essi s sannur Kristur?
En vr vitum hvaan essi er. Kristur kemur, veit enginn hvaan hann er.

kallai Jess musterinu, lrandi og svo segjandi: r kenni mig og viti
hvaan eg em. En eg kom eigi af sjlfum mr, heldur er hann sannorur, s mig
sendi, hvern r ekki eigi. Eg ekki hann vel v a eg em af honum, hann
sjlfur sendi mig. sktu eir til a grpa hann, en enginn lagi hendur
hann v a eigi var hans tmi enn kominn. Margt af flkinu tri hann *
og sgu: Kristur kemur, mun hann nokku gjra fleiri teikn en essi
gjrir?

farseis heyru n linn krytja etta um hann, sendu prestahfingjar
og farseis nara t a eir handtki hann. Jess sagi til eirra: Litla
stund em eg enn hj yur, og fer eg til hans sem mig sendi. r leiti mn
og finni mig eigi, og ar sem eg er, anga fi r eigi a koma. sgu
Gyingar sn milli: Hvert vill hann fara svo a vr finnum hann eigi? Eur
vill hann ganga sundurdreifing heiinna manna og lra r heinar jir?
Hverninn er s ra sem hann sagi: r leiti mn og finni eigi, og ar sem
eg er, anga fi r eigi a koma?

sasta degi hinnar miklu htar st Jess upp og kallai, svo segjandi:
Ef nokkurn yrstir, komi hann til mn og drekki. Hver hann trir mig (svo
sem ritningin segir), af hans kvii skulu fram fljta vtn hins lifanda vats.
En etta sagi hann af eim anda, hvern eir skyldu metaka sem hann tryu.
v heilagur andi var eigi t gefinn af v a Jess var enn eigi
auglstur.

Og margir af lnum, sem heyru essa hans ru, sgu: essi er sannur
spmaur. Arir sgu: Hann er Kristur. En sumir sgu: Skal Kristur nokku
koma af Gallea? Segir eigi ritningin a Kristur komi af Davs si og r
kastalanum Betlehem ar sem Dav var? Lka svo var ein misgreining me
flkinu um hann. Nokkrir af eim vildu hafa gripi hann, en enginn lagi
hendur hann. nararnir komu aftur til farseis og
prestahfingjanna, og eir sgu til eirra: v hfu r hann eigi
hinga? nararnir svruu: ar hefir aldri nokkur maur svo tala sem essi
maur. svruu farseis eim: Ea eru r og villtir? Trir nokkur
hfingjanna eur af farseis hann, heldur a flk sem ekkert veit af
lgmlinu og blva er? Nkdemus sagi til eirra, s sem kom til hans um
ntt, hver e einn var af eim: Dmir vort lgml nokku manninn nema hann s
fyrri rannsakaur og s vita hva hann gjrir? eir svruu og sgu til
hans: Ea ertu einn af Galleis? Rannsaka ritningina og skoa a af
Gallea mun ekki spmaur upp rsa. Og hver gekk heim til sinna hsa. *


ttandi kaptuli

Jess gekk fjalli Oliveti. Og a morgni dgun kom hann aftur
musteri, og allt flki kom til hans. Hann setti sig og lri a.

En hinir lgklku og farsear leiddu fram fyrir hann konu sem hrdm var
fallin og settu hana ar mii, sgu svo til hans: Meistari, essi kona er
n fundin hrdmi. En Moyses bur oss lgmlinu a berja ess httar menn
grjti. Ea hva segir til? En etta sgu eir af v eir freistuu hans
a eir mttu svo kra hann. En Jess laut niur og prai me fingrinum
jrina. Og sem eir ltu eigi af a spyrja hann, rtti hann sig upp og
sagi til eirra: Hver yar, sem er n syndar, kasti s fyrstur steini hana.
laut hann niur aftur og prai jrina. eir heyru etta, gekk einn
eftir rum t, fyrstir ldungarnir. Jess var einn eftir og konan ar
standandi mitt fyrir honum. En Jess rtti sig upp og s ar ngvan nema
konuna, sagi hann til hennar: Kona, hvar eru eir sem ig klaga? Hefir
nokkur fordmt ig? En hn sagi: Herra, enginn. Jess sagi henni : Eigi
mun eg fordma ig. Gakk han og syndga n ei oftar han af.

Jess talai enn aftur til eirra, svo segjandi: Eg em ljs heimsins. Hver
hann fylgir mr eftir, s gengur eigi myrkrunum, heldur hefir hann ljs
lfsins. sgu farsei til hans: ber vitni af sjlfum r. inn
vitnisburur er eigi sannur. Jess svarai og sagi til eirra: Ef eg ber af
sjlfum mr vitni, er minn vitnisburur sannur v a eg veit hvaan eg kom
og hvert a eg fer. En r viti eigi hvaan eg kom eur hvert eg fer. r
dmi eftir holdinu. Eg dmi ngvan. En ef eg dmi, er minn dmur rttur
v a eg er eigi einn saman, heldur eg og s fair sem mig sendi. Svo er og
skrifa lgum yar a tveggja manna vitnisburur s sannur. Eg em s sem af
mr sjlfum ber vitni, og fairinn, s mig sendi, hann ber og af mr vitni.
sgu eir til hans: Hver er fair inn? Jess svarai: Eigi kenni r mig n
minn fur. Ef r ekktu mig, ekktu r og minn fur. essi or talai
Jess vi lmusukistuna hann kenndi musterinu. Og enginn tk hann v a
hans stund var enn eigi komin. *

sagi Jess enn til eirra: Eg fer, og r leiti mn, og synd yvarri
deyi r. Hvert eg fer, anga fi r eigi a koma. sgu Gyingar: Mun
hann vilja drepa sjlfan sig a hann segir: Hvert a eg fer, anga fi r
eigi a koma? sagi hann eim: r eru hr nean a, eg em a ofan. r
eru af essum heimi, eg em eigi af essum heimi. v segi eg yur a r
myndu deyja syndum yrum. sgu eir til hans: Hver ert ? Jess sagi
til eirra: a upphaf sem n talar vi yur. Margt hefi eg a tala og dma um
yur, en s mig sendi, hann er sannorur, og hva eg heyra af honum, a tala
eg fyrir heiminum. En eir skildu a eigi a hann sagi eim af Gui fur.

sagi Jess til eirra: Nr r upp hefji mannsins son, skilji r a
eg s hann, og af mr sjlfum gjri eg ekkert, heldur a sem lri mig minn
fair, a tala eg. Og s er mig sendi, hann er meur mr. Og eigi lt
hann mig einn saman v a eg gjri jafnan a honum er gt.* hann talai
etta, tru margir hann.

sagi Jess til eirra Gyinga sem hann tru: Ef r blfi vi mna
ru, eru r mnir sannir lrisveinar, og ekki r sannleikinn, og
sannleikurinn mun yur frelsa. svruu eir honum: Vr erum Abrahams si,
og aldri hfum vr nokkrum jna. Hverninn segir a r skulu frjlsir
vera.

Jess svarai eim og sagi: Sannlega, sannlega segi eg yur a hver helst sem
syndina gjrir, hann er syndarinnar rll. rllinn blfur eigi eilflega
hsinu, en sonurinn blfur ar eilflega. N ef sonurinn frelsar yur, eru
r rttlega frjlsir. Eg veit a r eru Abrahams synir. ski r til a
deya mig v a mn ra grpur ngvan sta hj yur. Eg tala a sem eg s
hefi hj mnum fur, og hva r su hj yrum fur, a gjri r.

eir svruu og sgu til hans: Abraham er vor fair. sagi Jess eim: Ef
r vru Abrahams synir, gjru r Abrahams verk. En n leiti r eftir
a lflta mig, ann mann sem sannleikinn talar fyrir yur. En etta gjri
eigi Abraham. r gjri yars furs verk. svruu eir: Eigi erum vr
hrdmi bornir. Einn Gu hfum vr fyrir fur. Jess sagi til eirra: Ef
Gu vri yar fair, elskuu r mig v a eg em af Gui kominn og fram
stiginn. v eigi kom eg af sjlfum mr, heldur sendi hann mig. Fyrir v
ekki r eigi mitt ml af v r megi eigi heyra mna ru.

r eru af furnum fjanda, og girndum yars furs vilji r eftir
fylgja. Hann var einn moringi egar a upphafi, og eigi st hann
sannleiknum v a sannleikurinn er eigi me honum. hann talar lygi, talar
hann af snu eigin v a hann er einn ljgari svo og ess hlutar fair. En eg
af v eg segi sannleikinn, vilji r mr eigi tra.

Hver yar kann straffa mig af nokkurri synd? N ef eg segi
sannleikinn, v tri r eigi mig? Hver hann er af Gui, s heyrir Gus
or. Af v heyri r eigi a r eru eigi af Gui.

svruu Jar og sgu honum: Segju vr eigi vel a ert samverskur og
hefir djfulinn? Jess svarai: Eigi hefi eg djful, heldur vegsama eg fur
minn, og r vanheiri mig. En eg leita eigi a minni dr. S er sem leitar
og dmir.

Sannlega, sannlega segi eg yur: Ef nokkur er s sem geymir mn or, hann mun
eigi sj dauann a eilfu. sgu Jar vi hann: N finnu vr a hefir
djfulinn. Abraham er dauur og spmennirnir, og segir: Ef nokkur er s e
geymir mn or a hann muni eigi smakka dauann a eilfu. Eur ert meiri
feur vorum Abraham, hver framliinn er, og spmennirnir eru og framlinir?
Hvern gjrir sjlfan ig?

Jess svarai: Ef eg vegsama mig sjlfur, er mn dr engin. ar er minn
fair, s mig vegsamar, hvern r segi yvarn Gu vera og ekki hann
eigi. En eg ekki hann. Og ef eg sega a eg ekkti hann eigi, vri eg
einn ljgari lkur yur, heldur ekki eg hann og geymi hans or.

Abraham fair yar gladdist a hann skyldi sj minn dag, og hann s hann og
var glaur vi. sgu Jar til hans: ert enn eigi fimmtugur, stt
Abraham. Jess sagi til eirra: Sannlega, sannlega segi eg yur: ur en
Abraham var, em eg. tku eir upp steina a eir kstuu hann. En Jess
forai sr og gekk r musterinu. *


Nundi kaptuli

Og e Jess gekk fram hj, s hann ann einn mann sem blindur var borinn.
Hans lrisveinar spuru hann a og sgu: Rabb, hvort braut essi eur
hans foreldrar a hann fddist svo blindur? Jess svarai: Eigi braut essi n
hans foreldrar, heldur a Gus verk skulu auglsast honum. Mr
byrjar a verka hans verk, ess mig sendi, mean a dagur er. Nttin kemur
nr enginn fr verka. Svo lengi sem eg er verldinni, em eg ljs
veraldar.

hann hafi sagt etta, sptti hann jrina og gjri sr hrkasaur og
neri saurnum um augu hins blinda og sagi honum: Far til dkisins Sla, og
hva a ist sendur, og vo r. gekk hann og v sr og kom sjandi.
sgu ngrannar hans og eir sem hann hfu ur ekkt a hann var bnarmaur:
Er a eigi s sem sat og beiddi? Sumir sgu: Hann er a. En arir sgu:
Lkur er hann honum. Hann sjlfur sagi: Eg em s. eir sgu vi hann:
Hverninn eru n augu upp lokin? Hann svarai og sagi: S maur, sem nefndist
Jess, gjri sr saur og rei mn augu, og hann sagi mr: Far til
dkisins Sla og vo r. Eg gekk a vo mr og fkk snina. eir sgu til
hans: Hver er hann? Hann sagi: Eg veit ekki.

leiddu eir hann fyrir farseos sem ur hafi blindur veri. En var
vottdagur er Jess gjri ann saurinn og opnai hans augu. spuru farsei
hann enn a hverninn hann hefi snina fengi, en hann sagi eim: Saur lagi
hann mn augu, eg v og n s eg. sgu sumir af farseis: Eigi er essi
maur af Gui v a hann heldur eigi vottdaginn. En arir sgu: Hverninn m
syndugur maur gjra vlk teikn? Og ar var sundurykkja eirra milli.
sgu eir enn til hins blinda: Hva segir af honum v a hann opnai n
augu? En hann sagi: Spmaur er hann.

Gyingar tru eigi af honum a hann hefi blindur veri og vri n skyggn
vorinn anga til eir klluu hans foreldra, sem snina hafi aftur
fengi, og spuru au a, svo segjandi: Er hann ykkar son, hvern r segi
blindan borinn vera? Ea hverninn sr hann n? Hans foreldrar svruu eim og
sgu: Vi vitum a essi er okkar sonur og a hann var blindur borinn. En
me hverjum htti hann sr n, a vitum vi ekki, eur hver hans augu opnai,
a vitu vi og ekki. Hann hefir sjlfur aldur til a svara fyrir
sig. Spyrji hann a. etta sgu hans fegin, af v a au ttuust Gyinga,
v a Gyingar hfu egar samblsi me sr a ef nokkur mekenndi hann
fyrir Kristum, a s skyldi t rekinn af eirra samkundum. Fyrir v sgu
hans fegin a hann hefi aldur til, spyrji hann a.

klluu eir aftur ru sinni ann mann sem blindur hafi veri og
sgu honum: Gef Gui heiurinn. Vr vitum a essi maur er syndugur. Hann
svarai og sagi: Er hann syndugur? a veit eg ekki. Eitt veit eg a eg var
blindur og n s eg. eir sgu enn til hans: Hva gjri hann r? Eur
hverninn lauk hann upp num augum? Hann svarai eim: Eg saga yur a. Hafi
r ekki heyrt a? Til hvers vilji r heyra a aftur? Ea vilji r vera
hans lrisveinar? blvuu eir honum og sgu: ert hans lrisveinn, en
vr erum Moyses lrisveinar. Vr vitum a Gu talai vi Moyses, en vr vitum
eigi hvaan essi er.

Sj maur svarai og sagi eim: a er undarlegt a r viti eigi hvaan
hann er, og lauk hann upp mnum augum. En vr vitum a Gu heyrir eigi
synduga, heldur a ef nokkur er Gus drkari og gjrir eftir hans vilja, ann
heyrir hann. Um aldur hefir a eigi heyrt veri a nokkur hafi upp loki ess
manns augum sem blindur var borinn. Vri essi maur eigi af Gui, mtti
hann ekkert gjra. svruu eir og sgu til hans. Allur ert synd
alinn, og lrir oss. Og rku eir hann t.

Jess heyri a a eir hfu hann t reki og er hann fann hann, sagi
hann til hans: Trir Gus son? Hann svarai og sagi: Herra, hvar er hann
a eg tri hann? Jess sagi til hans: stt hann, og hann sem vi ig
talar, s er hann. Hinn svarai: Herra, eg tri. Og hann tilba hann. Jess
sagi honum: Til dms kom eg ennan heim a eir, sem eigi sj, skyldu sj
og a eir veri blindir sem sj. * Og nokkrir af farseis heyru etta sem
hj honum voru og sgu til hans: Ea eru vr blindir? Jess sagi
eim: Ef r vru blindir, hefu r ngva synd. N fyrst r segi: Vr
sjum, blfur yar synd.


Tundi kaptuli

Sannlega, sannlega segi eg yur: Hver hann gengur eigi inn um dyrnar
sauahsi, heldur stgur hann inn me rum htti, s er jfur og
spillvirki. En s sem gengur inn um dyrnar, hann er hirir sauanna. Fyrir
honum lkur dyravrurinn upp, og sauirnir heyra hans rdd, og hann kallar
sna saui me nafni, leiir og t. Og hann hefir sna saui t lti,
gengur hann frammi fyrir eim, sauirnir fylgja honum og eftir v a eir
ekkja hans rdd. En rum annarlegum fylgja eir eigi eftir, heldur flja
eir fr honum v a eir kenna eigi annarlegra rdd. essa mlsgrein talai
Jess til eirra, en eir vissu eigi hva hann sagi eim.

sagi Jess enn aftur til eirra: Sannlega, sannlega segi eg yur a eg
em dyr sauanna. Og allir hverjir helst fyrir mr komu, eir eru jfar og
spillvirkjar, og sauirnir hlddu eim eigi. Eg em dyrnar. Ef nokkur gengur
inn um mig, s mun frelsast. Hann mun og ganga t og inn, hann skal og finna
sitt fur. jfurinn kemur ei til annars en hann steli, drepi og fordjarfi.
En eg em kominn til ess a eir skyldu hafa lf og fulla ng. *

Eg em gur hirir. Gur hirir gefur sna nd t fyrir sna saui. En
leiguliinn, s eigi er hirir og hvers sauirnir eru eigi eiginlegir, sr
hann lfinn komanda, yfirgefur hann sauina og flr, en lfurinn grpur og
stkkvir sauunum. En leiguliinn flr af v a hann er leigulii og gtir
ekki sauanna. Eg em gur hirir, og eg ekki mna saui, eg ekkjunst og af
mnum svo sem a ekkir mig minn fair, og eg ekki furinn. Og mna nd legg
eg t fyrir mna saui. Eg hefi og ara saui sem eigi eru af essu sauahsi.
byrjar mr og hegat til a leia, og eir munu heyra mna rdd svo
a a veri eitt sauahs og einn hirir. *

Fyrir v elskar mig minn fair a eg legg t nd mna, eg tek hana og aftur.
Enginn tekur hana og af mr, heldur legg eg hana t af sjlfum mr. Eg hefi
vald til hana af a leggja, eg hefi og vald til hana aftur a taka. etta
boor fkk eg af mnum fur. var enn sundurykkja millum Gyinga fyrir
sakir essara ora. En margir af eim sgu: Djfulinn hefir hann, og ur er
hann. Til hvers heyri r honum? Arir sgu: essi or eru einskis s manns.
Ea fr djfullinn blinds manns augum upp loki?

gjrist mustrisvgsla til Jersalem. a var um vetur. Og Jess gekk
musterinu forbyrgi Salamonis. umkringdu hann Jar og sgu til hans:
Hversu lengi heldur vorri slu upp? Ef ert Kristur, seg oss a
berlega. Jess svarai eim: Eg saga yur a, en r tri eigi. au verk,
er eg gjri mns furs nafni, bera vitni af mr, en r tri eigi v a
r eru ei af mnum sauum. Svo sem eg saga yur a mnir sauir heyra mna
rdd, eg ekki og eir fylgja mr eftir. Og eg gef eim eilft lf, og eigi
skulu eir fyrirfarast a eilfu, enginn skal og grpa r minni hendi.
Fair minn, s e mr gaf, hann er llum meiri, og enginn fr gripi af mns
furs hendi. Eg og fairinn erum eitt.

tku Gyingar enn steina upp a grta hann. Jess svarai eim : Mrg g
verk sndi eg yur af mnum fur. Fyrir hverra verka sakir vilji r grta
mig? Gyingar svruu honum , svo segjandi: Fyrir g verk grtu vr ig
eigi, heldur fyrir gulastan ar sem ert maur og gjrir ig sjlfan a
Gui. Jess svarai eim: Er eigi svo skrifa yru lgmli: Eg saga a r
eru guir? N ef a kallar gui, til hverra Gus or eru ske - og v
ritningin m eigi rjfast - en vi ann, sem fairinn helgai og heiminn
sendi, segi r: gulastar, af v eg saga: Eg em sonur Gus? Ef eg
gjri ekki mns furs verk, tri mr ekki. N fyrst eg gjri au,
tri verkunum r vilji mr ekki tra svo a r kenni og tri
a fairinn s meur mr og eg meur honum.

sktu eir enn til a grpa hann, en hann gekk t af eirra hndum og fr
aftur ann sta hinumegin Jrdanar sem Jhannes hafi ur skrt og var ar.
Margir komu til hans og sgu: Jhannes gjri a vsu ekkert teikn, en allt
hva Jhannes sagi af essum, er satt. Og margir tru ar hann.


Ellefti kaptuli

ar l einn sjkur maur, Lasarus a nafni af Betana hblum Maru og
hennar systur Marte. En Mara var s sem herrann hafi smurt meur smyrslum og
urrka hans ftur me snum hrlokkum, hverrar brir var s Lasarus sem
sjkur l. Systur hans senda til Jes, svo segjandi: Herra, sj n, s
elskar, hann er n sjkur. Jess heyri a, sagi hann eim: essi stt er
eigi til daua, heldur til Gus drar svo a Gus sonur veri fyrir hana
drkaur. En Jess elskai Martam og systur hennar Maru og svo Lasarum.
hann hafi a heyrt a hann var sjkur, bleif hann samt tvo daga eim sta
sem hann var .

Eftir a talar hann til sinna lrisveina: Gngu vr aftur Jdeam. sgu
hans lrisveinar vi hann: Rabb, nst (xii) stundir degi? Hver hann
gengur um daginn, s steytir sig eigi v a hann sr essa heims ljs. En
hver hann gengur um ntur, s steytir sig v a ar er ekkert ljs honum.
etta mlti hann, og eftir a sagi hann til eirra: Lasarus, vinur vor, hann
sefur, en eg fer a vekja hann af svefni. sgu hans lrisveinar: Herra, ef
hann sefur, batnar honum. Jess talai um hans daua, en eir tluu a
hann mundi segja af elilegum svefni. sagi Jess eim opinberlega: Lasarus
er ltinn, og eg fagna fyrir yrar sakir a eg var eigi ar svo a r tri.
Og gngum n til hans. sagi Tmas, sem kallaist tortrygginn, til
lrisveinanna: Gngu vr til og deyjum me honum.

Jess kom og og fann a hann hafi fjra daga grfinni legi. En Betana
l hart nrri Jersalem, svo sem xv renniskei. Margir Gyingar voru ar
komnir til Martam og Maru a eir hugguu r um lt brur sns. Sem Marta
heyrir a Jess kemur, rennur hn mti honum, en Mara sat heima.

sagi Marta vi Jesm: Herra, ef hefir hr veri, vri brir minn
eigi ltinn. En eg veit a hvers beiist af Gui, a gefur Gu r. Jess
sagi til hennar: Brir inn skal upp rsa. Marta sagi til hans: Eg veit
a hann rs upp efsta dags upprisu. Jess sagi vi hana: Eg em upprisa og
lf. Hver hann trir mig, s mun lifa tt n vri dauur, og hver hann
lifir og trir mig, s skal eigi deyja a eilfu. Trir essu? Hn sagi
til hans: J, herra. Eg tri a srt s Kristur, sonur Gus, sem
heiminn skyldi koma.

hn hafi etta sagt, fr hn og kallai Meistarinn er hr nr og kallar
ig. hin heyri a, st hn fljtt upp og kom til hans. v a Jess var
enn eigi kominn til kastalans, heldur var hann enn eim sta sem Marta hafi
mti honum komi. En eir Jar, sem hsinu voru og hana hugguu, su a
a hn st svo fljtt upp og gekk t. Fylgdu eir henni eftir og sgu: Hn
fer til grafarinnar a grta ar.

Mara kom anga sem Jess var og hn leit hann, fll hn til fta hans og
sagi honum: Herra, ef hefir hr veri, vri brir minn eigi ltinn.
Sem Jess s hana n grta og Gyinga grtandi er me henni komu, byrstist
hann vi snum anda og hryggist me sjlfum sr og sagi: Hvar hafi r
lagt hann? eir sgu honum: Herra, kom og skoa. En trfelldi Jess.
sgu Gyingar: Sji, hversu kran hann hefir haft hann. En arir af eim
sgu: Mtti hann, sem opnai blinds manns augu, eigi gjra vi v a essi
hefi ekki di? Jess sturlaist enn me sjlfum sr, og kom hann til
grafarinnar, en a var einn jarmunni, steinn var ar og yfir lagur.

Jess sagi: Taki af steininn. sagi Marta, systir hins daua, til hans:
Herra, hann lyktar n v a hann er ferdagaur. Jess sagi til hennar: Sagi
eg r ekki a ef tryir, mundir sj Gus dr? tku eir steininn
ofan af eim sta sem hinn daui var lagur. En Jess hf sn augu upp og
sagi: Fair, eg akka r a heyrir mig, en eg veit a heyrir mig
jafnan, heldur fyrir flksins sakir sem hr stendur kring, sagi eg a
svo a a tri v a sendir mig.

hann hafi etta sagt, kallai hann hrri rddu: Lasari, kom t. Og
strax kom s t sem dauur hafi veri, reyrur me lkbndum a hndum og
ftum, og um hans sjn var sveipa meur sveitadki. Jess sagi til eirra:
Leysi hann, lti burt ganga. Margir af Gyingum, sem komi hfu til Mariam
og su hva Jess gjri, tru hann. * En sumir af eim gengu burt til
farseis og sgu eim hva Jess hafi gjrt.

samtku biskupar og farsei eitt r og sgu: Hva skulu vr til gjra v
a essi maur gjrir mrg teikn? Ef vr sleppum honum svo, tra allir
hann, og koma Rmverjar a taka vort land og li. En einn af eim, Kafas
a nafni, s sem a sama r var biskup, sagi til eirra: r viti ekkert og
hugleii ekkert a betra er fyrir oss a einn maur deyi fyrir flki svo a
eigi tapist allur lur. En etta sagi hann ei af sjlfum sr, heldur af v
a hann var ess rs biskup. spi hann a Jess skyldi deyja fyrir a
flk, eigi einasta fyrir a flk, heldur a a hann safnai eitt eim Gus
brnum er sundur voru dreif. Og upp fr eim degi samtku eir me sr a
lflta hann.

Jess gekk eigi aan af berlega hj Gyingum, heldur fr hann burt eitt
byggarlag nrri eyimrku, borg sem kallaist Efrem, og ar dvaldist
hann meur snum lrisveinum. * En var pskaht Gyinga nlg, og margir
r eirri sveit gengu upp til Jersalem fyrir pskana a hreinsa sig.
eir stu og spuru eftir Jes og tluu sn millum musterinu: Hva
snist yur a hann kemur eigi til htardagsins? En biskupar og farseis
gfu t a boor a ef nokkur vissi hvar hann vri, skyldi undirvsa eim
svo a eir mttu hndla hann.


[Tlfti] kaptuli

Sex dgum fyrir pska kom Jess Betanam ar sem Lasarus hafi dauur veri,
hvern e Jess hafi upp vaki af daua. En eir bjuggu honum ar eina
kveldmlt, og Marta jnai. Lasarus var einn af eim sem til borsins sat
me honum. tk Mara eitt smyrslapund af hinu skrasta og drlegasta narden
og smuri me fturnar Jes og urrkai svo hans ftur meur snum
hrlokkum. Hsi fylltist og upp af ilm smyrslanna. sagi einn af hans
lrisveinum, Jdas Smeonsson skarot, s er hann sveik ar eftir: Fyrir v
eru essi smyrsl eigi seld fyrir rj hundru peninga og gefi ftkum? etta
sagi hann eigi af v a hann hirti um ftka, heldur af v a hann var
jfur og hafi fpyngjuna og bar a sem gefi var. sagi Jess: Lofa
henni v etta geymdi hn til mns greftrunardags. Volaa hafi r jafnan hj
yur, en mig hafi r eigi a jafnai.

En er fjldi mikill af Gyingum fornam a hann var ar sjlfur, komu eir ei
einasta anga fyrir Jess sakir, heldur a eir si Lasarum, ann sem hann
hafi af daua reist. * En prestahfingjar samtku og a a lta hel sl
Lasarum v a fyrir hans sakir gengu margir af Gyingum anga og tru
Jesm.

Annan dag eftir e lurinn heyri sem til htardagsins var kominn a
Jess kmi til Jersalem, tku eir sr kvistu af plmavii og gengu t
mti honum og hrpuu: Hsanna. Blessaur s s sem kemur nafni Drottins,
konungur raels. En Jess fkk eina snu og rei ar svo sem skrifa er:
ttast eigi, dttir Son. S, inn konungur kemur randi einum
snufola. En etta skildu eigi hans lrisveinar fyrstu, heldur e Jess
var auglstur, hugleiddu eir a etta var af honum skrifa og eir hfu
honum etta gjrt.

En a flk bar honum vitni sem hj var hann kallai Lasarum r grfinni og
af daua upp vakti. Af v gekk mgaflki t mti honum, a heyri a hann
hafi gjrt sodant teikn. En farsei sgu sn milli: r sji n a vr
afrekum ekkert. Sji, a allur heimur fer eftir honum.

ar voru og nokkrir Grikkir meur eim sem upp hfu fari a tilbija um
htina. eir gengu til Filippo, hver e var af Betsaida r Gallea, bu
hann og sgu: Herra, vr vildum f a sj Jesm. Filippus kom og sagi a
Andrea, en Andreas og Filippus sgu a Jes. En Jess ansai eim: S tmi
er n kominn a sonur mannsins auglsist.

Sannlega, sannlega segi eg yur: Nema a a frkorni falli jrina og
deyi, blfur a eitt saman. En ef a deyr, frir a mikinn vxt. Hver
hann elskar sna nd, hann glatar henni, en hver hann hatar sna %nd essum
heimi, s varveitir hana til eilfs lfs. Ef nokkur vill mr jna, fylgi
hann mr eftir, og hvar eg em, ar skal og minn nari vera. Og ef nokkur
jnar mr, mun minn fair hann heira.*

Mn sla er n hrygg, og hva skal eg segja? Fair, frelsa mig af essum
tma. En fyrir v kom eg ennan tma. Fair, birt nafn itt. kom
rdd af himni, svo segjandi: Eg hefi a upp birt, og eg skal a enn upp
birta. sagi flki sem hj st og heyri: ar uru reiarrumur. Arir
sgu: Engill talai vi hann. Jess svarai og sagi: Eigi kom essi rdd
fyrir mnar sakir, heldur fyrir sakir yar.

N er kominn dmur essa heims. N mun og essa heims hfingi t rekast. Og
fyrst eg ver upp hafinn af jru, mun eg draga allt til mns sjlfs. En
etta sagi hann teiknandi me hverjum daua e hann skyldi deyja. svarai
flki honum: Vr hfum heyrt r lgunum a Kristur blfi a eilfu.
Hverninn segir a mannsins syni byrjar upp a hefjast? Hver er s
mannsins sonur? sagi Jess til eirra: Ljsi er stutta stund hj yur.
Gangi v mean r hafi ljsi svo a myrkrin hndli yur eigi. v s er
gengur myrkrunum, hann veit eigi hvert hann fer. Og mean r hafi
ljsi, tri ljsi upp a r su synir ljssins.

etta talai Jess og gekk burt san og huldi sig fyrir eim. tt hann
gjri mrg teikn fyrir eim, tru eir eigi hann svo a uppfylltist
orsaga Esa spmanns, hann sagi: Herra, hver trir vorri predikan, og
hverjum er armleggur Drottins opinberaur? Fyrir a mttu eir eigi tra a
Esas segir enn rum sta: Alblindai hann augu eirra og ofherti hjrtu
eirra svo a eir si eigi me augunum n skildu me hjartanu a eir
umsnist svo eg gri . etta sagi Esas hann leit hans dr og talai
af honum. Margir af hfingjum tru einninn hann, en fyrir sakir farseis
mekenndu eir a eigi svo a eir vri eigi forboair af samkomum v a
eir elskuu meir vegsemd manna en Gus dr.

Jess kallai og sagi: Hver sem mig trir, hann trir eigi mig, heldur
hann sem mig sendi, en hver hann sr mig, hann sr ann sem mig sendi. Eg em
ljs heiminn kominn svo a hver sem mig trir, blfi eigi myrkrunum. Og
ef nokkur heyrir mn or og trir eigi, hann mun eg eigi dma v a eg kom
eigi til a dma heiminn, heldur a frelsa heiminn. Hver hann fyrirltur mig
og metekur eigi mn or, hann hefir ann e hann dmir. a or sem eg
talai, a mun dma hann efsta degi. v a eg talai eigi af sjlfum mr,
heldur fairinn s mig sendi, hann gaf mr sjlfur boor til hva eg skyldi
segja eur mla, og eg veit a hans boor er eilft lf. a eg tala, a
tala eg svo sem fairinn sagi mr.



rettndi kaptuli

Fyrir pskahtina, og Jess vissi a hans tmi var kominn a hann gengi r
essum heimi til fursins. Og lka sem hann elskai sna er hr voru
heimi, svo elskai hann og allt til enda. Og a gjrri kveldmltinni
(v djfullinn hafi egar sent hjarta Jdasar Smonssonar skarot, a
hann sviki hann) vissi Jess a fairinn hafi allt gefi honum hendur og
a a hann var af Gui t kominn og til Gus fri hann. St hann upp fr
kveldmltinni, lagi af sr klin og tk eitt lnkli, gyrti um sig. Eftir
a hellti hann vatni eina munnlaug og tk til a vo fturna
lrisveinunum og urrkai meur v lnkli er hann var me gyrtur.

kom hann til Smonar Petri. En Ptur sagi til hans: Herra, tt a vo
mr ftur? Jess svarai og sagi honum: Hva eg gjri, a veist n eigi,
en seinna veist a. sagi Ptur til hans: Aldri um vi skalt mna
ftur vo. Jess svarai honum: Ef eg skal eigi vo r, hefir ekki
hlutdeild meur mr. Smon Petrus sagi : Herra, ei einasta fturna, heldur
jafnvel hfu og hendur. Jess sagi til hans: S veginn er, hann arf eigi
a vo nema fturnar v hann er allur hreinn. r eru og hreinir, en eigi
allir. v hann vissi fyrir hver s var er hann mundi svkja. Fyrir a sagi
hann: r eru ei allir hreinir.

En eftir a hann hafi vegi ftur eirra, tk hann sn kli, settist niur
aftur og sagi enn til eirra: Viti r hva eg gjra yur? r kalli mig
meistara og herra, r segi a og rtt v a eg er hann, og n ef eg, herra
og meistari, v yra ftur, skulu r og innbyris vo hver annars ftur.
etta gaf eg yur til eftirdmis svo r gjri lka sem eg gjra vi yur.
Sannlega, sannlega segi eg yur a jninn er eigi meir snum herra n
sendiboinn ri eim er hann t sendi.

Ef r viti etta, eru r slir ef r gjri etta. Eigi segi eg
af yur llum. Eg veit hverja eg hefi t vali, heldur a a uppfyllist
ritningin: S sem a etur brau meur mr, hann treur mig undir ftur. N
segi eg yur a ur en a sker svo a r tri a er ske a eg em
hann. Sannlega, sannlega segi eg yur: Hver hann metekur ann er eg sendi,
s metekur mig, en hver hann metekur mig, hann metekur ann sem mig sendi.

Jess hafi etta sagt, hryggist hann snum anda, vottai og sagi:
Sannlega, sannlega segi eg yur a einn af yur mun forra mig. leit hver
lrisveinanna til annars uggandi vi af hverjum hann segi. En ar var einn af
hans lrisveinum sem sat til borsins fami Jes, hvern er Jess elskai
mjg. Honum benti Smon Petrus a hann spyri hann hver s vri er hann hefi
til tala. Af v a hann l brjsti Jes sagi hann til hans: Herra,
hver er s? Jess svarai: S er hann, a hverjum eg rtti vkvaan braubita.
Og hann vkvai braui, gaf hann a Jdasi Smonssyni skarot, og eftir
ann bita fr andskotinn hann.

sagi Jess til hans: Hva gjrir, gjr a snart. En enginn af eim
sem til borsins stu, vissi til hvers hann talai. Sumir tluu a af v a
Jdas hafi fpungana a Jess mundi segja honum: Kaup a er oss gjrist
rf til htardagsins, ea a hann gfi nokku ftkum. Og hann hafi
bitann teki, gekk hann strax t, og var ntt. En hann var t genginn,
sagi Jess: N er mannsins sonur auglstur, og Gu er auglstur me honum.
Fyrst Gu er auglstur me honum, mun Gu auglsa hann sjlfum sr, og
snarlega mun hann auglsa hann.

Sonakorn mn, eg em enn litla stund hj yur. r leiti mn, og lka sem eg
sagi vi Gyinga: Hvert eg fer, anga kunni r eigi a koma, svo segi eg
yur n. Eitt ntt boor gef eg yur a r elski hver annan. Lka sem eg
elskai yur, svo skulu r og elskast innbyris, og af v kenna allir a r
eru mnir lrisveinar ef r hafi krleikann yar milli. Smon
Petrus segir til hans: Herra, hvert fer ? Jess svarai honum: anga sem eg
fer, mttu n a sinni eigi fylgja mr, en seinna meir muntu fylgja mr.
Ptur segir til hans: Herra, v m eg n ekki fylgja r? Eg vil setja mitt
lf t fyrir ig. Jess svarai honum: Hva mundir setja itt lf t fyrir
mig? Sannlega, sannlega segi eg r a haninn gelur ei ur en hefir
neita mr risvar.


Fjrtndi kaptuli

sagi hann til sinna lrisveina: Hryggvist eigi yru hjarta. Tri r
Gu, tri og mig. mns furs hsi eru margar verur, en ef eigi svo
vri, segi eg a eg fra a tilba yur stai. Og ef eg fer han a
tilba yur sta, vil eg aftur koma og taka yur til mn sjlfs svo r
su ar sem eg er. Og hvert eg fer, a viti r, og veginn viti r.

Tmas sagi til hans: Herra, vr vitum eigi hvert fer, ea hverninn megu
vr veginn vita? Jess sagi til hans: Eg em vegurinn, sannleikurinn og
lfi. Enginn kemur til mns furs nema fyrir mig. v ef r ekki mig,
ekki r og minn fur, og n han fr ekki r og svo su r hann.

Filippus sagi til hans: Herra, sn oss furinn. ngir oss. Jess sagi
til hans: Svo lengi em eg hj yur, og ekkir mig eigi, Filippe? Hver mig
sr, s sr og furinn. Og hverninn segir : Sn oss furinn? Trir
eigi a eg em me furnum og fairinn me mr? au or er eg tala til yar,
au tala eg eigi af sjlfum mr. Fairinn, s sem meur mr byggir, hann
sjlfur gjrir au verk. Tri mr a eg s me furnum og fairinn meur
mr. Ef eigi annars tri mr fyrir verkanna sakir.

Sannlega, sannlega segi eg yur: Hver hann trir mig, s mun gjra au verk
sem eg gjri. Hann mun og gjra essum meiri v a eg fer til mns furs. Og
hvers r biji furinn mnu nafni, a vil eg gjra svo a
fairinn drkist syninum. Og hvers r biji mnu nafni, a vil eg
gjra. *

Ef r elski mig, haldi mn boor. Og eg mun bija furinn a hann gefi
yur annan huggara, ann er blfur me yur eilflega, ann sannleiksanda,
hvern heimurinn fr eigi meteki v hann sr hann eigi og ekkir hann eigi.
En r ekki hann v a hann blfur hj yur og mun vera me yur. Eigi lt
eg yur furlausa. Eg kem til yar.

Innan skamms tma mun heimurinn ei sj mig meir. En r skulu sj mig v
a eg lifi og r munu og lifa. eim degi kenni r a eg em me furnum
og fairinn me mr og eg me yur.

Hver hann hefir mn boor og heldur au, hann er s sem mig elskar. En hver
hann elskar mig, s elskast af mnum fur, og eg mun elska hann, eg mun og
opinbera mig honum. sagi Jdas eigi Skariot til hans: Herra, hva verur
ess gjrt a munt vilja opinbera sjlfan ig fyrir oss, en eigi heiminum?
Jess svarai og sagi til hans: Hver hann elskar mig, s varveitir mn or,
og minn fair mun elska hann. Og vi komum til hans og gjrum okkur hj
honum vistarveru. En hver hann elskar eigi mig, s varveitir eigi mn or. Og
a or, er r heyri, er eigi mitt, heldur fursins, ess er mig sendi.

etta * sagi eg yur mean eg var hj yur. En huggarinn, hinn heilagi
andi, ann er minn fair mun senda yur mnu nafni, hann sjlfur mun lra
yur alla hluti og minna yur allt a hva eg saga yur.

Minn fri lt eg hj yur, minn fri gef eg yur. Eigi svo sem heimurinn
gefur, gef eg yur. Yart hjarta hryggvist eigi n skelfist. r heyru
a eg saga yur: Eg fer og kem til yar. Ef r elskuu mig, gleddust
r vi a eg saga: Eg fer til fursins, v a fairinn er mr meiri. Og
n sagi eg yur a fyrr en a sker svo a r tri a er ske.

Hr eftir mun eg eigi tala margt vi yur v a hfingi essa heims
kemur og me mig hefur hann ekkert, heldur a a heimurinn kenni a eg elska
furinn og a eg gjri svo sem fairinn hefir mr boi. * Stndum upp og
gngum han.


Fimmtndi kaptuli

Eg em sannur vnviur, og minn fair er vngarsvrurinn. Hvern ann kvist
mr, er eigi frir vxt, mun hann af kvista. Hvern ann, sem vxt frir, mun
hann hreinsa svo a hann fri meira vxt. r eru n hreinir fyrir sakir
ess ors er eg talai vi yur. Blfi mr og eg me yur. Lka sem
vnkvisturinn fr eigi frt vxt af sjlfum sr nema hann s vnviartrnu,
svo og eigi heldur r nema r blfi mr.

Eg em vnviartri, en r eru vnviarkvistirnir. Hver hann blfur mr og
eg meur honum, s frir mikinn vxt v a n mn fi r einskis orka.
Hver s er eigi blfur mr, hann er t kastaur sem annar vnviarkvistur og
uppornar. Og eir saman lesa og kasta eld og brenna. N ef r blfi
mr og mn or blfa yur, biji hvers r vilji, og a skal yur
veitast. v verur minn fair drkaur a r fri mikinn vxt og veri
mnir lrisveinar.

Svo sem elskai mig minn fair, lka svo elska eg og yur. Blfi minni
stsemd. Ef r varveiti mn boor, blfi r minni stsemd, lka svo
sem eg varveiti mns furs boor, og eg blf hans stsemd. etta tala eg
v til yar a minn fgnuur blfi hj yur og yar fgnuur uppfylltist. *
a er mitt boor a r elskist yar milli svo sem eg elskai yur. Enginn
hefir meiri stsemd en s er hann setur sitt lf t fyrir sna vini. r eru
mnir vinir ef r gjri a eg b yur. Og han af kalla eg yur eigi
nara v a jnninn veit eigi af hva hans herra gjrir. En yur segi eg
vini v a allt hva eg heyra af mnum fur a kunngjra eg yur.
Eigi tvldu r mig, heldur hefi eg tvali yur. Og eg skikkai yur til a
r gengu og fru vxt svo a yar vxtur blifi til ess a hvers r
biji furinn mnu nafni, gefi hann yur. a b eg yur a r elski
hver annan. Ef heimurinn hatar yur, viti a hann hefir hata mig fyrri en
yur. Ef r vru af essum heimi, elskai heimurinn a hans vri. v
sennilega eru r eigi af heiminum, heldur tvalda eg yur r heiminum, fyrir
a hatar yur heimurinn. Minnist mn or er eg saga: jninn er eigi meiri
snum herra. Ef eir hafa ofskt mig, munu eir og ofskja yur. Hafa eir
geymt mn or, munu eir og geyma yar or.

En allt etta munu eir gjra yur fyrir mns nafns sakir v a eir ekkja
eigi hann, ann er mig sendi. Ef eg vri eigi kominn og hefi eigi sagt eim
a, hefi eir ngva synd. N hafa eir ekkert a eir vernda sna synd
me. Hver sem mig hatar, s hatar og minn fur. Ef eg hefa eigi gjrt au
verk meal eirra sem enginn hefir annar gjrt, hefu eir ngva synd. En
n hafa eir s og hata bi mig og minn fur, heldur a a s
mlsgrein, sem skrifu er eirra lgmli, uppfylltist: Fyrir ekkert hfu
eir mig a hatri. * En s huggari kemur er eg mun senda yur af mnum
fur sem er sannleiksandi, hver af furnum fram gengur, hann mun bera vitni
af mr. r munu og bera mr vitni v a r hafi fr upphafi hj mr
veri.


Sextndi kaptuli

En etta tala eg til yar svo a r blygist eigi v eir munu forboa yur.
Og s tmi kemur a hver yur lfltur, hann meinar sig gjra gt verk Gui.
Og etta gjra eir yur af v a eir ekkja hvorki furinn n mig. En
etta tala eg v til yar a nr s stund kemur, skulu r minnast ar
v a eg saga yur a. En etta saga eg yur eigi upphafi v eg var hj
yur. * Og n fer eg til hans sem mig sendi, og enginn yar spyr mig
a: Hvert fer ? heldur a v eg talai etta til yar, uppfylltist yart
hjarta af hrygg. En eg segi yur sannleikinn a a batar yur a eg fari
han v a ef eg fer eigi han, kemur eigi huggarinn til yar. En ef eg
fer han, mun eg senda hann til yar. Og hann kemur, straffar hann
heiminn fyrir synd og fyrir rttlti og fyrir dm, -fyrir syndina v eir
tra eigi mig, en fyrir rttlti v a eg fer til fursins, og aan af
sji r mig eigi, en fyrir dminn v a essa heims hfingi er dmdur.

Enn hefi eg margt a segja yur, en r fi eigi allt bori a sinni. Nr a
kemur s sannleiksandi, mun hann kenna yur allan sannleik v a eigi
talar hann af sjlfum sr, heldur hva hann heyri, a talar hann, og hva
komi er, a kunngjrir hann yur. Hann sami mun og auglsa mig v a af
mnu mun hann a taka og kunngjra yur. Allt hva minn fair hefur, a er
mitt. Fyrir v saga eg a af mnu mun hann a taka og kunngjra yur. *

Og innan skamms munu r eigi sj mig, og enn aftur innan skamms munu
r sj mig v a eg fer til fursins. sgu hans lrisveinar sn
milli: Hva er a a hann sagi oss: Innan skamms munu r eigi sj mig,
og aftur innan skamms munu r sj mig v a eg fer til fursins?
sgu eir: Hva er a: Innan skamms? Vr vitum eigi hva hann segir.
fornam Jess a eir vildu spyrja hann a og sagi til eirra: r spyrji a
v yar milli: Innan skamms munu r eigi sj mig, og aftur innan
skamms munu r sj mig. Sannlega, sannlega segi eg yur: r munu grta og
kveina, en heimurinn mun fagna. r veri og hryggvir, en yar hrygg skal
snast fgnu.

Konan, nr hn skal fa, hefir hn hrygg v a hennar stund er komin. En
hn hefir barni ftt, minnist hn eigi ess harmkvlis fyrir fagnaar
sakir v maur var heiminn borinn. r hafi n hrygg, en eg skal
sj yur aftur, og yart hjarta skal fagna, og yvarn fgnu skal enginn af
yur taka. eim degi munu r mig og einskis spyrja. * Sannlega, sannlega
segi eg yur: Hvers r biji furinn mnu nafni, a mun hann gefa yur.
Hinga til hafi r einskis bei mnu nafni. Biji, munu r metaka
svo a yar fgnuur fullkomnist.

etta hefi eg tala orskvium til yar. S tmi kemur a eg tala eigi
lengur orskvii til yar, heldur kunngjri eg yur berlega af mnum fur.
eim degi munu r og bija mnu nafni. Og eigi segi eg yur a eg muni
bija furinn fyrir yur v a sjlfur fairinn elskar yur af v r
elski mig og tri a eg s af Gui t genginn. Eg em af furnum t genginn
og kominn ennan heim. Eg fyrirlt og aftur ennan heim og fer til
fursins.

Hans lrisveinar segja til hans: S, n talar berlega og mlir ngva
orskviu. N vitum vr a veist alla luti, og arft eigi a nokkur
spyrji ig. Fyrir a trum vr a srt af Gui t genginn. * Jess svarai
eim: N tri r. Sji, s stund kemur og er n egar komin a r sundrist
hver til sinna og lti mig einan saman. En eg er eigi einn saman v a
fairinn er me mr.

etta tala eg v til yar a r hefu fri mr v heiminum hafi r
hrmung. En veri hughraustir v a eg yfirvann heiminn.


Seytjndi kaptuli

En etta talai Jess og hf upp sn augu til himins og sagi: Fair, stundin
er komin a auglsir son inn svo a inn sonur auglsi og ig svo sem
gaft honum yfir vald alls holds a hann gefi eim llum er gaft honum eilft
lf. En a er eilft lf a eir jti ig einan og sannan Gu vera og ann
t sendir, Jesm Krists. Eg auglsti ig jru og fullkomnai a verk er
fkkst mr a gjra. Og n augls mig fair hj sjlfum r meur eirri
dr er eg hafa hj r ur en heimurinn var. Eg hefi opinbera nafn
itt fyrir mnnum eim er gaft mr af heiminum. eir voru nir, og gaft
mr , og eir geymdu n or. N vita eir a allt, hva gaft mr, s af
r v a au or er gaft mr, gaf eg eim. Og eir hafa au meteki og
sennilega viurkennt a eg em af r t genginn og tra v a sendir mig.

Eg bi fyrir eim. Eigi bi eg fyrir heiminum, heldur fyrir eim, hverja
gaft mr v a eir eru nir, og hva mitt er, a er itt, og hva itt er,
a er mitt, og eim er eg auglstur. Og eigi em eg n meir heiminum, en
eir eru heiminum, og eg kem til n. Heilagur fair, geym nu nafni,
hverja gaft mr, a eir s eitt svo sem vi. mean eg var hj eim
heiminum, geymdi eg nu nafni, hverja gaft mr, varveitti eg,
og enginn af eim er glataur nema s einn glatanar sonur svo a ritningin
uppfylltist.

En eg kem n til n, og etta tala eg heiminum svo a eir hafi minn fullan
fgnu meur sjlfum sr. Eg gaf eim mn or, og heimurinn hatar v a
eir eru eigi af heiminum, lka sem a a eg er eigi af heiminum. Eg bi eigi
a takir af heiminum, heldur a geymir fr illu. eir eru eigi af
heiminum svo sem a eg er eigi af heiminum. Helga num sannleik. n
or eru sannleikur. Lka sem sendir mig heiminn, svo sendi eg
heiminn, og fyrir helga eg sjlfan mig svo a eir s og helgair
sannleiknum.

Eg bi eigi einasta fyrir eim, heldur og jafnvel fyrir eim sem tra munu
mig fyrir eirra or svo a eir s allir eitt, svo sem , fair, ert meur
mr og eg meur r a eir su og eitt me okkur svo a heimurinn tri a
sendir mig. Og dr sem gaft mr, gaf eg eim a eir su og eitt svo
sem a vr erum eitt, eg me eim og me mr, svo a eir s fullkomnir
eitt og a a heimurinn kenni a sendir mig og a elskair svo sem
elskair mig. Fair, hverja er gaft mr (vil eg) a hvar sem eg
er, s eir meur mr svo eir sji mna dr, gaft mr v a
elskair mig fyrr en heimurinn var skapaur. Rttvsi fair, heimurinn kennir
ig eigi, en eg kenni ig, og essir kenna a sendir mig. Og itt nafn
gjra eg eim kunnigt, og eg vil gjra eim a kunnigt svo a s stsemd,
me hverri elskair mig, s eim og eg meur eim.


tjndi kaptuli

Jess hafi n etta tala, gekk hann t me sna lrisveina yfir um
lkinn Kedron anga sem einn grasgarur var. Og Jess gekk ar inn me sna
lrisveina. En Jdas, s er hann sveik, vissi og ennan sta v a oft kom
Jess anga me sna lrisveina. Jdas hafi n til sn teki flokk manna
og einninn af biskupanna og farseis nurum, kom hann anga meur lyktum
logbrndum og hervopnum. N v a Jess vissi allt hva yfir hann tti a
koma, gekk hann fram og sagi til eirra: A hverjum spyrji r? eir
svruu honum: A Jes af Nasaret. sagi Jess til eirra: Eg em hann.

En Jdas, s er hann seldi, st ar hj eim. Og er Jess sagi a til
eirra: Eg em hann, hrfuu eir bak aftur og duttu til jarar. Hann spuri
enn aftur a: A hverjum spyrji r? En eir sgu: A Jes hinum
naverska. Jess svarai: Eg saga yur a eg er hann. Og ef r spyrji a
mr, leyfi essum burt a ganga, svo a uppfylltist a or er hann sagi:
ngum glatai eg af eim sem gaft mr.

Smon Petrus hafi hj sr eitt sver, dr a t og sl til eins
biskupsnara og hj af hans hgra eyra. En narinn ht Malkus a nafni.
sagi Jess til Pturs: Stiktu nu sveri slrir. Skal eg eigi drekka ann
kalek sem mr gaf minn fair?

En flokkurinn og hershfinginn og Gyinganarar hndluu Jesm, bundu hann
og leiddu fyrst burt til Annas (er var mgur Kafas), s er var
ess rs biskup. En Kafas var s er Gyingum gaf a r a betur fri a
einn maur di fyrir linn.

Smon Petrus fylgdi Jes eftir. Og enn annar lrisveinn var kunnigur
biskupinum og gekk inn me Jes biskupsins herbergi, en Ptur st fyrir
dyrum ti. gekk t hinn annar lrisveinn sem biskupinum var kunnigur og
talai vi hana er dyrnar geymdi og leiddi Petrum inn. sagi ambttin, s
dyrnar geymdi, til Pturs: Ert eigi einn af ess manns lrisveinum? Hann
sagi: Eigi er eg. En narar og undirmenn stu vi eldsglur og vermdu sig
v a kuldi var. Ptur st ar hj eim og vermdi sig.

Biskupinn spuri Jesm a um hans lrisveina og um hans kenning. Jess
svarai honum: Eg hefi opinberlega tala fyrir heiminum. Eg kenndi og jafnan
samkunduhsum og musterinu ar sem allir Gyingar komu saman, og laun hefi
eg ekkert tala. v spyr mig ar a? Spyr ar a sem heyrt hafa hva
eg hefi tala fyrir eim. Sj, eir vita hva eg hefi sagt. En sem hann sagi
etta, gaf einn eirra naranna sem nr st Jes pstur og sagi: Skalt
svo svara biskupinum? Jess svarai: Ef eg talai illa, vitna a
vont vera, en ef eg talai satt, v slr mig ? Og Annas sendi hann
bundinn til Kafam biskups.

Og er Smon Petrus st ar og vermdi sig, tluu eir til hans: Ert
eigi einn af hans lrisveinum? Hann neitai og sagi: Eigi er eg. sagi
honum einn af biskupsins nurum, frndi hins sem Ptur hj eyra af: S eg
ig eigi grasgarinum hj honum? neitai Ptur v enn einu sinni, og
strax gl haninn.

leiddu eir Jesm fr Kafas og inghsi, en a var snemma morguns. Og
eir gengu eigi sjlfir inn inghsi a eir saurguust ekki, heldur svo
eir mtti neyta pskanna. Platus gekk t til eirra og sagi: Hverja
kru fri r gegn essum manni? eir svruu og sgu til hans: Ef essi
vri eigi illrismaur, hefu vr eigi selt r hann. sagi
Platus til eirra: Taki r hann og dmi eftir yrum lgum. Gyingar
sgu til hans: Eigi hfir oss a lflta nokkurn svo a a or
uppfylltist er hann sagi, teiknandi til me hverjum daua hann tti a deyja.

Platus gekk inn aftur inghsi, kallai Jesm og sagi til hans: Ert
Gyingakonungur? Jess svarai: Talar a af sjlfum r ea hafa arir
sagt r fr mr? svarai Platus: Er eg nokku Gyingur? n j og
biskuparnir seldu ig mr. Hva gjrir ? Jess svarai: Mitt rki er eigi
af essum heimi. Ef a mitt rki vri af essum heimi, mundi mnir narar
stra mt svo a eg seldist eigi Gyingum. En n er mitt rki eigi han.
sagi Platus til hans: ert konungur? Jess svarai: segir a.
Eg em og konungur. Til ess em eg fddur og til ess em eg heiminn kominn a
eg beri vitni sannleiknum. Og allir sem eru af sannleiknum, eir heyra mna
rdd. Platus sagi til hans: Hva er sannleikur?

Og hann hafi etta sagt, gekk hann t aftur til Gyinga og sagi til
eirra: Eg finn ngva sk me honum. En a er yar sivenja a eg gefi yur
einn lausan pskum. Vilji r a eg gefi yur n lausan sjlfan
Gyingakonunginn? klluu allir aftur mti, segjandi: Eigi ennan, heldur
Barrabam. En Barrabas var spillvirki.


Ntjndi kaptuli

Platus tk Jesm og lt strkja. Strsmenn flttuu krnu af yrnum og
settu hans hfu, fru hann og purpurakli og sgu: Heill srtu,
konungur Gyinga, og gfu honum pstra. gekk Platus t aftur og sagi til
eirra: Sji, eg leii hann n t til yar svo a r viti a eg finn ngva
sk me honum. gekk Jess t, berandi yrnikrnu og eitt purpurakli. Og
hann sagi til eirra: Sji manninn. er biskuparnir og nararnir
su hann, klluu eir, svo segjandi: Krossfesti, krossfesti. Platus sagi
til eirra: Taki r hann og krossfesti v a eg finn ngva sk me honum.
svruu honum Gyingar: Vr hfum lg, og eftir vorum lgum skal hann deyja
v a hann gjri sig a Gus syni.

Platus heyri essi or, ttaist hann enn meir og gekk inn aftur
inghsi og sagi til Jes: Hvaan ert ? En Jess gaf honum eigi svar.
sagi Platus til hans: Talar eigi vi mig? Veist eigi a eg hefi vald
til a lta krossfesta ig og eg hefi vald til a gefa ig lausan? Jess
svarai: Eigi hefir nokku vald yfir mr nema r vri a gefi hr ofan
a. Fyrir v hefir s meiri synd er mig selda r. Og eftir a leitai
Platus vi a lta hann lausan. En Gyingar hrpuu og sgu: Ef ltur
ennan lausan, ert ekki keisarans vinur. v a hver sem sig gjrir
konung, hann mlir mti keisaranum.

Platus heyri essi or, leiddi hann Jesm t og setti sig dmstl
eim sta sem kallaist Hvi fltur, en ebresku Gabbata. En a var
afangadegi pska, nrri sttu stund. segir hann og til Gyinga: Sji
konung yvarn. En eir klluu: Taki burt. Krossfestu hann. Platus sagi til
eirra: Skal eg krossfesta konung yvarn? svruu biskuparnir: ngvan hfu
vr konung nema keisarann. seldi hann eim hann a hann krossfestist.

tku eir Jesm og leiddu hann aan. Hann sjlfur bar sinn kross og gekk
t ann sta sem kallaist Hfuskeljarstaur, en ebresku Golgata, hvar
eir krossfestu hann og tvo ara me honum, sinn til hvorrar handar, en Jesm
mii. Platus skrifai eina yfirskrift og setti hana upp yfir krossinum. En
svo var skrifa: Jess af Naaret, Gyingakonungur. essa yfirskrift lsu
margir af Gyingum v a s staur var nrri borginni er Jess var
krossfestur , en a var skrifa ebresku, girsku og latnu. sgu
biskupar Gyinga vi Platum: Skrifa eigi konung Gyinga, heldur
a hann hefi sagt: Eg em konungur Gyinga. Platus svarai: Hva eg
skrifai, a hefi eg skrifa.

strsmenn hfu krossfest Jesm, tku eir hans klna og gjru fjgra
hluta skipti, srhverjum strsmanni sinn hlut, og ar me kyrtilinn. En
kyrtillinn var eigi saumaur, heldur fr ofanveru allur ofinn. tluu eir
sn milli: Skeru vr hann eigi, hlutumst heldur um e hvers hann skal vera,
svo a ritningin uppfylltist er segir: eir skiptu sr klum mnum, og mitt
fat lgu eir hlutkesti. Og etta gjru n strsmennirnir.

En ar stu vi krossinn hj Jes mir hans og mirsystir hans, Mara,
hsfr Klefas, og Mara Magdalena. Jess s n sna mur og ann
lrisvein nr standanda er hann elskai, segir hann til sinnar mur: Kona,
sj , ar er inn sonur. Eftir a segir hann til lrisveinsins: S, a er
n mir. Og upp fr eirri stundu tk lrisveinninn hana a sr.

Eftir a Jess vissi a allt var n fullkomna og a ritningin
uppfylltist, segir hann: yrstir mig. ar var sett eitt ker fullt af ediki.
En eir tku og fylltu einn njararvtt me edik og lgu sp, settu san
fyrir munn honum. En Jess hafi ediki til sn teki, sagi hann:
Fullkomna er. Og a hneigu hfi, lt hann sinn anda.

En af v a tilfangadagur Gyinga var og a lkamarnir vri eigi krossunum
um vottdaginn, v a a var hinn mikli dagur vottdagshelginnar, bu
eir Platum a eirra bein brytust og burt tkjust. komu strsmenn og
brutu sundur bein hins fyrra og svo ess annars sem me honum var krossfestur.
En eir komu til Jes, su hann n dauan, brutu eir eigi hans bein,
heldur lagi einn af strsmnnum hans su me spjti, og strax rann t
bl og vatn.

Og s er a hefir s, ber ar vitni um, og hans vitnisburur er rttur, og
hann sami veit a a hann segir satt svo a r tryu. v a etta var og
gjrt svo a ritningin uppfylltist: Eigi skulu r brjta nokku hans
bein. Og enn aftur segir nnur ritning: eir munu sj ann hvern eir
stungu.

En eftir etta ba Jsef af Armaea (hver e var lrisveinn Jes,
heimuglegur fyrir tta sakir vi Gyinga) Platum um a hann mtti taka burt
lkama Jes. a leyfi og Platus. ar kom og Nikdemus, s er fyrri kom um
ntt til Jes, frandi samblandaa myrru vi ale, nr hundra punda. tku
eir lkama Jes og sveipuu lni me ilmandi smyrslum svo sem siur er til
Gyinga a greftra. En ar eim sta, sem hann var krossfestur, var
grasgarur, og grasgarinum var n steinr, hverja a enginn hafi enn
veri lagur. anga lgu eir Jesm fyrir sakir afangadags Gyinga v a
s grf var svo nr.


xx. kaptuli

einum vottdeginum kemur Mara Magdalena snemma, a enn var myrkur,
til grafarinnar, og sr a steinninn er burt tekinn af grfinni. hleypur
hn og kemur til Smonar Petrus og til hins annars lrisveins, ann er Jess
elskai, og segir til eirra: eir hafa teki burt herrann r grfinni, og vr
vitum eigi hvar eir hafa lagt hann. gekk Ptur t og hinn annar lrisveinn
og komu til grafarinnar. En au tv hlupu jafnt v hinn annar lrisveinn
hljp vakrara fram en Ptur og kom fyrst til grafarinnar. Og er hann laut
niur, s hann lnlkin lg ar, en gekk hann eigi inn. kemur Smon
Petrus eftir honum, stgur grfina og sr a lnlkin eru lg ar og ann
sveitadk, er var um hans hfu, eigi lagan me lnlkunum, heldur srdeilis
saman undinn einum rum sta. st og hinn annar lrisveinn inn, s er
fyrri kom til grafarinnar, s a og tri v v a eir kunnu eigi enn
ritningina a honum byrjai upp a rsa af daua. Og gengu lrisveinarnir
aftur til sjlfra sinna. En Mara st vi grfina ti og grt. Og er
hn grt, laut hn niur grfina og s tvo engla hvtkldda sitjandi ar,
einn til hfa, en annan til fta, sem eir hfu lagt lkama Jes. Og eir
sgu til hennar: Kona, hva grtur ? Hn sagi eim: eir hafa teki burt
herrann minn, og eg veit eigi hvar eir hafa lagt hann. hn hafi etta
sagt, snerist hn vi og leit Jesm standa ar og veit eigi a a er
Jess. sagi Jess til hennar: Kona, hva grtur ? A hverjum spyr ? En
hn tlai garvrinn vera og sagi til hans: Herra, ef bart hann burt,
seg mr hvar hefir lagt hann svo eg taki hann burt aan. Jess sagi
til hennar: Mara. Hn snerist vi og sagi til hans: Rabbon. a kallast
meistari. Jess sagi til hennar: Snert mig eigi v a eg er eigi enn
uppstiginn til mns furs. Far heldur til brra minna og seg Antiokkia eim
a eg stgi upp til mns furs og til yars furs, til mns Gus og til
yvars Gus. Mara Magdalena kom og kunngjri lrisveinunum: Eg hefi s
herrann, og etta sagi hann mr.

En a kveldi ess hins sama vottdags, ar er lrisveinarnir voru saman komnir
a luktum dyrum fyrir hrslu sakir vi Gyinga, kom Jess ar og st mii
og sagi til eirra: Friur s me yur. Og hann sagi etta, sndi hann
eim hendurnar og sna su. glddust lrisveinarnir vi eir su herrann.
sagi Jess enn aftur til eirra: Friur s me yur. Lka sem fairinn
sendi mig, svo sendi eg og yur. Og er hann sagi etta, bls hann og
sagi til eirra: Metaki r heilagan anda. Hverjum helst r fyrirgefi
syndirnar, eru r fyrirgefnar. Og hverjum helst r r aftur haldi,
eru r aftur haldnar. *

En Tmas, einn af tlf, s er kallaist tortryggur, var eigi meur eim
Jess kom. sgu arir lrisveinarnir til hans: Vr hfum s herrann. En
hann sagi til eirra: Nema eg sji naglafrin hans hndum og eg lti minn
fingur naglafrin og eg leggi mna hnd hans su, tri eg eigi.
Og tta dgum eftir a voru hans lrisveinar ar aftur enn inni og
Tmas meur eim. kom Jess a luktum dyrum, st mii og sagi: Friur
s me yur. Eftir segir hann til Tmam: Rttu inn fingur hinga og
skoa mnar hendur, lyft upp inni hendi og legg mna su og vert eigi
vantraur, heldur traur. Tmas svarai og sagi til hans: Drottinn minn og
Gu minn. Jess sagi til hans: v a stt mig Tma, trir . Slir
eru eir er eigi sj og tra . *

Mrg nnur teikn gjri Jess augliti sinna lrisveina, hver eigi eru
skrifu essari bk. En etta er v skrifa a r tri a Jess s
Kristur, Gus sonur, svo a r trair hefu eilft lf hans nafni.


xxi. kaptuli

Eftir a opinberai sig Jess vi stainn Tberiadis. En hann opinberai sig
svo a ar voru til samans Smon Petrus og Tmas, s er kallaist tortryggur,
og Natanael, s er var af Kana r Galleahrai, og synir Sebedei og enn arir
tveir af lrisveinunum. Smon Petrus segir til eirra: Eg vil fara a fiska.
eir sgu honum: Vr viljum og koma me r. eir gengu t og stigu strax
skip. Og eirri ntt fengu eir ekkert, en a morgni komnum, st Jess
sjvarfjrunni. Lrisveinarnir vissu eigi a a var Jess. sagi Jess til
eirra: Brn, hafi r ekki til matar? eir svruu honum: Ekki. En hann sagi
til eirra: Kasti t netinu til hgri handar vi skipi, og munu r
nokku finna. kstuu eir t og gtu eigi dregi fyrir fjlda sakir
fiskanna. sagi s lrisveinn til Petrus sem Jess elskai: Herrann er a.

En Smon Petrus heyri a a herrann vri a, vafi hann um sig
mttlinum, v a hann var nakinn, og varpai sr t sjinn. En arir
lrisveinarnir komu skipi v a eir voru eigi langt fr landi, svo
nr sem tv hundru lna, og drgu neti me fiskunum. Og eir stigu
land, su eir eldsglur og fisk yfir lagan og brau. Jess segir til
eirra: Fri hinga af eim fiskunum r fengu n. Smon Petrus st upp og
dr neti a landi fullt af strum fiskum, hundra rj og fimmtigir. Og tt
eir vri svo margir, rifnai eigi neti. Jess segir til eirra: Komi
r og sni. En enginn lrisveinanna ori a spyrja hann a: Hver ert ?
v a eir vissu a a var herrann. kom Jess og tk braui, gaf eim
a og lka einninn fiskinn. Og etta er n hi rija sinn er Jess
opinberai sig snum lrisveinum eftir a hann var upprisinn af daua. *

eir hfu n sntt, segir Jess til Smonar Pturs: Smon Jnasson, elskar
mig meir en essir? Hann sagi honum: J, herra, veist a eg elska ig.
Hann sagi til hans: F lmb mn. Enn segir hann aftur ru sinni til
hans: Smon Jnasson, elskar mig? Hann segir honum: J, herra, veist a
eg elska ig. Hann segir til hans: F saui mna. Hann segir enn aftur
rija sinni til hans: Smon Jnasson, elskar mig? hryggist Ptur vi
v hann sagi risvar: Elskar mig? og sagi til hans: Herra, kennir
alla hluti. veist a eg elska ig. Jess segir til hans: Al saui
mna.

Sannlega, sannlega segi eg r: vart yngri, gyrtir sjlfur ig og
gekkst anga vildir, en eldist, munt nar hendur t breia, og
annar mun gyra ig og anga leia sem vilt eigi. En etta sagi hann,
teiknandi me hverjum daua a hann skyldi Gu drka.

Og hann hafi etta sagt, segir hann til hans: Fylg mr eftir. Ptur
sneri sr vi og leit ann lrisvein eftir fylgjanda sem a Jess elskai, s
er og um kveldmltina hafi hans brjsti legi og sagt: Herra, hver er s
er ig forrur? Ptur leit n ennan, segir hann til Jes: Herra, hva
skal essi? Jess segir til hans: Ef eg vil a hann blfi til ess a eg kem,
hva kemur a vi ig? Fylg mr eftir. gekk s orra meal
brranna: essi lrisveinn deyr eigi. Og Jess sagi eigi til hans: Hann deyr
eigi, heldur: En eg vil a hann blfi til ess a eg kem, hva kemur a vi
ig? essi er s lrisveinn er um etta ber vitni og etta skrifai. Og vr
vitum a hans vitnisburur er sannur. *

ar eru og margir arir hlutir sem Jess gjri, hverjir ef eir skyldu allir
skrifast hver eftir rum ( held eg) a heimurinn mundi eigi yfir grpa r
bkur sem skrifast mttu.

Hr endast S. Jhannis gusspjll.





Hr hefst upp s annar partur S. Lkas gusspjalla
sem er t af postula gjrum


Fyrsti kaptuli

Hinn fyrra bkmla gjra eg a snnu um allt a ( Tefli) sem Jess hf
upp a gjra og lra, allt til ess dags er hann var upp numinn, eftir v
hann hafi fyrir heilagan anda kunngjrt postulunum, hverja hann hafi og
tvali, eim er hann tji og sjlfan sig lifanda eftir psl sna
marghttuum ausningum og lt sj sig um (xl daga), talandi fyrir eim af
Gus rki. Og sem hann hafi saman safna, bau hann eim a eir fri eigi
t af Jersalem, heldur a eir skyldu eftir ba fyrirheiti fursins, - sem
r (sagi hann) hafi af mr heyrt. v a sannlega skri Jhannes me
vatni, en r skulu me heilgum anda skrir vera eigi langt eftir essa
daga.

En eir sem ar voru til samans komnir, spuru hann a og sgu: Herra, viltu
n essum tma upp rtta raels rki? En hann sagi til eirra: a er eigi
yart a vita stundir eur punkta tmanna, hverja fairinn setti sjlfs sns
valdi, heldur munu r last kraft heilags anda, ess er yfir yur mun koma,
og r skulu mnir vottar vera til Jersalem og llu Jdea og Samara og
allt til ins ysta jararenda.

Og er hann hafi etta sagt, var hann eim sjndum upp numinn, og ski tk
hann upp burt fr eirra augum. Og er eir horfu upp eftir honum til himins
faranda, sj, a tveir menn stu hj eim hvtum klum, hverjir og
sgu: r menn t af Gallea, til hvers standi r og horfi upp himininn?
essi Jess, sem upp numinn er fr yur til himins, mun koma lka svo sem r
su hann til himins fara. *

sneru eir aftur til Jersalem af fjallinu v sem kallaist
Vismjrsviarfjall, hvert e burt fr Jersalem er, nr vottdagsgngu. Og
er eir komu inn, gengu eir upp ann sal hvar e vanir voru a vera Ptur
og Jakobus, Jhannes, Andreas, Filippus, Tmas, Bartalameus og Matteus,
Jakobus Alfei, Smon Selotes og Jdas Jakobus brir. essir voru me einum
huga stugir bn og kalli me kvinnunum og me Maru mir Jes og hans
brrum.

Og eim dgum st upp Ptur milli lrisveinanna og sagi (en flokkur
eirra manna er ar voru til samans komnir var nrri tuttugum og hundra): r
menn og brur, eirri ritningu byrjai upp a fyllast, hverja e heilagur
andi ur fyrir sagi fyrir munn Davs t af Jdasi, hver e var eirra
leitogari sem Jesm hndluu, s er og talinn var meur oss, og honum
hlotnaist hlutdeild essa vors embttis. Hann hefir a snnu eignast akurinn
t af rangltisins veraurum og hengdi sig sjlfan upp og er miju sundur
tvo hluti brostinn og hans innyfli eru og ll t hlaupin. Og a er llum
kunnigt vori eim er Jersalem byggja svo a sami akur verur kallaur
eirra tungu Akeldama, a er blsakur.

v a svo er skrifa slmabkinni: Hans setur skal eyi vera, og eigi s
s nokkur sem ar inni byggir og hans biskupsdm metaki annar. Fyrir v
hfir a a af eim mnnum, sem alla tma hafa bland oss veri fr v er
Drottinn Jess tk a ganga t og inn vor milli, uppbyrjandi frskrn
Jhannis allt til ess dags er hann var upp numinn fr oss, a einn af eim
veri vottur hans upprisu meur oss.

Og eir settu til tvo, Jsef, ann er ht Barsabas, a viurnefni Jst, og
Mattham, bu og sgu: Drottinn, sem veist allra manna hjrtu, sn hvorn
t velur af essum tveimur svo a einn metaki a jnusturm og
postullegt embtti, fr hverju Jdas er af fallinn a hann burt fri sinn
sta. Og eir lgu hluti yfir . Hluturinn fll yfir Mattham, og var hann
reiknaur til tlu eirra ellifu postula.


Annar kaptuli

Og er fullkomnuust hvtasunnudagar, voru eir allir me einum huga eim
sama sta. Og ar var skyndilega ytur af himni lka sem mikils tilkomandi
vindar og fyllti upp allt hsi ar eir stu . Og eim sust
sundurgreinilegar tungur svo sem a vri r glandi. Hann setti sig og yfir
srhvern eirra. Og eir uru allir fullir af heilgum anda og tku a mla
mislegar tungur eftir v sem heilagur andi gaf eim til t a tala.

En ar voru Gyingar byggjandi til Jersalem, gulegir menn t af allra handa
j eirri sem undir himninum er. Og er essi rdd skei, kom mannfjldinn
til samans og var ttasleginn v a hver einn heyri tala sns tungu svo
a a allir tku a ttast og undrast og sgu: Sj, eru essir eigi allir,
sem ar tala, t af Gallea? Hverninn heyrum vr hver einn sitt tunguml
ar e vr erum inni fddir, Parti og Medi og Elamti og eir sem byggja
Mesptana, Jdea, Kapadokia, Ponto og Asa, Frgia og Pamflia Egyptalandi
og lfum Lbe, hverjar a eru nrri Krenia, og tlenskir af Rma, Gyingar
og eir sem Jar hfu gjrst, Kretar og Arabar, og vr heyrum tala vorum
tungum Gus strmerki. * En allir uru ttaslegnir og undruust a, segjandi
sn millum: Hva man etta vilja vera? En arir druu og sgu a eir
vri fullir af nju vni.

st upp Ptur meur eim ellifu, hf upp sna raust og talai til eirra:
r Gyingar, gir menn og r allir sem bi til Jersalem, a s yur
kunnigt, og lti yur mn or eyrum loa v a essir eru eigi drukknir
sem r meintu, mean a er ei meir en rija stund dags, heldur
er a a hva sagt var ur fyrir spmanninn Jel: a skal ske sustu
dgum, segir Drottinn, a eg skal t hella af mnum anda yfir allt hold. Og
synir yrir og dtur yrar skulu fyrir sp, og ungmenni yar skulu sjnir sj,
og yrir ldungar skulu drauma dreyma. Og eg skal a vsu t hella af mnum
anda eim dgum yfir mna rla og yfir mnar ambttir, og r skulu fyrir
sp. Og eg skal gefa strmerki himnum uppi og teikn jru niri, bl og
eld og reyksvlu. Slin skal snast myrkur, en tungli bl ur en s
hinn mikli og alkunni dagur Drottins kemur. Og a skal og ske a hver sem
kallar nafn Drottins, s skal hlpinn vera.

r raelsmenn, heyri essi or: Jesm af Naaret, einn mann af Gui vi yur
auglstan me kraftaverkum, strmerkjum og tknum, au er Gu gjri fyrir
hann meal yar svo sem r sjlfir vel viti. ann sama (eftir a hann var
af tilsettu ri og Gus fyrirhugsan ofurseldur) hafi r teki hann fyrir
hendur rangltra og krossfest hann og lflti. Hvern Gu hefir uppreistan a
uppleystum dauans hrmum fyrir v a a var mgulegt a hann skyldi af
honum haldinn vera v a Dav segir svo af honum: Eg hefi alla tma Drottin
fyrir minni augsn settan v a hann er mr til hgri handar svo a eg
skelfunst eigi. Fyrir a er mitt hjarta glavrt, og tunga mn glest af v
a mitt hold man hvlast voninni. v a munt eigi forlta mna nd
helvti, og eigi leyfir a a inn heilagi skuli rotnan sj. Kunna gjrir
mr lfsins vegu. munt mig meur glei fylla fyrir nu augliti.

r menn, gir brur, leyfi mr me frelsi til yar a tala af forfurnum
Dav. v hann er framliinn og greftraur, og hans grf er hr hj oss allt
til essa dags. Af v a hann var n spmaur og vissi a a Gu hafi honum
me eii fyrirheiti a frjvgun hans lenda skyldi hans stli sitja, hefir
hann a ur fyrir s og tala af Krists upprisu a hans sla s
eigi helvti forltin og ei hafi hann rotnan s. ennan Jesm upp vakti
Gu, hvers vottar vr erum allir.

N hann er fyrir Gus hgri hnd upphafinn og a meteknu heilags anda
fyrirheiti af furnum, thellti hann essu a r sji og heyri. v a
Dav er eigi upp stiginn til himna, en hann segir: Drottinn sagi drottni
mnum: Sit til minnar hgri handar ar til eg set vini na til skarar
inna fta. v viti a n fyrir sann allt raels hs a Gu gjri ennan
Jesm, hvern r krossfestu, a einum herra og Kristi.

En er eir hfu etta heyrt, samstungust eir hjartanu og sgu til Pturs
og til annarra postulanna: r menn og gir brur, hva skulu vr gjra?
Ptur sagi til eirra: Gjri yfirbt og hver yar einn lti skra sig
nafni Jes Kristi til fyrirgefningar yvarra synda, og munu r metaka
heilags anda gjf. v a yart og yvarra barna er fyrirheiti og allra
eirra sem fjarska eru, hverja helst e Gu Drottinn vor hr til kallar. Og
me mrgum rum orum vitnai hann fyrir eim, minnti og sagi: Lti
frelsa yur fr essari vondri slekt. Og eir sem fsir metku hans or,
voru skrir, og ar uru eim degi viauknir nr rim sundum slna.

eir blifu og allir stugir postulanna kenningu og samneyti og brausins
brotningu og bnahaldi. Og allra slir uru ttaslegnar, og ar gjrust
mrg tkn og strmerki fyrir postulana. En allir eir, sem trair voru
vornir, voru til samans og hfu alla hluti sameiginlega. Eignir snar og
fastagss seldu eir og sundur skiptu v meal allra eftir v sem hverjum
var rf . Og jafnan voru eir daglega me einum huga hver hj rum
musterinu og brutu brauin msum hsum, tku fslu og lofuu Gu me
fagnai og einfldu hjarta og hfu n hj llu flki. En Drottinn lagi
daglega til sfnusins er hjlpast ttu.



riji kaptuli

En eir Ptur og Jhannes gengu til samans upp til musterisins um ix. stund
sem vanalegt var a bijast fyrir. Og ar var ess konar maur sem haltur
hafi veri fr sinnar mur kvii. S lt bera sig, og eir settu hann
daglega fyrir musterisins dyr, r e klluust inar fgru, svo a hann bi
lmusu af eim er inn musteri gengu. hann s a Ptur og Jhannes vildu
inn ganga musteri, ba hann a honum gfist lmusa. En Ptur horfi hann
me Jhanni og sagi: Horf okkur. En hann horfi vonandi a hann
mundi f nokku af eim, en Ptur sagi: Silfur og gull hefi eg eigi, en a
eg hefi, a gef eg r: nafni Jes Kristi af Naaret statt upp og gakk, og
tk hans hgri hnd og reisti hann upp. Og jafnsnart styrktust hans leggir
og iljar, spratt upp, gat gengi og stai og gekk inn me eim musteri,
stkk upp og gekk lofandi Gu.

Og allt flk s hann ganga og lofa Gu. eir ekktu hann og a hann vri s
sem fyrir lmusu hafi seti fyrir Fgrudyrum musterisins. Og eir fylltust af
undran og hrslu yfir v er honum hafi gjrst. En sem essi hinn halti, er
heilbrigur var vorinn, hlt sig a Ptri og Jni, hljp allt flki til
eirra a forbyrgi sem heitir Salamonis, undrandi etta.

En er Ptur s a, andsvarai hann flkinu: r raelsmenn, hva undrar yur
etta ea hvar fyrir sprogsetji r okkur svo sem hefi vi gjrt ennan
ganganda fyrir vorn eiginn kraft og verskuldan? Gu Abrahams, Gu saks, Gu
Jakobs, Gu fera vorra hefir vegsama sinn son Jesm, hvern r a snnu
ofurseldu og neituu fyrir augliti Plati hann dmdi a hann skyldi
laus ltast. En r afneituu hinu heilaga og rttlta og beiddust a s
manndrpamaur skyldi yur gefast. A vsu lfsins gjafara aflfuu r, hvern
e Gu upp vakti af daua, hvers vottar a vr erum. Og fyrir tr, sem
hans nafn er, hefir hann ennan sem r sji og ekki styrkt snu
nafni. Og s tra, sem er fyrir hann, hefir essum gefi heilbrigi allra
yvarra augsn.

N veit eg, gir brur, a r hafi gjrt a af visku svo sem a yrir
hfingjar. En s Gu sem fyrir munn allra sinna spmanna hefir ur kunngjra
lti hverninn Kristur tti a la og fullkomnai a svo. Fyrir v gjri
yfirbt og snist svo a afmist syndir yrar. * Svo a s endurlfgunartmi
komi af herrans augsn nr hann sendir ann sem yur verur n fyrir fram
boaur, Jess Kristur, hverjum a snnu byrjar himininn til sn a taka allt
til eirra stunda allir hlutir skulu endurskikkair vera, hverja hluti Gu
hefir ur tala fyrir munn allra sinna heilagra spmanna fr veraldar
upphafi.

v a Moyses hefir sagt til feranna: Spmann mun Gu, Drottinn yar, upp
vekja yur t af brrum yar, mr lkan. Honum skulu r heyra og llu v er
hann mun segja til yar. Og a mun og ske a hver s nd, sem eigi heyrir
eim sama spmanni, skal tskfu vera fr flkinu. Og allir spmenn fr
Samel og ar eftir svo margir sem tala hafa, eir hafa af essum dgum
kunngjrt.

r eru spmannanna og sttmlans brn, hvern e Gu gjri vi feur yra
er hann sagi svo til Abrahams: nu si skulu blessast allar jir
jarar. Yur hefir Gu upp vaktan sinn son Jesm og hefir hann til yar
sent yur a blessa svo a hver yar einn snerist fr sinni illsku.


Fjri kaptuli

En sem eir tluu til flksins, komu til eirra prestar og yfirboarar
mustrisins og saddkei. eim mislkai a a eir skyldu lra flki og a
eir bouu nafni Jes upprisu af daua, lgu hendur og settu
varhald til nsta morguns v a kveld var komi. En margir af eim, er ori
heyru, gjrust trair, og tala eirra manna var nr fimm sundum.

En a morgni komnum samansfnuust hfingjar eirra og ldungar og
skriftlrir Jersalem. Og Annas kennimannahfingi og Kafas, Jhannes og
Alexander og svo margir, sem eir voru t af kennimannakyninu, skikkuu
mitt fram fyrir sig og spuru a: Af hverjum krafti ea hvers nafni
gjru r etta? Ptur, fullur af heilgum anda, sagi til eirra: Heyri
r hfingjar lsins og ldungar rael, tt vr rannskust dag um a
er vr gjrum vel til essum sjka manni og af hverju skjali hann var
heilbrigur gjr, s yur a og llu flki rael kunnigt a essi
stendur ( nafni Jes Kristi af Naaret, ann r krossfestu, hvern er Gu
upp vakti af daua) hr fyrir yur heilbrigur. Hann er og s steinn sem
tskfaur er af yur uppbyggjurum, hver e gjrur er a hfi hyrningar. Og
eigi er nokkrum rum heilsugjf. v a ar er ekkert anna nafn gefi
himnum undir meal manna, hverju oss byrjar heilum a vera.

En sem eir su stugleik eirra Pturs og Jhannis, undrai v eir
vissu fyrir sann a eir voru lrir og leikmenn og ekktu a eir hfu
veri me Jes. En eir su manninn, ann sem heill var orinn, standa hj
eim og kunnu ar ekkert mt a segja. skipuu eir eim a vkja t
burt fr rinu og tku a rgast um sn milli og sgu: Hva skulu vr
gjra essum mnnum? v a a teikn, sem af eim var gjrt, er kunnigt llum
eim sem Jersalem byggja, og vr getum v eigi neita. En svo a a skuli
eigi vara t spyrjast meal flksins, gnum eim alvarlega a eir segi
eigi neinum manni han fr af essu nafni.

Og eir ltu kalla og buu eim a eir tluu me ngu mti n heldur
kenndu nafni Jes. En Ptur og Jhannes svruu og sgu til eirra: Dmi
r sjlfir hvort a er rtt Gus augliti a vr skulum framar hla yur
en Gui. v a a megu vr eigi a vr skulum eigi tala a hva vr
hfum heyrt og s. En eir gnuu eim og ltu lausa og fundu eigi
hverninn eir gti pnt fyrir flksins sakir af v a allir lofuu Gu
yfir v sem til hafi bori. v a s maur var meir en (xl ra), hverjum
e ske var etta heilsuteikn.

Og sem essir voru lausir ltnir, komu eir til sinna, kunngjru eim hva
helst a prestahfingjar og ldungarnir hfu til eirra sagt. eir heyru
a, hfu eir upp me einum huga sna rdd til Gus og sgu: Drottinn sem
ert s Gu er gjrir himin og jr, sjinn og alla hluti, hverjir eim eru,
s sagir fyrir munn jns ns, Davs: Fyrir v ddu svo hinir heinu og
flki setti a hva hgmlegt var? Konungar jararinnar hldu til sama, og
hfingjar samansfnuust eitt gegn Drottni og gegn hans Kristi.

v a sennilega komu eir til samans essari borg gegn num heilaga
syni, Jes, ann smurt hafir, Herdes og pontverskur Platus samt rum
heiingjum og raels flki a gjra hva n hnd og itt r hafi ur fyrir
hugsa hva ske skyldi. Og n, Drottinn, lt eirra heitingar og gef
num jnum me allri al a tala itt or og rtt t na hnd svo a ar
ske teikn, heilsur manna, strmerki fyrir nafn ns heilaga sonar, Jes. Og
sem eir hfu beist fyrir, hrrist s staur, hverjum eir voru til
samans safnair, og eir uru allir fullir af heilgum anda og tluu Gus or
me allri al.

En mannmerg eirri, er tri, var eitt hjarta og ein nd, og eigi sagi
nokkur eirra a a vri sitt er hann tti, heldur voru eim allir hlutir
sameiginlegir. Og af miklum krafti gfu postularnir vitnisbur af upprisu
Drottins vors, Jes Kristi, og mikil n var meur eim llum. ar var og
enginn eirra urfandi v a svo margir sem eir voru er akra eur hs ttu,
eir seldu a og fluttu verkaup eirra peninga sem eir hfu selt og lgu
fram fyrir ftur postulanna. Og srhverjum skiptist eftir v hann hafi rf
til. En Jsef, s er auknefndur var af postulunum Barnabas, hva er
ist huggunar sonur, levti a tt t af Kprien, hann hafi akur og seldi
hann, bar veri og lagi fyrir ftur postulanna.


Fimmti kaptuli

En ess konar maur sem Ananas var a nafni meur hsfreyju sinni, Safra,
seldi eignir snar og duldi af verinu a vitand sinnar hsfreyju, en fri
suman hlut og lagi til fta postulanna. sagi Ptur: Anana, v uppfyllti
andskotinn hjarta itt svo a lygir a heilgum anda og duldir sumu af
veraurum akursins? Var hann eigi inn a llu, og hann var seldur, var
hann nu valdi? Fyrir v settir slkan hlut r hjarta? Eigi hefir
logi a mnnum, heldur a Gui. En Ananas heyri essi or, datt hann
niur og gaf upp ndina, og hrsla mikil kom yfir alla sem a heyru. En
ungmennin stu upp og tku hann burt, bru hann t, grfu hann.

Og a skei innan skamms nrri rim stundum a hans hsfreyja kom ar inn og
vissi eigi hva ar hafi gjrst. En Ptur segir til hennar: Seg mr, kona,
hvort i seldu akurinn svo drt. Hn sagi: Einninn svo dran. sagi
Ptur til hennar: Fyrir v eru i samykk orin a freista anda Drottins?
Sju, a ftur eirra, sem jruu mann inn, eru fyrir dyrum ti, og eir
munu ig t bera. Og jafnsnart datt hn niur fyrir ftur honum og gaf upp
ndina. En ungmennin komu inn og fundu hana daua, bru t og grfu hana hj
manni snum. Og miklum tta sl yfir allan sfnuinn og yfir alla er a
heyru.

En mrg tkn og strmerki gjrust me lnum fyrir postulanna hendur. Og
allir voru eir samt me einum huga forbyrgi Salamonis. Og ngvir arir
dirfust meir a samlaga sig eim, heldur miklai lurinn. ar tk og enn
meir a aukast fjld eirra karla og kvenna sem Drottin tru svo a
eir bru t vanfra menn strtin og lgu sngur eur brur svo a
Ptur eim borgum sem nnd voru vi Jersalem og fru me sr sjka menn og
sem af hreinum ndum kvaldir voru, hverjir e allir uru heilbrigir. *

st upp kennimannahfinginn og eir allir sem me honum voru, hverjir e
eru villuflokkur saddkeorum, og uppfylltust af hatri og lgu hendur
postulana og settu inn almennileg varhld. En engill Drottins kom um
ntt og lauk upp dyr myrkvastofunnar, leiddi t og sagi: Fari, stgi upp
og tali til flksins musterinu ll essi lfsins or. eir hfu a
heyrt, gengu eir enn dgun musteri og tku a kenna.

En er kennimannahfinginn kom til og eir er me honum voru, klluu eir
saman ri og alla ldunga raelssona og sendu til myrkvastofunnar a
skja. En nararnir komu ar og fundu eigi myrkvastofunni, hurfu eir
aftur og kunngjru eim a og sgu: Myrkvastofuna fundu vr a snnu lukta
me allri athygli og varmennina standandi ar framan fyrir dyrum, en vr
lukum upp, fundu vr ngvan ar inni. En er kennimaurinn og yfirstjrnari
musterisins og arir fleiri kennimannahfingjar heyru essi or, tku eir
a vera efa blandnir um hva af eim mundi mega vera.

kom ar nokkur s undirvsai eim: Sji, a eir menn, sem r settu
myrkvastofu, eru musterinu, standa og kenna ar flkinu. fr yfirboarinn
burt me nurunum og sktu fyrir utan ofurvald v a eir ttuus vera.
Og sem eir sktu , skikkuu eir eim fyrir ri. Kennimannahfinginn
spuri a og sagi: Hfu vr eigi af allri alvru boi yur a r skyldu
eigi lra essu nafni, og sji, a r hafi uppfyllt Jersalem meur yra
kenning og r vilji svo leia yfir oss essa manns bl. En Ptur
svarai og eir postularnir og sgu: Framar ber a hla Gui en mnnunum.
Gu fera vorra upp vakti Jesm, hvern r lfi sviptu og upp hengdu
tri. ennan hefir Gu me sinni hgri hendi upphafi til eins hfinga og
lausnara a veita rael yfirbt og syndanna fyrirgefning. Og vr erum hans
vottar til essara ora, og heilagur andi, hvern e Gu gaf llum eim er
honum hla. En eir heyru a, skrust eir innan og hugsuu sr a
lflta .

st upp nokkur farseus af rinu, Gamalel a nafni, einn lgvitringur
mikils virtur af llu flki, og bau a postularnir skyldu vkja t um stundar
sakir og sagi til eirra: r raelsmenn, taki yur vakt hva r skulu
gjra viur essa menn. v a fyrir essa daga reis upp Tevdas, segjandi sig
nokkurn vera, hverjum a samsinnti tal manna nr fjrum hundruum, hver a
hel er sleginn og allir eir, sem honum tru, eru sundur dreifir og a
ngu gjrir. Eftir hann st upp Jdas af Gallea skttunardgum og um
sneri miklu flki eftir sr. Og hann fyrirfrst, og allir svo margir, sem
honum samsinntu, eru sundur tvstrair.

Og n segi eg yur: Vki fr essum mnnum og lti kyrra. v a ef etta
r eur verk er af mnnum til, forgengst a, en ef a er af Gui,
megi r a eigi kefja svo a eigi snust r berjast Gui mti.
samsinntu eir honum og klluu postulana, strktu og buu eim a eir
tluu me ngu mti nafni Jes og forltu .

En eir gengu a snnu glair burt fr rsins sjn a eir hfu ess
verugir veri a la hung fyrir Jes nafns sakir. Og hvern dag mustrinu
og rum fleiri hsum gfu eir eigi upp a kenna og predika evangelium t
af Jes Kristo.


Stti kaptulum

En eim dgum, sem a vx tala lrisveinanna, gjrist mgl meur eim
girskum gegn hinum ebreskum af v a ekkjur eirra fyrirltust daglegri
jnustu. eir tlf klluu til samans fjldann lrisveinanna og sgu: a
er eigi hfilegt a vr forltum Gus or og jnum fyrir borum. Fyrir v,
gir brur, skyggnist um yar milli eftir eim sj mnnum sem gott mannor
hafa og fullir eru me visku og helgan anda, hverja vr megum skikka yfir
essa nausyn af v vr viljum bninni og orsins jnustu stanmast. Og
essi or kknaist llum mganum og tvldu Stefanum, einn mann fullan trar
og heilags anda, Filippum og Prkoron, Nkanor og Tmon, Parmenan og Nikolaum
sem Gyingur hafi gjrst t af Antiokka. essa skikkuu eir fram fyrir
postulanna augsn, bust fyrir og lgu hendur yfir .

Og Gus or tk a vaxa og lrisveinanna tala margfaldaist nsta til
Jersalem. ar gjrist mikill kennimannahpur trnni hlugur. En Stefanus,
fullur af n og styrkleika, tk a gjra strmerki og tkn mikil meal
flksins. stu upp nokkrir af eirri samkundu, sem kallaist libertinorum,
Krenorum og Alexandrinorum og eirra sem voru r Kilika og Asa, reytandi
spurningar vi Stefanum. Og eir gtu eigi mtstai eirri speki n eim
anda, af hverjum hann talai. sendu eir t menn sem segja skyldu sig hafa
heyrt hann mla hungaror mti Gui og Moysen og stu svo upp linn og
ldungana og hina skriftlru, hlupu a og gripu hann, burt leiddu fyrir ri
og settu til ljgvotta sem segja skyldu: essi maur ltur eigi af a tala
hyri gegn essum heilaga sta og lgmlinu. v a vr heyrum hann segja
a Jess af Naaret mundi ennan sta niur brjta og umhverfa eim setningum
er Moyses hefir oss gefi. Og allir eir, sem rinu stu, horfu
hann og su a hans sjna var svo sem nnur engils sjna. *


Sjundi kaptuli

sagi kennimannahfinginn: Er essu svo vari? En hann sagi: r menn,
gir brur og feur, heyri til.

Gu drarinnar birtist fur vorum Abraham hann var enn Mesptana ur
fyrir en hann bj Karram og sagi til hans: Far t af inni jru og
fr ttleif inni og kom til eirrar jarar sem eg mun sna r. gekk hann
t af Kaldealandi og var ltinn, flutti hann hann hinga yfir etta land,
hverju r byggi n og gaf honum ar ngva arftku inni og ekkert ftspor, en
ht a gefa honum a til eignar og hans si eftir hann hann hafi
ngvan son.

En svo talai Gu a hans si mundi tlgt vera annarlegri jru og a
eir mundu j a rldmi og vinga a illa fjgur hundru ra. Og
j, sem eir munu jna, skal eg afm, sagi Gu, og eftir a munu eir
ganga t aan, jna mr essum sta, -og gaf honum sttmlann
umskurarins. Og hann gat sak og umskar hann ttanda degi, en sak Jakob,
en Jakob tlf forfeur.

Og forfeurnir, hrrir af fund, seldu Jsef Egyptaland. En Gu var me
honum og frelsai hann r llum hans harmkvlum og gaf honum n og vsdm
augliti Faraonis, konungsins af Egyptalandi, og hann setti hann hfusmann
yfir Egyptaland og yfir allt sitt hs.

ar kom hungur og harmkvli miki yfir allt Egyptaland og Kanansjr, og vorir
feur fundu ngva fslu. En er Jakob heyri a korn var Egyptalandi, sendi
hann t fyrstu feur vora. Og er hann sendi t anna sinn, var Jsef
ekktur af snum brrum, og Faraoni gjrist kunnigt Jsefs slekti. En Jsef
sendi t og lt skja fur sinn, Jakob, og alla sna ttkvsl, fimm og
sjtigir slna. Og Jakob fr ofan til Egyptalands og er andaur, hann og feur
vorir, og eru fluttir yfir um til Skem og lagir grf sem Abraham keypti
meur silfri af sonum Hemor, sonar Skem.

En er nlgast tk fyrirheitsins tmi, s er Gu hafi svari Abraham, x
flki upp og tk a aukast Egyptalandi allt anga til a annar konungur
kom, s er eigi vissi t af Jsef. Hann nirai voru kyni og ji feur vora
a eir bri t brn sn svo au lifu eigi. eim tma fddist Moyses og var
Gui ekkur og var rj mnui fstraur sns furs hsi. En er hann var t
borinn, tk hann upp dttir Faraonis og l sr upp fyrir son. Og Moyses var
menntur allri speki egypskra manna og var voldugur orum snum og verkum.

En hann var fjrutigi ra gamall, fl honum hjarta a finna brur sna,
raels sonu. Og hann leit ann er rtt oldi, st hann hj honum og hefndi
hans sem rtt oldi og v ann hinn egypska mann v hann meinti a snir
brur skyldu undirstanda a Gu mundi gefa eim heill fyrir hans hnd, en
eir undirstu a eigi.

Og enn annars dags eftir kom hann til eirra ar eir voru a rtta sn
milli og tk a semja fri meur eim og sagi: r, gir menn, eru brur,
fyrir hv gjrir hvor yar rum rtt? En s er snum nunga gjri rtt,
stakai honum fr sr og sagi: Hver setti ig hfingja eur dmara yfir oss?
Ea viltu drepa mig svo sem drapst gr hinn egypska mann? En Moyses fli
fyrir eirri ru og gjri sig tlendan jru Madan, hvar e hann l tvo
sonu.

Og a fullkomnuum (xl) rum birtist honum eyimrku fjallinu Sna engill
Drottins eldsloga rjrinu. En er Moyses s a, undraist hann snina, og
er hann gekk til og vildi hyggja, a kom rdd Drottins a honum og sagi: Eg
em Gu fera inna, Gu Abrahams, Gu saks, Gu Jakobs. En Moyses var
ttasleginn og ori eigi a a hyggja. En Drottinn sagi til hans:
Leys af r skkli fta inna v a s staur, stendur , er heilg
jr. Algjrlega hefi eg s harmkvli mns ls, ess sem a er
Egyptalandi, og eirra kveinan hefi eg heyrt, og eg em ofan kominn a
frelsa. Far n hinga, og man eg senda ig til Egyptalands.

ennan Moyses, hverjum eir afneituu og sgu: Hver setti ig yfirmann og
dmara? - ann sama sendi Gu eim til hfingja og frelsara fyrir hnd
engilsins, ess er honum birtist rjrinu. essi leiddi t, gjrandi tkn
og strmerki Egyptalandi og hafinu raua og svo eyimrkinni fjrutigi
r. essi er og s Moyses sem sagi til raels sona: Spmann mun Gu upp vekja
yur af brrum yar lkan mr, honum skulu r heyra.

essi er s sem var eyimrku samkundunni me englinum, hver e talai vi
hann fjallinu Sna og vi feur vora. essi metk lfsins or svo a hann
gfi oss a, hverjum a eigi vildu hla yrir feur, heldur skfuu eir
honum fr sr og snerust snum hjrtum til Egyptalands, segjandi til
Arons: Gjr oss Gui, fyrir oss skulu ganga v a vr vitum eigi hva
t af eim Moyse er ori sem oss leiddi t af Egyptalandi, - og gjru sr
eim dgum klf og offruu honum skurgoafrnir og tku a glejast af snum
handaverkum.

En Gu sneri sr fr eim og gaf ofur svo a eir drkuu himinins herskap
eftir v sem skrifa er spmannabkinni: Hafi r nokkurn tma af raels
hsi au fjrutigir ra eyimrkinni offra mr siguroffri eur frnum? Og
r metku tjaldb Mloks og himinteikn Gus yvars Rempa og r myndir sem
r gjru yur til a kalla. Og eg man burt flytja yur allt t yfir
Babylon.

Vorir feur hfu sttmlans tjaldb eyimrkinni svo sem Gu hafi eim
fyrirskipa hann sagi til Moysen a hann skyldi hana gjra eftir eirri
mynd er hann hafi s, hverja e vorir feur metku og fluttu hana meur
Jsa a land er heiingjar hldu, hverjum Gu tskfai af augsn
fera vorra allt til daga Davs, hver e fann n hj Gui og ba a hann
mtti tjaldb finna Gui Jakobs. En Salamon byggi honum upp hs.

En s hinn hsti byggir eigi eim mustrum er me hndum eru gjr svo sem
hann segir fyrir spmanninn: Himinninn er minn stll, en jrin er skr minna
fta. Hvaa hsi vilji r upp byggja mr, segir Drottinn, ea hver er staur
minnar hvldar? Hefir eigi mn hnd gjrt allt etta?

r harsvrair og umskornir hjrtum og eyrum stri jafnan mti
heilgum anda, svo sem feur yrir, lka einninn r. Hvern spmanna hafa
yrir feur eigi ofskt og hel slegi sem fyrir fram bouu til komu ins
rttlta, hve
meteki lgmli fyrir englanna tilskikkan og haldi eigi. Sem eir heyru
etta, skrust eir snum hjrtum og nstu tnnum yfir honum. En me v
hann var fullur af heilgum anda, hf hann upp sn augu til himins og s Gus
dr og Jesm standa til hgri handar Gui og sagi: Sji, a eg s himnana
opna og mannsins son standa til Gus hgri handar. En eir klluu upp hrri
rddu og saman luktu sn eyru og gjru honum rs me einu samdrtti, hnepptu
hann t af borginni og grttu hann. En vottarnir lgu hans kli til fta
ess ungmennis er Sl ht og lmdu Stefanum grjti. Hann kallai upp og sagi:
Herra Jess, metak minn anda. En hann kraup niur og kallai hrri rddu:
Legg eigi eim til essa synd. Og sem hann hafi a sagt, sfist hann. *


ttandi kaptuli

En Sl var samsinnandi hans daua. gjrist og mikill friur eim safnai
sem var til Jersalem. Og eir tvstruust allir burt um hru Jdee og
Samare fyrir utan postularnir. En guhrddir menn bjuggu um Stefanum
og bru yfir honum trega mikinn. En Sl tk a eya sfnuinum, gangandi inn
msra hs, draganda t menn og kvinnur og setti varhld.

En eir, sem tvstrair voru, fru um kring og predikuu Gus or. Filippus
fr og ofan til borgarinnar Samara og predikai eim t af Kristi. Og
flki tk me einu samheldi a heyra og gtur a v a gefa sem af Filippo
sagist, sjandi og au teikn er hann gjri v a hreinir andar fru t af
mrgum eim, er ir voru, me pi miklu, margir iktsjkir og haltir uru og
heilbrigir og mikill fgnuur gjrist eirri borg.

En ar var ur fyrir eirri borg s nokkur sem Smon ht, tframaur, og
tldi me v hina samversku j e hann sagi sig vera nokkurs httar
mikinn, hverjum eir hlddu allir fr hinum minnsta til ins mesta, segjandi:
essi er kraftur Gus, s er kallast hinn mikli. En eir lutu honum af v a
hann hafi langa tma rt me sinni fjlkynngi. Og eir tru n
Filippo sem hann predikai af Gus rki og af nafni Jes Krists, skrust bi
menn og konur, tri og Smon sjlfur. Og er hann var skrur, hlt hann
sig a Filippo. En hann s au tkn og kraftaverk sem skeu, tk hann
felmsfullur a undrast.

En er postularnir, eir sem til Jersalem voru, heyru a a Samara hefi
meteki Gus or, sendu eir til eirra Petrum og Jhannem. Og eir ofan
komu, bu eir fyrir eim svo a eir metki heilagan anda v a hann var
eigi enn kominn yfir nokkurn eirra nema a eir voru aeins skrir nafni
Drottins Jes Kristi. eir lgu hendur yfir , og eir metku heilagan
anda. *

En er Smon s a a heilagur andi var gefinn fyrir handa upplegging
postulanna, fri hann eim peninga og sagi: Gefi r mr og etta vald svo
a yfir hvern er eg legg hendur a hann metaki heilagan anda. En Ptur sagi
til hans: Peningur inn s meur r til gltunar v a meintir Gus gfu
me pening eignast. Ekkert hlutskipti n gfulag verur r af essu
ori v a itt hjarta er eigi rttferugt fyrir Gui. Fyrir v gjr iran
fyrir essa na illsku og bi Gu um ef vera mtti a r fyrirgefist essi
hugsan ns hjarta v a eg s ig vera galli beiskjunnar og fjtri
rangltisins.

svarai Smon og sagi: Biji r fyrir mr til Drottins svo a ekkert komi
yfir mig t af v sem r sgu. En eir, er eir hfu vitna og tala
or Drottins, sneru eir aftur til Jersalem og predikuu gusspjllin
mrgum samverskum kauptnum.

En engill Drottins talai til Filippo og sagi: Statt upp og gakk suur
ann veg sem liggur fr Jersalem ofan til Gasa, eirrar sem eyi er. Hann
st upp og gekk burt. Og sju, a bllenskur maur, geldingur og
vildarmenni drottningarinnar, Kandakes af Bllandi, hver e yfir var settur
allar hennar fjrhirslur, hann var farinn til Jersalem a tilbija og fr n
heim veg og sat snum vagni lesandi Esaiam spmann.

En andinn sagi til Filippo: Gakktu anga a og teng ig a eim vagni.
skundai Filippus anga a og heyri a hann var a lesa Esaiam spmann og
sagi: Skilur ekki hva les? En hann svarai: Hverninn m eg kunna a
nema a nokkur leirtti mig? ba hann Filippum a hann stigi upp og sti
hj sr. En ritningarinnar innihald, a hann las, var etta: Svo sem sauur
er hann til drps leiddur, og egjandi sem lamb fyrir eim er a klippir,
lka svo hefir hann og eigi upp loki snum munni. hans lkkan er hans dmur
burt hafinn. En hver mun hans aldur t mega segja? v a hans lfdagar eru af
jrunni burt teknir. svarai geldingurinn Filippo og sagi: Eg beii
ig: Af hverjum talar spmaurinn etta, sjlfum sr ea um nokkurn annan?

En Filippus lauk upp snum munni og tk til fr essari skrift og boai
honum af Jes. Og sem eir fru um veginn, komu eir a vatni nokkru, og
geldingurinn sagi: Sju vatni, hva hamlar mr a eg skrunst eigi? En
Filippo sagi: Ef trir af llu hjarta, hfir a. Hann svarai og
sagi: Eg tri a Jess Kristur s Gus sonur. Og hann bau a vagninn
stanmdist, og eir stigu bir ofan vatni, Filippus og geldingurinn, og
hann veitti honum skrn. En er eir voru upp komnir r vatninu, greip andi
Drottins Filippum burt, og geldingurinn s hann eigi meira. Me a fr hann
glaur sna gtu. En Filippus fannst til Asdd, gekk um kring og tk a
predika gusspjllin llum stum ar til hann kom til Kaparnaum.


Nundi kaptuli

Sl bls enn gnum og aldurtila gegn lrisveinum Drottins, gekk til
kennimannahfingjans og beiddist af honum brfa til samkundunnar Damasko
svo a ef hann fyndi ar nokkra ess vegar, karla ea kvinnur, a hann fri
bundna til Jersalem. Og sem hann var veg kominn, skei a svo er hann
tk a nlgast Damaskum a skyndingu leiftrai um hann ljs af himni, og
hann fll til jarar og heyri rddina er til hans sagi: Sl, Sl, v
ofskir mig? En hann sagi: Hver ertu, lvarur? Drottinn sagi: Eg em
Jess, hvern ofskir. Hart er r a bakspyrna mt broddunum. En hann,
skjlfandi og felmsfullur, sagi: Drottinn, hva viltu a eg gjri? Drottinn
sagi til hans: Statt upp og gakk inn borgina, og ar mun r sagt vera
hva r byrjar a gjra.

En eir menn, sem me honum fru, stu felmsfullir, heyru a vsu rddina,
en su ngvan. Sl st upp fr jrunni, og me uppluktum augum s hann
ekkert. En eir hldu um hnd hans og leiddu hann inn Damaskum. Og svo var
hann rj daga a hann s eigi, og eigi t hann n drakk.

En Damasko var s lrisveinn sem ht Ananas. Og sn sagi Drottinn til
hans: Anana. En hann ansai: S, hr em eg, herra. Drottinn sagi til
hans: Statt upp og gakk a strti sem kallast hi rtta og spyr a hsi
Ja eftir eim sem Sl er a nafni t af Tarsen, v, sj n, a hann
biur. Og sjn s hann mann inn til sn koma, Ananam a nafni, leggjandi
hnd yfir sig svo a hann yri sjandi aftur.

Ananas svarai: Drottinn, t af mrgum hefi eg heyrt um enna mann hva miki
illt hann hefir gjrt num heilgum til Jersalem. Og hr hefir hann t af
kennimannahfingjum vald til a binda alla sem itt nafn kalla. En
Drottinn sagi til hans: Far v a essi er mr tvali ker a hann beri
mitt nafn fyrir heiinn l og konunga og fyrir raels sonu. Eg mun og sna
honum hversu miki honum ber a la fyrir mns nafns sakir.

Ananas fr anga og gekk inn hsi, lagi yfir hann hendur og sagi: Sl,
brir, Drottinn Jess sendi mig hinga, hver e r birtist veginum eim er
komt hr svo a fengir sn aftur og uppfylltist heilgum anda. Og
jafnskjtt fll af hans augum svo sem anna fiskihreistur, og hann fkk sn
aftur. Hann st upp og lt skra sig, tk san fslu til sn og styrkti
sig.

Sl var nokkra daga hj eim lrisveinum er voru Damasko, og jafnsnart
gekk hann Gyingasamkundur og tk a predika eim Jesm a hann sami vri
Gus sonur. En eim blskrai llum, er honum heyru, og tku a segja: Er
essi eigi s sem til Jersalem strddi alla sem etta nafn klluu og
hinga kominn til ess a leia bundna fyrir kennimannahfingja? En Sl
tk a styrkjast miklu framar og hnekkti eim Gyingum sem Damasko bjuggu,
fulleflandi a a sj vri Kristur. *

Og mrgum dgum ar eftir hldu Gyingar samstefnu sn milli a eir
aflfuu hann. En eirra vlri uru Slo undirvsu. En eir varveittu ntt
og dag portin svo a eir fengi hann hel slegi. tku hann lrisveinarnir
um ntt og slepptu honum yfir mrinn og ltu krf ofan sga.

En Sl kom til Jersalem freistai hann ess a samlaga sig til
lrisveinanna, og eir ttuust hann allir, trandi eigi v a hann vri
lrisveinn. En Barnabas tk hann og leiddi til postulanna og sagi
eim fr hversu hann hefi s Drottin veginum og a hann hefi tala vi
hann og hverninn hann hafi til Damasko trlega predika nafn Jes. Og hann
var hj eim, gekk t og inn til Jersalem og predikai nafn Drottins Jes
trlegana. tk hann a tala og heyja spurningar vi hina girsku, en eir
leituu vi a lflta hann. brurnir fornumu a, leiddu eir hann t til
Sesaream og sendu hann til Tarsen. Og svo hafi sfnuurinn a snnu fri um
allt Jdeam og Galleam og Samaram, hresstust upp og gengu tta Drottins og
margflduust huggan heilags anda.

a skei og Ptur feraist um kring allra a vitja a hann kom einninn
til eirra heilagra sem bjuggu Ldda. ar fann hann ann mann sem Eneas var
a nafni, hver e legi hafi rekkju meir en tta r. Hann var sjkur
kveisu. Ptur sagi til hans: Eneas, Jess Kristur gjri ig heilan, statt upp
og rei upp sjlfur um ig. Og hann st jafnsnart upp. Og allir su hann eir
sem bjuggu Ldda og Assarona, hverjir og snerust til Drottins.

En Joppe var s lrdmsins jnustukvinna sem Tabta var a nafni, hva er
tleggst Dorkas, a heitir skgargeit. Hn var full gra verka og meur
lmusugjrir sem hn veitti. En eim dgum bar svo til a hn tk stt og
andaist. Og sem eir hfu vegi hana, settu eir hana borstofuna. En me
v a Ldda liggur grennd vi Joppen, og lrisveinarnir heyru a a
Ptur vri ar, sendu eir til hans og bu hann um a hann lti sr ekki
ungt ykja til eirra a koma.

En Ptur st upp og fr me eim. Og er hann kom ar, leiddu eir hann
borstofuna, og allar ekkjurnar flykktust utan um kring hann grtandi og sndu
honum kyrtla og klna sem Dorkas hafi gjrt mean hn var hj eim. Og
er Ptur hafi alla t drifi, fll hann knin, bast fyrir og snerist a
lkamanum og sagi: Tabta, statt upp. En hn lauk upp snum augum, og er hn
s Petrum, setti hn sig upp. En hann rtti henni hndina og reisti
hana upp og kallai hina heilgu og ekkjurnar og afhenti eim hana lifandi.
Og a kunngjrist um alla Joppen, og margir tru Drottin. a skei og
svo a hann bleif marga daga Joppen hj Smoni eim nokkrum sem var einn
stari.


Tundi kaptuli

En s maur nokkur Sesarea sem Kornelius var a nafni, hfusmaur yfir eim
selskap er klluust valir, gulegur mann og guhrddur me llu snu hsi,
gefandi flkinu miklar lmusur og var jafnan bn til Gus. Hann s
opinberlega sn nr nundu stund dags engil Gus ganga inn til sn er sagi
til hans: Korneli. En hann horfi hann ttasleginn og sagi: Hva er ,
herra? Hann sagi honum : Bnir nar og lmusugjrir eru upp stignar til
minnis fyrir Gui. Og send n t menn til Joppen og lt skja Smon, ann
kallaur er Petrus. Hann herbergjar hj Smoni, stara einum, hvers hs a
leggur vi sjinn. Hann mun segja r hva r byrjar a gjra. En er
engillinn, s vi hann talai, var burt genginn, kallai hann tvo sna
jnustumenn og einn gulegan strsmann t af eim er a honum lutu, hverjum
hann sagi allt fr og sendi til Joppen.

En daginn eftir er eir voru leiinni og tku a nlgast borgina, st Ptur
upp lofti a hann bist fyrir nr sttu stund. Og er hann hungrai, vildi
hann matar neyta. En mean eir voru a ba til, lei yfir hann brjsthfgi
og s himininn opinn og ofan fara a sr disk nokkurn mikinn svo sem lnlak
fjrum hyrningum upp bundinn. Og hann var af himni ofan ltinn jrina,
hverjum e voru allar ferfttar kindur, skgdr og skrikvikindi og fuglar
himins. Og ar skei rdd til hans: Statt upp, Ptur, sltra og et. En Ptur
sagi: ngvaneginn, herra, v a eg hefi enn aldri nokku almennilegt eur
hreint eti. Og rddin sagi aftur anna sinn til hans: Hva Gu
hreinsai, a seg eigi almennilegt. etta skei risvar sinnum, og
diskurinn var upp numinn aftur til himins.

Og er Ptur var efablandinn um me sjlfum sr hver essi sn mundi vera sem
hann hafi s, sju, a spuru eir menn er t voru sendir fr Kornelio
eftir hsi Smonar og stu ti vi hurina. Og a tklluum nokkrum spuru
eir a hvort Smon, a viurnefni Petrus, hefi ar herbergi. En er Ptur
hugleiddi um snina, sagi andi til hans: Sju, essir menn leita a r.
Statt upp, far ofan og gakk me eim og efa ekkert v a eg senda hinga.
st Ptur ofan til eirra manna, sem sendir voru til hans fr Kornelio, og
sagi: Sji, eg em ann sami r spyrji a. Hver efni eru til ess a r
eru hr komnir? eir sgu Kornelius, s hfingi, frmur maur og
guhrddur, hafandi gan orstr af llu Gyingaflki, er me vitran minntur
af heilgum engli a hann kallai ig sitt hs svo hann heyri or af r.
Og kallai hann inn og veitti eim herbergi.

Annan dag eftir feraist Ptur me eim, og nokkrir brur af Joppen fylgdu
honum. Og annars dags eftir komu eir til Sesaream. En Kornelius bei eirra
og saman kallai sna frndur og virktavini. Og er a skei a Ptur kom inn,
gekk Kornelius mti honum og fll til fta hans og tilba hann. En Ptur
reisti hann upp og sagi: Statt upp, eg em og maur. Og er hann hafi haft
samtal vi , gekk hann inn og fann marga er ar voru saman komnir og
sagi til eirra: r viti a a er eigi leyfilegt eim manni, sem Gyingur
er, a fella sig vi eur ganga til tlendra manna. En Gu sndi mr a eg
sega ngvan mann almennan eur hreinan, fyrir hva eg kom utan dvl eg
var til kvaddur. v spyr eg yur n a hvar til r ltu kalla mig.

Kornelius sagi: fjra daga hefi eg fasta allt til essarar stundar. Og um
(ix) stund sem eg bast fyrir mnu hsi, og sj, st maur fram fyrir
mr sknanda kli og sagi: Korneli, n bn er alheyr og nar
lmusur eru minni settar fyrir Gus augliti. Af v send til Joppen og
lt kalla Smon, ann auknefndur er Petrus. Hann herbergjar hsi Smonar
stara vi sjinn. v hann kemur, mun hann tala fyrir r. senda eg
jafnsnart til n, og gjrir vel a komt hinga v a vr erum (a
Gus vitni) hr allir a vr heyrum alla hluti sem r eru af Gui bonir.

En Ptur lauk sinn munn upp og sagi: N reyni eg sannleika a ekki er
manngreinarmunur hj Gui, heldur llu flki sem hann ttast og gjrir
rttvsi, er honum kknan.

r viti af eirri predikan sem Gu sendi til raelssona, boandi eim fri
fyrir Jesm Kristum (hver a er Drottinn allra), af hverri predikan rykti t
barst um allt Gyingaland, s er fyrst hfst upp Gallea eftir skrn sem
Jhannes predikai a Gu hefi smurt Jesm af Naaret me heilgum anda og
krafti, hver e um kring gekk, gjri gott og grddi alla sem af djflinum
voru undirrykktir af v Gu var me honum. Og vr erum vottar alls ess hann
gjri Gyingalandi og Jersalem, hvern eir aflfuu og tri upp
hengdu. *

ennan upp vakti Gu rija degi og lt opinberan vera, eigi llu flki,
heldur oss sem ur voru hans tvaldir vottar af Gui, vr sem tum og drukkum
me honum eftir a hann var upp risinn af daua. Og hann bau oss a predika
flkinu og vitni um bera a hann vri s sem skikkaur er af Gui, dmari
lifendra og daura. Af essum bera allir spmenn vitni og fyrir hans nafn
skuli allir eir, sem hans nafn tra, metaka syndanna fyrirgefning. *

Ptur talai essum orum, fll heilagur andi yfir alla sem ori
heyru. Og eir trair, sem af umskurningunni voru og me Ptri hfu komi,
undruust a a heilags anda gjf vri thellt yfir heina menn v eir
heyru tungur tala og vegsama Gu. svarai Ptur: Hver m fyrirbja
eim vatni a eir skrist eigi sem meteki hafa heilagan anda lka
sem vr? Og hann bau a skra nafni Drottins. eir bu hann a hann
vri hj eim nokkra daga.


Ellifti kaptuli

Og er a heyru postularnir og eir brur sem Jdea voru a heiingjar
hefu meteki Gus or og Ptur kom upp til Jersalem, tku eir a rtta
mti honum sem voru af umskurningunni og sgu: gekkst inn til eirra
manna sem yfirh hafa og mataist me eim.

En Ptur tk til af upphafi og lagi t fyrir eim eitt eftir anna og sagi:
Eg var borginni Joppen bn, og eg s leislu mns hugskots sn a
diskur nokkur lei ofan str sem anna lnlak meur fjrum hyrningum, ofan
ltinn af himnum og kom allt inn til mn, hvern eg horfa. Huga eg a og s
ferfttar kindur jarar, skgdr, skrikvikindi og fugla himins. Eg heyra
rdd sem til mn sagi: Statt upp, Ptur, sltra og neyt. En eg sagi: Herra,
ngvaneginn v ekkert almennt eur hreint hefir enn nokkurn tma minn munn
inn gengi. En rddin svarai mr anna sinn af himni: Hva Gu hreinsai,
a seg eigi almennt. Og etta skei risvar, og var allt upp numi
aftur til himins.

Og sji, a jafnsnart stu rr menn ti fyrir hsinu ar eg var inni,
sendir af Sesarea til mn. En andinn sagi mr a eg skyldi ganga me eim og
efa ekkert. En mr fylgdu essir sex brur, og vr gengu inn ess manns
hs. Hann kunngjri oss hverninn hann hefi s engil snu hsi, hver e
stai hafi fyrir honum og sagt til hans: Send t menn til Joppen og lt
kalla til n Smon, ann kallaur er Ptur. Hann mun segja r au or, af
hverjum munt hlpinn vera og allt itt hs. En eg tk til a tala, fll
heilagur andi yfir lka sem hann fll yfir oss upphafi. kom mr a
hug hva Drottinn hafi sagt: Jhannes skri a snnu vatni, en
r skulu me heilgum anda skrir vera. v fyrst Gu hefir gefi eim
lkar gjafir sem oss ann t vr trum Drottin Jesm Krist, hver var eg
ess eg mtta a Gui banna? eir heyru a, gnuu eir t af,
vegsmuu Gu og sgu: a Gu hefi og unnt heiingjum iran til lfs.

Og sennilega eir, sem sundur hfu dreifst af eirri hrmung er bar til um
Stefanum, gengu um kring allt til Feniken og Kpriam og Antiokkiam, talandi
ori fyrir ngum nema Gyingum einum. ar voru og nokkrir t af eim sem voru
af Kpria og Krenia, hverjir ann t eir gengu inn Antiokkiam, tku a
tala til eirra Grikkja, boandi eim Drottin Jesm. Og hnd Drottins var
meur eim, og mikil tala trara manna snerist til Drottins.

En a or flaug sem af eim fr til eyrna safnaarins sem var til Jersalem,
og eir sendu t Barnabam a hann gengi til Antiokkiam. Og sem hann kom ar
og s Gus n, var hann glaur og r eim llum a eir skyldu me ruggu
hjarta hj Gui stanmast. v hann var gur maur og fullur af heilgum
anda og trar. Og margt flk jkst ar Drottni. En Barnabas fr til Tarsen a
hann frtti upp Slum. Og er hann hafi fundi hann, fylgdi hann honum
Antiokkiam. Og a skei svo a eir voru til samans ri allt hj eim
sfnui, kenndu ar og mrgu flki svo a lrisveinarnir klluust fyrst
Antiokkia kristnir.

En eim dgum komu spmenn af Jersalem til Antiokkiam. Og einn af eim st
upp, Agabus a nafni. Hann tilteiknai fyrir andann miki hungur er koma
skyldi llum veraldar heimi, hvert e skei undir Kldo keisara. En
lrisveinarnir lgu til, hver eftir v sem hann formtti, og sendu eim
brrum til bjargar er bjuggu Jdea, hva eir gjru og sendu til eirra
ldunga fyrir hendur Barnabe og Sls.



Tlfti kaptuli

En eim tma lagi Herdes konungur hendur nokkra af safnainum a pna
. Hann lt drepa Jakob, brur Jhannis, me sveri. Og er hann s a a
ekktist Gyingum, fr hann til og lt hndla Petrum. En etta var um pska.
Og sem hann hafi hann grpa lti, lt hann setja hann myrkvastofu og fkk
hann hendur inum fjra parti fjrungastaaskiptis hermanna til varveislu,
viljandi eftir pskana fram leia hann flkinu. Og Ptur geymdist a snnu
myrkvastofu, en sfnuurinn ba kafa fyrir honum til Gus. Og er Herdes
vildi hann fram leia lta, svaf Ptur eirri ntt meal tveggja
strsmanna, bundinn tveimur jrnhlekkjum, en varmennirnir forvruu ti
fyrir dyrunum myrkvastofuna.

Og sj, a engill Drottins st ar, og ljs skein hsinu. Hann laust su
Pturs, upp vakti hann og sagi: Statt upp skyndilega. Og hlekkirnir fllu af
hans hndum. Engillinn sagi til hans: Gyrt ig og lt sk na ig. Og
hann gjri svo. Hann sagi og til hans: Legg inn kyrtil yfir ig og fylg
mr. Og hann gekk t og fylgdi honum. Og eigi vissi hann a til sanns sem
fyrir engilinn gjrist, heldur meinti hann sig sn sj. Og eir gengu um hi
fyrsta og anna varhald og komu til jrnhlisins er l til borgarinnar, en
a lauk sr upp sjlft, og eir gengu t. En sem eir reikuu fram eitt
strti, veik engillinn sr jafnsnart fr honum.

Og er Ptur kom til sjlfs sns sagi hann: N veit eg sennilega a Drottinn
sendi engil sinn og frelsa[i] mig af hendi Herdis og af allri eftirvntan
Gyingals. * Og sem hann gtti sn, kom hann til hsa Maru, mur Jhannis,
ess sem kallaur var Marks, hvar e margir voru til samans komnir og bust
fyrir. En sem Ptur laust dyrahurina, gekk stlka fram a sj til, s Rde
var a nafni. Og er hn ekkti hlj Pturs, lauk hn eigi upp hurinni
fyrir feginleika, heldur hljp hn inn og sagi a Ptur sti ti fyrir
hurinni. En eir sgu til hennar: Ertu galin? Hn hlt v fastara a a
vri svo. eir sgu: a er hans engill. En Ptur klappai v tara , og
er eir luku upp, su eir hann og undruust. En hann benti eim me hendinni
a eir egi og sagi fr hverninn Drottinn hefi leitt hann t r
myrkvastofunni og sagi: Kunngjri etta Jakobi og brrunum. Hann gekk t
aan og fr burt annan sta.

En dagur kom, var eigi ltil angursemi milli strsmannanna hva vori
hafi af Ptri. En er Herdes heimti hann og fann eigi, lt hann forheyra
varmennina og skipai burt leia, fr san af Jdea ofan til Sesarea, og
ar dvaldist hann. En Herdes var missttur vi Tro og Sdon. En eir
komu me einu samheldi til hans og rguust um vi Blastum, hver e var
konungsins drttseti, og beiddust friar af v a eirra byggarlg nrust
af konungsins landi. En tilsettum degi klddist Herdes konunglegum skra,
settist dmstlinn og hf sr ru til eirra. En flki tk a kalla: Gus
rdd er etta, en eigi manns. Jafnskjtt sl hann engill Drottins af v hann
gaf eigi Gui heiurinn. Var hann etinn af mkum og andaist.

Or Drottins tku a vaxa og margfaldast. En eir Barnabas og Slus komu til
Jersalem aftur og afentu eim r vistir og tku me sr Jhannem, ann er a
viurnefni ht Marks.


rettndi kaptuli

Og eim sfnui, sem var Antiokkia, voru spmenn og lrifeur, meal hverra
var Barnabas og Smon, er kallaist Nger, og Ltus hinn srlenski og Manaen,
s e var samfstri Herdis tetrarka, og Slus. Og ann t eir jnuu Drottni
og fstuu, sagi heilagur andi: tvelji mr Barnabam og Slum a verk sem
eg hefi til kjri. eir fstuu og bust fyrir, lgu hendur
yfir og ltu burt fara. Og sem eir voru a snnu t sendir af heilgum
anda, gengu eir burt til Selevka, og aan sigldu eir til Kpria. Og eir
komu til Salmnuborgar, tku eir a predika Gus or samkundum Gyinga. En
eir hfu Jhannem til jnustu.

Og sem eir gengu yfir eyna, allt inn til Pafosborgar, ar fundu eir nokkurn
fjlkynngismann og falsprofeta, ann Gyingur var, hvers nafn e var Barjes.
S var hj Sergo Plo, landstjrnara og forsjlegum manni. Hann kallai fyrir
sig Barnabam og Slum, og hann fsti a heyra Gus or. st eim mt s
galdramaur, Elmas, v a svo verur hans nafn tlagt, skjandi eftir a
sna landstjrnaranum fr trnni. En Slus, s er og ht Plus, fullur af
heilgum anda, leit hann og sagi: , djfuls son, fullur alls tls og
flris og vinur allrar rttvsi, ltur eigi af a umsna rttum vegum
Drottins. Og sj n, a hnd Drottins kemur yfir ig, og skalt blindur vera
og sj ekki sl um nokkra tma. Og jafnsnart fll hann dimma og myrkur,
flmai um kring sig og leitai a eim e hann vildi leia.
landstjrnarinn s hva gjrist, undraist hann yfir kenning Drottins.

En Pll og eir, sem me honum voru, sigldu fr Pafo, komu eir til Pergen
Pamflalandi, en Jhannes skildi vi og fr aftur til Jersalem. En eir
fru ar vert yfir fr Pergen og komu til Antiokkia Psdralandi og gengu
inn eirra samkundu vottdegi og settust niur. En eftir lgmlslesturinn
og spmannanna sendu yfirmenn samkundunnar og ltu segja eim: r menn og
brur, ef nokkur minningarsaga er hj yur til flksins, segi fram.

st Pll upp og benti til hljs me hendinni og sagi: r raelsmenn og
r sem ttist Gu, heyri. Gu raelsls t valdi feur vora og hf upp
flk etta egar a var tlgt Egyptalandi, og me hvum armlegg t
leiddi hann a aan. Og mestu fjrutigir r umlei hann eirra sivenjur
og afmi (vii) jir Kanaansjru og skipti me eim eftir
hlutfalli eirra landi. Eftir a gaf hann eim dmendur fjgur hundru og
fimmtigir ra, allt til Samel spmanns. Eftir a sktu eir sr konungs, og
Gu gaf eim Sl, son Ks, mann af Benjamns kyni, (xl) r. Og er hann af
setti ann, uppvakti hann Dav eim til konungs, af hverjum hann vitnai og
sagi: Eg hefi fundi Dav, son Jessa, mann eftir mnu hjarta, hver gjra
skal allan minn vilja.

Af hvers si Gu framleiddi eftir fyrirheitinu Jesm raelslausnara eftir v
sem Jhannes predikai ur iranarskrn fyrir hans auglits hingakomu llu
raelsflki. En sem Jhannes hafi lykta sitt skei, sagi hann: Eg em eigi
hann, hvern r meini mig vera, heldur sji, a s kemur eftir mig, hvers
skkli eg em eigi verugur a leysa.

r menn, gir brur og r synir Abrahams slektis og eir sem yar milli
ttast Gu, yur er etta hjlprisor sent. v a eir sem bjuggu
Jersalem og eirra hfingjar, me v eir ekktu hann eigi n
spmannaraddirnar (hverjar lesnar vera hvern vottdag), hafa eir me snu
dmsatkvi uppfyllt. Og eir fyndi ngva dauask me honum, beiddu eir
af Plato a hann lti aflfa hann. En sem hann hafi fullkomna allt hva af
honum var skrifa, tku eir hann ofan af trnu og lgu grf. En Gu upp
vakti hann af daua, hver og sur er um marga daga af eim sem me honum fru
af Gallea upp til Jersalem, hverjir a eru hans vottar hj flkinu.

Og vr boum yur a fyrirheit sem til fera vorra er ske a a sama hefir
Gu uppfyllt oss eirra sonum v hann uppvakti Jesm; * svo sem fyrsta
slmi skrifa er: ert minn son, dag l eg ig. En a Gu upp vakti hann
af daua a hann kmi eigi framar til rotnanar aftur, sagi hann svo:
Trlega skal eg halda vi yur n er Dav var lofu. Fyrir v segir hann
enn rum sta: munt eigi leyfa a inn heilagi skuli rotnan sj. v a
sennilega Dav hafi sinn aldur t jna og a Gus forsj
sofnai hann og er lagur til fera sinna og hefir rotnan s. En s, hvern
Gu upp vakti, hefir eigi rotnan sna.

Fyrir v s yur viturlegt, gir menn og brur, a yur boast fyrir
ennan syndanna fyrirgefning og af llu v, hverju r gtu ekki rttltir
ori fyrir Moyses lgml, og hver hann trir ennan, s er rttlttur. v
sji svo til a eigi komi a yfir yur, hva sagt er fyrir spmennina: Sji
r forsmnarar, undri yur og veri a ngu v a eg gjri a verk
yrum dgum, hverju r tri eigi ef nokkur talai yur a t.

En a t gengnum Gyingum af samkundunni bu hinir heinu a eir segi eim
essi or eftir komanda vottdegi. Og er samkundan sundur dreifist,
fylgdu Pli og Barnaba margir Gyingar eftir og gurknir menn sem Jar hfu
gjrst. Og eir sgu eim og minntu a eir skyldi stugir blfa Gus
n. En a eftirkomanda vottdegi kom til samans nsta allur borgarmgur a
heyra Gus or. Og er Gyingar su flki, fylltust eir fjandskapar og tku
a mla gegn v sem Pll sagi, mt kastandi a og hungarorum lastandi.
eir Pll og Barnabas sgu skruglega: a byrjai a yur skyldi Gus or
fyrst segjast. En af v r reki a fr yur og dmi yur sjlfa veruga
eilfs lfs, sji, a vr snust til heiinna ja. v a svo hefir
Drottinn boi oss: Eg setta ig heinum jum til ljss svo a srt
hjlpr allt til ysta jarar enda.

Og hinir heinu heyru a, glddust eir og vegsmuu or Drottins, og svo
margir uru trair sem til eilfs lfs voru skikkair. Og or Drottins tku
t a berast um ll hru. En Gyingar hvttu upp gurknar og hverskar
kvinnur og hina stu menn borg[ar]innar og upp kveiktu svo ofskn mti Pli
og Barnaba og rku burt r snum landslfum. En eir hristu duft fta sinna
og komu til konan. Og lrisveinarnir fylltust af fagnai og heilgum
anda.



Fjrtndi kaptuli

Og a skei kona a eir gengu til lka inn Gyingasamkundu og tluu
svo a mikill mannfjldi tri, bi Jar og Grikkir. En eir Gyingar, sem
mistra voru, upp vktu og til reii hvttu mti brrunum hugi heiinna
manna. dvldu eir ar um langan tma styrklega erfiandi me herrans
fulltingi, hver e sjlfur vitni bar orum sinnar nar og veitti a tkn og
strmerki skeu fyrir eirra hendur. En borgarmgurinn tvskiptist sundur
svo a sumir hldu a snnu me Gyingum, en sumir me postulunum.

En er gjrist upphlaup me heiingjum og lka einninn me Gyingum og eirra
yfirbourum a eir fri til me valdi og grttu grjti, a fornumu eir
og flu r borgir sem liggja Lkonalandi, Lstra og Derben, og alls
staar eirra umliggjandi landslfur og predikuu ar gusspjll. Og maur
nokkur Lstra sat ftahrumur og var haltur fr sinnar mur kvii, s er
aldri hafi enn gengi, hann heyri Pl mla. Og sem hann leit hann og s a
hann tri, a honum mtti hjlpa, sagi hann me hrri rddu: Statt
upprttur na ftur. Og hann spratt upp og gekk. En er lurinn leit hva
Pll hafi gjrt, hfu eir upp hlj sn lkansku og sgu: Guin eru
mnnum lk vorin og til vor ofan stigin. Og Barnabam klluu eir Jpiter, en
Pl Merkrum af v hann var framberi orsins. En Jpiters prestur, s er
fyrir borginni var, flutti bi yxn og kransa fyrir dyrnar og vildi frnfra
eim me flkinu.

er postularnir, Pll og Barnabas, heyri a, hrifu eir kli sn, stukku
upp milli flksins, klluu og sgu: r menn, hv gjri r etta? Vi
erum og daulegir menn lka sem r og bjum yur a snast fr essum
hgmum til lifanda Gus, s er gjri himin og jr, sj og allt hva eim
er, hver er um linar aldir hefir allar jir ganga lti sna sjlfs
vegu. Og a snnu hefir hann eigi forlti sjlfan sig n vitnisburar
hann veitir gott og gefur oss dgg af himni og frjsama tma, uppfyllandi vor
hjrtu me fslu og fagna. Og er eir sgu etta, gtu eir varla stillt
linn svo a eir frnuu eim eigi.

komu ar nokkrir Gyingar fr Antiokkia og kona, hverjir a umtldu
linn svo a eir grttu Pl og drgu t af borginni, meinandi hann dauan
vera. En lrisveinarnir umkringdu hann, st hann upp og gekk inn
borgina. Og deginum eftir fr hann me Barnaba til Derben og predikai
gusspjll eirri borg og lri ar margan, vendi san aftur til Lstram,
kona og Antiokkiam, styrkjandi andir lrisveinanna, minnandi a eir
vri stafastir trnni og a a oss byrjar fyrir margar hrellingar inn a
ganga Gus rki. Og eir skikkuu eim ldunga srhverja samkundu, bust
fyrir og fstuu og flu san eim Drottni hendi, hvern eir tru.

Og er eir hfu gengi um Pisidam, komu eir Pamflam og tluu or
Drottins til Pergan og fru ofan til Attalam. aan sigldu eir til
Antiokkiam, hvaan eir voru af Gus n til fengnir a verk, hvert eir
hfu fullkomna. Og sem eir voru komnir og saman safna sfnuinum, tldu
eir fram hve miki Gu hefi gjrt meur eim og hverninn hann hefi dyrum
trarinnar upp loki fyrir heiingjum. Og ar dvldu eir eigi skamma stund
hj lrisveinunum.


Fimmtndi kaptuli

Og eir nokkrir, sem ofan komu af Jdea, lru brurna a, nema ef eir lti
umskera sig eftir sivenju Moyses, - kunni r ekki a hjlpast. Og af v
gjrist ar rugl og misykki eigi lti. Pll og Barnabas settu sig fast
mti eim. skikkuu eir Pl og Barnabam til og nokkra ara af eim a eir
fri upp til postulanna og yfirprestanna Jersalem um etta
rtuml. Og sem eir voru af safnainum lei leiddir, gengu eir um Feniken
og Samaram, segjandi heiinna ja umvending og gjru llum brrum mikinn
fgnu. En eir komu til Jersalem, metkust eir af sfnuinum og af
postulunum og svo af ldungunum, og eir kunngjru eim fr hversu miki Gu
hefi gjrt meur eim. risu upp nokkrir t af farseis selskap, eir vi
tr hfu teki, segjandi a a byrjai a umskera og buu a halda Moyses
lgml. En postularnir og prestarnir komu til samans a eir liti etta ml.

Og er mikil rttan hafi veri, st Ptur upp og sagi til eirra: Gir
menn og brur, r viti a fyrir langri vi, a Gu hefir tvali vor
milli a heinir menn skyldu heyra fyrir minn munn gusspjallsins or og svo
a tra. Og Gu, s hjrtun kennir, bar vitnisbur um, gefandi eim heilagan
anda svo sem oss og gjri ngvan mun milli eirra og vor, hreinsandi me
tr eirra hjrtu. Fyrir hva freisti r n Gus a r leggi ok yfir
lrisveinanna hls, hvert a ei gtu bori hvorki vr n feur vorir, heldur
trum vr a frelsast fyrir n Drottins vors Jes Kristi me sama htti og
eir. agi allur mgurinn og hlddu eim Barnaba og Pli er eir sgu fr
hver tkn og strmerki e Gu hefi gjrt meal heiinna ja fyrir .

Eftir a eir gnuu, svarai Jakob og sagi: r menn og brur, heyri
mig. Smon sagi fram me hverjum htti Gu hefi fyrstu vitna og meteki
sr flk t af heinum jum snu nafni og essu samhlja spmannaorin
svo sem a skrifa er: Eftir etta mun eg aftur koma og uppbyggja tjaldb
Davs, hver a fallin er. Og hennar niurbrot skal eg endurbyggja og hana
upprtta svo a eir menn, sem eftir blfa, skulu Drottins leita og ar til
allar heinar jir, yfir hverjar mitt nafn kalla er, segir Drottinn, s er
etta gjrir allt. Gui eru ll sn verk kunnig fr veraldar upphafi. Fyrir
v rskura eg a vr gjrum ngva vingan eim sem snast fr heini til
Gus, heldur skrifum eim til a eir haldi sig fr hreinleik
skurgoadrkanar og fr frillulifnai og kfnuu og af bli. v a Moyses
hefir fyrir langri vi til sett llum borgum a hann skuli predikast
samkundum, hvar hann verur og lesinn alla vottdaga.

a hagai postulunum og ldungunum me llum safnainum a eir tveldi af
eim menn og sendi til Antiokkiam me Pli og Barnaba tileinkaan Jdam, ann
kallaur var Barsabbas, og Slam, inir stu menn meal brranna, og sendu
rit fyrir eirra hendur me essu atkvi:

Vr postular, prestar og brur heilsum eim brrum er t af heiingjum og
Antiokkia, Sria og Kilitia eru me v a vr hfum heyrt a nokkrir af oss
eru t gengnir sem hafa sturla yur me orum og flekka andir yrar,
bjandi yur a umskerast og lgmli a halda, hverjum vr hfum ekki slkt
boi. v hefir oss litist me eindregni saman komnum a senda til yar
valinkunna menn me vorum elskulegum Barnaba og Pli, hverjir menn e t hafa
sett snar slir fyrir nafn Drottins vors Jes Kristi. Fyrir v sendu vr
Jdam og Slam, hverjir e sjlfir mega me orum segja yur hi sama. v a
a lst heilgum anda og oss a vr skyldum ngvar byrir leggja yur fyrir
utan essa arflega hluti, a r haldi yur af v sem skurgoum er frna
og bli og frkfnuu og frillulfi, af hverju ef r varveiti sjlfa yur,
gjri r rtt. Lifi slir.

essir voru af sta sendir, komu eir til Antiokkiam og saman sfnuu
safnainum og fengu eim brfi. eir lsu a, uru eir af eirri huggan
glair. En Jdas og Sla, hverjir a spmenn voru, minntu brurna me ngum
orum og styrktu . Og eir dvldu ar um stundar sakir og voru san me
frii af brrunum sendir til postulanna aftur, en Sla leist a vera ar.
Pll og Barnabas dvldust Antiokkia, kenndu og bouu samt rum fleirum or
Drottins.

En eftir nokkra daga sagi Pll til Barnaba: Fru vi aftur og vitjum
brra vorra um allar borgir, hverjum vi hfum boa or Drottins, hverninn
a eir haga sr. En Barnabas gaf til r a eir tki me sr Jhannem, s er
auknefndist Marks. En Pll vildi ekki a s, sem fr eim hafi sni r
Pamfla og gekk eigi me eim verk, skyldi eigi me fylgja. Og svo hart
sundurykki var eirra milli a hvor skildi vi annan. Og Barnabas tk a
snnu Markum me sr og sigldi Kpriam. En Pll kjri sr Slam og var af
brrunum Gus n bfalaur. Og hann gekk um Sriam og Kilitiam styrkjandi
sfnuina.


Sextndi kaptuli

En er hann kom til Derben og Lstran, og sj, a lrisveinn nokkur var ar,
Tmteus a nafni, sonur einnrar trarar Gyingakonu, en a feerni girskur.
essum bru eir brur gott vitni sem voru Lstram og kona. ennan vildi
Pll me sr fara lta, tk a sr og umskar hann fyrir sakir eirra Gyinga
sem voru eim stum v a eir vissu allir a hans fair var girskur. En
ar eir fru um borgir, buu eir eim a varveita r setningar sem
skikkaar hfu veri af postulunum og prestum eim sem til Jersalem voru, og
svo styrktust sfnuurnir trnni og fjlguust daglega a tlu.

Og eir gengu um Frgiam og Galiturki, var eim forboi af helgum anda
a tala Gus or Asa. En sem eir komu til Msam, freistuu eir a ganga
Bitinam, og andinn lofai eim a eigi. En eir gengu yfir um Msam,
fru eir ofan til Traden. Og Pli var sjn snd um nttina a maur nokkur
af Makedna st og ba hann og sagi: Far Makednam og hjlpa oss. En
sem hann hafi sjnina s, stunduum vr strax a reisa Makedna
fullgjrir v a Drottinn kallai oss a predika eim gusspjll. En
vr leystum fr Trada, komu vr rttu skeii til Samtaton og
annars dags til Neaplin og aan til Filippis, hver a er hin sta og
frelsis hfuborg Makedna.

Og vr dvldust smu borg nokkra daga. Og vottdeginum gengu vr t af
borginni a v vatni, hvar eir plguu a bijast fyrir, settum oss og
tluum til eirra kvenna er ar komu til samans. Og kona nokkur gurkin,
Lda a nafni, hver e purpura seldi, verandi t af Tatrisborg, heyri til,
hverrar hjarta Drottinn opnai svo a hn gtti a v hva af Pli sagist.
En sem hn og hennar hs var skrt, beiddi hn oss og sagi: Ef r haldi mig
traa vera Drottni, gangi inn mitt hs og blfi ar. Og hn neyddi
oss.

En a skei vr gengum til bnar a stlka nokkur, s er hafi
sannsagnaranda, hljp mti oss, hver e gjri snum lnardrottnum mikinn
bata sannsgli. essi sama fylgdi Pli og oss alls staar eftir, kallai og
sagi: essir menn eru jnar Gus hins hsta, eir e boa yur
hjlprisgtu. etta gjri hn um marga daga. En a gramdist Pli. v
snerist hann vi og sagi til andans: Eg b r nafni Jes Kristi a
farir t fr henni. Og hann fr t samri stund.

En er drottnar hennar su a a von sinnar batanar var ti, gripu eir Pl
og Slam og leiddu torg til hfingjanna og fru fyrir yfirboarana
og sgu: essir menn gjra styrjld borg vorri me v eir eru Gyingar
og boa venju er oss hfir eigi me a taka n a gjra me v vr erum
rmverskir. Og flki stist upp mti eim, yfirboaranir ltu af ftum
fra og buu a strkja . Og er eir hfu veitt eim stra hstroku,
snruu eir eim myrkvastofu og buu myrkvastofuverinum a geyma
grandvarlega. Og hann tk slkt bo a sr og kastai eim hi innsta
varhald og setti eirra ftur stokk.

En um mintti bust eir fyrir, Pll og Slas, og lofuu Gu, og eir heyru
til eirra sem varhaldinu voru. En jafnsnart var mikill jarskjlfti svo
a hrrist allur grundvllur myrkvastofunnar. Og jafnsnart opnuust
allar dyr og allra eirra fjtur upp leystust. En sem myrkvastofuvrurinn
vaknai og s myrkvastofudyrnar opnar, dr hann t sver og vildi fyrirfara
sr, meinandi bandingjana burt fla. En Pll kallai hrri rddu og sagi:
Gjr r ekkert vont a vr erum hr allir.

En hann heimti ljs, gekk inn og af tta sleginn fll hann Pli og Sla til
fta, leiandi t og sagi: Herrar mnir, hva byrjar mr a gjra a eg
veri frelsaur? En eir sgu: Tr Drottin Jesm, svo verur hlpinn
og itt hs. Og eir sgu honum or Drottins og llum eim er hans hsi
voru. Hann tk a sr smu stund ntur og erri benjar eirra. Hann lt
og skra jafnsnart sjlfan sig og allt sitt hs. Og leiddi hann
sitt hs, reisti upp bor fyrir eim, og hann gladdist me llu snu hsi a
hann var Gu traur vorinn.

Og er dagai, sendu yfirboararnir nara staarins anga og sgu: Lttu
essa menn lausa. En myrkvastofuvrurinn kunngjri essi or Pli a
yfirboararnir hefi anga sent, - a r skyldu lausir ltast. v gangi
n t og fari frii. En Pll sagi til eirra: eir hafa almennilega n
dms lti hfletta oss rmverska menn og myrkvastofu kasta, og n vilja
eir reka oss t heimuglegana. Eigi skal svo, heldur komi eir sjlfir og reki
oss t. En essi or kunngjru staarins narar yfirbourunum. Og er eir
heyru a a eir voru rmverskir, ttuust eir, komu san, beiddu og t
leiddu og bu a eir fri burt r borginni. eir gengu af myrkvastofunni
og komu til Lda. Og er eir hfu brurna s og hugsvala eim, feruust
eir burt.


Seytjndi kaptuli

En eir fru um Amfiplin og Apollniam, komu eir til Tessaloniuborgar,
hvar e var Gyinga samkund. En Pll gekk inn eftir venju sinni til
eirra og sagi eim um rj vottdaga r ritningunum, opnandi fyrir eim og
sannandi a Kristi byrjai a la og af daua upp a rsa og a essi Jess,
- hvern eg boa yur (sagi hann), s s Kristur. Og nokkrir af eim tru og
samlguu sig Pli og Sla og mikill fjldi gulegra Grikkja, ar me hinar
stu kvinnur eigi allfar.

En eir vantruu Gyingar fylltust fjandskapar og fengu me sr nokkra
illismenn. Og er eir hfu dregi flokk saman, gjru eir upphlaup
borginni og ddu fyrir hs Jasonis og sktu eftir a leia fram fyrir
aluflki. En er eir fundu eigi, drgu eir Jasonem og nokkra brur
til hfingjanna borgarinnar og klluu: eir e villa alla jararkringlu, eru
hr komnir, hverja Jason hsir. Og essir allir gjra mti keisarans boi,
segjandi annan kng vera Jesm. En eir stu upp linn og hfingjana
borgarinnar er eir heyru etta. Og sem eir hfu borgan teki af Jasoni
og eim rum, ltu eir lausa.

En brurnir ltu Pl og Slam burt fara um ntt til Bera. Og er eir komu
ar, gengu eir inn Gyinga samkundu. En eir voru hinir elubornustu meal
eirra sem voru Tessalonia, hverjir ori metku af llum hugarins
tilbnai, rannsakandi daglegana ritningarnar hvort a vri svo. Og margir af
eim gjrust trair og einninn erlegar kvinnur girskar og eigi allfir
kallmenn. Og er a fengu a vita eir Gyingar sem voru til Tessaloniu a
Gus or voru bou af Pli Berea, komu eir og anga og stu upp linn.
En jafnsnart sendu brurnir Pl burt a hann gengi allt t til
sjvarins, en Slas og Tmteus blifu ar eftir. Og eir e leiddu Pl veg,
fylgdu honum allt til Aenu. Og sem eir fengu ann bfalning af honum til
Sla og Tmteo a eir kmi sem snarast til hans, fru eir aftur.

En mean Pll bei eirra til Aena, gramdist hans andi me sjlfum honum er
hann s borgina svo mjg hneiga til skurgoadrkanar. Af v hafi
hann spurningar frammi vi Gyinga og gurkna menn samkundunni og alla daga
torgi til eirra manna sem til hans komu. En nokkrir Epikrei og Stiki,
veraldlegir spekingar, rttuu vi hann. Og sumir sgu: Hva vill essi
orsnpur til segja? En arir mltu: a snist sem hann vilji nrra gua
boari vera, -fyrir v hann hafi boa eim Jesm og af upprisunni. Og eir
gripu hann hndum og leiddu dmfltinn segjandi: Megu vr ekki f a vita
hver essi nja kenning er sem af r segist? v a nokku ntt flytur
fyrir vor eyru. Fyrir v vildu vr vita hva a vri. En allir
Aenuborgarmenn og svo tlendingar og gestir stunduu ekkert anna nema a
segja eur heyra ntt nokku.

En Pll st upp mijan dmfltinn og sagi: r menn Aenuborgar, eg s a
r eru llum hlutum nsta hjtrair v a eg hefi gengi hr um og s
yra skurguadrkan. Eg fann og altari, hverju upp var skrifa: Hinn kenndi
gu. Fyrir v boa eg yur ann sama, hverjum r vitandi drkan gjri. S
Gu sem gjri heiminn og allt hva honum er fyrir v a hann er Drottinn
himins og jarar. Eigi byggir hann mustrum eim sem me hndum eru smu
og eigi heldur fgast hann mannlegum hndum. Hann arf og einskis vi me
v hann gefur sjlfur llum lf og andardrtt allan htt. Hann gjri og af
einu bli allt mannkyn a er byggja skyldi yfir allri augsn jarar og
lyktai forskikkaa tma, og takmrk eirra byggingar hefir hann stafest svo
a eir skyldu Gus leita ef vera kynni a eir mtti honum reifa og
hann finna me v a hann er eigi langt fr einum srhverjum vorra. v a
fyrir hann lifum vr, hrrunst og erum svo sem nokkrir yars lands diktarar
hafa sagt a vr erum og hans kyns. N me v vr erum Gus slekti, skulu vr
eigi meina gudminn lkan vera gulli og silfri eur t hggnum steinum af
manna fyndingum gjra.

Og a snnu hefir Gu tma essarar visku la lti, en n bur hann llum
mnnum hvar helst eir eru a allir gjri yfirbt fyrir v hann hefir dag
til sett, hverjum hann vill dma alla heimskringluna me rttvsi
fyrir ann mann, fyrir hvern hann hafi a og lykta tr a veita llum
eftir a hann upp vakti hann af daua.

En er eir heyru af upprisu framliinna, hddu sumir a v, en sumir sgu:
Vr skulum heyra ig aftur enn um etta. Svo gekk Pll t mitt milli eirra.
Og nokkrir menn hldu me honum og uru trair, meal hverra var Dnsus,
einn af rinu, og kona, Damaris af nafni, og fleiri arir me eim.


tjndi kaptuli

Og eftir a gekk Pll burt af Aenu og kom til Korintio og fann ar Gying,
Akvlam a nafni, ttaan r Pontia, s er nlegana var kominn af Vallandi, og
hans hsfr Priskilla, af v a keisari Kldus hafi boi llum Gyingum
fara af Rm. Til essa hins sama gekk hann inn, og me v a eir voru eins
handverksmenn, bleif hann hj eim og erfiai. En eirra handverk var
tjaldvefnaur. Og alla vottdaga kenndi hann samkunduhsi og hafi fortlur
fyrir Gyingum og einninn lka fyrir Grikkjum.

En er Slas og Tmteus komu af Makedna, rengdi andinn Pli til a vitna
fyrir Gyingum a Jess vri Kristur. En sem eir mltu mti v og tluu
hungaror, fleygi hann af sr ftum og sagi til eirra: Yvart bl s
yfir yru hfi. Hreinn geng eg eftir etta til heiinna ja. Og hann veik
aan og gekk inn hs nokkurs ess er Jst var a nafni. Hann heirai Gu.
Hans hs var og hi nsta samkundunni. En Krispus, hver e var foringi
samkundunnar, tri Drottin me snu llu hyski, og margir Korintumenn,
eir e til heyru, uru trair og ltu skra sig.

En Drottinn sagi fyrir sn um ntt til Pls: ttast eigi, heldur tala og
eg ekki v a eg em me r. Og enginn skal r til leggja a ig megi skaa
v a margt flk er mitt essari borg. En hann sat ar ri um
kring og sex mnai og kenndi eim Gus or.

En er Gallo var landstjrnari Antiokkia risu Gyingar upp me einum huga
mti Pli og leiddu hann fyrir dmstlinn og sgu: essi rur mnnum a
drka Gu mti lgmlinu. En Pll bj sig til a lka upp munninn, sagi
Gallo til Gyinga: Jar mnir, ef a vri um nokkur rangindi eur vansemd,
umlii eg yur gjarnan. En me v a eru spurningar af orum og nfnum
yvars lgmls, megi r sjlfir til sj v a eg vil eigi eirra dmari
vera, og rak fr dmstlinum. gripu allir Grikkir Sstenem, samkundunnar
hfingja, og slgu hann fyrir dmstlinum, en Gallo gaf sr ar alls ekki
a.

Pll dvaldi ar sjlfur marga daga. San kvaddi hann brurna og sigldi til
Sriam og Priskilla og Akvla meur honum eftir a hann rakai hfu sitt
Kenrea v a hann hafi heit hendi. Hann kom ofan til Efeso, og ar
skildi hann au eftir, en hann gekk sjlfur inn samkunduna og reytti
spurningar vi Gyinga. En eir bu hann a hann blifi ar enn lengra tma
hj sr, en hann samsinnti v eigi, heldur kvaddi hann og sagi: Mr
byrjar me algjrvi eirri ht, sem til stendur, a vera til Jersalem.
Heldur skal eg a Gus vilja koma til yar aftur. Og er hann leysti fr Efeso,
kom hann til Sesarea, gekk upp og heilsai safnainum og fr ofan til
Antiokkiam og dvaldist ar nokkra stund, fr burt san og gekk hva eftir
ru um Galiturki og Frgam styrkjandi alla lrisveina.

En ar kom til Efeso Gyingur nokkur, Apollo a nafni, fddur Alexandra,
mlskumaur og mttugur ritningunum. essi var formenntur vegi Drottins og
talai me glanda anda og tk a kenna allkappsamlega a hva Drottins er,
vitandi einasta af skrn Jhannis. essi tk trlega a predika samkundunni.
En er Priskilla og Akvla heyru honum, tku au hann a sr og lgu enn
innilegar t fyrir honum veg Drottins. Og hann vildi reisa Akkaiam,
skrifuu brurnir og ru lrisveinunum a eir metki hann. Og sem
hann var ar kominn, btti hann um fyrir mrgum eim er traur var vorinn
fyrir nina v a hann yfirvann Gyinga allskruglega, snandi eim
opinberlega fyrir ritningarnar a Jess vri Kristur.


Ntjndi kaptuli

Og a skei er Apollo var til Korintu a Pll gekk
um upplnd og kom til Korintu og fann nokkra lrisveina og sagi til
eirra: Hafi r nokku meteki heilagan anda san r uru trair? En
eir sgu til hans: Vr hfum enn eigi heyrt hvort a nokkur heilagur andi
vri. Hann sagi til eirra: Upp hva eru r skrir? En eir sgu: Upp
skrn Jhannis. Pll sagi: Jhannes skri a snnu me iranarskrn og
sagi fyrir flkinu a eir skyldi tra ann sem eftir hann mundi koma, a
er Jesm a hann s Kristur. Sem eir heyru a, ltu eir skrast nafni
Drottins Jes Kristi. Og er Pll hafi haft hendur yfir eim, kom heilagur
andi yfir , og eir tluu tungur og tku a sp. En eir menn voru alls nr
tlf.

Hann gekk inn samkunduhsi og predikai frelsi um rj mnai, kenndi og
eim fortlur setti af Gus rki. En eir nkkrir sem harsldir voru og
eigi tru, talandi illt af vegi Drottins fyrir alu, veik hann fr eim og
askildi lrisveinana, daglegana spurningar fremjandi kennsluhsi ess manns
er Trannus ht. Og etta gjrist um tv r svo a eir allir, sem bjuggu
Asa, heyru or Drottins, bi Gyingar og Grikkir. Og Gu gjri eigi ltil
kraftaverk fyrir hendur Pls svo a ef einninn sveitadkar eur nrkli af
hans lkama bru a krankdmin hurfu af eim, og illskuandar t fru fr
eim.

En nkkrir freistuu t af umhleypingsjum sringamenn a kalla nafn
Drottins Jes yfir eim sem illskuanda hfu me sr og sgu: Vr srum
yur fyrir Jesm, ann Pll predikar. En essir voru vii er etta
frmdu, synir ess Gyings og prestahfingja er Skeva ht. En illskuandinn
svarai og sagi: Jesm kenni eg og Pl veit eg, en hverjir eru r? Og s
maur, hverjum illskuandinn var, stkk upp , var eim flugri og
varpai eim undir sig svo a eir flu nktir og srir r v sama hsi.
etta var llum kunnigt sem bjuggu Efeso, bi Gyingum og Grikkjum, og
yfir alla sl tta, og nafn Drottins Jes var nsta mikla.

ar komu og margir sem trair voru vornir, viurkenndu og kunngjru hva
eir hefu afreka. Og margir af eim, sem forneskjulistir hfu frami, bru
bkurnar saman og brenndu r llum hj veranda. Og a saman reiknuu eirra
veri fundu eir ess fjr fimmtigi sund peninga. Svo fluglega tk a vaxa
or Drottins og a eflast. N sem etta var t gjrt, setti Pll sr anda a
ferast um Makednam og Akkaiam og a ganga til Jersalem og sagi: v eftir
a, er eg hefi ar veri, byrjar mr a sj Rmam. Og hann sendi tvo af eim
er honum jnuu, Tm sjlfur um stundar sakir Asa.

En ann tma hfst eigi ltill uppblstur af essum vegi v a nokkur
gullsmiur, s Demetrus var a nafni, hver e gjri silfurhuldir Danu, og
a gjri eim embttismnnum eigi ltinn bata, hverja hann saman kallai
sem ess httar verkmenn voru og sagi: Gir menn, r viti a vr hfum
mikinn gra af essu verklagi. Og r sji og heyri eigi alleinasta
Efeso, heldur og nsta um alla Asam a essi Pll umhverfir miklu flki,
teljandi um fyrir v og segir a a s ngvir guir sem me hndum vera
gjrir. En etta hlutskipti kemur eigi einasta oss til tjns og voru verklagi
til niranar, heldur mun mustri hinnar miklu gyju Danu einskis virt ar til
mun hennar tign niurbrotin vera, hverja ll Asa og heimskringlan vegsamar.

Sem eir heyru a, fylltust eir reii, ptu upp og sgu: Hin mikla Dna
Efeso. Og ll borgin fylltist af sneypan, og eir gjru me einu
hugarfri hlaup til sjnarfltsins og gripu Gaium og Aristarkum af
Makedna, frunauta Pls. En Pll vildi ganga inn a flkinu, og
lrisveinarnir leyfu honum a ekki. Og nokkrir yfirmenn r Asa, eir e
Pls gir vinir voru, sendu til hans og bu a hann gfi sig eigi fram
sjnarfltinn. Sumir klluu svo, en arir anna v a alan var vill
vorin, og flestir vissu eigi af hverju efni eir voru til samans komnir. En
sumir af flkinu drgu fram Alexandrum, eim er Gyingar fram ttu, en
Alexander benti hendinni sr til hljs, viljandi forsvara sig fyrir flkinu.
Og er eir formerktu a hann var Gyingur, hfst upp eitt kall af llum nr
tveim stundum: Hin mikla Dna Efeso.

Og sem kanselerinn fkk stva flki, sagi hann: r menn Efeso, hver er
s manna e eigi veit a borgin Efeso s drkanarinna hinnar miklu gyju
Danu og hennar lkneskju af himni ofan fallna? N me v a essu segir
enginn mti, byrjar yur spkum a vera og ekkert af brri a gjra.
r hafi n essa menn hinga dregi sem hvorki eru rningjar kirkna n
hsmenn yrar gyju. tt Demetrus og eir embttismenn, sem me honum eru,
hafi kruml vi nokkurn, gjrist hr lg um, og ar eru borgmeistarar.
Klagist eir innbyris fyrir eim. En ef r leiti nokku eftir um ara
hluti, lti a upp leysast annarri lglegri samkomu. v a er
hskasamlegt a ef vr skulum sekir vera fyrir essa dags upphlaup me v
a engin sk er undir niri, hvaan vr megum skjal af gefa essa upphlaups.
Og er hann hafi etta sagt, sleit hann safnainum.


xx. kaptuli

En eftir a er upphlaupinu linnti, kallai Pll lrisveinana til sn og ba
vel lifa, feraist san. En hann hafi r smu landslfur yfir fari
og eim minning veitt me mrgum orum, kom hann til Grikklands og
tafi ar rj mnai. En me v honum voru umst gjr af Gyingum er hann
vildi sigla Sriam, var hann ess sinnis a sna aftur um Makedniam. Og
essir fru me honum allt til Asam: Spater af Berrohen, en af Tessaloniu
Aristarkus og Sekndus og Gaius af Derben og Tmteus, en r Asa Tkikon og
Trfimas. essir gengu undan og biu vor Trada. En vr sigldum eftir
pskana af Filippis og komum til eirra Trade innan fimm daga og dvldum
ar (vii) daga.

En einn vottdaga, lrisveinarnir voru til samans komnir brau a brjta,
talai Pll vi , v annars dags vildi hann ferast, og teygi runa allt
til mirar ntur. Og eim loftsal voru mrg ljs sem vr vorum saman komnir.
Og nokkurt ungmenni, Eytkos a nafni, sat vindauganu og skk djpan
svefn. Og me v a Pll talai svo lengi, yngdist hann v meir af
svefni og hrapai ofan r hinum rija loftsal og var dauur upp tekinn. En er
Pll gekk ofan, lagi hann sig fram yfir hann og hlt um hann og sagi: Gjri
engvan hvaa v a hans nd er me honum. Hann gekk upp aftur, braut
braui og bergi og talai margt vi allt til ess dagur rann, og svo
feraist hann. En eir leiddu sveininn upp lifanda, og eir hugsvluust vi
a eigi allltt.

En vr stigum skip og sigldum til Asson. ar vildu vr hafa teki inn Pl
v a hann hafi svo sett a hann vildi yfir land fara. En sem hann kom til
Asson, tku vr hann til vor og komum til Mitlen. aan sigldu vr og komum
annars dags gegnt Kon. Og deginum eftir tku vr hfn vi Samon og dvldum i
Trogilion. Og nsta daginn eftir komu vr til Mleto v a Pll hafi sett
sr a sigla framhj Efeso svo a hann hefi ngva dvl Asa. Af v fltti
hann sr, ef honum vri a mgulegt, a vera hvtasunnu til Jersalem.

fr Mleto sendi hann til Efeso og lt kalla hina elstu presta af
safnainum. Og sem eir komu til hans, sagi hann til eirra: r
viti a fr eim fyrsta degi er eg kom Asam hversu eg hefi um alla tma
hj yur veri og Drottni jna me llu hugarins ltillti og me miklu
trfelli og freistingum, hverjar mr hafa hlotnast af umstum Gyinga, og a
ekkert undan dregi sem yur var bati svo eg hafi a eigi kunngjrt yur
opinberlegana msum hsum og vitna bi Gyingum og Grikkjum iran til Gus
og trna Drottin vorn Jesm.

Og n sji, a eg em bundinn anda a ferast til Jersalem, vitandi eigi
hva ar mun yfir mig koma nema a er heilagur andi vitnar um allar borgir
segjandi a fjtur og harmkvli munu mn ar vera. En eg gef v ngva vakt.
Eg held og eigi sjlfs mns lf drmtt svo a eg fullkomni mitt hlaup me
fagnai og a embtti sem eg hefi meteki af herranum Jes til vitnisburar
evangelio Gus nar.

Og sji, a n veit eg a r munu allir eigi sj mitt andlit meir, hverja
eg hefi umgengi og predika Gus rki. Fyrir v vitna eg yur essum degi
a eg em hreinn af allra bli v a eg hefi ekkert undan fara lti a eg
hafi eigi kunngjrt yur allt Gus r. Af v hafi gt sjlfum yur og
allri hjrinni, meal eirra sem yur setti heilagur andi til biskupa a
stjrna safnan Gus, hverja hann hefir endurleyst snu eigin bli. v a a
veit eg a eftir mna burtfr munu inn ganga meal yar lmir vargar, eir e
eigi munu yrma hjrinni. Og af yur sjlfum munu menn upp rsa er tala
umhverfar kenningar a eir teygi lrisveinana eftir sr. Fyrir v vaki r
og minnist a a eg hefi um rj r ntt og dag eigi aflti a minna einn
og srhvern yvarn meur trum.

Og n, brur, bfala eg yur Gui og ori hans nar, hver mttugur er upp a
byggja og yur arftku a gefa meal allra eirra sem helgair vera. Eigi
girntist eg nokkurs yar silfur, gull eur klna. v a r viti sjlfir
a essar hendur hafa mr unni til minnar nauurftar og eirra sem me mr
voru. Allt snda eg yur a a svo byrjai oss a erfia og vanfra
a metaka og minnast ora Drottins Jes a hann sagi a slla vri a gefa
en iggja.

Og er hann hafi etta sagt, fll hann kn og ba samt eim llum. En eirra
milli gjrist grtur mikill og lgu hendur um hls Pli og kysstu hann,
syrjgandi mest af v ori e hann sagi a eir myndi eigi sj hans andlit
meir. Og eir fylgdu honum til skips.


xxi. kaptuli

Sem a var ske a vr leystum og hurfum fr eim, komu vr beinleiis til K
og annars dags til Rdis og aan til Patara. Og ar fundu vr skip a er
fara tti til Feniken, stigum ar og sigldum anga. En sem vr fengum a
sj Kpriam, ltu vr a til vinstri handar og sigldum Sriam og komu a
Tro v ar tti skipi a leggja upp farminn. Og sem hann fann lrisveinana,
blifu vr ar sama sta (vii) daga, hverjir Pli sgu fyrir andagift a
hann skyldi eigi fara upp til Jersalem. Og a skei sem eir dagar voru
linir, fru vr og gengum af sta. Og eir allir me hsfreyjum snum og
brnum fylgdu oss veg t fyrir borgina og fllum hn fjrunni og bunst
fyrir. Og er vr hfum kvatt hver annan, stigu vr skip, en hinir sneru
aftur til sinna heimkynna.

Og er vr hfum lykta vora sigling fyrir Tro, komu vr ofan til Ptlomada
og heilsuum brrunum og vorum ar einn dag hj eim. En annars dags fru vr
burt, eir e me Pli voru, og komu til Sesarea og gengum inn hs Filippi
gusspjallara, hver e var einn af sj, og blifum hj honum. Hann tti fjrar
dtur, r meyjar voru og spu fyrir. Og sem vr dvldunst ar nokkra daga,
kemur spmaur s af Jdea er Agabus var a nafni. Og hann kom til vor, tk
hann linda Pls og batt hendur snar og sagi: etta segir heilagur andi a
ann mann, hvers e essi lindi er, munu Gyingar svo binda
Jersalem og selja hann heiinna manna hendur.

En sem vr heyrum a, bu vr hann og eir arir sem eim sta voru a
hann fri eigi upp til Jersalem. En Pll svarai og sagi: Hva gjri r
e r grti og hrelli mitt hjarta? v a eg em eigi alleinasta reiubinn
a lta mig binda, heldur a deyja Jersalem fyrir sakir nafns Drottins
Jes. Og me v vr gtum eigi tali um fyrir honum, gnuum vr og sgum:
Veri vilji Drottins. Og eftir daga fru vr t, gengum upp til Jersalem.
anga komu og nokkrir lrisveinar meur oss af Sesarea, hafandi ann nokkurn
gamlan lrisvein meur sr r Kpria, Mnason a nafni, hj hverjum vr
herbergi tkum. Og vr komum til Jersalem, tku brurnir feginsamlega vi
oss. En annars dags gekk Pll inn meur oss til Jakobum, allir ldungar komu
ar og saman. Og sem hann hafi heilsa eim, skri hann eim fr hva eftir
anna a Gu hafi gjrt meal heiinna ja fyrir hans jnkan.

eir hfu a heyrt, vegsmuu eir Gu og sgu til hans: Brir, sr
hve mrg sund Gyinga a eir eru sem trair hafa vori, en eir allir eru
vandltingarmenn lgmlsins. Og eir hafa heyrt sagt eftir r a
kenndir eim Gyingum llum sem meal heiinna ja eru a sna fr Moyse,
segjandi eir skyldu eigi umskera sonu sna og eigi eftir eirri sivenju
ganga, hva um a er. Byrjar safnainum allra helst til samans a koma v a
eir munu f a heyra a ert kominn. v gjr n a hva vr segjum r.

Vr hfum hr fjra menn, hverjir heit hafa fest yfir sig. smu tak a r
og hreinsa ig meur eim og kosta a eir raki sitt hfu svo a allir
viti a a, hva eir hafa heyrt um ig, s sannindi, heldur a gangir
sjlfur og varveitir lgmli. v eim, sem trair hfu gjrst af
heiingum, skrifuum vr og rskuruum a eir skyldu ekkert ess konar halda
nema a eir vruu sig vi skurgoafrnan og bli, kfnuu og
frillulifnai. tk Pll menn a sr og lt annars dags hreinsa sig meur
eim og gekk inn musteri og tji sig halda uppfylling hreinsanardaganna
ar til a hver einn eirra offrai fyrir sig sinni frn.

En sem eir sj dagar voru linir, su hann eir Gyingar musterinu er voru
r Asa og stu upp allan linn, lgu hendur hann og klluu: r
raelsmenn, hjlpi til. essi er s maur sem alls staar kennir llum mnnum
gegn essu flki og lgmli og svo mt essum sta. ar ofan hefir hann
innleitt heina menn musteri og saurga svo ennan heilaga sta. v a
eir hfu s Trfmum af Efeso me honum borginni. ann meinuu eir a
Pll hefi musteri innleitt. Og ll borgin kyrrist og hlaup var af
flkinu, og eir tku Pl hndum og drgu t af musterinu. Og jafnsnart uru
dyrnar aftur lstar.

Sem eir leituu vi a lflta hann, kom s fregn upp fyrir yfirhfingjann
herlisins a ll Jersalem vri uppvg. Hann tk strax strssveinana og
hershfingjana til sn og hljp burt milli eirra. En sem eir su
hershfingjann og strsflki, gfu eir upp a berja Pli. En
hershfinginn gekk ar a og tk hann a sr og bau a binda hann tveimur
jrnhlekkjum og spuri a hver hann vri og hva hann hefi gjrt. En sitt
kallai hver af flkinu. Og me v hann fkk ekki vst a vita fyrir
upphlaupinu, bau hann a leia hann kastalann. Og sem eir komu a
trppunni, hlutu strsmennirnir a bera hann fyrir asg flksins v a
mikill flksfjldi fylgdi eftir og klluu: Af skaf ennan.

Og sem Pll var inn leiddur kastalann, sagi hann til yfirhfingjans:
Leyfist mr ekki a tala vi ig? En hann sagi: Kannt girsku? Ertu eigi s
hinn egypski maur sem fyrir essum dgum styrjld upp vaktir og drst t
eyimrk fjrar sundir morvarga? En Pll sagi: Eg em a snnu maur
Gyingakyns af Tarson, en borgari t af nafnfrgri borg Kilitia. Eg bi ig
lofa mr a tala til flksins. Og er hann lofai honum, st Pll upp
trppurnar og bandai hendinni til lsins. Og er mikil gn gjrist, talai
hann til eirra ebreska tungu og sagi:


xxii. kaptuli

r menn, gir brur og feur, heyri n mna afsakan til yar. En sem eir
heyru hann talai ebreska tungu til eirra, gjrust eir enn tvistari. Og
hann sagi: Eg em maur Gyingakyns, fddur Tarsen Kilitia, en upp alinn
essari borg til fta Gamalelis og af llu kostgfi lrur furlegu
lgmli og laganna vandltari lka sem r eru allir enn dag. Eg hefi og
ennan veg ofskt allt til dauans, eg batt og varhld seldi bi menn og
konur svo sem kennimannahfinginn og allir ldungar bera mr vitni um, af
hverjum eg metk brf til brranna og fr til Damasko a eg drgi bundna
til Jersalem sem ar vri svo a eir mtti pndir vera.

En a skei eg anga fr og tk a nlgast Damaskum nr mijum degi a
leiftrai um mig skyndilega ljs miki af himni. Og eg fll til jarar og
heyri rdd er til mn sagi: Sl, Sl, hvar til ofskir mig? En eg
svarai: Hver ertu lvarur? Og hann sagi til mn: Eg em Jess af Naaret,
hvern ofskir. Og eir sem me mr voru, su a snnu ljsi og uru
felmsfullir, en rddina, er vi mig talai, heyru eir eigi. Eg sagi:
Herra, hva skal eg gjra? En Drottinn sagi til mn: Statt upp og gakk
Damaskum. ar man r sagt vera af llu hva r tilskikka er a gjra. En
sem eg gat eigi s fyrir ljssins bjartleik, var eg handleiddur af mnum
frunautum og kom til Damaskum.

En ar var guhrddur mann eftir lgmlinu, Ananas, s gan orstr hafi af
llum Gyingum er ar bjuggu. Hann kom til mn, gekk a mr og sagi:
Sl, brir, lttu upp. Og eg leit til hans samri stund. Hann sagi : Gu
fera vorra hefir skikka ig til a skyldir viurkenna hans vilja og ttir
a sj ann rttlta og heyra rdd af hans munni. v a munt hans vottur
vera til allra manna eirra hluta sem hefir s og heyrt. Og hva tefur
ig n? Rs upp og lt skra ig og af vo svo nar syndir a klluu nafni
Drottins.

a skei og eg kom aftur til Jersalem er eg var bn musterinu a eg
var numinn fr mr og eg s hann. sagi hann til mn: Skunda ig og far
burt af Jersalem v a eir metaka eigi inn vitnisbur um mig. En eg
saga: Lvarur, eir vita sjlfir a eg dr myrkvastofu og lt lemja
msum samkunduhsum sem ig tru. Og er bl Steffani, ns vottar,
t helltist, st eg ar hj og var samsinnandi hans daua v eg geymda
eirra ft sem hann hel slgu. Og hann sagi til mn: Far han v a eg
vil senda ig langt burt meal heiinna ja.

En eir heyru hann allt a v ori, hfu upp raddirnar og sgu: Afm ess
httar mann af jru v a honum er eigi leyfilegt a lifa. En sem eir
klluu, vrpuu eir af sr klunum og fleygu moldu loft upp.
Yfirhfinginn bau a hann skyldi leiast inn kastalann og skipai eim
a forheyra hann og hstrkja svo hann fengi a vita fyrir hverja sk a eir
klluu svo yfir honum. Og er hann reyri hann a me taugum, sagi Pll til
undirhfingjans er st nr honum hvort eim vri a leyfilegt a
hstreykja rmverskan mann dmdan. Og er undirhfinginn heyri a, gekk
hann til yfirhfingjans og undirvsai honum a og sagi: Hva viltu til
gjra? essi maur er rmverskur.

kom yfirhfinginn anga og sagi til hans: Seg mr ef ert rmverskur.
En hann sagi j vi. Undirhfinginn svarai til: etta rttarfar hlaut eg
rnu f a kaupa. Pll sagi: Eg em ar og fddur. Jafnskjtt gengu eir fr
honum sem hann skyldu hafa forheyrt. Og yfirhfinginn ttaist e
hann fornam a hann var rmverskur a hann hafi lti binda hann.

Annan daginn eftir vildi hann greinilegar vita fyrir hverja sk hann klagaist
af Gyingum og leysti hann r hndum og bau kennimannahfingjum og llu
eirra ri til samans a koma og leiddi san Pl fram og setti hann hj
eim.


xxiii. kaptuli

En Pll horfi ri og sagi: r menn og brur, eg hefi af allri gri
samvisku gengi fyrir Gui allt til essa. En Ananas kennimannahfingi
skipai eim er hj honum stu a ljsta hans munn. sagi Pll til hans:
Gu man sl ig, hvtfgai veggur. Situr og dmir mig eftir lgmlinu
og bur a sl mig mti lgunum. En eir sem hj stu, sgu: Blvar
sta kennimanni Gus? Pll sagi: Eg vissa eigi brur a hann var
kennimannahfingi v a skrifa er a hfingja ns ls skalt eigi bls
bija.

Sem Pll vissi a ar voru af einni lfu saddkei og af annarri farsei,
kallai hann upp fyrir rinu: r menn og brur, eg em einn farseus og
sonur eins farseara. Eg dmunst fyrir von og upprisu framliinna. Og er hann
sagi etta, gjrist sundurykkja milli farseos og saddkeos, og s
selskapur skildi sig a. v a Saddkei segja upprisu framliinna eigi vera,
ei engil, n anda, en farsei viurkenndu hvoru tveggja. En gjrist hvai
mikill, og hinir ritklku af farseanna lii risu upp og stu mti og
sgu: Vr finnum ekkert vondslegt essum manni. e andi eur engill hafi
viur hann tala, kunnum vr eigi a stra mti Gui.

En sem mikil misgreining var, uggai yfirhfingjann a eir mundi slta Pl
fr eim og skipai strsflkinu ofan a fara a grpa hann mitt burt fr
eim og leia kastalann. En nstu ntt eftir st Drottinn hj honum
og sagi: Pll, vert me gu gei. v a lka sem hefir vitna af mr
Jersalem, svo hltur og a vitna af mr Rm.

En er dagur kom, samantku sig nokkrir Gyingar og strengdu a heit a eta
hvorki n drekka ar til eir hefi Pli hel komi. En eir voru fleiri en
fjrutigir manna sem etta samtak hfu gjrt. eir gengu til
kennimannahfingjans og ldunganna og sgu: Vr hfum heitstrenging strengda
a bergja einskis ar til vr hefum Pl af lfi teki. v undirvsi n
yfirhfingjanum og rinu a hann lti leia hann morgin til yar lka sem
r vildu nokkurs sannara vsir vera af honum. En vr erum ur en hann
nlgist yur reiubnir a sl hann hel.

Og er systursonur Pls heyri a svikri, kom hann og gekk inn kastalann
og undirvsai a Pli. En Pll kallai til sn einn af undirhfingjum og
sagi: Lei ennan pilt til yfirhfingjans v a hann hefir nokku a
kunngjra honum. Og hann tk hann a snnu a sr og leiddi hann til
yfirhfingjans segjandi: Hinn bundni Pll kallai mig til sn og ba mig a
hafa enna pilt til n. Hann hefi a segja r nokku.

Yfirhfinginn tk hann hnd og veik honum t af, spuri hann a: Hva er
a hefir mr a segja? En hann sagi: Gyingar hafa samblsi a bija ig
a hafir morgin Pl fyrir ri svo sem eir vilji nokku sannara af
honum fregna. En tr eim eigi v a meir en fjrutigir manna veita honum
umst, eir e heitstrengt hafa sr hvorki a eta n drekka ar til eir gti
honum hel komi. Og n eru eir reiubnir, bandi eftir inni fyrirsgn.

lt yfirhfinginn ungmenni burt fr sr fara og bau honum a hann
segi a fyrir ngum a hann hefi honum kunngjrt etta og kallai tvo
hundrashfingja til sn og sagi: Bi til tv hundru ftgngulis a eir
gangi til Sesaream og sjtigi riddara og tv hundru skotmanna um riju
stund ntur. Og reii til ann fararskjta sem Pll skal sitja og
fri hann vel forvaraan til Feliken landstjrnara, - og skrifai brf
essarar meiningar:

Kldus Lsas heilsar hinum voldugasta landsstjrnara Felix. ennan mann
hfu Gyingar hndum teki og vildu hann hel hafa slegi. En eg kom a
me strsflkinu og sleit hann af eim. Og er eg formerkti a hann var
rmverskur, vildi eg vita fyrir hverja sk eir klguu hann og lt eg
leia hann fram eirra r. En eg fann a hann klagaist um spurningar
eirra lgmls og ngva sk hafi daua vri ver eur banda. Og mr
voru undirvsu eirra svikri er Gyingar hfu honum fyrir bi, senda eg
hann strax til n, bjandi hans klgurum a hva eir hefi mti honum,
a mtti eir segja fyrir r. Far vel.

En strsmennirnir, eftir v sem eim var boi, tku Pl a sr og fru
hann um nttina Antrpatiden. En annars dags ltu eir riddaralii me
honum fara og sneru san aftur til kastalans. En sem eir komu til Sesarea,
fengu eir landstjrnaranum brfi og skikkuu Pl ar fyrir hann. En er
landstjrnarinn las brfi, spuri hann a t af hverju landi hann vri. Og er
hann fornam a hann var r Kilitia, sagi hann: Eg skal forheyra ig nr
nir krendur koma. Og hann bau a varveita hann dmhsi Herdis.


xxiv. kaptuli

En eftir fimm daga fr Ananas kennimannahfingi og
ldungarnir ofan og meur eim Tertllus mlskumaur, hverjir sig tju fyrir
landsdmaranum gegn Pli. En a Pli fyrir klluum tk Tertllus til a
klaga hann og sagi: Af v vr lifum miklum frii undir r og margar
smdir veitast essu flki fyrir na framsni, gtasti Felix, hva vr
jafnan og hvern sta til vor kjsum me allri akkargjr. En a eg
dragi a eigi langsamlega fyrir r, bi eg ig fyrir na manndygg a
heyrir oss fein or.

ennan mann hfum vr fundi skalegan, ann sundurykkju upp sir meal allra
Gyinga um allan heim og foringja hins naverska villudms. Hann hefir og
einninn viurleita a saurga musteri, hvern vr gripum og vildum hafa dmt
hann eftir lgum vorum. En Lsas yfirhfingi kom ar fram og greip hann me
miklu ofurefli r vorum hndum, bjandi hans klgurum til n a koma, af
hverju mtt kenna ef sjlfur vilt eftirgrennslast alla hluti, um hverja
vr klgum hann. lgu Gyingar til og sgu a svo vera.

En Pll ( er landstjrnarinn benti honum a tala) svarai: Me v a eg
veit ig n um mrg r dmara veri hafa essarar jar, vil eg sjlfur me
skelfdu hugarfari mna sk forsvara. v a mtt vita a a eru eigi meir
en (xii dagar) a eg kom upp til Jersalem a bijast fyrir. Og eigi hafa
eir fundi mig tala vi nokkurn musterinu eur gjrandi nokkurt upphlaup
me flkinu, hvorki borgum n samkunduhsum. Og eigi geta eir etta sanna,
um hva eir kra mig.

En a jta eg r a eg jna (eftir eim vegi hvern eir kalla villudm) svo
Gui minna fera a eg tri llu v hva lgmlinu skrifa er, hafandi
von til Gus, hverrar eir sjlfir vnta, einkum upprisu framliinna, bi
rttltra og rangltra. En essu sama ika eg sjlfan mig jafnan a hafa
hindranarlausa samvisku bi vi Gu og menn.

En mrgum rum eftir kom eg og fra mnu flki lmusugjafir og offur. Og eir
fundu mig me v er eg lt mig hreinsa musterinu eigi me hvaa n nokkru
upphlaupi. En ar voru Gyingar nokkrir r Asa, hverjir hr ttu a vera
fyrir r a klaga mig ef eir hefi eitthva mr mti. Elligar lt essa
sjlfa segja hvort eir hafa nokku rangferugt mr fundi mean eg stend
hr fyrir rinu nema alleinasta fyrir essa eins ors sakir er eg
st eirra milli, hva eg kallai a um upprisu framliinna ver eg dag
af yur klagaur.

Og er Felix heyri etta, teygi hann fyrir eim v a hann vissi grannt af
essum vegi og sagi: Nr Lsas yfirhfingi kemur ofan, vil eg forheyra
yvar mlefni. En hann skipai undirhfingjanum a forvara Pl og lta honum
liugan gang og fyrirbau a nokkur af hans lii jnai honum eur kmi
til hans.

Nokkrum dgum ar eftir kom Felix meur hsfreyju sinni Drsilla, hver e var
Gyingakyns. au klluu Pl og heyru af honum um trna sem a er
Kristum. En Pll talai um rttvsi og hreinlfi og af eftirkomanda dmi,
skelfdist Felix og ansai: Gakk han a sinni. Nr eg hefi tmstund til, man
eg ig kalla lta. Me v hann vnti jafnframmi a honum mundi peningar
gefast af Pli svo a hann lti hann lausan. Fyrir v lt hann oftsinnis
kalla hann og tti tal vi hann. En a linum tveimur rum kom Portus
Festus Felix sta. Felix vildi sna Gyingum velsemd og lt Pl
bundinn eftir sig.


xxv. kaptuli

Festus var n land kominn, fr hann rem dgum eftir af Sesarea upp til
Jersalem. En fyrir honum tju sig kennimannahfingjar og formenn Gyinga
mti Pli, bu hann og beiddu um liveislu mti honum a hann lti kalla
hann til Jersalem, rekjandi svo sn umst a eir gtu honum hel komi
veginum. svarai Festus a Pll yri a snnu varveittur Sesarea, en
hann mundi innan skamms fara anga aftur. v eir sem yar milli (sagi
hann) hafa mtt til, fari eir til lka ofan og klagi ann mann ef nokkur
vansemd finnst me honum.

En er hann hafi hj eim veri meir en tu daga, fr hann ofan til Sesaream.
Og annars dags eftir setti hann sig dmstlinn og skipai Plum fram
a leia. Og sem hann var fram leiddur, gengu eir Gyingar kring um hann er
komnir voru ofan fr Jersalem, berandi fram margar og ungar sakagiftir
gegn Pli, hverjar eir gtu eigi sanna af v a Pll svarai svo fyrir
sig a hann hefi ekkert forbroti, hvorki mt Gyingalgum n musterinu,
og eigi heldur vi keisarann.

Festus vildi sna Gyingum liveislu, svarai Pli og sagi: Viltu fara upp
til Jersalem og dmast ar af mr um etta? En Pll sagi: Eg stend fyrir
keisarans dmstl, ar byrjar mr a dmast. v Gyingum hefi eg ngva
vansemd gjrva svo sem sjlfur betur veist. En hafi eg nokkrum mein gjrt
ea nokku a ahafst sem daua s vert, mli eg eigi mti daua a
ola. En ef ekkert finnst eirra, af hverju eir kra mig, m enginn mig
eim hendur selja v eg skt mr fyrir keisarann. Festus rgaist um
vi ri og svarai: Fyrir keisarann hefir r skoti, til keisarans skalt
og fara.

En er nokkrir dagar voru linir, fru au Agrippa konungur og Bernika ofan til
Sesarea a segja Festum velkominn. Og er au hfu ar marga daga veri,
skri Festus konunginum fr sakargiftum Pls og sagi: Nokkur mann er hr
fjtrum af Felix eftir ltinn, hvers vegna e prestahfingjar og ldungar
Gyinga komu fyrir mig eg var til Jersalem og bu a refsing skyldi
hann ganga, hverjum eg svarai a a vri eigi httur Rmverja a nokkur
maur vri til refsingar seldur fyrr en s sem klagaist hefi sna klagendur
nlga og fi ar me tm til sig undan a fra eim ltum sem honum vera til
lg. En eir komu hr til samans, setta eg mig annars dags (n nokkrar
dvalar) dmstlinn og skipai ann mann fram a leia, af hverjum,
klagararnir komu til, bru eir ngva sk fram um essa hluti, hverja eg
meinai, heldur hfu eir nokkrar spurningar mti honum um eirra hjtr og
af nokkrum framlinum Jes, hvern Pll vottar lifa. En er eg undirst
eigi ess httar spurningar, sagi eg hvort hann vildi fara upp til Jersalem
og dmast ar um etta. En Pll appellerai a hann geymdist til keisarans
rannsaks, bau eg a varveita hann ar til eg senda hann til keisarans.

sagi Agrippa til Festo: Eg vilda og f a heyra ennan mann. Hann sagi:
morgin skalt hann heyra. En annars dags Agrippa og Bernika komu me
miklu skrauti og gengu inn rhsi me yfirhfingjum og hfusmnnum
borgarinnar. Og er Festus skipai, var Pll fram leiddur. Festus sagi:
Agrippa konungur og r allir gir menn sem hr eru meur oss, ar sji r
ann mann, af hverjum allar Gyingasveitir hafa til mn sagt, bi til
Jersalem og svo hr, og segja a honum byrjar eigi lengur a lifa. En eg
fornam a hann hafi ekkert gjrt ess daua vri vert, me v a hann
sjlfur skaut sr fyrir keisarann, hefi eg einsett mr a senda hann
anga, um hvern eg hefi ekkert sannarlegt a eg megi herranum til skrifa.
Fyrir v hefi eg og lti leia hann hr fram fyrir yur, og einna mest fyrir
yur, Agrippa konungur, svo a eg eftir umlina forheyrslu mtti a f hva
eg skrifa skyldi. v a a snist mr vitmannlegt a senda nokkurn
bandingja og teikna eigi upp hverjar sakir til hans vera krar.


xxvi. kaptuli

En Agrippa sagi til Pls: r leyfist sjlfum a tala fyrir ig. svarai
Pll og rtti fram hndina: Sll ykjunst eg ess, Agrippa konungur, a eg ni
dag a forsvara mig fyrir r af v llu sem eg klagast af Gyingum, mest
a veist allar venjur og spurningar Gyinga. Fyrir v bi eg ig a
vildir olinmlega heyra mig.

A snnu mn vi fr barnsku, hver veri hefir egar uppruna hj essari
j Jersalem, vita allir Gyingar, eir mig ekktu forum uppvexti, ef
eir vildu ar vitni um bera. v a eg lifa eftir hinni hrustu
sivenju vorrar gusdrkanar einn farseari. N stend eg og ver klagaur um
von fyrirheitsins, ess ske er af Gui til fera vorra, til eirrar vorar
tlf kynkvslir vona sr a koma me stugri gusjnkan ntt sem dag, af
hverri von (herra konungur) klagast eg af Gyingum. Fyrir hva man a
tranlegt hj yur dmast mega a Gu geti framlina menn upp vaki.

Eg meinai a snnu me sjlfum mr a eg mtta miki mti gjra nafni Jes
af Naaret, hva eg og gjra til Jersalem a eg lukta margan heilagan
myrkvastofu a fengnu yfirvaldi t af kennimannahfingjum. Og eir voru af
teknir, saga eg dminn upp. Og um ll samkunduhs kvalda eg oftlega og
vingai til gulastanar. Og eg var meir en hfi gegndi ur og veitti
eim ofskn allt utanlandsborgir, fyrir hverra hluta sakir ann t eg fr
til Damasko meur makt og boskap prestahfingjanna a mijum degi s eg
(herra konungur) ljs af himni slarskini bjartara a um mig leiftrai og um
er me mr fru.

En er vr duttum allir til jarar, heyra eg rdd til mn tala, s er
ebreska tungu sagi: Sl, Sl, hva ofskir mig? Hart er r a bakspyrna
mt broddinum. En eg saga: Hver ert , lvarur? Hann sagi: Eg em Jess,
hvern ofskir. Rs upp og statt ftur na. v a til ess birtust eg
r a eg skikkai ig til nara og vitnismanns eirra hluta, hverja stt
og eirra sem eg skal r enn birta, frelsandi ig af essu flki og heiinni
j, meal hverra er eg mun ig t senda, eirra augum upp a lka svo a
eir snist fr myrkrum til ljssins og fr andskotans valdi til Gus svo a
eir metki syndanna fyrirgefning og arftku meur eim er helgair vera
fyrir tr sem Kristum er.

Fyrir v var eg ekki (herra konungur) himneskri birting vantraur, heldur
boai eg hana fyrstu eim Damasko og Jersalem og um allar sveitir
Gyingalands og san heiingjum a eir gjri yfirbt og sneri sr
til Gus og gjrandi verug verk iranarinnar. Fyrir sk gripu Gyingar mig
musterinu og einsettu sr a lflta mig. En fyrir Gus fullting er mr
bjarga a eg stend allt til essa dags vitnandi bi fyrir smum og strum,
segjandi ekkert anna en a er spmennirnir og Moyses hafa fyrir sagt a ske
tti a Kristur skyldi la og fyrstur vera t af upprisu framliinna og s
sem ljsi skyldi lnum boa og svo heinum jum.

En er hann hafi svara essu fyrir sig, sagi Festus hrri raust: ur ertu
vorinn, Pll. itt mikla bkvit gjrir ig an. En hann sagi: Eigi em eg
ur, minn gi Festus, heldur tala eg sannleiksins skrleiksor. v a herra
konungurinn veit etta vel, hj hverjum eg ri alls ruggur. v eg meina a
ekkert essara muni fyrir honum flgi vera af v a etta er ekki
hyrningum ske. Trir , Agrippa herra konungur, spmnnunum? Eg veit a
trir. En Agrippa sagi til Pls: Lti vantar a tala um fyrir mr svo eg
gjrust kristinn. En Pll sagi: ess ski eg af Gui a brestur miklu
eur litlu eigi alleinasta , heldur og einninn allir eir sem mig heyra
dag vri vlkir hvlkur e eg em undanteknum essum bndum. Og hann
hafi etta tala, st konungurinn upp og landstjrnarinn og Bernika og eir
e hj eim stu. En sem eir viku sr afsa, tluu eir sn milli og
sgu: essi maur hefir ekkert gjrt a daua s eur banda verur. sagi
Agrippa til Festo: essi maur hafi mttlaus veri ltinn ef hann hefi ekki
skoti sr fyrir keisarann.


xxvii. kaptuli

Sem a n var rskura a vr skyldum sigla Valland, fengu eir Pl og
nokkra ara bandingja eim hundrashfingja t af keisarans hir sem Jlo
var a nafni. Og vr stigum a skip sem af Adramantinovii var og skyldum
sigla fyrir Asam og ltum san fr landi. Aristarkus r Makedna af
Tessaloniu var meur oss og tkum annars dags land Sdon. Jlus birti sig
og blan vi Pl og lofai honum a ganga til sinna gra vina a ssla sinna
nauurfta. aan leystu vr og sigldum undir Kpriam fyrir v a vindarnir
voru oss ndverir og sigldum yfir a haf sem gegnt er Kilikia og Pamflia og
komu til Mra Lkia.

ar fann undirhfinginn skip r Alexandra a sigla tti Valland. a
setti hann oss. En er oss veitti tregt a sigla svo a vr komust varla um
marga daga gegnt Gndon (v a vindurinn bgi), sigldu vr undir Krt til
borgarinnar Salmone og gtum varla beitt fram hj. komu vr nokkurt
a lgi sem kallaist Sluhfn. ar l og borgin Lasea grennd vi. En er
miklir tmar voru umlinir, me v a n var httumeiri siglingin, a
fastan var umliin, fyrir a rlagi Pll eim og sagi til eirra:
Gir menn, eg s a vor sigling man vera bi hskasm og skaamikil, eigi
alleinasta fyrir farminn og skipi, heldur og einninn vorra lfdaga. En
undirhfinginn tri meir skiparanum og leisagnarmanninum en v er Pll
sagi. Og er ar var engin hfn hfileg til vetrarlegu, tti flestum rlegt
a sigla burt aan a ef eir mttu komast til Feniken til vetrarlegu (s
hfn sem a er vi Krt gegn suvestan- og norvestanvindi). En
sunnanvindur tk a gusta og eir meintu a halda sna lei, leystu eir fr
Asson og hldu fyrir framan Krt.

En eigi langt ar eftir hfst upp vervindi gegn skipinu, ann vr kllum
noraust. Og er skipi l undir fllum og gat eigi rtt sig vi verinu, ltu
vr draga fyrir vind og svmluum svo. En sem vr komum vi ey nokkra,
Klda ht, gtum vr varla btinn upp dregi. En vr neyttum orku og settum
hann upp og bundum vi bori v a vr ttuust a oss mundi bera
grynningarnar og ltum t tunnudufl og drifum svo. Og er vr hfum sterkan
storm lii, vrpuu eir annars dags t streng. Og rija degi snruu vr
t me sjlfs hndum reiskapnum skipsins. Og marga daga skein
hvorki sl n stjrnur, en stormvertta eigi ltil var fyrir sjnum svo a
ll von vors hjlpris var horfin.

Og er vr hfum lengi einskis neytt, gekk Pll mii til eirra og
sagi: Gir menn, r skyldu hafa hltt mr og leyst eigi t af Krt. Svo
hefu vr eigi lii essa kvl og skaa. Og n r eg yur a r su me
gu gei v a einskis vors fjr man tortnast a frteknu alleinasta
skipinu, og v essari ntt st hj mr engill Gus, ess er eg em og eim
eg jna, og sagi: ttast eigi, Pll, r byrjar fyrir keisarann a koma.
Og sj, a Gu hefir veitt r alla er me r sigla. Fyrir v, gir
menn, veri me ktri lund. v a eg tri Gui a a muni svo ske sem mr er
sagt. En til eyjar nokkurrar hljtu vr a koma.

En eftir a er hin fjrtnda nttin var yfir komin, sigldu vr um mintti
Adram. Skipmennina grunai a sr mundi snast land nokkurt og vrpuu
grunnskku og fundu tuttugu fama djp. Og skammt eitt aan kstuu eir
skkunni anna sinn og fundu fimmtn fama. hrddust eir a mundi
mega steyta skerjum og fleygu r bakskutnum fjrum akkerum, sktu og ess
a dagur kmi. En er skipverjar leituu vi a umflja skipi og ltu btinn
sjinn sga undir eirri hylmingu a eir ltust vilja r framskipinu fra t
akkeri, sagi Pll til undirhfingjans og strsmannanna: Nema a essir
blfi kyrrir skipinu, geti r eigi bjargast. hjuggu strsmennirnir
btfestarnar og ltu ofan detta.

Og er birta tk, r Pll eim a eir tki fslu til sn. v a er
dag (sagi hann) fjrtndi dagur a r hafi bileika vi og fastandi veri
og ngvu bergt. Fyrir v r eg yur a r taki fslu yur til
hressingar. v a einskis yar hrlokkur mun af yru hfi forglatast. Og er
hann hafi etta rtt, tk hann braui, gjri Gui akkir allra eirra
augsn, braut a san og t. eim tk og llum a batna skapi og tku
sr fslu. En vr vorum alls skipinu tv hundru sj og sjtigir
slna. Og er vr vorum mettir, lttu vr af skipinu og kstuum korninu
sjinn.

En er dagur var, ekktu eir eigi landi, en vi hafnarsund nokkurt uru eir
varir, a landtku hafi, hvert eir vildu vkja skipinu ef eir mttu v
vi koma. Og er eir drgu upp akkerin, slgu eir sr til sjs og leystu upp
stjrnbndin og settu rrsegli ping fyrir verinu og hldu svo a landi. Og
er vr komum a v rifi er sjr gekk umhverfis, steytti ar skipi svo a
framskipi st grunn hrranlega, skuturinn lestist sundur af ofurefli
bylgnanna.

En strsmennirnir lgu a r til a bandingjarnir vri drepnir svo a
enginn eirra umhlypi tt t kynni a sveima. En undirhfinginn vildi Pli
eigi granda lta og tlmai eirra setningi og bau a eir sem synt gtu,
skyldu fyrstir fleygja sr utan og leggjast a landi, en arir sumir
hlemmunum, en sumir skipsbrotunum. Og a skei svo a eir komust allir
hlpnir til lands.


xxviii. kaptuli

Og er vr komust af, vissum vr a eyin ht Mleto. En eir lir sndu oss
eigi litla vinttu, kveiktu eld og metku oss alla vegna ess hreggviris er
yfir oss hafi drifi og fyrir kulda sakir. En Pll var a tna saman hrgu
me smviu og lagi eldinn, en skrei nara r loganum og hrkkvist
hnd Pli. En er a su eyjarmenn a kvikvendi hkk hendi hans, sgu eir
sn milli: Endilega man essi manndrpari vera, hverjum hefndin r
sjvarhska leystan leyfir eigi a lifa. En hann slengdi nrunni eldinn, og
honum var ekkert mein a. En eir meintu a hann mundi upp rtna eur
jafnsnart dauur niur detta. Og sem eir hfu lengi eftir v bei og su
ekkert vont a honum vera, umhverfu eir snu sinni og sgu hann Gu vera.

En eim smu takmrkum hafi foringi eyjarinnar sn hbli, s
Pblus ht, hver oss metk og veitti um rj daga allvingjarnlega. En svo
bar til a fair Pblii l kvalinn kldu og blfalli, til hvers e Pll
inn gekk. Og mean hann bast fyrir, lagi hann hendur yfir hann og gjri
hann heilbrigan. a var ske, komu og hinir arir eyjunni anga sem
sttir hfu og ltu sig lkna. Og eir veittu oss miklar viringar, og er vr
sigldum aan, lgu eir til hva oss var arfsamlegt.

En eftir rj mnai sigldu vr t aan v skipi er var r Alexandra,
hvert a eyjunni hafi legi um veturinn. a hafi fyrir merki
tvburateikn. Og er vr komum til Sraksa, vorum vr ar rj daga. aan
sigldu vr um kring og komum til Regon. Og einum degi ar eftir sem
sunnanvindur tk a blsa, komu vr annars dags til Ptelon, hvar vr fundum
brurna og urum af eim benir a vr tefum hj eim um (vii) daga. Og svo
komu vr Rmam. Og er eir brur, sem ar voru, heyru af oss, gengu eir
t mti oss allt til Appser og Tetrabern. Og er Pll leit , gjri
hann Gui akkir og fkk trarefling. En vr komum Rmam, afhenti
hundrashfinginn bandingjana eim sta hershfingja. En Pli var lofa a
vera, hvar honum lkai, me eim einum strsmanni sem honum tk vakt.

a skei og rim dgum ar eftir a Pll saman kallai hina stu menn af
Gyingum. eir voru n til saman komnir, sagi hann til eirra: r menn,
gir brur, eg hefi ekkert gegn voru flki gjrt n mti furlegri
sivenju og em bundinn Rmverjum hendur fenginn hverjir mig vildu hafa
lausan lti eir hfu mig forheyrt me v a ar fannst engin dauask
me mr. En Gyingar mltu v mt, neyddust eg til a skjta mr fyrir
keisarann, eigi svo a eg hefa um nokku a klaga mitt flk me. En fyrir
a tilefni saman kallai eg yur a eg mtta sj og samtal hafa vi yur v
a fyrir sakir vonar raels em eg me essari festi umvafur. eir
sgu til hans: Engin brf hfu vr fengi inna vegna af Gyingalandi, og
enginn brir er aan kominn, s af r hafi nokku vont kunngjrt eur til
n tala. En fsir oss a heyra af r hva heldur v a af eim flokk
er oss a kunngjrt a honum veri alls staar mti mlt. Og sem eir
einkuu honum dag til, komu margir til hans herbergi, hverjum hann
tlagi og vitnai Gus rki og taldi um fyrir eim t af Jes, r Moyses
lgmli og spmnnunum fr morgni allt til kvelds. Og nokkrir t af eim
tru v sem hann sagi, en sumir tru v eigi.

Og er eir voru eigi samykkir sn milli, gengu eir burt sem Pll talai
eitt or: Vel hefir heilagur andi sagt fyrir Esajam spmann til fera vorra,
svo mlandi: Far til essa flks og seg: Meur eyrunum munu r a heyra
og ekki undirstanda, og me augunum munu r a sj og eigi ekkja. v a
hjarta flks essa er forhara, og me eyrunum heyra eir unglega, og sn
augu hafa eir saman kreist svo a eir si ekki me augunum og heyru eigi
me eyrunum og svo eir skildi eigi me hjartanu og snerust a eg lknai .
Fyrir v s yur kunnigt a heiingjum er sent etta Gus hjlpri, og eir
munu heyra. Og er hann talai etta, gengu Gyingar t fr honum og hfu
rtu mikla sn milli.

En Pll bleif um tv r snu leiguhsi og metk alla er til hans inn
gengu, predikandi Gus rki og boai a hva er var af Drottni Jes Kristo
me allri rksemd n fyrirbounar.

Hr tekst endir gjrum postulanna, r sem hinn heilagi Lkas hefir
skrifaa.




Formli yfir S. Pls pistil til Rmverja

essi pistill, er hinn heilagi Pll skrifar til Rmverja, er rttur kjarni og
hfumergur hins Nja testaments og hi skrasta gusspjall sem ess vel
verugur vri a hver kristinn mann kynni eigi alleinasta or fr ori fyrir
utan, heldur a hann um gengi hann hversdaglegana svo sem anna daglegt brau
slarinnar. v a hann kann aldregi of oft eur of vel lesinn n traktraur
vera, og v meir sem hann verur ikaur, ess kostugri ykir hann og fr
betra smekk. Fyrir v vil eg mna jnustu ar til leggja og til reia fyrir
ennan minn formla eina inngngu a fremsta sem Gu hefir mr fng gefi
svo a hann veri ess gjrr undirstainn af llum. v a hinga til hefir
hann me dimmri glseran og margslungnu hjali fneytrar ormlgi nsta
mannlega myrkvaur veri sem er sjlfum sr eitt skrt ljs me llu
fullfenginn til uppbirtu allrar ritningar.

fyrstu hljtu vr a f kynning og rtta undirstu eirra ora ea hva
hinn heilagi Pll meinar me essi or: lgml, synd, n, tr, rttlti,
hold, andi og nnur eim lk, elligar er ar ei nokkur frjsamur lesningur a.
etta or, lgml, mttu eigi undirstanda eftir lkamlegri skynsemd a a s
s lrdmur sem einhver verk boar a gjra elligar vi a sporna sem httur
er til veraldlegra laga, a vr skulum me verkum lgmlinu fullsttta, tt
hjartans gfsi s vst fjarlg. En Gu dmir eftir hjartans grunni. Af v
krefur hans lgml grunn hjartans og ltur sr eigi a verkinu fullngja,
heldur straffar hann miklu framar au verk sem ske n hjartans grunn
svo sem a eru hrsni og lygar, hvar af allir vera lygimenn kallair (Slm
cxv). Fyrir v a enginn heldur n haldi getur af hjartans grunni Gus
lgml v a hver maur finnur me sjlfum sr vibj til ins ga, en
lysting til hins vonda. Hvar n er eigi frjlsleg lysting til hins ga, ar
er og ei heldur hjartans grunnur tt a augsn skni siferugt lferni
margra gra verka.

Hvaan hinn heilagi Pll lyktar a hr rum kaptula a allir Gyingar s
syndabrotsmenn og segir a einasta s sem uppfyllingarmaur er lgmlsins, s
rttltur fyrir Gui, hvar me hann vill a enginn s af lfu sjlfs sinna
verka uppfyllingarmaur lgmlsins, heldur segir hann miklu framar svo til
eirra: kennir a vr skulum eigi hrdm drgja, en sjlfur drgir
hr. Item hvar dmir um einn annan, fordmir sjlfan ig me v
gjrir hi sama ar um dmir, sem skyldi hann segja: lifir fnlega fyrir
manna augliti lgmlsins verkum og dmir ara eigi svo lifa og a hverjum
manni kannt a finna. gnina sr annars auga, en vaglsins nu auga
sjlfs verur eigi aeins var. tt haldir n vel fyrir augsn laganna
gjrir af hrslu hefndarinnar eur af st verlaunsins, gjrir
a allt saman n frjlsrar lystingar og star vi Gu og lgmli, heldur
gjrir etta me lyst og vingan, vildir feginsamlegar ruvs breyta ef
lgmli vri eigi, hvaan a lyktast a srt lgmlsins fjandmann af
grunn ns hjarta. Ea hva hefir a a a, kennir rum a stela eigi,
en ert sjlfur hjartanu jfur og augljslega gjarnan vrir ef yrir
tt a opinskr verk veri eigi lengi innibyrg hj vlkum hrsnurum. Svo
lrir n annan, en sjlfan ig kennir eigi, veist sjlfur eigi hva
annan lrir, hefur ar me og aldregi lgmli rttlega undirstai. J, me
slku foreykur n lgmli syndina, svo sem hann segir hr fimmta kaptula
a v gramari sem maurinn er lgmlinu, v framar krefji a ess hann eigi
orkar. Fyrir v segir hann (vii) kaptula a lgmli s andlegt.
Hva er a anna? Nema ef lgmli vri lkamlegt yri v me verkum
fullngt. En fyrst a er andlegt, fullngir v enginn me neinum verkum
utan a veri allt af hjartans grunn hva gott gjrir. En slkt hjarta fr
enginn gefi nema alleinasta heilagur Gus andi. Hann gjrir manninn lgmlinu
glkan svo a hann fr hjartanu lysting til lgmlsins og gjrir aan fr
ekki neitt fyrir gn n vingan, heldur alla hluti t af viljuglegu hjarta.
v a lka svo sem lgmli er n andlegt, svo vill a meur slkum andlegum
hjrtum elska og uppfyllt vera skjandi vilks eins anda. v hvar hann er
n eigi hjartanu, blfur ar synd, lysting og fjandskapur gegn
lgmlinu og hvert er sjlft rttferugt, gott og heilagt sr.

Fyrir v ven ig essi mltki a a er eigi eins a gjra lgmlsins verk
og a a uppfylla lgmli. En a eru n allt lgmlsins verk sem maurinn
gjrir ea gjrt getur eftir lgmlsins skipan af snum frjlsum vilja og
eiginlegum formtti. En me v a undir og jafnframt slkum verkum blfur
vibjur og stygg hjartanu til lgmlsins, eru vlk verk ll
forgltu og einskis neyt. a meinar og Pll postuli hinum rija kaptula
ar hann segir a fyrir lgmlsins verk veri enginn mann rttltur fyrir
Gui. ar af sr n a hinir til snotru og slgvitru Sfistiki eru sannir
villumenn nr eir kenna a maurinn megi me verkum reiuba sig til
narinnar. Hverninn m s reia sig me gum verkum til narinnar sem
ekkert gott verk gjrir n lystingar og lfbar hjartanu? Ea hversu mega
ess manns gjrir Gui ekkjast sem ske af einu lystugu og mtruu hjarta?

En a a uppfylla lgmli, er meur lyst og ljflti a gjra ess verk
og frjlslega n lgmlsins vinganar vel a gjra og gulega lka sem ar
vri ekkert lgml n nokkur straffan fyrir hndum. En slka lyst frjlslegs
krleika gefur hinn heilagi andi mannsins hjarta sem hann segir fimmta
kaptula, a heilagur andi veri eigi gefinn nema alleinasta , me
og fyrir tr sem er Jesm Krist sem sjlfur hann tskrir snum
formla. Af v veitist s tra eigi nema alleinasta fyrir Gus or og
evangelium a Kristum predikar a hann s Gus sonur og mann, daua lii og
upprisinn aftur fyrir vorar sakir svo sem hann segir hinum rija, iv. og x.
kaptula.

aan af kemur og a a tran s einasta s sem rttltir og lgmli
uppfyllir v a hn a sr laar heilagan anda fyrir Jes Kristi verskuldan.
En s hinn heilagi andi skapar oss eitt gsamt, lystugt og frjlslegt hjarta
eftir v sem sjlft lgmli skja vill og svo eftir fylgja sjlf
gverkin rttri tr. a meinar hann hinum rija kaptula ar hann skfar
t lgmlsins verkum me v yfirvarpi sem vilji hann lgmli afm og nta
fyrir trarinnar skyld, neitandi v (ar hann segir), heldur virttum vr
lgmli fyrir trna. a er vr uppfyllum a me trnni.

Synd kallast skriftinni eigi einasta a snilega lkamans lti, heldur
allt a nttrlegt eli er hann hreyfir sig me og hrrir til augljslegrar
verkunar, einkanlega sjlfur hjartans grunn, me llum snum formtti svo a
etta or (synd drgja) skuli kallast nr maurinn fellur me llu og
hrasar syndina. v a enginn augsnilegur gjrningur syndarinnar skeur, s
a maurinn hneigi sig eigi allan me nd og lkama anga a. Me v a
heilg ritning rennir srdeilis snu sjldri til hjartans og til eirrar rtar
og uppsprettu allra synda sem er s vantra er hjartans grunni byggir. Lka
vs svo sem a tran er alleinasta s sem rttltan gjrir manninn, heilagan
anda veitir og lysting rtta til augsnilegra gra verka. Me sama mti
syndgar og einasta vantran og teygir holdi til vondra augsnilegra verka svo
sem a au Adam og Evu hentu parads (Genes. rija kaptula).

aan kemur og a af a Kristur kallar vantrna eina synd svo sem hann segir
(Jhann xvi. kap.) a heilagur andi skuli heiminn straffa fyrir
syndarinnar skuld af v hann trir eigi mig. Fyrir sk hltur n
annahvort fyrr hjartanu a ba tran eur vantra ur en g eur vond
verk ske svo sem nnur g eur vond frjvgan. v a vantran er rt, aill
og mergur allra synda, hvar fyrir hn kallast heilagri ritningu hggorms
haus og hi gamla drkons hfu, hvert a kvinnunnar afspringi, sem var Jess
Kristur, hlaut sundur a merja eftir v Adam var fyrirheiti.

Nin og gjfin hafa ann askilning a nin kallast eiginlega fursins
mildi og vorkunn er hann ber til vor me sjlfum sr, af hverri hann
hneigist a hella vor hjrtu sjlfum Kristi og hans heilagan anda me snum
stgjfum sem klrlega birtist hinum v. kaptula ar hann segir: N og gjf
Kristo etc. En tt a gjfin og s andi rist daglegana me oss, eru
vr enn eigi fullornir mean a syndir og vondar girndir eru hr voru
holdi, r e berjast gegn andanum. Sem hann segir, vii. kaptula Gala. v,
og svo sem Gensios rija kaptula lofa er a vinskapur skuli vera
millum konunnar sis og hggormsins sis. Nin gjrir svo miki a a
vr erum me llu og fullkomlega rttltir fyrir Gui reiknair. v a hans
n deilir sig eigi n sundur partar svo sem a gfurnar gjra, heldur
metekur hann oss algjrlega fam sinnar mildi fyrir Jes Kristi sakir, vors
tnaarmanns og mealrennara, og fyrir skuld a stgjafirnar eru vi oss
upp teknar.

Svo undirstendur n a vii. kaptula ar hinn heilagi Pll vtar sig enn
fyrir einn syndugan mann. Og segir hann hinum tta a ar s engin
fordming eim sem a eru Kristo Jes af eirri lfu tt a gfan s og
andinn oss enn fullkomnaur v fyrir ess deydda holds sakir erum vr
enn misgjramenn. En me v vr trum Jesm Kristum og hfum andarins
upptekju er Gu oss svo vorkunnigur og lknsamur a hann vill eigi reikna n
dma slkar syndir, heldur breytir hann vi oss eftir mikilleik sinnar
miskunnar fyrir eirrar trar sakir er vr hfum Jes Kristo anga til a
syndin sfist me llu. Tran er eigi s lkamlegur grunur og
draumrar ann er sumir menn hafa fyrir trna. Og eir sj a engin betran
lifnaarins n gra verka eftir fylgir (en kunna a heyra og margt a
fleipra af trnni) falla eir ann villudm og segja a tran ngist eigi.
v hljtu vr verkin a gjra. Skulu vr annars frmir og hjlplegir vera?
En essu veldur a nr eir heyra Gus evangelia, fara eir til og gjra sr
upp t af eiginlegum formtti ann anka hjartanu sem segja kann: Eg tri,
og halda a svo fyrir eina rtta tr. En lka svo sem a er ein lkamleg
diktan og anki ann er hjartans grunn kannar aldregi, v eflir hann og
ekkert. ar fylgir og engin bt n betran eftir.

En ein rtt tra er Gus verkan vorum brjstum, s er umsnr oss og a
nju endurfir Gui heilgum anda (Jhannes i) og deyir svo hinn forna
Adam, gjrandi oss algjrlegana a rum mnnum t af rttu hjarta, sinnu og
siferi og llum formtti, frandi me sr hinn heilaga anda. h! hva er
til sagna? Ea er etta eigi einn lifandi megn og mttugur dsemdar gripur,
ein rtt tra, hva mgulegt er a hn skyldi eigi t eitthva gott gjra.
Hn frttir eigi a hvort g verk eru til a gjra, heldur hefir hn ur en
vr til fregnum gjrt au og er iin gri starfan. En hver hann gjrir
eigi vlk verk, s er a snnu trarlaus, hvimar og flmar umhverfis sig
eftir rttri tr og gum verkum, en veit eigi hva ein rtt tra og g
verk eru, vttir margt og masar um trna manna og gar gjrir.

Tran er ein lifandi staleg von til Gus nar, svo rugg a hann mundi eigi
hira hann tti sund sinnum ar fyrir a deyja. Og vlk von og
viurkenning gulegrar nar gjri manninn glavran, djarfan og lystugan vi
Gu og allar skepnur ti fr, hva heilagur andi verkar trnni, hvar af
maurinn verur n allrar vinganar viljugur og fs, hverjum manni gott a
gjra og nan a veita, alls htta a la Gui til lofs og star, hver
honum hefir vlka n augsnda. v lka svo er a mgulegt a skilja
g verk fr rttri tr svo sem a er um megn a skilja ljsi og
logann fr eldsblinu. Fyrir v gt a r vandlega a eigi tli ig sjlfs
ns falslegur anki og ntt oraskvaldur annarra manna sem klkir ltast
vera a dikta og dma um trna og g verk, en eru hinir mestu ussar
eirri grein. Bi heldur Gu a hann efli r tr rtta. Elligar blfur
vinlega n sannrar trar, diktar og gjrir hva kannt eur vilt.

En vlk tra er rttlti og kallast Gus rttlti eur a sem fyrir Gui
gildir af v a a sjlft er Gus gfa og gjrir manninn svo auveldan a
hann gefur og gjrir hverjum einum hva hann skyldugur er. v a fyrir rtta
tr veitist manninum a hann kvittast fr syndum og hreppir lysting til Gus
boora, hvar me hann gefur Gui sinn lofstr og geldur honum svo a hann er
honum pliktugur. En nunganum jnar hann llu v hann getur og geldur svo
hverjum manni me v. En slku rttlti kann eigi nttra n
sjlfrisviljinn og eigi vorir kraftar af sta a koma. v a lka sem
enginn getur sjlfum sr rtta tr gefi svo fr og eigi nokkur vantrna
burt teki. Hverninn vilju vr inar smrri syndir eur hina allra minnstu
synd burt plna? Fyrir v er a allt fals, hrsni og synd, hva n rttrar
trar eur a sem vantr skeur (Rm. xiv) hversu skrt sem skna ykir.

Hold eur anda mttu eigi hr svo skilja a a s alleina hold er munalfi
hrrir og a andi hva hi innra skeur hjartanu, heldur kallar hinn
heilagi Pll a allt hold svo sem sjlfur lausnarinn gjrir (Jhannes
rija kapt.) hva af kjtlegum buri er ftt svo sem a er maurinn allur
me nd og lkama, skynsemd og llu skilningarviti. Fyrir v a allt a,
hva me manninum traktrast, er eigi anna en a holdsins er, svo mttu n
a vita hver holdlegur m kallast, einkum s sem er n heilags anda nar, en
diktar, lrir margt og vttir um hvar andlegar greinir sem mtt vel
skilja holdsins verkum (Galat. v. kap.) ar hann kallar villudm og
fjandskap holdsins verk. Og til Rma hinum ttanda kapt. segir hann a
fyrir holdsins sakir veri lgmli krenkt, hva eigi er einasta tala um
munalfi, heldur um allar syndir, en einna mest um vantrna, hver a er hin
allra svvirilegasta Gus hung.

ar mt mttu ann andlegan kalla sem me allra augsnilegustum verkum um
gengur svo sem a sjlfur grarinn Jess v ftur sinna lrisveina og Petrum
er hann fr me skip a fiskum. Lka svo sem a hold er s hinn innri maur
og ytri sem lifir og alla holdsins arflega hluti verkar til stundlegra
nausynja. En andi er s hinn innri maur og ytri sem lifir og verkar a sem
til andlegra hluta og eftirkomandi lfdaga nar. n slks skilnings essara
ora munt hvorki ennan sankti Pls pistil n nokkra ara bk heilagrar
ritningar rttlega undirstanda. Fyrir v vara ig vi llum eim sem ruvsi
eur me annarlegri ingu tleggja essi or tt a s sjlfir
hfudoktores og yfirspekingar svo sem Origines og arir hans jafningar.

N skal um sjlfan pistilinn ra.

En me v a einum gusspjalllegum predikara byrjar fyrstu fyrir lgmlsins
opinberan og syndarinnar a allt a straffa og a synd gjra sem eigi verur
lifa eftir sannri andagift og rttri tr Kristum svo a maurinn jti sna
eymd og komist til rttrar viurkenningar, ltilltandi sig svo og hjlpar
bijandi.

Lka svo gjrir og hr hinn heilagi Pll ar hann byrjar hinum fyrsta
kaptula a straffa r strsyndir og vantr sem augljsar voru og svo sem
voru heiinna manna strglpir og enn eru eirra sem n Gus nar lifa og
segir a Gus reii veri augljs af himnum yfir alla menn fyrir hans
evangelium vegna eirra gulegs lfernis og dyggar sakir. v tt eir
viti og daglegana viurkenni a ar s einn Gu, er nttran sjlfri
sr n narinnar svo vond a hn hvorki akkar honum n vegsma gjrir,
heldur forblindar hn sjlfa sig og fellur svo endalaust verra lferni svo
lengi a hn skammast eigi eftir skurgoasmn a drgja hinar
skammsamlegustu syndir me allri hung og ar me ltur hina ara straffaa
sem smu skammir gjra.

rum kaptula enur hann slka straffan vara t upp ess konar menn sem
frmir skna manna augliti eur heimuglega syndgast svo sem voru Gyingar
og enn n eru allir hrsnarar eir sem n gfsni og stsemdar vel ltast
lifa, en eru hjartanu gramir Gus lgmli, hverjir fsir dma um annarra
manna siu svo sem hrsnismanna httur er til a eir halda sig sjlfa skra
vera, en eru fullir me girnd, hat og dramb og alls vondsskapar (Matt.
xxiii.). eir eru og a sem Gus miskunnsemi forsm og eftir sinni hjartans
har safna eir og yfir sig hlaa Gus reii. Svo ltur n hinn heilagi Pll
sem einn rttur lgmls tskrari ngvan mann n syndar vera, heldur kynnir
hann llum Gus reii eim sem vel vilja lifa af nttrugiftinni eur af
sjlfs sns frjlslegum vilja. Og ltur hann ngum mun betri vera en
opinbera strsektamenn. J, miklu heldur segir hann harsinnaa,
stokkhlsaa og yfirbtarsama.

En hinum rija varpar hann eim bum tveimur eina ks og segir ann eina
eigi betra en annan, allir samt syndugir fyrir Gui a einasta v undanteknu
a Gyingar hfu haft Gus or tt margir hafi ar eigi tra. En er
eigi me v Gus tr og sannleikur niri byrgur og frir allskruglega inn
a mltki r hinum fimmtugasta slmi a Gu s rttferugur snum orum.
En eftir a kemur hann aftur til ins sama og sannar me heilagri ritning a
eir s allir syndbrotsmenn og a a fyrir lgmlsins verk veri enginn
rttltur, heldur a lgmli s til ess tgefi a ar lri menn a
viurkenna snar syndir. En eftir a tekur hann til a kenna rttan veg,
hverninn vr skulum frmir vera og hjlpast geta og segir a eir s allir
syndugir menn og n Gus vegsmunar og hljta allir n eiginlegrar fornanar
rttltir a vera fyrir tr sem er Kristum Jesm, s er fyrir oss hefir
a verskulda meur sinni blessari blsthellingu og vorinn svo
oss einn narstll af Gui fur, hver allar vorar umlinar syndir fyrirltur
upp a hann ausni a oss hjlpi einasta hans rttlti, hvert hann gefur
trnni sem ann tma fyrir gusspjllin opinberaist og a ur til forna
var vitna fyrir lgmli og spmennina. Lka svo virttist n lgmli fyrir
trna tt a lgmlsins verk me sinni hrsan veri undir lok lg.

hinum fjra, sem hann hefir n fyrir hina yrstu rj kaptula opinbera
hva syndin er og kennt sannan trarinnar veg til rttltisins, hefur san
upp a mta nokkrum gegnyrum og hjrum og tekur fyrstu a fyrir sig (sem
ttt er eim llum er af trnni heyra) a hann veri n verkanna rttltur og
eir e svo segja: Skulu vr engin gverk gjra? v setur hann hr
sjlfur Abraham fyrir sig og segir: Hverju hefir Abraham me snum verkum af
sta komi? Ea koma au ll til einskis? Voru hans verk ngu neyt? Og lyktar
a svo a Abraham s n allra verka alleinasta fyrir rtta tr rttltur
vorinn, svo algjrlega a hann var ur en hann lt umskerast alleinasta
sinnar trar vegna heilagri ritning rttltur prsaur (Gene. xv). Hefir n
etta verk umskurarins ngu orka til hans rttltis a er Gu bau honum
og eitt gott verk var hlninnar. Sennilega mun ekkert anna gott verk til
rttltisins nokkru orka nema svo sem a var umskurarskrn Abrahams eitt
snilegt tkn, hvar me hann ausndi sna rttvsi trnni. Lka svo eru ll
nnur gverk ekki utan snileg teikn, hver t af rttri tr koma og auglsa
sem nnur g frjvgan a maurinn s egar hi innra rttltur fyrir Gui.

ar me stafestir n hinn heilagi Pll sem me einu flugu eftirdmi r
heilagri skrift sna ursaga kenning hinum rija kaptula um trna og
leiir Dav til vitnis hinum xxxii. Slm. ar hann segir a maurinn veri
n verkanna rttltur tt hann s eigi n gra verka hann er rttltur
vorinn. Eftir a teygir hann t a exemplum gegn llum rum
lgmlsins verkum og lyktar a a Gyingar f eigi veri Abrahams arfar
einasta fyrir a eir eru hans afspringi, en miklu miur af lfu lgmlsins
verka, heldur hljta eir a erfa Abrahams tr, vilji eir annars rttir
erfingjar vera me v a Abraham er ur fyrir trarinnar skuld rttltur
vorinn. En lgin voru sett, bi Moyses og svo umskurarins, og einn fair
kallaur allra rttrara. ar til aflar lgmli miklu framar reii en nar
me v a enginn gjrir ess verk af sannri gfsn og rttri sts ar fyrir
hltur einasta s tra n a last sem Abraham var fyrir heitin. v a
slk eftirdmi eru vorra vegna skrifu a vr skyldum og tra.

hinum fimmta kemur hann til vaxtarins og trarinnar verka sem a eru
friur, fgnuur og stsemd til Gus og hvers manns, ar me ruggleika,
djarfleika og stugleika, fremd og von llum hrmungum og mtkasti. v a
allir slkir hlutir eftir fylgja einnri rttri tr og fyrir eirra
umranlegra og yfirgnfanlegra aufa sakir sem Gu fair hefir oss ausnt
snum syni Kristo Jes a hann lt hann daua la fyrir vora skuld fyrr en
vr kynnum hann ar um a bija og egar vr vorum hans fjandmenn. Af
essu megu vr skilja a tran rttltir n allra verka. En dregst a
eigi ar af a vr skulum fyrir ann skuld engin gverk gjra, heldur a au
hinu rttskaplegu verk munu eigi lengi hl liggja, hverjum hinir
verkheilgu hafa ekkert skyn, hverjir sr dikta heldur upp sjlfir eiginleg
verk ar hvorki er friur inni n fgnuur, st ea ruggleiki, von eur
djarfleiki og eigi nokku anna rtt kristilegt verk n trarinnar dygg.

ar eftir gjrir hann einn lystugan sptseruveg og telur fram hvaan a
kemur bi syndin og rttlti, lfi og dauinn og setur tvo allsmilega
hvorn gegn rum, Adam og Kristum, viljandi svo segja a fyrir skuld tti
Kristur a koma, einn annar Adam, s er oss hlaut a arfleia til sns
rttltis fyrir eina nja andlega fing trnni me sama htti sem
hinn forni Adam leiddi yfir oss arftekju syndarinnar fyrir hina gmlu kjtlegu
fing. En me essu verur a kunngjrt og stafest a enginn fr sr
sjlfur r syndinni til rttltis meur verkunum hjlpa og miklu sur
heldur en hann fr vi v sporna a hann veri eigi lkamlega fddur. Hr
me ausnist a a gulegt lgml (hva skaplegast vri a a hjlpai
ef nokku skyldi hjlpa til rttltisins) er eigi alleinasta n styrks og
hjlpar komi, heldur hefir a syndina forauki fyrir a a hin vonda
nttra verur v ess gramari og vill sna lysting ess gjarnar drgja sem
lgmli bannar henni meir. Og me slku mti gjrir n lgmli Kristum oss
enn miklu nytsamlegra, skjandi af honum meiri nar vorri nttru til
hjlpar.

hinum stta hrrir hann srdeilis a trarinnar verk sem er bartta andans
vi holdi me fullkomlegri deyingu yfirblifinna synda og vondra girnda sem
eftir rttltingina yfir vera vorum limum og kennir oss a a vr sum
eigi svo frelsair fyrir trna fr syndunum a vr skulum ijulausir, latir
og sllfir vera svo sem a ar vri n engin synd meir fyrir hndum. A snnu
er enn synd yfirblifin vorum lium hn veri eigi til fordmingar reiknu
fyrir eirrar trar sakir sem vi hana strir. Fyrir v hfu vr ri ng a
starfa vi sjlfa oss um vora lfdaga a vr temjum vorn lkama til snar
girndir a deya og sna limu a vinga svo a hann veri andanum hlinn, en
eigi snum girndum upp a vr sum lkir Krists daua og upprisu og
fullkomnum vora skrn hver a merkir syndanna deying og eitt ntt narinnar
lferni anga til vr verum me llu af syndunum skrir og lkamlega upp
rsum me Kristo Jes og a eilfu lifum.

En etta getu vr gjrt (segir hann) mean vr erum ninni undirvorpnir, en
eigi lgmlinu, hva hann sjlfur t leggur a n lgmls a vera s eigi
undir grein tala a vr skulum engin lg hafa og megi a gjrast hva
hvern einn lystir, heldur heitir a undir lgum a vera nr vr umgngum
(n nar) laganna verk. S, svo drottnar sennilega syndin fyrir
lgmli fyrir v a enginn er lgmlinu hollur af nttru (hva a er ein
str synd), en nin gjrir oss lgmlinu stflgna. S, er ar engin synd
meir fyrir hndum, og lgmli er eigi meir mti oss, heldur er a undir
eins vi oss vori.

En etta sama er rttlegt frelsi af syndum og lgmlinu, t af hverju hann
skrifar allt til enda ess ins sama kaptula a a s eitt frelsi alleinasta
me lyst og gu lferni nokku gott a gjra n lgmlsins vinganar. Af v
er etta frelsi eitt andlegt frelsi a sem hvorki burt skfar n ntir
lgmli, heldur ltur a laust hva er af lgmlinu krafi verur, einkum
gfsni og stsemi, hvar me lgmli stillist og hefir ngva jn n krfu
meiri. Lka sem nr einum skyldugur vrir og hefir enga borgan. Vi hann
hltur me tvennu mti kvittur a vera. Einu me v a hann vildi ekkert
af r hafa og rifi sinn registrum sundur. En me ru mti svo a einhver
gur mann borgai fyrir ig og gfi r svo miki a gjrir hans
registrum ar fullngju me. Me essum htti hefir Kristur gjrt oss frelsaa
af lgmlinu. Af v er etta ekkert villt n lkamlegt frelsi sem ekkert gott
skuli gjra, heldur a er allt og marghtta gott gjrir og er af lgmlsins
krfu og sakargift kvitt og krulaust.

hinum sjunda stafestir hann slkt me einnri eftirlkingu hjskaparbandsi
hvort laust og vi anna skili. eigi svo a kvinnan megi, eigi n skuli
annan mann eiga, heldur hitt a hn s allra fyrsta rttlegana fr einum
rum a giftast hva hn mtti eigi ur fyrr en hn var hins annars laus.
Lka svo er vor samviska forbundin lgmlinu undir eim syndsamlegum gamla
manni. v nr hann deyist fyrir heilagan anda er samviskan fr og hvort
vi anna laust. (Eigi svo) a samviskan skuli ekkert gott ahafast, heldur
n hi allra fyrsta skuli hn rttlega ast Kristum, sinn annan
eignarmann, og bera svo lifandi frjvgan.

Eftir a teygir hann var t syndarinnar art og lgmlsins, hverninn
rttlegast syndin fer a yppa sr og mttug a vera fyrir lgmli. Einkum af
v a hinn gamli maur verur lgmlinu ess grimmari mean hann getur eigi
borga a er lgmli krefur. v a hans nttra er synd og getur eigi af
sjlfri sr anna. Af v er lgmli hans daui og allt pslarvtti. Eigi svo
a skilja a lgmli s vont, heldur a s hin vonda nttra kann eigi a
la hi ga svo a a krefji nokkurs gs af henni. Lka sem einn sttlera
maur fr eigi lii a hlaup eur stejan s a honum heimt og arir
heilbrigra manna fimleikar.

Fyrir v gengur hinn heilagi Pll hr fyrir enda um a hvar a lgmli
verur rttlegana kennt og allra best undirstai. ar gjri a eigi meir, en
minnir oss vorar syndir og deyi fyrir r inu smu, gjrandi oss seka
eilfrar reii svo sem vr fum fnlega lrt og kanna vorri samvisku hn
verur rttlegana af lgmlinu snortin, svo a hljtu vr a hafa eitthva
anna og meira til en lgmli eitt a gjra manninn me frman og hjlplegan.
En hinir, sem lgmli ekkja eigi, eru rttlega blindir, ana fram me snu
srgi og meina v meur verkunum fullngju a gjra. v a eir hafa eigi
vitsmuni hversu mikils a lgmli krefur, einkanlega eitt frjlslegt,
viljugt og gfst hjarta. Fyrir v lta eir eigi Moysen rtt undir augun a
dkurinn er ar enn fyrir hengdur og um hans sjn vafur.

Eftir a tvsar hann hverninn andinn og holdi stra manninum hvort mt
ru og setur sjlfan sig til eins eftirdmis svo vr lrum a verk (syndina
a deya sjlfum oss) rttlegana a kenna. En hann kallar bi andann og
svo holdi eitt lgml. v a svo sem gulegs lgmls httur er til a j og
krefja, lka svo jr og krefur og sist holdi gegn andanum, viljandi sna
lysting hafa. ar vert mt jr og krefur andinn gegn holdinu og
vill sna lysting hafa. En essi greining varir oss svo lengi sem vr lifum
til, einum meir en rum miur, eftir v hvort andinn eur holdi flugra
verur. En maurinn allur er sjlfur hvorttveggja, bi hold og andi, hver
vi sjlfan sig strir ar til hann verur me llu andlegur.

hinum tta hugstyrkir hann slka strendur a fordmi eigi vlkt hold
og tvsir framar meir hver holdsins og andans art s og a andinn komi fyrir
Kristum, s er oss hefir gefi sinn heilagan anda, hver oss andlega gjrir og
holdi kefur, gjrandi oss allrugga svo a vr erum lka vel Gus brn
hversu hart sem syndin geisar oss svo lengi sem vr fylgjum andanum eftir og
syndinni mt stndum hana a deya. En me v a enginn hlutur er svo gur
til holdi a deya eur kefja sem krossburur og pna, hugstyrkir hann oss
mtganginum fyrir hjsto krleiksins anda og allra skepna, einkum af v a
vor andi ber oft ungan m og a allar skepnur sampnast oss a vr mttum
holdsins og syndarinnar kvittir vera. Svo sju vr n a a essir rr
kaptular hlja einkum upp trarinnar verk, hva er kallast hinn forna Adam
a deya og holdi a j.

hinum nunda, x., xi. kaptula kennir hann t af eilfri Gus tvalningu og
fyrirhugsan, hvaan a uppsprettanlega hr fljtandi kemur, hver rtt skal
tra eur eigi tra og hver fr syndinni kann leysast og eigi leysast. Svo a
s me llu oss r greipum numi og Gui einum hendur fengi a vr
hjlplegir verum. Er oss og a hin allra mesta nausyn. v a vr erum
breyskir og stugir svo a ef undir oss vri komi yri sennilega enginn
mann hlpinn v djfullinn mundi a snnu alla yfirbuga. En fyrst Gu er
n stuglyndur og a honum m eigi sn fyrirhugsan bregast og ei fr nokkur
honum a vari, og af v hfu vr enn rugga von mt syndinni.

En eim ofbeldisndum og djpvitringum er hr eitt ml upp stungi, eir e
sinni undirstu vilja sem fyrst hinga a vkja og hefja fyrst af
upphafi a rannsaka undirdjp Gus fyrirhyggju, hvort eir eru t valdir af
Gui, angrandi sig me essu til einskis, hvar me eir steypa sr sjlfum
rvilnan eur sig me llu yfirgefa. En fylg essum pistli eftir sinni
skikkan og stunda Jesm Krist og hans evangelia svo a mttir f
viurkenning inna synda og hans nar og kunnir svo aan fr vi syndirnar
a stra eftir v sem hr hefir kennt hi fyrsta, ii., iii., iv., v., vi.,
vii., viii. kaptulum. En eftir a ert kominn hi tta undir krossbur
og kvellingar, mun a lra ig hva rttleg Gus fyrirhyggja er hinum
ix., x., xi. kaptula og hversu huggunarsamleg hn s. v a n pynktingar
kross og dauans httu kunnu vr eigi gulega forsj a hantra n tjns og
heimuglegrar reii gegn Gui. Og af v hltur hinn forni Adam me gjrvllu
fyrirfram dauur a vera ur en lur ennan hlut og drekkur hi sterka
vn. Fyrir v gt ess vandlega a drekkir ekki vn mean ert einn
brjstmylkingur v a hver lrdmur hefir sinn skammt, tma og aldur.

hinum tlfta lrir hann rtta gusjnustu og gjrir alla kristna menn a
prestum a eir skuli offra hvorki gulli n kvikf, heldur eirra eiginlegu
lferni me deyingu lkamlegra girnda. Eftir a skrifar hann um augsnilegt
dagfar kristinna manna andlegri stjrnan, hversu eir eiga a predika,
stjrna, jna, veita og la, a elska, lifa og gjra viur vini og vini og
hvern mann annan. Og etta s au verk sem srhver kristinn gjrir. v a svo
er mlt a tran hafi ekkert helgihald.

rettnda kaptula kennir hann, a vr skulum heiri hafa veraldar
valdsmenn og eim hlugir vera, hverjir fyrir a eru inn settir. tt eigi
betri eir oss fyrir Gui, gjra eir svo miki a a gir menn hafa
stundlegan fri, vernd og forsvar og a vondir menn mega eigi n hrslu n
me frii, frelsi eur hvld nokku vont af sr gjra. Fyrir v ber gum
mnnum a vira tt eir urfi eigi eirra vi. En vi niurlagi lkur
hann etta allt krleikanum og endar a meur Krists eftirdmi a
vr skulum honum eftir fylgja og breyta lka svo sem hann hefir vi oss
breytt.

hinum fjrtnda kennir hann a vr skulum fagurlegana fara a vi breyskar
samviskur trnai og fyrir eim vgja svo a kristinna manna frelsi brkist
eigi til skaa, heldur breysktruum til betrunar. v a hvar a gjrist
eigi, fylgir ar sundurykki og fyrirlitning gusspjallanna eftir, hvar
ll nausyn liggur a betra s a vkja veiktruum um ltinn mun ar til
hann styrkvari verur en a a lrdmur gusspjallanna skyldi me llu
grunn ganga. Og vlkt verk er srdeilis eitt krleiksverk a essum tmum
er vel nytsamlegt, hvar me kjtti og ru kristilegu frelsi ofbeldislega og
herfilega n allra nausynja hin breyska samviska verur skelfd og umturnu
ur en hn viurkennir sannleikinn.

hinum fimmtnda setur hann Kristum til eftirdmis a vr skulum vi ara
breyskva menn hglyndir vera svo sem vi er hrasa hafa opinberar
strsyndir og trlega breytni, hverja vr megum eigi strax forleggja, heldur
umla ar til eir betra sig. v a svo hefir Kristur vi oss gjrt og
enn daglegana gjrir a hann umlur nsta margar dyggir og vonda breytni
jafnframt llum rum fullkomleika oss og endalausa hjlp veitir.

Eftir a til einnrar lyktingar biur hann fyrir eim, lofar og Gui
hendur felur og ausnir eim sitt embtti og predikan, biur og nsta
fagurlegana um hjlp og stuning vi ftka til Jersalem. Og allt a hvar
hann um talar og a hann fer me, er skr krleiki. Svo finnu vr n essum
pistli hi allra rklegasta hva einum kristnum manni ber a vita, einkum hva
lgml s, evangelium, synd, straffan, n, tr, rttlti, Kristur, Gu,
gverk, krleiki, von og kross og hversu vr skulum hega vi hvern mann, s
hann frmur ea brotlegur, styrkur ea breyskur, vin eur vin, og hverninn
vr skulum breyta mt sjlfum oss. ar til grundvallar hann allt
etta allsmilega me skriftinni og me sjlfs sns og spmannanna eftirdmum
t vsar svo a hr er einskis meir skjandi. Fyrir v skn a svo sem hafi
hinn heilagi Pll vilja essum pistli einu sinni stuttu mli inni lykja
allan kristilegan og gusspjalllegan lrdm og tilreia svo einn inngang
allt hi gamla testamentum. v a n efa, hver ennan pistil hefir vel
hjarta fest, s hefir hins gamla testaments ljs og kraft hj sr. Fyrir v
gjri hver kristinn mann hann sr alkunnan og lti jafnan ikan vera, hvar
Gu unni oss sna n til. Amen.

Hinn sasti er einn heilsunar kaptuli. En ar undir blandar hann einni nsta
gtri vivarnan fyrir manna lrdmum, eir e jafnframt inn falla
gusspjalllegri kenningu og hindranir upp tendra. Mestu sem hann hefi a
snnu a fyrir s a af Rm og fyrir hina rmversku skyldi koma eir
tlanlegir og hindranarsmu Kanones og Dekretales og s svla og makamor
mannlegra setninga og boora, hverjir um essa tma drekkja allri verld,
hafa og ennan pistil og alla heilaga ritning, lka og einninn andann sem
trna afplnar svo a ekkert meira er yfir blifi en s eirra afgu er Magi
heitir, hvers nara hinn heilagi Pll segir hr vera. Gu frelsi oss fr
eim. Amen.


S. Pls pistill til Rmverja


[Fyrsti kaptuli]

Pll, jn Jes Kristi, kallaur til postula, tlesinn til a predika Gus
evangelium, hverju hann hafi ur fyrirheiti fyrir sna spmenn heilagri
ritning af snum syni, hver a fddur er af Davs si eftir holdguninni, en
volduglega auglstur sonur Gus eftir andanum, eim er helgar allt fr eim
tma er Drottinn vor Jess Kristur reis upp aftur af daua, fyrir hvern vr
hfum meteki n og postullegt embtti meal allra heiinna ja
trarinnar hlni upp a rtta undir hans nafni, af hverra tlu r eru sem
kallair eru Kristo Jes.

llum eim Gus elskulegum og klluum heilgum sem eru Rm. N og friur
af Gui vorum, fur og Drottni, Jes Kristo s me yur.

Fyrst gjri eg a snnu akkir mnum Gui fyrir Jesm Kristum allra yar vegna
um a a yvar tr berst t um allan heim. v a Gu er minn vottur, hverjum
eg jna mnum anda t gusspjllum hans sonar a a sfelli minnunst
eg yar og jafnan mnum bnum, beiandi a eg mtta einhvern tma a Gus
vilja hafa a lukkusprang a koma til yar. v mig langar a sj yur svo a
eg btta yur nokkurri andlegri gjf yur til styrktar. a er a eg mtti
taka lka huggan yar milli fyrir yra tr og mna sem vr hfum vor
millum.

En eg vil eigi dylja fyrir yur brur a eg einsetta mr oft a koma til
yar ( mr hafi bgt veri til essa) svo a eg hefa frt nokkurn vxt
yar milli lka sem meal annarra ja. v eg em skuldunautur bi
girskra og girskra, spakra sem spakra. Af v svo miki sem eg form em eg
reiubinn til yar sem eru Rm a predika gusspjllin.

v a eg skammast mn eigi Krists evangelio v a er kraftur Gus sem
hjlplega gjrir alla sem ar tra, fyrst Gyinga og svo Grikki.
Af v a ar opinberast inni a rttlti sem Gus er, hvert a kemur %t af
trnni trna svo sem skrifa er a rttltur muni af sinni tr lifa.

v a Gus reii af himnum opinberast yfir allt ranglti og rttvsi manna,
eir e sannleikinn afrkja rangltinu fyrir v, hva af Gui mtti
kunngjrast, er eim opinbera. v a Gu hefir eim a opinbera. Me v
a Gus snilegir hlutir sjst, a er hans eilfur kraftur og gudmur, ef
gaum a verur gefi eim verkum, einkum a heimsins skpun, svo a eir hafa
ngva afsakan me v eir vissu a a Gu er og hafa hann eigi drka svo
sem Gu n honum akkir gjrt, heldur eru eir snum hugrenningum a hgma
vornir og eirra fvst hjarta er formyrkva. v eir hldu sig vsa vera
eru eir a ussum vornir og hafa umsni dr forgengilegs Gus
lkneskjur forgengilegra manna, fugla og ferfttra kinda og skrikvikinda.

Af v hefir og Gu yfirgefi eirra hjartans girndum og hreinmennsku a
eir skmmuu svo sna eigin lkami sjlfum sr, hverjir Gus sannleika hafa
um sni lygar og hafa meir drka og jna skepnunni en skaparanum, hver
lofaur s um aldir. Amen. Fyrir hva er Gu yfirgaf skammsamlegum
girndum. v a konur eirra hafa sni nttrlegri afer nttrlega.
Slkt hi sama hafa mennirnir yfirgefi elilega afer til konunnar og loguu
snum girndum hver til annars, og hefir svo maur me manni skmm frami og
meteki svo verkaup sns villudms (eftir v sem verugt var) sjlfum
sr.

Og lka sem eir hafa eigi ess gtt a eir skyldu af Gui kynning hafa, svo
hefir og Gu yfirgefi frleitt sinni a gjra a hva eigi var
hfilegt, fullir upp alls rangltis, frillulifnaar, flttskapar, girndar,
fjandskapar, fullir fundar, manndrpa, rtu, svika, heilinda, kvissamir,
bakmlgir, Gus forsmnarar, hgjarnir, drambsamir, sjlfhlnir,
hrekkvsir, foreldrunum hlugir, skilningslausir, haldinorir, frisamir,
harsvrair, miskunnsamir, hverjir Gus rttlti vita (a essir eru
daua verugir sem vlkt gjra). N gjra eir a ei aeins, heldur eru
eir einninn eim samsinnair sem a gjra.


Annar kaptuli

Fyrir v kanntu eigi, maur, ig a afsaka, hver helst ert sem dmir.
v hvar dmir um annan, ar fordmir sjlfan ig af v gjrir a
sama hva dmir. Ef vr vitum a Gus dmur er rttur yfir eim sem
vlkt gjra. En enkir , maur, sem dmir er vlkt gjra og
gjrir hi sama a munir umflja Gus dm? Ea forsmr rkdm hans
ggirndar, olinmi og langlundarge? Veistu eigi a a Gus ggirni
leiir ig til yfirbtar? En eftir inni har og yfirbtarsmu hjarta
safnar r sjlfum reii upp reiinnar dag og uppbirtingar Gus
rttltisdms, s er gjalda mun einum og srhverjum eftir hans verkum. eim a
snnu heiur og vegsemd og fallvalta veru sem me olinmi gra verka eftir
leita eilfu lfi. En hinum sem rtugjarnir eru og hverjir eigi hla
sannleikanum, en hla heldur rangltinu, sneypa og reii, hrellingar og
harmkvli yfir allar slir eirra manna sem illsku drgja, fyrst Gyingum og
svo Grikkjum. En heiur, vegsemd og friur llum eim sem gott gjra, fyrst
Gyingum og svo Grikkjum.

v a ekkert manngreinarlit er fyrir Gui. v eir sem n lgmls hafa
syndgast, eir munu og n lgmls fyrirfarast, og eir sem undir lgmlinu
hafa syndga, munu fyrir lgmli dmdir vera. Af v a heyrendur
lgmlsins eru eigi rttltir fyrir Gui, heldur eru eir rttltir sem
lgmli fullgjra. v r jir sem eigi hafa lgmli, en gjra af
nttru hva lgmli inniheldur, eir smu, me v eir hafa eigi lgmli,
eru eir sr sjlfir lgml, me hverju eir tvsa a lgmlsins
verk s skrifu eirra hjrtum sem eirra samviska sjlf ber eim um vitni
og eir ankar sem sn milli klaga sig eur afsaka eim degi nr Gu
dmir leynda kostu mannanna eftir mnu gusspjalli fyrir Jesm Kristum.

En sj, kallast Gyingur og forltur ig upp lgmli og hrsar ig Gui
og veist hans vilja. Og me v ert lrur lgmlinu, reynir hva a
best s a gjra og formetur ig sjlfan a vera blindra manna leitogara og
ljs eirra sem myrkrum eru, fvsra tyftunarmann og lrifur einfaldra,
hafandi bi viskunnar form og sannleikans lgmlinu. N lrir annan, en
sjlfan ig lrir eigi. predikar a eigi skuli stoli vera, og
stelur. segir a eigi skuli hrdmur drgjast, og drgir hr.
svvirir skurgoin, %rnir Gu snu. hrsar r af
lgmlinu og vanvirir Gu fyrir yfirgngu lgmlsins. v a fyrir yar skuld
verur Gus nafn lasta meal heiinna ja svo sem a skrifa er.

Umskururinn dugir a snnu ef varveitir lgmli, en ef ert
yfirtroslumaur lgmlsins, er n umskurn vorin a yfirh. v a ef
yfirhin varveitir rttltingar lgmlsins, reiknast eigi hans yfirh
fyrir umskurn? Og svo mun a sem af nttru er %yfirh og
lgmli fullkomnar dma ig, sem ert undir bkstafnum og umskurninni,
yfirtroslumann lgmlsins. v a s sem augljslega er Gyingur, er eigi
Gyingur og eigi s augljs holdsins umskurn, heldur er s Gyingur sem
heimuglegur Gyingur er, og umskurn hjartans er umskurn s er sker
% andanum, en eigi bkstafnum, hverrar lofstr a eigi er af mnnum, heldur af Gui.


riji kaptuli

Hva hefir Gyingur til ess a hann s fremri? Ea hver nytsemd er a
umskurninni? Nsta mikil allan htt. Sennilega fyrst a a eim er
til tra hva Gu hefir tala. tt a nokkurir t af eim hafi v eigi
tra, hva um a? Skyldi fyrir eirra vantrar sakir Gus tr undir lok
la? Fjarri s v, heldur blfur a svo a Gu s sannsgull, en allir menn
ljgarar svo sem skrifa er a rttltur srt num rum og yfirvinnir
nr dmist.


En er a svo a vort ranglti prsi Gus rttlti, hva skulu vr segja? Er
Gu rangltur tt hann leggi reii a? (N tala eg eftir plagsium
manna). Fjarlgt s v. Hverninn skyldi Gu elligar heiminn dma? v ef Gus
sannleikur verur fyrir mna lygn veglegri til hans drar, hvar fyrir skyldi
eg eftir a sem annar syndbrotsmaur dmdur vera og miklu framar svo
breyta (sem illa verur til vor tala) og svo sem sumir segja a vr segjum:
Gjrum illt svo a gott eftir komi, hverra fyrirdming er rttleg.

Hva beru vr af eim? Alls ekki. v a vr hfum ur tvsa bi
Gyinga og Grikki alla undir synd vera eftir v sem skrifa er a eigi s s
nokkur sem rttvs er og ekki einn og eigi s sem skynugur s og engi s er a
Gui leiti. Allir eru eir frhneigir vornir og lka allir ntir gjrir. Og
engi er s sem gott gjrir og eigi einn. eirra barki er opin grf, og me
snum tungum hantra eir sviksamlega. Hggormaeitur er undir eirra vrum og
munnur eirra fullur af blvan og beiskleika og ftur eirra fljtir til
blsthellingar. eirra vegum er eymd og hugarangur, og friarins gtu
ekkja eir eigi. Og eigi er ar nokkur gustti fyrir eirra augum.

En vr vitum hva lgmli segir. a segir eim sem undir lgmlinu eru svo
a allra munnur veri til byrgur og heimurinn allur vi Gu sakaur fyrir v
a ekkert hold af lgmlsins verkum getur fyrir honum rttltt veri. v a
fyrir lgmli kemur eigi utan viurkenning syndarinnar.

En n er n lgmlsins Gus rttlti opinbera og sannprfa fyrir vitnisbur
lgmlsins og spmannanna. En eg tala um a rttlti sem fyrir Gui dugir,
hvert a kemur fyrir trna Jesm Krist til allra og yfir alla sem
tra. v hr er enginn greinarmunur. Allir saman eru eir syndugir, og eim
er skortur eirri hrsan sem eir ttu Gui a hafa og vera svo t af
hans n n verskuldanar rttltir fyrir endurlausn sem vorin er fyrir
Jesm Kristum, hvern Gu skikkai til forlkunarmanns fyrir trna hans bli
til vsingar ess rttltis sem fyrir honum er fullt, hverju hann
fyrirgefur syndirnar, r ur eru umlinar, undir eirri gulegri olinmi
sem hann hafi a hann essum tma vsai a rttlti sem fyrir honum er
fullt upp a a hann s alleina rttltur og gjri ann rttltan sem
eirrar trar er Jesm Kristum.

Hvar er n n hrsan? Er henni loki? Fyrir hvert lgml? Fyrir verkanna
lgml? Ekki svo, heldur fyrir trarinnar lgml.

v a vr hldum manninn rttltast n lgmlsins verka fyrir trna. Ea er
hann alleinasta Gu Gyinga? Er hann og eigi Gu heiinna manna? A vsu er
hann og Gu heiinna ja. N me v a a er einn Gu, s er umskurnina
rttltir af trnni og yfirhina fyrir trna, hversu niurbrjtum vr
lgmli fyrir trna? Fjarri s v, heldur upprttum vr lgmli.


Fjri kaptuli

Hva segjum vr af fur vorum, Abraham, a hann
hafi fundi eftir holdinu? a segjum vr: Ef Abraham er af verkunum
rttltur, hefir hann lofstr, en eigi hj Gui. v hva segir ritningin:
Abraham tri Gui, og a er honum reikna til rttltis. En eim sem me
verkin fst, vera launin eigi t af ninni til reiknu, heldur eftir
verskuldan. En honum a snnu sem eigi um gengur verkin, en trir ann sem
rttltir rangltan, eim verur sn tra reiknu til rttltis eftir v mti
sem Dav segir, a farsldin s alleinasta ess manns, hverjum Gu til
reiknar rttlti n tillgu verkanna svo sem hann segir a eir s
slir, hverjum snar rangltingar eru fyrirgefnar og hverjum snar syndir eru
huldar. Sll er s maur, hverjum Gu til reiknar ekki syndina.

N essi farsld, snertur hn einasta umskurnina ea einninn lka yfirhina?
v vr hljtum a segja a Abraham s sn tra til rttltis reiknu. En
hvort er hn honum til reiknu umskurninni ea yfirhinni? n efa eigi
umskurninni, heldur yfirhinni. En a teikn umskurnarinnar metk hann
til merkis ess rttltis sem kemur fyrir trna, hverja hann hafi
yfirhinni, svo a hann yri og fair allra trara yfirhinni svo a eim
yri og slkt reikna til rttltis og a a hann yri fair umskurnarinnar,
eigi einasta eirra sem af umskurarkyni eru, heldur jafnvel og eirra sem
ganga ftsporum eirrar trar sem var yfirh fur vors Abrahams.

v a fyrirheiti a hann skyldi vera veraldarinnar erfingi skei eigi til
Abrahams eur hans sis fyrir lgmli, heldur fyrir trarinnar rttlti. v
ef eir af lgmlinu eru erfingjar, er tran einskis ver og fyrirheiti
ntt gjrt. Af v a lgmli afrekar eigi anna en reii. v hvar lgmli
er ekki, ar er og engin yfirtroning. Fyrir ess sakir hltur rttlti af
trnni a koma svo a a s t af ninni og a fyrirheit blfi stugt llu
si, eigi einasta v sem undir lgmlinu er, heldur og v sem er Abrahams
trar, hver a er allra vor fair eftir v sem skrifa er, a ig hefi eg
settan til fur margra ja fyrir Gui, hverjum trir, og s er daua
lfgar og kallar a sem ekki er, lka sem a hva a er.

Og hann tri upp von ar engin von var a a hann yri fair margra
heiinna ja eftir v sem til hans er sagt: Svo skal itt si vera sem
stjrnur himins og sjvarsandur. En hann var eigi veikur trnni, gaf og
eigi vakt a snum eigin lkama, eim dinn var af v a hann var a mestu
hundra vetra, og eigi dins kviar Sru. v hann efai ekki Gus
fyrirheit vegna vantrar, heldur var hann styrkur trnni, gefandi Gui
drina, vitandi a fyrir fullan sann a hverju sem Gu lofai a var hann
mttugur a gjra. Og fyrir v var honum a reikna til rttltis.

En a er eigi einasta skrifa fyrir hans sakir a s honum til reikna,
heldur fyrir vorar sakir, eim a skal til reikna vera. Ef vr trum ann
sem Drottin vorn, Jesm Krist, upp vakti af daua, s er fyrir vorar syndir
var yfirgefinn og fyrir vors rttltis sakir upp vaktur.


Fimmti kaptuli

Af v vr erum n rttlttir fyrir trna, hfum vr fri hj Gui fyrir
Drottin vorn, Jesm Kristum, fyrir hvern a vr hfum og tilgngu trnni til
essarar nar ar vr inni stndum og hrsum oss voninni eirrar tilkomandi
drar er Gu mun gefa. En eigi einasta a, heldur hrsu vr oss einninn lka
hrmungunum af v vr vitum a hrmung aflar olinmi, en olinmi aflar
raunar, en raun aflar vonar. En vonin ltur eigi a hneykslum vera v a Gus
krleiki er t helltur vor hjrtu fyrir heilagan anda, ann oss er veittur.

v a vr vorum enn breysklegir eftir tinni, hefir Kristur fyrir oss
ranglta di. En n deyr varla nokkur fyrir rttltan, og m vera a s s
trautt sem fyrir gan dirfist a deyja. Fyrir a prsai Gu sinn krleika
viur oss v a Kristur hefir fyrir oss di egar vr vorum syndugir.
Fyrir a verum vr og miklu meir frelsair af reiinni fyrir sjlfan hann af
v a vr erum rttlttir hans bli.

v ef vr erum n Gui forlktir fyrir hans sonar daua vr vorum enn
vinir, miklu meir verum vr frelsair fyrir hans lf sem forlktir eru. En
eigi alleinasta etta, heldur a a vr hrsum oss og Gui fyrir Drottin
vorn, Jesm Krist, fyrir hvern a vr hfum forlkunina meteki.
Fyrir v a lka sem syndin er fyrir einn mann komin ennan heim og dauinn
fyrir syndina og svo er dauinn til allra manna inn smoginn af v a allir
hafa syndgast. v a syndin var heiminum allt til lgmlsins, en hvar ekki
er lgmli, ar verur og ekki syndinni skeytt, heldur drottnai dauinn fr
Adam allt til Moysen og einninn yfir eim sem ekki hfu syndgast me vlkri
yfirtroslu sem Adam, hver a er ein fyrirmynd ess sem koma tti.

En a er eigi svo falli me gjfinni sem me syndinni. v ef margir eru
dauir fyrir sakir eins manns syndar, gnfir miklu meir Gus n og
gjafir yfir fleirum fyrir eins manns n Jes Kristi.

Og gjfin er eigi einasta yfir einni synd, lka sem a er fyrir einn syndugan
eilf synd allra fordjarf. v a svo sem dmsfelli er komi af eins manns
synd til fordmingar, lka er gjfin fyrir eins manns rttlti af mrgum
syndum til rttltingar gefin. v ef dauinn rkir vegna einnrar syndar fyrir
einn, miklu meir munu eir, sem last gng narinnar og gjf rttltisins,
rkja lfinu fyrir einn Jesm Krist.

Lka sem a fordmingin er komin fyrir eins manns synd yfir alla menn, svo er
og komi fyrir eins rttlti lfsrttlti yfir alla menn. v a lka sem
fyrir eins manns hlni eru margir syndugir vornir, svo vera og fyrir eins
hlni margir rttltir.

En lgmli er jafnframt inn komi svo a syndin skyldi yfirgnfa. En hvar
syndin gnfir, ar yfirgnfir nin enn miklu framar a me sama htti sem
syndin rkti til dauans, svo lka rkir nin fyrir rttlti til eilfs lfs
fyrir Jesm Krist.


Stti kaptuli

Hva eigu vr hr til a segja? Skulu vr syndinni blfa svo a nin
megi yfirgnfa? Fjarri er v. Hverninn skyldum vr a vilja a lifa
syndinni eftir a vr erum henni fr deyddir? Viti r eigi a allir vr sem
skrir eru Jes Kristo a vr erum hans daua skrir. v erum
vr og lka me honum greftrair fyrir skrnina dauann upp a lka sem
Kristur er upp vakinn af daua fyrir dr fursins. Lka svo skulu vr ganga
njungu lfdaganna. v fyrst vr verum honum samplantair
eftirlkjanlegum daua, svo verum vr honum og lkir upprisunni. Me v
vr vitum a a vor gamli maur er me honum krossfestur svo a af skfist
lkami syndarinnar a eftir a jnuu vr eigi syndinni. v a hver sem
deyddur er, hann er rttlttur af syndinni.

En fyrst vr erum me Kristi deyddir trum vr a vr munum og me honum
lifa. En vr vitum a Kristur er upp vakinn af daua og deyr eigi meir.
Dauinn mun og eigi meir drottna yfir honum. v a hann d, a er hann eitt
sinn syndinni dinn, en a hann lifir, a lifir hann Gui. Svo og lka r
skulu halda yur sjlfa ar fyrir a r su og deyddir fr syndinni, en
lifi Gui Drottni vorum, Jesm Kristo. Fyrir v lti n syndina eigi
drottna yrum daulegum lkama svo a r su honum hlugir hans
girndum. Og lji eigi yra limu syndinni til rangltis herkla, heldur lji
sjlfa yur Gui lka, sem af daua upp lifnaa, og yra limu Gui til
rttltis herskra. v a syndin fr eigi drottna yfir yur af v a r
eru eigi undir lgmlinu, heldur undir ninni.

Hverninn ? Skulu vr v syndir drgja a vr erum eigi undir lgmlinu, en
erum undir ninni? Fjarri s a. Ea viti r eigi a hverjum sem r gefi
yur til jnustumanna undir hlni hans jnar eru r, hverjum r hlugir
eru, hvort a er syndinni til dauans eur hlninni til rttltis? En Gui
s akkir a r voru syndarinnar jnustumenn, en n hlugir vornir af
hjarta eirri lrdmsins mynd sem r eru til gefnir. v fyrst r uru
frelsair af syndinni, eru r vornir rttltisins jnustumenn.

Eg hlt lkamlega hr af a segja fyrir yvars holds breyskleika sakir. v
lka sem r hafi yra limu l til a jna hreinleikanum fr ru ranglti
anna, lka svo skulu r n lj yra limu til a jna
rttltinu til helgunar. v r voru jnustumenn syndarinnar, voru r
fr fyrir rttltinu. Hvern vxt hfu r ann tma? ann r skammist yar
n af v a endalok eirra hluta er dauinn. En n r frelsair af syndinni
og vornir Gus jnustumenn, hafi r yvarn vxt til helgunar, en a
endalokum eilft lf. v a verlaunin syndarinnar er dauinn, en Gus gjf
er eilft lf Drottni vorum, Jes Kristo.


Sjundi kaptuli

Viti r ekki, brur (v vi tala eg sem lgmli vita), a a lgmli
drottnar yfir manninum svo lengi hann lifir? v a s kona, sem manni er
undirgefin, hn er a manninum lifanda lgmlinu undirvorpin. En ef hennar
maur deyr, er hn laus af v lgmli sem manninn hrrir. N ef hn er
hj rum a manninum lifanda, verur hn hrkona kllu. En ef hennar maur
deyr, er hn frelsu af lgmlinu a manninn hrrir svo a hn er eigi
hrkona hn s hj rum manni.

Lka svo eru r, brur mnir, deyddir lgmlinu fyrir Krists lkama svo a
r su hj rum, einkum hj eim sem af daua er upp vakinn upp a vr
frum Gui vxt. v vr vorum holdinu, voru syndsamlegar girndir
voldugar (r sr hreyfu upp fyrir lgmli) vorum limum dauanum vxt a
fra. En n eru vr lausir af lgmlinu og fr v deyddir sem oss hlt
hertekna svo a vr jnum njungu andans, en ekki fornri veru
bkstafsins.

Hva skulu vr segja? Er lgmli synd? Fjarri er v, heldur a eg kennir
ekki syndina nema fyrir lgmli. v eg vissa eigi hva girnd vri ef
lgmli hefi ekki sagt: Ei skaltu girnast. En er syndin tk tilefni af
boorinu og l upp mr allshttaar girndir v a n lgmlsins var syndin
dau. En eg lifa forum n lgmls, og er boori kom, endurlifnai
syndin, en eg deya. Og a skei svo a a boor var mr a daua sem mr
var til lfs gefi. v a syndin tk tilefni af boorinu, tldi mig og
deyddi fyrir a sama boor. Lgmli sjlft er sennilega heilagt, og
boori er og heilagt, gott og rttvst.

Er a, sem gott er, mr a daua vori? Fjarri er v, heldur svo a
syndin auglstist a hn vri synd og a hn hefi mr fyrir hi ga daua
afla svo a syndin yri yfirmta syndsm fyrir boori. v a vr vitum a
a lgmli er andlegt, en eg em kjtlegur undir syndina seldur af v eg veit
eigi hva eg gjri. v a eg gjri eigi hva eg vil, heldur a eg hata, a
gjri eg. En fyrst eg gjri a hva eg vil, eigi samykki eg a a lgmli
s gott. Svo gjri eg n eigi a sama, heldur s synd sem mr byggir. v
eg veit a mr, a er mnu holdi, byggir enginn gi. Viljann hefi eg, en
a fullkomna hi ga finn eg eigi. v a a ga, sem eg vil, gjri eg
eigi, heldur a vonda, hva eg vil eigi, a gjri eg. En fyrst eg gjri a
hva eg vil eigi, gjri eg eigi a sama, heldur s synd sem mr byggir.

v finn eg mr a lgml: eg vil gjra hi ga, loir vi mig a
vonda. v a mig lystir til Gus lgmls eftir hinum innra manninum, en eg s
anna lgml mnum limum a er mt strir mnu hugskotslgmli og
frir mig herleiddan syndarinnar lgml, hvert a er mnum limum. Eg
vesall maur! Hver mun frelsa mig af lkama ess dauans? Eg akka Gui fyrir
Jesm Kristum, Drottin vorn. Svo jna eg n mnu hugskoti Gus lgmli, en
holdinu syndarinnar lgmli.


ttandi kaptuli

Svo er n ekkert fordmilegt eim sem Kristo Jes a eru, eir sem eigi
ganga eftir holdinu, heldur eftir andanum. v a lgml ess anda, sem lfgar
Kristo Jes, hefir gjrt mig frjlsan af lgmli syndarinnar og
dauans. v hva lgmlinu var mgulegt (me v a krenkist fyrir holdi),
a efldi Gu og sendi sinn son lking syndugs holds og fordmdi syndina
holdinu fyrir syndina svo a rttltingin, sem af lgmlinu heimtist,
uppfylltist oss sem eigi ganga eftir holdinu, heldur eftir andanum.

v a eir sem lkamlegir eru, eir rkta a hva holdsins er, en hinir, sem
andlegir eru, rkja a sem andlegt er. v holdsins fst er daui, en
andarins vilji er lf og friur. ar fyrir er holdsins girnd fjandskapur gegn
Gui af v a a er ekki Gus lgmli undirvorpi. a fr ess og eigi
orka v eir, sem lkamlegir eru, geta eigi Gui kknast.

En r eru ekki lkamlegir, heldur andlegir ef Gus andi byggir annars
yur. Og hver hann hefir eigi Krists anda, s er eigi hans. En ef Kristur er
me yur, er lkaminn a snnu dauur syndarinnar vegna, en andinn er lfi
fyrir rttltingarinnar sakir. v ef hans andi, sem Jesm upp vakti af daua,
byggir yur, mun og s sami, sem Jesm Kristum upp vakti af daua, lfga
og yra daulegu lkami vegna ess a hans andi byggir yur.

ar fyrir erum vr, krir brur, n eigi holdsins skuldunautar a vr eigum
eftir holdinu a lifa. v ef r lifi eftir holdinu, munu r deyja, en ef
r deyi fyrir andann holdsins gjrir, munu r lifa. v eir sem af Gus
anda drifnir vera, eir eru Gus synir. v r hafi eigi meteki
rlkunaranda svo r urfi n aftur a ugga um yur, heldur hafi r
meteki sonarlegan anda, fyrir hvern vr kllum: Abba, elskanlegur fair. S
sami andi ber vitnisbur me vorum anda a vr erum Gus synir. En fyrst vr
erum synir svo erum vr og erfingjar, sennilega Gus erfingjar, og samarfar
Krists ef vr lum annars meur honum upp a a vr verum einninn me
honum upp hafnir til drarinnar. *

v a eg held a ar fyrir a mtlting essara tma s ekki ver til
eirrar drar sem vi oss mun opinberu vera. v a hyggjusamlegt eftirbi
skepnunnar stundar eftir uppbirtingu Gus barna me v a skepnan
er hgmanum undirgefin n hennar vilja, heldur fyrir hans sakir sem hana
hefir undir lagt upp vonina. v a sjlf skepnan mun frelsu vera af
rlkan fallvaltrar veru til drarlegs frelsis Gus barna. v vr vitum a
alla skepnu forlengir og ber stt me oss allt til ess tma.

Eigi alleinasta hn, heldur vr sjlfir, sem hfum andarins frumtk, berum m
sjlfum oss eftir eirri arfleif og vntum eftir lausn vors lkama. *
Sennilega erum vr hjlplegir vornir voninni. v s von sem sst, er eigi
von, ea hversu kunnum vr ess a vona sem vr sjum? En ef vr vonum a
sem vr sjum ekki, bum vr ess fyrir olinmi.

Svo hjlpar og andinn einninn lka vorum breyskleik. v a vr vitum ekki
hva vr skulum bija sem byrjai, heldur biur s andi sjlfur fyrir oss
me umranlegri andvarpan. En hann, sem hjrtun rannsakar, veit hva
andarins meining er v a hann biur fyrir heilgum eftir v e Gui hagar.
* En vr vitum a eim, sem Gu elska, tekst allt til betranar, einkum eim
sem eftir fyrirhyggjunni kallair eru. v a hverja hann hefir ur
fyrirhugaa, hefir hann og til skikka a eir skyldu vera samlkir hans
sonar mynd svo a hann sjlfur s frumgetningur meal margra brra. En
hverja hann hefir fyrirhugaa, hefir hann og kalla, en hverja hann hefir
kalla, hefir hann og rttlta gjrt, en hverja hann hefir rttltt,
hefir hann og drarlega gjrt.

Hva eigum vr til a segja? Er Gu fyrir oss, hver er mti oss? Hver og
eigi yrmdi snum eiginlegum syni, heldur gaf hann t fyrir oss alla, hverninn
skyldi hann eigi veita oss alla hluti me honum? Hver vill n saka Gus
tvalda menn? Gu er s sem rttltir. Hver er hann sem fordmir? Kristur
er hann sem di hefur og einninn s sem upp vaktur er, hver a er til hgri
handar Gui og biur fyrir oss.

Hver vill skilja fr Gus elsku? Hrmung eur mtlti, ofskn ea hungur,
vola eur hski? Svo sem a skrifa er a a fyrir ig verum vr
deyddir allan dag og erum reiknair sem sauur til drps tlaur. Sennilega
berum vr langt af essu llu vegna hans er oss elskai. v a eg em ess
fullruggur a hvorki daui n lf, englar n hfingsstttir ea yfirvald og
eigi hi nlga n hi komna, eigi h ea dpt n nokkur nnur skepna fr
oss skili fr Gus krleika, hver a er Drottni vorum, Jes Kristo.*


Nundi kaptuli

Eg segi sannleik Kristo Jes og lg eigi, ess mr ber vitni mn samviska
heilgum anda a eg hefi stran harm og iulega hrygg mnu hjarta. Eg hefi
og skst mr ess a vera blvaur af Kristi fyrir mna brur, hverjir a eru
mnir frndur eftir holdinu, sem eru af rael, hverjum arfleifin tilheyrir og
svo vegsminn, sttmlinn og lgmli, gusjnustan og fyrirheiti, hverra
feur a eru og eir sem Kristur er t af kominn eftir holdinu, s sem a er
Gu yfir llum hlutum, blessaur um aldir. Amen.

En eg tala eigi etta til ess a Gus or skyldu ar fyrir niur falla. v
a eru eigi allt raelsmenn sem af rael eru og ekki allir eir synir sem af
Abrahams si eru, heldur skal r sak a si nefnt vera. a er a eir
eru ekki Gus brn sem eftir holdinu eru brn, heldur vera eir, sem eru
fyrirheitsins brn, fyrir s reiknair. v a etta er fyrirheitsori ar
hann segir: eim tma man eg koma, og skal Sara son hafa.

etta er enn eigi aeins me eim, heldur og Rebekka var ungu af fur
vorum sak ur en brnin voru fdd. Og au hfu hvorki gjrt gott n vont
svo a Gus fyrirhyggja stug sti eftir tvalningunni. v a henni var til
sagt eigi t af verskuldan verkanna, heldur t af n skjarans svo a hinn
meiri skyldi jna hinum minna eftir v sem skrifa stendur: Jakob
elskai eg, en Esau hafi eg a hatri.

Hva eigu vr hr til a segja? Er Gu rangltur? Langt fr v. v a hann
segir til Moysen: Hvern eg na, eim em eg nugur, og hverjum eg miskunna,
eim em eg miskunnsamur. v er a eigi komi undir nokkurs vilja eur
tilhlaupi, heldur undir Gus miskunnsemd. v a ritningin segir til Farao:
Til ess upp vakta eg ig a eg snda r minn kraft. Svo miskunnar hann n
eim hann vill og forherir ann hvern hann vill.

segir svo til mn: Hverja skuld gefur hann oss ? Hver fr hans vilja
mti stai? J, gur maur, hver ertu ef vilt reyta andsvr vi Gu?
Segir nokku efni svo til smisins: Hvar fyrir gjrir mig svo? Ea hefir
ekki leirkerasmiurinn vald til t af smum leirm a gjra anna keri til
heiurs, en anna til smnar? v Gu vildi ausna sna reii og kunngjra
sna makt, hefir hann me mikilli olinmi umlii kerin reiinnar sem bin
eru til fordmingar upp a hann sndi rkdm sinnar drar kerum
miskunnarinnar, au hann hefir t reitt til drarinnar og au hann hefir
kalla? Einkanlega oss, eigi einasta sem t af Gyingum eru, heldur jafnvel
sem af heiingjum eru. Svo sem hann segir fyrir Osea spmann: Eg mun a
kalla mitt flk sem ekki var mitt flk og mna unnustu sem ekki var mn
unnasta, og a mun vera eim sta, hvar til eirra var sagt: r eru ekki
mitt flk, skulu eir kallair vera brn Gus lifanda.

En Esaias kallar yfir rael: tt tala raelssona yri sem sjvarsandur,
mundi a eina, sem afgangurinn er, hlpi vera. v a sna ru mun hann
fyrir eim stytta og algjra til rttltis af v a Drottinn mun
forstokktt or gjra jru. Og svo sem Esaias sagi ur fyrri: Nema ef
Drottinn Sabaot hefi oss si yfir lti, vrum vr vornir sem Sdma og
lka sem Gmorra.

Hva eigu vr n a segja? a eigu vr a segja a eir heiingjar,
sem ekki hafa rttltinu eftir fylgt, hafa rttlti hndla - eg segi af v
rttlti sem t af trnni kemur. En rael hefir lgmlsins rttlti eftir
fylgt og hefir ekki komist til rttltisins lgmls, hvar fyrir v a eir
hafa eigi leita ess t af trnni, heldur svo sem t af lgmlsins verkum.
v a eir hafa reki sig ann %hindrunarstein, eftir v sem skrifa er:
Sji, a eg set Son hindrunarstein og hneykslunarhellu. Og hver hann trir
hann, s skal ekki a hneykslan vera.


Tundi kaptuli

Krir brur, sennilega er a sk mns hjarta og grtleg bn til Gus fyrir
rael a eir hjlpuust. v eg ber eim vitni a eir vandlta um Gu, en
eigi af skynsemd. v a eir ekkja eigi a rttlti, sem Gus er, og leita
vi upp a rtta snar eiginlegar rttltingar og eru svo v rttlti, sem
Gus er, ekki undirgefnir. v a endalok lgmlsins er Kristur til rttltis
llum eim hann tra.

Moyses skrifar um a rttlti sem kemur t af lgmlinu: Hver s mann sem a
gjrir, hann lifir ar inni. Ef a rttlti, sem t af trnni kemur, segir
svo: Seg ekki nu hjarta: Hver vill upp stga himininn? - a er eigi
anna en Kristum af hinni ofan aftur a toga - ea: Hver vill niur stga
undirdjpi? - a er eigi anna en Kristum af daua upp aftur a teygja. En
hva segir ritningin? Ori er r nr, einkum num munni og nu hjarta.

etta er trarinnar or, hvert vr predikum. v ef viurkennir Jesm me
num munni a hann s Drottinn og trir nu hjarta a Gu hafi hann upp
vaki af daua, muntu hjlpast. v a nr vr trum af hjarta, verum vr
rttltir, og vr viurkennum me munninum, verum vr hjlplegir. v hva
segir ritningin a hver hann trir, s mun eigi a hneykslan vera.

v a enginn greinarmunur er millum Gyings og hins girska af v
a einn er Drottinn allra, rkur t yfir llum eim hann kalla. v hver hann
kallar nafn Drottins, s mun hlpinn vera. En hverninn skulu eir kalla
ann, hvern eir tra eigi? Ea hverninn skulu eir n tra ann, af hverjum
eir hafa eigi heyrt? En hverninn skulu eir heyra n predikaranna? Ea
hverninn skulu eir mega predika nema eir s sendir? Svo sem skrifa er:
Hversu prilegir eru ftur eirra sem friinn boa og eirra er boa hi
ga. En eir eru eigi allir gusspjallinu hlugir. v a Esaias segir:
Hver trir vorri predikan? Fyrir v kemur trin t af predikuninni, en
predikunin fyrir Gus or. En eg segi: Hafa eir eigi heyrt a? Sennilega er
eirra hljmur um ll lnd t genginn og eirra or allar heimsins lfur. *

En eg segi a rael hefir a eigi ekkt. fyrstu segir Moyses: Eg man sa
yur upp til vandltingar yfir eim sem ekkert flk er, og yfir skynlausri
j mun eg etja yur til reii. En Esaias er mldjarfur og segir: Eg em af
eim fundinn sem eigi hafa mn leita og eim auglstur sem eigi hafa a mr
spurt. En til rael segir hann: Allan dag hefi eg mnar hendur t breitt til
flks essa er eigi vill tra, heldur mr mti mlandi.


Ellifti kaptuli

Svo segi eg n: Hvort hefir Gu sitt flk fr sr reki? Fjarri er v. v
a eg em og raelsmaur t af Abrahams si, af kyni Benjamns. Gu hefir ekki
sitt flk fr sr reki v a hann hefir ur fyrirhuga. Ea viti r eigi
hva ritningin segir af Ela hverninn hann ba fyrir Gui gegn rael og
sagi: Drottinn, spmenn na hafa eir hel slegi og num lturum um velt,
en eg em einn eftir blifinn, og eir umsitja mitt lf. En hva segir honum
gulegt andsvar? Sj sundir manna hefi eg lti mr yfir blfa, eir sem
eigi hafa beygt sn kn fyrir Baal. Svo gengur a og n til essum tmum
me eim sem umfram eru blifnir eftir tvalningu narinnar. En fyrst
a er t af ninni ske, svo er verskuldanin engin, annars vri nin engin
n. En er a t af verskuldaninni, er nin ekkert, elligar vri
verskuldan engin verskuldan.

Hva er n ? a rael eftir leitai, a hefir hn eigi last, en
tvalningin laist a. En eir arir, er umfram voru, eru forblindair
eftir v sem skrifa er a Gu gaf eim ann veraranda og augu a eir sj
eigi og eyru a eir heyri eigi allt til essa dags. Dav segir og eirra
borlt eim vera a snru til fjtrunar og hneyksla og eim til endurgjalds,
forblinda og eirra augu svo eir sji eigi og beyg jafnan eirra hrygg.

Svo segi eg n: Hafa eir ar fyrir reki sig a eir skyldu falla? Langt
fr v, heldur er t af eirra hrasan heiingjum heilsugjf vorin svo a
eir hvettu til vandltingar. v ef eirra fall er heimsins auleg og
eirra minnkan heiinna manna rkdmur, hversu miki meir vri a svo ef
eirra fullnan ar vri? Vi yur heiingja tala eg: Me v a eg em postuli
heiinna manna, vil eg mitt embtti heira. Ef eg gta einhverneginn hvatt
sem mitt hold eru til vandltingar og nokkra af eim hjlplega gjrt. v
ef eirra glatan er heimsins forlkun hva vri a anna en vr luunst
lfi af dauum? v ef sneiirnar eru heilagar, er og deigi heilagt. Og
ef rtin er heilg, eru og kvistirnir heilagir.

v a ef nokkrir af kvistunum eru af brotnir, en , sem vart villur
vismjrsviur, ert millum eirra inn plantaur og vorinn hluttakari
eirrar rtar og feitleiki ess vismjrsviar, fyrir v skaltu eigi meta ig
gegn kvistunum. En ef metur ig gegn eim, mttu vita a ber eigi
rtina, heldur ber rtin ig. v segir a kvistirnir eru v af brotnir a
eg yri inn plantaur. a er og sanntala. Fyrir vantrar sakir eru eir af
brotnir, en stendur fyrir trna. Vert eigi metnugur, heldur ttasleginn.
v ef Gu hefir ekki yrmt nttrlegum kvistum, vera m a hann
yrmi r eigi heldur.

ar fyrir sj ggirni Gus og har, harina eim sem fallnir eru, en
ggirnina r ef stugt blfur ggirninni, elligar verur og
einninn af hggvinn. Og hinir arir, ef eir blfa eigi vantrnni, vera
eir inn plantair v a Gu er mttugur til a rtsetja inn aftur. v ef
, sem af nttru er villur vismjrsviur, ert afsniinn og mt nttrunni
ert inn plantaur hi ga vismjrstri, miklu framar munu eir , sem
eftir nttrunni eru, innplantast snum vismjrsvii.

Eg vil eigi dylja fyrir yur, gir brur, ann leyndan dm svo a r su
eigi metnaarfullir me sjlfum yur a blindleiki er suman mta rael yfir
fallinn anga til a fylling heiinnar jar er inn komin og ll rael veri
svo hlpin eftir v sem skrifa er: t af Son mun koma s sem frelsar og
umsnr gulegu athfi af Jakob. Og essi er minn sttmli vi nr eg burt
tek eirra syndir. Eg held a snnu fyrir vini eftir gusspjallinu fyrir
yar sakir, en eftir tvalningunni hefi eg kra fyrir feranna sakir.

Gus gjafir og kallan eru ess httar a r f hann eigi ira. v a lka
svo sem r hafi eigi forum tra Gu, en n hafi r miskunn last fyrir
eirra vantrar skuld, svo hafa og hinir n eigi vilja tra miskunn sem
r hafi hloti svo a eir mttu og miskunnsemi last. v a Gu lukti
alla undir vantrnni upp a a hann miskunnai llum.

hvlk dpt aufanna, bi spekinnar og svo Gus viurkenningar! Hversu
umranlegir eru og hans dmar og finnanlegir hans vegir! v hver hefir
ekkt Herrans sinni? Ea hver hefir hans rgjafi veri? Eur hver hefir honum
nokku fyrri gefi svo a honum mtti a vera endurgoldi? v a af honum
og fyrir hann og honum eru allir hlutir. Honum s og heiur og dr a
eilfu! Amen. *



Tlfti kaptuli

Fyrir v beii eg yur, gir brur, fyrir miskunn Gus a r gefi yra
lkami til ess offurs sem lifandi er og heilagt og Gui akknmi, hvert a
er yar skynsamleg gusjnusta. Og hegi yur eigi eftir essum heimi,
heldur gjri yur umskiptilega endurnjung yvars hugskots svo a r megi
reyna hver a s gur, gur og algjrur Gus vilji. v a eg segi fyrir
n sem mr er gefin hverjum sem einum yar milli a enginn haldi meir t
af sr en honum byrjar af sr a halda, heldur haldi hann svo t af sr a
hann s kyrrltur og sparlfur eftir v sem Gu hefir hverjum hluta mling
trarinnar.

v a lka svo sem a vr hfum marga limu einum lkama, en allir limirnir
hafa eigi lka hegan, lka svo eru vr og margir einn lkami Kristo, en vor
milli eru vr hver annars limur * og hfum marghttaar gjafir eftir eirri
n sem oss er gefin. Hafi nokkur spdm, s hann trnni lkur. Hefir
nokkur embtti, gti hann ess embttis. Kennir nokkur, vakti hann
kenning. minnir nokkur, byggi hann a eirri minning. Gefur nokkur,
gefi hann einfaldlega. Stjrnar nokkur, stjrni hann me hyggju. Fremur og
nokkur miskunnsemi, gjri hann hana me gfsi.

Elskan s flrarlaus. Og hati hi vonda, en loi hinu ga. Brurlegur
krleiki s stlegur yar milli. Hafi hver annan sr viringum ra.
Veri og eigi latir v r skulu vinna. Veri glandi andanum, hegi
yur eftir tinni, veri glair voninni, en olinmir kvlinni,
stafastir bninni. Annist nauurftir volara, kostgfi gestrisni. Blessi
er yur ofskja, blessi, en blvi eigi. Fagni me fgnundum, en grti
me grtundum. Veri samhuga innbyris, stundi eigi a hva htt er, heldur
lti a v sem lgt er.* Veri eigi srklkir. Gjaldi ngum illt mti illu.
Leggi kapp a vera sisamir a mgulegt er vi hvern mann, og a
r formegi, hafi fri vi alla menn.

Hefni yar eigi sjlfir (mnir elskanlegir), heldur gefi %rm reii v a
skrifa er: Mn er hefndin, eg vil endurgjalda, segir Drottinn.

N er vin inn hungrar, gef honum fu, yrstir hann, gef honum a drekka.
En nr gjrir etta, safnar glum elds yfir hfu honum. Lt eigi
yfirstga ig hi vonda, heldur yfirvinn hi vonda me gu. *


rettndi kaptuli

Hver maur s valdsstjrninni undirgefinn, eirri sem yfir honum stjrnar.
v a s er eigi nokkur valdsstjrn utan hn s af Gui, en hvar
valdsstjrnin er, er hn af Gui skikku. Og hver hann mtstendur
valdsstjrnina, s stendur mti Gus skikkan, en eir, sem mti standa,
munu yfir sig taka dmsfelli. v a valdi er eigi gum verkum, heldur
vondum til skelfingar. En viltu eigi ttast valdsstjrnina, gjr hva gott
er, og muntu lofstr af henni hafa. v a hn er Gus nari r til ga. En
ef gjrir hva vont er, mttu ttast. v a hn ber eigi sveri forgefins
v hn er Gus nari og hefningarmaur a aga ann sem illa gjrir, hvar
fyrir oss byrjar undirgefnum a vera, eigi alleinasta hirtingarinnar vegna,
heldur og lka einninn fyrir samviskunnar sakir. ar fyrir hljti r og skatt
a gjalda v a eir eru Gus narar sem slkar verndanir skulu hantra. v
gefi a hverjum sem r pliktugir eru, eim skatt sem skattur heyrir, eim
toll er tollur heyrir, eim tta er tti heyrir, eim heiur sem heiran
heyrir. Veri ngum skyldugir nema a r elski hver annan v hver hann
elskar sinn nunga, s hefir lgmli uppfyllt. v a ar segist skulir
eigi hr drgja, eigi mann vega, eigi stela, eigi ljgvitni mla, skalt og
eigi girnast. Og ef ar er nokkurt anna boor, felst a essum
orum: Elska skaltu nunga inn sem sjlfan ig. Elskan gjrir nunganum ekki
mein. v er n elskan lgmlsins fylling. *

Og me v a vr vitum einkum stund a tmi er upp a rsa af svefninum
af v a vor heill er n nr heldur en vr trum a nttin er um liin,
en dagurinn tekur a nlgast. Leggjum v af verkin myrkvanna og skrunst
herklum ljssins svo a vr gngum sisamlega sem degi, eigi ofti ea
ofdrykkju, eigi legukofum og munalfi, eigi rttan og fundski, heldur
klist r Drottni Jes Kristo og gjri eigi eftir holdsins brekvsi ess
girndir a rkja. *


Fjrtndi kaptuli

En hann sem breyskur er trnni, annist, og skelfi ekki samviskurnar. v
annar trir hann megi alls neyta, en hinn sem breyskur er, eti hann klgresi.
En hver e etur, hann forsmi eigi ann sem ekki etur, og hann sem ekki etur,
dmi eigi ann sem etur v a Gu annaist hann. Hver ert sem annarlegan
jn dmir? Hann stendur ea fellur snum lvari. En hann fr hann vel vi
rtt v a Gu er mttugur hann upp a rtta. Annar heldur meir af rum degi
en rum, hinn annar heldur alla daga jafna. Hverjum einum lti sr sitt
hugskot fullngja. Hann sem af deginum heldur, gjrir a Drottni. Og hinn sem
ar heldur ekki af, hann gjrir a og Drottni. Og hver e etur, s etur
Drottni v a hann gjrir Gui akkir. Og hinn sem ekki etur, hann etur eigi
Drottni og gjrir Gui akkir. v a enginn vor lifir sjlfum sr, og
enginn deyr sr sjlfum. v ef vr lifum, lifum vr Drottni, deyjum vr,
deyjum vr Drottni. Og hvort vr lifum ea deyjum, erum vr Drottins.
v a ar fyrir hefir Kristur di, upp aftur risi og endurlifna a hann
s Drottinn yfir lifendum og dauum. En , hva dmir brur inn?
Ea hinn annar, hvar fyrir forsmr inn brir? v vr munum allir
standa fyrir Krists dmstli eftir v sem skrifa er: Svo sennilega sem eg
lifi, segir Drottinn, skulu mr ll kn beygjast, og allar tungur skulu Gu
viurkenna. mun og hver sem einn fyrir sjlfan sig gjalda Gui
reikningsskap. Fyrir v ltum oss n eigi meir dma hver um annan han
fr.

Heldur dmi miklu framar um a a brurnum leggist eigi til nokkur hindran
eur hrasanarefni. Eg veit a og em ess fullvs Drottni Jes a ar er
ekkert almennilegt sjlfum sr nema eim sem a reiknar fyrir almennt,
honum er a %almennilegt. N ef brir inn sturlast upp fyrir
innar fu sakir, gengur egar eigi eftir krleikanum. Minn kri,
fordjarfa eigi ann me num mat, fyrir hvern Kristur er dinn. Fyrir v
kosti kapps um a %yvar auur veri eigi lastaur. v a
Gus rki er ekki matur og drykkur, heldur rttlti, friur og fgnuur
heilgum anda. Hver hann jnar Kristi ar me, s er Gui ekkur og mnnum
gefelldur.

Fyrir v ltum oss v eftir fylgja sem til friarins heyrir og varveitum
a sem til betrunar er vor meal. Fordjarfa eigi Gus verk fyrir
matarins sakir. Allir hlutir eru a snnu hreinir, en a er eim eigi gott
sem a etur me gnagan sinnar samvisku. Miklu betra er a etir ekki kjt
og drekkir ekki vn ea a nokku sem inn brir rekur sig ea argast af
ea veikist vi. Hafir trna , haf hana hj sjlfum r fyrir Gui. Sll
er s sem ngva samvisku gjrir sjlfum sr v hann neytir. En hann sem
efablandinn er og etur sem ur, s er fordmdur v a a sker ekki af tr.
En hva ekki er t af trnni, a er synd.


Fimmtndi kaptuli

En vr sem styrkvir erum, skulum umla vanmttingar eirra sem breysklegir
eru og hafa eigi geekkni sjlfum oss. Og hver sem einn vorra
hegi sr svo a hann kknist snum nunga gu til betrunar. v a
Kristur hafi ekki geekkni sjlfum sr, heldur eftir v sem skrifa er a
r smnir, sem ig lttu, fllu yfir mig. En hva sem skrifa er, er a
skrifa oss til lrdms svo a vr fyrir olinmi og huggan ritninganna
hefum vonina. En Gu olinminnar og hugganarinnar gefi yur a a r su
samlyndir yar milli eftir Jes Kristo svo a r mttu me einu samheldi
og einum munni drka Gu og fur vors Drottins Jes Kristi. ar fyrir annist
hver annan innbyris lka sem Kristur annaist yur Gui til heiurs.

Eg segi Kristum veri hafa jnustumann umskurnarinnar fyrir Gus sannleika
sakir til stafestu fyrirheitanna sem til feranna eru ske, en a a heiinn
lur heirar Gu er fyrir miskunnsemdina vori eftir v sem skrifa er:
Fyrir a vil eg, Drottinn, vegsama ig meal heiinna ja og nu nafni
syngja lof. Og anna sinn segir hann: Fagni r, heiingjar, meur hans
flki. Og enn aftur: Lofi r Drottin, allar jir, og mikli hann allur
lur. Og enn aftur segir Ysaias: a mun ske a rt Jesse og hann sem upprs
til a stjrna heinum jum a hann muni heinir menn vona. En Gu
vonarinnar fylli yur me llum fagnai og frii trnni svo a r hafi
gng voninni fyrir kraft heilags anda.

En eg em fullvs v, brur mnir, a r sjlfir eru fullir ggirni,
uppfylltir allrar visku svo a r geti leirtt hver fyrir rum. Og fyrir
sk skrifai eg, brur mnir, ess djarflegar til yar svo sem yur
minnandi af lfu eirrar nar sem mr er af Gui gefin a eg skuli vera
Krists nari meal heiinna ja, frnfrandi Gus evangelium svo a heiinn
lur yri Gui gilegt offur, helga fyrir hans heilagan anda. aan hefi eg
a, hvar af eg m hrsa mr Kristo Jes v sem Gui tilheyrir. v a eg
dirfist eigi nokku a tala af essu ef Kristur efldi ekki a sama fyrir mig
a koma heiinni j til hlninnar fyrir or og gjrir, fyrir kraft
tknanna og strmerkjanna og fyrir mtt Gus anda. Svo a eg hefi fr
Jersalem og ar um kring liggjandi lnd allt til Illyrikon uppfyllt me
Krists gusspjalli og srdeilis lagt kapp a predika Gus evangelium ar
hvar nafn Krists var eigi kunnigt svo a eg byggja eigi upp annarlegan
grundvll, heldur eftir v sem skrifa er a eim sem ekki er af honum boa,
eir skulu a sj, og hinir er a hafa eigi heyrt, eir skulu a skilja.

a er og tilefni, hvert mr hefir oftsinnis tlma til yar a koma. Og
fyrst eg hefi n eigi rm meir essum lndum, en eg hefi haft lysting
um mrg r a koma til yar, en eg reisi Spnam mun eg koma til yar.
v a eg vnti a eg muni ar um fara og sj yur ar og af yur t aan
veg leiddur vera svo a eg taki ur hvld hj yur um stundar sakir.

En n reisi eg til Jersalem eim heilgum til jnustu er ar eru v Akkaia
hafa viljanlega til samans lagt nokkra almennilega lfsnring eim voluum
heilgum til bjargar sem eru Jersalem. a hafa eir viljanlega gjrt, eir
eru og eirra skuldamenn. v fyrst hinir heinu eru hluttakarar vornir
eirra andlegra aufa, vri skaffilegt a eir sndi eim bjrg
lkamlegum aufum. En nr eg hefi etta fullkomna og innsigla eim ann
vxt, mun eg ferast fyrir yur Spnam. En eg veit nr eg kem til yar a
eg mun koma me blessanar fylling Krists gusspjalla.

En eg beii yur, brur mnir, fyrir vorn Drottin Jesm Krists og fyrir
andarins krleika a r hjlpi til yrum bnum fyrir mr til Gus svo a
eg frelsist fr eim vantruum sem Gyingalandi eru og a mn jnusta,
sem eg gjri til Jersalem, veri eim heilgum akknm svo a eg mtta fyrir
Gus vilja til yar koma fagnai a eg endurnra mig me yur. En Gu
friarins s me llum yur. Amen.



Sextndi kaptuli

Vora systur, Feben, fel eg yur hendi, hver a er jnustukvinna safnaarins
til Kenkrea, a r metaki hana Drottni svo sem heilgum hfir og
gjri henni hjsto hverri nauurft sem hn kann yar vi a urfa v a
hn hefir mrgum hjsto gjrt og mr sjlfum. Heilsi Priskam og Akvlan,
mnum hjlparmnnum Kristo Jes, eir e sna hlsa hafa t sett fyrir mitt
lf, hverjum ekki alleinasta eg gjri akkir, heldur allir sfnuir heiinnar
jar. Og heilsi eim safnai sem eirra hsi er. Heilsi Efeneto, mnum
elskanlegum, s sem a fyrstur er eirra r Akkaia Kristo. Heilsi Mariam,
hver miki erfii hefir haft me oss. Heilsi Andrnko og Jlon, mnum
nfrndum og sambandingjum, hverjir a frgir eru meal postulanna og fyrir
mr voru Kristo Jes. Heilsi Amplan, mnum elskulegasta Drottni. Heilsi
rbano, vorum hjlparmanni Kristo Jes, og Stakkn, mnum elskulegum.
Heilsi hinum mta Apellen Kristo. Heilsi eim sem eru af heimkynnum
Aristbli. Heilsi og mnum frnda, Herdonem. Heilsi og eim sem eru af
heimkynni Narkissi Drottni. Heilsi Trfena og hinum Trfesa, hverjir
erfia hafa Drottni. Heilsi Persda, minni elskulegri, hver a miki
erfii hefir haft Drottni. Heilsi Rfo, hinum tvalda Drottni, og hans
mur og minni. Heilsi Asnkrton, Flegontem, Herman, Patrban, Hermen og
eim brrum sem hj eim eru. Heilsi Flologen og Jlan, Nereum og systur
hans og Olympan og llum heilgum sem hj eim eru. Heilsi hver rum yar
milli me heilgum kossi. Yur heilsa allir Krists sfnuir.

En eg minni yur , gir brur, a r hafi gt eim sem rugl og
hindranir upp byrja gegn eim lrdmi sem r hafi lrt og sni fr eim
smum. v a ess httar menn jna eigi Drottni Jes Kristo, heldur snum
kvii, og fyrir stleg or og fagurlegt mltki tla eir hjrtu
meinlausra. v a yvar hlni er bland alla t komin. Fyrir a fagna eg
yfir yur, en eg vil a r su vitrir upp hi ga og ltilsinnair upp
hi vonda. En Gu friarins mun innan skamms sundurnsta ann andskota undir
yra ftur. N Drottins vors Jes Kristi s me yur.

Yur heilsar Tmteus, minn hjlparmann, og Lkus og Jason og Sspater,
mnir nfrndur. Og eg, Tertus, sem etta brf skrifai, heilsar yur
Drottni. Yur heilsar Gaius, minn og alls safnaarins hsbndi. Yur heilsar
Erastus, borgarinnar fjrrentuvrur og Kvartus brir. N Drottins vors Jes
Kristi s me yur llum. Amen.

En honum sem mttugur er yur a styrkja eftir mnu gusspjalli og predikan t
af Jes Kristo, fyrir hverja leyndardmurinn er upp birtur sem langa tma
hefir yfir veri aga, en n opinberaur og auglstur fyrir ritningar
spmannanna, eftir boi eilflegs Gus, trarinnar hlni til uppreisingar
meal allra heiinna ja, eim sjlfum Gui sem alleina er vitur s dr
fyrir Jesm Krist a eilfu. Amen.

Til Rmverja sem sendur var af Korintio fyrir Feben sem jnustukvinna var
safnaarins til Kenkrea.





Formli hins fyrra pistils til Korintios


essum pistli minnir hinn heilagi Pll Korintuborg a eir skulu
samlyndir vera trnni og lrdminum, hafandi vakt v a eir lru vel
essa hfugrein, einkum (a Kristur s allra vor rifgjf), hverja grein
allar mannlegar skynsemdir og vsdmar hafa sig reki. v a lka sem n
upphefja sig um vora daga fr v e evangelium kom augljs margir fvsir
sjlfbirgingar ( vr kllum fluguanda, svlur og fordur), hverjir allt
forsnemma eru klkir og lrir vornir og eigi f fyrir miklum meistaraskap og
vsdmi haldi sig lka vi nokkurn eur samlynda. v ann eini vill hinga,
hinn annar anga svo sem a vri a str smn nr e hver einn skyldi eigi
nokku srlegt fyrir sig leggja og snum eiginlegum vsdmi upp fleygja,
hverja enginn fr umvent aftur til sns viskuleysis. En vita eir eli
niri alls ekki n undirstanda t af hinum rttu hfugreinum tt eir rausi,
gjlfri og vtti margt um etta me munninum.

Lka svo skei dgum hins heilaga Pls er hann hafi kennt snum stvinum
Korintu kristilega tr og frelsi af lgmlinu a hfu sig og upp hinir
fvsu sjlfbirgingar og tigir vitringar sundur sltandi ann samlundaan
lrdm, gjrandi svo sundurykkan flokkadrtt meal trara manna. ann eini,
hann vildi vera Pls, hinn annar Appollints, ann eini Pturs, en annar
Krists. Einn vildi umskerast lta, en annar ekki. ann eini vildi giftast,
hinn annar ekki. ann eini vildi eta skurgoafrnir, en annar ekki. Sumir
vildu og vera lkamlega frjlsir, og nokkrar konur vildu hrklum
ganga og slkt anna essu lkt ar til a eir komu svo fjarri niur a einn
drgi svvirilegan misverkna mti frelsinu, takandi sna stjpmur til
eiginors. Og a sumir hldu alls ekki t af upprisunni daura manna, en
arir nsta lti af holdtekju Drottins. Og a gekk mjg undarlega og nsta
skikkanlega til svo a hver einn vildi meistari vera og kenningar drgja og
a eina gjra me gusspjllin, sakramentistrna hva eim gott tti og ltu
mean essa hfugrein fara og undir ftum liggja (a Kristur s vor
rifgjf, rttlti og endurlausn) lka svo sem hefi eir essa grein fyrir
lngu me slum sinna skfata forsliti af v a svoddant stykki fr ekki
fltnum blifi, hvar vr sjlfir upphefjum klkir og vitrir a ykjast. llu
deili eins, lka svo sem a gengur n til meur oss san vr opinberuum
verskunni (segir meistarinn) etta evangelium t af gulegri n a ar
vill hver einn hinn sti meistari vera og hafa hinn heilaga anda alleina.
Lka sem vri evangelium fyrir ann skuld predika a vr skyldum leita
vorrar hrsanar, ausnandi vorn klkleik og skynsemd ar inni. Svo a essir
Korintuborgarmenn mega vel vera ein fyrirlking vorrar jar essum tmum,
hver e rf hefi eins vlks pistils. En svo hltur a a vera og svo
a gusspjllunum a ganga a hinir heimsku sjlfbirgingar og tugir
vitringar eigu upp a byrja flokkadrtt og hindranir svo a eir sem reyndir
eru (eftir v a hr segir hinn heilagi Pll) opinberir veri.

Fyrir v straffar og fordmir hinn heilagi Pll slkan skasamlegan vsdm
nsta alvarlega og gjrir vlka heilaga nefvitringa aftur a vitleysingum og
segir me slttum orum a eir viti ekkert af Kristi n af hans anda og
stgjfum, r oss eru Kristo Jes veittar, og eigi skulu eir kenningar upp
byrja v eir hljta andlegir a vera sem a skulu undirstanda. En vilja
vitur vera og klkleik sna meur evangelio er ein rtt hindran og hamlan Gu
og Kristum a viurkenna. En flokkadrtt og sundurykki upp a byrja,
ar er klkleg skynsemd og vsdmur vel tilhfilegur svo a eir veri aeins
heimskir sjlfbirgingar og kristnir villingar. En Drottin vorn Jesm Kristum
f eir aldregi rttlega viurkennt nema eir snist aftur hi forna
viskuleysi og lti sig svo ltilltlegana fra og lra fyrir a hgvra og
einfaldlega Gus or. Slkt gjrir hann og um hnd hefur hinum fyrstum
fjrum kaptulum.

hinum fimmta straffar hann miklu vansemd ess hins sama sem sna
stjpmir hafi til eignar teki og vill bannfra hann og djflinum gefa,
gefandi ar me a skilja eina rtta undirvsan hverninn banni tti a
hantrast svo a a skuli ske meur einu samykki alls safnaarins, eirra
sem rtttrair eru yfir opinberum strsyndum svo sem a Kristur kennir og
sjlfur (Matt. xviii).

stta straffar hann a agg og rtuml fyrir dmstlum, srdeilis fyrir
heinum mnnum og vantruum, og kennir a eir skuli sjlfir innbyris
sakirnar skilja og slttar gjra elligar rangindi la.

hinum sjunda undirvsar hann af hreinlfinu og hjskaparbandinu, lofar fast
hreinlfi og jngfrrdminn a hann s nytsamlegur. Svo v framar og betur
geti hann gusspjallanna gtt svo sem a sjlfur Kristur kennir (Matt. xix) af
eim hreinlfismnnum sem vegna gusspjallanna eur himnarkis vilja
hreinlfir vera. En Pll vill nauugan og vingaan jngfrdm haldinn hafa
utan alls hska meiri syndar. Annars s hjskaparbandi betra en
hreinlfisbindindi a iulega veikist stugum bruna og jafnan hefir
heimuglega vansemi.

hinum tta allt til hins tlfta hndlar hann margvslega hverninn a vr
skulum la og hantra vi breyskvar samviskur augsnilegum mlaferlum svo
sem a er matarnautn, drykkju og klaburi og bergingu Gus lkama,
fyrirbjandi llum stum a hinir styrkvu skulu eigi forsm hina
breysktruu. Af v a hann sjlfur, tt hann vri einn postuli, hafi
hann sem ur haldi sig fr mrgum eim hlutum ar hann hafi gan rtt
til. ar til mega vel hinir styrkvu vera ttaslegnir um sig af v a
forum daga eru svo margir af raelsflki forgengnir sem voru ur allir
saman tleiddir fyrir dsemdarverkin af Egyptalandi. En jafnframt essu gjrir
hann nokkur thlaup hjlpsamlegrar kenningar.

hinum tlfta allt til hins fjrtnda hndlar hann hversu marghttaar a
stgjafir Gus eru, meal hverra a stsemin s hin besta v a hn
upphefur sig eigi, heldur innbyris samykkilega jnandi me v a ar er
einn Gu, einn Drottinn, einn andi og allir hlutir eins hversu marghttair a
eru.

fjrtnda kennir hann predikurum, profetum og sngmnnum a eir skulu
skikkanlega ika snar gfur og alleinasta til betrunar, en eigi til
eiginlegrar drar sna predikan, list eur skynsemd ar me a ausna.

fimmtnda straffar hann smu sem ranglega hafa lrt og tra um holdsins
upprisu.

hinum sasta minnir hann um brurlega hjlp og stundlega styrking
lkamlegrar nringar vi hina urftugu.


Hinn fyrri S. Pls pistill til Korin.
Hi fyrsta kaptuli

Pll, kallaur til postula Jes Kristi, og Sstenes brir. eirri Gus safnan
sem er Korintu og eir helgair eru Kristo Jes, eim klluum heilgum
samt llum eim s
landslfum og vorum.

N og friur af Gui vorum, fur og Drottni Jes Kristo s me yur. akkir
gjri eg Gui mnum iulega yar vegna fyrir Gus n sem yur er gefin
Kristo Jes a r eru fyrir hann llum hlutum augair allri kunnttu
og allri viurkenningu eftir v sem s vottan af Kristo Jes er krftug
vorin yur svo a r hafi ngvan brest nokkurri gjf, eftir bandi
auglsingu vors Drottins Jes Kristi, s er yur man stafesta allt a
lokum svo a r su straffanlegir degi Drottins vors Jes Kristi. v a
Gu er trr, fyrir hvern r kallair eru til samlags sonar hans Jes Kristi,
vors Drottins. *

En eg beii yur, brur, fyrir nafn Drottins vors Jes Kristi a r hafi
allir hinn sama orrm og eigi s ar nokkurt sundurlyndi yar milli, heldur
a r su fullkomnir samlkri lund og lkri meiningu. v a mr er svo
kunngjrt, brur mnir, af eim sem af Kles eru t af yur a rtur s yar
milli. En eg segi ar af a hver yar einn skuli segja: Eg em Pls, s
annar: Eg em Appolines, hinn a snnu: Eg em Kefas, ann annar: Eg em Krists.
Hversu er Kristur n sundur skiptur? Er nokku Pll fyrir yur
krossfestur? Ea eru r skrir Pls nafni? Eg akka Gui a eg hefi
ngvan yvarn skrt utan Krispum og Gaium svo a enginn urfi a a segja a
r su skrir mnu nafni. Eg skra og heimamenn Stefanu. Framar veit eg
ekki hvort eg hefi nokkurn yvarn annan skrt.

v a Kristur sendi mig eigi til a skra, heldur a boa Gus evangelion,
eigi meur orasnilld svo a eigi yri kross Kristi a hgma. v a etta
or af krossinum er fflska eim sem fortapair vera, en oss sem hjlpast, er
a Gus kraftur. v a svo er skrifa: Eya man eg visku vitringanna, og
skilning skynsamra mun eg forleggja. Hvar er n spekingurinn? Hvar er
ritningsmeistarinn? Hvar er veraldarvitringurinn? Hefir Gu ekki gjrt speki
heims essa a heimsku?

v a mean heimurinn fyrir sna visku ekkti ekki Gu snum vsdmi,
kknaist Gui a vel fyrir fvslega predikan hjlplega a gjra sem ar
tra. N, me v a Gyingar skja teikns og Grikkir spyrja a speki, en
vr predikum Krist hinn krossfesta, Gyingum a snnu hneykslan, en Grikkjum
heimsku, en eim sem kallair eru, bi Gyingum og Grikkjum, boum vr Krist,
einn gulegan kraft og gulega speki. v a Gus fviska er mnnum
hyggnari, og a Gus mttleysi er mnnum styrkvara.

Fyrir v lti, gir brur, yra kallan a eigi eru margir spekingar
eftir holdinu, eigi margir voldugir, eigi margir elabornir kallair, heldur
a hva heimskulegt er fyrir heiminum, hefir Gu tvali upp a a hann
gjri vitringana a hneykslan. Og a sem veiklegt var fyrir heiminum, a
tvaldi Gu svo a hann gjri a hneykslan a hva flugt er. Og a sem
ela var fyrir heiminum og forsm, hefir Gu tvali, og a sem ekki er
svo a hann niurrykkti a hva nokkurs httar er svo a ekkert hold mtti
sr fyrir hans augsn hrsa, t af hverjum r eru komnir Kristo Jes, hver
oss er af Gui gjrur til vsdms, til rttltis, til helgunar og til
endurlausnar svo a hver (eftir v e skrifa er) sem sr hrsar, s hrsi
sr Drottni.


Annar kaptuli

Og eg, gir brur, eg kom til yar, kom eg ekki meur orah eur hrri
visku til yar a boa Gus predikan. v a eg hlt mig ekki vita yvar
milli utan Jesm Krist, ann hinn krossfesta. Og eg var hj yur meur
veikleika og me ugg og tta miklum. Mn ra og mn predikan var eigi
snilldarorum mannlegrar visku, heldur ausningu andans og kraftarins svo
a yvar tr s eigi af mannlegri visku, heldur af Gus krafti.

En ar vr rum um, er a speki meal eirra sem algjrir eru, en
engin essa heims speki og eigi essa heims hfingjum, hverjir e forganga,
heldur segju vr af eirri heimuglegri hulinni Gus speki, hverja Gu hefir
fyrirhuga fyrir aldir til vorrar drar, hverja enginn essara heims
hfingja hefir ekkt. v ef eir hefu ekkt hana, hefu eir eigi
krossfest Drottin drarinnar, heldur eftir v sem skrifa er a
eigi hafi auga s og eigi eyra heyrt og ekki mannsins hjarta komi hva Gu
hefir fyrirbi eim er hann elska.

En oss hefir Gu a opinbera fyrir sinn anda v a andinn rannsakar alla
hluti, einninn djpleik gudmsins. Hver manna er s e viti hva manninum
er utan alleinasta s andi sem me sjlfum honum er? Svo lka veit og enginn
hva Gus er nema Gus andi. En vr hfum eigi meteki essa heims anda,
heldur ann anda sem af Gui er svo a vr vitum hva oss er af Gui gefi,
hvar vr og af segjum, eigi meur eim orum sem mannleg viska kennir, heldur
meur eim orum sem heilagur andi lrir, samlkjandi svo andleg efni
andlegana. En %lkamlegur maur skynjar ekkert
eirra sem er af Gus anda af v a a er honum heimska, og hann fr a
eigi skili v a a hltur andlegana a rskurast. En s andlegur er,
rskurar alla hluti, og hann verur af ngum rskuraur. v a hver hefir
ekkt hugskot Drottins ea hver lagi honum nokku r? En vr hfum Krists
hugskot.


riji kaptuli

Og eg, gir brur, mtti eigi tala vi yur svo sem vi andlega, heldur svo
sem vi lkamlega og lka sem vi nnur ungberni Kristo. Mjlk hefi eg yur
til drykkjar a gefa, en eigi megnan mat v a r formttu a ekki. Svo
formegi r a n eigi heldur v a r eru enn lkamlegir. Og mean a
agg og rtur eru yar milli, eru r eigi lkamlegir og gangi eftir
mannlegri sivenju? v ef nokkur yar segir: Eg em Pls, hinn annar: Eg em
Appollinis, eru r eigi lkamlegir? Hva er Pll ea hver er Appollo utan
jnustumenn, fyrir hverja r eru trair vornir og a sama eftir v sem
Drottinn hefir hverjum einum veitt? Eg plantai, Appollo vkvai, en Gu hefir
frjvgunina gefi. Svo er n hvorki eg s sem plantar n s e vkvar
nokku, heldur Gu, s er frjvgunina gefur.

En s sem plantar og hinn sem vkvar, eir eru eins. En hver einn mun sitt
eiginlegt verkaup last eftir snu erfii. v a vr erum Gus atvinnumenn,
r eru Gus akurvinna og Gus uppbygging. Eg hefi t af eirri Gus n, sem
mr er gefin, grundvllinn lagt svo sem einn hygginn hsasmiur, en einn annar
byggi ar yfir. Hver einn hafi og gt hverninn hann byggir ar yfir. v a
enginn fr annan grundvll lagt, heldur en ann sem ur er lagur, hver a er
Kristur Jess. En ef nokkur byggir upp ennan grundvll gull, silfur,
gimsteina, trjhark, hey, strhlm, og mun hvers eins verknaur opinber
vera. Og dagurinn mun hann augljsan gjra v a hann man me eldi
opinberaur vera og hvlkur a hvers eins verknaur s, man eldurinn
reynslu gjra. Ef nokkurs verknaur blfur, s hann hefir ar yfir byggt,
mun hann laun last. En hvers verknaur sem forbrennur, mun hann skasemi
la. En hann sjlfur mun hlpinn vera, svo lka sem a s fyrir eldinn.

Viti r ekki a r eru Gus mustri og a Gus andi byggir yur? En
hver hann skammar Gus musteri, eim mun Gu fortna v a Gus musteri er
heilagt, hvert r eru. Tli enginn sjlfan sig. Og ef nokkur er s yar
milli sem vitur ykist vera, veri hann a essa heims vitringi svo a hann
mtti vitur vera. v a essa heims speki er heimska hj Gui. v a svo er
skrifa: Hndla man eg spekinga slgvisku eirra. Og enn aftur: Drottinn
veit hugsanir spekinganna a r eru hgmlegar. Fyrir v meti sig enginn af
mnnum. Allt er a yvart. S a Pll ea s a Appollo, s a Kefas ea
heimurinn, s a lfi ea dauinn, s a hi nlga ea hi komna, allt er
a yvart. En r eru Krists, Kristur er Gus.



Fjri kaptuli

ar haldi oss hver mann fyrir, einkum fyrir Gus nara og verkstjrnara yfir
Gus leynda dma. N heimtu vr eigi meir af verkstjrunum en a eir finnist
trir. v er mr a fyrir minnsta kosti a eg skuli af yur dmast eur af
jarlegum degi. En dmi eg ekki sjlfur mig. v a ngvaneginn em eg mr
sjlfum samrur, en v em eg eigi rttltur. Drottinn er s sem dmir.
Fyrir v dmi ekki fyrir tmann anga til a Drottinn kemur, s er auglsa
mun a myrkrunum er huli og opinber gjra rin hjartanna og mun
hverjum sem einum lofstr ske af Gui. *

En etta, gir brur, hefi eg mynda upp sjlfan mig og Appollinem yar
vegna svo a r lru af okkur a enginn haldi meir af sr en svo sem n er
skrifa upp a a enginn hrsi sig upp mt rum fyrir nokkurs sakir. v
hver heldur r fram? Ea hva hefir a a hafir eigi meteki? En
fyrst hefir a meteki, hva metur ig sem s a hefi ekki
meteki? r eru n saddir, r eru n egar auugir vornir, r rki n
vor. Gfi a og Gu a r rktu svo a vr mttum og rkja me yur.

En eg meina a Gu hafi ausnt oss fyrir hina allra sustu postula svo sem
dauanum ofurfengna v a vr erum sjnhending vornir heiminum, og svo
englum og mnnum. Vr erum ussar fyrir Krists sakir, en r forhyggnir
Kristo, vr veikir, en r styrkvir, r drlegir, vr hulegir. v a allt
til essa dags olum vr svengd og orsta og erum klfir og verum hnefum
barir, hfum ngvan samasta, erfium og verkum meur vorum eigin hndum. Og
nr oss er formlt, blessu vr, eru vr ofsktir, lu vr, eru vr
lastair, beiu vr. Og jafnan eru vr svo sem hrak essarar veraldar og
hreinsunaroffur allra manna allt til essa.

etta skrifa eg eigi upp a eg hneyksli yur, heldur minni eg yur
svo sem mna krustu syni. v tt r hefu tu sundir lrimeistara
Kristo, hafi r eigi feurna marga. v a Kristo Jes fyrir
gusspjllin hefi eg ali yur. Fyrir v minni eg yur a r su mnir
eftirfylgjarar. ar fyrir sendi eg Tmteum til yar, hver a er minn krasti
sonur Drottni, a hann undirvsi yur mna vegu sem a eru Kristo lka
svo sem eg llum samkundum og alls staar kenni. ar hroka sr n nokkrir
upp lka sem eg munda eigi koma til yar, en eg mun nsta snarlega koma til
yar ef Drottinn vill a eg reyni, eigi or eirra sem upphrokair eru, heldur
kraft. v a Gus rki er eigi flgi orum, heldur krafti. Hva vilji
r? Skal eg meur vendi til yar koma ea me krleik og hgvrum anda?


Fimmti kaptuli

Algjrlegana heyrist a a ar s hranir yar milli og slk hran sem
eigi er geti meal heiinna ja v a nokkur skyldi hafa sns furs
eiginkonu. Og eru r upp hrokair og hafi ekki miklu framar nn um ali
svo a s sem a verk hefir drgt yri mii burt tekinn fr yur. A snnu
eg, frverandi a lkama, nlgur anda, hefi svo sem ar nrverandi dmt
yfir honum sem slkt hefir gjrt nafn Drottins vors Jes Kristi a yur
samankomnum meur mnum anda og me krafti vors Drottins Jes Kristi hann ofur
a selja andskotanum til holdsins fordjrfunar svo a andinn s hjlplegur
degi Drottins vors Jes.

Yvar hrsan er eigi g. Viti r ekki a lti srdeig srir allt deigi?
Fyrir v hreinsi burt hi gamla srdeigi svo a r su ntt deig svo sem
r eru srir. v a vort pskalamb er Kristur fyrir oss offraur. Fyrir
v neytum vorra pska eigi gmlu srdeigi og eigi srdeigi illskunnar og
prettvsinnar, heldur stu deigi skrleiksins og sannleiksins. * Eg
skrifai yur brfinu a r skyldu ekki samblandast hranarmnnum.
ngvaneginn meina eg essa heims hranarmenn ea girndarmenn, rningja n
bltmenn skurgoa. Annars hlyti r verldina a rma. En n skrifa eg yur
a r skulu eigi samblandast, einkum ef s er nokkur sem sig ltur brur
kalla og er frillulfismaur ea girndarmaur, bltmaur skurgoa ea
brigslunarmaur, ofdrykkjumaur eur rningi. Og me ess konar mnnum skulu
r ekki matar neyta. v hva koma eir vi mig sem ar fyrir utan eru a eg
skyldi dma? Er eigi svo a r dmi sem hr fyrir innan eru, en Gu
mun dma sem fyrir utan eru? Keyri ann burt fr yur sem vondur er.


Stti kaptuli

Hverninn dirfist nokkur af yur tt hann hafi eitthva kruml mti rum
a lta dma a hj rangltum og eigi heldur hj heilgum? Ea viti r ekki
a heilagir munu heiminn dma? Og fyrst heimurinn skal dmast af yur, eru
r verugir til a dma um a sem minni httar er? Viti r eigi a vr
munum yfir englunum dma? Hversu miklu meir yfir stundlegum aufum? En
r, nr r hafi nokkur mlaferli um stundlegan au, taki r sem hj
sfnuinum forsmir eru og setji til yfirdmara. Yur til smnar segi eg
etta. Er ar me llu enginn svo vitur yar milli a a dma kunni
millum brurs sns og brur? Heldur deilir brir vi brur, ar ofan
fyrir vantruum.

v er ar sennilega fullkomlegt brot bland yur a r hafi lagadeilur
yvar milli. Hvar fyrir li r ekki miklu heldur rtt? Ea hv lti r
ekki svkja yur heldur? r gjri heldur rangt og svki og a vi
brurna. Ea viti r ekki a rangltir munu eigi eignast Gus rki? v
villist eigi a hvorki frillulfismenn n bltmenn skurgua, eigi hrdmsmenn
n slgtingar, eigi heldur eir sem skmm drgja me karlmnnum, eigi
jfar n girndarmenn, eigi ofdrykkjumenn, eigi hneykslarar n rningjar munu
Gus rki eignast. Og vlkir hafa forum daga nokkrir t af yur veri. En
r eru n af vegnir, r eru n helgair, r eru og rttlttir nafni
Drottins Jes og fyrir anda Gus vors.

Allt leyfist mr, en eigi batar a mig allt. Eg hefi allra hluta vald, en mig
skal ekkert yfirbuga. Fslan maganum og maginn fslunni, en Gu man etta og
hitt sltt gjra. Lkamann a snnu eigi frillulifnainum, heldur Drottni og
Drottinn lkamanum. Sennilega hefir Gu Drottin upp vaki og svo mun hann oss
upp vekja fyrir sinn kraft. Ea viti r ekki a yrir lkamir eru Krists
limir? Skylda eg n taka Krists limu og gjra ar af skkjunnar limu? a s
fjarri. Ea viti r ekki a hver hann samtengir sig skkjunni a s er einn
lkami meur henni? v a au munu (segir hann) tv einu holdi vera. En
hver hann samtengir sig Gui, s er einn andi meur honum.

Fli frillulifnainn. v a allar syndir, hverjar maurinn drgir, eru utan
hans lkama. En hver e frillulifnainn drgir, s syndgar sinn eigin
lkama. Ea viti r ekki a yrir limir eru mustri ess heilags anda sem
yur er, ann r hafi af Gui? r eru og eigi yrir sjlfs. v a r
eru dru veri keyptir. ar fyrir vegsami Gu yrum lkama og yrum anda
hverjir Gus eru.


Sjundi kaptuli

En um ara hluti r skrifuu mr til andsvara eg a manninum s gott a
hann snerti eigi neina konu. En fyrir frillulifnaar sakir hafi hver einn
sna eiginkvon og hver ein hafi sinn eignarmann. Maurinn gjri kvinnunni sitt
skyldugt atlot, slkt hi sama kvinnan manninum. Konan hefir eigi vald sns
lkama, heldur maurinn. Lka og einninn maurinn hefir eigi vald sns lkama,
heldur konan. Tli hvorki yart anna nema a s af beggja samykkt
um stundar sakir svo a r su ess liugri til fstu og bnahalds, og komi
san aftur til samans svo a andskotinn freisti yar ekki fyrir yvars
stugleiks sakir.

etta segi eg af vorkunnsemi og eigi eftir skipan. En eg vilda a allir menn
vri svo sem a eg em, hver einn hefir sna eiginlega gjf af Gui, einn a
snnu svo, en annar svo. En a segi eg eim giftum ekkjum a eim er gott ef
r blfa svo sem eg. En ef r f sr eigi haldi, giftist r v a
betra er a giftast en a %brenna.

En eim sem giftir eru, bur eigi eg, heldur Drottinn a konan skilji sig
eigi vi manninn, en ef hn skilur, blfi hn utan hjskapar ea forlki
sig vi sinn mann og maurinn forleggi ekki sna eiginkonu.

Hinum rum segi eg, en ekki Drottinn, a ef einhver brir hefir vantraa
konu og henni hagar a ba vi hann, skilji hann eigi vi hana. Og ef s
kona er sem vantraan mann hefir og a hagar honum hj henni a ba,
skilji hn eigi vi hann. v a vantraur maur er helgaur fyrir konuna, og
vantru kona er helgu fyrir manninn. Annars vri brn yar saurug, en n eru
au heilg. En ef hinn vantrai vill skiljast, lti hann skiljast. v
brir ea systir er eigi forbundin af ess httar efni, heldur hefir Gu oss
frii kalla. Ea hva veistu a, kona, nema a kunnir a gjra manninn
hlpinn? Ea , maur, hva veistu nema getir gjrt konuna hjlplega?
eftir v sem Gu hefir hverjum einum thluta.

Hver og einn eftir v sem a Drottinn hefir hann kalla, gangi hann. Og
svo skikka eg a til llum sfnuum. Er nokkur umskorinn kallaur, s ski
eigi yfirhar. Er og nokkur kallaur yfirhinni, lti s eigi umskera sig.
Umskurnin er ekkert, yfirhin er og ekkert, heldur varveiting Gus boora.
Hver einn blfi n eirri kallan sem hann er inni kallaur. Og ef ert
einn jn kallaur, haf ar eigi hyggju fyrir, en getur frjls
vori, kostgf ess heldur. v a hver hann er jn kallaur Drottni,
s er frelsingi Drottins. Lka og einninn hver hann er frelsingi kallaur, s
er jn Krists. r eru drkeyptir, veri eigi rlar mannanna. Hver og
einn, gir brur, hverri sttt sem hann er kallaur, ar blfi hann inni
hj Gui.

En af meyjum hefi eg ekkert boor Drottins. gef eg til r eftir v sem
eg hefi miskunnsemi last af Drottni a eg s trr. v meina eg n a gott
vera fyrir nlgrar nauurftar sakir a manninum s gott svo a blfa. Ertu
vi konuna bundinn? sk eigi eftir laus a vera. En ertu konulaus?
leita eigi kvonfangs. tt giftist, syndgar ekki, og a ein mey
giftist, syndgar hn eigi. munu ess konar holdsins harmkvli hafa eiga, en
eg yrmda yur gjarnan.

a segi eg, gir brur, a tminn er naufur. Framar er a meiningin a
eir sem eiginkvntir eru a eir s svo sem a eir hefi eigi neinar, og
eir e harma svo sem a hrmuu eir eigi, og eir e fagna svo sem a
fgnuu eir eigi, og eir e kaupa svo sem a eignuust eir a eigi, og
eir sem tka ennan heim svo sem a tkuu eir hann eigi. v a essa
heims athfn forgengur.

En eg vilda a r vru utan hyggju. Hver kvntur er, s beri hyggju um
a hva Drottins er, hverninn hann megi Drottni kknast. En hver
eiginkvntur er, s ber hyggju um a hva heimsins er og hversu hann megi
hsfreyjunni kknast. Askiljanleg grein er millum meyjar og manns konu.
Hin gifta ber hyggju um a hva Drottins er svo a hn s heilg lkama
og anda. En s sem gift er, ber hyggju um a hva heimsins er og hverninn
hn megi manninum kknast. En etta tala eg til yrar gagnsemi, eigi upp
a eg leggi snru fyrir yur, heldur til ess sem sisamlegt er svo a r
mttu jafnan forhindrair Drottni jna.

En ef nokkur ykist sj a sr muni torveldur vera sinn meydmur, ef
gjaforstminn lur og svo ef a vill eigi ruvs vera,
gjri hann hvort honum lkar. Giftir hann sig, syndgar hann eigi. En hver
a setur stugt sr hjarta og hefir ar me eigi neina vingan, hafandi
svo vald sns eiginlegs vilja og stafestir snu hjarta a varveita sinn
meydm, hann gjrir vel. Og hver e giftist, s gjrir og vel. En hann sem
giftir sig ekki, s gjrir betur. Kvinnan er lgmlinu undirbundin svo lengi
sem hennar maur lifir. En nr hennar maur er ltinn, svo er hn frjls sig
a gifta hverjum hn vill, utan a skal ske Drottni. En er hn slli ef
hn blfur sem mitt r er til. En eg held a a eg muni og hafa Gus anda.


ttandi kaptuli

En um a sem skurguum offrast, vitu vr a vr allir hfum skynsemina.
Skynsemin, hn bls upp, en stsemin btir um. N ef einhver ltur sr ykja
a hann viti nokku, s veit enn eigi svo sem honum ber a vita. En ef s er
einhver sem elskar Gu, hann er af honum ekktur.

Svo vitu vr n af eirri fslu sem skurguunum offrast og a skurgoi s
einskis vert heiminum v enginn er Gu nema einn. Og a ar s nokkrir
eir sem guir kallast, hvort a er himni eur jru (me v a margir
eru guir og margir drottnar), en hfum vr ekki utan einn Gu fur, af
hverjum a allir hlutir eru og vr honum og einn Drottin Jesm Kristum,
fyrir hvern allir hlutir eru og vr fyrir hann.

En essa skynsemi hafa eigi allir. v a nokkrir hafa gjrt sr samvisku hr
til yfir v skurgoi og tu a fyrir skurgoafrnir. Og me v a eir voru
svo veikir, flekkaist eirra samviska essu. v fan batar oss ekki
fyrir Gui. Etu vr, eru vr eigi betri fyrir a, etu vr og ekki,
verum vr eigi verri fyrir a.

En sji svo til a etta yvart frelsi veri eigi til hindranar hinum
veiktruum. v ef nokkur si ig (ann sem skynsemina hefir) sitja til bors
goahsi, verur eigi hans samviska, me v hann er breyskur, hvtt upp
a eta skurgoafrnir? Og svo forferst inn breyskvi brir inni skynsemi,
fyrir hvern a Kristur er lfltinn. Og nr r syndgist svo vi brurna og
sli eirra breyskva samvisku, syndgist r vi Krist. Hvar fyrir ef a
fan hindrar brur minn, skylda eg aldri kjt eta svo a eg gjra ngva
hindran mnum brur.


Nundi kaptuli

Er eg ekki postuli? Em eg eigi frjls? Hefi eg ekki s Drottin vorn Jesm
Krist? Eru r ekki mitt verk Drottni? Og eg s eigi annarra postuli,
em eg yar. v a innsigli mns postullegs embttis eru r Drottni. En
andsvar mitt vi , sem mig a spyrja, er etta: Hfum vr eigi vald til a
eta og drekka? Hfum vr eigi vald til einhverja systur a eignarkonu um a
flytja lka sem arir postular og brur Drottins og svo sem Kefas? Ea hfum
vi ekki, eg og Barnabas, makt til etta a gjra. Hver slst upp sitt eigi
verkaup? Hver plantar vngarinn og etur ekki af hans vexti? Ea hver frar
hjrina og neytir ekki af mjlk hjararinnar?

En eftir mannlegri sivenju tala eg etta. Segir og ekki lgmli etta? v
a svo er skrifa Moyses lgmli a eigi skaltu mlbinda nauti a sem
erjar. Hvort ber Gu hyggju fyrir nautunum? Ea segir hann ekki etta alls
kostar vorra vegna? v a fyrir vorar sakir er etta rita af v ann sem
plgir, skal plgja vonina og s sem erjar, hann skal erja vonina svo a
hann veri hluttakari sinnar vonar. Fyrst vr sum yur hi andlega, er a
mikilsvert vr upp yrkjum yvart hi lkamlega? Og ef hinir arir eru
hluttakandi essarar yrar maktar, hvar fyrir skyldu vr eigi miklu framar? En
vr hfum eigi tka essa makt, heldur umliu vr allra handa svo a
vr gjrum Krists evangelio ngva hindran. Viti r ekki a eir sem
frninnar fra, eta af v sem frnfrt er, og eir sem altarinu jna, eru
altarisins hluttakarar? Lka svo hefir og Drottinn til skikka a eir sem
gusspjllin kunngjra, skulu af gusspjllunum sitt fi hafa. En ekkert
essara hefi eg tka.

En eg skrifa eigi etta ar fyrir a svo skuli vi mig vera gjrt. v betra
vri mr heldur dauum a vera en a a nokkur skyldi mna vegsemd nta
gjra. v a eg prediki Gus evangelion, m eg ekki vegsama mig um a
v a nausynin rekur mig ar til. Og svei s mr ef eg predika ekki
gusspjllin. N ef eg gjri a viljugur, mun mr launa, en eg gjri
a viljugur, er mr embtti hendur flgi. Hva er n mn laun?
Einkum a eg prediki evangelion Krists og gjri a sama viljanlega fyrir
ekki svo a eg misbrki ekki mitt veldi gusspjllunum.

v tt eg s frjls fyrir llum, hefi eg gjrt sjlfan mig a hvers
manns jn svo a eg yfirvinni marga. Og Gyingum em eg vorinn svo sem
Gyingur upp a eg yfirvinni Gyinga. Og eim sem undir lgmlinu eru, em
eg vorinn svo sem undir lgmli svo a eg yfirvinni sem undir lgmlinu
eru. Og eim sem n lgmls eru, em eg vorinn svo sem n lgmls sem eg em
eigi n Gus lgmls, heldur em eg Krists lgmli svo a eg yfirvinni
hinu smu sem n lgmls eru. Og eim sem breyskvir eru, em eg vorinn sem
vra eg breyskur svo a eg yfirvinni hina breyskvu. Hverjum manni em eg
vorinn a llu deili svo a eg gjra alls staar einhverja hjlplega. En
allt etta gjri eg vegna Gus evangelii svo a eg veri ess hluttakari.

Ea viti r ekki a eir sem skeii hlaupa a eir hlaupa allir, en einn
er s sem hnossi tekur? Hlaupi n og svo a r hndli a. En hver s sem
slst, hann varar sig vi llu, eir a snnu upp a eir list
forgengilega krnu, en vr forgengilega. En eg hleyp, lka svo eigi sem upp
hi vsa. Eg slst, eigi svo sem s er vindinn slr. Heldur ji
eg minn lkama og tem hann svo a eg prediki a eigi rum og veri sjlfur
rkur.


Tundi kaptuli

En eg vil eigi dylja fyrir yur, gir brur, a a vorir feur voru allir
undir skinu og allir gengu eir yfir hafi. Allir eru eir og skrir af
Moysen skinu og sjnum. Og allir hafa eir neytt hinnar smu andlegrar
fslu, og allir hafa eir hinn sama andlega drykk drukki. eir drukku og af
eirri andlegri hellu sem eim me fylgdi, hver hella e var Kristur. En
eim vel flestum hafi Gu ngva kknan. v eru eir niur slegnir
eyimrku. *

En etta er ske oss til fyrirmyndar svo a vr skulum eigi girnast hva illt
er svo sem a eir girntust. Gjrist og eigi bltmenn skurgoa lka svo sem
nokkrir af eim uru eftir v sem skrifa er: Flki settist niur a eta og
drekka og st upp a dansa. Drgjum eigi hranir svo sem nokkrir t af eim
drgu hranir og fllu einum degi rjr sundir og tuttugu. Freistum og
eigi Krists svo sem nokkrir t af eim freistuu hans og fyrirfrust af
hggormum. Mgli og ekki lka svo sem nokkrir t af eim mgluu og
fyrirfrust af vanviraranum.

etta allt skei til fyrirmyndar, en a er skrifa oss til vivrunar,
yfir hverja a essa heims endi er kominn. Fyrir v hver hann ltur sr ykja
a hann standi, gefi s gaum a hann falli eigi. Yur hefir enn ekki hndla
utan alleinasta mannleg freistni. En Gu er trr, s eigi umlur a yar s
freista framar en r formegi, heldur gjrir hann a a freistnin fi ann
einn enda a r geti vel staist. * Hvar fyrir, mnir krustu, fli fr
skurguadrkan.

Svo sem vi vitringa tala eg. Dmi r hva eg segi. S blessanarkalekur,
hvern vr blessum, er hann ekki samnautn Krists bli? Og braui, hvert vr
brjtum, er a eigi hluttekning Krists lkama? v a a er eitt
brau, og vr margir erum einn lkami me v a vr verum allir eins braus
hluttakarar. Hyggi a eim rael eftir holdinu a eir sem frnirnar eta,
eru eir ekki altarisins hluttakarar?

Hva skal eg n segja? Ea skal eg segja a skurgoi s nokkurs vert? Ea
a skurgoafrnir s nokkurs verar? En eg segi a a hva hinir heinu
offra, a offra eir djflinum og eigi Gui. N vil eg eigi a r veri
samlagsmenn djflanna. Eigi fi r senn drukki kalek Drottins og
djfulsins. r geti og ekki senn hluttakarar veri matbori Drottins og
djfulsins matbori. Ea vilju vr reita Drottin? Hvort eru vr honum
sterkari? Mr leyfast sennilega allir hlutir, en eir bata eigi allir. Mr
leyfist allt, en a er eigi allt til uppreistar. Enginn spyrji a v hva
hans er, heldur a v hva annars er.

Allt hva kjtmangarahsinu er til slu, a eti, eftir spyrjandi a ngu
upp a r vgi samviskunni. v a jrin er Drottins og hennar fylling.
En ef einhver af vantraum bur yur til snings og r vilji anga
ganga, eti a allt hva fyrir yur verur sett og spyrji einskis upp
a r vgi samviskunni. En ef nokkur segir til yar: etta er
skurguaoffur, eti ekki fyrir ess sakir sem a segir yur upp a r
vgi samviskunni. v a jrin er a snnu Drottins og hennar fylling. En eg
segi af samviskunni, eigi af inni sjlfs, heldur hins annars. v a hvar
fyrir skylda eg mitt frelsi dmast lta af annarlegri samvisku? v ef eg
neyti ess me akklti hvar fyrir skal eg lastaur vera um a sem eg
gjri akkir fyrir?

Hvort r eti eur drekki ea hva r gjri, gjri a allt til Gus
drar. Veri utan hindran bi Gyingum og Grikkjum og Gus safnai lka svo
sem eg gjri mig hverjum manni gilegan llu, eigi aspyrjandi hva mr,
heldur hva mrgum er gagnlegt svo a eir hjlplegir yri. Veri v mnir
eftirfylgjarar svo sem eg em Krists.



Ellefti kaptuli

Eg lofa yur, gir brur, a r leggi mig minni allan htt og haldi
ann sivana er eg setta yur. En a vil eg a r viti a Kristur er hvers
manns hfu, en konunnar hfu er maurinn, en hfu Krists er Gu. Og hver s
maur sem biur ea spr me skldu hfi, hann virir sitt hfu. Og hver s
kona sem biur ea spr me beru hfi, hn virir sitt hfu. v a a er
eins sem vri hennar hfuhr burt raka. Vill hn eigi skauta sr, rakist
af hennar hfuhr. En fyrst a er ljtt fyrir konuna a hafa af reki hr
ea sklltt hfu, faldi hn sr.

En karlmaurinn skal eigi falda hfu sitt me v hann er Gus mynd og smi,
en konan er mannsins smi. v a maurinn er eigi af konunni, heldur konan af
manninum. Maurinn er eigi skapaur vegna konunnar, heldur konan vegna
mannsins. ar fyrir skal konan hafa veldi snu
hfi fyrir englanna sakir. En er hvorki maurinn n konunnar n konan n
mannsins Drottni v a lka svo sem konan er af manninum, svo kemur og
maurinn fyrir konuna, en allir hlutir af Gui.

Dmi r sjlfir yar milli hvort a hfir konunni a bija fyrir Gui
skautu. Ea kennir yur a ekki nttran sjlf a a s lti fyrir
karlmanninn hann hafi stt hr, en konunni a snnu smi a hn hafi sa
lokka af v a hri er henni til sklingar gefi? En ef s er einhver yar
milli sem rtusamur vill vera, hann viti a vr hfum eigi vlkan sivana
og eigi heldur Gus sfnuur.

En etta hlt eg a bja, ekki hrsandi v a r komi saman til betrunar,
heldur til versnunar. fyrstu r komi til samans samkundunum, heyri eg
a ar er sundranir yar milli, og eg tri a s og nokkurn deild. v a
ar hljta greiningar a vera yar milli svo a eir sem kjrnir eru,
opinberir veri yar milli. r komi n til samans, hldum
vr ar eigi Drottins kveldmlt v a nr r skulu halda kveldmltina,
tekur hver yar sna eiginlega fu ur fram, en annar er hungraur, hinn
annar er drukkinn. Hvort hafi r engin hs ar r kunni a eta og drekka
inni? Ea forsmi r Gus sfnu og skammi sem ekkert hafa? Hva skal eg
segja yur? Skal eg lofa yur? essu lofa eg yur ekki.

v a hva eg hefi af Drottni meteki, a hefi eg yur fengi af v a
Drottinn Jess, eirri ntt er hann var svikinn, tk hann braui, gjrandi
akkir, braut a og sagi: Taki, eti. etta er minn lkami, s fyrir yur
verur gefinn. Gjri a mna minning. Lka einninn kalekinn eftir a hann
hafi kveldmltina eti, segjandi: essi kalekur er ntt testament mnu
bli. Gjri etta svo oft sem r drekki ar af mna minning.

v a svo oft sem r bergi af essu braui og drekki af essum kalek,
skulu r kunngjra ar me daua Drottins anga til hann kemur. Hver hann
etur n af essu braui og drekkur af essum kalek Drottins verugt, s er
sekur vi hold og bl Drottins. En hver maur prfi sig sjlfur og eti svo af
essu braui og drekki af essum kalek. v a hver hann etur og drekkur
verugur, s etur og drekkur sjlfum sr dm me v hann gjri eigi
greinarmun Drottins lkama.

Fyrir a eru svo margir sjkir og veiklegir yar milli og eir margir sem
sofnair eru. v ef vr dmdum oss sjlfir, yru vr eigi dmdir. En nr
vr dmunst, veru vr af Drottni tyftair upp a vr fyrirdmunst eigi
meur essum heimi. * Fyrir v, brur mnir, nr r komi til samans a
neyta, bi hver annars. En ef einhvern hungrar, eti s heima svo a r
komi eigi saman til dmsfellis. En hitt anna vil eg skikka eg kem.



Tlfti kaptuli

Og af eim andlegum gjfum vil eg eigi dylja fyrir yur, gir brur. r
viti a r voru heinir og gengu burt til mllausra skurgoa sem r
uru til leiddir. Fyrir v kunngjri eg yur a enginn s sem fyrir Gus
anda talar, formlir Jes, og enginn fr Jesm Drottin kalla utan alleinasta
fyrir heilagan anda.

Sennilega eru gjafirnar margvslegar, en hinn sami er andinn. ar eru og
marghttu embtti, en hinn sami Drottinn. ar eru marghttaar verkanir, en
hinn sami Gu er sem verkar alla hluti llum. En srhverjum einum ausna
sig gjafir andans til allrar nytsemdar. Einum verur gefi fyrir anda a mla
af visku, en rum verur gefi a tala af skynsemi af hinum sama anda, rum
tran smum anda, en hinum gjafir lkninganna smum anda, rum kraftaverk
a gjra, en rum a gjra askiljanlega grein andanna, hinum rum
marghttu tunguml, en rum tlegging sagnanna. En allt etta verkar einn og
hinn sami andi, skiptandi srhverjum eftir v sem hann vill. *

v a lka svo sem einn lkami er og hefir marga limu, en allir limir eins
lkama, hversu margir sem a eru, eru eir einn lkami, lka svo er
Kristur. v a vr erum einum anda allir einn lkama skrir hvort vr
erum Gyingar eur Grikkir, rlar eur frelsingjar, og erum svo allir einum
anda drykkjair. v a lkaminn er eigi einn limur, heldur margir. Og ef
fturinn segi: Engin hnd er eg, ar fyrir er eg ekki limur lkamans, skyldi
hann n v ekki vera lkamans limur? Og ef eyra segi: Eg er eigi auga, ar
fyrir er eg ekki limur lkamans, skyldi a sakir ess ekki vera lkamans
limur? v ef allur lkaminn vri auga, hvar vri heyrnin, hvar vri
ilmingin?

En n hefir Gu sett limuna og hvern einn eirra lkamann svo sem hann hefir
vilja. Og ef allir limirnir vri einn limur, hvar vri lkaminn?
En n eru limirnir margir, en lkaminn einn. v a auga m eigi segja
hendinni: Eg arf n eigi vi, ea ar mt hfui til ftanna: Eg arf
eigi yar. Miklu heldur eir limir lkamans sem oss snast breyskvastir vera,
eir eru nausynlegastir, og vr reiknum trugasta, eim smum leggjum vr
mestan sma til. Og eir e oss eru lti a, viru vr mest v a eir sem
oss pra, urfa ess eigi vi. En Gu hefir lkamann svo saman tengt og gefi
eim nausynja limum hinn mesta sma svo a engin greining s lkamanum,
heldur a hver limurinn ber hyggju fyrir rum. Og ef einn limurinn lur,
la allir limirnir me og ef einum limnum verur smi veittur, samfagna
honum allir limirnir. En r eru Krists lkami og tlimir hver eftir sinni
deild. Og Gu hefir sett sfnuinn fyrstu postula, spmenn, rija
mta lrifeur, eftir a sem kraftaverkin gjra, ar nst me
lkningsgjafirnar, vihjlparana, stjrnarana, marghttu tungumlin.
Eru eir allir postular? Eru eir allir spmenn? Eru eir allir lrifeur? Eru
eir allir eir menn sem kraftaverkin gjra ea eir sem lkningsgjfina hafa?
Tala eir allir marghttu tunguml? Kunna eir allir t a leggja? Eftir
fylgi n hinum bestu gjfunum. Og ar til vil eg vsa yur veg essum ra.


rettndi kaptuli

a eg talai tungur mannanna og englanna, en hefa ekki krleikann, vri
eg sem annar hljmandi mlmur eur hvellandi bjalla. Og a eg hefa spdm og
vissi alla leynda hluti og alla skynsemi og hefi alla tr svo a eg fjllin r
sta fri, en hefa ekki krleikann, vri eg ekkert. Og a eg gfa allar
mnar eigur ftkum og eg yfirgfi minn lkama svo a eg brynni og hefa ekki
krleikann, vri mr a engin nytsemd. Krleikurinn er olinmur og
gviljaur. Krleikurinn er eigi meinbginn. Krleikurinn gjrir ekkert
illmannlega. Eigi bls hann sig upp, eigi strir hann sig. Eigi leitar hann ess
hva hans er. Eigi verur hann til ills egndur, hann hugsar ekki vondslegt. Eigi
fagnar hann yfir rangltinu, en fagnar sannleikanum. Hann umber alla hluti, hann
trir llu, hann vonar allt, hann umlur alla hluti. Krleikurinn hann donar
aldri tt spdmurinn hjani og tungumlunum sloti og skynseminni linni.

v a vorir vitsmunir er sjnhending, og vorar spsagnir er sjnhending. En
nr a kemur, sem algjrt er, hjanar a sem sjnhendingin er. eg var
barn, talai eg sem barn, og eg var forsjll sem barn, og eg hugsai sem barn.
En eg gjrust maur, laga eg af hva barnslegt var. N sju vr fyrir
spegilinn a rgtu, en auglit a augliti. N kenni eg af sjnhending, en
man eg kenna svo sem eg em kenndur. N blfa essi rj: tran, vonin,
krleikinn, en krleikurinn er mestur af essum.


Fjrtndi kaptuli

Eftirfylgi krleikanum og kostgfist andlegum gjfum, en mest v a r
mttu spdma fyrir segja. v a hann sem tunguna talar, hann talar eigi
mnnum, heldur Gui. v a honum heyrir enginn, en andanum talar hann leynda
dma. En hann sem spdma segir fyrir, s talar mnnum til betrunar og til
minningar og til hugganar. S tunguna talar, hann forbetrar sjlfan sig, en s
sem spdma segir fyrir, hann forbetrar Gus sfnu. Eg vilda a r kynni
allir %tungur a tala, en miklu heldur r
segu spdma fyrir. v a s sem spdma segir fyrir, hann er eim meiri sem
tunguna talar, utan a svo s hann leggi a t svo a sfnuurinn fi ar af
forbetran. En n, gir brur, tt eg kmi til yar og talai tungur hva vra
eg yur gagnlegur nema eg talai til yar annahvort fyrir opinberan ea fyrir
skynsemi ea fyrir spsagnir ea fyrir lrdm? Er eim hlutum eigi svo
htta sem hlja, en lifa eigi, hvort a er n ppa eur harpa, fyrst a
gefur ngvan greinilegan hljm af sr? Hverninn m vitast hva ppa er ea
hva harpa er? Og ef lurinn hefur skilmerkilegt hlj, hver man vilja
bast til bardagans? Lka og r nr r tali tungur, utan r gefi fram
skilmerkilega ru, hverninn m vitast hva a tala er. v a r tali
vind.

Sennilega er margt raddarkyn essum heimi, og er ekkert eirra mllaust.
Og fyrst eg veit ekki ing mlsins, ver eg eim sem talar skiljanlegur,
og hann sem talar verur mr skiljanlegur. Svo og lka r. Og fyrst r eru
eftirfylgjarar andlegra gjafa, leiti eftir v a forbetra sfnuinn upp
a r gefi og fulla ng.

Hvar fyrir s sem tungu talar, hann biji svo a hann tleggi a. v fyrst
eg bi me munninum, biur og minn andi, en mitt hugskot frir ngvan
vxt. Hverninn fer ? Einkum svo a eg vil me andanum bija, og eg vil
bija hugskotinu. Slmana vil eg syngja me andanum, og eg vil slmana
syngja %me hugskotinu.

En blessar andanum, hverninn skal s sem leikmannsins sta
stendur amen segja yfir inni blessan me v hann veit eigi hva segir?
Sennilega gjrir gar akkir, en hinn annar betrast ar eigi af. Eg akka
Gui mnum a eg tala meir tungur en allir r, og heldur vil eg tala fimm
or sfnuum me mnu sinni svo a eg lri ara, heldur en tu sundir
ora me tungunni.

Gir brur, veri engin brn skilningarsinnunum, heldur veri brn
illskunni, en veri algjrir skilningarsinnunum. v a lgmlinu er svo
rita a eg mun me annarlegum tungum og annarlegum vrum tala til ls
essa, og eigi munu eir heldur mig heyra, segir Drottinn. ar fyrir eru
tungurnar til teikns, eigi eim sem tra, heldur vantruum. En spdmurinn er
eigi vantruum, heldur truum. tt n allur sfnuurinn kmi til
samans einn sta og tluu allir tungur, en ar gengi inn lrur leikmaur
ea vantraur, segu eir ekki a r vru galdir? En ef r segu allir
spdma fyrir og ar gengi inn einhver vantraur ea lrur, s yri egar
af llum eim straffaur og af llum dmdur. Og yri svo leyndir dmar hans
hjarta opinberir og svo vri hann fram fallandi sitt andlit Gu a tilbija,
sannarlega a viurkennandi a Gu s me yur.

Hversu a fara, gir brur? N svo oft sem r komi til samans hafi
hver yar einn lofslm, ea hafi hann lrdma, ea hafi hann tungur, ea hafi
opinberanir, ea hafi tlegging. Og lti allt ske til betrunar. Og ef einhver
talar tungur, veri a anna hvort af tveimur ea mest af rimur og a
sn milli svo a einn leggi a t. En ef hann er enginn tleggjari, egi
hann sfnuinum, tali sr sjlfum og Gui.

En spmenn tali tveir ea rr, og hinir arir dmi um. En ef rum birtist,
eim er hj situr, egi hinn fyrri. v a allir megi r spdma fyrir
segja, hver eftir annan, svo a allir lri og allir veri minntir. Og andi
spmannanna er spmnnunum undirvorpinn v a Gu er eigi Gu vanheiursins,
heldur friarins svo sem llum sfnuum heilagra. Yrar hsfreyjur lti
egja sfnuunum v a eim m eigi leyfast a tala, heldur undirgefnar a
vera eftir v sem lgmli vottar. En ef r vilja nokku lra, spyrji r
menn sna a v heima. v a konunni eru a lti a tala safnainum. Ea
er Gus or af yur t komi? Ea er a til yra einnra saman komi? Ef
nokkrum ykir a hann s spsagnamaur ea andlegur, viurkenni s hva eg
skrifa yur v a a eru boor Drottins. En ef nokkur er skynlaus, s
hann skynlaus. Fyrir v, gir brur, kostgfi spdmana a segja og
fyrirbji ekki tungurnar a tala. Lti allt sisamlega og eftir skikkan ske
yar milli.



Fimmtndi kaptuli

En eg minni yur (gir brur) a evangelium sem eg predikai yur, hvert
r og metku, hverju r og standi, fyrir hvert r veri og hjlplegir
meur eim htti sem eg kunngjra a yur ef r hafi v haldi, utan a svo
s r hafi til nts tra.

v a eg gaf yur fyrstu hva eg metk, a a Kristur s lfltinn fyrir
vorar syndir eftir ritningunum og a hann s grafinn og upp aftur risinn
rija degi eftir ritningunum og a hann er sur af Kefas og eftir a af
hinum tlf. Og enn eftir var hann sur meir en af fimm hundru brra
senn, af hverjum margir enn lifa til, en nokkrir eru sofnair. Og eftir a er
hann sur af Jakobo og san af llum postulunum.

En sast allra, svo sem af rum skaplegum buri, er hann sur af mr. v
a eg em sstur postulanna, v a eg em eigi verugur a eg skuli postuli
heita fyrir a eg ofskn veitti Gus sfnui. En af n Gus er eg a eg er,
og hans n mr hefir eigi ijulaus veri, * heldur hefi eg miklu meira
erfia en allir eir, ekki eg, heldur s Gus n sem meur mr er. a s n
eg eur eir, predikum vr svo, r hafi og svo tra.

En fyrst a Kristur verur svo predikaur a hann s upprisinn af daua,
hverninn segja nokkrir af yur a upprisa framliinna s ekki? Og fyrst
upprisa framliinna er ekki, er Kristur og ekki upp aftur risinn. En fyrst
a Kristur er ekki upp aftur risinn, svo er vor predikan nt. er og yvar
tra nt, en vr fyndust ljgvottar Gus me v vr hefum vitna gegn
Gui a hann hefi Kristum upp vaki, ann hann hefi ekki upp vaki, fyrst
hinir framlinu skulu eigi upp rsa. v ef framlinir skulu eigi upp rsa,
er og Kristur ekki upp aftur risinn. En ef Kristur er eigi upp aftur risinn,
er yar tra nt, svo eru r enn yrum syndum. eru og
hinir, sem sofnair eru Kristo, fortapair. Og ef vr vonum alleinasta
essu lfi Kristum, svo erum vr hinir vesulustu allra manna.

En n er Kristur upp aftur risinn af daua og frumkveill vorinn eirra sem
sofnair voru. Af v a fyrir manninn kom dauinn, og fyrir manninn kom
upprisa framliinna. v a lka svo sem eir du allir fyrir Adam, svo vera
eir og allir lfgair fyrir Kristum. En hver einn sinni skikkan:
frumkveillinn er Kristur og ar nst eir sem Krists eru hans tilkomu, ar
nst endalokin, hann hefir ofurgefi rki Gui feur. Og mun hann afm
allan hfingsskap, herrasttt og valdsstjrnan. En honum byrjar a rkja ar
til hann leggur alla vini undir sna ftur. En ann sasti vin, sem afmur
verur, er dauinn. v a honum hefir hann alla hluti undir sna ftur gefi.
Og hann segir a a allt s undirlagt, er a opinbert a s er
undantekinn sem honum hefir alla hluti undirlagt. En nr honum eru allir
hlutir undirgefnir, mun og sjlfur sonurinn undirgefast eim sem honum
undirgaf alla hluti svo a Gu s allt llum hlutum. Hva gjra eir elligar
sem skrast upp yfir framlinum? Ef a hinir framlinu skulu ngvaneginn upp
aftur rsa, hvar fyrir skrast eir upp yfir eim? Og hvar fyrir eru vr
allar stundir hskasemd? Daglegana dey eg fyrir vora hrsan, hverja eg hefi
Drottni vorum Jes Kristo. v hafi eg eftir mannlegri venju barist vi
skgdrin Efeso, hver nytsemd er mr a ef a hinir framlinu skulu eigi
upp aftur rsa? Etu vr og drekkum v a morgun deyju vr. Lti eigi tla
yur. v vont samtal spillir gum sium. Vakni rttlega og syndgist ekki.
v a sumir r viti ekkert af Gui, en yur til vanviru tala eg etta.

N mtti einhver segja: Hverninn munu hinir framlinu upp rsa? Og me
hvlkum lkama munu eir koma? drussi, a er sir, lifnar ekki utan
a deyi ur. Og a sir, er ekki s lkami sem vera skal, heldur bert
korn, anna hvort hveitis ea einhvers annarra. En Gu gefur v lkam eftir
v hann vill og srhverju einu af frinu eiginlegan lkama.

Allt hold er eigi lka htta hold, heldur er anna hold mannanna, anna
dranna, anna fiskanna, enn anna fuglanna. ar eru og himneskir lkamar og
jarneskir lkamar. Enn ara dr hafa hinir himnesku, enn ara hinir
jarnesku. Annan bjartleik hefir slin, en annan bjartleik tungli, annan
bjartleik hafa og stjrnurnar v a nnur stjarnan yfirvinnur ara
bjartleika. Svo og upprisa framliinna. v a a sem s verur
forgengilegt, mun upp aftur rsa forgengilegt. Og a s verur vansemd,
mun upp aftur rsa vegsemd. a s verur breyskleika, mun upp aftur rsa
krafti. Og a s verur kjtlegur lkami, mun upp aftur rsa andlegur
lkami.

Hfum vr n kjtlegan lkama, hfu vr og andlegan lkama svo sem a
skrifa er a hinn fyrsti maur, Adam, s gjrur elilegt lferni og hinn
sari Adam andlegt lferni. En hinn fyrsti er eigi andlegur lkami, heldur
elilegur og eftir a er hinn andlegi. Hinn fyrsti maur af jrunni er
jarlegur, en hinn annar maur er Drottinn af himnum. Og hvlkur hinn
jarneski er, svo eru og hinir jarnesku, og hvlkur hinn himneski er, svo
eru og hinir himnesku. Og lka svo sem vr hfum bori lking hins jarneska,
svo munu vr og bera lking hins himneska.

En ar segi eg af, gir brur, a hold og bl getur eigi eignast Gus
rki, og hi forgengilega mun eigi eignast hi forgengilega. Sji, a eg
segi yur leyndan dm a vr munum eigi allir sofna, en munu vr allir
umskiptilegir vera og a nsta skyndilega einu augabragi vi hinn sasta
luryt. v a lurinn mun gjalla, og hinir framlinu munu upp rsa
forgengilegir, og vr hinir munum umskiptilegir vera. v a etta hi
forgengilega hltur a klast v hinu forgengilega, og etta hi daulega
hltur a skrast hinu daulega.

En etta hi forgengilega skrist hinu forgengilega og etta hi daulega
klist hinu daulega, uppfyllist a ml sem skrifa er a daui er
forsvelgdur sigran. Daui, hvar er inn broddur? Helvti, hvar er n
sigran? En dauans broddur er syndin. Kraftur syndarinnar er lgmli. En Gui
s akkir sem oss hefir sigurinn gefi fyrir Drottin vorn Jesm Kristum. Fyrir
v, brur mnir, veri stafastir og hrranlegir og aukist t verki
Drottins me v r viti a yvart erfii er eigi ntt Drottni.


Sextndi kaptuli

En af eirri stuning sem ske skal vi hina heilgu, svo sem a eg hefi boi
sfnuunum Galatia, gjri r og lka. Og einhvern vottdaga leggi hver
yar hj sjlfum sr og saman safni hva honum er brilegt svo a eigi urfi,
e fyrsta er eg kem til, essari stuning saman a safna. En er eg kem ar,
vil eg senda aan hverja helst r kjsi til me brfin svo a eir flytji
yra gvild til Jersalem. Og ef ess gjrist rf a eg ferist anga,
skulu eir me mr fara. En eg mun koma til yar eg fer um Makednam v a
um Makednam mun eg ferast. En m vera a eg blfi hj yur og s ar einninn
um veturinn svo a r gjri mna tfr hvert sem eg kann ferast.

N vil eg eigi sj yur essari yfirfer v a eg vona a eg muni um
stundar sakir tefja hj yur ef Drottinn lofar. En Efeso mun eg dveljast
allt til hvtasunnu v a mr er ar miklar dyr opnaar og eir eru
kostgfnir, en margir eru ar mtmlendur. Og Tmteus kemur til yar,
sji svo til hann s utan tta hj yur v a hann rekur Drottins eyrindi
svo sem a eg. Fyrir v forsmi hann enginn, heldur leii hann t frii
svo a hann komi til mn. v a eg b hans me brrunum.

En af Appollo brur ( viti) a eg hefi minnt hann marga vega a hann
kmi til yar me brrunum. En a var me ngu mti hans vilji a hann kmi
n, en hann mun koma hann fr tm til. Vaki og standi trnni,
beri yur karlmannlega a og veri styrkvir. Alla yra hluti lti ske
krleika.

En eg minni yur, gir brur. r kenni heimkynni Stefani a eir eru
frumburir eirra Akkaia, og sjlfir hafa eir skikka sig til jnustu vi
heilaga upp a r su og vlkum undirgefnir og llum sem eim samverka
og erfia. En eg fagna af tilkomu Stefana og Fortunati og Akkaki v hva mig
vantai hj yur, a uppfylltu eir v a eir endurnru minn anda og
yvarn. Fyrir v viurkenni fyrir ess httar menn.

Yur heilsar sfnuurinn Asa. Yur heilsar mikillega Drottni Akvlas og
Priskilla me eim sfnui eirra hsi. Yur heilsa allir brur. Heilsi
hver rum me heilgum kossi. Eg, Pll, heilsa yur me minni hendi. Og ef s
er nokkur hann elski ekki Drottin vorn Jesm Kristum, s hann %anathema
maharam motha. N Drottins vors Jes Kristi s me yur. Minn krleiki s me yur llum
Kristo Jes. Amen.

Hinn fyrri pistill til eirra Korintuborg, sendur t af
Asa fyrir Stefanon og Fortunatum og Akkakon og Tmteon.





Formli yfir annan S. Pls pistil til eirra Korintu

eim hinum fyrra pistli hefir hinn heilagi Pll harlega straffa
Korintu mrgum greinum, hellandi snrpu vni benjarnar og hrandi
svo. En n sem einum postula og huggunarsamlegum predikara ber a vera,
virttandi hinar bljgu og skelfdu samviskur framar en hrellandi. Fyrir v
prsar hann n aftur essum pistli, hellandi svo vismjrvi srin,
tjandi sig eim nsta vingjarnlegan og bjandi eim a metaka hinn synduga
aftur meur krleika.

hinum fyrsta og rum kaptula auglsir hann sinn krleika viur , hversu
a hann hefir alla hluti sagt, gjrt og lii eim til nytsemdar og
heilsugjafar svo a eir mttu v heldur alls hins besta til hans vnta.

Eftir a prsar hann gusspjalllegt embtti, hvert a s hi allra hsta og
hugganarsamlegasta verk samviskunum til nytsemdar og hjlpris, og tvsar a
a sama s llu betra en lgmlsins embtti og a veri og ofsknum skt, en
vaxtist hj truum og afli fyrir krossburinn von eilfrar drar. En
jafnframt essu llu afstingur hann falspostula, eir e lgmli harlega
hnu fram gegn Gus evangelio, hverjir ekki utan augsnisheilagleik (a er
hrsni) bouu og ltu hinar innri skammir vantrarinnar kyrrar vera. etta
gjrir hann n hinum rija, fjra og fimmta kaptula.

hinum stta og sjunda minnir hann a eir eftirfylgi slkri predikan
me verkum og lingu og lyktar a meur eirra lofsgn upp a a
hann hvetji svo til meiri kefar.

tta og nunda minnir hann a eir veiti eirri drri t hjlp og
stuning eim heilgum sem til Jersalem hfu upphafi ll sn aufi
ofurgefi (Akt. iv. kaptu.).

hinum tunda, ellefta og tlfta hefir hann a skaffa viur falspostula.

rettnda heitir hann eim harindum sem syndga hfu og ekki betruu sig.


Fyrsti kaptuli

Pll postuli Jes Kristi fyrir Gus vilja og Tmteus brir. eirri Gus
safnan Korintio samt llum heilgum eim a eru llu Akkaia.

S n og friur me yur af Gui vorum fur og Drottni Jes Kristo.
Blessaur s Gu, fair vors Drottins Jes Kristi, hver a er fair
miskunnsemdanna og Gu allrar hugganar, s oss huggar allri vorri hryggan
svo a vr getum og hugga , sem eru allshttuum hryggum, meur eirri
huggan ar vr verum me af Gui huggair. v a lka svo sem a gnfa
harmkvlingar Krists orr, svo og lka gnfir vor huggan fyrir Kristum.

En hvort a vr hfum hrygg eur huggan, sker a yur til ga. Er a
hrygging, sker a yur til hugganar og heilsugjafar (hver heilsugjf a
ausnir sig ef r ann mta meur olinmi li lka sem a vr lium).
Er a huggan, svo sker a yur til hugganar og hjlpris. Og vor von er
stafst fyrir yur af v a vr vitum a a lka sem r eru hluttakarar
vornir hrygganna, svo munu r og vera hluttakendur hugganarinnar.

v a vr viljum eigi dylja fyrir yur, gir brur, vora hrygg, hverja oss
skei Asa. v a vr vorum dmilega foryngdir og yfir megn fram svo a
vr rvntum einninn lfi a halda, rskurandi a me sjlfum oss a vr
ttum a deyja. En a skei ar fyrir a vr settum ekki vorn trskap
sjlfa oss, heldur upp ann Gu er daua upp vekur, hver oss hefir frelsa
af vlkum daua og n daglega frelsar og enn vonum a a hann muni oss
frelsa hr eftir fyrir tilstyrk yrar fyrirbnar fyrir oss svo a fyrir
gfu, sem oss er gefin, fyrir margar persnur ske mikil akkargjr.

v a vor hrsan er a: Vitnan vorrar samvisku a vr hfum einfaldleik
og Gus skrleika, eigi holdlegri visku, heldur Gus n gengi
heiminum, en einna mest hj yur. v a vr skrifum yur ekki anna en a
r viti ur r lesi a. En eg vona a r munu kenna oss svo allt
til endaloka svo sem r hafi og kennt oss af nokkri lfu. v a vr erum
yar hrsan lka svo sem a r eru og vor hrsan degi Drottins Jes. Og
upp vlkan trskap enkta eg n sast a koma til yar upp a r
luust tvefaldar velgjrir, og eg feraist fyrir yur Makednam og kmi
r Makedna aftur til yar og veri svo af yur veg leiddur Jdeam.

En hafi eg lttferli frami, er eg hugleidda slkt, ea er mn fyrirhugsan
kjtleg? Eigi svo, heldur hj mr er j j og nei er nei. En trlyndur er Gu
v a vor or voru eigi til yar j og nei. v a sonur Gus, Jess Kristur,
s a fyrir oss er meal yar predikaur fyrir mig og Silvanum og Tmteum,
hann var eigi nei og j, heldur var a j honum. v a ll Gus fyrirheit
eru j honum og eru %amen honum Gui til drar fyrir oss.
En Gu er a sem oss stafestir samt yur Kristo
og oss hefir smurt og innsigla og vor hjrtu gefi vissu andarins.


Annar kaptuli

En eg kalla Gu til vitnis upp mna sl a eg yrmda yur v a eg em
ekki kominn aftur til K erum vr tilhjlpendur yvars fagnaar. v a
r standi trnni. Eg enkta og me sjlfum mr a a koma eigi aftur til
yar meur hrygg. v ef svo er a eg hryggi yur hver er hann , s a mig
gleur utan einasta s sem af mr verur hryggur gjr? Og a hi sama
skrifai eg yur svo a eg yrfti eigi hryggur a vera e eg kma, af
hverju eg tta glaur a vera me v a eg treysti ess til yar allra a
a minn fgnuur s allra yar fgnuur. v a eg skrifai yur til mikilli
hrygg og hjartans trega me mrgum trfllum, eigi a r skyldu hryggvir
vera, heldur a r skyldu kenna ann krleika sem eg hefi srdeilis til
yar.

En tt einhver hafi hryggan upp byrja, s hefir ekki mig hryggt, heldur
einasta nokkurn mta upp a a eg yngda yur eigi alla. En a ngir a
s sami er af mrgum svo straffaur upp a r fyrirgefi honum n han af
v framar og huggan veiti svo a hann skkvist ekki of miklan hryggleik.
Hvar fyrir a eg beii yur a r ausni honum krleik. v fyrir a
skrifai eg yur til, a eg kennda yra raun, hvort a r vru hlugir
llum greinum. Og hverjum sem r fyrirgefi nokku, eim fyrirgef eg og. v
eg einninn, svo ef eg fyrirgef nokkrum eitthva, a fyrirgef eg yar vegna
Krists augliti svo a vr verum eigi tldir af andskotanum v a oss er eigi
vitanlegt hva hann hefir skapi.

En er eg kom til Trada a predika Krists evangelium og mr voru dyr upp
loknar Drottni, hafa eg eigi hvld mnum anda a eg fann ekki Tton,
minn brur, heldur gjri eg minn skilna viur og fr burt Makednam.
En Gui s akkir, s e alla tma gefur sigurinn Kristo og fyrir oss
opinber a ilming sinnar kynningar llum ttum. v a vr erum Gui g
ilming Kristo bi meal eirra, sem hjlpast og meal eirra, sem
fortapair vera, essum ilmur dauans til daua, en hinum ilmur lfsins til
lfs. Og hver er hfilegur til essa? v a vr erum ekki svo sem margir
arir, eir e Gus or forblanda, heldur svo sem af skrleika og svo sem af
Gui tlum vr fyrir Gus augliti Kristo.



riji kaptuli

Tkum vr enn aftur til a hla sjlfum oss? Ea urfu vr lka svo sem a
nokkrir hlsbrfanna til yar eur hlsbrfin af yur? r eru vort brf,
skrifa vorum hjrtum, sem aukennt og lesi verur af llum mnnum. r sem
augljsir eru vornir a r eru brf Kristi til reiddir fyrir
predikunarembtti og af oss skrifair, eigi meur bleki, heldur meur anda
Gus lifanda, eigi steinsspjldum, heldur holdlegum spjldum hjartans. En
slkan trskap hfum vr fyrir Kristum til Gus, eigi svo a vr sum af
sjlfum oss neytir nokku a hugleia svo sem af sjlfum oss til, heldur ef
vr erum nokku neytir, er a af Gui, s a oss gjri neyta fram a
flytja embtti hins nja testamenti, eigi bkstafsins, heldur andans. v a
bkstafurinn deyir, en andinn lfgar.

En fyrst a embtti, sem fyrir bkstafinn deyir og steinum er grafi,
hafi bjartleik svo a raelssynir gtu eigi liti sjnu Moysi fyrir
bjartleika sakir hans andlits, sem tekur enda, hverninn skyldi ekki
miklu meir a embtti, sem andann gefur bjartleik, hafa. v fyrst a
embtti, sem fyrirdmingina boar, hefir birti, miklu framar hefir a
embtti, er rttlti boar, yfirgnfanlegan bjartleik. * v a suman mta
a sem birt var, er fyrir ngva birti haldanda gegn essari
yfirgnfanlegri birti. v fyrst a hafi birti, sem enda tekur, miklu framar
mun a hafa birti sem stugt blfur.

Af v vr hfum n slka von, erum vr djarfir ng og gjrum eigi svo
sem Moyses gjri, hver e fortjald hengdi fyrir sna sjn svo a raelssynir
fengu eigi liti ending ess er enda tk, heldur eru eirra hugskot
forblindu. v a allt til essa dags blfur a sama fortjald tillukt yfir
v gamla testamento ann t sem eir lesa a, hvert a fyrir Kristum tk
enda. v a enn allt til essa dags Moyses verur lesinn, hengur a
fortjald fyrir eirra hjrtum. En ef eir snerust til Drottins, svo
yri a fortjald burt teki. v a Drottinn er andi, en hvar andi Drottins
er, ar er frelsi. Og n speglar sr llum oss bjartleiki Drottins meur
huldri sjn, og vr verum svo eirri samri mynd upp birtir fr birtu til
birtu svo sem af anda Drottins.


Fjri kaptuli

Hvar fyrir mean vr hfum n svoddant embtti svo sem a vr hfum
miskunnsemi til last, tregumst vr ekki, heldur afsegjum vr einninn
heimuglegar skammir og frum eigi me flttskap, forblndum og ekki Gus or,
heldur me opinberum sannindum og ausnum oss hgan viur allar samviskur
manna fyrir Gui.

Er n vort evangelium huli, er a huli eim sem fortapair vera,
hverjum a %Gu essarar veraldar hefir forblinda
hugskot vantrara svo eim skni eigi uppbirting essa evangelii Krists
drar, hvert a er Gus mynd. v a vr predikum ekki sjlfa oss, heldur
Jesm Kristum a hann s Drottinn, en vr yrir jnar Jess vegna. v a s
Gu er ljsinu bau r myrkrinu a skna, hann hefir birtuna gefi vor
hjrtu til uppbirtingar og viurkenningar Gus bjartleika andliti Kristi
Jes.

En ennan tesaur hfu vr jarlegum kerum svo a hin kraftarins s Gus og
eigi af oss. Alla vega lum vr hrygganir, en vr hryggjunst eigi, oss
veitir torvelt, en vr rvlust eigi, vr lum ofskn, en vr verum eigi
fyrirltnir, vr verum niurrykktir, en vr fyrirfrunst eigi. Og t beru
vr um kring deying Drottins Jes vorum lkama svo a einninn og a lf
Drottins Jes opinskrt veri vorum lkama.

v a vr, sem lifum, verum jafnan daua seldir Jess vegna svo a einninn
a lf Jes opinskrt veri voru daulegu holdi. Fyrir v verkar n
dauinn oss, en lfi yur. En mean a vr hfum ann sama
anda (eftir v a skrifa er: Eg tri, og fyrir a tala eg) og vr trum,
fyrir v tlum vr einninn og vitum a a s sem Drottin Jesm hefir upp
vaki a hann muni oss og upp vekja fyrir Jesm og mun skikka oss ar meur
yur. v a allt etta sker yar vegna svo a s yfirgnfanlega n fyrir
margra akkagjr vegsami Gu rkulegana.

Fyrir v letjunst vr ekki, heldur tt a minn ytri maur fordjarfist,
mun s hinn innri dag fr degi endurnjast. v a vor hrygg, sem stundleg
og ltt er, tvegar oss yfir allan mta eina eilfa drarvog er eigi ltum
hi snilega, heldur hi snilega. v a hva snilegt er, a er
stundlegt, en hva snilegt er, a er eilft.


Fimmti kaptuli

v vr vitum tt vort jarneska hs essarar byggingar veri niur broti
a a vr hfum bygging af Gui upp bygga, hs eigi me hndum gjrt a
vinlegt er himnum. v a ar eftir forlengir oss einninn vorri bygging,
sem er af himni, girnandist henni a yfirklast svo a vr finnust klddir og
eigi nktir. v mean vr erum essu hreysi, forlengir oss og erum
yngdir a v vr vildum fegnir eigi nktir, heldur yfirklddir vera upp
a hi daulega burt svelgdist af lfinu. En hann, sem oss br til ess hins
sama, er s Gu sem oss hefir gefi pantinn andarins.

En jafnan erum vr me gum huga og vitum a mean vr byggjum essum
lkam, eru vr ekki heima hj Drottni. v gngu vr trnni og ekki
augsjn. En vr erum me gum huga og hfum miklu meiri gvild til a vera
fjarlgir af lkamanum og nlgir hj Drottni. Fyrir v kostgfum vr og
einninn hvort vr erum heima nlgir ea frverum fjarlgir a vr kknust
honum. v vr hljtum allir a opinberast fyrir dmstli Krists upp a
a hver einn list a snum lkam eftir v hann hefir ahafst, s
a gott ea illt.

v vr vitum a Drottinn er ttandi, fru vr hg a vi linn. En
Gui erum vr opinberir, eg vona og einninn a vr sum og yrum samviskum
opinberir svo a vr lofum eigi sjlfa oss a nju, heldur a a vr gefum
yur tilefni a hrsa af oss upp a r hafi nokkru a hrsa mti eim
sem hrsa sr eftir yfirlitum og ekki eftir hjartanu.

v eru vr ismiklir, svo eru vr a Gui, eru vr gfir, eru vr yur
gfir. v a Krists krleiki vingar oss af v vr hldum a ar fyrir.
Fyrst a einn hefir fyrir alla di, s eir allir dauir. Og v hefir
hann fyrir alla di svo a eir, sem lifa, lifi eigi sjlfum sr, heldur
honum sem fyrir hefir di og upp aftur risinn.

ar fyrir kennum vr n hr eftir ngvan eftir holdinu. tt a vr hfum
einninn kennt Kristum eftir holdinu, kennu vr hann n eigi svo lengur
af v. Er nokkur Kristo, er hann n skepna, hi gamla er umlii. Sji,
allt er a ntt vori, en allt a af Gui, hver oss forlkti vi sjlfan
sig fyrir Jesm Kristum og gefi oss a embtti sem forlkunina predikar. v
a Gu var Kristi og forlkti verldina viur sjlfan sig, tilreiknandi
henni eigi snar syndir og hefir upp reist vor meal ori af forlkuninni.

Svo eru vr n sendibo af Krists lfu v a Gu minnir fyrir oss. ar fyrir
bijum vr yur fyrir Kristum. Lti forlka yur vi Gu v hann hefir ann
sem af ngri synd vissi fyrir oss a synd gjrt upp a vr yrum a
rttlti sem fyrir Gui dugir.


Stti kaptuli

En vr minnum yur svo sem mehjlpara a r metaki ekki Gus n til
ntis. v hann segir: gan tma heyra eg ig, og degi hjlprisins
hjlpai eg r. Sji, n er s gilegi tmi, n er dagur
hjlprisins. Ltum oss v gefa ngum hindran upp a vort embtti veri
eigi lasta, heldur augsnum oss sjlfa llum hlutum svo sem Gus nara.

mikilli olinmi, harmkvlum, hskasemdum, yngslum, hstrokum,
fjtrum, upphlaupum, erfii, vku, fstu, hreinlfi, viurkenning,
bilundargi, hgvri, helgum anda, falslausum krleika, sannleiksins
ori, Gus krafti, fyrir herkli rttltisins til hgri og vinstri handar,
fyrir vegsemd og vansemd, fyrir vanrykti og gott rykti, svo sem falsarar og
sannarlegir, svo sem kunnigir og kunnigir, lka svo sem eir e deyja, og
sji, a vr lifum, svo sem hegndir og eigi lfltnir, svo sem syrgjendur,
jafnan glair, svo sem volair, en s margan augar, lka sem eir e
ekkert hafa og eignast alla hluti. *

, r Korintu, vor munnur hefir sig opna til yar. Vort hjarta er glatt.
Vorra vegna urfi r ekki tvistir a vera. En a r eru tvistir, a
gjri r t af hjartgrinni meiningu. Vi yur tala eg svo sem vi brn mn
a r hegi yur svo og einninn viur mig og su lka glair.

Togi ekki oki meur vantruum. v a hverja hluttku hefir rttlti me
rangltinu? Ea hvert samlag hefir ljsi vi myrkrin? Ea hverja samtengd
hefir Kristur vi Belal? Ea hvert hlutskipti hefir traur me vantraum?
Hverja samlking hefir Gus musteri vi skurgoahs? En r eru musteri Gus
lifanda eftir v sem Gu segir: Eg man byggja eim og ganga eirra meal,
eg man og vera eirra Gu, og eir skulu minn lur vera. ar fyrir gangi t
fr eim og frskilji yur, segir Drottinn. Og snerti ekki a klrt er,
mun eg metaka yur og vera yar fair, og r skulu vera mnir synir og
dtur, segir Drottinn almttugur.



Sjundi kaptuli

mean vr hfum n vlk fyrirheit, krustu vinir, frum til og hreinsum
oss af allri saurgan holdsins og andans og fram frum meur helguninni
gushrslu. Hndli oss. ngum gjru vr mein, ngum gjru vr skaa,
ngvan drgu vr tlar. etta segi eg ekki yur til fordmingar. v a eg
hefi ur sagt a r eru voru hjarta samt til a deyja me og a lifa
me. Glaur tala eg vi yur, mrgu hrsa eg af yur. Uppfylltur em eg
hugganar, yfirgnfanlegur em eg allri vorri hryggan. v vr komum
Makedna, hafi vort hold ngva r, heldur llu liu vr hryggan, hi ytra
barttu, hi innra ttablendni. En Gu, s er huggar ltilmagnana, hann
huggai oss fyrir tilkomu Tti.

En eigi alleinasta fyrir hans tilkomu, heldur einninn fyrir huggan ar hann
var af yur mehuggaur, kunngjrandi oss yra forlenging, yvarn ekka, yra
kostgfni um mig svo a eg gle mig enn meir. v a eg hrygga yur fyrir
brfi, irar mig ekki. Og tt mig irai a, kann vera fyrst a eg s a
a brf hefir aeins um stundarsakir hryggt yur, svo gle eg mig n , eigi
af v a r voru hryggvir, heldur a r voru hryggvir til iranar. v
a r eru gulega hryggvir vornir svo a r fengu ngvan skaa af oss
neinu. v a guleg hryggan verkar iran til hjlpris er ngvan irar,
en essa heims hryggan verkar daua.

Sji, a r eru gulega hryggvir vornir, hverja al a hefir me yur
verka, ar a auk forsvar, heift, tta, forlengtan, vandltan, hefnd. Og
llum hlutum hafi r ausnt yur a r eru skrir ess verks. Fyrir v
a eg skrifai yur, er a ekki hans vegna ske, sem reitingina framdi,
og ekki hans vegna, sem reittur er, heldur ess vegna a yar kostgefni vi
oss opinber yri hj yur fyrir Gui. Af v erum vr vornir
huggair a r eru huggair. En hfum vr enn yfir allt fram glatt oss
meir yfir fgnui Tti v a hans andi er nju endurnrur til allra yar.
v hva eg hefi hrsa af yur fyrir honum, v ver eg eigi vanvirtur,
heldur lka svo sem a allt a er sannleiki hva eg hefi vi yur tala, svo
er og einninn vor hrsan hj Tto sannleikur vorinn. Og honum er af hjarta
ldungis vel til yar er hann hugleiir hlni allra yarra, hverninn r
hafi af tta og skjlfta hann meteki. Eg gle mig og a eg m alls gs
til yar treysta.


ttandi kaptuli

Eg kunngjri yur, krir brur, Gus n, sem gefin er safnainum
Makedna, v a eirra fgnuur var yfirgnfanlegur. ann t eir uru
fyrir mrg harmkvli reyndir og tt a eir voru nsta fskrair, hafa
eir rkulega gefi llum einfaldleik. v a eftir llu megni (a vitna
eg) og yfir megn fram voru eir sjlfviljugir og beiddu oss me mrgum
minningum a vr metkjum ggjr og samlag nauurftarinnar, sem eim
heilgum veittist, og eigi sem vr vonuum, heldur gfu eir fyrstu sjlfa
sig Drottni og oss eftir a fyrir Gus vilja sakir a vr hlutum a minna
Ttum eftir v hann hafi ur upphafi, svo skyldi hann og fullenda slka
velgjr yar milli.

En lka sem r yfirgnfi llum greinum, trnni, orum,
viurkenningunni og allri kostgfni og yrum krleika til vor, svo afreki
einninn a r yfirgnfi og essari velgjr. Eg segi ekki sem bji eg
a, heldur mean a a hinir arir eru svo kostgfnir, reyni eg yvarn
krleika hvort hann er af rttum huga v r viti n vors Drottins Jes
Kristi, , tt hann vri rkur, var hann volaur yar vegna upp a
r yru fyrir hans ftkt auugir. Og mna rgni gef eg essu
v a etta er yur nytsamlegt. r sem upp hafi byrja fyrir tlf mnuum
eigi einasta gjrninginn, heldur jafnvel viljann, v fullkomni n og einninn
gjrninginn upp a lka sem a ar er hneigilegur hugur til viljans svo s
ar og einninn hneigilegur hugur til gjrningsins af v sem r hafi til.
v fyrst hann er gviljaur, er hann akknmur eftir v sem hann hefir
til, en eigi eftir v hann hefir ekki.

Eigi sker a meining a arir hafi hvld, en r hrelling, heldur a
a s lka svo a yar gng jni eirra urft essari hallrist upp
a a eirra gng eftir jni yvarri urft og a ske hva lkt er, sem
a skrifa er: ann er miklu safnai hafi ekkert afgangs, og s er litlu
safnai, hann hafi ngvan brest. En Gui s akkir sem slka fyrirhyggju
hefir gefi hjarta Tti til yar. v a hann metk a snnu minning,
en me v hann var svo mjg kostgfinn er hann af snum eigin vilja til yar
farinn.

En vr sendum me honum vorn brur, ann er lof hefir evangelio um allar
samkundur. Og eigi alleinasta a, heldur er hann einninn skikkaur t af
samkundunum oss til frunauts til essarar velgjrar, sem fyrir oss verur
saman sfnu Drottni til smdar, og a gta ess a enginn mtti eftir oss
segja nokku vont slkrar auigrar nringar hlfu, sem fyrir oss verur saman
dregin, og vakta a a fri smilega, eigi alleinasta fyrir Drottni, heldur
einninn lka fyrir mnnum.

Svo hfum vr og sent me eim brur vorn, ann vr hfum oft reynt mrgum
greinum a hann s kostgfinn, en n miklu kostgfnari. Og vr hfum miki
traust yur, s a Ttus vegna (sem er minn lagsmann og hjlparmaur yar
milli) eur vegna vorra brra (hverjir a eru postular samkundanna og drar
Krists) fyrir v hafi ljsi ausning yvars krleika og vorrar hrsanar
um yur viur essa einninn augliti safnaanna.



[Nundi kaptuli]

v af essari nringarbjrg, sem eim heilgum sker, er mr eigi rf a
skrifa yur til um v a eg veit yvarn gan vilja, hvar af eg hrsa hj
eim r Makedna og segi a Akkaia er fyrir tlf mnuum reiubin. Og yart
eftirdmi hefir marga til kni. En eg hefi af v essa brur hinga sent
svo a vor hrsan t af yur yri ei a ngu eirri grein og r su
reiubnir lka svo sem a eg hefi sagt t af yur svo a ef eir r Makedna
kmu meur mr og fyndi yur viurbna svo vr (eg vil eigi segja r) verum
ekki skammair me slkri hrsan.

En eg hefi liti a fyrir nausyn a minna brurna a eir fri fyrst til
yar a reiuba essa urlofaa blessan a hn s til reiu svo sem a s
blessan, en engin girni. En eg segi a hver hann sir sparlega, s mun
sparlega uppskera, og hver hann sir niur blessanum, s mun og einninn
blessanum uppskera, hver einn eftir snu hugboi, eigi meur vilja eur kgan
v a hran gjafara hefir Gu sr kran.

v Gu er mttugur a gjra a allshttu n s gngleg meal yar svo a
r hafi allsgng llum hlutum og yfirgnfi llum gum verkum. Svo sem
a skrifa er: Hann tdreifi og gaf ftkum, hans rttlti blfur um aldir
alda. En s er si gefur kornsaranum, s mun og gefa braui til
fslunnar, hann mun og margfalda yvart si og aukast lta frjvgan yvars
rttltis a r su auugir llum hlutum me allan einfaldleik sem fyrir
oss verkar akkargjr Gui. *

v a s nringarsto essarar bjargar uppfyllir ekki alleinasta nauurft
heilagra, heldur yfirgnfir einninn v a margir akka Gui fyrir essa
vora tra jnustu og prsa Gu yfir yvarri hlugri viurkenningu Krists
gusspjalla og yfir yvarri einfaldlegri hjlparsto til eirra og til allra
og yfir eirra bnum fyrir yur, hverja a forlengir eftir yur fyrir
sakir eirrar yfirgnfanlegrar Gus nar yur. En Gui s akkir fyrir sna
umrilega gfu.


Tundi kaptuli

En eg, Pll, beii yur fyrir ggirnd og hgvri Krists, s sem a nlg
er lgur yar milli, en fjarska em eg anninn djarfur vi yur. v bi eg
yur a mr s ekki rf nlgum djarflega a hndla og djrfung frammi
hafi sem mr verur til lg viur suma eir oss akta sem gengu vr eftir
holdsins plagsi. v tt vr gngum holdinu, skrum vr eigi eftir
holdlegum plagsi v a herskri vors riddaraskapar er eigi holdlegur,
heldur mttugur fyrir Gui til niurbrots eirri stafestu, hvar me vr niur
brjtum setning og alla h sem a sig upp hefur gegn Gus viurkenningu
og a herfangi tekur alla skynsemd undir Krists hlni og erum reiubnir a
hefna allrar hlni er yar hlni er uppfyllt. Dmi r eftir liti.

Treystir nokkur ar upp a hann s Krists, enki s einninn etta hj
sjlfum sr, a lka sem a hann heyrir Kristi til, svo heyru vr einninn
Kristi til. Og a eg hrsai mr nokku framar t af eirri vorri makt sem
Drottinn hefir oss gefi yur til betrunar og ekki til fordjrfunar, munda
eg ekki til skammar vera. En etta segi eg upp a r lti yur ei
ykja sem hefa eg vilja skelfa yur me brfum. v a au brfin (segja
eir) eru ung og sterk, en nlg lkamans er veik og mli forsmnarlegt.
Hver ess konar er, hann enki a lka sem vr erum me orin brfunum
frverunni, svo dirfunst vr einninn a vera me gjrninginum nlginni.

v a vr dirfunst ekki a reikna oss eur telja meal eirra sem sig sjlfir
lofa. En me v eir meta sig hj sjlfum sr og halda svo einasta nokku t
af sr sjlfum, undirstanda eir ekkert. En vr hrsum oss ekki
yfir ml fram, heldur alleinasta eftir skammti eirrar reglu ar e Gu hefir
oss ann skammt me afmeti: A geta n einninn allt til yar. v a vr
frum ekki of langt fr svo sem a hefu vr eigi n geta allt til yar.
v vr erum komnir allt til yar meur Krists gusspjllum og hrsum oss ekki
fram yfir a ml annarlegu erfii og vonum n nr yar tr frjvgast yur
a vr munum vara komast eftir vorri reglu og predika einninn etta
evangelium eim sem hinumegin yar ba og hrsa oss ekki v sem me
annarlegri reglu er tilbi.


Ellifti kaptuli

En hver sr hrsar, s hrsi sr Drottni. v fyrir a er enginn reyndur
a hann lofar sig sjlfur, heldur a Drottinn lofar hann. Gfi Gu r
yldu mr litla eina fvisku til ga, a snnu oli r mr hana til ga.
v eg vanda um vi yur me gulegu vandlti v a eg hefi fastna yur
einum manni svo a eg hendur selda Kristi skrlfa mey. En a ttunst eg a
lka sem hggormurinn tldi Evu me sinni flri, svo lka megi og
fordjarfast yar hugskot og af falla fr eim einfaldleik, sem a er
Kristo, v ef s sami, sem til yar kemur, predikai einn annan Jesm, ann
vr hfum ei predika, ea ef r metki annan anda, ann r hfu ekki
meteki, elligar anna evangelium, a r hfu ekki meteki, umliu
r rttlega.

v a eg held a eg s eigi minni heldur en eir hinir stu postular eru.
Og tt eg s ffrur mlinu, em eg eigi ffrur viurkenningunni
v eg em hj yur ldungis vel kenndur. Ea hefi eg syndgast v a eg
minnkaa mig svo a r upphefust v a eg hefi kunngjrt yur etta
evangelium fyrir ekkert? Og v hefi eg svipt arar samkundur og verlaunin
fr eim teki, a eg predikai yur. Og ann t eg var hj yur nlgur og
mig skorti, var eg ngum ungur v mna nauurft uppfylltu eir
brur sem komu af Makedna. Og llum hlutum gtta eg mn a vera utan
yngsla vi yur, og svo vil eg gta mn han fr.

v svo sannarlega sem Krists sannleikur er mr, skal mr essi hrsan
hruum Akkaia ekki tilstfld vera. Hverninn a? A eg skylda eigi elska
yur? Gu veit a. En hva eg gjri og vil gjra, a gjri eg fyrir a a
eg afkvisti eim a tilefni, sem tilefnis fara leit, a eir mttu hrsa
sr a eir s svo sem vr. v a ess httar falspostular og sviksamlegir
erfiismenn umvenda sr til Krists postula. Og a eru eigi undur v sjlfur
andskotinn umsnr sr stundum til ljssins engils. Fyrir v er a eigi
mikils vert tt hans narar umvendi sr einninn til rttltisins predikara,
hverra endalok munu vera eftir eirra verkum.

Eg segi n enn aftur a enginn meini a eg s fvs. En ef eigi metaki
mig sem annan fvsan svo a eg hrsi mr einninn nokku lti. Hva eg tala
n, a tala eg eigi svo sem Drottni, heldur svo sem fvisku. Me v vr
erum hrsunina komnir, a v margir hrsa sr eftir holdinu, vil eg einninn
hrsa mr v a r umli gjarnan ffra me v r eru sjlfir vitrir.
r umli tt nokkur hneppi yur rlkan, tt nokkur skammyri yur,
tt nokkur taki fr yur, tt nokkur hrokist upp vi yur, tt nokkur sli
yra sjnu. etta segi eg eftir viring svo sem a vru vr breyskvir
vornir.

hverju helst sem a nokkur er djarfur (eg tala heimsku), em eg einninn
djarfur. eir eru ebreskir, eg einninn. eir eru raelti, eg einninn. eir
eru Abrahams si, eg einninn. eir eru Krists narar (eg tala heimskulega).
Eg em miklu framar. Eg hefi meir erfia, eg hefi meiri hgg lii, eg em
oftar fanginn veri, oftar dauans httu. Af Gyingum hefi eg fimm sinnum
fngi xl slg einu frra, risvar sinnum em eg hstrktur, einu sinni
grttur, risvar hefi eg skipbrot lii, dag og ntt var eg sjvardjpi. Oft
hefi eg ferum veri, eg em verinn hskasemdum til vats,
hskasemdum meal moringja, hskasemdum millum Gyinga, hskasemdum meal
heiinna, hskasemdum borgum, hskasemdum eyimrku, hskasemdum
sj, hskasemdum meal falskra brra, eymdum og erfii, miklum vkum,
hungri og orsta, miklum fstum, kulda og klleysi.

Fyrir utan a sem hi innra kann vi a bera, einkum a eg daglega ver
yfirrunninn, berandi hyggju fyrir llum sfnuum. Hver er veikur og a eg
veri eigi veikur? Hver verur svo hneykslaur a eg stikna ekki? Ef eg skal
hrsa mr, vil eg hrsa mr mns breyskleika. Gu og fair vors Drottins
Jes Kristi, s blessaur er um aldir, veit a eg lg ekki a til Damasko a
landstjrnari konungsins Areta lt geyma borgina Damaskum og vildi lta grpa
mig. Og eg var ltinn t um vindauga ofan fyrir mrinn og svo fla eg r
hans hndum.


Tlfti kaptuli

a hrsunin s mr ekki nytsamleg, vil eg koma vi sjnirnar og
opinberingar Drottins. Eg ekki mann Kristo. Fyrir fjrtn rum var hann
lkamanum? a veit eg eigi. Ea var hann utan lkama? Veit eg eigi. Gu veit
a. S sami var rykktur allt upp hinn rija himin. Og eg ekki glggt
ann mann - hvort hann var lkama eur utan lkama, veit eg eigi, Gu veit
a -hann var upp rykktur Parads og heyri umrileg or, au sem enginn
mann fr t tala. Af essu vil eg mr hrsa, en af sjlfum mr til vil eg
eigi hrsa mr nema einasta mns breyskleika. Og tt a eg vilda mr hrsa,
gjra eg ekki fyrir a fflslegana v a eg vil segja sannleikinn. En eg
sporna vi v ar fyrir a enginn haldi mig ra en svo sem hann mr sr
ea af mr heyrir.

Og svo a eg stri mig ekki af mikilleik essara opinberinga er mr gefinn
%fleinn holdi, einkum andskotans
eyrindreki, hver mig me knefum slr upp a eg stri mig ekki, um hva eg
hefi bei Drottin risvar a hann vki burt fr mr, og hann sagi til
mn: Lt r ngja mna n v a minn kraftur er breyskum mttugur. Fyrir
a vil eg sem fegnastur hrsa mr mns breyskleika svo a kraftur Krists
byggi meur mr. * Fyrir v em eg ghugaur breyskleikum, vanviringum,
nauum, ofsknum, rengingum Krists vegna. v nr eg em breyskur, em
eg flugur.

Eg em ffl vorinn af eirri hrsan. ar hafi r vinga mig til. v a eg
skylda lofast af yur af v a eg em ngvan mun minni en hinir stu postular
hverninn a eg s ekkert af v ar eru postulateikn gjr yar milli
allri olinmi, tknum, strmerkjum og kraftaverkum. v hverju er a
a r eru minni httar en arar samkundur nema alleinasta v a eg
veitta yur eigi sjlfur neinn unga? Fyrirlti mr ann glp. Sji, eg em
reiubinn rija sinn a koma til yar, og eg vil eigi vera yur ungur a
v eg spyr eigi eftir yru, heldur a yur. v brnin eiga ngvar ngtir
foreldrunum saman a draga, heldur foreldrarnir brnunum.

En eg vil sem fegnastur gefa mig t og tgefinn vera fyrir yrar slir hversu
sem eg elska yur mjg og eg ltt elskaur ver. En lti svo vera a eg
hafi ekki gjrt yur yngsl, heldur me v eg var slgur, veidda eg yur me
slgum. En hefi eg nokkurn tlar dregi fyrir einhvern eirra sem eg senda
til yar? Eg minnta Ttum og sendi me honum einn brur. Hefir Ttus nokku
tlt yur? Hfu vr ekki einum anda og smu ftsporum gengi? Lti yur
n ykja aftur a vr forsvrum oss vi yur. Vr tlum Kristo fyrir Gui.

En allt etta sker yur, mnir krustu, til betranar. v eg ttunst, ef a eg
kem, a eg finni yur ekki svo sem a eg vil og r finni mig ekki einninn
sem r vilji svo ar s ekkert hat, agg, reii, rta, bakmlgi, kvis,
hrokaskapur og ri yar milli svo a er eg kem a Gu niurlgi mig enn
aftur a nju hj yur og eg hljti ekka a la yfir mrgum eim er
ur hfu syndgast og ngva yfirbt gjru fyrir ann hreinleik, hranir og
rvendi sem eir hafa frami.


rettndi kaptuli

Komi eg rija sinn til yar, svo skal tveggja eur riggja votta munni
standa ll mlaferli. Eg saga yur a ur fyrir, og eg segi yur a
fyrirfram svo sem nlgur anna sinn og skrifa yur a n til fjarlgur sem
ur til forna hfu syndgast og llum hinum rum: v ef eg kem aftur
anna sinn, vil eg eigi spara af v r leiti eftir a r einnhvern tma
veri varir ess sem mr talar, einkanlega Krists sem ekki er breyskur yar
milli, heldur mttugur er meal yar. Og tt hann s krossfestur
breyskleika, lifir hann af Gus krafti. Og a vr sum einninn
breyskvir honum, lifum vr me honum Gus krafti meal yar.

Reyni yur sjlfir hvort r eru trnni. Reyni yur sjlfir ea ekki r
ekki sjlfir yur a Jess Kristur er yur? Nema a s a r su
gskulausir. En eg vona a r ekki a vr erum eigi gskulausir. En eg bi
ess Gu a r hafist ekkert vont a, eigi upp a a vr snunst
gskufullir, heldur upp a r gjri hi ga og vr sum svo sem eir
hinir gskulausir. v a vr megum ei nokku gegn sannleikanum, heldur
fyrir sannleikinn. v gleju vr oss, vr erum breyskir, en r eru
mttugir. Og a sama skjum vr einninn, einkum yra algjrvi, hvar fyrir eg
skrifa slkt frverandi svo a eg urfi ekki, eg em nlgur, harindi fram
a hafa eftir eirri makt sem Drottinn hefir mr til betrunar, en ekki til
fordjrfunar gefi.

Hva a auk er, gir brur, gleji yur. Veri fullkomnir, hugstyrki yur,
veri samlyndir, veri frisamir. man Gu friarins og stseminnar vera me
yur. Heilsi hver rum innbyris me heilgum kossi. Yur heilsa
allir helgir. N vors Drottins Jes Kristi og Gus krleiki og samtenging
heilags anda s me yur llum. Amen.

S annar pistill til eirra Korintu, sendur fr Filippen Makedna fyrir
Tton og Lkam.





Formli yfir pistlinum til Galatas

Hinir Galatia voru fyrir hinn heilaga Pl snnir til rttrar kristilegrar
trar og til gusspjallanna fr lgmlinu. En eftir hans burtfr komu
falspostular, hverjir voru lrisveinar rttferugra postula, og sneru eim
Galatia um aftur svo a eir tru a eir hlyti fyrir lgmlsins verk
hjlplegir a vera, og eir syndguu ef eir hldi ekki lgmlsins verkin svo
sem (Act. xv) til Jersalem einninn nokkrir mtamenn fram bru.

essum a gegna hefir hinn heilagi Pll sitt embtti htt upp og vill sig eigi
minna stttar mann haldinn hafa en einn annan postula og hrsar alleinasta af
Gui snum lrdmi og embtti svo a hann essa hrsan hinna flsku postula,
sem sig meur eirra rttferugra postula verkum og nafni studdu, niurkefi
og segir a s ekki rtt tt a einninn einn engill ruvs predikai ea eg
sjlfur. En eg egi um a nr postula lrisveinar ea eir sjlfir ruvs
lru. etta gjrir hann fyrsta og rum kaptula og lyktar a a hver
einn hljti alleinasta fyrir Kristum n verskuldanar, n verka og n lgmls
rttltur a vera.

hinum rija og fjra sannprfar hann a allt me skriftinni, eftirdmum
og lkingum og bvsar a a lgmli afli miklu meir synda og fyrirmlingar
og blvanar heldur en rttltis, hvert alleinasta t af ninni af Gui til
sg, fyrir Kristum n lgmls er uppfyllt og oss gefi. fimmta og
stta lrir hann krleiksins verk sem trnni skulu eftir fylgja.


S. Pls pistill til Galatas
Fyrsti kaptuli

Pll einn apostuli, eigi af mnnum n heldur fyrir manninn, heldur fyrir Jesm
Kristum og Gu fur, s hann upp vakti af daua, og allir eir brur sem meur
mr eru.

Sfnuunum Galatia. N s me yur og friur af Gui fur og vorum Drottni
Jes Kristo sem sjlfan sig hefir t gefi fyrir vorar syndir a hann
frelsai oss fr essari nlgri vondri verld eftir Gus vilja og vors
furs, hverjum a s dr um aldir alda, amen.

Mig undrar a a r ltu svo snart sna yur fr eim sem yur kallai
nina Krists upp anna evangelium sem ar er ekkert anna utan a a
ar eru eir nokkrir sem yur villa og umsna vilja Krists evangelio. En a
vr ea engill af himni predikai yur anna evangelium en a vr hfum
predika yur, s s blvaur. Svo sem vr sgum n sta, svo segjum vr
enn aftur a nju a ef nokkur predikar yur anna evangelium en a r
hafi meteki, s s blvaur. Predika eg a n mnnum ea Gui til
jnustu? Ea enki eg mnnum ekkur a vera? v ef eg hefi hinga til
mnnum ekkur veri, vri eg ekki Krists nari.

En eg kunngjri yur, krir brur, a a evangelium, sem af mr er predika,
er ekki af mnnum. v a eg hefi a af ngum manni meteki n lrt, heldur
fyrir opinberan Jes Kristi. v a r hafi vel heyrt mitt athfi forum
daga jadmnum a eg ofskti yfirmta Gus safnan og fram yfir marga mna
jafningja mnu kyni og vandltti yfirmta um feranna setninga. En
a kknaist Gui, s mig hefir skili fr minnar mur kvii og kalla
fyrir sna n, a hann opinberai mr sinn son svo a eg skylda kunngjra
hann meal heiinna ja. Og jafnsnart fr eg eigi til og hafa tal af holdi
og bli og eigi kom eg aftur Jersalem til eirra sem fyrri mr voru
postular, heldur fr eg burt Arabam og kom svo aftur til Damasko. Eftir a
a remur rum linum kom eg til Jersalem a sj Petrum, og eg stanmdist
hj honum fimmtn daga. En annan af postulunum s eg ngvan nema Jakobum,
brur Drottins. Og a eg skrifa yur, sji, Gu veit a eg lg ekki.

Eftir a kom eg landslfur Srie og Kilitie. En eg var kenndur a yfirliti
Krists sfnuum Jdea. En eir hfu alleinasta heyrt a, s oss ur til
forna ofskti, hann predikar n trna, hverja hann ur sturlai, og vegsmuu
Gu yfir mr.


Annar kaptuli

San eftir fjrtn r dr eg upp aftur til Jersalem meur Barnaba og tk
einninn Ttum meur mr. En eg fr upp anga eftir opinberan og hafi tal vi
um a evangelion e eg predikai meal heiinna ja, en srlega vi
sem liti hfu svo a eg hlypa ekki forgefins ea hlaupi hefi. Og
Ttus, s meur mr var, rengdist eigi heldur til a lta umskera sig tt
hann vri girskur. v a e nokkrir falskir brur hfu sr me innrengt
og ar jafnframt innlst til a skoa vort frelsi, hvert vr hfum Jes
Kristo, svo a eir rlkuu oss, viku vr eim ekki til stundar
undirgefinn a vera upp a a sannleikurinn evangelii stanmdist hj yur.

En af eim sem liti hfu - hva eir voru fyrr meir, varar mig ngu v a
Gu skeytir ekki liti mannsins - en mig hafa eir, sem liti hfu, ekki
anna lrt. Heldur ar mt ann t eir su a mr var tiltra a
evangelion til yfirharinnar lka svo sem Ptri a evangelion til
umskurnarinnar v a s me Ptri er verinn krftugur til postulaembttis
meal umskurnarinnar, s sami er einninn meur mr krftugur verinn meal
heiinna ja. Og eir Jakobus, Kefas og Jhannes (viurkenndu n sem mr
var gefin) sem fyrir stplana voru litnir, gfu mr og Barnaba hendur og
samtku me oss a vr predikuum meal heiinna ja, en eir meal
umskurarins, utan einasta a vr hugleiddum volaa, hva eg laga allt kapp
a gjra.

En Ptur kom til Antiokkiam mt, st eg hann undir augum v a sakferli
var yfir hann komi. Af v a ur - til forna - en a nokkrir komu fr
Jakobo, t hann me heiingjum, en eir komu, forai hann sr og
frskildi sig eim af v hann ttaist af umskurninni. Og eir arir
Gyingar hrsnuu me honum svo a Barnabas var einninn afvegaleiddur
eirra hrsni. En eg s a eir gengu eigi rtt eftir sannleik
gusspjallsins, saga eg til Pturs fyrir llum opinberlega: Fyrst , s sem
ert Gyingur, lifir sem heiingjar og eigi sem Gyingar, hvar fyrir vingar
hina heinu til a lifa sem Gyingar? tt a vr sum af nttru Gyingar
og ngvir syndarar t af heinum jum, en mean vr vitum a maurinn
verur ekki rttltur fyrir lgmlsins verk, heldur fyrir trna Jesm
Kristum, svo trum vr og einninn Kristum Jesm upp a vr verum
rttltir fyrir trna Kristum og ekki fyrir verkin lgmlsins.

Fyrir v verur fyrir verkin lgmlsins ekkert hold rttferugt. En skyldu
vr, hverjir eftirleitum fyrir Kristum rttltir a vera, n einninn sjlfir
syndugir fundnir vera, vri Kristur einn syndanari. a s fjarri. v
ef eg byggi a upp aftur hva eg hefi niurbroti, gjri eg mig sjlfan a
yfirtroslumanni. v eg em fyrir lgmli lgmlinu dinn svo a eg lifi
Gui. Eg em me Kristi krossfestur, en eg lifi, n ekki eg, heldur lifir
Kristur mr. v hva eg lifi n holdinu, a lifi eg trnni Gus sonar,
s mig hefir elska og sjlfan sig t gefi fyrir mig. Eigi snara eg
Gus n burt. v ef fyrir lgmli kemur rttlti, er Kristur
forgefins dinn.


riji kaptuli

r skynsemdarlausir Galati, hver hefir tfra yur a r hlddu ekki
sannleiknum, hverjum Jess Kristus var fyrir augum mlaur og n meal
yar krossfestur er? a alleinasta vil eg nema af yur hvort r hafi
meteki andann fyrir verkin lgmlsins ea fyrir predikun[in]a af trnni. Eru
r svo skynlausir? Hva r hafi upp byrja andanum, v vilji r n
holdinu fram halda. Hafi r lii svo margt fyrir ekki? -ef a er annars
fyrir ekki. S sem yur gefur n andann og gjrir slka gjrninga meal yar,
gjrir hann fyrir verkin lgmlsins ea fyrir predikun[in]a af trnni? Lka
svo sem Abraham tri Gui og a er honum reikna til rttltis. Svo viti r
n a eir sem trarinnar eru a eir eru Abrahams brn.

En ritningin hefir etta ur til forna fyrir s a Gu rttlta gjrir hina
heinu fyrir trna. Af v kunngjri hn a Abraham fyrirfram: r skulu
allar jir blessaar vera. Lka svo munu eir, sem trarinnar eru, blessast
meur hinum traa Abraham. v svo margir sem vi lgmlsins verkin fst,
eir eru undir blvaninni v a skrifa er: Blvaur s s hver sem ekki
blfur llu v e skrifa er lgmlsbkinni svo hann gjri a. En a a
fyrir lgmli veri enginn rttltur fyrir Gui, er opinbert v a
rttltur lifir af tr sinni. En lgmli er ekki af trnni, heldur s maur,
sem a gjrir, man lifa ar fyrir. En Kristur hefir leyst oss fr blvan
lgmlsins ann t hann var blvan fyrir oss v a skrifa er: Blvaur s
s hver sem tr hangir, svo a blessan Abrahe kmi meal heiinna ja
Kristo Jes og a vr metkjum svo fyrirheiti andans fyrir trna.

Krir brur, eg vil tala eftir mannlegum plagsi. Enginn vanrkir
mannsins testament (nr a er stafest) n eykur ar vi. N eru
fyrirheitin Abrahe og hans si til sg. Eigi segir hann sunum svo sem
fyrir mrg, heldur svo sem fyrir eitt, fyrir itt s, hvert a er Kristur. En
eg segi ar af a a testament, sem ur til forna er stafest upp Kristum,
verur ekki ntt gjrt svo a fyrirheiti skyldi fyrir lgmli enda taka,
hvert a gefi er fyrir fjrum hundruum og rjtigi rum ar eftir. v ef a
arfleifin yri fyrir lgmli afreku, yri hn ekki fyrir fyrirheiti
gefin, en Gu hefir fyrirheitsins vegna gefi hana Abraham.

Hvar til skal lgmli? a er vegna yfirtroslunnar tilsett anga til a
si kmi, hverju fyrirheiti var ske og er tilsett af englunum fyrir hnd
mealgngumannsins. En mealgngumaurinn er eigi aeins einkamealgngumaur,
en Gu er einn.

Hverninn ? Er lgmli n gegn Gus fyrirheiti? a s fjarri. v ef ar
vri a lgml t gefi sem lfga gti, sannarlega kmi rttlti t af
lgmlinu. En ritningin hefir a allt innilukt undir syndinni svo a a
fyrirheit, sem kemur fyrir trna Jesm Kristum, gfist truum. En ur s
tra kom, varveittust vr undir lgmlinu og inniluktir upp tr sem
opinber skyldi vera.

Lka svo var lgmli vor hegningarmaur til Krists svo a vr rttlttunst
fyrir trna. En n e tran er komin, erum vr eigi lengur undir eim
tyftunarmanni. v a r eru allir Gus brn fyrir trna Jesm Krist. v
a svo margir af yur sem eru skrir, r hafi Kristi klst. Hr er eigi
Gyingur n girskur, hr er eigi rll n frelsingi, hr er eigi kall n
kvinna. v a r eru allir eitt Kristo Jes. En fyrst r eru Krists,
eru r Abrahams si og eftir fyrirheitinu erfingjar. *



Fjri kaptuli

En eg segi: Svo lengi sem erfinginn er barn, er milli hans og jnsins
enginn greinarmunur a hann s herra alls gssins, heldur er hann undir
forverurunum og fjrhaldsmnnum allt til setts tma af furnum. Lka vr
einninn vr vorum brn, voru vr rlkair undir essa heims setningum. En
uppfylling tmans var komin, tsendi Gu sinn son, fddan af kvinnu og
lgmlinu undirvorpinn, upp a a hann frelsai sem undir lgmlinu voru
svo a vr metkjum sonarleifina. En me v r eru brnin, hefir Gu sent
anda sns sonar yar hjrtu, kallandi: Abba, kri fair. Svo er hr n
enginn rll meir, heldur brn ein. En eru a brn, eru a einninn arfar
Gus fyrir Kristum.

En r ekktu ekki Gu, jnuu r eim sem af nttru eru ngvir guir.
En n r hafi Gu ekkt (j miklu framar eru af Gui ekktir) hverninn
vendi r yur um aftur til eirra breyskra og nauurftugra setninga,
hverjum r vilji n aftur a nju jna? r haldi daga og mnui,
helgihld og rtir. Eg em ttasleginn um yur a eg hafi (kann vera) til
einskis erfia hj yur. Veri svo sem a eg em v a eg em svo sem r.

Krir brur, (eg beii yur) r hafi ekki neitt mein mr gjrt. v a r
viti a eg predikai yur evangelion fyrsta sinn veikleika eftir
holdinu. Og mna freistni, sem eg lei eftir holdinu, fyrirlitu r ekki n
forsmu, heldur svo sem annan Gus engil metku r mig, j, lka sem
Kristum Jesm. , h, hve slir voru r a sinni. v eg ber yur a
vitni ef mgulegt hefi veri a r hefu yar augu t sliti og gefi mr.
Em eg svo vorinn yar vin a eg segi yur sannindin?

eir vanda eigi vel um yur, heldur vilja eir gjra yur mr frsnna svo a
r skulu vanda um . Umvandanin er g nr hn sker t um hi ga, og
ekki alleinasta eg em nlgur hj yur. Mn kru barnakorn, au
e eg enn n aftur anna sinn me angist fi anga til a Kristur myndast
yur. En eg vilda a eg vra n hj yur og gti minni raust umskipt v a
eg em sorgbitinn yfir yur.

Segi mr, r sem undir lgmlinu vilji vera, hafi r ekki heyrt lgmli?
v a skrifa er a Abraham hafi tvo sonu, einn af ambttinni og einn af
eiginkonunni. En s af ambttinni var, er fddur eftir holdinu, en hann af
eiginkonunni, er fyrir fyrirheiti fddur, hver or e hafa andlega meining
v a etta eru au tv testamenta, eitt af fjallinu Sna a er til
rlkunar fir, hver a er Agar. v a Agar heitir Araba fjalli Sna og
strekkir sig allt anga sem n ennan tma er Jersalem og er rlkan me
snum brnum.

En hin Jersalem sem er ar uppi, hn er eiginkonan, hver a er mir vor v
a skrifa er: Vert gl, hin byrja, sem ekki fir. Brjst fram og kalla
sem ekki ert ungu. v a hin einsama hefir miklu fleiri brn en hn er
manninn hefur. En vr, kru brur, erum saks brn eftir fyrirheitinu.

En lka sem ann tma a s eftir holdinu var fddur, ofskti ann sem eftir
andanum var fddur svo er a n einninn. En hva segir ritningin? Rek burt
ambttina og son hennar v a ambttarsonurinn skal ekki erfa me syni
eiginkonunnar. Svo erum vr n, krir brur, ekki ambttarinnar brn, heldur
eiginkonunnar. *


Fimmti kaptuli

Svo standi n v frelsi ar Kristur hefir frelsa oss me, og lti ekki
fra yur aftur a rldmsoki. Sji, eg, Pll, segi yur a ef svo er
a r lti umskera yur, er Kristur ekki yur nytsamur. Eg vitna enn
srhverjum manna a aftur sem sig ltur umskera a hann er enn n allt
lgmli skyldugur a gjra. r eru Kristi frskildir sem fyrir
lgmli vilji rttltir vera og eru ninni frfallnir. En vr vonum
andanum fyrir rttltisins trna, hverja vr hljtum a vona. v a Kristo
Jes gildir hvorki umskurn n yfirh nokku, heldur s tra sem fyrir
krleikinn verkar. r hlupu fnlega. Hver aftrai yur sannleiknum eigi a
hla? essi fortala er eigi af honum sem yur hefir kalla. Lti srdeig
srir allt deigi.

Eg fors mig ess til yar Drottni a r munu ekki ruvs sinnair vera.
En hver yur villir, s mun bera sinn dm. Hann s hver hann vill. En eg,
krir brur, ef eg predika n umskurnina, hvar fyrir l eg ofsknina?
er og af skafin krossins hneykslan. Gfa Gu a eir yri og afsninir sem
yur sturla. En r, krir brur, eru til frelsisins kallair. Einasta sji
svo til a r gefi fyrir frelsi holdinu ekkert tilefni, heldur fyrir
krleikann, jni hver rum. v a ll lg vera einu ori uppfyllt,
v: Elska inn nunga sem sjlfan ig. En ef svo er a r tnnli og tyggi
hver annan innbyris, sji til a hver yar svelgist ekki af rum.

En eg segi: Gangi andanum. munu r ekki fullkomna holdsins girndir. v
a lkaminn girnist mti andanum og andinn mti lkamanum. Og essir eru
hvor mti rum svo r gjri ekki hva r vilji. En ef andinn stjrnar
yur, eru r ekki undir lgmlinu. v holdsins verk eru opinber svo sem
a er hrdmur, frillulifnaur, saurlfi, lausung, skurgoadrkan, fjlkynngi,
fjandskapur, hat, agg, reii, rta, sundurykkja, tvdrgni, fundskapur,
manndrp, ofdrykkja, oft og essu lkt, t af hverjum eg hefi ur fyrri sagt
og segi enn n fyrir a eir smu sem etta gjra, erfa ekki Gus rki. En
hr gegn er vxtur andarins, krleiki, fgnuur, friur, olinmi,
blleiki, ggirni, tr, hgvr, hreinlfi. gegn slkum er ekki lgmli.
v eir sem Kristi tilheyra, krossfesta sitt hold me girndum og
tilhneigingum. *



Stti kaptuli

Fyrst vr lifum andanum, gngum og einninn andanum og verum eigi
gjarnir hgmadrar hver annan innbyris a reita og a funda. Krir
brur, ef maurinn verur einhverjum glp hindraur, leirtti hann me
hgvrum anda, r sem eru andlegir. Og haf gt sjlfum r a verir
ekki freistaur. Einn beri annars byri og svo munu r uppfylla Krists
lgml. En ef einhver ltur sr ykja a hann s nokku (sem hann er
ekkert), s tlir sjlfan sig. Hver einn reyni sn eigin verk, og man hann
sjlfum sr hrsan hafa, og eigi einum rum v a hver einn man sna
byri bera.

En s er leirttur verur me orinu, hann bti honum allshttuum aufum
sem hann leirttir. Fari eigi villir vega. Gu ltur ekki a sr ha. v
hva maurinn sir niur, a man hann uppskera. Hver holdi sir niur, s
man af holdinu skasemi uppskera, en hver andanum niur sir, s mun af
andanum uppskera eilft lf. reytunst vr eigi gott a gjra v a snum
tma munu vr einninn rotnandi uppskera. Fyrst vr hfum n tina,
gjrum gott hverjum manni, einna mest eim sem er trarinnar heimkynni. *

Sji, hve mrg or eg skrifai yur me eiginni hendi. eir e sig vilja
akknma gjra eftir holdinu, eir vinga yur til a umskerast einasta upp
a eir veri eigi me krossi Krists ofsktir. v a eir sjlfir sem sig
lta umskera, halda ekki lgmli, heldur vilja eir a a r lti umskera
yur svo a eir megi hrsa sr af yru holdi. En fjarri mr s a hrsast
nema einasta krossi vors Drottins Jes Kristi, fyrir hvern mr er heimurinn
festur og eg heiminum. v a Kristo Jes dugir hvorki umskurn n yfirh
nokku, heldur n skepna. Og svo margir sem eftir essari %reglu ganga, yfir eim s friur og miskunn og yfir rael
Gus. Hr eftir gjri mr enginn meiri mu v a eg ber jafnan
benjar Drottins mnum lkama. N vors Drottins Jes Kristi s me yrum
anda, krir brur. Amen.

Til eirra Galatia sendur af Rma.




Formli yfir S. Pls pistil til Efesios

essum pistli kennir hinn heilagi Pll fyrstu hva evangelium er, a a
s alleinasta af Gui fyrir eilfar aldir fyrirhuga og fyrir Kristum forna
og tgengi svo a allir eir, sem ar tra, veri rttferugir, frmir,
lifandi, hjlplegir og af lgmlinu, syndinni og dauanum frjlsir. etta
gjrir hann n fyrir rj hina fyrstu kaptula.

Eftir a kennir hann a forast hjlru og mannaboor, au sem me
innfr vera, upp a a vr blfum vi eitt hfu ruggir, rttfallnir og
verum alleina fullkomnir Kristo, af hverjum vr hfum a algjrlega svo a
vr urfum einskis utan hans. a gjrir hann fjra kaptula.

San kennir hann a ika trna og ausna me gum verkum og syndir a
forast og me andlegum vopnum a berjast gegn djflinum upp a vr gtum
fyrir krossinn stugir staist voninni.


S. Pls pistill til Efesio
Fyrsti kaptuli

Pll apostuli Jes Kristi fyrir Gus vilja eim heilgum sem eru til Efeso og
truum Kristum Jesm.

N s me yur og friur af Gui vorum fur og Drottni Jes Kristo.

Blessaur s Gu og fair vors Drottins Jes Kristi, s oss hefir blessa me
alls httari andlegri blessan himneskri auleg fyrir Kristum svo sem hann
tvaldi oss fyrir ann sama ur en verldin var grundvllu a vr
skyldum vera heilagir og straffanlegir fyrir honum krleikanum og hefir
fyrirhuga oss sonarleifina til sjlfs sns fyrir Jesm Kristum eftir
kknan sns vilja til lofs sinni drarlegri n, fyrir hverja hann hefir oss
akknma gjrt snum elskulega syni.

hverjum vr hfum endurlausnina fyrir hans bl sem er syndanna fyrirgefning
eftir rkdmi hans nar sem oss er gnglegana t skipt alls httuum
vsdmi og forsjleik og hefir oss vita lti leyndan dm sns vilja eftir
sinni kknan og hefir ann sama hr fram flutt fyrir hann a hann yri
predikaur uppfylling tmanna vri komin upp a a hann upprtti alla
hluti Kristo, bi sem himnum og jru eru, fyrir hann sjlfan, fyrir
hvern vr erum einninn til arfskiptis komnir, vr sem erum ur fyrirfram
fyrirhugair eftir forsj ess sem alla hluti verkar eftir ri sns vilja upp
a vr sum hans dr til lofs sem ur fyrirfram vonum upp Kristum.

Fyrir hvern r hafi heyrt sannleiksins or sem er evangelium af yvarri
sluhjlp, fyrir hvert (ef r tri) eru innsiglair me heilgum fyrir
heitsins anda, s sem a er pantur vorrar arfleifar til endurlausnar svo a
vr erum vornir hans fasta eign til lofs hans drar.

Hvar fyrir eg einninn, eftir v a eg hefi heyrt hj yur t af eirri tr
Drottin Jesm og af yrum krleika til allra heilagra, lt eg eigi af
akkir a gjra fyrir yur og minnunst yar mnum bnum a Gu vors
Drottins Jes Kristi, drarinnar fair, gefi yur vsdmsins og
uppbirtingaranda til hans eiginnar viurkenningar og upplsi augu yvars
hugskots a r megi vita hver ar s von yrar kallanar og hver ar s
rkdmur hans drarfullrar arfleifar til sinna heilagra og hver ar s hin
yfirgnfanlega str hans kraftar vi oss, vr sem trum, eftir verkan hans
volduga styrkleiks sem hann hefir verka Kristo hann uppvakti hann af
daua og setti til sinnar hgri handar himnum yfir allan hfingskap,
valdssttt, makt og herradm og allt hva nefnast m, eigi einasta
essari verld, heldur jafnvel tilkomandi. Og alla hluti hefir hann honum
undir ftur lagt og sett hann hfu yfir allan sfnuinn, hver a er hans
lkami og fylling hans sem alla hluti llum uppfyllir.


Annar kaptuli

Og einninn yur r voru dauir fyrir afbrot og syndir, hverjum r
hafi forum daga gengi eftir htti essarar veraldar og eftir eim hfingja
sem loftinu drottnar sem er eftir eim anda er essari t hefir sna
verkan brnum vantrarinnar, meal hverra vr hfum allir forum haft vort
athfi girndum vors holds, fremjandi holdsins og hugskotsins vilja og vorum
af nttru brn reiinnar lka svo sem hinir arir.

En Gu s auigur er af miskunn fyrir sna mikla elsku ar hann hefir oss me
elska vr vorum dauir syndunum, hefir hann gjrt oss lifandi meur
Kristi (v a af ninni eru r hjlplegir vornir) og uppvakt oss meur
honum og sett oss meur honum meal himneskra Kristo Jes upp a hann
ausndi eftirkomandi ld yfirgnfanlegan rkdm sinnar nar fyrir sna
ggirni viur oss Kristo Jes. v a af ninni eru r hjlplegir vornir
fyrir trna, og a ekki af yur. Gus gfa er a, eigi af verkunum svo a
enginn hrsi sr. v a vr erum hans verk, skapair Kristo Jes til gra
verka, til hverra a Gu hefir oss ur forum fyrir bi a vr skyldum ar
inni ganga.

Hvar fyrir a veri ess minnugir a r sem forum daga voru heinar jir
eftir holdinu og yfirh kllu af eim sem kallair eru umskurn eftir holdinu
sem me hendinni sker a r voru ann sama tma n Krists framandi og
frskildir borgarrtti raels og kenndir af testamento fyrirheitsins af v
r hfu ekkert hop og voru n Gus essum heimi. En r sem Kristo
Jes eru og forum voru fjarska, eru n nlgir vornir fyrir
bl Kristi.

v a hann er vor friur, s t af hvoru tveggja gjrir eitt og af hefir
broti ann tngar sem ar var milli v a hann burt tk fyrir sitt hold
ann vinskap sem fyrir lgmli var boorunum til settur svo a hann
skapai af tveimur einn njan mann sjlfum sr og gjri svo fri a hann
forlkti hvoru tveggju vi Gu einum lkama fyrir krossinn og deyddi svo
vinskapinn fyrir sig sjlfan og er kominn og kunngjri yur evangelio ann
fri, yur sem voru fjarri og hinum sem nrri voru. v a fyrir hann hfum
vr hvorir tveggju agang einum anda til fursins.

Svo eru r n eigi meir gestir og framandi, heldur samborgarmenn heilagra og
Gus heimamenn, uppbyggir yfir grundvll postula og spmanna ar Jess
Kristus er hyrningarsteinninn, hverjum ll uppbyggingin eitt saman sett
vex til heilags mustris Drottni, upp hvern r veri einninn me upp
byggir til Gus bar andanum.


riji kaptuli

Hvar fyrir eg, Pll, bandingi Kristi Jes fyrir yur heiingja, a v r
hafi heyrt t af embtti Gus nar, eirri mr er til yar gefin, a mr er
kunnur vorinn essi leyndur dmur fyrir opinberan (eftir v eg hefi ur hi
allra stysta skrifa) a r, ef r lsu a, kunni a merkja minn
skilning leyndum dmi Kristi, hver ekki er forum mannanna sonum kunngjrur
svo sem n er hann opinberaur hans heilgum postulum og spmnnum fyrir
andann a a hinir heinu eru samarfar og samlifair og hluttakendur hans
fyrirheits Kristo fyrir evangelion, hvers nari eg em vorinn eftir gfu
Gus nar sem mr er gefin eftir hans volduga krafti.

Mr, hinum ssta meal allra heilagra, er gefin essi n a eg kunngjra
meal heiinna ja ann tspyrjanlegan rkdm Kristi og upp a
birta hverjum manni hver ar s sameign leyndardmsins sem af veraldar upphafi
er Gui hulinn veri, s alla hluti hefir skapa fyrir Jesm Kristum upp
a hann kunngjrist n hfingjum og herradmum himnunum fyrir sfnuinn
margfalda speki Gus eftir fyrirhyggjunni fr veraldar upphafi sem hann
hefir ausnt Kristo Jes vorum Drottni, fyrir hvern vr hfum djrfung og
agang llu trausti fyrir trna hann. Fyrir v bi eg a r tregist
ekki vegna minnar hrmungar sem eg oli fyrir yur, hver yar dr er.

Hvar fyrir eg beygi mn kn fyrir fur vors Drottins Jes Kristi, s sem
rttur fair er yfir allt, hva fair kallast himnum og jru, a hann
gefi yur kraft eftir rkdmi sinnar drar, a styrkjast fyrir hans anda
hinum innra manni og lta Kristum fyrir trna ba yrum hjrtum og fyrir
krleikinn innrtast og grundvallast svo a r mttu hndla me llum helgum
hver ar s vdd og lengd, dpt og h, og a vita einninn krleika Krists sem
alla viurkenning yfirgengur svo a r uppfylltust me alls httari Gus
gng.

En honum sem mttugur er alla hluti yfirgnfanlegar a gjra heldur en vr
bijum eur skiljum eftir eim krafti sem oss verkar, eim sama s dr
safnainum, s Kristo Jes er um allar aldir alda a eilfu. Amen. *


Fjri kaptuli

Svo minni eg yur n, eg bandingi Drottni, a r gangi svo sem verugt er
yvarri kallan ar r eru inni kallair me llu ltillti og hgvri og me
olinmi og umli hver annan krleika. Og veri kostgfnir a halda
eindregni andanum fyrir band friarins. Einn lkami og einn andi svo sem a
r eru kallair upp eina von yrar kallanar. Einn Drottinn, ein tra, ein
skrn, einn Gu og fair allra, s sem a er yfir yur llum og fyrir
yur llum og yur llum. *

En einum srhverjum vorum er gefin n eftir mling gjafar Kristi, hvar fyrir
a hann segir: Hann er upp farinn hina og hefir %herleiingina
a herfangi teki og mnnum gfur gefi. En a
hann er upp farinn, hva er a utan a hann er ur niur stiginn hinar
ystu lfur jarar? S er niur er stiginn, a er, hann er s sami sem upp er
farinn yfir alla himna upp a hann alla hluti uppfyllti.

Og suma hefir hann sett til postula, en suma til spmanna, suma til
gusspjallara, suma til hirara og lrifera svo a hinir heilgu s
fullkomnir verk ess embttis ar sem lkami Krists verur upp byggur ar
til vr komum allir eindrgni trarinnar og viurkenningar Gus sonar og
fullgjrur maur verum, s hann er mling fullkomins aldurs Kristi, svo a
vr sum eigi lengur brn og ltum hrra oss og feykja af allshttuum vindi
lrdmsins fyrir prettskap og undirhyggju mannanna ar me eir stunda oss a
villa.

Verum heldur sannleiknum eftirfylgjandi krleikanum og vxum llu honum
sem a er hfui, Kristur, hverjum allur lkaminn saman tengist og einn
limur rum hengur fyrir alla liu, hvar af hver rum hjlp veitir eftir
verki hvers sem eins lims sinn mta og gjrir a a lkaminn vex til sinnar
eiginnar betrunar og a allt krleika.

Svo segi eg n og vitna Drottni a r gangi eigi lengur svo sem a hinir
arir heiingjar hgmleik sns hugskots, hverra hugskot formyrkva er og
eru annarlegir fr v lfi sem af Gui er fyrir fvisku sem eim er og
blindleik sjlfs eirra hjarta, hverjir vonarlausir eru og sig gfu lausung
og frmdu allshttaan hreinleik me girni. En r hafi ekki svo numi
Kristum ef r hafi annars af honum heyrt og eru honum lrir hversu a
sannindin eru Jes.

Svo afleggi fr yur eftir fornri breytni hinn gamla mann sem sig
fordjarfar girndum villudmsins, en forni yur anda yvars hugskots og
klist eim nja manni sem eftir Gui er skapaur sannarlegu
rttlti og heilagleik. Hvar fyrir afleggi lygar og tali sannleik hver vi
sinn nunga v a vr erum innbyris hver annars limur. Reiist og syndgist
ekki. Lti eigi slina undir ganga yfir yvarri reii. Gefi og ekkert rm
fjandanum. Hver stoli hefir, s steli n eigi meir, heldur erfii og afli me
hndunum hva gslegt er svo a hann hafi a gefa eim sem urftugir eru. *

Lti ngva vonda ru fram fara af yrum munni, heldur hva nytsamlegt er til
betrunar ar sem rf gjrist a a s akknmilegt a heyra. Og hryggvi
ekki heilagan anda Gus ar r eru me innsiglair upp dag
endurlausnarinnar. Allur beiskleiki og grimmd, r gulastan s langt fr yur
samt allri illsku. En veri innbyris hver vi annan vingjarnlegir og
stlegir og fyrirgefi hver rum lka svo sem a Gu hefir fyrirgefi yur
Kristo.


Fimmti kaptuli

Svo veri n Gus eftirfylgjarar svo sem krustu brn og gangi stseminni
lka svo sem a Kristur hefir oss elska og sig sjlfan tgefi fyrir oss til
frnfringar og offurs Gui stleiksilm. En frillulfi og allan hreinleik
eur girni lti eigi af yur segjast svo sem a heilgum hfir, skammarleg
or og fflslegt hjal ea keskni, hva yur heyrir ekki, heldur miklu framar
akkargjr. v a skulu r vita a enginn frillulfismaur eur hreinn
ea gjarn (hver a er skurgoanari) hefir arftku rki Kristi o reii
Gus yfir brn vantrarinnar. Af v veri eigi eirra hluttakarar. v a r
voru forum myrkur, en n eru r ljs Drottni.

Gangi svo sem brn ljssins. v vxtur ljssins er allshttu ggirni,
rttlti og sannleikur.* Og reyni hva ar akknmt s Drottni. Og
hafi ekkert samlag vi frjsamleg verk myrkvanna, en straffi au miklu
heldur. v hva heimulegt sker af eim er skammarlegt a segja. En allt a
verur opinbert nr a verur af ljsinu straffa. v a allt hva opinbert
verur, a er ljs. Fyrir v segir hann: Vakna sem sefur og rs upp af
daua, og Kristur mun svo upplsa ig.

Svo sji n til a r gangi grandvarlega, eigi svo sem fvsir, heldur svo
sem vsir. Og skikki yur eirri t v a a er vond t. Fyrir v
veri ekki glausir, heldur skiljandi hva vilji Drottins er. Og drekki yur
eigi vndrukkna v ar af kemur saurugt lferni, heldur uppfyllist anda og
tali hver vi annan af slmum og lofsngum og andlegum kvum. Syngi og
spili Drottni yrum hjrtum og segi akkir alla tma Gui og fur fyrir
alla hluti nafni vors Drottins Jes Kristi. Og veri hver rum undirgefnir
Gus tta.

Konunnar veri snum bndum undirgefnar svo sem Drottni. v a maurinn er
kvinnunnar hfu lka svo sem Kristur er safnaarins hfu og hann er frelsari
sns lkama. En lka svo sem sfnuurinn er n Kristi undirgefinn svo og
einninn konunnar snum bndum llu. r menn, elski yrar hsfreyjur lka
svo sem Kristur elskai sfnuinn og gaf sig sjlfan t fyrir hann upp a
hann helgai hann og hreinsai fyrir skrnarsinn orinu svo a hann
tilbyggi sr sjlfum drlega safnan sem ngva flekkan n hrukku eur ess
konar hefi, heldur a hn s heilg og straffanleg.

Svo skulu og mennirnir elska snar eiginkonur sem sna eigin lkami. Hver sna
eiginkonu e hold hata, heldur nrir a og fstrar svo sem a Drottinn
sfnuinn. v a vr erum limir hans lkama, af hans holdi og af hans beinum.
Hvers vegna mun maurinn forlta fur og mur og nlgjast sna eiginkonu,
og au tv munu eitt hold vera. Leyndur dmurinn er str. En eg segi af Kristi
og safnainum. elski r hver sem einn sna eiginkonu sem
sjlfan sig, en konan ttist manninn.%


Stti kaptuli

r brn, veri hlug yrum foreldrum Drottni v a a er rttvslegt.
Heira fur inn og mur, - a er hi fyrsta boor sem fyrirheit hefir:
svo a r vegni vel og srt langr jru. Og r feur skulu eigi egna yar
brn til reii, heldur ali au upp sisemd og minningu til Drottins.

r jnustumenn, veri hlugir yrum lkamlegum drottnum me tta og
skjlfta einfaldleik yvars hjarta svo sem Kristi. Eigi alleinasta me
jnustu fyrir augum svo sem mnnum til kknunar, heldur svo sem jnar
Kristi a r gjri ennan Gus vilja af hjarta me gum huga. Lti yur
ykja svo sem r jni Drottni og eigi mnnum. Og viti a hva sem hver
einn gjrir gott, a mun hann af Drottni metaka hvort hann er rll eur
frelsingi. Og r drottnannir, gjri einninn etta hi sama vi og
eftirlti gninnar, vitandi einninn a yvar Drottinn er himnum og a hj
honum er ekkert manngreinarlit.

Hva a auk er, mnir brur: Styrkist Drottni og mtti hans kraftar.
kli yur Gus herskra svo a r geti stai gegn umstum djfulsins.
v a vr hfum eigi vi hold og bl a berjast, heldur vi hfingja og
volduga sem er vi drottna veraldarinnar, eir e myrkrum essarar veraldar
drottna viur illskuandana undir himninum. Hvar fyrir hndli Gus
herneskju svo a r geti mti stai hinum vonda degi og veri llum
yrum verkum fullgjrir.

Svo standi n, umgyri yrar lendar me sannleiknum og skrddir me brynju
rttltisins og um fturna skfatair meur evangelio friarins upp a r
su fyrirbnir. En umfram alla hluti hndli skjld trarinnar, me
hverjum r kunni t a slkkva ll eldleg skeyti hins prettvsa. Og
grpi hjlm hjlprisins og sver andans, hvert a er Gus or.* Og biji
iulega allri nauurft me bnum og beini andanum. Og ar til vaki me
llu stafesti og kalli fyrir llum heilgum og fyrir mr upp a a mr
gefist a or me dristugri opnan mns munns svo a eg mtta kunngjra
leyndan dm evangelions, hvers sendiboi eg em festinni, svo a eg megi
djarflega ar inni hndla og svo a tala sem tilheyrilegt er.

En a a r viti einninn hversu htta er um mig og hva eg gjri, a kann
Tkikos, minn kri brir og trr nari Drottni, kunngjra yur allt saman.
v a eg hefi sent hann til yar vegna ess a r vissu hverninn oss
vegnai og a hann hugsvalai yrum hjrtum. Friur s brrunum og krleiki
me trnni af Gui fur og Drottni Jes Kristo. N s me llum eim sem
elska vorn Drottin Jesm Kristum hreinferuglega. Amen.

Skrifaur af Rm til eirra Efeso meur Tkikon.





Formli yfir S. Pls pistil til Filippenses

essum pistli lofar og minnir hinn heilagi Pll Filippenses a eir
skulu blfa og framt fara trnni og aukast krleikanum. En me v hinir
flsku postular og verkanna lrendur gjra trnni t skasemi, varar hann
vi eim inu smum og tjr fyrir eim marghttaa predikara, suma ga,
suma vonda, einninn sjlfan sig og sna lrisveina, Tmteum og Epafroditon.
etta starfar hann n hinum fyrsta og rum kaptula.

hinum rija burtskfar hann a smalaust manna rttlti sem fyrir hina
flsku postula kennt og haldi verur, setjandi sig sjlfan til eftirdmis, s
sem slku rttlti vegsamlega hefi lifa og haldi ar n ekkert af fyrir
Krists rttltis sakir. v a eir hinir gjra magann a Gui og eru vinir
krossins Kristi.

fjra minnir hann til friar og til eins gs augsnilegs siferis
hver vi annan og akkar eim fyrir eirra gfur er eir hfu sent honum.


S. Pls pistill til Filippenses
Fyrsti kaptuli

Pll og Tmteus, jnustumenn Jes Kristi. llum heilgum Kristo Jes til
Filippenses samt biskupum og nurum. N s me yur og friur af Gui vorum
fur og Drottni Jes Kristo. Eg akka Gui mnum svo oft sem eg
hugsa yur, hva eg gjri alla tma mnum bnum fyrir llum yur, og bn
gjri eg me fgnui (yfir yru samlagi evangelio) fr hinum fyrsta degi
allt til essa. Og eg em ess hins sama gu trausti a s sem yur hefir
upp byrja hi ga verki, hann muni a og einninn fullkomna allt ann dag
Jes Kristi svo sem a mr er vel heyrilegt a eg haldi af yur llum eim
mta. v a eg hefi yur mnu hjarta essum mnum fjtrum, hvar inni eg
forsvara og vernda etta evangelium, hvar af a r eru allir narinnar
hluttakarar meur mr.

v a Gu er minn vottur hversu a mig forlengir af hjartans grunni Kristo
Jes eftir yur llum. Og ess sama bi eg a yvar krleiki augist meir
og meir allri viurkenning og allri raun svo a r megi reyna hva best er
upp a r su skrir og hindrunarlegir allt upp ann dag Kristi,
uppfylltir vexti rttltisins sem er fyrir Jesm Kristum yur ske til
drar og lofs Gui.*

En a lt eg yur vita, krir brur, hva mig er yfir komi a a er til
meiri algjrar ske evangelio svo a mn fjtur Kristo eru opinskr vorin
llu inghsinu og hj eim llum rum, og margir brur Drottni fengu
hugarstyrk af mnum fjtrum ess djarflegar a or a tala utan hrslu.
Sennilega sumir predika Kristum fyrir hatur og rtu sakir, en sumir t af
gri meining. eir hinir kunngjra Kristum af hatri og eigi hreinlega v a
eir meina a eir geti mnum fjtrum nokkra hrmung til lagt, en essir t
af krleika v a eir vita a eg ligg hr til forsvars evangelii.

En hverninn skal a fara? v a Kristur verur me allshttuu mti
kunngjrur hvort a sker rttan mta ea fyrir tilfellis sakir, gle eg
mig ar inni og vil mig einninn gleja. v a eg veit a a sama mun mr
falla til hjlpris fyrir yra bn og fyrir tilstyrking Jes Kristi anda sem
eg ldungis vnti og vona a eg veri ngri grein skammaur, heldur a
Kristur me allri djrfung svo sem allt hinga til, lka og einninn n
miklaur veri mnum lkama, s a fyrir lfi ea fyrir dauann. v a
Kristur er mitt lf og dauinn er mn vinning.

En me v a holdinu a lifa nar meir til vaxtar a afla, veit eg
eigi hvort eg skal kjsa. v a hvorutveggja sturlar mig harlega. Eg hefi
girnd fr a skiljast og hj Kristi a vera, hva einninn miklu betra vri.
En a er miklu nausynlegra holdinu a blfa fyrir yar sakir, ess
treystandi a eg muni blfa hj yur og vera yur llum til framkvmdar og
til trarinnar glei upp a r megi mjg hrsa yur Kristo Jes mr
fyrir mna tilkomu aftur til yar.

Gangi sem verugt er evangelio Kristi upp a, hvort heldur eg kem a sj
yur ea em eg fjarlgur, a eg megi a af yur heyra a r standi einum
anda og einni slu og me oss berjist tr ess evangelii og lti
ngvaneginn blyga yur af mtstndurunum, hvert a eim er full sk
fyrirdmingarinnar, en yur heilsugjafarinnar og a sama af Gui. v a yur
er a gefi fyrir Kristus sakir, eigi alleinasta a a gjra a r hann
tri, heldur einninn hans vegna lii og hafi smu barttu sem r hafi
mr s og n fr mr heyri.


Annar kaptuli

v fyrst hj yur er n hugsvalan Kristo, fyrst ar er huggan krleiksins,
fyrst ar er sameign andans, fyrst ar er hjartgrin stsemi og miskunnsemi,
svo uppfylli minn fgnu a r su einnrar lundar, hafandi hinn sama
krleika, verandi samhugair og eins sinnair, ekkert gjrandi fyrir fund
eur hgmadr, heldur fyrir ltillti. Haldi hver sem einn annan ra en
sig sjlfan, og hver einn lti eigi upp a hva hans er, heldur upp a
hva hins annars er.

Hver einn s svo sinnaur sem Jess Kristus var, hver e var Gus mynd.
Hlt hann a ekki fyrir neitt rn Gui lkur a vera, heldur
minnkai hann sig sjlfan og tk sig mynd eins jns, var lkur rum
mnnum og a hegan fundinn sem maur, ltilltti sig sjlfan og var hlugur
allt til daua, j, allt til krossins daua. Fyrir v hefir Gu upphafi hann
og gaf honum nafn a yfir llum nfnum er svo a nafni Jes skulu sig
beygja ll kn sem himnum og jru og undir jrunni eru, og allar tungur
skulu viurkenna a Jess Kristus s Drottinn til drar Gus furs. *

Lka svo, mnir krustu, sem r hafi alla tma hlugir veri, eigi
alleinasta minni nveru, heldur n miklu meir minni frveru, verki
sjlfir yvart hjlpri me ugg og tta. v a Gu er hann sem yur verkar
bi viljann og gjrninginn eftir sinni kknan.

Gjri alla hluti n mglunar og n rvntingar upp a r su
skuldalausir og skrir og straffanleg Gus brn mitt milli eirrar vondrar
og umsninnar kynslar, meal hverra r skni svo sem ljs heiminum, ar
me ef r blfi vi ljssins or mr til hrsunar degi Krists svo a eg
hafi ekki til nts hlaupi n forgefins erfia. Og ef svo er a eg ver
frnfrur yfir offri og gusjnustu yrar trar, gle eg mig me yur llum.
ess skulu r einninn gleja yur og skulu gleja yur meur mr.

En eg vona Drottni Jes a eg muni innan skamms senda Tmteum til yar svo
a eg glddunst huga eg fengi a vita hversu yur fer a. v a eg hefi
ngvan sem svo algjrlega s mns sinnis, er svo af hjarta fyrir yur syrgir.
v a hinir allir leita ess hva eirra er, eigi hva Jes Kristi er. En
viti a hann er reyndur v a lka svo sem barni furnum, hefir hann
meur mr jna evangelio. ann sama vona eg a eg muni skjtlega anga
senda, a eg s hva mr lur. En eg treystunst Drottni a eg muni
einninn sjlfur innan skamms koma.

Mr leist nausynlegt a eg senda til yar ann brur Epafroditon,
s minn hjlpari og mestrari og yar apostuli og nauurftarnari er, af
v a r hfu heyrt a hann hefi sjkur veri. Og hann var a snnu
dausjkur, en Gu veitti honum miskunn, eigi einasta honum, heldur jafnvel
mr svo a eg hefa eigi sorg sorg ofan.

En eg hefi sent hann ess skjtara hinga svo a r sju hann og yru
glair aftur og a eg hefa ess minni sorg. Svo metaki hann n Drottni
af allri glei og hafi ess konar menn heiri. v a fyrir sakir verks
Kristi er hann dauanum svo nr kominn a hann sitt lf feygi aktai upp
a hann jnai mr yvarn sta.


riji kaptuli

Framar (krir brur) gleji yur Drottni. v a eg skrifa yur
jafnan, hi sama tregar mig ekki og gjri yur ess ruggari. Gefi gtur a
hundunum, gefi gtur a illum erfiurum, gefi og gtur a %tilsningunni.
v a vr erum umsning, vr sem Gui jnum andanum og hrsum oss af
Kristo Jes og forltum oss ekki upp holdi a eg hafi a eg megi mr af
holdinu hrsa. Fyrst einn annar ltur sr ykja hann megi sr holdsins hrsa,
en miklu framar eg sem hinum tta degi em umskorinn einn t af
raelsflki, af tt Benjamns, ebreskur af ebreskum og eftir lgmli farseus,
eftir vandltinu ofsknari safnaarins, eftir rttltinu lgmlinu veri
straffanlegur.

En hva mn vinning var, a hefi eg Kristus vegna fyrir skaa reikna. v
a eg held alla hluti skaa vera hj eirri yfirgnfanlegri viurkenningu
Kristi Jes vors Drottins, fyrir hvers sakir eg hefi alla hluti fyrir skaa
reikna og held fyrir rek svo a eg vinni Kristum og honum fundinn
veri, a eg hafi ekki mitt rttlti t af lgmlinu, heldur a sem fyrir
trna Kristum kemur sem er a rttlti er af Gui trnni til reikna
verur, hann a kenna og kraft hans upprisu og sameign hans harmkvla,
a eg veri og hans daua lkur svo a eg mtta honum mti renna upprisu
framliinna.

Ekki a eg hafi a egar hndla eur s egar fullkominn. Eg skunda honum
eftir hvort a eg geta einninn hndla eftir v a eg em af Kristo Jes
hndlaur. Mnir brur, eg held mig eigi sjlfan fyrir ann a eg hafi a
hndla. En eitt vil eg segja a eg gleymi v hva til baka er og dreg mig
a v sem fyrir er. Eg skunda a v uppsettu takmarki eftir v hnossi,
hvert fram heldur eirri himneskri kallan Gus Kristo Jes. Svo margir sem
af oss eru n fullkomnir, verum svo sinnair. Og ef r skulu nokku anna
halda, lti Gu yur a opinbera, svo framt a vr fram gngum eftir
reglunni er vr erum inn komnir og verum lka sinnair.

Fylgi mr eftir, krir brur, og gti a eim sem svo ganga lka sem a r
hafi oss til fyrirmyndar. v a margir ganga svo (af hverjum eg hefi
oftsinnis sagt yur, en n segi eg yur grtandi) eir vinir krossins Kristi,
hverra vilok er fyrirdmingin, hverra Gu maginn er. Og eirra vegsemd, sem
jarlega sinnair eru, verur til skammar, en vor starfan er himnum, hvaan
vr vntum frelsarans Drottins Jes Kristi, s vorn ffengan lkama mun
forklra a hann lkur veri hans forklruum lkama eftir eirri verkan ar
hann kann sr alla hluti me undirgefna a gjra.


Fjri kaptuli

Lka svo, mnir krir og skilegir brur, minn fgnuur og mn krna,
standi svo Drottni elskanlegir. Hinn Evodan minni eg, hinn Sntken
minni eg a eir s samlyndir Drottni. Eg bi ig einninn, minn trr
lagsmaur, veit eim hjsto sem me mr strtt hafa yfir evangelio me
Klemesi og hinum rum mnum hjlparmnnum, hverra nfn a eru lfsbkinni.*
Gleji yur Drottni alla tma. Og enn aftur segi eg: Gleji yur.
Yra umgengni lti kunna vera llum mnnum. Drottinn er nlgur. Syrgi ekki,
heldur lti yrar bnir llum hlutum bnahaldi og kalli me akkargjr
fyrir Gui kunnar vera. Og friur Gus, s hrri er llum skilningi,
varveiti yar hjrtu og hugskot Kristo Jes.*

Framar, krir brur, hva sannarlegt er, hva heiursamlegt er, hva rttlegt
er, hva hreinferugt er, hva stsamlegt er, hva vel samir, er ar dygg
nokkur, er ar lof nokku, hugsi ar eftir, hvert r einninn lrt og
meteki, heyrt og s hafi mr, a gjri. mun Drottinn friarins me
yur vera. Eg em nsta mjg glaur vorinn Drottni a r endurblmguust
fyrir mr a syrgja sem r hafi allt jafnt fyrir mr sorga, en tin
hefir a eigi vilja la. Eigi segi eg a nauurftarinnar vegna v a eg
hefi lrt hj eim a eg em mr a ngja lta. Eg kann lgur og hr a vera.
Eg em llum hlutum og hj llum skaffellegur, bi saddur a vera og svo
hungraur, bi gng a hafa og vesld la. Eg form alla hluti fyrir ann
sem mig mttugan gjrir (Kristur). hafi r vel gjrt a r hafi mna
hrmung yur teki.

En r, Filippenses, viti a a af upphafi evangelii ann t eg burt fr af
Makedna a enginn sfnuur hefir mr samlaga reikningsskapnum ti a
lta og inn a taka utan r einir saman. v a til Tessalonisen sendu r
nokku til minnar nauurftar eitt sinn og ar eftir enn einu sinni. Eigi a
eg spyrji a gjfinni, heldur spyr eg a vextinum a hann s gnglegur
yrum reikningskap. v a eg hefi alla hluti og hefi gnglegana, eg fylltunst
ann t eg metk fyrir Epafroditon a fr yur kom stan ilm, gilegt
offur, Gui akknmt. En minn Gu uppfylli alla yar nauurft eftir snum
drarinnar rkdmi Kristo Jes.

En Gui og vorum fur s dr um aldur og vi a eilfu. Amen. Heilsi llum
heilgum Kristo Jes. Yur heilsa eir brur sem eru hj mr. Yur
heilsa allir brur, srdeilis eir af keisarans hsi. N vors Drottins Jes
Kristi s me yur llum. Amen.

Skrifaur af Rm me Epafroditon.





Formli yfir S. Pls pistil til Kolossia

Lka svo sem a s pistill til eirra Galata trar sr og hegan hefir eftir
eim pistli til Rmverja og a sama stuttu mli innilykur hva s til
Rmverja var og rkulegar tbreiir, svo trar sr og essi pistill til
Kolosenses eftir eim til Efesios og inniheldur a sama skmmu mli.

hinum fyrsta lofar postulinn og skir eim Kolossia a eir blfi
trnni og auki sig og tbreiir hva evangelium og tran s, einkum visku
sem viurkennir Kristum einn Drottin og Gu fyrir oss krossfestan sem af
veraldar upphafi var hulinn, og n s hann fyrir sitt embtti auglstur. a
er hinn fyrsti kaptuli.

rum kaptula varar hann vi mannalrdmi sem t er trnni
mtstalegur og uppkastar smu svo rttlegana a eir eru skriftinni
hvergi svo uppmlair, straffandi meistarlegana.

hinum rija minnir hann a eir s vaxtarsamir skrri tr me
allshttuum gum verkum hver vi annan og skrifar allshttari sttt hennar
eiginleg verk.

hinum fjra bfalar hann sig eirra bnahald, heilsar eim og styrkir .


S. Pls pistill til Kolossia
Fyrsti kaptuli

Pll postuli Jes Kristi fyrir Gus vilja og Tmteus brir. eim heilgum til
Kolossia og eim truum brrum Kristo. N s me yur og friur af Gui
vorum, fur og Drottni Jes Kristo. Vr kkum Gui og fur vors Drottins Jes
Kristi og bijum alla tma fyrir yur af v vr hfum heyrt af yvarri tr
Jesm Kristum og af krleiknum til allra heilagra fyrir eirrar vonar sakir sem
yur er tillg himnum, af hverri r hafi til forna heyrt fyrir sannleiksins
ori evangelio a til yar er komi svo sem a er um allan heiminn, grr og
frjvgast. Svo og einninn lka meal yar allt fr eim degi er r hfu a
heyrt og viurkennt Gus n sannleika svo sem r lrt hafi af Epafra, vorum
kra menara, hver a er trr jn Kristi fyrir yur, s oss einninn
kunngjri yvarn krleika andanum.

Hvar fyrir vr einninn, allt fr eim degi vr hfum a heyrt, gefu vr
eigi upp fyrir yur a beia og bija a r uppfyllist meur viurkenning
hans vilja allshttuum vsdmi og skilningi svo a r gangi Drottni
veruglegana til allrar kknunar og veri vaxtarsamir llum gum verkum
og a vaxa Gus jtningu og styrkjast llum krafti eftir hans drlegri
makt allri olinmi og langlundargei meur fgnui og akkir gjra
furnum sem oss hefir skapfellega gjrt til arfskiptis heilagra ljsinu.

S a oss hefir frelsa af yfirvaldi myrkranna og hefir oss sett um rki
sns elskulega, hverjum vr hfum endurlausnina fyrir hans bl sem er
syndanna fyrirgefning.* S sem a er mynd snilegs Gus, hinn frumgetni
fyrir allar skepnur. v a fyrir hann eru allir hlutir skapair a himnum
og jru er, hi snilega og hi snilega, bi yfirkrar og drottnanir,
hfingjadmar og valdsstttir. Allt saman er a fyrir hann og
honum skapa. Og hann er fyrir llum, og allir hlutir standast honum.

Hann er hfu lkamans sem er sfnuurinn, hver a er upphafi og hinn
frumgetni fr dauum upp a hann hafi llum hlutum fyrirgang. v a a
er svo akknmt veri a honum skyldi ll fylling byggja og allir hlutir
yri fyrir hann forlktir til hans sjlfs, a s jru eur himnum, ar
me a hann friinn gjri fyrir bli snum krossi fyrir sjlfan sig.

Og yur, r sem forum daga voru framandi og vinir fyrir hugskoti vondum
verkum, en n hefir hann forlkt yur meur lkama sns holds fyrir dauann
upp a hann upprtti yur heilaga og straffanlega og sakalausa snu
augliti ef r blfi annars trnni grundvallair, stafastir og
hrranlegir af voninni essa evangelii sem r hafi heyrt, hvert predika er
meal allra skepna sem undir himninum er, ess nari eg, Pll, em vorinn.

Eg gle mig n mnum harmkvlingum, r eg l fyrir yur, og uppfylli
mnu holdi hva a vantar r harmkvlingar Kristo fyrir hans lkama, hver
a er sfnuurinn, ess nari eg em vorinn eftir gulegu predikunarembtti
sem mr er gefi meal yar a eg a Gus or rkulega predika skal, sem er
leyndur dmurinn, hver hulinn er veri fr veraldar upphafi og um vi, en n
opinberaur er hans heilgum, hverjum Gu hefir vilja kunngjra hver a s s
drlegur rkdmur essa leyndardms meal heiinna ja (hver a er Kristur)
sem er vonin drarinnar, hvern vr boum, minnandi alla menn og lrandi alla
menn allshttari speki upp a vr upprttuum hvern mann algjran
Kristo Jes, ar eg inni erfia og stunda eftir verkan ess sem mr
krftuglega verkar.



Annar kaptuli

Eg vil yur vita lta hverja hyggju eg hefi fyrir yur og fyrir eim
Ladkea og llum eim sem mitt auglit hafa ei s holdinu svo a eirra
hjrtu hugsvluust og samlyndu yri krleikanum og allri augan
fullkomins skilnings a viurkenna leyndan dm Gus furs og Kristi,
hverjum huldir liggja allir sjar viskunnar og viurkenningarinnar.

En eg segi ar af a enginn tli yur me skynsamlegri ru v a eg s
ar ekki eftir holdinu, em eg andanum hj yur fagnandi a eg s yra
skikkan og yra stafasta tr Kristum. Lka svo sem r hafi n meteki
Drottin, Kristum Jesm, svo lka gangi honum og veri innrttir og
uppbyggir honum. Veri og stafastir trnni sem r eru lrir til og
yfirgnfi honum me akkargjr.

Sji til a enginn herleii yur fyrir flosfam og hgmlegar tlingar
eftir mannasetningi og veraldarinnar setningi, en eigi eftir Kristo Jes. v
a honum byggir ll gng gudmsins lkamlega, og r eru fullkomnir
honum. Hann sem er hfu alls hfingjadms, valdsstttar, hverjum r eru
umskornir me umskurn n handa fyrir aflgu syndsamlegs lkama fyrir
umskurning Kristi v ar r eru me honum greftrair fyrir skrnina,
hverri r eru upp aftur risnir fyrir trna sem Gu verkar, hver e hann
uppvakti af daua.

Og hefir yur einninn me honum lifandi gjrt ann t r voru dauir
syndum og yfirh yvars holds og hefir oss fyrirgefi allar vorar syndir og
afskafi handskrift sem mti oss var, hver fyrir setningana sannaist og
oss gagnstaleg var, og hefir hana mitt burt fr oss teki og krossinn
neglt og hefir afflett hfingjadma og volduga og til snis fram leitt
opinberlega og sigri hrsa yfir eim fyrir sig sjlfan.

Af v lti ngvan gjra yur samvisku neina mat eur drykk elligar
me srdeilis helgihld ea tunglkomur eur vottdaga, hvert a er skuggi af
v sem tilkomandi var, en sjlfur kroppurinn er Kristo. Lti ngvan svipta
yur mlteikninu af eim sem eftir eigin tta ganga eymkt og andlegleik
englanna, hverja hann s aldri og er til nts upphrokaur snu kjtlegu
sinni og heldur sig ekki vi hfui sem er Kristur, hverjum allur lkaminn
fyrir limu og lianna samtenging last styrking og samanhald og vex svo til
gulegrar strar.

Fyrst r eru n dauir me Kristi fr veraldarinnar setningum, hverninn lti
r veia yur me setningum lka svo sem a lifu r enn n verldinni?
Hinir sem segja: Eigi skaltu v taka, eigi skaltu v bergja, eigi skaltu
a hrra, - hvert allt slitnar eur mst ef a er me hndum haft og eru
manna boor og kenningar, hverjar e hafa yfirlit viskunnar fyrir sjlfvaldan
hugarins andlegleik og eymkt og fyrir a eir yrma eigi lkamanum og gjra
eigi holdinu sna %smd til sinnar nauurftar.


riji kaptuli

Eru r n upp aftur risnir me Kristi, leiti ess hva ar uppi er ar e
Kristur situr til Gus hgri handar. Kostgfi eftir v sem ar uppi er og ei
eftir v sem jru er. v a r eru dauir og yart lf er flgi me
Kristo Gui. En nr Kristur yvart lf man sig opinbera, munu r einninn
meur honum opinberair vera drinni.* Svo deyi n yra limu sem jru
eru, hrdma, flan lifna, lostasemi, vondar girndir, saurlfi og girni
(sem er skurgoadrkan), fyrir hva a kemur Gus reii yfir brn
vantrarinnar, hverjum r hafi og forum daga gengi r lifu eim.

En afleggi n allt fr yur, reii, grimmd, illsku, hung, skemmileg or
af yrum munni. Ljgi ekki innbyris, afklist hinum gamla manni me snum
verkum og klist hinum nja, s sem endurnjast til viurkenningar
eftir ess mynd sem hann hefir skapa ar enginn girskur, Gyingur,
umskorinn, yfirh, tlendur, Sta, rll og frelsingi a er, heldur allir
hlutir og llum Kristur.

Svo klist n svo sem Gus tvaldir, heilagir og elskanlegir hjartflginni
miskunnsemi, gvilja, hgvri, olinmi og umli hver annan. Og ef a
nokkur hefir klguml mti rum, fyrirgefi a hver rum innbyris. Lka
svo sem Kristur hefir fyrirgefi yur, svo skulu r einninn. En fram yfir
allt etta klist krleikanum, hver a er band algervileiksins. Og friur
Gus regeri yrum hjrtum, til hvers a r eru einninn kallair einum
lkama. Veri og akkltir.

Lti Kristi or gnglega byggja meal yar allri visku. Lri og minni
yur me slmum og lofsngum og andlegum, ljflegum kvum og syngi Drottni
yrum hjrtum. Og allt hva r gjri me or eur verk, a gjri allt
nafni Drottins Jes og akki Gui fur fyrir hann.

r kvinnur, veri yar bndum undirgefnar Drottni svo sem a byrjar. r
menn, elski yrar eiginkonur og veri ekki harugir viur r. r brn,
veri hlug foreldrunum llum hlutum v a a er Drottni akknmilegt.
r feur, reiti ekki yar brn til vanviru svo a au veri ei of krg. r
narar, veri hlugir llum hlutum yrum lkamlegum herrum, eigi meur
jnustu fyrir augum svo sem mnnum til kknunar, heldur me einfaldleik
hjartans og meur Gus tta. Allt hva r gjri, a gjri af hjarta svo
sem Drottni og eigi mnnum. Og viti a r munu last af Drottni verlaun
arftkunnar. v a r jni Drottni Kristo. En hver rtt gjrir, s mun
a metaka hva hann hefir rtt gjrt, og ekkert manngreinarlit er hj
Gui. r drottnar, hva rtt og heyrilegt er, a ausni nurunum, og
viti a r hafi einninn Drottin himni.



Fjri kaptuli

Veri stugir bnakallinu og vaki v hinu sama me akkargjr. Biji
og einninn me fyrir oss svo a Gu upplki oss orsins dyr til a tala
leyndan dm Kristi, fyrir hva eg em bundinn upp a a eg opinbera a sama
sem mr byrjar a tala. Gangi vslega bland eim sem a eru ar fyrir utan
og skikki yur tina. Yar ra s t ljfleg og me salti kryddu a
r viti hverninn r skuli hverjum sem einum andsvara.

Hverninn um mig er htta, a mun yur allt saman kunngjra Tkikos, kr
brir og trr nari og mejn Drottni, ann eg hefi ar fyrir til yar
sent a eg vissa hverninn yur fri a og a hann hugsvalai yar hjrtum
samt Onesmo, eim tra og kra brur, hver fr yur er. Og allt hverninn
hr fer a, munu eir kunngjra yur.

Yur heilsar Aristarkus, minn sambandingi, og Marks, systrungur Barnabe, af
hverjum r hafi nokkurn bfalning meteki. Ef svo er a hann kemur til
yar, metaki hann. Og Jess, s kallast Jst, hverjir t af umskurninni
eru. essir eru alleinasta mnir hjlpendur Gus rki, eir mr eru huggan
vornir. Yur heilsar Epafras, hver fr yur er, einn jn Kristi og jafnan
fyrir yur hyggju berandi bnum upp a r standi fullkomnir og
uppfylltir llum Gus vilja. Eg ber honum a vitni a hann hefir stra
st til yar og til eirra Ladkea og Herapli.

Yur heilsar Lkas, lknir elskulegur, og Demas. Heilsi brrunum til
Ladkea og Nmfan og sfnuinum sem a er hans hsi. Og nr pistillinn er
lesinn hj yur, tvegi a hann veri einninn og lesinn samkundunni til
Ladkea og a r lesi ann sem til eirra Ladkea er ritaur. Og segi
Arkippo a: Sj upp embtti a er meteki hefur Drottni a
fullkomnir a. Heilsan af minni hendi, Pls. Veri minnugir minna
fjtra. Nin s me yur. Amen.

Skrifaur af Rm meur Tkikon og Onesmon.





Formli yfir S. Pls pistil til Tessalonia

ennan pistil skrifar S. Pll t af srlegri stsemi og postullegri umhyggju
v a hann lofar fyrir tvo hina fyrstu kaptula a eir hafi evangelium
af honum me slkri alvru meteki a eir einninn fyrir harmkvli og ofskn
standa ar inni og eru alls staar vornir llum sfnuum eitt gtt eftirdmi
trnni lka sem a Kristur og hans postulum hafa af Gyingum, eirra
nfrndum, ofskn lii svo sem hann sjlfur hafi og einninn hj eim lii
eim til eftirdmis, frandi hj eim eitt heilagt lferni, fyrir hva hann
akkar Gui a hans evangelion hefir slkan vxt hj eim afreka.

hinum rija ausnir hann sna kostgfni og umhyggju a slkt hans erfii
og eirra lofsamleg uppbyrjan veri ekki eyi lg fyrir djfulinn og hans
apostula me mannalrdmum. Fyrir v hafi hann ur fyrirfram Tmteum til
eirra sent slkt a prfa og akkar Gui a hann hefir enn alla hluti
rttlega hj eim fundi og skir eim viuraukningar.

hinum fjra minnir hann a eir vakti sig vi syndum og gjri hva
gott er innbyris. ar til andsvarar hann eim upp eitt spursml sem eir
hfu fyrir Tmteum lti til hans bera af upprisu framliinna, hvort eir
munu allir undir eins ea hver eftir rum upprsa.

hinum fimmta skrifar hann eim af dmadegi hversu snggt og skyndilega hann
skuli koma og gefur ar me nokkrar skikkanir hinum rum a stjrna
og hverninn eir skulu halda sig gegn lferni og lrdmi hinna annarra.


Hinn fyrri S. Pls pistill til Tessalonia
Fyrsti kaptuli

Pll og Silvanus og Tmteus. eim safnai til Tessalonia Gui fur og
Drottni Jes Kristo. N s me yur og friur af Gui vorum fur og Drottni
Jes Kristo. Vr kkum Gui alla tma fyrir yur alla og enkjum yar
afltanlega vorum bnum, hugleiandi yar verk trnni og yvart erfii
krleikanum og yra olinmi voninni, hver a er vor Drottinn Jess Kristur
fyrir Gui vorum fur. v, krir brur af Gui elskair, vr vitum a r
eru tvaldir. v a vort evangelium er hj yur veri, eigi alleinasta
orinu, heldur hvorutveggja krafti og helgum anda og nsta miklum
algjrvileik svo sem a r viti hvlkir vr vorum meal yar fyrir yar
skuld.

Og r eru vorir eftirfylgjarar vornir og Drottins og hafi ori meteki
miklum mtgangi meur fgnui helgum anda svo a r eru fyrirmynd vornir
allra trara Makedna og Akkaia. v a af yur er or Drottins vfrgt
vori, eigi alleinasta Makedna og Akkaia, heldur allar lfur er yar
tr til Gus tdreif svo a eigi er rf yur nokku a segja. v a eir
sjlfir kunngjra af yur hva vr hfum fyrir inngang haft til yar og
hverninn r eru umsnnir til Gus fr skurguum til a jna lifanda og
sannarlegum Gui og eftir a ba hans sonar af himnum, hvern hann uppvakti af
daua, Jesm, s oss hefir frelsa af tilkomandi reii.


Annar kaptuli

Af v r viti, krir brur, vorn inngang til yar a hann er eigi ntur
veri, heldur svo sem vr hfum ur til forna margt lii og hung
ola til Filippenses (sem a r viti), vorum vr samt og ur alldjarfir
vorum Gui hj yur a tala evangelion Gus strri barttu a vor minning
hefir eigi veri til villudms n til hreinleiks n me vl, heldur eftir v
vr erum af Gui reyndir a oss er tiltra a predika evangelion, svo tlu
vr, eigi sem vildu vr mnnum kknast, heldur Gui sem vor hjrtu reynir.

v a vr hfum aldri neitt sinn me smjarunarorum umgengi sem a r
viti og eigi me nokkru girndartilefni (Gu er ess vottur) og eigi heldur
leita neinnrar smdar af mnnum, hvorki af yur n af rum hefu vr eigi
mtt gjra yur yngsl sem arir apostular, heldur vorum vr stlegir hj
yur. Lka sem nnur fstra elur brn sn, svo hfu vr gvild af hjarta
til yar og vorum fsir til a hlutskipta vi yur, eigi alleinasta Gus
evangelion, heldur jafnvel voru lfi fyrir v a vr hfum yur stflgna.

r minnist vel, krir brur, vors erfiis og vorrar mu. v a dag og ntt
erfiuum vr svo a vr veittum ngum nein yngsl meal yar og predikuum
hj yur evangelium Gus. ess eru r vottar og Gu (r sem trair eru)
hversu heilaglega, rttferuglega og straffanlega vr vorum hj yur svo sem
a r viti hverninn a vr hfum hvern sem einn af yur svo sem fairinn sn
brn minnt og hugga og a votta a r skyldu veruglega ganga fyrir
Gui, eim yur hefir kalla til sns rkis og sinnar drar.

Fyrir a kkum vr einninn Gui afltanlega a r, ann t r metku
af oss a or gulegrar predikunar, metku r a eigi svo sem mannanna
or, heldur (eftir v a sannarlega er) sem Gus or a einninn verkar
yur, r sem tri. v a r eru eftirfylgjarar vornir, krir brur,
Gus sfnuum Jdea Kristo Jes svo a r hafi a sama lii af yrum
nfrndum sem hinir af Gyingum, hverjir einninn Drottin Jesm hafa lflti
og eirra eigin spmenn og hafa oss ofskt og kknast ekki Gui og
eru llum mnnum gagnstalegir, tlma oss a segja heiingjum ar eir megi af
hjlpast svo a eir uppfylli snar syndir alls staar. v a reii er
endaleg yfir komin.

En vr, krir brur, me v a oss er sta veri fr yur um stundarsakir
eftir yfirliti og eigi eftir hjartanu, hfum vr ess framar fltt oss
yart auglit a sj af strri reyjan. Fyrir a hfum vr vilja til yar
koma, eg, Pll, tvysar sinnum, og Satanas hefir hindra oss. v hver er vor
von ea fgnuur eur krna hrsunarinnar? Eru r a eigi fyrir vorum
Drottni Jes Kristo hans tilkomu? r eru vor vegsemd og fgnuur.


riji kaptuli

Fyrir v hfum vr ekki lengur a vilja umla og ltum oss kknast a
vr vrum einir saman ltnir til Aenis og hfum tsent Tmteum, vorn brur
og Gus nara og vorn hjlparmann evangelio Kristi, til a styrkja og a
minna yur yvarri tr svo a enginn yar skelfdist essum hrmungum. v
a r viti a vr erum ar tilsettir. Og er vr vorum hj yur, sgu vr
yur a fyrir a vr hlytum mtgang a hafa svo sem a ske er og r viti.
ar fyrir a eg gat a eigi lengur lii, tsenda eg svo a eg mtti reyna
yra tr upp a a eigi mtti ske a freistarinn freistai yar og yri
vort erfii svo til nts. En n a Tmteus er fr yur til vor kominn og
hefir kunngjrt oss yra tr og krleika og a r hugsi til vor allt til
hins besta og a yur forlengir eftir a sj oss svo sem oss einninn lka
eftir yur, uru vr, krir brur, huggair yur allri vorri hrmung
og nau fyrir yra tr. v a n eru vr lifandi mean r standi Drottni.
v hverja akkargjr getu vr Gui endurgoldi fyrir yur, fyrir allan ann
fgnu sem vr hfum yar vegna fyrir vorum Gui? Vr bijum dag og
ntt allharlega a vr mttum sj yart auglit og uppfylla svo a hva
brestur yra tr.

En Gu vor fair og Drottinn Jess Kristus greii vorn veg til yar. En
Drottinn margfaldi yur og lti krleikinn yfirgnfa innbyris hj yur og vi
hvern mann (svo sem a vr erum einninn vi yur) svo a yart hjarta s
styrkt og straffanlegt heilagleik fyrir Gui vorum fur tilkomu vors
Drottins Jes Kristi me llum hans heilgum.


Fjri kaptuli

Framar, krir brur, bijum vr yur og minnum Drottni Jes a v r
hafi af oss meteki hverninn r skulu ganga og Gui kknast svo a r
meir og meir fullkomnari veri trnni. v a r viti hva fyrir boor
vr hfum gefi yur fyrir Drottin Jesm. v a a er vilji Gus yvarrar
helgunar a r haldi yur fr frillulfi og hver yar sem einn kunni a
eignast sitt ker helgan og heiri og ekki girndarbruna sem heiingjar,
eir af Gui ekkert vita, og a enginn niurrykki n svki sinn brur
nokkri hndlan. v a Drottinn er hann sem hefnir alls essa sem a vr hfum
ur fyrri sagt og yur votta. v a Gu hefir ekki kalla oss til
hreinleiks, heldur til helgunar.* v hver hann forsmr n, hann forsmr
ngvan mann, heldur Gu, s sinn heilaga anda hefir yur gefi.

En af brurlegum krleika er ekki rf yur a skrifa v a r eru sjlfir
af Gui lrir yur innbyris a elska. Og a gjri r einninn vi alla
brur sem llu Makedna eru. En vr beium yur, krir brur, a r
veri enn algjrari og kostgfi spakferugir a vera og yvart eigi a
stunda og erfii me yar eigin hndum svo sem a vr hfum boi yur upp
a r mttu rlega ganga hj eim sem ar fyrir utan eru og einskis
eirra vi urfandi.

En vr viljum (krir brur) eigi dylja fyrir yur af eim sem sofa upp a
r su eigi hryggvir sem eir arir er ngva von hafa. v fyrst vr vitum
a Jess er dinn og upp aftur risinn, svo mun Gu og einninn sem sofnair
eru fyrir Jesm me honum fram leia. v segjum vr yur svo sem or Drottins
a vr, hverjir vr lifum og yfirblfum tilkomu Drottins, a vr munum
eigi fyrir eim koma sem sofa. v a Drottinn sjlfur mun me herpi og
hfuengilsins raust og Gus lri ofan koma af himnum, og hinir dauu
Kristo munu fyrst upp aftur rsa. Eftir vr, eir vr lifum og yfirblfum,
verum til lka uppnumnir me eim smum skin til mts vi Drottin lofti
og munum svo hj Drottni vera alla tma. Svo huggi n hver annan innbyris
me essum orum.


Fimmti kaptuli

En af tmanum og stundunni, krir brur, er ekki rf yur a skrifa. v a
r viti sjlfir glgglega a dagur Drottins mun koma sem jfur um ntt af
v nr eir munu segja: a er friur og allt er utan httu, - mun
fordjrfunin sngg yfir koma lka svo sem kveinan jsjkrar konu. Og eigi
skulu eir umfli geta. En r, krir brur, veri ekki myrkrinu svo a s
dagur grpi yur ekki sem jf. r eru allir saman ljssins brn og dagsins
brn. Vr erum eigi af nttinni n myrkrunum.

Fyrir v ltum oss eigi sofa svo sem hina ara. v a eir sem sofa, eir
sofa nttinni, og eir sem drukknir eru, eir drekka nttinni. En vr,
eir vr erum dagsins, skulum sparlfir vera, klddir brynju trarinnar og
krleiksins og me hjlmi vonarinnar til hjlprisins. v a Gu hefir eigi
sett oss til reii, heldur a vr skyldum hjlpri last fyrir
vorn Drottin Jesm Kristum, s fyrir oss hefir di, svo hvort a vr vkum
eur sofum, skulum til samans me honum lifa. Fyrir v minni hver yar annan
innbyris og leirtti hver annan svo sem a r og gjri.

En vr bijum yur, krir brur, a r ekki sem erfia meal yar og
forstu veita Drottni og minna yur a hafa ess krari fyrir eirra
verks sakir. Og veri frisamir vi . * En vr bijum yur, krir brur, a
r minni rvanda, huggi vesala, umli breyskva, veri olinmir vi
alla. Sji til a ar enginn gjaldi nokkrum illt fyrir illt, heldur
eftirfylgi alla tma hinu ga, bi innbyris og vi alla. Veri jafnan
glair. Biji afltanlega. Veri akkltir llum hlutum v a a er Gus
vilji Kristo Jes til yar.

Andann kefji ekki. Spdmana forsmi ekki. Reyni alla hluti og bhaldi
v hva gott er. Forist alla vonda pri. En sjlfur Gu friarins helgi
yur allt gegnum, og yar andi samt slunni og lkamanum megi algjrlega
varveittur vera straffanlegur tilkomu vors Drottins Jes Kristi.* Trr er
hann sem yur kallai, hann mun a og einninn gjra. Krir brur, biji
fyrir oss. Heilsi llum brrum me heilgum kossi. N vors Drottins Jes
Kristi s me yur. Amen.

Til eirra Tessalonikenses, hinn fyrsti skrifaur fr Aene.





Formli yfir annan S. Pls pistil til Tessalonia

hinum fyrra pistli hafi S. Pll eim Tessalonia uppleyst eina spurning af
dmsdegi a hann mundi koma sem jfur nttareli. Og lka svo sem n
plagar a koma, a ein spurning elur t ara t af falslegum skilningi, svo
undirstu eir Tessalonia a dmadagur mundi egar fyrir hndum vera.
Fyrir a skrifar hann ennan pistil og forklrar sig sjlfan.

hinum fyrsta kaptula huggar hann me eilfu verkaupi eirra
trarolinmu alls httari hrmung og me straffan eirra ofsknara.

hinum rum lrir hann a a fyrir dmadag hljti ur fyrri hi rmverska
rki undir a ganga og a Antikristur upphefji sig fyrir einn Gu
kristindminum og me flskum lrdmi og jarteiknum villi hann hina vantruu
verld ar til a Kristur kemur og niurbrtur hann fyrir sna drarlega
tilkomu og deyir hann ur fyrirfram me einni andlegri predikan.

hinum rija gjrir hann nokkrar minningar og srdeilis a eir straffi
sem ijulausir ganga og sr vilja eigi bjarga me eiginlegu handafli. Og ef
eir betra sig eigi, skulu eir firrast , hva nsta harlega hljar
gegn andlegri sttt essum tmum.


Annar S. Pls pistill til Tessalonikenses
Fyrsti kaptuli

Pll og Silvanus og Tmteus. eim sfnui til Tessalonia Gui, vorum fur,
og Drottni Jes Kristo. N s me yur og friur af Gui, vorum fur, og
Drottni Jes Kristo. Vr skulum alltjafnt gjra Gui akkir fyrir yur, krir
brur, sem a verugt er v a yar tra vex a nsta og krleikurinn
srhvers meal yar allra yfirgnfir innbyris hver vi annan svo a vr
hrsum oss Gus sfnui yrar olinmi og trar llum yar ofsknum og
hrmungum, hverjar r oli, til tvsingar a Gu muni rttferuglega dma
og a r verugir veri til Gus rkis, fyrir hvert r og li. A v er
a rtt hj Gui a endurgjalda eim hrmung sem yur hrmung veita, en yur,
r sem hrmung li, hvld meur oss er Drottinn Jess mun opinberast af
himni meur englum sns kraftar og me eldsins loga, hefnd a gefa yfir sem
ekki kenna Gu og yfir sem ekki eru hlugir evangelio vors Drottins Jes
Kristi, hverjir pslir munu la, vinlega fordjrfun af augliti Drottins og
af hans drarlegri makt hann mun koma og vegsamlegur birtast meur snum
heilgum og dsamlegur me llum truum. v a vorum vitnisburi til yar af
eim sama degi hafi r tra. Og sakir ess bijum vr einninn alla tma
fyrir yur a vor Gu gjri yur veruga sinni kallan og uppfylli alla
gvild narinnar og trarinnar verk kraftinum svo a yur veri prsa
nafn vors Drottins Jes Kristi og r honum eftir eirri n vors Gus og
Drottins Jes Kristi.



Annar kaptuli

En vegna eirrar tilkomu vors Drottins Jes Kristi og vorrar samansfnunar til
hans bijum vr yur, krir brur, a r lti ekki skjtlega hrra yur af
yru sinni n skelfa, hvorki fyrir anda ea fyrir or n brf svo sem af oss
send, a a dagur Kristi s egar fyrir hndum. Lti ngvan villa yur me
neinu mti. v a hann kemur ekki nema a s, a ur fyrri komi a frfall
og opinskr veri maur syndarinnar og glatanarsonur, s sem a er mtstandari
og sig forhefur upp yfir allt hva Gu eur Gus drkan heitir, svo a hann
setur sig Gus mustri svo sem Gu og a tvsandi a hann s Gu.

Minnist r ekki a eg saga yur etta ann t eg var hj yur? Og hva
a n inniheldur, viti r a hann muni opinberast snum tma. v a s
vonska hreyfir sr allareiu heimuglega utan a alleinasta s sem v n
inniheldur, hltur burt tekinn a vera. Og svo mun hinn vondi opinskr
vera, hverjum Drottinn mun steypa me anda sns munns og honum endalok gjra
fyrir sinnar uppbirtingar tilkomu, hvers tilkoma a sker eftir verkan
andskotans me allshttuum lygilegum krafti, tknum og strmerkjum og me
allshttuu flri til rangltis meal eirra sem tapair vera fyrir a
eir hafa eigi meteki krleikann sannleiksins svo eir hjlpuust. v mun
Gu senda eim megnan villudm a eir tri lyginni upp a eir veri
allir dmdir sem sannleiknum eigi tra og heldur samykkjast rangltinu.

En vr skulum akka Gui alla tma fyrir yur, elskanlegir brur af Drottni,
a Gu hefir tvali yur allt fr upphafi til hjlprsins helgun andans
og tr sannleiksins ar hann hefir yur kalla fyrir evangelion til
vegsamlegs eigindms vors Drottins Jes Kristi.

Svo standi n, krir brur, og haldi setninga sem r eru til
lrir, s a fyrir vor or eur brf. En sjlfur vor Drottinn Jess Kristur
og Gu, vor fair, s oss hefir elska og gefi eilfa huggan og ga von
fyrir nina, hann huggi yar hjrtu og stafesti yur llum lrdmi og
gum verkum.


riji kaptuli

Framar, krir brur, biji fyrir oss svo a or Drottins hlaupi og vegsama
veri lka svo sem hj yur og a vr verum frelsair fr rvndum og
illgjrnum mnnum. v a tran er ekki hvers manns. En s Drottinn er trr
sem yur mun styrkja og varveita fr illu. En vr vntum til yar Drottni
a r gjri og gjra muni hva vr bjum yur. Og Drottinn greii yar
hjrtu til Gus krleika og til olinmi Kristi.

En vr bjum yur, krir brur, nafni vors Drottins Jes Kristi a r
burt taki yur fr srhverjum eim brur sem rvandlega gengur og ei
eftir eim setningi sem hann hefir meteki af oss. v a r viti hverninn
r skulu oss eftir fylgja. v vr vorum ekki trugir meal yar, hfum
einninn ekki braui fyrir ekkert t af nokkrum teki, heldur me erfii og
mu dag og ntt hfum vr verka svo a vr veittum ngum yar nein
yngsl. Eigi fyrir a svo sem a vr hefum ar ngva makt til, heldur a
vr gefum oss sjlfa yur til fyrirmyndar oss eftir a fylgja. Og vr vorum
hj yur, bouum vr yur a a ef nokkur vill eigi erfia, s skal og ekki
heldur eta.

v a vr heyrum, a nokkrir meal yar ganga rvandlega og erfia ekkert,
drgjandi heldur slenskap. En ess httar boum vr og minnum fyrir vorn
Drottin Jesm Kristum a eir erfii me spaklti og eti sitt eigi brau. En
r, krir brur, reytist ekki nokku gott a gjra. En ef nokkur er
eigi hlinn voru ori, ann teikni upp fyrir brf og hafi ekkert me honum
a gjra svo a hann veri blygaur. Haldi hann ekki sem vin, heldur
minni hann sem brur.

En sjlfur Drottinn friarins gefi yur t fri llum stum. Drottinn s
me yur llum. Heilsan me minni hendi, Pls, hvert a er a merki llum
eim brfum sem skrifa eg. N vors Drottins Jes Kristi s me yur llum.
AMEN.

Skrifaur fr Aenu.





Formli yfir fyrra S. Pls pistil til Tmteo

ennan pistil skrifar S. Pll til fyrirmyndar llum biskupum hva eir eiga a
kenna og hverninn eir skulu kristninni stjrna allshttuum stttum upp
a a engin nausyn s, a t af eiginlegum mannsins tta s kristninni
stjrna.

fyrsta kaptula bur hann a biskup s staheldinn og blfi vi rttan
trna og krleika og standi mt eim flskum lgmlsins predikurum, hverjir
jafnframt Kristi og evangelio einninn vilja fram drfa verkin lgmlsins og
innilykur svo stuttri summa allan kristilegan lrdm og hvar til a lgmli
nar og hva Gus evangelion er og setur sig sjlfan til eins huggunarsamlegs
eftirdmis llum syndurum og harmrungnum samviskum. rum bfalar hann a
bija fyrir allshttuum stttum og bur a konunnar prediki ekki, beri
einninn ngvan drmtan bna, heldur a r s snum bndum hlugar.

hinum rija skrifar hann hva biskupar eur prestar og eirra eiginkonur
fyrir persnur vera skulu, item hva djknar og eirra kvinnur, og lofar a
ef nokkur girnist biskup a vera eftir slkum htti.

hinum fjra kunngjrir hann ann falsbiskup og andlega sttt sem hinum
fyrrsgum er mtstalegur og a a r persnur munu ar ekki inni vera,
heldur sem fyrirbja hjskap og matarnautn og svo munu drfa allt a mtkast
meur mannalrdmum mynd sem hann fyrr skrifa hefir. fimmta
bfalar hann hverninn ekkjum og ungum konum skuli umsjn veitast og hverjar
ekkjur vr skulum framfi veita t af safnaarins hjlp og samlagi og
hverninn vr skulum frma biskupa ea presta heiri halda og straffa sem
strffunar eru verir.

hinum stta minnir hann biskupana a eir hengi skru Gus evangelio a
hi sama me predikan og lferni a reka og firra sig ntum slenslegum
spurningum, r til veraldlegrar hrsunar og rkdms a leita upp byrjaar
vera.


Hinn fyrri S. Pls pistill til Tmteo
Fyrsti kaptuli

Pll postuli Jes Kristi eftir boan Gus, vors frelsara, og Drottins Jes
Kristi, s vor von er.

Tmteo, mnum stlegum syni trnni. N, miskunn, friur af Gui, vorum
fur og vorum Drottni Jes Kristo. Svo sem a eg beidda ig a blifir til
Efeso mean eg fra Makednam og boair a sumum a eir ekkert anna
kenndu og gfir ngvan gaum a eim vintrum og ttartlusgum sem ngvan
enda taka, r meir afla spurninga en betrunar til Gus trnni. v a
uppfylling boorsins er krleikurinn af hreinu hjarta og af gri samvisku og
af mengari tr, fr hverri sumir hafa villst og eru umsnnir til ntrar
vttunar, vilja vera ritningsmeistarar, skilja ekki hva eir segja ea
hva eir setja.

En vr vitum a lgmli er gott fyrst nokkur tkar a rttlega, vitandi
a a hinum rttlta er ekkert lgml sett, heldur rangltum og hlugum,
mildum og syndurum, illhrifsingum og illskufullum, furdrpurum og
murbnum, mannslgurum, frillulfismnnum, eim sem skmm drgir me
karlmanni og eim mnnum burt stelur og ljgurum, meinsrismnnum og svo a
hva heilsusamlegum lrdmi mtstalegt er eftir drlegu evangelion
hins sla Gus a mr tiltra er.

Og eg akka vorum Drottni Kristo Jes sem mig styrkvan gjrir og mig trlyndan
akta hefir, setjandi etta embtti sem eg var fyrr meir forsmnari,
ofsknari og hungarmaur. En mr er miskunnsemi yfirkomin v a a gjra
eg af viskuleysi vantr. En n vors Drottins er ess gnfanlegri veri
fyrir trna og ann krleika sem a er Kristo Jes.

v a a er vissileg sannindi og drmtt, verugt or a Kristus Jess er
kominn ennan heim synduga hjlplega a gjra meal hverra eg em hinn
fremsti. En mr er v miskunnsemi yfirkomin upp a Kristus Jess ausndi
mr fyrstum alla olinmi eim til eftirdmis sem hann skyldu tra til
eilfs lfs. En Gui eilflegum konungi, daulegum og alleina vsum s lof og
dr a eilfu. AMEN.

etta boor bfala eg r, son minn, Tmte, eftir hinum fyrri spdmum yfir
r a fremjir eim gan riddaraskap, hafandi trna og ga samvisku,
hverri sumir hafa fr sr skfa og trnni skipbrot lii, meal hverra er
Hmeneus og Alexander, hverja eg hefi andskotanum ofurselt svo a eim yri
kennt a gulasta eigi meir.


Annar kaptuli

Svo minni eg n a vr umfram alla hluti gjrum fyrstu bnir, bnir,
fyrirbeislur, akkargjrir fyrir llum mnnum, fyrir konungum og fyrir llum
yfirbourum upp a vr mttum hafa spakt og rsamt lferni allri mildi og
sisemd. v a slkt er gott, ar til einninn akknmt fyrir Gui, vorum
hjlpara, s sem vill a allir menn hjlpist og til viurkenningar
sannleiksins komist. v a ar er einn Gu og einn mealgangari milli Gus og
mannanna sem er s maur, Kristus Jess, hver sjlfan sig hefir tgefi fyrir
alla til endurlausnar a etta yri predika hans t ar eg em
predikari og postuli tilsettur (eg segi sannleik Kristo og lg ekki), lrari
heiinna trnni og sannleiknum.

Svo vil eg n a a mennirnir biji llum stum og upphefji heilagar
hendur n reii og rvilnunar. Slkt hi sama konunnar a r pri sig
smasamlegum bnai me blyg og hreinferi, eigi meur hrflektan ea gulli
eur perlum ea drmtum klnai, heldur svo sem a konunum hfir,
ausnandi mildi fyrir g verk. Kvinnurnar lri gn me allri undirgefni.
En a tilsteju vr ekki kvinnunni a hn kenni, ekki einninn a hn s
mannsins herra, heldur a hn s gul. v a Adam er fyrri skapaur, eftir
a Eva. Og Adam var eigi svikinn, en konan var svikin og hefir
yfirtrosluna innleitt. En hn mun hjlpast fyrir barnbur ef hn blfur
trnni og krleikanum og helguninni me hreinferi.


riji kaptuli

a er vissileg sannindi ef a nokkur girnist biskupsembtti, s girnist gtt
verk. En biskupi byrjar a vera straffanlegum, einnrar kvinnu eiginmanni,
sparneytnum, hgltum, sismum, gestrisnum, kenningasmum, enginn
vnsvelgjari, eigi barttusmum, einskis ljtlegs vinnings grugum, heldur
vingjarnlegum, eigi rttunarsmum, eigi gjrnum, s ga fyrirsjn veitir
snu hsi, hver hlug brn hefir me allri viring (svo a ef nokkur kann
ekki snu hsi forstu a sna, hverninn m hann Gus sfnui umsjn
veita?), eigi nnmum svo a hann upphrokist ekki og hrapi svo forsmnarans
rskur. Hann hltur og einninn a hafa gan vitnisbur af eim sem ar utan
eru upp a hann hrapi ekki svviring og snru sparans.

Lka einninn skulu djknarnir vera heiarsamlegir, eigi tvtungair, ngvir
vnsvelgir, einskis skemmilegs vinnings grugir. eir e hafa heimugleik
trarinnar hreinnri samvisku. hina smu lt ur reyna, eftir a
lt jna nr eir eru straffanlegir.

Svo og lka skulu eirra eiginkvinnur vera hgltar, eigi spsamar,
hreinferugar og trlyndar llum hlutum. Djknana hvern sem einn lt vera
einnrar kvinnu eiginmann, s vel forstendur sn brn og sn eigin hs. En eir
e vel jna, verskulda sr sjlfum gan stig og mikla framkvmd trnni
Kristo Jes.

etta skrifa eg r og vona sem fyrst til n a koma, en ef mr seinkar a
vitir hverninn skalt ganga Gus hsi, hvert a er sfnuur Gus lifanda,
stlpi og grundvallan sannleiksins. Og mtmlanlega mikil er mildi
heimugleikans: S sem a opinberaur er holdinu, rttlttur andanum,
auglstur englunum, predikaur heiingjum, trur er af heiminum, metekinn
vegsemd.


Fjri kaptuli

En andinn segir skilmerkilega a sustum tmum munu nokkrir af falla fr
trnni og gtur gefa a sviksamlegum ndum og djflalrdmum fyrir sem
smjaran lygimlendur eru og forbrenndar samviskur hafa, fyrirbjandi a
giftast og bindast eirrar fu sem Gu hefir skapa til metku truum meur
akkargjr og eim sem sannleikinn viurkenna. v a ll Gus skepna er g
og ekkert burtkastanlegt a me akkargjr meteki verur. v a a
helgast fyrir Gus or og bnina. Nr ert etta brrunum fyrirleggjandi,
mantu vera gur nari Jes Kristi sem uppalinn ert orum trarinnar og
gum lrdmum, hverjum hefir hr til eftir fylgt. En aldrara kvenna
skrksgur forast .

En sjlfan ig heldur vekra til mildinnar. v a lkamleg vekran er til
ltils nytsamleg, en mildin er til allra hluta nytsm, hafandi essa lfsins
fyrirheit og svo hins eftirkomanda. etta er vissileg sannindi og
drmtt verugt or. v a til ess sama erfium vr einninn og verum
formltir um a vr hfum vona upp lifanda Gu, s sem a er frelsari
allra manna, en srdeilis trara. etta boa og kenn. Enginn forsmi na
sku, heldur vert fyrirmynd trara orinu, breytninni, krleikanum,
andanum, trnni, hreinlfinu.

Vert rifinn me lesningum, me minningum, me kenningum anga til a eg
kem. Gleym ekki eirri gfu sem r er gefin fyrir spdma me handaupplegging
ldungsins. Ika etta og umgakk svo a inn frami s opinber hverjum manni.
Haf gtur sjlfum r og lrdminum, og blf essum greinum. v ef
gjrir etta, muntu sjlfan ig hjlplegan gjra og sem r heyra.


Fimmti kaptuli

Gamlan lasta ekki, heldur minn hann sem fur, unga sem brur, aldraar
konur sem mur, ungar sem systur me llu hreinlfi. Ekkjurnar heira, r
sem rttar ekkjur eru. En ef ekkja hefir brn eur barnabrn, lt hana
fyrst lra sitt eigi hs gulega a stjrna og foreldrunum lkt aftur a
gjalda v a a er vel gjrt og akknmt fyrir Gui. En a er sannarleg
ekkja sem einsaman er og sna von setur upp Gu og stanmist bnum og
kalli dag og ntt. En hn, sem girndum lifir, er lifandi dau. Og bj
etta upp a r s straffanlegar. En ef einhver rkir ekki sitt,
srdeilis sn hj, s hefir afneita trnni og er vantruum verri.

Lt ngva ekkju t gefast sem sextigi ra er og veri hefir eins manns
eiginkvon og hefir vitnan gra verka, a hn hafi sn brn vel uppali, a
hn hafi gestrisin veri, a hn hafi heilagra ftur vegi, a hn hafi
harmrungnum lfsnring veitt, a hn hafi til allra gra verka kostgfin
veri. En ungar ekkjur varast . v nr r taka lostasamar a gjrast
gegn Kristo, vilja r giftast, hafandi sinn dm a r hafi hina
fyrstu tr broti. En jafnframt essu eru r gagnlausar og lra um hs a
hlaupa, en r eru eigi alleinasta gagnlausar, heldur einninn rugar og
vtunarsamar og tala a sem ekki hfir.

v vil eg a ungar ekkjur giftist, ali brn, heimilinu forstu veiti og
gefi mtstandaranum ekkert tilefni a hann megi formlingarsk me hafa. v
a ar eru egar nokkrar fr horfnar, andskotanum eftirfylgjandi. En ef
einhver traur maur ea tru kvinna hefir ekkjur, veiti hann eim smum
framfrslu og lti sfnuinn ekki yngdan vera svo a r, sem sannar ekkjur
eru, mttu ng hafa.

eir ldungar, sem vel forstanda, haldist tvefaldlegs heiurs verugir,
srdeilis eir sem erfia orinu og lrdminum. v a ritningin segir:
Eigi skaltu til binda mlann erjanda nauti, - og: Verkmaurinn er sns kaups
verugur. mti ldungi takst ekkert klguml nema tveggja eur riggja
vitnisburi. sem syndgast, straffa fyrir llum upp a hinir arir hafi
tta af.

Eg votta fyrir Gui og Drottni Jes Kristo og tvldum englum a
varveitir etta n eiginlegs hugbos, ekkert gjrandi eftir vorkunnmlum.
Legg eigi brlega hendur yfir nokkurn. Samlaga ig ekki annarlegum syndum,
geym ig sjlfan hreinferugan. Hr eftir drekk ekki vatn, heldur ika ltils
vns fyrir ns maga sakir og a oftsinnis ert sjkur.

Sumra manna syndir eru opinberar svo a vr kunnum r fyrir fram a dma. En
sumra vera hr eftir opinberar. Lka einninn sumra gverk eru fyrir fram
opinber og hinna annarra blfa ekki niri byrg.


Stti kaptuli

r jnustumenn, sem undir okinu eru, skulu halda sna drottna llum heiri
upp a a Gus nafn og lrdmurinn veri ekki lastaur. En eir sem
traa drottna hafa, skulu ekki forsm hinu smu fyrir a eir eru brur,
heldur skulu eir v nugri vera me v a hinir eru trair og
elskanlegir og velgjrningsins hluttakarar.

etta kenn og minn. Ef a nokkur kennir ruvs og blfur ekki vi
heilsusamleg or vors Drottins Jes Kristi og vi ann mildileiksins lrdm,
s er uppbelgdur og veit ekkert, heldur er sttlera spurningum og
oradeilum, af hverjum uppsprettur fund, rtur, gulastanir, illar venjur,
misgreiningar eirra manna sem fordjrfu hugskot hafa, eir e sannleiknum
sviptir eru, hverjir a meina a mildileikurinn muni fjrafli vera. Fora ig
eim sem ess konar eru. En a er mikill afli, hver mildilegur er, og ltur
sr sna lukku ngja. v a vr hfum ekkert innflutt ennan heim, af v
er a opinbert a vr munum ekkert burt hafa. En nr vr hfum fi og
klna, svo ltum oss ngja. v a eir, sem rkir vilja vera, falla
freistni og snru og margar fvslegar og skasamlegar girndir, r e
manninum drekkja fordjarf og fyrirdming. v a girnd er rt alls ills,
eirrar sumir girntust og eru trnni frvilltir og gjra sr svo sjlfum
margar meinsemdir. En , Gus maur, fl etta og eftir fylg rttltinu,
mildinni, trnni, krleikanum, olinminni, hgvrinni. Berst gri barttu
trarinnar, hndla svo eilft lf, ar einninn ert til kallaur og jta
hefir ga jtning fyrir mrgum vottum.

Eg b r fyrir Gui sem alla hluti lfgar og fyrir Kristo Jes, s undir
pontverskum Plato votta hefir ga jtning, a varveitir etta boor
n flekkunar, straffanlegur, allt til auglsingar vors Drottins Jes Kristi,
hverja s hinn sli og alleinasta voldugur man auglsa snum tmum, konungur
konunganna, Drottinn drottnanna. Hann sem einsamall dauleikinn hefir, s sem
byggir ljsinu ar enginn kann til a komast, hvern enginn maur hefir s
n sj kann, hverjum a s heiur og vinlegt veldi. Amen. Rkum
essarar veraldar bj a eir s ekki mikilltir og leggi ngva von upp
enna fallvaltan rkidm, heldur upp lifanda Gu sem oss gnglega gefur
allshtta til notnunar og a eir gjri nokku gott, a eir augist
gum verkum, s gjafmildir, vinslir, safnandi sr sjlfum svo a eir
hndli eilft lf.

, Tmte, varveit a r er tiltra og varast ffengilegt hgmahjal og
kappdeilur falsfrgarar listar, hverri a nokkrir frammi haldi og eru trnni
frvilltir. Nin s me r. Amen.

Skrifaur fr Ladkea sem a er ein hfuborg landsins Frgia og Pakatane.




Formli yfir annan S. Pls pistil til Tmteo

essi pistill er eitt burtfararminnisbrf ar S. Pll minnir inni Tmteum
a hann samt framt haldi svo sem hann hefir uppbyrja evangelions eyrindi a
reka a einninn vel nytsamlegt er af v eir eru og lrindur llum ttum.
Fyrir v heyrir einum biskupi til iulega a vaka og erfia Gus evangelio.

En srdeilis kunngjrir hann hinum rija og fjra kaptula
hskasamlegu t enda veraldarinnar a hi falska andlega lferni, hvar
alla verldina mun villa me augsnilegri fegran, hvar allshttu illska og
dygg sna breytni undirbyrgir svo sem a sj m enna t vorum andlegum
ennan S. Pls spdm nsta gnglega uppfylltan vera.


Hinn annar S. Pls pistill til Tmteo
Fyrsti kaptuli

Pll postuli Jes Kristi fyrir Gus vilja a predika fyrirheiti lfsins
Kristo Jes.

Mnum elskulega syni, Tmteo.

N, miskunn, friur af Gui fur og Kristo Jes, vorum Drottni.

Eg akka Gui, eim eg jna fr langfegum mnum hreinnri samvisku, a
eg afltanlega minnunst n mnum bnum dag og ntt og a mig forlengir
eftir ig a sj (nr eg hugleii n trfll) upp a eg uppfylltist
fgnui, hugandi flekklausa tr sem r er og ur fyrri byggi
me inni mmu, Laide, og me inni mur, Evnike, eg em ess fullviss a
einninn me r.

Hvar fyrir eg minni ig a uppvekir Gus gjf, sem r er, fyrir
upplegging minna handa. v a Gu hefir ekki gefi oss hrslunnar anda,
heldur sannleiksins og krleiksins og bindindis. Fyrir v skammast n ekki
vors Drottins vitnisburar n mns, hans bandingja, heldur meolugur vert
evangelio svo sem a eg eftir Gus krafti eim oss hefir hjlplega gjrt og
kalla me heilagri kallan, ekki eftir vorum verkum, heldur eftir sinni
fyrirhyggju og n, hver oss er gefin Kristo Jes fyrir ver en n opinberu
fyrir auglsing vors lausnara, Jes Kristi, s sem dauann hefir af skafi, en
lfi og dauleikinn ljs leitt fyrir evangelium, hvert eg em settur
predikari, postuli, lrari heiinna ja, hvers vegna er eg l etta. En eg
skmmunst mn ess ekki v a eg veit hvern eg tri og em fullviss a hann
kann a a varveita hva mr er tiltra allt til hins sama dags.

Hega r eftir fyrirmynd eirra heilsusamlegra ora sem hefir heyrt af mr
t af trnni og krleiknum Kristo Jes. a hi ga sem r er tiltra,
a varveit fyrir heilagan anda sem oss byggir. v a veist a eir
hafa allir frsnist mr sem Asa eru, meal hverra er Fgelus og
Hermogenes. Drottinn gefi miskunn heimkynni nesifori v a hann hefir
oftsinnis mig endurnrt, og af minni jrnviju hefir hann ekki sr feila,
heldur hann var Rm, leitai hann mn sem innilegast og fann mig. Herrann
gefi honum a hann finni miskunn hj Drottni eim degi. Og hversu mrgu
hann hefir mr jnustu veitt til Efeso, a veist allra best.



Annar kaptuli

Svo styrk ig n, son minn, ninni sem er fyrir Kristum Jesm. Og v sem
hefir af mr heyrt fyrir marga vitnisbura, bfala a truum mnnum, eim
sem tilhfilegir eru a lra ara. En vert herkinn sem gur kappi Jes
Kristi. Enginn strsmanna samblandar sig neinum nringarafla upp a hann
kknist eim hinum sama sem metk hann. Og tt nokkur berjist, verur hann
ekki jafnsnart krnaur nema hann berjist rttlega. En s akurkallinn, sem
akurinn erjar, skal fyrstur neyta af vextinum. Merk hva eg segi. En Drottinn
mun gefa r skilning llum hlutum.

Haf minni Jesm Kristum, hver upp aftur er risinn fr dauum t af si
Davs eftir mnu evangelio, yfir hverju eg kveljunst allt til bandanna sem
illvirki. En Gus or eru ekki bundin. Fyrir v allt hva eg oli, a er
sakir tvaldra upp a eir list einninn hjlpri Kristo Jes me
eilfri dr.

etta er sannarlega satt: v ef vr deyjum me, munu vr me lifa. olu
vr, svo munu vr me rkja. Ef vr afneitum, mun hann einninn afneita oss.
Trum vr ekki, blfur hann trfastur v hann kann ekki sr sjlfum a
afneita. etta minn og vitna fyrir Drottni a eir hafi ekkert
orgjlfur, hvert ngu neytt er nema til frhverfingar eim sem til heyra.

Kostgf a ausna ig Gui rttlegan og straffanlegan verkmann, s er rtt
sundur klfur ori sannleiksins. Ffengilegt hgmahjal fl v a a
styrkir miki til gulegs athfis, og eirra or eta um s